Tydal kommune. Tydalsvegen Tydal TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Tydal kommune Tydal barne- og ungdomsskole

Transkript

1 Tydal kommune Tydalsvegen Tydal TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Tydal kommune Tydal barne- og ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Tydal kommune Tydal barne- og ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Frist for retting av regelverksbrudd...19 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Tema for tilsynet er skolebasert vurdering. Formålet med tilsynet er at det skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering: velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket vurderer ulike endringer som bidrar til økt måloppnåelse og følger opp disse sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Fylkesmannen varslet 22. mars 2018 tilsyn med skolebasert vurdering i Tydal kommune. Undersøkelsene ble gjort på skoleeiernivå ved sektorleder oppvekst og på skolenivå ved Tydal barne- og ungdomsskole 16. oktober Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Avdekkede brudd på regelverket Fylkesmannens tilsyn avdekket ett brudd på regelverket. Sluttmøte med kommunen ble gjennomført Kommunen ble gitt en frist til å uttale seg om den foreløpige rapporten. Tydal kommune har i epost av gitt tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Tilbakemeldingen endrer ikke på våre konklusjoner etter tilsynet. Status på rapporten og veien videre Denne endelige tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av bruddene på regelverket, jf. forvaltningsloven 16. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolebasert vurdering i Tydal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Tydal barne- og ungdomsskole og på skoleeiernivå. Tilsyn som handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen består av tre områder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført veiledningssamling. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket brudd på regelverket. Denne endelige tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av bruddet på regelverket, jf. forvaltningsloven 16. Tydal kommune får en frist til å rette bruddet på regelverket før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. Frist for å rette regelverksbruddet er Om tilsynet med Tydal kommune Tydal barne- og ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. I tilsynet vurderer vi om Tydal barne- og ungdomsskole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Vi vurderer også om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at skolen gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningene. Vi ser på om skoleeier skaffer seg informasjon om hvordan skolen gjennomfører vurderingen, vurderer om skolen gjennomfører i samsvar med regelverket, 1 4

5 og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolen følger regelverket. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Mangler i skoleeiers system kan gjøre at skolen ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig i samsvar med regelverket. Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Tydal kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Det ble gjennomført sluttmøte med kommunen Kommunen ble gitt en frist til å uttale seg om den foreløpige rapporten. Dette har kommunen benyttet seg av i epost av Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). 5

6 Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. 6

7 Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer som er utfylt av skolens ledelse og tre lærerteam (1.-4. trinn, trinn og trinn). I tillegg har vi mottatt flere dokumenter som skolen knytter til arbeidet med skolebasert vurdering. Her nevnes Tydal kommunes tilstandsrapporter for barnehage og grunnskole for 2017 og 2018, virksomhetsplan , årshjul for utviklingsarbeid, plan for arbeidet med kartleggingsprøver, evaluering til sluttrapport Vurdering for læring, underveisrapport Vurdering for læring, sluttrapport Vurdering for læring, ståstedsanalyse for Tydal barne og ungdomsskole vår 2018, og årshjul utviklingsarbeid på skoleeiernivå. Ut over den skriftlige dokumentasjonen, baserer våre vurderinger seg på informasjon fra intervjuer med skoleledelsen og lærere. 1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). Både i egenvurderingsskjemaene og i intervjuene viser personalet til ulike kilder til informasjon som brukes i den skolebaserte vurderingen. Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og ulike kartleggingsprøver er kilder som trekkes frem. Skolen har gjennomført Ståstedsanalysen nå våren 2018, og de viser til at Foreldreundersøkelsen har vært brukt. Det vises også til at erfaringer fra det daglige arbeidet med elever og elevgrupper, foreldresamarbeidet, klasseforeldremøter og felles foreldremøter gir kunnskap som brukes i skolens vurderinger. I intervjuene kommer det fram at lærerne opplever at de vurderer elvenes beste hele tiden. Vi hører om skolens møtestruktur hvor det er satt av tid til både morgenmøter, klassemøter, trinnmøter, fagmøter og plangruppemøter. Det er ulike mål for møtene. Det framheves at på trinnmøter og fagmøter gjennomføres vurdering av undervisning og tilrettelegging opp mot læreplanmål. Slik Fylkesmannen oppfatter dette, så handler det om den daglige refleksjonen over praksis på skolen. For at dette skal være en del av den skolebaserte vurderingen, må vi se at informasjon fra disse møtene fungerer som en 7

