Rindal kommune ved Birgit Reisch Rindalsvegen RINDAL TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Rindal kommune ved Birgit Reisch Rindalsvegen RINDAL TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen og tidlig innsats Rindal kommune - Rindal skole

2 Sammendrag Dette tilsynet handler om skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen og tidlig innsats i norsk og matematikk på trinn. Det har hovedfokus på skolens kjerneaktiviteter, organisering av opplæringen og underveisvurdering. Vi har funnet at Rindal kommune oppfyller regelverket innenfor de områdene vi har ført tilsyn med. Denne rapporten er derfor endelig, og Fylkesmannen avslutter tilsynet.

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om kommunen Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav , vurderinger og konklusjoner Underveisvurdering for å øke elevens utbytte Rettslige krav , vurderinger og konklusjoner Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav , vurderinger og konklusjoner Tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn Rettslige krav , vurderinger og konklusjoner System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Avslutning av tilsyn...24 Vedlegg: Liste over dokumentasjon...25

4 1 Innledning Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller opplæringsloven med forskrifter. Dersom Rindal kommune, Rindal skole ikke følger regelverket, kan vi pålegge retting etter at kommunen har fått en frist for å rette. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket. Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om kommunen Rindal kommune ligger på Nordmøre og grenser mot Sør-Trøndelag. Kommunen har ca innbyggere. Rindal skole er den eneste skolen i kommunen, med 223 elever fordelt på 1. til 10. trinn. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Vi åpnet tilsyn med Rindal kommune i brev av Dere ble bedt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjonen for å gjennomføre tilsynet. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen og tidlig innsats er tema for tilsynet. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæringen i fag (jf. oppll. 2-3 fjerde ledd og oppll. 3-4 andre ledd jf. forskriften 1-1, 1-3 og 3-1 fjerde ledd) Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte (jf. forskrift til oppll. 3-1 fjerde ledd, 3-2 jf første ledd, 3-12) Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning (jf. forskrift til oppll fjerde ledd, jf. opplæringsloven 1-3 jf. 5-1 og 5-4 første ledd, tredje punktum) Tidlig innsats i fagene norsk og matematikk på 1.-4.trinn (jf. oppll. 1-3 og 2-3, forskrift til oppll. 3-11) Tilsynet har som formål å kontrollere at kommunen oppfyller de ovennevnte kravene i regelverket. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi gjør oppmerksom på at tilsynsrapporten ikke gir en helhetlig vurdering av Rindal skole. Rapportens konklusjoner er avgrenset til områdene som er kontrollert i tilsynet

5 innen fagene norsk og kroppsøving på 7. og 8. trinn, matematikk på 6. og 9. trinn og tidlig innsats i norsk og matematikk på trinn. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer fram i: dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre informasjonen på skolens nettsted intervjuene med skoleledelsen, lærere og elever 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal framgå

6 av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må framgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart fram i IOP-en. Det må også komme klart fram i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en framgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Framgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget Egenvurderinger i RefLex og intervju Årshjul skoleledelsen ved Rindal skole Plan for fellestid/ trinntid/ fagtid Referat fra frokostmøter og fellestid Årshjul samarbeidet PPT/Ressursteamet, og spesialundervisning ved Rindal skole

