Innkallelse til møte i Studieprogramutvalget til Det helsevitenskapelige fakultet

Transkript

1 Unverstetet Innkallelse tl møte Studeprogramutvalget tl Det helsevtenskapelge fakultet Td: , fra kl. 09:00 13:00. Sted: Arkvenes hus. Medlemmer: Bjørg F. Oftedal (Prodekan for undervsnng, leder) Venche Hvdsten (nternasjonal koordnator) Evy Margrethe Gundersen (studeleder master spesalsykeplee AIO) Per Krstan Hyldmo (studeleder master PHCC) Helene Hanssen (studeleder master helsevtenskap) Hldegunn Sagvaag (studeleder master rus- og psyksk helsearbed) Krstn K. Adransen (studeleder vdereutdannngen kreftsykeplee) Mart Alstvet (studeleder master helsesøsterfag) Bodl Bø Våga (studeleder bachelor sykeplee) Studentrepresentant Gunn Tone Ask (representant fra admnstrasjonen, referent) Sakslste: 1. Velkommen og gjennomgang av utvalgets mandat 2. Hver studeprogramleder presenterer kort stt studeprogram (fra 5. tl maks 10. mn). Hva fungerer bra med programmet, og hva er utfordrngene? Presentasjonene etterfølges av ca. 5. mn dskusjon. 3. Studebarometeret 4. Kort nformasjon om revdert eksamensforskrft gjeldende fra , og forslag tl utfyllende regler ved Det helsevtenskapelge fakultet. 5. Evt. Sde

2 Unverstetet Mandat og retnngslnjer for studeprogramutvalg - beslutnngsgrunnlag Bakgrunn Styret for Unverstetet Stavanger fattet følgende vedtak om studeprogramutvalg sak US 44/17: «Alle fakulteter skal ha studeprogramutvalg (unntatt AM), ledet av prodekan for undervsnng og med deltakelse fra studeprogramledere og studenter. Utvalget skal ha fokus på samordnng og synergeffekter på tvers av studeprogrammene og for øvrg bstå studeprogramleder med koordnerng, kvaltetsskrng og -utvklng av det enkelte studeprogram. Unverstetsdrektøren får fullmakt tl å utarbede mandat og øvrge retnngslnjer for studeprogramutvalgene, med utgangspunkt nnspllene fra fakultetene. Mandatet sendes på hørng tl fakultetene og behandles Utdannngsutvalget før verksettng.» Hørng organsasjonen Utdannngsdrektøren utformet forslag tl mandat og sammensetnng for studeprogramutvalg som ble sendt på hørng fakultetene. I hørngsutkastet lå det et utkast tl utvalgets mandat og sammensetnng som var relatvt detaljert med arbedsoppgaver blant annet nnen akkredterng og reakkredterng, rekrutterng og opptak og løpende drft: Studeprogramutvalget skal G råd tl fakultetets dekan og nsttuttledere vedrørende: Akkredterng, revsjon og reakkredterng av studer Studeprogrammenes nnhold, helhet og sammenheng; oppbyggng av studeprogram og emnetlbud Utdannngsfaglg kompetansehevng Studerekrutterng og opptaksrammer Internasjonalserng og studentmobltet Løpende drft, kvaltetsskrng og kvaltetsutvklng av studeprogrammene Medlemmer utvalget er Prodekan for undervsnng (leder utvalget) Studeprogramlederne ved fakultetet 1 representant for studeadmnstrasjonen ved fakultetet 2 studentrepresentanter 1 representant for utdannngsdrektøren 1 bblotekrepresentant De fleste hørngsuttalelsene var krtske tl dette forslaget tl mandat og sammensetnng og påpekte blant annet følgende: Mandatet gr utvalget oppgaver som lgger for tett opp tl lnjeledelsens daglge arbedsoppgaver og ansvar I store fakulteter vl studeprogramutvalget representere mange studeprogrammer og vl kke være studenært nok tl å ha kompetanse tl å følge opp detaljerte mandatpunktene det enkelte studeprogram I fakulteter med mange studeprogrammer vl utvalget bl stor og uhåndterlg Enhetene har behov for brede og fleksble fora der mer generelle problemstllnger om programmenes utdannngskvaltet og kvaltetsutvklng dskuteres og formdles tl prodekan og den øvrge utdannngsledelsen Saken ble forelagt utdannngsutvalget sak UU 30/17 der også studeprogramledelse ble behandlet. I dskusjonen utvalget ble det understreket at arbedet med studeprogramledelse og studeprogramutvalg må gjøres med vekt på fleksbltet, god kommunkasjon tl de ansvarlge for utdannngsledelse lnjen, dekan og nsttuttleder og at det bør åpnes for ekstern deltakelse studeprogramutvalget. Sde

3 Unverstetet Justert forslag tl mandat og retnngslnjer På bakgrunn av styrets behandlng og utdannngsutvalgets behandlng og hørngsnnspll fra fakultetene, har utdannngsdrektøren utarbedet et nytt forslag tl mandat og retnngslnjer. Forslaget er sterkt forenklet og preget av enhetenes hørngsnnspll. Forslaget tar høyde for at enhetenes behov for studeprogramutvalg og utvalgenes sammensetnng, funksjon og mulghetsrom vl være sterkt varerende fra fakultet tl fakultet forhold tl det enkelte fakultets størrelse og studeprogramstruktur. Det er således foreslått lagt tl dekanene å bestemme utvalgenes nærmere utformng utfra fakultetets eget behov, for eksempel om fakultetet har behov for et tlrådende saksbehandlngsorgan på studeprogramnvå eller et forum for en åpnere behandlng og mer tematsk arbed knyttet tl studeprogrammenes kvaltetsutvklng. Mandat og retnngslnjer for studeprogramutvalg Det skal etableres studeprogramutvalg ved hvert fakultet (unntatt AM), jfr. US 44/17. Studeprogramutvalgene skal være fora for utdannngskvaltet og kvaltetsutvklng studeprogrammene og skal erstatte ekssterende kvaltetsutvalg og eventuelt lgnende utvalg. Mandat for studeprogramutvalgene: Studeprogramutvalg skal være rådgvende utvalg for enhetsledelsene med særlg vekt på utvklng av kvalteten studene. Utvalgene skal g råd tl fakultetenes utdannngsledelse (dekan, nsttuttledere og studeprogramledere) vedrørende: Kvaltetsskrng og kvaltetsutvklng av studeprogrammene Studeprogrammenes utvklng forhold tl unverstetets satsngsområder; dgtalserng, samfunnsutvklng og nnovasjon og nternasjonalserng Samordnng og synerger mellom studeprogrammer Dekanen gr utfyllende regler og kan tllegge utvalget andre oppgaver. Dekanen fastsetter sammensetnng for studeprogramutvalg nnenfor følgende rammer: Prodekan for undervsnng skal lede programutvalg Følgende grupper skal være representert: o o o o Studeprogramledere Studenter Vtenskapelg personale Admnstratvt personale Dekanen bestemmer ekstern deltakelse etter behov. Dekanen ser tl at utvalget har nødvendg admnstratv støtte. Ordnngen evalueres løpet av Veslemøy Hagen utdannngsdrektør Krstofer Rossmann Henrchsen senorrådgver Sde