8 kilde til informasjon inn i den skolebaserte vurderingen. Skolens ledelse viser både i egenvurderingen og i intervju til at den skolebaserte vurderingen legges til slutten av skoleåret. Her samles all informasjon fra ulike kilder brukt gjennom året, til et større vurderingsarbeid. Dette arbeidet skjer i hovedsak i plangruppen som består av rektor, inspektør og teamledere. Vi erfarer gjennom intervju at begrepet skolebasert vurdering ikke brukes av ansatte på skolen, og at det derfor er vanskelig for flere av de vi intervjuer, å si eksakt når og hvordan denne vurderingen skjer. Vi vurderer imidlertid hva som er den faktiske praksisen til skolen, og ikke om ansatte kjenner begrepet. I skolens virksomhetsplan vises det til at skolen hadde utviklingspotensiale på området vurdering for læring. Den peker på at dette gjelder spesielt innenfor elevinvolvering og elevenes egenvurdering. Elevundersøkelsen og ståstedsanalysen brukes som kilder til denne kunnskapen om egen organisasjon. I intervju vises det også til at det ble gjennomført en prosess før man besluttet å søke seg inn i denne satsingen. Her ble resultatene fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamen brukt. Det vises også til at elevundersøkelsen viser elevenes stemme i denne sammenhengen. Med dette som utgangspunkt, har kommunen deltatt i den nasjonale satsingen Vurdering for Læring (VFL) i pulje 7 ( ). I sluttrapporten etter satsingen vises det til at de har noe bedre resultater på dette området, men at de fortsatt jobber for å sikre at de fire prinsippene skal være synlige i klasserommet. Begge tilstandsrapportene viser også til satsingen og at arbeidet med kompetanseheving av ansatte på området skal videreføres. I intervjuene kommer det fram at personalet er godt kjent med den nasjonale satsningen VFL, hvor kommunen deltok i pulje 7. De har også arbeidet med MOOCen knyttet til Vurdering for læring. Det er noe ulik erfaring på hvor godt dette treffer på alle nivå i skolen. Vi hører at det er en oppfatning av at satsingen har vært best tilrettelagt for de som arbeider på ungdomstrinnet og noe dårligere for småskoletrinnet. Småskoletrinnet har jobbet med språkløyper og opplever at dette treffer bedre for de utfordringene de har. Satsingen på språkløyper kom etter et følt behov på småskoletrinnet og etter informasjon fra barnehagen om hvordan de arbeidet med dette. Den sistnevnte prosessen ser ikke Fylkesmannen på som en skolebasert vurdering, da den ikke har kommet opp som grunnlag i eller er besluttet med utgangspunkt i vurderinger av aktuelle kilder. Både egenvurderingene, intervju og dokumentasjon viser til at skolen bruker mange kilder til informasjon om skolens ståsted. Som tidligere nevnt, viser de til elevundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, ståstedsanalysen med flere, samt at de også viser til at informasjon/kunnskap fra arbeidet med elev- og foreldregruppene er en del av kildene skolen bruker ved den større vurderingen som skjer årlig om våren. Det varierer noe hvordan det beskrives at resultater blir brukt, men i flere dokumenter som Årshjul for skolen og Tilstandsrapporten fra skoleeier, beskrives det at det gjennomføres drøfting av resultater fra f.eks. elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Dette bekreftes også gjennom egenvurderingene og i intervju. Det kommer likevel fram at det er noe ulik oppfatning av om det gås nok i dybden når disse vurderingene skjer. I intervju hører vi eksempler på prosesser hvor lærere har vært med i arbeidet med å få fram prioriteringer for hva som bør vektlegges i skolens utviklingsarbeid framover. I enkelte sammenhenger deltar også assistenter og fagarbeidere i dette arbeidet. Vi hører om dette i forbindelse med prioriteringen av satsingen Vurdering for læring og i arbeidet med resultatene etter at skolen gjennomførte Ståstedsanalysen. Andre eksempler som 8

9 trekkes fram er arbeidet med organiseringen med tolærer og i å følge opp elevenes måloppnåelse innenfor svømming. Vi ser at det gjøres et grunnarbeid gjennom den møtestrukturen som skolen har. De endelige beslutningene tas i plangruppen i den omtalte årlige vurderingen av skolen. Her fastsettes utviklingsområder for neste skoleår. Gjennom innsendt dokumentasjon og det som kommer fram i intervjuene, ser vi at den skolebaserte vurderingen bygger på en bred og samlet vurdering med grunnlag i de informasjonskilder skolen har. Vi hører om en praksis hvor den informasjon kildene gir, er gjenstand for drøfting og refleksjon. Endelige beslutninger av hva dette får av konsekvenser for skolen framover, tas stort sett i plangruppen. Fylkesmannens konklusjon Skolen velger tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. 2. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Skolen skal identifisere endringer som kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene. Endringer kan være både innenfor organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen i det valgte temaet for skolebasert vurdering. Vi ser at skolen har en kultur for refleksjon over egen praksis. Mye av dette arbeidet gjøres på elev- og trinn-nivå og i møter klassevis eller på trinnmøter. Her beskrives endringer i tilrettelegging og gjennomføring av opplæring etter den enkelte elevs behov. Det vises til at dette skjer med utgangspunkt i kartlegginger som er gjennomført. Egenvurderingene for lærergruppene viser til at de drøfter seg imellom og endrer etter behov. De sier også at de møtene hvor dette skjer, burde være mer strukturert. I utgangspunktet vil vi vurdere dette til å være refleksjon over den daglige praksisen i skolen. Det er likevel slik at skolen har en struktur for den skolebaserte vurderingen hvor de første drøftingene skjer på klasse- og trinn-nivå, og at erfaringer og problemstillinger derfra, løftes videre til fagmøter og plangruppe. Til slutt er det plangruppen som gjør de strategiske valgene for en eventuell ny praksis som omfatter skolen som helhet. Dette beskrives også i egenvurderingen fra skoleledelsen. De viser også til at de har som mål å ha mer fokus på elevenes måloppnåelse enn den praktiske organiseringen for elever og lærere. Det vises til eksempelet med innføring av tolærersystem på enkelte trinn og den fortløpende vurderingen av dette. I intervjuene viser flere til praksisen med vurdering på flere nivå og hvor plangruppen er den som til slutt fastsetter hvilke tiltak som skal settes i verk. Vi ser også eksempler på en vurdering som er mer på et overordnet skolenivå slik som arbeidet knyttet til Vurdering for læring og arbeidet med Ståstedsanalysen. For Vurdering for læring, beskrives en prosess hvor det ble arbeidet i grupper i fagmøtetid. Her ble alle utfordret til å si noe om hva de opplevde at skolen hadde behov for å jobbe med. Etter framlegging og oppsummering, ble det sett på hva som kom fram av felles utfordringer. En tilsvarende prosess ble beskrevet knyttet til siste runde av Ståstedsanalysen. Først individuelt arbeid, så arbeid i grupper som skulle bli enige om tre 9