7 Anonymiserte sakkyndige vurderinger Anonymiserte enkeltvedtak om spesialundervisning Anonymiserte individuelle opplæringsplaner (IOP) Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget : I egenvurderingene og intervjuene kommer det fram at skolens ledelse gir klare føringer om at all undervisning skal knyttes til kompetansemålene i læreplanene. Rektor er også tydelig på at lærerne skal kjenne godt til kompetansemålene i fagene de underviser i. Det skal utarbeides fagplaner/årsplaner i alle fag innen en gitt frist. I noen fag er kompetansemålene brutt ned til læringsmål. Årsplanene skal lagres på skolens pedagogiske plattform It s Learning. Det er utarbeidet fagplaner/årsplaner i fagene vi har ført tilsyn med. Det blir satt av tid på kursdager, i fellestid, trinntid og fagtid til å jobbe med dette. Hvert hovedtrinn har fagtid, ca. annenhver uke. Her møtes faglærere på tvers av hovedtrinnet. Det er lagt føringer for innholdet i fagtid. Formålet er å bli godt kjent med kompetansemålene i faget, drøfte og komme fram til en felles forståelse for innholdet i de ulike målene, samt enes om progresjonen i faget. Lærerne og rektors vurderinger er samstemte. Vi ser at fagplanene/årsplanene i de ulike fagene tar utgangspunkt i kompetansemålene. I tilsynet kommer det tydelig fram at lærerne har et bevisst forhold til kompetansemålene, og at dette er grunnlaget for opplæringen elevene får. Det tette samarbeidet i fagene på tvers av trinn (fagtid), samt skolens organisering av undervisningen, der det stort sett er to lærere til stede i alle fag, mener vi er med på å sikre at innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemålene i LK06. Vi finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. I tilsynet kommer det fram at skolen har jobbet grundig med de fire grunnprinsippene for underveisvurdering på kursdager, i utviklingstid og fagtid. Vår undersøkelse av lærernes praksis viser at dette gjøres (se pkt. 3.2). Ledelsen forventer også at lærerne utarbeider kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier. Det er framlagt eksempler på dette i alle fagene vi førte tilsyn med. For å følge opp at dette blir gjort, bruker ledelsen tid på å følge opp resultatene på Elevundersøkelsen i felles utviklingstid. Undersøkelsen gjennomføres årlig på trinn. Både rektor og inspektør er tett på lærerne og elevene i undervisningssituasjonen og opplever at de har god oversikt over lærernes vurderingspraksis. Dette er også tema på medarbeidersamtalen. Tolærersystemet er også med på å sikre at lærernes praksis er i tråd med lovverket.

8 : Funnene i egenvurderingene i RefLex, i intervjuene og annen dokumentasjon stemmer overens. Dette gjelder både at rektor sikrer at undervisningspersonalet tar vare på elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. Elevsvarene i spørreundersøkelsen og i intervju underbygger òg at dette fungerer. Vi opplever at både ledelsen og lærerne har et høyt fokus på de fire grunnprinsippene for underveisvurdering og at lærernes praksis skal være i tråd med dette. Rektor har et system for å følge opp. : Vi finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. : Som nevnt har skolen lokale læreplaner i alle fag, og det blir satt av tid i fagtid til å sikre at alle kompetansemålene blir dekt i løpet av hovedtrinnet. Lærerne viser til ulike systemer for hvordan de følger opp dette som ble vist fram og forklart i intervju. I enkelte fag er læreverket utdatert, eller dekker ikke alle kompetansemål. Lærerne sørger her for å lage eget fagstoff eller bruke andre kilder slik at alle kompetansemålene blir dekt. Av dokumentet Årshjul samarbeidet PPT/ressursteamet og spesialundervisning ved Rindal skole går det fram at ressursteamet går gjennom og kvalitetssikrer at målene i elevens individuelle opplæringsplan (IOP) er i samsvar med tilrådingen i sakkyndig vurdering. Det kommer fram av samme årshjul, samt Årshjul for skoleledelsen at elevenes IOP skal «revitaliseres» i slutten av januar. I det ligger det at lærerne skal ta en statussjekk på IOP for å sikre at opplæringen følger målene og at en er på rett kurs. Ledelsen forventer at lærerne holder seg oppdatert på innholdet i IOP til elevene de til enhver tid underviser. Det blir bekreftet i egenvurdering og intervju at rektor følger opp at ledelsens føringer blir gjennomført. Malen for årsrapport er utformet slik at målene i IOP og elevens utvikling i forhold til disse kommer tydelig fram. : På dette punktet er det også samsvar mellom det skolen har svart i RefLex og det som kom fram i intervjuene. Vi mener rektor sikrer god praksis knyttet til dette rettslige kravet ved å sette av tid til å arbeide med kompetansemålene i fagtid, ha klare rutiner for spesialundervisning, et eget ressursteam som følger opp arbeidet rundt IOP og gode maler for både årsplaner/fagplaner og årsrapport. : Vi finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP.