4 Unverstetet Saksbehandler: Krstofer Rossmann Henrchsen, tlf.: Sde

5 Forskrft om studer og eksamen ved Unverstetet Stavanger Unverstetet Hjemmel: Fastsatt av styret ved Unverstetet Stavanger 5. oktober 2017 med hjemmel lov 1. aprl 2005 nr. 15 om unversteter og høyskoler (unverstets- og høyskoleloven) 3-9 og Del I. Generelle bestemmelser 1-1.Vrkeområde 1. Forskrft om studer og eksamen omfatter all formell prøvng av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, oblgatorske oppgaver og nnlevernger, bedømmelser av fremførnger, fremvsnnger, praktske øvelser, veledet/vurdert prakss eller andre oblgatorske krav som beskrevet emnebeskrvelse, fagplan, studeplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å g adgang tl annen prøvng, nngår på vtnemålet, eller nnregnes karakteren for vedkommende studeprogram. 2. Forskrften gjelder alle emner som nngår studer ved Unverstetet Stavanger. 1-2.Formål Forskrften fastsetter studentenes og unverstetets rettgheter og plkter knyttet tl studer og eksamen. Forskrften skal skre en forsvarlg gjennomførng av studene. 1-3.Defnsjoner a) Prøvng Formell prøvng av studentenes kunnskaper og ferdgheter når resultatet danner grunnlag for å g adgang tl annen prøvng, nngår på vtnemålet, eller nnregnes karakteren for vedkommende studeprogram, slk som beskrevet 1-1. b) Studepoeng Mål på arbedsvolum de enkelte enheter et studeprogram. 60 studepoeng tlsvarer ett års studeprogram på fulltd. c) Emne Den mnste studepoengberegnede undervsnngsenhet som nngår et studeprogram. d) Studeprogram En kombnasjon av emner som leder frem tl et fastsatt lærngsutbytte. e) Studerett Rettgheter tlknyttet opptak tl studeprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett tl undervsnng, velednng, tlgang tl lærngsplattform og prøvng samsvar med utdannngsplan og emnebeskrvelse. f) Grad Utdannng med et bestemt omfang og en bestemt sammensetnng som gr rett tl å bruke en bestemt tttel. Graden dokumenteres et vtnemål. g) Studeplan En plan fastsatt av nsttusjonen som beskrver lærngsutbytte, faglge komponenter, oppbyggng og gjennomførng av studeprogram. h) Fagplan Fagplan er en studeplan som er en lokal tlpasnng av en rammeplan fastsatt av departementet. Sde

6 ) Rammeplan Unverstetet En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskrver lærngsmål, faglge komponenter, oppbyggng og gjennomførng for yrkesrettede studeprogram. j) Lærngsplattform Dgtalt system for organserng og admnstrasjon av aktører, aktvteter, prosesser og elementer planleggng og gjennomførng av studer, eksempelvs Canvas, fronter etc. k) Ny eksamen (kontnuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som kke bestod eller trakk seg under sste ordnære eksamen. l) Utsatt eksamen (kontnuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldg fravær ved sste ordnære eksamen. 1-4.Prøvngsformer 1. Prøvngsformer kan kke endres studeåret. 2. Prøvng skal normalt skje ndvduell form. Den ndvduelle prøvngen skal utgjøre mnst halvparten av vurderngsgrunnlaget det enkelte studeprogram. 3. Når prøvng arrangeres som hjemmeeksamen eller nnleverng, skal det angs oppgaveteksten eller retnngslnjer for oppgaven dersom samarbed mellom kanddater er tllatt. 4. Dersom vurderngsgrunnlaget et emne består av mer enn en komponent (deleksamen eller arbed/oppgaver), skal eventuell vektng av de enkelte komponenter ved fastsettng av endelg karakter fremgå av emnebeskrvelsen og/eller fag-/studeplanen. Det er kke anlednng å tldele et oblgatorsk arbedskrav studepoeng utover det som fremgår av emnebeskrvelse eller fag/studeplan. 5. Muntlg og utøvende/praktsk prøvng skal være offentlg, jf. unverstets- og høyskoleloven 3-9 (3). Dersom hensynet tl gjennomførng av prøvng tlser det, kan styret bestemme at den sn helhet skal være lukket for offentlgheten. Når tungtveende hensyn taler for det, kan muntlg eller utøvende/praktsk prøvng det enkelte tlfelle lukkes for offentlgheten etter ønske fra vedkommende eksamenskanddat. Dekan avgjør søknader om lukkng av prøvng. 6. Løpende vurderng er en prøvngsform der endelg karakter et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres løpet av semesteret. Løpende vurderng kan gjennomføres som selvstendg prøvngsform, eller kombnasjon med avsluttende eksamen. Tdspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner. 7. Mappevurderng er en prøvngsform der flere arbed/oppgaver leveres løpet av semesteret, men der dsse deretter vurderes samlet og gs en felles karakter. Det gs kke karakter før alle arbedene/oppgavene er nnlevert og mappen som helhet sensureres. 8. Frster for nnleverng av oblgatorske arbedskrav skal kunngjøres på lærngsplattformen nnen tre uker etter semesterstart, men lkevel senest 2 uker før den aktuelle prøvngen skal begynne. Dersom dato for prøvng endres løpet av semesteret, skal ny frst varsles senest 2 uker før ny dato for prøvng. Sde

