Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vennesla kommune Kvarstein skole

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Vennesla kommune Kvarstein skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon...13 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...14

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Kvarstein skole i Vennesla kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Vennesla kommune Kvarstein skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd,jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt,betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 1

4 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytteav opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikkeer tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisertsine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Vennesla kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c, med frist for innsending til Fylkesmannen Fylkesmannen mottok dokumentasjonen fra kommunen Intervju med lærere og rektor samt samtaler med elever og foreldre blegjennomført torsdag Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor viser til at skolen rutinemessig skal utarbeide årsplaner/halvårsplaner ved skolestart om høsten og eventuelt ved skolestart i januar. Rektor sikrer arbeid med årsplaner ved å avsette tid, både til den enkelte lærer og til samarbeid lærerne i mellom. Rektor setter også frister for når årsplanene skal være ferdig for hans godkjenning. Alle årsplaner blir deretter gjennomgått av rektor hvor han blant annet påser at alle kompetansemålene for LK06 blir dekket. Av intervjuer fremkommer det at rektor veileder

5 og hjelper lærerne i arbeidet med årsplaner. Det fremkommer også at rektor understreker at arbeidet med årsplaner ikke må være bundet til læreverkene i fagene. Av årsplaner/halvårsplaner gjort tilgjengelig for tilsynet, framkommer det ulikt i disse om kompemålene er gjengitt for hovedtrinnet, altså etter 7. trinn, eller for trinnet det gjelder. For øvrig fremkommer kompetansemål og læringsmål i samtlige planer. Tilsynet finner det tilstrekkelig dokumentert at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjennetil mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til forå oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe merenn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikreat undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Skolen har deltatt isatsingen «Vurdering for læring» og bruker prinsippene herfra i vurderingen. Det er utarbeidet en oversikt over hva arbeid med de fire prinsippene for underveisvurdering innebærer i helt konkrete tiltak fra lærernes side per trinn. Læringsmål framkommer i halvårsplaner og ukeplaner. Ukeplaner gjøres tilgjengelig på nett og rektor sjekker disse med jevne mellomrom. Rektor legger også til rette for drøftinger i kollegiet om god vurderingspraksis. Skolen har innført mål for timen eller mål for læringsøkten, som enten gis muntlig eller skriftlig. I tillegg gjennomgås kriterier for måloppnåelse med elevene. Dette arbeidet blir fulgt opp av rektor i forbindelse med ordningen «Skolevandring». Tilsynet finner det tilstrekkelig dokumentert at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfellermå rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuellemålene.

6 Rektor oppgir at han har tilgang til alle årsplaner og sjekker disse opp mot kompetansemålene i LK06 etter ferdigstillelse. Rektor deltar også selv i de ulike faggruppene som lager planene og kan på den måten være med å påse at dette blir ivaretatt underveis i prosessen. Tilsynet finner ikke grunnlag for å vurdere pålegg under dette punktet Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Det er forelagt tilsynet eksempler på IOP. Det framgår hvilket tidsintervall dissegjelder for. Skolen benytter kommunal mal for IOP og blir utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak om spesialundervisning. Tilsynet finner ikke grunnlag for å vurdere pålegg under dette punktet Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelderinnholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelderså langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene foropplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæringsom gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal byggepå den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket omspesialundervisning. Tilsynet oppfatter at det er en tilstrekkelig sammenheng mellom den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og IOP i den dokumentasjonen tilsynet er forelagt. Forelagte enkeltvedtak oppgir at elevene skal følge læreplan for LK06. Likevel er det laget IOP med egne læringsmål uten at avvik fra LK06 er beskrevet. Skolen oppgir at det heretter i enkeltvedtak og IOP, skal fremkomme klart om eleven har avvik fra LK06 og eventuelt timetallsfordelingen. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrerat IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens)planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme

7 klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring(i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som haransvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Det framkommer egne mål for spesialundervisningen i de individuelle opplæringsplanene som er forelagt tilsynet. I minst ett tilfelle framkommer fagmål i IOP, selv om det følger av enkeltvedtaket at eleven ikke skal ha avvik fra de ordinærelæreplanmålene. For å sikre samordning med ordinær undervisning tilstrebes det å tilpasse læringsmål i klassens ukeplan til den enkelte elev som har spesialundervisning. Rutinen er derfor at ukeplaner/arbeidsplaner skal ferdigstilles tidsnok til at spes.ped lærere får tid til å tilpasse mål og læringsaktiviteter for elever med spesialundervisning. Tilsynet er forelagt dokumentasjon på et system for å klargjøre hva elever med vedtak om spesialundervisning følger av klassens plan. Dette systemet består av en rutinebeskrivelse og en skriftlig oversikt med beskrivelse av tiltak og ansvarsfordeling. Tilsynet vil anbefale at det inntas mål og innhold fra IOP i denne oversikten ikke bare vise til IOP 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger er basert på innhentet dokumentasjon, intervjuer med lærere og skoleledelse og samtaler med foresatte og elever 3.3 Fylkesmannens vurderinger Framkommer under de enkelte kontrollpunkt 3.4 Fylkesmannens konklusjon Kvarstein skole har sikret at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket nårdet gjelder innholdet i opplæringen. Skolen har implementert en rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formåletmed

