Veiledning i bruk av RefLex
|
|
|
- Marianne Isaksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veiledning i bruk av RefLex For skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) Fotograf Jannecke Sanne Normann
2 Veiledning i bruk av RefLex for skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) Hensikt med veiledningen Hensikten med dokumentet er å gi veiledning i hvordan dere kan bruke RefLex til å få oversikt over om skolenes praksis er i samsvar med regelverket innenfor utvalgte områder. Veiledningen er delt opp ut fra aktiviteter før, under og etter at dere har bedt skolen gjennomføre en vurdering av egen praksis. Denne veiledningen er ment som et supplement til veiledningen direkte i verktøyet for de som ønsker en mer helhetlig og grundig innføring i bruken av verktøyet for skoleeier. I tillegg har vi utviklet en egen brukermanual som viser hvordan dere manøvrerer og bruker de ulike funksjonene i verktøyet. Innhold Hva er RefLex?... 3 Tilgang... 3 Fase 1: Planlegge gjennomføringen... 3 Fase 2: Oppfølging av skolenes gjennomføring... 4 Fase 3: Analyse av gjennomførte egenvurderinger... 4 Se på ledelsens vurdering... 4 Se på forskjell i vurderingene internt på skolen... 4 En mer grundig vurdering av utvalgte skoler... 5 Fase 4: Oppfølging av funnene... 5 Fase 5: Når Fylkesmannen åpner tilsyn... 6 Fase 6: Videre oppfølging av temaet... 6
3 Hva er RefLex? RefLex er et verktøy hvor skolene (grupper av lærere og ledelsen) kan vurdere om egen praksis er i samsvar med kravene i lover og forskrifter. Dette kaller vi å gjennomføre en egenvurdering for å vurdere etterlevelsen av regelverket. Verktøyet skal bidra til bedre kunnskap om hvilke krav regelverket setter til skolenes praksis, rutiner og oppfølging. Dere får oversikt over og kan sammenligne egenvurderinger fra ulike grupper på skolen og sammenligne vurderinger fra flere skoler. Verktøyet gir skolene og skoleeier et grunnlag til å sette inn tiltak der skolene har mangler i etterlevelsen av regelverket. Skoleeier har ansvaret for at skolene følger lov og forskrift. Opplæringslovens pålegger dere å ha et system som vurderer om kravene i opplæringsloven og forskrift til loven blir oppfylt og å følge opp resultatene fra disse vurderingene. RefLex dekker ved lansering et utvalg av opplæringslovens krav fra temaene i Felles nasjonalt tilsyn : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Utdanningsdirektoratet vil fortløpende legge inn flere tema. Verktøyet dekker ikke alle delene av lov og forskrift som skoleeier må kontrollere og følge opp. Tilgang Skolene og skoleeier får tilgang til RefLex gjennom pålogging via UBAS på lik linje med flere andre verktøy fra Utdanningsdirektoratet (tilstandsrapport, ståstedsanalyse mm). Skoleeieres og skolenes bruk er frivillig, og innlagte data er bare tilgjengelig for den aktuelle skole. Skal dere få tilgang, må skoleleder gi tilgang til egenvurderingene i RefLex. Fylkesmannen vil kun få tilgang til besvarelsene dersom dere velger å benytte RefLex ved tilsyn. Fase 1: Planlegge gjennomføringen I RefLex finner dere temaene, egenvurderingsspørsmålene og veiledning til spørsmålene. Om mulig, bør dere knytte valg av tema og tidspunkt for gjennomføring av egenvurderingen til satsinger, utviklingsarbeid eller rapportering som skolene ellers er en del av. Når dere skal velge tema og skoler, bør dere vurdere ut fra hvor det er størst risiko for at praksis ikke er i samsvar med regelverket, og hvor konsekvensene av dette er størst. Dere bør avklare rammene for egenvurderingen skriftlig og samtidig beskrive prosessen og videre oppfølging. Først må dere avklare om skolene skal gjøre egenvurderingene i temaet tilgjengelig for dere, eller om de bare skal arbeide med resultatene på egen skole. I tillegg må dere avklare hvilke grupper på skolen som skal gjennomføre vurderingen og om eventuelt alle vurderinger skal gjøres tilgjengelig for dere. Dersom lærerne skal delta, må det avklares om de skal svare ut fra praksis for skolen samlet, eller ut fra praksis på gjeldende årstrinn, fagseksjon eller lignende. Dere kan eventuelt overlate dette til den enkelte skole å avklare. Rammene må angi hvor omfattende utfylling av egenvurderingen skal være: Skal skolene bare svare ja eller nei, eller også gi en redegjørelse eller legge ved dokumentasjon? Gjelder dette for alle, eller bare utvalgte spørsmål? NB! Tenk gjennom om dere vil at skolene skal gi redegjørelser eller legge ved dokumentasjon, særlig når utvalget av skoler er bredt. Legg eventuelt føringer for hvilke spørsmål som skal ha redegjørelser og lengden på redegjørelsene. 3
