Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:
|
|
- Jorunn Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge to av dem. Dette åpner da for tre mulge scenaroer: 1. Fast valutakurs og selvstendg rentepoltkk, uten fre kaptalbevegelser. 2. Fast valutakurs og fre kaptalbevegelser, uten en selvstendg rentepoltkk. 3. Selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser, uten fast valutakurs. På tdlg 60-tallet hadde de aller fleste land en fast valutakurs koblet tl den amerkanske dollaren. Kaptalflyten på tvers av landegrensene var begrenset delvs på grunn av statlge regulernger og de fleste økonomer så for seg at denne ordnngen vlle fortsette å fungere all overskuellg fremtd 2. Jeg vl denne oppgaven se på hva som skjer et slkt scenaro hvs kaptalen frgjøres helt for å søke høyest mulg avkastnng på tvers av landegrensene. Utgangspunktet vl da være scenaro 2, en fast valutakurs med fre kaptalbevelser. I drøftelsen vl jeg trekke nn Mundell-Flemmng modellen 3 for å forklare hvordan man et slkt scenaro mster mulgheten tl å føre en selvstendg rentepoltkk. Samtdg vl jeg utdype hvorfor en selvstendg rentepoltkk er et verktøy et lands økonom. Det forutsettes at leser kjenner flere av de sentrale begrepene som brukes. Begrep Fast valutakurs betyr at man fra poltsk hold av bestemt at valutakursen skal holdes fast opp mot en annen bestemt valutakurs eller et veet gjennomsntt av flere andre valutakurser. Dette kan gjøres ved at sentralbanken kjøper og selger sn egen valuta på det åpne marked 4. Ved en slk ordnng vl da sentralbanken mste kontroll over pengemengden de stter på. Selvstendg rentepoltkk betyr at sentralbanken har mulghet tl å sette styrngsrenten tl det den mener er beste for å nå det mål den skulle ha. Og at denne styrngen faktsk har vrknng. Renten brukes ndrekte tl å styre pengemengden markedet. Styrngen av pengemengden markedet, utført av sentralbanken, kalles for pengepoltkk. Pengepoltkk er altså hvordan sentralbanken utøver styrng av pengetlbud og renten. Heretter vl sstnevnte begrep brukes. Koblngen mellom styrngsrente og pengemengde vl dskuteres senere. I Norge er det vedtatt at pengepoltkken skal Makroøkonom - B1
2 brukes tl å styre nflasjonen 5. Dette er beskrevet forskrft om pengepoltkken 6 som er vedtatt av myndghetene. Fre kaptalbevegelser betyr at det kke er restrksjoner mot vekslng mellom ulke valuater, uansett formål 7. Dette er en forutsetnng nnenfor den europeske unon, og EØS som Norge er en del av. Grunnen tl at denne deen står så sterkt er delvs på grunn av at de tlgjengelge ressursere letteres allokeres der de kan anvendes best, og mulgheten tl å frkoble nntekter et lands utgfter fra nntekter 8. Ved en massv oppbyggng av en ndustr er dette veldg aktuelt (som for eksempel oljendustren Norge). Pengepoltkk Pengepoltkken utøves av sentralbanken og består all hovedsak av sentralbankens styrng av pengetlbudet og renten. I Norge er målet for denne poltkken en kjernenflasjon på 2,5%. Kjernenflasjonen skal tlsvare den nflasjonen som er beskrevet forskften om pengepoltkken, og er nflasjon som skyldes endrnger rentenvået, skatter, avgfter og særsklte mdlertdge forstyrrelser. Indekser som brukes er KPI-JAE og KPIXE som begge er forsøk på å tallfeste kjernenflasjonen slk den er beskrevet forskrften. Pengepoltkken påvrker nflasjonen gjennom tre hovedkanaler 8. Valutakurskanalen er første hovedkanal. Når renten settes opp blr utenlandsk valuta bllgere, og dermed også mporterte varer. Dette påvrker prsene på varer landet slk at prsstgnngen blr lavere. Samtdg så vl landets eksportvarer bl dyrere for utlandet. Dette betyr en svekket eksport, og økt konkurranse fra utlandet eget lands marked. Konkurranseutsatt sektor svekkes og gr rngvrknnger nn annen aktvtet. Lavere aktvtet gr høyere arbedsledghet og dermed lavere lønnnger (og dermed lavere nflasjon). Kanal nummer to er forventnngskanalen der en forventnng tl nflasjonen, bestemt av sgnalene fra sentralbanken påvrker flere faktorer som påvrker nflasjonen. En økt rente gr sgnaler om en lavere nflasjon. Denne forventnngen gr lavere lønnskrav, bedrfter som setter lavere prser osv. Dette gr lavere nflasjon. Kanal nummer tre er etterspørselskanalen som er at når renten går opp så synker konsumet og nvesternger. Dermed synker BNP og sysselsettngen (reduserer lønnsveksten). Inflasjonen synker. Pengepoltkken kan enten utøves ved hjelp av endrng av renten eller pengemengden. Mnsker sentralbanken pengemengden (senker tlbudet), vl lkevektsrenten naturlgvs stge og omvendt. Dette kalles en kontraktv pengepoltkk. Skulle sentralbanken senke styrngsrenten, vl de samtdg måtte øke pengemengden (ekspansv pengepoltkk). Ellers vl renten pengemarkedet henge gjen, selv om styrngsrenten går ned. Det er altså en sterk koblg mellom rente og pengemengde. Det er Makroøkonom - B2