9 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Det kommer fram av skolens rutiner, egenvurdering i RefLex og intervju at kontaktlærer er ansvarlig for at IOP blir skrevet. Faglærerne skriver for sitt fag. Det er satt frister for når IOP skal være ferdigstilt, og det blir avsatt tid til å jobbe med dette. Ressursteamet og rektor følger opp at dette blir gjort. Skolen har faste prosedyrer og system som sikrer at alle elever med rett til spesialundervisning får IOP. Det er satt klare frister for arbeidet, og ledelsen følger opp at dette blir gjort. Det kommer fram av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. : Vi finner det sannsynliggjort at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Vi har fått tilgang til flere anonymiserte sakkyndige vurderinger. Alle gir tilrådning om innholdet i opplæringen, herunder realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Skolen har rutiner og eget årshjul for spesialundervisningen. Her kommer det fram at sakkyndig vurdering skal være ferdig i mars for nye elever, elever som skifter trinn eller elever som trenger ny vurdering. Videre framgår det at rektor fatter enkeltvedtak medio mai måned på bakgrunn av sakkyndig vurdering, årsrapport og annen dokumentasjon. Foreløpig IOP for neste skoleår skal være utarbeidet medio juni og sluttført medio september (før høstferien). Enkeltvedtaket om spesialundervisning bygger på sakkyndig vurdering. Eventuelle avvik fra kompetansemålene i fag kommer fram under overskriften Realistiske opplæringsmål for eleven (avvik fra mål i læreplanen). Dokumentasjonen viser at IOP er utarbeidet etter at vedtak om spesialundervisning er fattet. Skolen bruker en fast mal for IOP. IOP-en har en kolonne hvor realistiske opplæringsmål for planperioden innenfor spesialundervisninga blir beskrevet, samt en kolonne hvor en skisserer tiltak innenfor spesialundervisninga. Vi har tilgang til flere anonymiserte IOP-er. Samtlige viser mål for og innholdet i opplæringen. I tilfeller der enkeltvedtaket sier at eleven skal ha avvik i ett konkret fag, ser vi i IOP at det i kolonnen realistiske opplæringsmål for planperioden innenfor spesialundervisninga er beskrevet mål i flere fag enn bare det aktuelle faget. Av skolens årshjul for samarbeidet PPT/ressursteamet og spesialundervisning ved Rindal skole kommer det fram at ressursteamet ved skolen sjekker, følger opp og godkjenner IOP før rektor sender IOP til hjemmet. Det vil si at ressursteamet sikrer at IOP samsvarer med enkeltvedtaket og at det er egne mål i IOP i fag der eleven har avvik fra kompetansemålene i LK06. Lærerne forteller i intervju at de får IOP i retur fra ressursteamet med beskjed om å endre dersom det ikke er samsvar.

10 Skolens rutiner og praksis blir bekreftet av lærerne både i egenvurderingen i RefLex og i intervju. Skolen har et system for å sikre at IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Tydelige innarbeidede rutiner og maler, tett samarbeid mellom skolen og PPT og skolens organisering med ressursteam er med på å sannsynliggjøre at skolens praksis er i tråd med kravene i lovverket. Fylkesmannen vil likevel gjøre skolen oppmerksom på at enkeltvedtak der avvik fra kompetansemålene i et eller flere fag er aktuelt, kan bli tydeligere på hva avviket går i. Skal eleven ha avvik fra alle kompetansemålene, eller fra deler av kompetansemålene i faget? Enkeltvedtaket kan vise til sakkyndig vurdering dersom det går klart fram hva PPT tilrår. Dette kommer i varierende grad fram i de sakkyndige vurderingene som ligger til grunn i tilsynet. IOP kan også med fordel bli tydeligere på hvilke fag / områder eleven skal ha spesialundervisning i. Det må komme tydelig fram om eleven skal ha avvik fra kompetansemålene i faget. Vi finner det sannsynliggjort at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjør eventuelle avvik fra LK06. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Som nevnt viser IOP-ene vi har fått tilsendt målene for opplæringen. Som et prinsipp foregår spesialundervisningen inne i klassen så langt det er mulig. Skolens tolærersystem gjør dette mulig. Som en hovedregel er det læreren som planlegger den ordinære undervisningen som skriver IOP og følger opp spesialundervisningen. I tilfeller der eleven mottar spesialundervisning utenfor klassen, blir eleven oppdatert på hva klassen jobber med før eleven får tilbake til klassen. Lærerne framhever at skolens organisering gjør at spesialundervisningen blir sett i sammenheng med den ordinære undervisningen IOP har egne mål for opplæringen når elever har avvik fra kompetansemål i et fag. Vi viser ellers til vår vurdering i punktet over. Vi vurderer at skolens organisering med tolærersystem og ledelsens og lærernes høye bevissthet på å i størst mulig grad integrere spesialundervisningen i ordinær undervisning er med på å sikre at IOP er samordnet med den ordinære undervisningen. Vi finner det sannsynliggjort at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og at skolen har en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