4 Fase 2: Oppfølging av skolenes gjennomføring En stund før skolenes frist for gjennomføring, kan dere sjekke status på egenvurderingene for å se om skolene har påbegynt vurderingene. Denne informasjonen er tilgjengelig før skolene gir skoleeier tilgang til egenvurderingene. Skolen kan oppdage at de har gjort feil, eller at egenvurderingen er mangelfull etter at den er gjort tilgjengelig for dere. Skolen kan da ikke endre den uten at dere returnerer egenvurderingen i RefLex. NB! RefLex skal ikke inneholde opplysninger som direkte eller indirekte bidrar til å identifisere en person. Dersom dere eller skoler oppdager slike opplysninger, må skolen slette disse. Dere må da returnere egenvurderingene til skolene og eventuelt informere skolen om hva de skal slette/sladde. Fase 3: Analyse av gjennomførte egenvurderinger Se på ledelsens vurdering Dersom det er mange skoler som har gjennomført egenvurderinger, er det viktig først å få en oversikt over svarene/vurderingene. I RefLex vil dere allerede på siden «Gjennomførte egenvurderinger» få en oversikt over hvor mange samlede «nei svar» det er fra ledelsen på skolene (rektor) i de ulike temaene. Det er siste svaret fra ledelsen på hver skole som danner grunnlag for oversikten. Hvert nei svar indikerer én mangel på én skole i etterlevelsen av regelverket. Når ledelsen har svart nei på et spørsmål, bør dere følge dette opp. Bruk denne første oversikten til å vurdere om det er behov for lite eller mye oppfølging av skolene i dette temaet. I oversikten over skolenes egenvurderinger, kan dere velge bare å sammenligne svarene fra ledelsene på flere/alle skolene. Når dere sammenligner, kan dere gå til oppsummeringen og velge for eksempel bare å se på ledelsenes nei svar på spørsmålene. Ut fra dette kan dere notere og gi svar på følgende: Hvilke spørsmål er det ledelsen på skolene særlig rapporterer at praksis ikke er i samsvar med regelverket (nei svar)? Oppgir de spesielle årsaker til dette? (Forutsatt at dere har bedt skolene om en slik redegjørelse)? Er nei svarene spredt eller konsentrert på noen få skoler? Det er mulig å arbeide videre med svarene på egenvurderinger i et eget Excel dokument ved å eksportere egenvurderingene til Excel. Se på forskjell i vurderingene internt på skolen For at regelverket skal være implementert på skolen, må lærerne kjenne til og følge retningslinjer og regelverk. Det kan derfor relevant å se på hvilke områder/spørsmål det er forskjell i vurderingene internt på skolen. I oversikten over alle egenvurderinger fra skolene kan dere se forskjellen mellom ledelsen og lærergruppene i de grafiske fremstillingene over ja og nei svar. Dersom det gjennomgående er flere nei svar fra for eksempel en av lærergruppene enn fra ledelsen på det aktuelle temaet, er dette en indikasjon på ulike vurderinger internt på skolen. 4
5 Dere kan sammenligne valgte skole og grupper spørsmål for spørsmål, eller velge oppsummering for bare å se på spørsmål med ja eller nei svar. Dere bør ta stilling til om dere skal følge opp alle spørsmålene der det er interne forskjeller i vurderingene på skolene, eller for eksempel bare se på de tilfeller der flertallet av lærergruppene / alle lærergruppene har en annen vurdering enn ledelsen. Noen ganger har dere bedt om en redegjørelse der skolen begrunner hvorfor de har en praksis i samsvar med regelverket for det kravet spørsmålet representerer. Dere kan da ut fra redegjørelsen ta stilling til om det er sannsynlig at skolen følger regelverket, eller om det kan reises tvil om skolens praksis. Ut fra dette bør dere ha notert dere og kunne gi svar på følgende: Hvilke spørsmål om skolens praksis, i tillegg til de ledelsen har svart nei på, bør følges opp? Hvilke skoler gjelder dette (spredt eller konsentrert på noen få skoler)? Oppgir lærergruppene årsak til at de mener skolens praksis ikke er i samsvar med regelverket? (Forutsatt at dere har bedt skolene om en slik redegjørelse) Ved å samle informasjonen i de to analysene se på fordeling av ja og nei svar mellom skolene og internt på skolene har dere et grunnlag for videre oppfølging i neste fase. Dette gjelder