7 Unverstetet 9. Tdspunkter for deltakelse oblgatorske aktvteter skal kunngjøres på lærngsplattformen nnen tre uker etter semesterstart, men lkevel senest 2 uker før den oblgatorske aktvteten skal påbegynnes. 10. Frst for nnleverng av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før nnleverng. Del II. Før prøvng 2-1.Studerett og studeprogresjon 1. Opptak ved US gr studerett tl studeprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp tl. 2. Studenter ved US og andre utdannngsnsttusjoner kan søke overgang tl et annet studeprogram enn det studeprogrammet de er opptatt tl. Dekan selv skal fastsette regler og vlkår for slk overgang, og søknaden avgjøres av dekan ved det fakultet det søkes overgang tl. 3. Studeretten kan være regulert ved særsklte krav for hvert enkelt studeprogram. Slke krav skal framgå av emnebeskrvelse, og/eller fag- eller studeplan. 4. Studerett for de ulke studeprogram: a) For studenter som tas opp tl et studeprogram med en normert studetd på 3 år, tldeles en studerett på nntl 4 år. b) For studenter som tas opp tl et masterprogram på 90 eller 120 studepoeng, tldeles en studerett på nntl 3 år. c) For studenter som tas opp tl en vdereutdannng på 90 studepoeng på fulltd, tldeles en studerett på nntl 3 år. d) For studenter som tas opp tl et studeprogram med en normert studetd på 5 år, tldeles en studerett på nntl 7 år. e) For studenter som er tatt opp på defnerte deltdsstuder, tldeles en studerett på nntl ett år utover det som allerede følger av at studet tas på deltd. f) For studenter som ved opptak tl studeprogram får nnvlget forlenget studeløp henhold tl 2-3 nr. 3, tldeles en studerett henhold tl den ndvduelle utdannngsplanen. 5. Dekan kan etter søknad nnvlge forlengelse av studeretten nntl ett år dersom studet nærmer seg fullførelse, eller det forelgger særlge omstendgheter. 6. Studeretten kan opphøre: a) Dersom studenten skrftlg melder at han eller hun ønsker å avslutte studeprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sne plkter etter denne forskrften 2-2 eller 2-3, og eventuelt kke har søkt permsjon fra studet. Sde

8 c) Dersom studenten oppnår studerett ved et annet studeprogram ved Unverstetet Stavanger, med mndre det etter skrftlg avtale med fakultetet er forutsatt at også den tdlgere studeretten skal bestå. d) Dersom studenten to semester på rad kke oppnår noen studepoeng på det studeprogrammet studenten har studerett. Unverstetet e) Studeretten opphører når studet er fullført, med mndre studenten før vtnemålet er utstedt skrftlg har bedt om og fått nnvlget at studeretten opprettholdes henhold tl opprnnelg tldelt studerett. I slke tlfeller vl vtnemål kke bl utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Studenten må da oppg en dato for når vtnemålet tdlgst skal utstedes. Vtnemål utstedes kun en gang. Dette nnebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vtnemål er utstedt, kke vl bl dokumentert på vtnemål, men kun ved karakterutskrft. 7. Studenter må på forespørsel fremvse orgnale dokumenter som er grunnlag for opptak tl studer. Studenter som kke fremvser de forespurte orgnale dokumenter for kontroll kan mste studeplassen. 2-2.Regstrerng 1. En student plkter nnen fastsatte frster å betale semesteravgft, kopnoravgft og utgfter tl undervsnngsmaterell, samt regstrere seg hvert semester. Manglende regstrerng og betalng av semesteravgft kan medføre tap av studerett. 2. Studenter som kke har opprettholdt sn studerett, må søke om nytt opptak ved unverstetet, med mndre studenten etter søknad har fått nnvlget permsjon eller har fått overført studeplassen tl et senere semester. Studenter som er regstrert og har betalt studeavgft nneværende semester kan melde seg opp tl prøvng ved unverstetet som bestemt Utdannngsplan 1. Alle studenter som blr tatt opp tl studeprogram med omfang av 60 studepoeng eller mer, skal ha en utdannngsplan. Utdannngsplanen er en gjensdg forplktende avtale mellom Unverstetet Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdannngsplanen nnen fastsatte frster hvert semester. 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdannngsplanen kan medføre tap av studerett slk som bestemt Dekan kan nnvlge endrng av utdannngsplanen etter søknad fra studenten. 2-4.Permsjon fra studene Studenter som får barn under studene har krav på permsjon henhold tl unverstets- og høyskoleloven 4-5. Ved andre grunner kan studenter nnvlges permsjon nntl to år. Innvlget permsjon nnebærer at tldelt studetd forlenges tlsvarende. Utdannngsutvalget fastsetter nærmere regler og vlkår for å kunne nnvlge permsjon fra studet. 2-5.Frtak fra prøvng/godskrvng av emner 1. Frtak for prøvng skal gs når det godtgjøres at tlsvarende prøvng er avlagt ved samme eller annen nsttusjon. Det kan også gs slkt frtak på grunnlag av annen velegnet prøvng. Dokumentasjon av realkompetanse kan også g grunnlag for frtak. Sde

9 2. Dekan behandler søknad om dspensasjon fra oppsatt fag- eller studeplan og avgjør søknad om frtak fra prøvng og/eller godskrvng av emner avlagt ved unverstetet eller ved andre nsttusjoner under loven. Unverstetet 3. Dekan kan vedta at prøvng enkelte emner ved unverstetet gr frtak fra prøvng bestemte studeprogram. Dersom det forelgger et generelt vedtak om frtak/godskrvng skal opplysnnger om dette fremgå av emnebeskrvelsen. 4. Utdannngsutvalget kan g retnngslnjer for behandlng av søknader om godskrvng og frtak fra prøvng. Prøvngen kan kke godskrves med flere studepoeng enn det den opprnnelg er godkjent tl. Omfanget av et emne som det søkes godkjennng for kan utvdes ved at det arrangeres og gs uttellng for særsklt prøvng der det er gjennomførbart og samtdg faglg forsvarlg. 5. Prøvng som nngår opptaksgrunnlaget for grunnstuder, f.eks. eksamen fra vderegående skoler, blr kke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gr kke grunnlag for godskrvng av emner ved unverstetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre nsttusjoner, og som ønsker å nnpasse dette et studeprogram ved Unverstetet Stavanger, er selv ansvarlg for å søke om forhåndsgodkjennng av dette. 2-6.Emner som helt eller delvs dekker hverandre 1. Det skal kke gs dobbel uttellng for samme fagnnhold nnenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøvng emner/emnegrupper som faglg helt eller delvs dekker hverandre, vl få sn samlede poengsum for dsse emnene redusert. 2. Vektng reduseres det emnet med dårlgst karakter. Hvs karakteren er lk blr vektng redusert på sste oppnådd karakter. 2-7.Godkjennng av annen utdannng Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjennng av annen høyere utdannng som faglg jevngod med utdannng som tlbys ved US, jf. unverstets- og høyskoleloven 3-5, tredje og fjerde ledd. 2-8.Rett tl å fremstlle seg tl prøvng 1. Studenter som er tatt opp tl et defnert studeprogram ved unverstetet, har rett tl å fremstlle seg tl prøvng som nngår studet. 2. Studenter som er tatt opp tl enkeltemne ved unverstetet har rett tl å fremstlle seg tl prøvng de emner de har fått opptak tl. 3. Kanddater som kke oppfyller de fastsatte arbedskrav, herunder nnlevernger, laboratoreøvnger o.l., prøver, eksamener, eller som kke har fulgt oblgatorsk undervsnng eller gjennomført oblgatorsk prakss, skal nektes adgang tl prøvng med mndre det skyldes gyldg fravær og dekan avgjør at adgang lkevel er faglg forsvarlg. Dekan selv skal fastsette regler for gjennomførngen av arbedskrav. Hvlke arbedskrav som må være oppfylt for å få adgang tl prøvng skal fremgå av emnebeskrvelsen. Sde