11 3 Underveisvurdering for å øke elevens utbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir

12 avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet framgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget Egenvurderinger i RefLex og intervju Spørreundersøkelse forut for tilsynet med 6., 7., 8., og 9. trinn Samtale med elever fra 6., 7., 8., og 9. trinn Årsplaner/lokal læreplan og vurderingskriterier Skjema for elev- og foreldresamtale Skjema for egenvurdering Ukeplaner/arbeidsplaner Flettetabell og skjema for kompetansemål i fag Eksempel på individuelle opplæringsplaner (IOP) og årsrapport Mal for henvisning til PPT Mal for dokumentasjon av tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet Eksempel på oppgaver og brevbok Eksempel på tilbakemeldinger Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Fra egenvurdering i RefLex framgår det at lærerne i begynnelsen av en time eller periode snakker med elevene om kompetansemålene. Disse skrives på tavla og gjentas før vurderingsarbeid og oppsummeres på slutten av timen eller perioden. Målene er tilgjengelige for elevene på fagsider, fagplaner og ukeplaner. I matematikk får elevene også delmål på ukeplanen, samt nivådelte lekser for å oppnå målene. Det er fokus på at mål skrevet på ukeplanen skal være forståelige for elevene. Elever som har egne mål i IOP blir gjort kjent med disse på egen ukeplan. Kompetansemål er også samtaletema på elevsamtaler, foreldresamtaler, ansvarsgruppemøter og foreldremøter. Ved skolen gjennomføres det faste fokustimer i matematikk, der elevene jobber med ukens mål og oppgaver. Her kan de forklare hverandre målene, og læreren hjelper elevene med å få oversikt. Dersom det er flere som ikke har nådd ukens mål, vil læreren kunne videreføre tema.

13 I spørreundersøkelsen svarer mange elever at læreren forklarer hva som er målet i faget, og i samtale forteller eleven det at lærerne skriver mål på tavla eller i Power Point, at de får målkort som inneholder kompetansemålene, samt at de snakker om målene i starten av timen. Det er vår vurdering at Rindal skole jobber systematisk med å sikre at elevene gjøres kjent med kompetansemålene. Gjennom egenvurdering og intervju gis det flere eksempler på hvordan en jobber med mål, både på mellom- og ungdomstrinnet. Elevene har i sin egenvurdering og samtale bekreftet at de i samtlige timer får informasjon om mål for opplæringen. Vi finner det sannsynliggjort at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Gjennom egenvurderingen i RefLex dannes et bilde av en gjennomgående praksis på tvers av barne- og ungdomsskolen når det gjelder veiledning ut til elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Generelt får elevene tydelige kriterier og kjennetegn på måloppnåelse i forkant av nytt tema eller vurderingsarbeid. Det holdes fokus på kriteriene gjennom fagsamtaler underveis og/eller i etterkant av tema. Det er blant lærerne fokus på å kommunisere tydelige kompetansemål og kriterier for vurderingsarbeid, på et språk som elevene forstår. Det fortelles at elever og lærer sammen reflekterer over hva kriteriene innebærer og hva som skal til for å oppnå hel eller delvis måloppnåelse. Samtidig vektlegges det at det ikke er ønskelig med et for stort fokus på vurdering og kriterier, men et mål om at elevene skal være fornøyd med det de har gjort og den innsatsen de har. Lærerne understreker viktigheten av en balanse mellom lærelyst, vurdering, trivsel, forventninger og innsats hos elevene. I spørreundersøkelsen kommer det fram at de fleste elevene opplever at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet deres skal vurderes. Elevene forteller i intervju at de i starten av timen får vite hva de skal jobbe med, hva som er målet og hvordan de skal vurderes. Det er vår vurdering at lærerne ved Rindal skole har et stort fokus på å veilede elevene i hva det legges vekt på i vurdering av fag. Vurderingskriterier skal formidles og kommuniserer på en god måte, slik at elevene forstår dem. Lærere og elever reflekterer sammen, og det er fokus på å skape en balanse i elevenes skolehverdag. Vi finner det sannsynliggjort at elevene ved Rindal skole får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