både hvilke skoler og hvilke spørsmål (regelverksområder) som trenger videre oppfølging. En mer grundig vurdering av utvalgte skoler Noen ganger vil dere, ut fra en vurdering av hvor det er størst risiko for mangler i etterlevelsen av regelverket, bare gjennomføre egenvurderingen på noen få skoler. Dere har kanskje bedt om en grundigere redegjørelse/dokumentasjon fra disse. Dette kan være en del av oppfølgingen av enkeltskoler etter en første kartlegging der skolen bare har svart ja og nei på egenvurderingen. Dere gjør en vurdering av den enkelte skoles redegjørelse og dokumentasjon. Dere vurderer om redegjørelsene og dokumentasjonen er tilfredsstillende til å kunne sannsynliggjøre at skolen har en praksis i samsvar med regelverket. Fylkesmannens vurdering av egenvurderinger ved tilsyn vil bli gjennomført på denne måten. NB! Dere må vurdere om egenvurderingene fra skolen skal arkiveres. Dette må vurderes både ut fra arkivloven og egne ønsker. Alle vurderingene blir automatisk slettet etter ett år i RefLex. RefLex har enkel funksjonalitet for å eksportere / laste ned egenvurderinger og vedlegg. Fase 4: Oppfølging av funnene Analysen i fase 3 skal ha gitt dere svar på hvilke områder/spørsmål som har flest mangler i etterlevelsen av regelverket, og hvilke skoler dette gjelder. På bakgrunn av denne analysen, må dere vurdere hvilke tiltak som er aktuelle, og hvordan de bør gjennomføres. Tiltak på skoleeiernivå er særlig aktuelt dersom det er områder der flere skolers praksis ikke er i samsvar med regelverket. Noen ganger vil utfordringene være slik at dere må initiere en mer langsiktig prosess for å endre praksis, og endringene kan i tillegg kreve stor innsats fra den enkelte skole. Det finnes flere nasjonale utviklingsprogram som dere eventuelt kan initiere at skolen deltar i (for eksempel Vurdering for læring, Veilederkorps, Ungdomstrinn i utvikling). Ved noen skoler kan manglende etterlevelse av regelverket skyldes forhold spesielt på skolen. Da kan det være aktuelt å ha en grundigere oppfølging og veiledning fra dere for å sikre at tiltak blir satt i verk. 5
6 Fase 5: Når Fylkesmannen åpner tilsyn Når Fylkesmannen åpner tilsyn med en skoleeier, vil undersøkelsene ofte være på skolenivå. Avhengig av hvilken type tilsyn dette er, kan skolen bli bedt om å fylle ut en egenvurdering. Det er dere som velger om RefLex skal brukes til å sende inn egenvurderinger og dokumentasjon. Ved å bruke RefLex, får dere en oversikt over skolens vurdering og innsendt dokumentasjon. Med dokumentasjon menes her både en redegjørelse der skolen begrunner svarene på egenvurderingsspørsmålene og dokumenter som underbygger svar og redegjørelse. NB! Dersom det er aktuelt med endringer i egenvurderingen og dokumentasjonen som er åpnet for Fylkesmannen, må dere kontakte Fylkesmannen slik at de kan returnere vurderingen til skolen for redigering. Fase 6: Videre oppfølging av temaet Når egenvurderingene viser at praksis ikke er i samsvar med regelverket, vil dere og skolene sette inn tiltak for å rette opp situasjonen. Etter at tiltakene har hatt sin virkning, kan dere be skolen om å gjennomføre en egenvurdering der både lærergrupper og ledelsen på nytt svarer på egenvurderingsspørsmålene. Dere kan for eksempel be om at de i svarene redegjør for hva som er endret siden sist vurdering. Eller dere kan be ledelsen redegjøre for effekten av tiltakene på de spørsmålene der de selv / lærerne svarte nei i forrige egenvurdering. I RefLex kan dere innen ett år sammenligne gammel og ny egenvurdering fra skolen. Dere kan ut fra dette ta stilling til om tiltakene har virket slik at dere kan konkludere med om skolene følger regelverket. Forholdene på skolene kan ha endret seg over tid. Dere bør derfor jevnlig følge opp at skolene holder ved like en god etterlevelse av regelverket. Dersom det er foretatt vesentlige endringer i regelverket i et tema, kan dere etter en tid følge opp at endringen er implementert i skolenes praksis og rutiner ved å be skolene foreta en ny egenvurdering. Det er viktig at dere ikke ber om flere egenvurderinger fra skolene enn det dere kan følge opp. Videre er det viktig å samordne kartlegginger og vurderinger internt hos skoleeier, slik at skolene ikke får dobbeltarbeid. En mulig gjennomføringsstrategi, er å planlegge oppfølgingen i faser. Dere kan be skolene selv vurdere situasjonen og iverksette tiltak på områder der de har manglende etterlevelse av regelverket. Dette kan gjennomføres uten at dere i første omgang kontrollerer annet enn at de har gjennomført egenvurderingen i RefLex. Oppfølgingen fra dere blir eventuelt å gi veiledning eller hjelp i de tilfellene der skolene selv ber om det. Etter at skolenes tiltak har virket en stund, kan dere be skolene om en ny egenvurdering i samme tema som deretter blir tilgjengelig for dere. Dere kan da mer intensivt følge opp skoler som har en praksis som fortsatt ikke er i samsvar med regelverket. 6