10 4. Styret gr nærmere regler om adgang tl prøvng uten å være opptatt som student (prvatst). Unverstetet 2-9.Oppmeldng tl prøvng - trekk 1. Kanddatene er selv ansvarlg for å melde seg opp tl prøvng nnen de frster som er fastsatt. Oppmeldng tl prøvng gjøres på StudentWeb. Kanddatene skal selv kontrollere at de er oppmeldt tl prøvng, og må melde fra tl fakultetsadmnstrasjonen dersom oppmeldngen kke er korrekt. 2. Etter skrftlg og begrunnet søknad fra studenten, kan Utdannngsavdelngen nnvlge betalng av semesteravgft, oppmeldng tl prøvng og regstrerng nntl 1 uke etter at oppmeldngsfrsten er gått ut. Etter dette tdspunktet skal søknader om forsnket betalng, regstrerng eller oppmeldng tl prøvng kun unntaksvs nnvlges. Forholdet som lgger tl grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvs en kanddat fremstller seg tl ny ordnær prøvng, gjelder det pensum og den prøvngsform som er fastsatt for den aktuelle prøvngen. I særlge tlfeller kan dekan etter søknad g tllatelse tl at kanddaten benytter samme pensum som ved forrge ordnære prøvng. Søknad om dette skal forelgge senest samtdg med kanddatens oppmeldng tl prøvng. 4. En kanddat har anlednng tl å trekke seg fra prøvng senest 14 dager før dato for prøvng uten at det blr regstrert som forsøk. For hjemmeeksamen regnes 14 dager før oppgaven gs. For ny og utsatt eksamen er trekkfrsten senest 7 dager før dato for prøvng. Muntlg meldng om trekk er kke gyldg. Dersom en kanddat som har meldt seg opp tl prøvng trekker seg etter fastsatt frst eller kke møter tl eksamen uten gyldg grunn, regnes det som ett forsøk. Kanddaten er selv ansvarlg for å dokumentere at trekk før prøvng er foretatt nnen fastsatt tdsfrst. 5. For kanddater ved Fakultet for utøvende kunstfag er det kke anlednng tl å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldg grunn. Med gyldg grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvngende fravær. Annet dokumentert tvngende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlg sykdom eller dødsfall nær famle. Fraværet må meldes nsttuttet umddelbart. 6. Tdsfrst for nnleverng for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan selv. En kanddat har anlednng tl å trekke seg fra nnleverng av bachelor eller masteroppgave senest 1. aprl eller 1. november det semesteret kanddaten har nnleverngsfrst. For masteroppgaver med kostbart arbed (for eksempel laboratoreøvelser) kan dekan selv sette en tdlgere trekkfrst Antall forsøk 1. En student har rett tl å fremstlle seg tl prøvng samme emne 3 ganger. 2. For veledet prakss er det bare anlednng tl å fremstlle seg 2 ganger. 3. Begrunnet søknad om dspensasjon for et 4. forsøk/for prakss 3. forsøk kan nnvlges dersom særlge forhold tlser det. Slke forhold kan være langvarg sykdom eller annet gyldg fravær ett eller flere semestre, eller stuasjoner hvor trekk fra prøvng kke lot seg gjennomføre rett td. De forhold som anføres som grunn for dspensasjon må dokumenteres. Det kan stlles krav om at studenten må følge deler av undervsnngsopplegget på nytt. Dspensasjon for et 5. forsøk kan kke gs. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved unverstetet. 4. En kanddat har som hovedregel ett forsøk på en utøvende eksamen, bachelor- eller masteroppgaven. Sde

11 a) Det kan etter søknad nnvlges et 2. forsøk dersom en kanddat ønsker å forbedre karakteren. I slke tlfeller kan kanddaten kke gs anlednng tl å bearbede en tdlgere nnlevert besvarelse, men må skrve en ny besvarelse på et nytt grunnlag. Unverstetet b) En kanddat som kke har bestått utøvende eksamen, bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad nnvlges et 2. forsøk. I slke tlfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres nn bearbedet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres nnen fastsatt frst, og blr tellende som et nytt eksamensforsøk. c) Dekan selv skal g utfyllende regler for gjennomførng, velednng av bachelor- og masteroppgaver. 5. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for utdannngsplanen, behandler og avgjør dspensasjonssøknader etter punkt 3 og fastsetter hvlke krav som eventuelt skal stlles. Punkt 4 behandles og avgjøres av dekan selv. Sste frst for å søke om dspensasjon er den samme som frsten for oppmeldng tl prøvng Ny og utsatt eksamen (kontnuasjonseksamen) 1. Kanddater som hadde gyldg fravær ved sste ordnære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldg fravær regnes sykdom eller annen tvngende fraværsgrunn. For at kanddaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldg fravær være admnstrasjonen hende nnen 5 hverdager etter eksamen. Utdannngsutvalget fastsetter regler og vlkår for hva som skal godkjennes som gyldg fravær. Dersom gyldg dokumentasjon kke er levert fakultetsadmnstrasjonen nnen fastsatt frst, vl kanddaten bl regstrert med et forsøk. 2. Kanddater som kke bestod sste ordnære eksamen har krav på ny eksamen. En kanddat har kke bestått eksamen når det er gtt karakteren «F» eller «kke bestått». 3. Kanddater som trakk seg under sste ordnære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. Trekk under en bachelor- og masteroppgave, dvs. etter trekkfrsten jf. 2-9 nr. 6, gr kke krav på kontnuasjonseksamen. Kanddatene må avlegge et eventuelt neste forsøk ved neste ordnære oppgaveuttak. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest nnen utgangen av første påfølgende semester etter ordnær eksamen, og fortrnnsvs august for høsten og februar for våren. Opplysnng om tdspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kanddater med kke bestått, gyldg fravær eller trekk under sste ordnære eksamen, har rett tl å melde seg opp tl førstkommende ny/utsatt eksamen. 5. Andre studenter enn de som oppfyller vlkårene pkt. 1 tl 3, har kke adgang ny eller utsatt eksamen. 6. En kanddat som kke gjennomfører eller kke består ny eller utsatt eksamen, har kke krav på ny eksamen før ved neste ordnære eksamen. Ved gyldg fravær vl denne eksamenen kke regnes som et forsøk. 7. Kanddatene har kke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres løpet av semesteret. Dette gjelder også for de enkelte arbed en mappevurderng. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer mulgheten for studenter som har gyldg fravær, kke består eller trekker seg fra slk deleksamen eller arbed som nngår som del av mappevurderng, tl å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også tl hvlket tdspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Kanddatene som kke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har kke adgang tl ny prøvng før neste gang det undervses og Sde