10 utfordringer. Videre er det plangruppa som sammenfatter og beslutter, men som det påpekes i intervju, så kommer innspillene fra fagmøtet. Vi ser av årshjulet til skolen og skoleeier, at de har fastsatt hva som skal gjøres når, deriblant drøftinger i april med analyse av utviklingsbehov for kommende skoleår. Også skolens virksomhetsplan for , viser hvilke områder skolen skal ha som utviklingsarbeid. Her omtales blant annet Vurdering for læring-satsingen og planen for dette arbeidet. Arbeidet med VFL har bidratt til at de ansatte diskuterer og reflekterer over praksis, og i denne sammenhengen vurderes endringene for skolen som helhet på systemnivå. Vi erfarer at det er noe varierende praksis for om det vurderes endringer for skolen som helhet på systemnivå. Her vil arbeidet med VFL og Ståstedsanalysen være en av tiltakene som bekrefter at skolens praksis på dette området er innenfor regelverket. Fylkesmannens konklusjon Skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene. 3. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Hvis skolen gjennom en skolebasert vurdering avdekker forbedringsområder, må skolen følge opp dette. Ledelsen må sørge for at den skolebaserte vurderingen får konkrete følger, enten gjennom enkelttiltak, ved å starte et konkret utviklingsarbeid, eller ved å opprettholde og eventuelt forsterke eksisterende praksis. I noen av egenvurderingene vises det her til oppfølging av for eksempel kartleggingsprøver. Disse kan være en del av kildegrunnlaget inn i den skolebaserte vurderingen, men oppfølgingen av dette er mer å betrakte som vurderinger av den daglige praksisen på skolen. I andre egenvurderinger vises det til at endringer prøves ut for å se om de har effekt. Det pekes på at personalet har et felles fokus på endringene, for at det skal bli lettere å gjennomføre for alle. Trinnmøter brukes til erfaringsutveksling og vurdering av endringene. Videre vises det til vurderingen som førte til at skolen valgte på delta i satsingen Vurdering for læring. Skolen har fortsatt et fokus på dette arbeidet gjennom bruk av MOOCen. Dette bekreftes også i skoleeier sine tilstandsrapporter for 2017 og Her beskrives at arbeidet med vurderingspraksis på skolen fortsetter. Det pekes også på de vurderingene som førte til deltakelse i Veilederkorps, og nå senest til at skolen deltar i den nasjonale satsingen Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Alle disse større vurderingene har ført til satsinger som er igangsatt og som det fortsatt jobbes med oppfølging av. I intervjuene hører vi om evaluering av satsingene og vurdering av effekten av nye tiltak. Evaluering bekreftes blant annet gjennom underveisrapport og sluttrapport etter deltakelse i Vurdering for læring. Vi har også fått dokumentert lærernes vurdering av dette arbeidet. Vi hører i intervjuene at skolen også arbeider videre med vurderingspraksisen. Vi får høre at arbeidet er best forankret på ungdomstrinnet, men at 10