7 Telefon
Veiledning i bruk av RefLex
Veiledning i bruk av RefLex For skolene Fotograf Jannecke Sanne Normann Veiledning i bruk av RefLex for skolene Hensikt med veiledningen Hensikten med dokumentet er å gi veiledning i hvordan dere kan bruke
Brukermanual for RefLex
Brukermanual for RefLex Et oppslagsverk for skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) Fotograf Jannecke Sanne Normann Brukermanual for RefLex 1. HVA ER REFLEX?... 3 1.1 Tilgang og roller i RefLex... 3 1.2
Brukermanual for RefLex
Brukermanual for RefLex Et oppslagsverk for skoler Fotograf Jannecke Sanne Normann Brukermanual for RefLex 1. HVA ER REFLEX?... 3 1.1 Tilgang og roller i RefLex... 3 1.2 Krav til nettleser... 3 1.3 Støtte
Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket
Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket Denne delen av tilsynet omhandler skoleeier (kommunen, fylkeskommunen eller styret for friskolene) sitt ansvar for å vurdere
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR
FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Dagsorden Velkommen Formål med og tema for felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering RefLex Skoleeiers forsvarlige system FNT
Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter
TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår referanse: 2016/2041 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:
Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole
Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-
ENDELIG TILSYNSRAPPORT
ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...
Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Margareth Halle Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2012-2017 Veiledningsmateriell til felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Veiledningen er tilgjengelig for skoler, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Det finnes
Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084, 3501 Hønefoss
Vår dato : 25.01.2016 Vår referanse: 2016/582 Arkivnr.: Deres referanse: S aksbehandler: Åshild Woldstad Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084,
Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson
Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell
Felles nasjonalt tilsyn
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Bakgrunn for tilsynet Kvalitet i skolen Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Utdanningsdirektoratet
Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr
Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Overordnet bestemmelse Opplæringsloven 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Lillesand kommune Lillesand ungdomsskole. TIL: Lillesand kommune VÅR REFERANSE: 2016 / 3054
TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillesand kommune Lillesand ungdomsskole TIL: Lillesand kommune VÅR REFERANSE: 2016 / 3054 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Kommunalsjef Arnt Jørgen Eidsaa FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:
Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
Sluttrapport: Vurdering for læring - pulje 6
Sluttrapport: Vurdering for læring - pulje 6 1. OM SLUTTRAPPORTEN Sluttrapporten skal fylles ut av ressurspersonen i satsingen i samarbeid med skoleeier. Spørsmålene dekker de punktene Utdanningsdirektoratet
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig
TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule
TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører
TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole
Vestfold fylkeskommune Holmestrand Videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole 1 Innholdsfortegnelse
Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere
Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden?