12 arrangeres prøvng emnet. Det samme gjelder kanddater som avlegger slk ny eller utsatt eksamen, men kke består. Det skal fremkomme av emnebeskrvelsen og/eller studeplan om og eventuelt hvordan det gjennomføres kontnuasjonseksamen hvs emnet består av løpende vurderng eller mappevurderng. Unverstetet 8. Det er kke mulghet for kontnuasjonseksamen for bachelor- og masteroppgaver. Ved gyldg fravær kan det søkes om utsatt frst, jf Ved Fakultet for utøvende kunstfag kan dekan selv fastsette regler for kontnuasjonseksamen ved utøvende eksamener Utsatt frst på nnleverng Utsatt frst på nnleverng av hjemmeeksamen, bachelor-, kanddat- og masteroppgave kan søkes dekan selv ved gyldg fravær. Det kan kke nnvlges lenger frst enn hva fraværsårsaken tlser. Forhold som nsttusjonen er ansvarlg for kan lkevel g grunnlag for ytterlgere utsatt frst. Del III. Gjennomførng av prøvng 3-1.Gjennomførng av eksamener 1. Ordnær eksamen: a) Foreløpg dato for eksamen fastsettes av unverstetet, og kunngjøres på StudentWeb og på studentsdene. b) Endelg dato for avvklng av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysnng om tdspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. c) Kanddaten er selv ansvarlg for å orentere seg om td og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt tl det enkelte semester henhold tl det studeprogram studenten er tatt opp tl. Unverstetet er derfor kke ansvarlg for kollsjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordnære. 2. Ekstraordnær eksamen a) Ekstraordnær eksamen arrangeres ved behov; enten når det går mer enn ett år mellom to ordnære eksamener, når et emne opphører eller helt speselle tlfeller. For adgang tl slk eksamen gjelder reglene som ved ordnær eksamen. b) Ved ekstraordnær eksamen gjelder følgende: Dersom det er kanddater som kke har bestått eksamen eller har gyldg fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og sste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres nnen ett år etter sste ordnære eksamen. Dersom slk eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmeldng som ved ordnær eksamen. c) Tdspunkt for ekstraordnær eksamen fastsettes etter reglene pkt. 1 b). Kanddatene må selv holde seg orentert om når emner blr lagt ned. Løpende endrnger av pensum gr kke grunnlag for ekstraordnær eksamen. Sde

13 3. Faglg ansvarlg for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tlgjengelg for å svare på spørsmål knyttet tl oppgaven under gjennomførng av eksamen. 3-2 Språk 1. Undervsnngsspråket fremkommer av emnebeskrvelsen. Unverstetet 2. Eksamen skal besvares på undervsnngsspråket der kke annet fremkommer av emnebeskrvelsen. 3. Eksamensoppgaven blr gtt på det språk eksamen skal besvares der kke annet fremkommer av emnebeskrvelsen. 3-3.Særsklt tlretteleggng ved prøvng 1. Kanddater som av medsnske eller andre grunner har behov for speselle ordnnger ved den praktske gjennomførngen av prøvng, må søke om dette nnen angtte frster. Særsklt tlretteleggng kan gs form av spesell fyssk tlretteleggng, speselle hjelpemdler og/eller utvdet td tl prøvng. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndge (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som kke er tlstrekkelg dokumentert, vl kke bl behandlet. Det er Utdannngsavdelngen som avgjør hvlken særsklt tlretteleggng som nnvlges. Attesten må nneholde en spesfkasjon av behovet for særsklt tlretteleggng prøvngsstuasjoner. 2. Det kan kun dspenseres fra søknadsfrsten dersom behovet for særsklt tlretteleggng ved prøvng oppstår etter frstens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kanddaten skal slke tlfeller snarest ta kontakt med unverstetet. Tdspress kan gjøre at ønsket om speselle ordnnger kke kan møtekommes. 3. Søknad om særsklt tlretteleggng skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kanddater med kronske ldelser eller annet varg grunnlag for nnvlgelse av særsklt tlretteleggng, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen dette punktet. Søknadsfrsten er den samme som frst for semesterregstrerng. 4. Det kan nnvlges nntl 15 mnutter ekstra på skoleeksamener/prøver med varghet tl og med 2 tmer, 1 2 tme ekstra på skoleeksamener/prøver med varghet tl og med 4 tmer, og nntl 1 tme ekstra på skoleeksamener/prøver over 4 tmer. I helt speselle tlfeller kan det nnvlges utvdet td utover dette. Dersom utvdet td er gtt som «hvletd», skal denne tden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Det kan nnvlges nntl 1 døgn ekstra td på hjemmeeksamener/prøver med varghet på 1 uke, nntl 2 døgn for hjemmeeksamener/prøver med normert varghet på 2 eller 3 uker og nntl 1 uke for hjemmeeksamen/prøver med normert varghet på 4 tl 7 uker. I helt speselle tlfeller kan det nnvlges utvdet td utover dette. 6. Det kan nnvlges nntl 1 måned ekstra td på bacheloroppgaven og nntl 2 måneder ekstra td på masteroppgaven. I helt speselle tlfeller kan det nnvlges utvdet td utover dette. 7. Kanddater med lese- og skrvevansker kan gs tllatelse tl å bruke rettskrvnngsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt kke annet fremgår av emnebeskrvelse, fagplan eller studeplan. Etter eget ønske kan kanddater med lese- og skrvevansker også få vedlagt sne besvarelser en attest som bekrefter dette. 8. Kanddater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tlsvarende kan etter søknad gs adgang tl å bruke 2-språklge ordbøker og/eller norsk ordbok. Kanddatene kan etter eget Sde

