Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

Transkript

1 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0

2 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T<. 10:4 T F. _ "KONFERANSE OM DØR-TIL-DØR-TRANSPORTFon FUNKSJONSHEMMEDE" Rådet funksjonshemmede Folkets Hus, Oslo 29. nov Samferdselssjef ArldBøhn Oppland fylkeskommune ' "SAMARBEIDSFORMER - SAMFERDSELSETAT, BRUKERE osufrøvsas." I Innlednng. samarbed betyr etter mn oppfatnng at to eller flere har felles mål, og at de har en felles oppfatnng - strateg - hvordandettemålet kan nås. Målet må være kjent, troverdg og realstsk a få det engasjementog den nnsats som er nødvendg. Samarbedsmer - konsentrerer seg gjerne om postve tak, men v vet at et hvert samarbed sler krav den enkelte - hver enkelt deltaker må være en medspller å oppnåkkebare et godt, men det best mulge resultat. Et plktende og resultatorentert samarbed krever mer enn entusasmeog god vlje. Det er nødvendg a komme fram en arbedsdelng,bl enge om framdrftog kke mnst sle ressurser dspossjon slk at det er samsvar mellom mål og gjengelgeressurser - samsvar mellom ventnngog måloppnåelse. Transport funksjonshemmedekrever etter mn oppfatnng samarbedmellomfaggrupper,offentlgemyndgheter, brukere og utøvere som tdlgere lten eller beskjeden grad har kommunsertseg mellom.jeg tror det må aksepteres at det kan ta td når tak må gjennomføres samarbed mellom etater, brukere, utøvere osv. som tdlgere kke har kommunsertseg mellom. Oppnå ståelse,bryte nnarbedederutner, endre holdnnger er av erfarngen langsommelgprosess. Fylkeskommunenhar nå snart 2 år hatt det økonomskeog admnstratve ansvar denne transportoppgaven. Ansvaret transport funksjonshemmede er ved Stortngets ved- tak 10. aprl 1986 lagt samme valtnngsnvåog samme etat som har ansvaret et tjenlg og rasjonelt transportbud befolknngenøvrglke klart som ansvaret denne oppgaven nå er plassert valtnngen,lke klart er det etter mn oppfatnng,at v speselther er avhenggav et samarbedmed kommunene og et samarbed med brukerorgansasjonene.

3 FROM :4? F. I 2 Felles nnsats lgsnnger, er passet på dette ta mål av 899 eller løsnnger Mtt arbedsområdet vl g bedre raskere lgsnnger og lgsnnggr som storre grad brukerne enn om f.eks. fylkeskommunen skulle prøve og arbede med spørsmål og alene. bdrag på dette møtet må være å g kjenne hvordan fylkeskommunen har prøvd a etablere hensktsmessge samabedsrutner med kommunene og brukerorgansasjonene, samt hvordan konkrete tak er gjennomført 6 nå de mål og ntensjoner som er lagt grunn Stortngets behand- lng av St.meld.nr. 92(84-85) Omtransport funkejong- hemmede - ll Planutsetnnger, premsser. Hovedprnsppene denne transportoppgaven trukket opp NOU 1979:27. ble en td " De myndgheter som har ansvaret ervervsmessg transport generelt, må også ha ansvaret transport funksjonshemmede. Et transportbud speselt utmet funksjonshemmede bør ntegreres øvrge transportsystem. Utovsre av transport de som har transport bud nngen og et sles øvrg. Eventuelt må kke Stortngets det admnstratve vekt pa følgende " Det vl pg tvers gjennom kvaltatvt vesentlg subsderte dårlgere behandlng transport- enn befolk- transportbud bør være høye tran- svakere kke kan rese kollektvt, måte som andre, subsderte Under transport samfunnets funksjonshemmede som fag. De funksjonshemmede sportprser dem som må fnanseres på samme transportmdler." 1986 ble det ved A plassere og økonomske ansvar på fylkesnvå lagt hold: bl A fa transportordnnger av kommunegrensene, det mnste nnen- samme fylke. Det vl bl å få mer lkeverdge transportbud de ulke kommunene samme fylke. Det vl statlge bl overførnger a skape blr skkerhet brukt at tenkte mål. w Det vl bl på landsbass." A fa ønskelg samordnng