3 forventet at sentabanken Norge, som praktserer rentestyrng, sørger for at pengemengden gr en rente som tlsvarer styrngsrenten. Mundell-Flemmng modellen Denne modellen består av at en deler et lands økonom opp tre markeder; vare- og tjenestemarkedet, pengemarkedet og valutamarkedet. Vdere tar man utgangspunkt at markedene er lkevekt. Faste prser (kort td), fre kapalbevegelser, og ledg kapastet tl å produsere de varer som det er etterspørsel etter, er en forutsetnng. Når dette er gtt kan man beskrve lkevekten vare- og tjenestemarkedet med følgende lkevekts formel 9 : =C + I + G + EX IM Der er BNP, C er konsum, I er nvesternger prvat sektor, G er alle offentlge utgfter og EX-IM er dfferansen mellom mport og eksport. Ved hjelp av forskjellge lgnnger og forenklnger for dsse faktorene 10 kan en utlede renten som en funksjon av BNP, for gtt valutakurs (R), offentlge utgfter og verdens BNP. Konsum elmneres fra lgnngen ved å anta at den er proporsjonal med BNP (C=a*). Veldg forenklet kan en s: = -a* + b*r + c*i + d*g + e* verden Resultatet kalles kurven og er vst under 11 : "" er renten. Ved en øknng av valutakursen(r), offentlge utgfter (G) og verdens BNP parallelforskyves lkevektskurven seg opp/mot høyre, og omvendt. Dette kan man se av lgnngen som beskrver kurven. Denne kurven kalles -kurven og beskrver lkevekt for vare- og tjenestemarkedet. En økt rente vl g redusert BNP ved lkevekt. Lavere konsum og nvesternger gr lavere produksjon og nntekter som gr lavere konsum og nvesternger osv. Sammenhengen Makroøkonom - B3
4 mellom økt rente og redusert BNP kommer frem ved den fallende kurven og er også utdypet pengepoltkk kapttelet. For pengemarkedet går en frem på samme måte 12 med utgangspunkt pengeetterspørselen og får renten som en funksjon av BNP og pengemengden 13. Dette gr LM kurven som beskrver lkevekt mellom pengeetterspørselen og tlbud for forskjellge rente og BNP kombnasjoner, vst under. LM Økt BNP gr økt pengeetterspørsel (økt volum på transaksjoner) og økt rente gr mndre (dyrere å ha penger). Pengeetterspørselen kan utrykkes som følger: L = a* b*. Ved å bruke denne lgnngen, sette pengeetterspørsel lk tlbud (M), og solere renten får man = c* - d*m 13. Dette gr kurven over. Økt pengeetterspørsel og tlbud forskyver lnjen der dsse er lkevekt nedover og vce versa (på grunn av sste ledd lgnngen for ). Det er tdlgere antatt fr kaptalmobltet. En rente som lgger ørlte over verdensrenten vl da g en enorm tlførsel av kaptal nn landet, og omvendt. Dette medfører at lkevektslnjen for valutatlbud og etterspørsel (FE) blr en vannrett lnje der = verden. Hvorfor en fast valutakurs og fre kaptalbevegelser er uforenelg med en selvstendg pengepoltkk Som nevnt tdlgere var de fleste land på 60-tallet en ordnng med fastkurs-poltkk. Sden den td har mange land mer enn fordoblet sn eksport og mport over landegrensene. For Norge utgjorde dsse ca. 40% av BNP I 2006 var valutandelen 40 ganger så stor som I 2006 tlsvarte omsetnngen på valutamarkedet på en måned over ett års BNP verden. Verden har bltt globalsert og kaptalen strømmer på tvers av landegrensene. Jakten på høyere avkastnnger er nternasjonal og kke lengre lke bunnet av landegrensene som før. V tar utgangspunkt en økonom lkevekt, som har fast valutakurs og fre kaptalbevegelser. Hva skjer da med pengepoltkken? Kan pengepoltkken påvrke og lage en ny lkevekt for markedene Makroøkonom - B4
5 v har delt landets økonom nn? For at hele markedet skal være balanse må også de tre markedene være det. Slår v sammen de tre kurvene fra Mundell-Flemmnd modellen får v følgende oppsett for et lands marked balanse: LM verden Der hvor alle grafene krysser hverandre er lkevektspunktet for alle de tre markedene, og dermed for hele markedet som helhet. Å endre pengemengden er ett av sentralbanken sne verktøy. Anvender en Mundell-Flemng modellen så kommer følgende handlngsrekke frem: 1. Pengemengden kan f.eks. økes ved hjelp av kjøp av statsoblgasjoner. Ved økt pengemengde så forskyves LM kurven mot høyre på grunn av andre ledd lgnngen =c*-d*m. 2. Den økte pengemengden gjør at rentene går ned og nvestorer søker ut av landet og vekk fra landets valuta. Da landet har fast valuta presses sentralbanken tl å kjøpe stt egets lands valuta nntl lkevekt er oppnådd. Dermed reduseres pengemengden og LM kurven detter tlbake gjen tl utgangspunktet. Under vses de to skrttene grafsk ved hjelp av kurvene beskrevet modellen LM 0 LM 0 verden verden Makroøkonom - B5