14 ønske få anlednng tl å legge ved sne besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. Unverstetet 9. I særsklte tlfeller kan en kanddat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tllatelse tl å besvare oppgaven på engelsk. Slk søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gr seg selv kke grunnlag for andre særordnnger. 10. Alternatve prøvngsformer kan benyttes for kanddater som pga. kronske ldelser eller sterke funksjonshemnnger kke kan gjennomføre prøvng på ordnær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglg ansvar for emnet. Forutsetnng for å kunne nnvlge alternatv prøvngsform eller bruk av annet språk enn norsk/skandnavsk, er at dette tlfredsstller de krav tl mestrng som stlles rammeplan og krav om mestrng fremtdg yrke. 3-4.Hjelpemdler ved prøvng 1. Det fakultet som har ansvar for emnet, avgjør hvlke hjelpemdler som er tllatt ved prøvng. Hjelpemdler tl skrftlge eksamener og prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemdler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert overskt over tllatte hjelpemdler ved de ulke eksamener skal fremgå av emnebeskrvelser og/eller fag- og studeplaner. Det skal vdere fremgå klart av oppgaveteksten hvlke hjelpemdler som er tllatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemdler som kke er oppført oppgaveteksten, vl bl nndratt, og forholdet vl bl betraktet som fusk eller forsøk på fusk, jf Under avvklng av prøvng er det enkelte fakultet plktg å ha en person tlgjengelg som kan avklare spørsmål fra nspektørene vedrørende bruk av hjelpemdler. 2. Kommunserbare enheter, som f.eks mobltelefon, tllates kke. Bruk av PC, medeavspller eller nettbrett er kke tllatt med mndre dette fremgår spesfkt, eller er nnvlget som særsklt tlretteleggng. Dersom kalkulator tllates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar kalkulator er kke tllatt med mndre dette er spesfkt angtt oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensnnger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. Del IV. Etter prøvng 4-1.Vurderngsskala Vurderngsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurderng skal være bestått/kke bestått eller en gradert skala med fem trnn fra A tl E for bestått og F for kke bestått. Ved andre krav som gr adgang tl annen prøvng skal vurderngsutrykket være godkjent/kke godkjent. 4-2.Sensur 1. Prøvngen skal kvaltetsskres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøvng eller ved evaluerng av prøvngsordnngen. 2. Det skal utarbedes sensorvelednng tl hver eksamen. 3. Det skal benyttes sensor ved prøvng når resultatet nngår karakter. Sensor kan være faglærer, annen ntern sensor, eller ekstern sensor. 4. Det skal være to sensorer, hvorav mnst en ekstern, ved bedømmelse av kanddatenes selvstendge arbed høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tlsvarende. Sde

15 5. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlg eksamen og andre eksamener som kke Unverstetet lar seg etterprøve. Det skal også benyttes to sensorer ved prøvng emner som er større enn 20 studepoeng. 6. Ved ny sensurerng etter 4-5 og 4-6 benyttes mnst to nye sensorer, hvorav mnst en ekstern. 7. På andre eksamener skal det tllegg tl ntern sensor bl benyttet ekstern sensor på mnst 1/3 av emnene, slk at alle emnene løpet av en treårsperode har hatt ekstern sensur. For store kull kan det benyttes ekstern sensor bare på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderngen skal da være grunnlag for vurderng av de øvrge besvarelsene. 8. Dersom det kke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøvng, skal kvaltetsskrngen skje gjennom en eller flere av følgende ordnnger: a) Ekstern deltakelse ved oppgaveutformng og fastsettng av prøvngskrterer. b) Ekstern stkkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurerng foretatt av ntern sensor. c) Ekstern evaluerng av prøvngene som regnes nn endelg karakter. Den som bdrar eksternt slkt arbed skal oppfylle de samme kravene som stlles tl ekstern sensor, jf. nr Ved sensurerng av bearbedet bachelor- eller masteroppgave, kan samme sensurkommsjon benyttes. 10. Ekstern sensor må oppnevnes av dekan. Oppnevnng av sensor skal gjøres skrftlg og man oppnevnes normalt for en perode på tre år. Eksterne sensorer kan kke være ansatt hovedstllng eller bstllng ved Unverstetet Stavanger, hatt engasjement som tmelærer det aktuelle emnet for eksamenskullet eller ha ansvar for undervsnng ved unverstetet. Ekstern sensor må ha mnst en av følgende kvalfkasjoner: a) Være ansatt på unverstetslektor-/høgskolelektor-/amanuenssnvå eller høyere ved unverstet, høgskole eller annen forsknngsnsttusjon. b) På annen måte ha dokumentert vtenskapelg kompetanse på samme nvå. c) Ha erfarng som sensor vedkommende fag/emne ved unverstet/høgskole. d) Gjennom yrkesprakss være særlg kvalfsert nnen vedkommende fag/emne. 11. Ved bruk av flere sensorer, skal dsse så vdt mulg gjennomgå forslag tl eksamensoppgaver før oppgavenes endelge utformng. Sensor er medansvarlg for at sensurerngen lgger på et faglg forsvarlg nvå. 12. Ved bruk av med sensor, fastsettes karakterene fellesskap. Ved uenghet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to nterne sensorer og en av dsse er faglærer det aktuelle emnet, avgjør den som kke er faglærer. 13. Unverstetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tlbake fra sensor og/eller faglærer slk at sensurerng kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor kke overholdes. 14. Ved vurderng av besvarelser skal anonymtetsprnsppet gjelde så langt som mulg. Sde

16 15. Når en kanddat har avlagt ny prøve, eksamen eller lgnende, gjelder den beste karakteren. Unverstetet 4-3.Fastsettng av endelg karakter 1. Det skal fastsettes emnebeskrvelse hvordan endelg karakter beregnes. 2. I emner hvor endelg karakter fastsettes på grunnlag av flere deler gjelder følgende: Hvs noen av deleksamenene kke er bestått, kan de delene som er bestått nngå ny avsluttende karakterfastsettelse når alle delene er bestått. Dette forutsetter at det kke skjer endrnger pensum eller prøvngsform og kke annet fremkommer av emnebeskrvelsen. 3. Dersom et emne har muntlg avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tdlgere prøvng være bestått før kanddaten kan gå opp tl muntlg eksamen. Eventuell ny muntlg eksamen som justerer karakteren arrangeres bare dersom kanddaten har avlagt ny prøve mnst en av de skrftlge prøvene som faget eller emnet består av, og kanddaten har forbedret karakteren. 4-4.Offentlggjørng av sensur 1. Sensur skal forelgge nnen 3 uker hvs kke særlge grunner gjør det nødvendg å bruke mer td. Dersom saksbehandlngsfrsten løper ut på en lørdag, hellgdag eller dag som etter lovgvnngen er lkestlt med hellgdag, forlenges frsten tl nærmeste vrkedag, jf. forvaltnngsloven 41. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan mdlertdg forskrft etter lov om unversteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frst når det kke er mulg å skaffe det antall kvalfserte sensorer som er nødvendg for å avvkle sensuren på 3 uker. Styret selv kan forskrft etter lov om unversteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frst for avhandlnger og tlsvarende større skrftlge arbed. Dersom endelg karakter fastsettes etter justerng ved muntlg hørng, skal foreløpg karakter på den skrftlge delen kunngjøres før tdspunktet for muntlg hørng. 2. Det er dekan selv ved det enkelte fakultet som er ansvarlg for at frsten for sensur overholdes. Dersom sensurfrsten kke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet nformere de berørte kanddatene om dette, samt opplyse hvlken dato sensuren vl bl kunngjort. 3. Sensurfrsten for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større semnaroppgaver på mer enn 15 studepoeng er 6 uker fra nnleverngsfrstens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studepoeng eller mer, er sensurfrsten 12 uker fra nnleverngsfrstens utløp. 4. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. 4-5.Begrunnelse for og klage over karakterfastsettng 1. Begrunnelse a) Kanddaten har rett tl å få en begrunnelse for karakterfastsettngen av sne prestasjoner. Ved muntlg prøvng eller bedømmelse av praktske ferdgheter må krav om slk begrunnelse framsettes umddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kanddaten får meddelt karakteren elektronsk og kan fremsette krav om begrunnelse på tlsvarende måte, fremsettes nnen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjørng må krav om begrunnelse fremsettes nnen én uke fra kanddaten fkk kjennskap tl karakteren, lkevel kke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Sde