4 J FROM P. 4 3 Selv var jeg den gang opptatt av at v også på dette tran- sportområdet vl regstrere Gt større regonalt poltsk engasjement en mer lk behandlngav utøvereog brukere alle deler av fylket, og kke mnst ett etterhvertbedre transportbud de funksjonshemmede.i I Q Med utgangspunkt Stortngets behandlngav St.me1d.nr. 92, ble det fylkeskommunen1986 satt gang et arbed a Avklare dagens stuasjon (bud,brukere, servce)m.v. Forslag ansvars- og arbedsdelngmellom fylkeskommune, brukere og utøvere Modell løsnngav dør--dør~traneport Handlngsplan gjennomførngav tak fra Det ble lagt grunn samme framgangsmåtesom ved andre oppgaver som etterhvertvar overført den fylkeskommunale samferdselsvaltnng. For å utarbedearbedsmodellog handlngsplanønsket Samferd89189tYr8t Å få sammensatten arbedsgruppe med sammensetnng av representanter fra Fylkesrådet funksjonshemmede FunksjonshemmedesFellesorgansasjon Norges Taxbund,avd. Oppland Norges Rutebleerbund,avd. Oppland (nå Norges Transportbund) KommunenesSentralbund, FylkeskretsenOppland. I legg dette har samferdselsetaten fylketvært representert med flere personer (avhengg av problemomrade). Bakgrunnen nevnte sammensetnngvar de utsetnnger som var lagt grunn st.meld.nr. 92. De funkeonshemmedes or ansaeonar er de nærmeste a ee hvor behovene er størst og ressursene kan benyttes pa best mulg måte. Tlretteleggngav det kollektve transportbudet de funksjonshemmede berører ruteblnærngen så stor grad at NRF avd. Oppland ble gtt anlednng å være representert arbedsgruppen- Drosjenærngen er også stor utstreknngberørt. Av st.me1d.nr. 92( ) gar det fram at det utsettes et samarbedmellom kommunene og fylkeskommunen.kommunene ble representert arbedet med representanter fylkes- kretsen.

5 oez-5:53: ' FF-on Latzaf P.f :was 4 og Sntef(somble engasjert bndelse Arbedsgruppen med arbedet)framla ma 1987 to rapporter;i - Dagens stuasjon, og del II - Forslag tak. Planen nneholdt tak bedrng av det ordnære kollektvbudet; bl.e. pasnngstak på rutegående kollek- tvmdler (busser),på holdeplasserog termnaler.planen og drft av organserng ga dessuten et opplegg S I- speseltransport1 fylket som samordnesmed det øvrge transportbudet. Ansvars- ogflgppgavedelng. Det ble eslåtten arbedsdelngmellom fylkeskommune, kommune og transportutovere som nnebærer et: Fylkeskommune Normalretnngslnjer transporttjenesten Felles retnngslnjer brukergodkjennngmed felles godkjennngsbevs,kupongeyetem,legeerklærng og egenerklærng Normalkontrakt transportutovere Fordelng av skudd de kommuner som har fredsslendetransporttjeneste Tlretteleggng plan- og drftseamarbed mellomkommuner,herunderbeslngsmdlng Generell nmasjon kommunene, transportutøvere og publkum/brukere Kommune Godkjennng av brukere Kontrakt med transportutover Oppgjør med transportutover Lokal nmasjon publkum/brukere Trensportutøver Transportut V618e etter gtte retnngslnjer. Modell transporttjenesten. Det ble vdere utarbedet en arbedsmodell det vdere arbed med transporttjenesten som nnebærer at: Knutepunkt hver kommunehvor det gs omstg: nngsmulghetgr Dør--der transportbud alle kommuner Felles gogkjennngsordnngog felles retnngs: lnjer godkjennng_ fylket Eylkeskommunenutarbedernormalretnngslnjer transporttjenesten. Kommunene må selv bdra med mdler utover fylkeskommunalt skudd og bestemmer selv omfanget utover normalretnngslnjene Fylkeskommunenutarbedernormalkontrakt kjørng av funksjonshemmede.kommunene har kontrakt med transportutøver.