6 Pengepoltkken får altså ngen nnflytelse da lkevektspunktet kke endrer seg. Skulle sentralbanken utøve samme poltkk et flytende valutakurssystem tlser modellen følgende hendelsesforløp: 1. En økt pengemengde forflytter LM kurven mot høyre (forklart tdlgere). 2. Kunne en se vekk fra FE lkevektskurven, kan en s at renten vl presses ned, men det vl da strømme penger ut fra utlandet. Dette vl føre tl en depresert valuta (som gjen leder tl bllgere nnelandsvarer og dermed høyere eksport). Sentralbanken er altså kke presset tl å kjøpe landets valuta. Dette gr en forskyvnng av kurven mot høyre som nevnt tdlgere. 3. Et nytt lkevektspunkt er etablert LM 0 verden verden verden 1 Pengepoltkken har altså ført tl et nytt lkevektspunkt ved en høyere BNP. Dette er kun oppnåelg ved hjelp av pengepoltkken et system med fr valutakurs. For å oppsumere kan en s at når sentralbanken forsøker å utøve styrng ved å øke pengemengden og senke renten så strømmer det kaptal ut av landet (fr flyt av kaptal). Dette betyr at det er en lavere etterspørsel etter landets valuta, og tlser en depreserng. Sentralbanken vl da måtte kjøpe overskuddstlbudet av valutaen (fastkurspoltkk), som gjen fører tl at pengemengden synker og renten går ned. En ender opp tlbake utangspunktet. Makroøkonom - B6
7 Har v samme scenaro, bare med flytende kurs vl pengemengden øke og renten gå ned. Den påfølgende kaptalflukten gr lavere etterspørsel enn tlbud for valutaen og den depreseres. Sentralbanken vl da kke være tvunget tl å handle og depresserngen fører tl økt eksport og deretter høyere konsum og nvesternger. Det nye lkevektspunktet vl være ved en høyere BNP. Avslutnng Et vktg argument for flyt av fr kaptal er at man slk kan få allokert de knappen ressursene best mulg, uten hnder av landegrensene. Lberalserngen av dette markedet, sammen med globalserngen v ser dag gr fastkurspoltkken vanskelge kår. Å kontrollere kaptalflyten er utfordrende en stadg mer global verden. I foregående kapttel er det vst hvordan v en slk verden kke kan kombnere denne fre flyten av kaptal, med fastkurs og en effektv pengepoltkk. V fnner enkelte land med fastkurspoltkk dag (Kna), men dsse utøver kontroll på kaptalflyten 2. Makroøkonom - B7
8 REFERANSER 1 Mundell, R. A., "A Theory of Optmum Currency Areas", 1961, Amercan Economc Revew, 51, s Paul Krugman, "O Canada, a negelected naton gets ts nobel", 3 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, kap Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s Synnestvedt, Terje Makroøkonom korte trekk 1.utgave. Zgma Forlag, s Forskrft om pengepoltkken, Fnansdepartementet, 7 Econ resource, 8 Synnestvedt, Terje Makroøkonom korte trekk 1.utgave. Zgma Forlag, s Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, kap Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, lgn Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s. 101 Makroøkonom - B8
Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:
B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid
Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg
DetaljerSparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.
ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl
DetaljerVekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet
Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse
DetaljerLøsning til seminar 3
Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt
DetaljerNÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL
NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn
DetaljerSluttrapport. utprøvingen av
Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene
DetaljerStatens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.
Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn
DetaljerSeleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden
ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.
DetaljerNorske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?
Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober
Detaljermå det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.
40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer
DetaljerJobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis
Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse
DetaljerSektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1
Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge
DetaljerDårligere enn svenskene?
Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."
DetaljerDEN NORSKE AKTUARFORENING
DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske
DetaljerInvestering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet
Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk
DetaljerStudieprogramundersøkelsen 2013
1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta
DetaljerDET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen
DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerInnkalling til andelseiermøte
Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng
DetaljerEksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS
Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I
SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011
Detaljer(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:
A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:
DetaljerKopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i
- / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere
DetaljerAnvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode
Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters
DetaljerEksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).
Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln
DetaljerKapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness
DetaljerGenerell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1
1 Jon Vsle; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesnngsnotat #1 Generell lkevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1 V betrakter en økonom med to sektorer; en skjermet sektor («-sektor») som produserer
DetaljerInnhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 29.11.2009 Forord I en økonomi er det umulig å forene fri kapital flyt, fast
Detaljeri kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2
Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :
DetaljerUtredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.
Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper
DetaljerFleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015
Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent
DetaljerAuksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter
DetaljerFelles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag
Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.
DetaljerEKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag
. jun 0 EKSAMEN Ny og utsatt Løsnngsorslag Emnekode: ITD50 Dato:. jun 0 Emne: Matematkk, deleksamen Eksamenstd: 09.00.00 Hjelpemdler: To A-ark med valgrtt nnhold på begge sder. Formelhete. Kalkulator er
DetaljerIT1105 Algoritmer og datastrukturer
Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle
DetaljerVeiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som
Jon sle; oktober 07 Ogave a. elednng tl oblgatorsk ogave ECO 60/60 høsten 07 har nå at samlet arbedskraftmengde er gtt lk, slk at ressurskravet er. skal bestemme den fordelng av denne gtte arbedsstyrken
DetaljerECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.
forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp
DetaljerAlternerende rekker og absolutt konvergens
Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne
DetaljerForelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011
Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp
DetaljerTMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016
Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y
DetaljerSubsidiering av Forskning og Utvikling
Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for
DetaljerLitt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse
Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter
DetaljerAlderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser
Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20
DetaljerIllustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).
Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +
DetaljerForelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt
DetaljerU-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?
Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2009
- 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater
DetaljerEr verditaksten til å stole på?