17 b) Begrunnelsen skal normalt være gtt nnen to uker etter at kanddaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prnspper som er lagt tl grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kanddatens prestasjon. Begrunnelse gs muntlg eller skrftlg etter sensors valg. c) Sensorvelednng skal være tlgjengelge for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage Unverstetet a) En kanddat kan klage skrftlg over karakteren for sne egne prestasjoner nnen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurerng skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettng eller klage over formelle fel ved prøvngen fremsatt, løper klagefrsten etter denne paragraf fra kanddaten har fått begrunnelsen, eller endelg avgjørelse av klagen forelgger. Dersom endelg karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/deleksamener/løpende vurderng, kan klage først fremsettes når endelg resultat for emne er kunngjort. b) Kanddater kan klage ndvduelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endrng karakter etter klagesensur får bare vrknng for studenter som har underskrevet skrftlg klage. c) Bedømmelse av kunstnersk utøvende prestasjon, muntlg prestasjon og vurderng av prakssopplærng eller lgnende som etter sn art kke lar seg etterprøve, kan kke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven kke er bestått. d) Karakteren kan endres både tl gunst og tl ugunst for klager. Karakterfastsettng ved ny sensurerng etter denne paragraf er endelg gjeldende, og kan kke påklages. e) Sensurfrsten ved klage er samsvar med frstene som er fastsatt 4-4 punkt Klage over formelle fel ved prøvng 1. Den som har vært oppe tl prøvng, kan klage over formelle fel nnen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være kjent, med det forhold som begrunner klagen. Slk klage fremsettes for fakultetet. Vedtaket treffes av dekan selv. 2. Hvs det er begått fel som kan ha hatt betydnng for kanddatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvs felen kan rettes opp ved ny sensur av nnleverte arbed, foretas ny sensurerng. I motsatt fall holdes ny prøvng med nye sensorer. Karakterfastsettng ved ny sensurerng etter denne paragraf kan påklages etter reglene Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettngen fremsatt, løper klagefrsten etter denne paragraf fra kanddaten har fått begrunnelsen eller endelg avgjørelse av klagen forelgger. 4. Fnner fakultetet eller styrets klagenemnd at det er begått formelle fel, og det er rmelg å anta at dette kan ha hatt betydnng for en eller flere kanddaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurerng eller at det holdes ny prøvng. 5. Det kan bestemmes at det skal foretas ny sensurerng eller holdes ny eksamen også når klage kke er fremsatt, dersom fakultetet selv fnner at det er begått formelle fel og det er rmelg å anta at dette kan ha hatt betydnng for en eller flere kanddaters prestasjon eller bedømmelse av denne. 6. Styrets klagenemnd er klagenstans for fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen. Del V. Fusk, annullerng og utestengnng Sde

18 5-1.Fusk 1. Som fusk eller forsøk på fusk ved prøvng regnes blant annet: Unverstetet a) Å ha ulovlge hjelpemdler tlgjengelg under prøvng. b) Å presentere andres arbed som stt eget. c) Å stere klder uten at dette fremgår oppgaven ved bruk av anførselstegn, kursv eller annen uthevng av den sterte teksten. d) Å stere eller på annen måte benytte eget tdlgere nnlevert arbed uten tlstrekkelg henvsnng. e) Å benytte klder skrftlge arbed uten tlstrekkelge henvsnnger. f) Ureglementert samarbed mellom eksamenskanddater eller grupper. g) Å handle strd med gjeldende regelverk eller retnngslnjer for den aktuelle prøvngen. 2. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om unversteter og høyskoler og behandles av unverstetets klagenemnd, jf. unverstets- og høyskoleloven 4-7 og Annullerng av prøvng - utestengng 1.Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøvng hvs kanddaten: a) Ved hjelp av falskt vtnemål eller annen form for uredelg opptreden har skaffet seg adgang tl å delta eller gå opp tl prøvng. b) Har forsøkt å fuske eller forsettlg eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelg sensur av prøvng. c) Prøvng som blr annullert etter pkt. a) og b) anses som et forsøk. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskrvng eller godkjennng av utdannng, eller frtak for prøvng, hvs kanddaten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vtnemål eller annen form for uredelg opptreden. 3. En kanddat som har opptrådt slk som beskrevet punkt 1 og 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra nsttusjonen og fratas retten tl å gå opp tl prøvng ved unverstetet og ved andre nsttusjoner under unverstets- og høyskoleloven nntl ett år. Del VI. Vtnemål 6-1.Vtnemål 1. Insttusjonen utferdger vtnemål om fullført gradsgvende utdannng. Samtdg skal det utferdges Dploma Supplement. 2. Den som kke har avsluttet utdannng, skal på anmodnng gs karakterutskrft for beståtte emner. Sde

19 3. For en kanddat som går opp tl prøvng etter unverstets- og høyskoleloven 3-10 første ledd, Unverstetet annet punktum, skal det angs på vtnemål eller karakterutskrft dersom kanddatens kunnskaper og ferdgheter er prøvd på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studet. 4. Det skal fremgå av vtnemålet dersom utdannngen er gtt samarbed med andre nsttusjoner. 5. For hvert studeprogram skal det forelgge en fagplan eller studeplan som angr hvlke krav som må tlfredsstlles før vtnemål kan tldeles. Mnst 60 av studepoengene som gr grunnlag for vtnemål må være avlagt ved Unverstetet Stavanger. Rektor selv kan gjøre unntak fra dette kravet. 6. Vtnemål for studenter som fullfører på normert td utstedes automatsk og normalt nnen en måned etter at studenten har fullført det studet han/hun er opptatt på. 7. Hvs en student etter at han/hun har fullført et studeprogram og fått vtnemål, avlegger ny prøvng emner som nngår vedkommende fageksamen eller grad, skrves det ut karakterutskrft som vser de nye resultatene. Det skrves kke ut nytt vtnemål. Sde