8 opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Skolens lekseplaner har læringsmål. Læringsmålene skal kunne gjenfinnes i halvårsplanen/årsplanen. Rektor viser til at målene i IOP gjennomgås med eleven to ganger per år. Det følger av intervjuene at mål for timen blir skrevet på tavla eller blir gitt muntlig og gjennomgått i begynnelsen av timen. Det er plakater i klasserommene som viser en oversikt over kompetansemål for året og læringsmålene knyttes opp til disse. Tilsynet finner ikke grunnlag for å varsle pålegg på dette punktet. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på ivurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Rektor viser til at skolens pedagogiske personale har deltatt på satsingen «Vurdering for læring» (VFL) og jobber etter disse prinsippene. Det utarbeides vurderingskriterier etter prinsipp for VFL. Det framkommer av samtale med elevene at de opplever å få slikveiledning. Tilsynet finner det dokumentert at elevene får veiledning i hva det legges vekt påi vurderingen av faget. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre forå øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning tileleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Av intervjuer fremkommer det at skolen har fokus på underveisvurdering og prinsippene i «Vurdering for læring». Det fremkommer at skolen anser vurdering underveis i et arbeid som bedre enn sluttvurdering. Det gjennomføres likevel halvårsprøver, kapittelprøver og målprøver. Lærerne tilstreber å gi tilpasset etterarbeid/øvingsoppgaver til den enkelte elev i etterkant. Rektor peker på at det blir gjennomført elevsamtaler, der lærerne gir faglig tilbakemelding og veiledning. Det framkommer av elevsvarene at elevene opplever å få tilbakemeldingog veiledning på hvordan de kan øke sin kompetanse. Tilsynet finner det dokumentert at elevene får veiledning i hva de mestrer og hva de

9 må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egenfaglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del avunderveisvurderingen. Det fremkommer av intervjuer og dokumentasjon at skolen tilstreber å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid i tråd med prinsippene i «Vurdering for læring». Dette inngår som en del av undervisningen og ved halvårsvurdering. Tilsynet finner ikke grunnlag for å varsle pålegg på dette punktet. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan elevenkan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gispå riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Det framgår av intervjuer og dokumentasjon at det gis halvårsvurdering to ganger i året og at dette sammenfaller med konferansetimer. Tilsynet finner det dokumentert at skolen har en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gisinformasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurderingav elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5.

10 Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Det fremkommer at elever med IOP får både en halvårsvurdering og en årsrapport. Det er forelagt tilsynet eksempler på halvårsvurdering og årsrapport for elever med IOP. Halvårsvurderingen gir en vurdering av elevens faglige ståsted i alle fagene,mens årsrapporten omtaler elevens måloppnåelse ut fra målene i IOP. Det er forelagt tilsynet dokumentasjon på at skolen sikrer at årsrapporten inneholder en vurderingav elevens utvikling ut fra målene i IOP. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger er basert på innhentet dokumentasjon, intervjuer med lærere og skoleledelse og samtaler med foresatte og elever 4.3 Fylkesmannens vurderinger Framkommer under de enkelte kontrollpunkt. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Tilsynet har ikke funnet grunnlag for pålegg. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rektor viser til at skolen har jevnlige nasjonale og kommunale kartlegginger etter et årshjul. Det gjennomføres også halvårsprøver, kapittelprøver og målprøver. På skolen er det etablert et såkalt «koordineringsteam» som etter oppsatt plan har møter med kontaktlærerne og hvor læringsutbytte er et sentralt tema. Dette gjøres to ganger i året. Det er utarbeidet en egen rutine for oppfølging av læringsutbytte.

11 Av intervjuer og dokumentasjon fremkommer det også at skolen legger til grunn prinsippene fra satsingen «Vurdering for læring» i arbeidet med vurdering av elevenes utbytte. Tilsynet finner det dokumentert at skolen har implementert en rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte avopplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten fordette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Det framkommer av «Plan for koordineringssamtaler» at oppfølging av læringsutbytte og tilpasset undervisning er tema for samtalen og gjelder den enkelte elev. Hvis det oppstår bekymring om en elev har tilstrekkelig utbytte, kan kontaktlærer melde fra til koordineringsteam løpende gjennom året. Skolen har tiltak som «Miks-kurs», «Flytende ressurs», «lesekurs» og evt. timeplansendring og lærerbytte innenfor tilpasset opplæring. Tilsynet har ikke funnet grunnlag for pålegg på dette punktet. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette eravdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf.opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere ogmelde behov for spesialundervisning. Det er laget en felles kommunal rutine for fremgangsmåten ved vurdering av behov for spesialundervisning som skolen har innarbeidet i sitt arbeid. Skolen oppgir at dersom tiltak for økt læringsutbytte innenfor tilpasset opplæring ikke har effekt, blir saken tatt opp på tverretatlig møte. Ofte gjøres det, i første omgang, anonymt. Resultatet kan bli at nye tiltak settes inn for eleven. Dersom dette heller ikke gir tilfredsstillende effekt, tas saken opp på nytt i tverretatlig møte eller direkte med PPT.