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng
DetaljerEn teoretisk studie av tv-markedets effisiens
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen
DetaljerAppendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:
Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67
DetaljerRapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver
Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-
DetaljerEKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag
8.. EKSAMEN n og utsatt løsnngsorslag Emnekode: ITD Dato:. jun Hjelpemdler: - To A-ark med valgrtt nnhold på begge sder. Emnenavn: Matematkk ørste deleksamen Eksamenstd: 9.. Faglærer: Chrstan F Hede -
DetaljerAnalyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg
DetaljerAvvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage
DetaljerNotater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)
2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater
DetaljerNotater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater
2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale
DetaljerArbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel
TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg
DetaljerSNF-rapport nr. 23/05
Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER
DetaljerSimpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering
Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag
. desember 6 EKSAMEN Løsnngsorslag Emnekode: ITD Emnenavn: Matematkk ørste deleksamen Dato:. desember 6 Hjelpemdler: - To A-ark med valgrtt nnold på begge sder. - Formelete. - Kalkulator som deles ut samtdg
DetaljerOverføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?
Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater
DetaljerTALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.
ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer
DetaljerStatistikk og økonomi, våren 2017
Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9
DetaljerOmsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*
Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å
DetaljerII Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011
SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:
DetaljerFleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015
Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer
DetaljerØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver
ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1
DetaljerDynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet
Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v
DetaljerAutomatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning
Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon
DetaljerLøsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,
Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.
DetaljerÅrbeidsretta tiltak og tjenester
skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng
DetaljerAnalyse av strukturerte spareprodukt
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell
DetaljerLøsningsforslag øving 10 TMA4110 høsten 2018
Løsnngsforslag øvng TMA4 høsten 8 [ + + Projeksjonen av u på v er: u v v u v v v + ( 5) [ + u v v u [ 8/5 6/5 For å fnne ut om en matrse P representerer en projeksjon, må v sjekke om P P a) b) c) [ d)
DetaljerKjøpekontrakt næringseiendom - egenregi
KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/ Forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skfte eendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter Og Kjøper: kalt selger Rssa kommune Rådhusveen
DetaljerStyrets beretning pr. 30.06.2014
(2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION
DetaljerTMA4265 Stokastiske prosesser
Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA65 Stokastske prosesser Våren Løsnngsforslag - Øvng Oppgaver fra læreboka.6 P er dobbelt stokastsk P j j La en slk kjede være rredusbel,
Detaljer*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?
*** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under
DetaljerTema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.
FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )
DetaljerOppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1
ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011
DetaljerINNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET
C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard
DetaljerSNF-rapport nr. 19/07
Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR
.------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.
DetaljerI denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva
8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte
DetaljerForelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs
DetaljerHjertelig velkommen til SURSTOFF
Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:
Detaljer1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift
65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle
Detaljersystem 16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING
16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING Sdoprofl Monterngsprofl Murprofl (tllval) (A) (B) 1000 mm 20 mm mn. 50 mm Klck! Før du starter monterngen av dtt nye tak, bør du kontrollere at du har motatt
DetaljerSTK desember 2007
Løsnngsfrslag tl eksamen STK0 5. desember 2007 Oppgave a V antar at slaktevektene tl kalkunene fra Vrgna er bserverte verder av stkastske varabler X, X 2, X, X 4 sm er uavhengge g Nµ, σ 2 -frdelte, g at
DetaljerSIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn )
SIF402 og MNFFY03 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Fnn 26.4-26.6) Magnetsme To effekter når et materale påvrkes av et ytre magnetfelt B:. nnrettng av permanente atomære (evt. molekylære) magnetske
DetaljerLøsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)
HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene
DetaljerInnkalling til andelseiermøter
Bergen, 27. aprl 2018 Innkallng tl andelseermøter Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Norge, Holberg Norden, Holberg Trton, Holberg Global, Holberg Rurk, Holberg Kredtt, Holberg Oblgasjon Norden,
DetaljerTALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.
ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt
DetaljerKapittel og Appendix A, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst
1 Frelesnng 9 Kapttel.6-3.1 g Appendx A, Bævre g Vsle (007: Nærngsstruktur, nternasjnal handel g vekst Egenskaper ved betngete etterspørselsfunksjner Hmgentet Kstnadsfunksjnen er hmgen av grad 1 faktrprsene,
DetaljerEKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN
EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter
DetaljerDynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet
Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for
Detaljer