20 Del VII. Andre bestemmelser 7-1.Utfyllende bestemmelser/nformasjon Unverstetet 1. Unverstetet kan utarbede nstrukser/retnngslnjer for eksamenskanddater, eksamensnspektører og for andre som har ansvar for prøvng og sensurerng. 2. I saker der vedtaksmyndghet kke er lagt tl styret, utdannngsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser henhold tl utfyllende regler av rektor eller den denne gr fullmakt. 3. Informasjon som er gtt på unverstetets nettsder, StudentWeb eller lærngsplattform anses som gtt tl den enkelte student. 7-2.Ikrafttredelse Forskrften trer kraft fra og med 1. desember Fra samme tdspunkt oppheves Forskrft 10. mars 2017 nr. 277 om studer og eksamen ved Unverstetet Stavanger. Sde

21 Utfyllende regler for Det helsevtenskapelge fakultet tl Forskrft om studer og eksamen ved US gjeldende fra Unverstetet Revdert Forskrft om studer og eksamen ved US var gjeldende fra ( Det ble nnført noen endrnger her som krever utfyllende regler fra de enkelte fakultetene ved US. I og med at v nå er eget fakultet, har det bltt utarbedet forslag tl utfyllende regler for Det helsevtenskapelge fakultet. Forslag tl utfyllende regler ved Det helsevtenskapelge fakultet er skrevet med blått, mens kommentarer tl forslagene tl utfyllende regler er skrevet med rødt. Del II. Før prøvng 2-1. Punkt 2 ser at: Studenter ved US og andre utdannngsnsttusjoner kan søke overgang tl et annet studeprogram enn det studeprogrammet de er opptatt tl. Dekan selv skal fastsette regler og vlkår for slk overgang, og søknaden avgjøres av dekan ved det fakultetet det søkes overgang tl. Våre regler/retnngslnjer og vlkår: For at Det helsevtenskapelge fakultet skal vurdere søknader om overflyttng tl bachelor sykeplee må følgende betngelser være tlfredsstlt: 1. Søknader skal nneholde følgende dokumentasjon: Bekreftelse på aktv studerett Overskt over studeprogrammet (beskrvelse av fagplan og sammensetnng av emner) Karakterutskrft for alle eksamener studet avlagt nnen søknadsfrsten Dokumentasjon på hvlke emner man er oppmeldt tl det nneværende semesteret Beskrvelse av nnhold og pensumlster for alle emner søker har bestått og planlegger å fullføre nneværende studeår Søkere med utenlands utdannng må legge ved en NOKUT-godkjennng av høyere utdannng for å dokumentere at nvå på utdannngen er jevngod med unverstets- og høyskole-nvå Norge All dokumentasjon skal forelgge som bekreftet kop. Søkes det om nnpass/opptak hvor framtdge eksamener skal regnes nn, skal det legges ved bekreftelse på oppmeldng. 2. For at søkere om overflyttng skal bl satt på ventelste, må følgende betngelser være tlfredsstlt: Det må være tlstrekkelg grad av samsvar mellom emner på bachelor sykeplee ved US og emner bestått på studeprogrammet ved nsttusjonen søker kommer fra slk at studenten ved nnvlget søknad om overflyttng tl US kan følge normert studeløp Examen phlosophcum på mnmum 10 studepoeng må være bestått nnen påbegynnelse av studer ved US 3. For at studenter som er satt på ventelste skal bl nnvlget overflyttng, må følgende betngelser være tlfredsstlt: Søker må ha bestått alle planlagte emner ved nsttusjonen søkeren kommer fra, samt Examen phlosophcum på mnmum 10 studepoeng Sde

22 Det må være ledge plasser på det aktuelle kullet. Dersom det er flere søkere på ventelste enn ledge plasser, rangeres søkerne etter karaktersntt Dersom søknad om overflyttng nnvlges, må ny poltattest fremlegges ved oppstart Unverstetet Søknadsfrst for overflyttng tl bachelor sykeplee ved Unverstetet Stavanger: 15. aprl for påfølgende studeår. Søknader mottatt etter frsten eller som mangler etterspurt dokumentasjon vl bl returnert uten behandlng. De største endrngen forhold tl dagens retnngslnjer er at søknadsfrsten er flyttet fra 15. ma tl 15. aprl, kravet om at søkeren må ha bestått mnmum et halvt studeår på nsttusjonen vedkommende kommer fra før søknaden vurderes er fjernet, samt at nformasjon om nettbasert sykeplee er fjernet. 2-8 Rett tl å fremstlle seg tl prøvng Punkt 3. ser at: Kanddater som kke oppfyller de fastsatte arbedskrav, herunder nnlevernger, laboratoreøvnger o.l., prøver, eksamener, eller som kke har fulgt oblgatorsk undervsnng eller gjennomført oblgatorsk prakss, skal nektes adgang tl prøvng med mndre dekan avgjør at adgang lkevel er faglg forsvarlg. Dekan selv skal fastsette regler for gjennomførng av arbedskrav. Hvlke arbedskrav som må være oppfylt for å få adgang tl prøvng skal fremgå av emnebeskrvelsen. Våre regler: I emnebeskrvelsene står det beskrevet hvlke arbedskrav som må være oppfylt for å få adgang tl prøvng. Dersom det er faglg forsvarlge alternatver tl de oppsatte arbedskravene emnet, står også dsse alternatvene oppført emnebeskrvelsen. Dersom det kke står oppført alternatver tl arbedskravene emnet, vl kanddater som kke har oppfylt de fastsatte arbedskravene kke få fremstlle seg tl prøvng emnet. I forhold tl dag, nnebærer denne formulerngen at dersom det kke er ført opp alternatver tl de oblgatorske aktvtetene et emnet, så vl det kke være mulg å søke om et alternatv, og studenten vl bl nektet adgang tl prøvng. Årsaken tl denne regelen er at man den revderte forskrften har åpnet opp for å fravke fra de oblgatorske kravene ved å ta nn formulerngen: «med mndre dekan avgjør at adgang lkevel er faglg forsvarlg. Dekan selv skal fastsette regler for gjennomførng av arbedskrav.» Dersom det blr ansett at alternatver tl de oblgatorske arbedskravene er faglg ansvarlg, må dette synlggjøres emnebeskrvelsen. V har svært mange emner med oblgatorske arbedskrav, og for å skre lkebehandlng og forutsgbarhet for studentene anses det hensktsmessg med en utfyllende regel som regulerer dette emnebeskrvelsen. 2-9 Oppmeldng tl prøvng trekk Punkt 6. ser at: Tdsfrst for nnleverng av bachelor og masteroppgave fastsettes av dekan selv. Våre frster for nnleverng er: Masteroppgaver på Master helsevtenskap, Master helsesøsterfag og Master rus- og psyksk helsearbed har nnleverng 1. jun. Masteroppgaver på Master spesalsykeplee har nnleverng: uke 17. Sde