11 hele personalet skal jobbe med MOOCen. Det vises til at rektor har et ansvar for å følge opp dette. I denne sammenhengen ser vi etter de endringer som har kommet frem gjennom skolebasert vurdering. Skolen viser at de gjennom kollektive prosesser på de ulike møtearenaer jobber med å utvikle blant annet skolens vurderingspraksis. Vi ser at dette beskrives i virksomhetsplan for skolen og i skoleeiers tilstandsrapport. Med bakgrunn i informasjon som kommer fram i egenvurderingsskjemaene og under det stedlige tilsynet, ser vi at det fra ansattes side oppleves at tiltak følges opp. Fylkesmannens konklusjon Skolen følger opp de endringer som framkommer i den skolebaserte vurderingen. 4. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering Berørte parter skal involveres både i analyse, oppfølging av analysen, og arbeid med tiltak. Det å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Ledelsen ved Tydal barne- og ungdomsskole består av rektor, inspektør og to teamkoordinatorer. Skolen har mange møtearenaer. Det gjennomføres morgenmøte hver dag, klassemøter for drøfting av den enkelte klasse, trinnmøter for trinn og trinn, og fagmøter for alle ansatte. Trinnmøter gjennomføres én gang per uke eller oftere. I trinnmøter gjennomføres vurdering knyttet til den daglige kontakten med elevene. Her vurderes også resultater av nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen. Det kommer fram forslag om endringer ut fra elevenes resultater. Dette løftes videre til plangruppa. I trinnmøtene deltar lærere, men også assistenter og fagarbeidere så langt det lar seg gjøre. Alle lærere deltar i fagmøtene hvor det gjennomføres vurderinger av skolen som helhet etter oppsummeringer fra trinn. Her vurderes også felles satsinger. I tillegg har skolen som nevnt en plangruppe. Plangruppa er den som til slutt sammenfatter og fastsetter hvilke satsinger og tiltak skolen skal arbeide videre med. I plangruppa deltar rektor, inspektør og de to teamkoordinatorene. I store trekk er det her avgjørelser om hva det skal satses på, fastsettes. I egenvurderingene bekrefter alle at de aller fleste får mulighet til å delta i den skolebaserte vurderingen. Slik vi ser det, deltar de i det innledende arbeidet, men at beslutningene fattes i plangruppen. Dette ser ut til å være en hensiktsmessig måte å involvere berørte parter i å gjennomføre en skolebasert vurdering på. Det er likevel viktig at ansatte får et eierforhold til de tiltak som skal iverksettes. Den innledende fasen er viktig, men det er også viktig hvordan dette bringes tilbake til de som skal gjennomføre eventuelle endringer. I intervjuene bekreftes det som framkom i egenvurderingene. Det vises til at alle ansatte deltar i løpet av prosessen fram mot beslutning av eventuelle satsinger og tiltak, og at det er plangruppa som endelig fastsetter hvilke utviklingstiltak skolen skal ha. 11

12 Vi hører ikke noe om at elever eller foresatte har vært direkte delaktig i den skolebaserte vurderingen. Det vises til at elevenes stemme høres gjennom elevundersøkelsen, og at foresatte får informasjon i de fora hvor de deltar og at deres synspunkter tas med inn i arbeidet fra kontaktmøter, foreldresamtaler og ulike foreldremøter. Vi er av den oppfatning at det for enkelte tema vil være aktuelt å involvere elever og foresatte mer dirkete i arbeidet, men at temaene er avgjørende for om dette er naturlig. En god skolebasert vurdering forutsetter at skolen har et tolkningsfellesskap som kan sikre en troverdig og pålitelig analyse. Berørte parter skal involveres både i analyse, oppfølging av analysen og arbeid med tiltak. Alt etter valg av tema kan berørte parter også omfatte elever og foresatte. En bred og representativ medvirkning innebærer at skolen har etablert velfungerende møtearenaer for hele skolens personale. Skolebasert vurdering er altså noe mer enn team- og/eller trinnbasert vurdering. Vi ser at skolen har lagt til rette for gode strukturer for tolkningsfellesskap og skolebasert vurderingsarbeid. Gjennom tilsynet har vi erfart at skolen ikke benytter begrepet skolebasert vurdering, og at det derfor er noe usikkerhet blant ansatte knyttet til om det er dette som skjer. De møtearenaene som skolen har, benyttes både til refleksjon over daglig praksis og til drøftinger som har en form som skolebasert vurdering. Vi konkluderer derfor med at skolen gjennom det samlede arbeidet på dette området, har en bred og representativ medvirkning i arbeidet. Fylkesmannens konklusjon Skolen har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. 5. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig I kommunens årshjul for utviklingsarbeid er det for mars-april satt opp at det på skolenivå skal gjennomføres egenvurdering i form av ståstedsanalysen, gjennomgang og vurdering av ståsted med fokus på hva som er det videre behovet for utvikling. Det skal gjennomføres drøftinger om dette for neste skoleår. Også skolens årshjul viser at det i april skal foregå drøftinger om neste skoleår, og at dette skal skje etter evalueringer i kollegiet. Planen viser også til at det i flere omganger i løpet av året skal skje gjennomgang, drøfting og vurdering av ulike kartlegginger og prøver. Videre ser vi at virksomhetsplanen for viser til hvilket utviklingsarbeid skolen skal ha fokus på. I egenvurderingene gis det ikke et tydelig svar fra alle på dette. Det vises delvis til fagmøter og formelle og uformelle vurderinger i løpet av året. Skolens ledelse viser til at det er den vurderingen som skjer på vårhalvåret både for trinn, i fagmøter og i plangruppa som er den skolebaserte vurderingen. I intervjuene kommer det frem at skolens personale ikke har en felles forståelse for hva som ligger i begrepet jevnlig. Gjennom intervjuene fikk vi forståelse av at den større vurderingen som skjer hver vår er den som ledelsen definerer som den skolebaserte vurderingen. Som tidligere nevnt så ser vi at når begrepet skolebasert vurdering ikke brukes, så skaper dette noe forvirring blant ansatte av hva som er hva. Vi ser likevel av dokumentasjon fra egenvurderingene, intervjuene og den skriftlige dokumentasjonen, at den skolebaserte vurderingen gjennomføres en gang per år. 12