6 FROM P '9..l.S'? Gr Målsettng. også kan etaten tran- med de enkelte arbed anvendes som er utarbedet Den samme Overordnede målsettng aportoppgaver: "Fremme et rasjonelt, system de ulke IIservce 5 og trygt transporttjenlg med vakt på brukergrupper og produktutvklng." utnyttelse brukerorentert, en rasjonell For å nå denne målsettng som er at transportbud ressurser, av satsng på ny teknolog og oppnå servcefremmede tak, samarbed med kommunen en best mulg løsnng. at v delaktghet arbedet hadde v den målsettng Mer konkret mulgheter funksjonshemmede g flere skulle dvs. ordnngen utvde å omfatte kommuner og alle Et bud en mulghet. hadde hatt av 3 år selv om v vet 1 løpet kke som ht brukere 3 % av befolknngen brukerpotensalet er langt er høyt hold dspossjon. på 3 % høyere og en målsettng som ver de ressurser st Strateg. mede er de to ste med transport arbedet Var strateg årene funksjonshem- og 1989 knyttet opp 5 punkter: 1. Inf.holgnng :wpåvrknng. av arbedsgruppe opprettelse saksbehandlere møter/kurs Regonale brosjyre av nf. Utarbedelse Økonomsk støtte 2. Etablerng nteresseorgansasjoner av der--dør-transport samtlge kommuner. med kommuner kontakt Drekte av drosjesentraler Etablerng epesalbler vktge Tlskudd 3. rutner. Admnstratve Normalretnngslnjer Bllettordnnger Etablerng 4. av Oppland Skyss & Inmasjon LangruteoppleggetL Samordnet Ensartet opplegg profl 5. KnutepunkterfholggplasserL Etablerng av ekyestasjoner Holdeplaeser/leskur 1 tettsteder A/S 6

7 F. I 6 V kan nå ettertd sle spørsmål om erfarnger og hvlken grad arbed og resultat har svart de ventnnger som sn td kom uttrykk ved at fylkeskommunen skulle være pådrver det retteleggendearbed. De mal, strategerog handlngsprogramsom ble trukket opp ved hjelp av Sntef har vært et godt fundament den admnstratveog poltske behandlng.jeg tror det grun~ dge arbedser at v dag arbeder med de rette som er lagt lnjene og samsvar med de prnspper å I- I- grunn av de funksjonshemmedesegne organsasjoner. Jobbet rktg nnen de rammer som er st dspos< sjon,men Jeg ma erkjenneat de ressursersom er st dspossjonbl.a pa ngenmåte motekommerden opptrappngsom er synlggjort tjenesten pa sentralt ho1d eller de normalretnngslnjersom det er poltsk vedtak på 1 fylket. Etter mn oppfatnnger dette spørsmålom td etc., så k1ar aynlggjorngsom den sentrale ramme transport funksjonshemmedevl påvrke fylkeskommunensbudsjettarbed kommende år. V skal heller kke se den drekte bevlgnngen dørt1-f@r-transportensolert fra andre tak å bedre k 119ktvbudet flest mulg brukere. I vårt fylke vl v 1990 speselt konsentrere oss om Markedspasselangruterog servceruter Forsterketog målrettetmarkedsførng overta ansvar syketransport Etablere regonale skysstasjoner Denne nnsatsenvl etter mn oppfatnng ha betydnng også de bevegelseshemmedeeller funksjonshemmede hold det kollektvetransportepparat.