14 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Det framgår av intervju at tilbakemeldinger på hva elevene mestrer og veiledning om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse går hånd i hånd. Den direkte samtalen i øyeblikket anses som viktig for å hjelpe, støtte, korrigere og veilede elevene underveis i arbeidet. Det er gitt mange eksempler på hvordan lærerne ved Rindal skole gir tilbakemelding til elevene som sier noe om hva de mestrer. Slike tilbakemeldinger gis skriftlig eller muntlig, under arbeidet eller i etterkant, og tar utgangspunkt i vurderingskriteriene elevene har fått på forhånd. Ved hjelp av tolærersystem og små grupper er det enklere å gi løpende tilbakemeldinger i timen og tett oppfølging underveis. På utviklingssamtaler får elevene tilbakemeldinger i alle fag. Etter større presentasjoner eller prøver gjennomføres fagsamtaler med elevene. Disse inneholder både tilbakemelding på hva eleven mestrer og en veiledning om hvordan kompetansen kan økes. Det avsettes også tid på skolen, slik at elevene kan arbeide med tilbakemeldingene og få hjelp til videre arbeid. Veiledning av elevene i hvordan de kan øke sin kompetanse skjer gjerne gjennom muntlige samtaler eller skriftlig i loggboka. På ukeplanen på mellomtrinnet er det en egen rute som kalles «nysgjerrigper». Her finner elevene tilpassede oppgaver de kan jobbe med for å øke egen kompetanse. På skolen er det et fokus på å reflektere over tilbakemeldinger, samtidig som en jobber for at elevene skal være fornøyd med egen prestasjon og ikke «jage» etter forbedringspotensial når man har gjort sitt beste. Spørreundersøkelsen og samtale med elevene viser at de i stor grad opplever at de får tilbakemelding på det de mestrer, samt informasjon om hvordan de kan bli bedre. Dette skjer både skriftlig og muntlig. Skriftlige tilbakemeldinger anses av elevene som den mest oversiktlige form for tilbakemelding, samt visuelle bilder av prestasjoner, som for eksempel søylediagram. Det er vår vurdering at en ved Rindal skole gjennomgående arbeider med tilbakemeldinger og veiledning av elevene for å øke deres kompetanse. Det vises til flere eksempler og metoder for dette arbeidet, samt en refleksjon og ønske om at elevene også skal være fornøyd med eget arbeid og innsats. Det er sannsynliggjort at Rindal skole gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Ved Rindal skole gjøres det mange grep for at elevene skal være med å vurdere eget arbeid. Det anerkjennes likevel at resultat fra blant annet Elevundersøkelsen ikke er optimale på spørsmål som angår egenvurdering og hvordan elevene opplever å involveres i vurderingsarbeidet. Skolen er bevisst dette, og ønsker å bli bedre ved å tydeligere kommunisere til elevene hva de er delaktige i. Lærerne mener de kanskje ikke bruker riktige ord eller tydeliggjør for elevene når de involveres i egen vurdering. Egenvurdering skjer hele tiden, og lærerne ser at de må øke elevenes bevissthet rundt dette, samt være med konkret.

15 Det gjøres rede for flere situasjoner der elevene er med å vurdere seg selv eller andre elever og der de involveres i egen læring og utvikling. Elevene får sette egne mål for en periode, evaluere egen innsats og fortløpende gjøre endringer av kurs. Skolen benytter også læringspartnere der elevene lærer å vurdere og gi tilbakemelding til medelever. I flere fag brukes egenvurderingsskjema jevnlig. Av spørreundersøkelsen blant elevene framgår det at flere opplever at de ikke selv får være med å vurdere eget arbeid eller hvordan en utvikler seg i faget gjennom året. I samtale med elevene gis det likevel flere eksempler på slik egeninvolvering. Blant annet forteller de om egenvurderingsskjema i svømming, og at de i forkant av foreldresamtaler skal vurdere egen innsats og kompetanse i alle fag. På ungdomsskolen skal elevene gi seg selv en karakter i forkant av fagsamtalen som deretter diskuteres sammen med læreren. I noen timer gis det også tid på slutten av timen til egenvurdering. Dette gjennomføres blant annet ved hjelp av exit-lapper, «to stjerner og et ønske» eller gjennom brevbok der eleven skriver til læreren. Informasjon fra egenvurderinger og samtaler med lærere/elever danner et variert bilde når det kommer til elevenes opplevelse av involvering i eget vurderingsarbeid og læring. Ledelsen og lærerne ved Rindal skole er tydelige på at det må jobbes med bevisstgjøring av hva egenvurdering innebærer for elevene og når de holder gjør dette. Elevene kommer selv med flere eksempler der de får være med å vurdere seg selv, både på barne- og ungdomsskolen. Det er derfor vår vurdering at elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Likevel må skolen være tydelig ovenfor elevene hvilke ord og begreper som brukes og bevisstgjøre dem på når de er med å vurdere seg selv. Det er sannsynliggjort at Rindal skole involverer elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Som et vekstpunkt må skolen jobbe videre med å bevisstgjøre alle elevene på dette. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Det framgår av egenvurdering og intervju at det på ungdomstrinnet er innarbeidet praksis med fagsamtaler knyttet til halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsåret (medio januar) og på slutten av året for fag som ikke er avsluttet (medio juni). I denne fagsamtalen får elevene informasjon om vurdering og resultater. Karakteren skal ikke komme som noen overraskelse. Elevene får også vite hvordan de kan øke kompetansen sin i faget. Av spørreundersøkelsen blant elevene framgår det at de i stor grad får slik informasjon i fagsamtalen med lærer hvert halvår. Elevene forteller i samtale at det er fokus på at karakteren ikke skal oppleves som en overraskelse og at de får bidra i vurdering av karakter og egen innsats.