13 Fylkesmannens konklusjon Skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. 4. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd 4.1 Rettslige krav Kommunen (skoleeier) skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrift blir oppfylt. Videre skal skoleeier ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Dette følger av opplæringsloven Systemets utforming og omfang kan skoleeier bestemme på bakgrunn av lokale forhold, egne risikovurderinger og skoleeiers og skolenes organisering. For at et system skal være forsvarlig, må det være egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må også sikre at det blir satt i gang tiltak som er tilstrekkelige til å rette opp i slike forhold. Nedenfor har vi konkretisert kravene som skoleeier må oppfylle, for at systemet skal være forsvarlig i samsvar med opplæringsloven I dette tilsynet vil vi ikke vurdere systemet som helhet, bare se på den delen av systemet som dekker lovkrav knyttet til området skolebasert vurdering. Skoleeier må skaffe seg informasjon Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes gjennomføring slik at skoleeier kan vurdere om skolene oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter. Informasjonen som blir innhentet, må være relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes. Skoleeier må vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolenes gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med opplæringsloven med forskrift. Skoleeier må vite hvilke krav regelverket stiller på ulike områder, og må ha en riktig forståelse av kravene. Dette betyr at skoleeier må skaffe seg tilstrekkelig regelverkskompetanse. Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket Skoleeier må sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes gjennomføring når denne ikke er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal være egnet og gi varig endring, må de være innrettet slik at de bidrar til at bruddet ikke skjer på nytt. En årsak til brudd på regelverket kan være at skolene ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. En annen årsak kan være at de mangler kompetanse i å anvende regelverket. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å øke kunnskapen eller å øke kompetansen. Videre må skoleeier følge opp at tiltakene faktisk fører til at skolene endrer gjennomføringen i samsvar med kravene i regelverket slik at endringene blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeier både må hente inn informasjon om at tiltak blir iverksatt, og at de virker i samsvar med intensjonen. Skoleeier må følge opp helt til skolenes gjennomføring er blitt i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. 13

14 Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis Skoleeier må innhente nok informasjon til på en forsvarlig måte å kunne vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med regelverket. Videre må skoleeier også innhente nok informasjon til å kunne følge opp at tiltakene har gitt reelle endringer. Hva som er tilstrekkelig informasjon, vil avhenge av hvilke funn skoleeier gjør i de ulike faser av informasjonsinnhentingen. Dette krever at skoleeier har et minimum av informasjon fra alle områder som er regulert av regelverket. Dersom innhentet informasjon indikerer at gjennomføringen ikke er i samsvar med regelverket, må skoleeier skaffe seg mer informasjon for å få avklart dette. Skoleeier må jevnlig innhente og vurdere informasjon om gjennomføringen. For å ha et effektivt system som er treffsikkert og innhenter tilstrekkelig informasjon ofte nok, må skoleeier foreta gode vurderinger av risiko. Områder der skoleeier tidligere har sett at det har vært brudd på regelverket, kan indikere høy risiko. Det samme gjelder områder der skoleeier har utarbeidet få retningslinjer for skolenes praksis, eller har hatt få tiltak for å øke kompetansen i forståelse og bruk av regelverket. Basert på slike avveininger må skoleeier ta stilling til hvor ofte og hvor omfattende skoleeier skal kontrollere skolenes praksis på ulike områder. Dersom brudd på regelverket foregår over lang tid uten å bli avdekket og fulgt opp av skoleeier, vil ikke skoleeiers risikovurderinger og system være forsvarlig. Å ha et system betyr at skoleeier må arbeide systematisk og kunne dokumentere og begrunne de valg og prioriteringer som skoleeier har gjort. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer som er utfylt av skolens ledelse og skoleeier. I tillegg har vi mottatt flere dokumenter som skolen og skoleeier knytter til arbeidet med skolebasert vurdering. Her nevnes Tydal kommunes tilstandsrapporter for barnehage og grunnskole for 2017 og 2018, virksomhetsplan , årshjul for utviklingsarbeid, plan for arbeidet med kartleggingsprøver, evaluering til sluttrapport Vurdering for læring, underveisrapport Vurdering for læring, sluttrapport Vurdering for læring, ståstedsanalyse for Tydal barne og ungdomsskole vår 2018 og årshjul utviklingsarbeid på skoleeiernivå. Ut over den skriftlige dokumentasjonen, baserer våre vurderinger seg på informasjon fra intervjuer med skoleledelsen og skoleeier. 1. Skoleeier må skaffe seg informasjon Skoleeier skal sørge for å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om skolen gjennomfører skolebasert vurdering i tråd med lovkravet. I egenvurderingen viser skoleeier til kommunens planer og deltakelse i plangruppemøter sammen med skoleledelsen. Planer det vises til i denne sammenhengen er årshjul utviklingsarbeid, årshjul for Tydal barne- og ungdomsskole, plan for arbeid med tidlig innsats og virksomhetsplan