Brukarmanual for RefLex
Brukarmanual for RefLex Eit oppslagsverk for skoleeigarar (kommunar og fylkeskommunar) Fotograf Jannecke Sanne Normann Brukermanual for RefLex 1. KVA ER REFLEX?... 3 1.1 Tilgang og roller i RefLex... 3
Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
@ Utdanningsdirektoratet
@ Utdanningsdirektoratet V~r saksbehandler: Ida large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila @udir, [email protected] vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår refe ranse: 2010/4387 Deres referanse:
Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»
Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling
Skoleeiersamling Kultur for læring Nytt fellesnasjonalt tilsyn (FNT) ved Anne Lise Slåtsveen Feiring
Skoleeiersamling Kultur for læring Nytt fellesnasjonalt tilsyn (FNT) 2018-2022 ved Anne Lise Slåtsveen Feiring 30.01.2018 Nytt tema i FNT Nasjonal tilsynssatsning (barnehage) Godkjenning Risikovurderinger,
Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen
Apeltun skole Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen Mål for økten Økt bevisstgjøring av samsvaret mellom undervisning og læring Dele våre erfaringer med
Tilsyn med friskoler - risiko og resultater
Tilsyn med friskoler - risiko og resultater Anna Beskow og Frode Reitan, 27. oktober 2015 1 Dagens tema Valg av tid, tema og friskoler for tilsyn Tilsynsårene 2014 og 2015 Funn fra Felles nasjonalt tilsyn
-.-7:+,..;.k.--A':- ...'.
For lærergruppen Egenvurdering av regelverksetterlevelse :' ' `+:,,,:, Sikrer opplæringens rektor ivaretar opplæringen, grunnlaget * in NA s irti 7:+,;kA': _, 1 innhold til at undervisningspersonalet elevens
Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?
Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand
Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever
FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND
FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles
Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole
2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre
Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning
Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Vurderingsarbeid i skolen - Nasjonale føringer retter stadig større fokus mot elevenes læringsutbytte. - Skoler har fokus på ulike former for vurderingspraksis
ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN
ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Verdal kommune Leksdal skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3
DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det
Veileder Slik går du frem for å bruke bestillingsportalen til brukerundersøkelsene
Veileder Slik går du frem for å bruke bestillingsportalen til brukerundersøkelsene Versjon 15.12.2017 Har du bestilt for mange brukernavn og satt i gang undersøkelsen? Har du forslag til hvordan veilederen
Prosjekt Regelverk i praksis
Prosjekt Regelverk i praksis Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos
TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund
Farsund kommune ved rådmann Postboks 100 4552 Farsund TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Farsund kommune Farsund barne- og ungdomsskole skole Innholdsfortegnelse Sammendrag...
Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Friskolene Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Det felles nasjonale tilsynet: FNT offentlige og frittstående
Rygge kommune v/rådmann Larkollveien DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn den hos Rygge kommune.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.01.2011 2010/19750 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rygge kommune v/rådmann Larkollveien 9 1570 DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL
SAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
ENDELIG TILSYNSRAPPORT
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420
Ofte stilte spørsmål (OSS)
Ofte stilte spørsmål (OSS) Innhold Generelt... 2 Hva er en rapport?... 2 Hva betyr * (stjerne) og lynet i tabellen?... 2 Jeg vil vite mer om tallene i rapportene, hvor finner jeg det?... 2 Hvilke sammenligninger
Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: [email protected] Innsendt av: Mona Moan
Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall
Vår saksbehandler: Direkte tlf: Vår dato: 26.08.2008 Deres dato: Vår referanse: 2007/2971 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet v/opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Rapport fra felles nasjonalt
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-
Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging
Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune - Borre ungdomsskole Januar - mai 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...
Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
Veileder Slik går du frem for å bruke bestillingsportalen til brukerundersøkelsene
Veileder Slik går du frem for å bruke bestillingsportalen til brukerundersøkelsene Versjon 30.05.2018 Har du bestilt for mange brukernavn og satt i gang undersøkelsen? Har du andre spørsmål om bestilling
Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted
Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted Yngvild Ziener Nilsen, seksjonssjef i Oslo, Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet 170 undervisningssteder 135 grunnskoler 24 2 videregående skoler Kombinerte
Mer informasjon og veiledningsmateriell finner du på: http://www.udir.no/utvikling/verktoy-for-skoleutviklinganalyser/stastedsanalyse-for-skoler/
Brukermanual Slik administrerer og gjennomfører du Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et verktøy for kvalitetsvurdering og skoleutvikling. Målet er å skape felles refleksjon over skolens praksis og hvilke
Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER
Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole
Orkdal kommune Postboks 83 7890 Orkdal TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Postadresse: Besøksadresse:
Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?
Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide
Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?
Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