16 Det er vår vurdering at elevene på ungdomstrinnet får halvårsvurdering uten karakter i midten av opplæringen og på slutten av opplæringen for fag som ikke er avsluttet. Slike halvårsvurderinger gis som regel i forkant av karakteroppgjøret; i midten av januar og juni. Lærerne ser ut til å ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at halvårsvurderingene gir informasjon om elevens kompetanse i faget samt gir dem veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Elevenes svar fra spørreundersøkelse og gjennom intervju bekrefter dette. Det er sannsynliggjort at elevene ved Rindal skole fra og med 8. årstrinn får halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Det er videre sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Av egenvurdering og intervju framgår det en samlet forståelse av faste rutiner for å utforme årsrapporter ut fra målene i IOP en. Kontaktlærer/faglærer har hovedansvar for å skrive årsrapporten. Denne inneholder blant annet informasjon om hva som er gjort i spesialundervisningen, informasjon om mål som er nådd eller ikke. Det legger også føringer for hvordan det skal jobbes videre. Årsrapporten skrives inn i samme dokument som IOP for enklere å kunne vurdere elevens utvikling ut fra målene i IOP. Ressursteamet leser og kvalitetssikrer årsrapporten før utsending til foresatte og PPT. Det er vår vurdering at skolen har en innarbeidet framgangsmåte og gode rutiner for utarbeiding av årsrapport for elever med IOP. Dette sikrer også at årsrapporten gis på riktig tidspunkt og innhold i samsvar med forskriften. Det er sannsynliggjort at Rindal skole har en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling i forhold til målene i IOP. 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet framgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

17 Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Framgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en framgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 4.2, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget Egenvurdering i RefLex og intervju Årshjul samarbeidet PPT / ressursteamet, og spesialundervisning ved Rindal skole Dokumentasjon av tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet (mal) Pedagogisk rapport (mal) Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens planer viser at lærerne gjennom observasjon og kartlegging skal vurdere om den enkelte elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I egenvurdering og intervju kommer det fram at lærerne innhenter informasjon om den enkelte elevs læringsutbytte gjennom fortløpende dialog med eleven i undervisningssituasjoner, elevens egenvurdering, elevsamtaler, utviklingssamtaler og fagsamtaler. Elevenes læringsutbytte er tema på de ukentlige klassemøtene. Lærerne mener tolærersystemet gir dem bedre muligheter til å observere elevene. Ledelsen har lagt føringer på at lærerne drøfter enkeltelever/grupper/klasser og elevenes faglige og sosiale utvikling på de ukentlige klassemøtene. Her blir også resultater fra kartleggingsprøver og andre vurderingssituasjoner fulgt opp. Dette blir bekreftet av lærerne i egenvurdering og intervju. Skolen har rutiner for systematisk gjennomføring av kartleggingsprøver på alle trinn.

18 Skolen har formelle og uformelle møtepunkt som sikrer at de følger opp den enkelte elevs utbytte av opplæringen. Vi vurderer at skolen følger regelverket. Vi finner det sannsynliggjort at Rindal skole har en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Skolens planer viser at lærerne i samarbeid med eleven og hjemmet skal analysere situasjonen og vurdere hvilke tiltak som skal settes inn når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tiltakene skal evalueres og endres/justeres ved behov. Gjennom egenvurdering og intervju får vi vite at når det blir avdekt at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, blir dette først drøftet på klassemøte. Elevens lærere vurderer her hvordan de kan tilrettelegge undervisningen bedre for eleven. I intervju forteller lærerne at faktorer som arbeidsmåter, læringsmiljø og vurderingsformer inngår i denne vurderingen. Tiltak blir satt inn og prøvd ut. Tiltakene blir konkretisert i en egen skriftlig plan. Eksempel på tiltak kan være muntlige prøver eller at eleven kan lese inn svarene sine på lydfil, se filmer framfor å lese fagstoff, tilrettelegging av mengde og vanskegrad på fagstoff, modellering av tekster, plassering i klasserommet, tilbud om leksehjelp. Lærerne samarbeider tett med både eleven og foreldrene i denne fasen. Om nødvendig blir saken drøftet med rektor og skolens ressursteam. Skolen har et godt samarbeid med PPT, og det er lav terskel for å drøfte anonymt saker som omhandler tilrettelegging og tilpasset opplæring. Skolen har prosedyrer for arbeidet. Selv om det ikke kommer direkte fram av planene at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø skal vurderes for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kommer det fram av lærernes beskrivelse av praksis at dette gjøres. Det er vårt inntrykk at ledelsen og lærerne har høy bevissthet rundt dette og har en kjent og innarbeidet framgangsmåte. Vi finner det sannsynliggjort at Rindal skole har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og at skolen gjennomfører tiltak innenfor tilpasset opplæring basert på denne vurderingen.

19 Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Skolen har som prinsipp at det raskt skal settes inn tiltak som fører til at eleven får hjelp og kan følge ordinær undervisning så langt det er mulig. Effekten av tiltakene drøftes og evalueres fortløpende i samarbeid med eleven og hjemmet. Tilsynet viser at skolen har rutiner for videre arbeid om en vurderer at eleven kan ha behov for spesialundervisning. Saken drøftes med rektor og skolens ressursteam, det utarbeides en pedagogisk rapport og i samråd med hjemmet skriver skolen en henvisning til PPT. Vi vurderer at skolen har klare rutiner som er kjent for personalet og som brukes i praksis. Vi finner det sannsynliggjort at Rindal skole har en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, samt at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 5 Tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn. 5.1 Rettslige krav En del av lærernes underveisvurdering er å vurdere om det er elever med svake ferdigheter i lesing og regning på 1. til 4. årstrinn, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 og opplæringsloven 1-3. Lærerne skal systematisk og løpende vurdere om det er elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Dere skal sette inn tiltak for elever som har svake ferdigheter i lesing og regning, jf. opplæringsloven 1-3. Tiltakene må omfatte alle elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Dette kan omfatte flere elever enn de som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller som kan ha behov for spesialundervisning. Dere må evaluere tiltakene for å se om de har virket, jf. opplæringsloven 1-3. Hvis elevgruppen har fått økte ferdigheter i lesing og regning, kan det tilsi at tiltakene har virket selv om det er enkelte elever som ikke har fått økte ferdigheter som følge av tiltakene. Hvis tiltakene ikke gir elevgruppen økte ferdigheter i lesing og regning, må dere endre tiltakene. Når dere velger tiltak, har dere stor fleksibilitet. Dere skal likevel sørge for at særlig høy lærertetthet er ett av tiltakene. I fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. trinn skal dere alltid ha høyere lærertetthet enn det som ellers regnes som pedagogisk forsvarlig. Særlig høy lærertetthet kan dere for eksempel ha i form av mindre grupper, flere lærere i den ordinære opplæringen til å hjelpe de som trenger det, individuell oppfølging, eller grupper med spesielle opplegg.

20 Når dere skal vurdere nærmere hva som er særlig høy lærertetthet, må dere se lærertettheten deres i sammenheng med behovet i klassen, det vil si hvor mange elever det er med svake ferdigheter. I tillegg må dere se lærertettheten i sammenheng med hvor mange andre tiltak dere har satt i verk for å styrke opplæringen i lesing og regning. Eksempler på andre tiltak kan være å ansette en person med særlig kompetanse på leseopplæring, eller gi opplæring i mindre grupper i perioder. For at dere skal oppfylle kravet om særlig høy lærertetthet, må lærerne være kvalifiserte. 5.2, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget Egenvurdering i RefLex og intervju Årsplaner/fagplaner/ukeplaner Ressursfordeling 2017/2018 Årshjul med oppfølging kvalitet og tidlig innsats trinn Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Skjema for oppfølging av kompetansemål Utdrag av kartleggingsprøver og resultat Oppfølging lesestasjon Oppfølging matematikk Sørger rektor for at lærerne systematisk og løpende vurderer om det er elever med svake ferdigheter i lesing og regning? Gjennom egenvurdering og intervju vises det til system for å vurdere om det er elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Rektor gir føringer for bruk av lovpålagt og frivillig kartlegging, samt bruk av ulike kartleggingsverktøy som for eksempel årlig M- prøve, kapittelprøver, Carlsten leseprøve og Damms leseunivers. I tillegg blir det i intervjuene fortalt om daglige/ukentlige vurderinger av elevarbeid, lekser og samtaler med elevene. Rektor har samtaler med lærerne om vurderingene lærerne gjør seg. I kollegiet er det ukentlige klassemøter for å diskutere faglig framgang. Det er ved Rindal skole gjort noen organisatoriske grep. Blant annet har en kuttet assistentstillinger for å få til et tolærersystem. Det er prioritert to lærere i alle norsk og matematikktimer på trinn, noe som bidrar til flere øyne som ser elevene i undervisningssituasjonen. Rindal skole har en prioritering og et tydelig fokus på begynneropplæring i lesing og regning; med tolærersystem, tett dialog og føringer for arbeidet. Det er vår vurdering at rektor sørger for at lærerne systematisk og løpende vurderer om det er elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Vi finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om det er elever med svake ferdigheter i lesing og regning.

21 Setter skolen inn tiltak for elever som har svake ferdigheter i lesing og regning? I egenvurdering og intervju gjøres det rede for tiltak som settes i gang dersom en oppdager elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Bredden i tiltakene varierer ut fra elevens behov, og kan spenne seg fra fokus på enkelttema i matematikk til et bredere fokus på for eksempel leseforståelse. Det kommer fram i intervju at lærerne på trinn benytter flere tiltak i sin undervisning. For eksempel varierte undervisningsmetoder, bruk av apper, visualisering, og praktiske støtte ved konkreter. Det varieres også i organisering, med stasjonsundervisning, større og mindre grupper og tiltak rettet mot enkeltelever. På Rindal skole er det et felles fokus på tilrettelegging og tiltak inn i klasserommet, og en utnytter tolærersystemet for å sikre dette. Alle tiltak gjøres i tett samarbeid med foresatte, ressursteam og rektor. Alle elever som får tiltak innenfor ordinær undervisning dokumenteres ved hjelp av eget skjema. Det er vår vurdering at Rindal skole har et fokus på tilrettelegging og tiltak gjennom ordinær undervisning for å fremme økte ferdigheter hos elever som er svake i lesing og regning. Dersom en oppdager elever med svake ferdigheter setter en raskt inn tiltak basert på elevens behov. Vi finner det sannsynliggjort at skolen setter inn tiltak for elever som har svake ferdigheter i lesing og regning. Omfatter skolens tiltak alle elever med svake ferdigheter? Ved Rindal skole er det en felles forståelse for at elever med svake ferdigheter i lesing og regning kan omfatte flere elever enn de som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette kan være elever som skårer rett over kritisk grense på kartleggingsprøver, eller elever som av ulike årsaker har enkelte huller i sin kompetanse. Dette vil være elever som ikke har egen individuell plan (IOP), men som følger kompetansemålene fra LK06. Av ulike årsaker oppnår de likevel ikke alle disse målene. Lærerne gjør flere vurderinger for å avdekke vanskene hos disse elevene. Dette kan handle om situasjonen rundt eleven, i hjemmet eller undervisningsmetode. Her anvendes tolærersystemet flittig, samarbeid med elev og foresatte, samt diskusjon i kollegiet og eventuelt med ressursteam eller rektor. Alle elever som har behov for det vil få tilbud om tiltak for å fremme økt læringsutbytte for hver enkelt elev. Det er vår vurdering at den felles forståelse som kommer tydelig fram gjennom dokumentasjon og intervju speiler en skolehverdag der alle elever med svake ferdigheter i lesing og regning får tiltak for å fremme økt læringsutbytte. Det er et gjennomgående tema at alle elever skal få tilrettelagt undervisningen på best mulig måte slik at de har mulighet til å nå måla i kunnskapsløftet. Det gjøres forløpende vurderinger av hele elevens behov for å tilpasse gode tiltak for hver enkelt elev.