15 Vi ser her etter skoleeiers forsvarlige system, og at det fungerer etter intensjonen. Et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og det skal sikre at det blir satt i verk tiltak der det er nødvendig. Systemet forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Årshjul utviklingsarbeid viser en oversikt for hver måned hva som skal gjennomføres på skoleeiernivå, ledernivå og på skolenivå. Denne og skolens tilsvarende årshjul viser de aktivitetene som vi har brukt som grunnlag for å vise at skolen faktisk gjennomfører skolebasert vurdering. I skoleeiers årshjul ser vi at skolen gjennomfører drøftinger av resultat fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen, og tilsvarende drøftinger av tiltak som er iverksatt etter disse drøftingene. Vi ser også at det er gjennomført en ståstedsanalyse, drøftinger om neste skoleår, og gjennomgang og vurdering av ståsted og hva som er videre utviklingsbehov. På ledernivå vises til månedlige møter for sektor oppvekst, og plangruppens møter hver uke. I plangruppa er det jevnlig gjennomgang, evaluering og arbeid med videre framdrift i skolens utviklingsarbeid. På skoleeiernivå vises det til informasjon til politisk skoleeier og arbeidet med tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten legges fram for politisk behandling. Vi ser at årshjulet omtaler de aktivitetene vi har erfart utgjør skolens skolebaserte vurdering. Vi kan derimot ikke se at dette årshjulet viser at skoleeier har knyttet de aktuelle aktivitetene til regelverket som de skal ivareta. Et forsvarlig system skal ha en oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter med tanke på etterlevelse av regelverket. Systemet skal også vise rutiner som i denne sammenhengen sikrer en informasjonsflyt i virksomheten som er tilstrekkelig til at skoleeier kan vurdere om regelverket følges. Tilstandsrapportene for 2017 og 2018 inneholder minstekravet til hva som skal omtales av statistiske data, og det er også fokus på andre områder som administrativ skoleeier mener er formålstjenlig ut fra de lokale forholdene. I denne sammenhengen omtales utviklingstiltak som de senere årene har vært utgangspunkt for den skolebaserte vurderingen. Dette bekrefter at skoleeier har informasjon om den skolebaserte vurderingen og resultatene av den. Dette er et grunnlag for skoleeiers kjennskap til om lovkravet oppfylles på skolenivå. I intervjuene kommer det fram at ledelsen på barnehage og skole bidrar med statusrapporter på områder som skal inn i tilstandsrapporten. Eksempler på det skoleeier har etterspurt rapporter på, er utfordringer knyttet til 9 A, status på tilbakemeldinger fra elever og foreldre, og data fra ungdata og elevundersøkelsen. Skolens ledelse bekrefter at det blir etterspurt tilbakemelding og statusrapporter i denne sammenhengen. Videre får vi høre at skoleeier har funksjonen som sektorleder i 50 % stilling, og at hun er inspektør på skolen i den resterende stillingsprosenten. Skoleeier er en del av ledelsen på skolen og deltar derfor i alle interne drøftinger i plangruppen. Både skoleeier og rektor drøfter dette i intervjuene. Vi ser at en slik praksis kan være både en kilde til informasjon for skoleeier, samtidig som det kan være utfordrende med tanke på styringslinjene. Alle parter sier at de håndterer dette på en grei måte. Skoleeier viser til at hun deltar i arbeidet med skolebasert vurdering som inspektør. Hun får både informasjon og kunnskap om organisering av arbeidet, tiltak, tilrettelegging, gjennomføring og 15