12 Dersom det da konkluderes med at eleven kan ha behov for spesialundervisning, blir eleven henvist til PPT for videre utredning etter samtykke fra foreldre. Tilsynet har ikke funnet grunnlag for pålegg på dette punktet. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger er basert på innhentet dokumentasjon, intervjuermed lærere og skoleledelse og samtaler med foresatte og elever. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Framkommer under de enkelte kontrollpunkt. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Tilsynet finner ikke grunnlag for å varsle pålegg. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid medå vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. Forelever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller beggedeler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen somgjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Tilsynet har blitt forelagt en felles kommunal rutine som skolen benytter seg av og som beskriver tiltak og håndtering av vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Kartlegging av ferdighetene i norsk fremkommer klart som et tiltak i rutinebeskrivelsen. Dette fremkommer også av intervjuer i tilsynet. Av intervjuer fremkommer det også at ferdigheter i morsmålet blir kartlagt. Dette tiltaket fremkommer ikke tydelig i den kommunale rutinen, men under avsnittet

13 «Rektors ansvar», fremkommer følgende: «Rektor må ha en skriftlig rutine som sikrer at det også blir foretatt en vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler». Tilsynet har blitt forelagt en slik skriftlig rutine. Til denne vil tilsynet bemerke at vurderingen er lagt til januar måned. Tilsynet vil påpeke at det påhviler skolen ansvaret å jevnlig vurdere elevens utbytte av undervisningen. Dette bør inntas som prinsipp i rutinen slik at tidfesting til januar ikke blir til hinder for denne jevnlige vurderingen. Tilsynet vil anbefale at den felles kommunale rutinen beskriver tiltak for vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Altså at den felles kommunale rutinen inntar rutinen som er etablert ved Kvarstein skole. Tilsynet finner det tilstrekkelig dokumentert at skolen har implementert en rutine som sikrer at det blir vurdert om elever med behov for særskilt norskopplæring også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen.skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. Det fremkommer av dokumentasjon og intervjuer at skolen kartlegger norskferdigheter til elever med vedtak om særskilt språkopplæring underveis i opplæringen. Tilsynet har ikke funnet grunnlag for pålegg på dette punktet. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger er basert på innhentet dokumentasjon, intervjuer med lærere og skoleledelse og samtaler med foresatte og elever 6.3 Fylkesmannens vurderinger Framkommer under de enkelte kontrollpunkt 6.4 Fylkesmannens konklusjon Tilsynet finner ikke grunnlag for å varsle pålegg.

14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utfylt egenvurderingsskjema skolens ledelse Utfylt egenvurderingsskjema skolens lærere Plan for opplæring i norsk 5.trinn Plan for opplæring i RLE 5.trinn Plan for opplæring i engelsk 5.trinn Plan for VFL Plan for koordineringssamtale Eksempel på koordineringssamtale Eksempel på melding til rektor om behov for spesialundervisning Eksempler på dokumentasjon av spesialundervisning 1 Eksempler på dokumentasjon av spesialundervisning 2 Eksempler på dokumentasjon av spesialundervisning 3 Dokumentasjon fra spørreundersøkelser innenfor tilsynstemaet og for hvordan disse har vært fulgt opp Siste tilstandsrapport for Vennesla kommune Dokumentasjon gitt under stedlig tilsyn: Mal for enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring Rutiner for særskilt språkopplæring Mal for enkeltvedtak om spesialundervisning Mal for forhåndsvarsel spesialundervisning Mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Mal for forhåndsvarsel særskilt språkopplæring Rutiner for spesialundervisning Dokumentasjon gitt etter foreløpig rapport: Eksempel på enkeltvedtak

15 Eksempel på IOP Rutine for samordning IOP og klassens plan Plan for samordning IOP og klassens plan Rutine for vurdering av behov for morsmålsopplæring Det ble gjennomført stedlig tilsyn på Kvarstein skole Det ble avholdt intervjuer med: Lærer i norsk og rle på 5. trinn, Solvei Tornli Lærer i engelsk 5. trinn, Bertin Tellefsen Spes.pedkoordinator Ranveig Aas Rektor Olav Aas-Lyngby Det ble avholdt samtaler med: Elever på 5. trinn Foreldre 5. trinn Fra Fylkesmannen møtte Maiken Messel og Magnus Mork (tilsynsleder)