16 evaluering av om tiltak fungerer i denne funksjonen. Med dette som bakgrunn, har skoleeier ikke alltid egne møter for å skaffe informasjon som grunnlag for å vurdere om arbeidet skjer etter regelverket. Vi har likevel møtereferater fra et par oppvekstmøter som viser at skoleeier etterspør informasjon som er aktuell i denne sammenhengen. Elevenes deltakelse i den skolebaserte vurderingen er begrenset til at deres stemme høres via fagsamtaler, klassemøter og i elevråd. Det beskrives også at skolen bruker resultater fra f.eks. elevundersøkelsen som faktagrunnlag, før vurderinger av hvilke områder som skal vurderes og hvilke tiltak som er aktuelle. Det vises også til at elever fra elevrådet er medlemmer i samarbeidsutvalget. Det er mulig å hente inn informasjon fra elevrådet ved å be medlemmene besvare problemstillinger. Vi kan ikke se at dette er gjort. Både skolens ledelse og skoleeier bekrefter at de har et forbedringspotensial på dette området. Vi må vurdere om skoleeier har et forsvarlig system som er egnet til å innhente tilstrekkelig informasjon til at det er mulig å vurdere om skolen gjennomfører skolebasert vurdering i tråd med regelverket. Vi ser at skoleeier har informasjon om dette, men vi kan ikke se at kommunen har et forsvarlig system som sikrer at dette skjer uavhengig av om det er dagens skoleeier som er i stillingen eller ikke. Systemet er i dag knyttet til en person og er derfor sårbart. Det er naturlig å forvente at det finnes et system som viser at skoleeier følger opp den aktuelle lovparagrafen. Det er i denne sammenheng viktig at det kommer tydelig fram hva som er skoleeier sitt ansvar og hvordan dette ivaretas. Skoleeier står fritt i hvordan det forsvarlige systemet utformes, men det må vise at det er egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og sikre at det settes inn aktuelle tiltak ved behov. Form og omfang på systemet tilpasses lokale behov, risikovurderinger og organisering. Fylkesmannens konklusjon Skoleeier har ikke er forsvarlig system som er egent til å skaffe informasjon om hvordan skolen gjennomfører skolebasert vurdering. 2. Skoleeier må vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolens gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med opplæringsloven med forskrift. I egenvurderingene viser skoleeier til at hun har god tilgang på informasjon ved å ha stilling både på kommune- og skolenivå. Denne informasjonen kan brukes til å vurdere om kravene til skolebasert vurdering er oppfylt. Skoleeier viser til både tilstandsrapportene og ståstedsanalysen som dokumenter i denne sammenhengen. Ståstedsanalysen ble gjennomført våren 2018 og er en del av arbeidet som gjøres for å bedre kommunens kvalitet på undervisningen. Arbeidet er definert som en egenvurdering av skolens ståsted og er gjennomgått og drøftet i fagmøtene. I tilstandsrapporten vises det også resultater av elevundersøkelsen. Ståstedsanalysen og elevundersøkelsen viser hvilke områder skolen har utviklingspotensial på. Her påpekes at skoleeier har et utviklingspotensial på tydelige styringssignaler og systematisk oppfølging. 16

17 Ingen av de dokumentene vi har fått tilgang til viser konkret til hvordan skolebasert vurdering gjennomføres, eller at skoleeier gjør vurderinger av om skolens arbeide på dette området, følger regelverket. I intervju hører vi imidlertid at skoleeier har god oversikt over det som faktisk skjer på skolen, også på dette området. Skoleledelsen beskriver at det er krav om rapportering på enkelte områder, slik som mobbing og vurdering for læring. Skolebasert vurdering er et begrep som ikke brukes i skolens arbeid og heller ikke i tilstandsrapporten, og derfor er det heller ikke stilt krav om rapportering på det. Arbeidet med dette er kun rapportert muntlig. Skoleeier har gjennom videreutdanning i skoleledelse tilegnet seg kjennskap til regelverket og har økt kompetanse på området gjennom å være ressursperson for Vurdering for læring og ved å følge opp kommunen i oppfølgingsordningen. Skolens ledelse er tydelige på at skoleeier har god innsikt i skolens arbeid, men de er mer usikre på hvordan skoleeier bruker informasjonen om den skolebaserte vurderingen til å vurdere om arbeidet er gjennomført etter intensjonen i regelverket. De antar at skoleeier har vurdert og funnet dette i orden. Vi kan ikke se at det er et forsvarlig system som sikrer at skoleeier gjør en vurdering av om skolen har gjennomført den skolebaserte vurderingen i tråd med regelverket. Fylkesmannens konklusjon Skoleeier har ikke et forsvarlig system som påser at det vurderes om skolen gjennomfører en skolebasert vurdering er i tråd med regelverket. 3. Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket Hvis skoleeier gjennom å skaffe seg informasjon om skolens arbeid med skolebasert vurdering og vurdering av denne, ser at gjennomføringen ikke er i samsvar med regelverket, skal de sørge for at denne rettes opp. Igangsatte tiltak skal vurderes for å sikre at de gir ønsket effekt og at skolens praksis blir i tråd med regelverket. I egenvurderingen viser skoleeier til at det sørges for at skolen endrer praksis ved behov. Skoleeier viser til sin dobbeltrolle ved å være tilsatt både som skoleeier og som undervisningsinspektør på skolen. Endring av praksis som medfører nye eller tilpassede tiltak blir bestemt på skolenivå. Dette skjer da i plangruppen som inspektør også deltar i. Denne dobbeltrollen gjør at skoleeier er tett på praksisfeltet og kan bidra til at det settes i verk endringer når det er forhold som er i strid med regelverket. Skoleledelsen viser til at skoleeier videre kommer med innspill og krav gjennom ledermøter oppvekst. Skolen får også styringssignaler fra den politiske skoleeieren i forbindelse med temadebatt oppvekst, og i arbeidet med tilstandsrapporten. I intervju kommer det fram at det ikke har vært gitt tilbakemeldinger til skolen om områder som ikke er innenfor regelverket da det ikke har vært behov for det. Skolebasert vurdering brukes ikke som begrep i arbeidet på skolen eller i dialog mellom 17

18 skoleeier og skolen. Det gjennomføres ikke spesielle handlinger for å sikre arbeidet med skolebasert vurdering ut over de faste møtepunktene som skolen og skoleeier har. Det vises til at skoleeier har en dobbeltrolle og kan påvirke fra begge rollene. Selv om vi ikke ser spor av at skolen har fått varsel om endringer av praksis, er det vanskelig å si at dette ikke skjer når det avdekkes forhold som er i strid med regelverket. Vi kan likevel heller ikke her se at kommunen har et forsvarlig system som sikrer at dette faktisk skjer uavhengig av hvem som er i funksjonen som skoleeier. Fylkesmannens konklusjon Skoleeier har ikke et forsvarlig system som sørger for at det settes i verk varige endringer hvis praksis bryter med regelverket. 4. Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis Her ser vi etter om skoleeier både har et system som gjør at det innhentes tilstrekkelig informasjon, og at dette skjer ofte nok, for å kunne følge med om skolen har en praksis i tråd med regelverket. Hvor ofte og detaljert avhenger av om det er gitt retningslinjer for skolene i kommunen på det aktuelle området, og om det er satt i verk tiltak for å øke forståelsen og bruken av regelverket. Vi kan ikke se at skoleeier har gitt føringer for skolen i arbeidet med den skolebaserte vurderingen. Vi ser heller ikke at det er satt i verk tiltak for å øke forståelsen og bruken av regelverket. Begrepet skolebasert vurdering brukes ikke verken i skolens eller kommunens dokumenter. I intervjuene hørte vi også at det var noe usikkerhet knyttet til om skolen gjennomførte denne formen for vurdering, og at begrepet er ukjent for lærergruppene. Det vi derimot ser er at skolen har en praksis som viser at de faktisk gjennomfører en skolebasert vurdering på vårhalvåret. Dette er grunnlaget for planlegging av et nytt skoleår. I egenvurderingen viser skoleeier til at den praksis skolen og skoleeier har i denne sammenhengen, gjør at skoleeier kan avdekke forhold som er i strid med regelverket. De vurderer også om det er behov for å sette i verk tiltak. Eventuelle tiltak drøftes med skolens ledelse. I arbeidet med tilstandsrapporten vurderer skoleeier om det er behov for kompetanseheving og utviklingsarbeid. I intervjuet hører vi at skoleeier har vært i denne funksjonen i forholdsvis kort tid, og at hun nå holder på å samle trådene i denne delen av jobben. Hun beskriver at hun bruker den skolebaserte vurderingen som grunnlag for tilstandsrapporten, men at begrepet ikke blir brukt. Hun ser også at hun må skaffe seg noen stoppunkter hvor forhold til lov og forskrift tas opp. Til nå viser skolens ledelse til at de har rapportert muntlig om den skolebaserte vurderingen. 18

19 Vi ser at den praksis skolen har, kan defineres som skolebasert vurdering. Vi er av den oppfatning at det er en fordel for alle i skolen og på skoleeiers nivå, å ha en større bevissthet rundt hva forskriftens krav om skolebasert vurdering er. Det vil også bidra til at skoleeier innhenter tilstrekkelig informasjon, ofte nok, til å vurdere om lovkravet er oppfylt. Vi kan ikke se at skoleeier har et forsvarlig system som sikrer dette på tidspunktet for tilsynet. Vi ser at skoleeier har informasjon og gjør vurderinger, men ikke at dette oppfyller kravet til forsvarlighet. Vi ser også at det er strukturer i det arbeidet skolen og kommunen gjør i dag som lett kan tas inn i et forsvarlig system. Fylkesmannens konklusjon Skoleeier har ikke et forsvarlig system som sikrer innhenting av tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis. 5. Frist for retting av regelverksbrudd I kapittel 4 ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi gir dere en frist til å rette regelverksbruddene, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Før fristen må dere sende oss en erklæring om at forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet. Hvis dere ikke har rettet regelverksbruddene før rettefristen, vil vi vedta pålegg om retting. Et pålegg om retting er et vedtak som dere kan klage på, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelt å vedta etter utløpet av rettefristen: Tydal kommune som skoleeier må sørge for å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at Tydal barne- og ungdomsskolen gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningen, jf. opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven 2-1. Tydal kommune må i denne forbindelse: a) skaffe seg informasjon om hvordan skolene gjennomfører skolebasert vurdering b) bruke informasjon om skolebasert vurdering til å vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med opplæringsloven med forskrift c) bruke vurderingene av skolenes gjennomføring til å sørge for at den samsvarer med opplæringsloven med forskrift d) følge opp at skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med opplæringsloven med forskrift e) innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp gjennomføring som ikke er i samsvar med opplæringsloven med forskrift Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven