NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

Transkript

1 NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn men først en lten apertff Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 1

2 NOEN POPULÆRE MISFORSTÅELSER OM INTERNASJONAL HANDEL (Paul Krugman, Peddlng Prosperty, 1994.) Med en øknng verdenshandelen trenger v et nytt økonomsk paradgme. o Fel. Internasjonal handel er en økonomsk vrksomhet som alle andre. Ved nternasjonal handel konkurrerer land med hverandre på verdensmarkedet. o Fel. Handel er kke konkurranse, men varebytte mellom land tl gjensdg nytte. Og henskten med handel er kke å eksportere, men å mportere. Med nternasjonal handel blr produktvtet vesentlg. o Fel. Høy produktvtet er alltd verdfullt ford den gjør et land stand tl å produsere mer og derfor konsumere mer. Dette gjelder enten landet handler med omverdenen eller kke. Med nternasjonal handel blr det vesentlg å produsere høy-verd sektorer. o Fel. Hvs et land er mer produktvt enn andre, vl det ha et høyere lønnsnvå enn de andre uansett hvlken sektor det spesalserer seg. Hvs et land er mndre produktvt enn andre, kan det kke øke lønnsnvået stt bare ved å skfte produksjonen tl det som de andre landene produserer. Igjen: Produktvtet er vktg både med og uten handel. Internasjonal handel er vktg for sysselsettngen. o Fel. Sysselsettng er et makroøkonomsk spørsmål og påvrkes lte av mkroøkonomsk poltkk (eks. handelspoltkk). Handel bør vurderes forhold tl effsens, kke forhold tl antallet arbedsplasser skapt eller tapt. Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 2

3 EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Ensdg ressursgrunnlag o Naturressursene tlfeldg fordelt verden: mer ensdg ressursgrunnlag på små områder enn på store. o Konflkt mellom ensdg produksjon og forbrukernes varerte behov o Handel: separasjon mellom produksjon og konsum o Mer å vnne på handel for små land enn for store Små hjemmemarkeder ft produksjonsteknologen o Stordrftsfordeler kontra produktutvalg o Ufullkommen konkurranse Gtte nternasjonale rammevlkår o Tar resten av verden for gtt o Gtte prser på verdensmarkedet? På lang skt Hvordan måle grad av åpenhet? Skjermet vs konkurranseutsatt vrksomhet Produktmarkeder vs nnsatsfaktormarkeder Gjensdg avhengghet mellom ulke sektorer Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 3

4 TEORI OM ÅPNE ØKONOMIER Generell lkevekt: samspllet Gevnster ved handel o Komparatve fortrnn o Adam Smth, Davd Rcardo Sammensetnngen av det nternasjonale varebyttet o El Heckscher, Bertl Ohln Nærngsntern handel: «ny» handelsteor o Paul Krugman KOMPARATIVE FORTRINN Ulkheter mellom land skaper gevnster ved handel. o Hvlke ulkheter? Gjelder både nnsatsfaktorer og ferdgvarer Gjelder også over td. Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 4

5 GENERELL LIKEVEKT Samspll mellom de ulke markedene økonomen. o Produsentene kjøper faktormarkedene og selger ferdgvaremarkedene o Konsumentene kjøper ferdgvaremarkedene og selger faktorvaremarkedene Modell o to produksjonssektorer o to nnsatsfaktorer: arbedskraft og kaptal o altså fre markeder Produksjon o Sektorvse produktfunksjoner: Y = F (K, L ) o To tolknnger Representatv bedrft hver bedrft sektor har teknologen F (, ). Hver bedrft sektor har kaptal lk 1 og produserer henhold tl F (1, ) = f ( ). y = Y /K = f (L /K ) = f (l ) Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 5

6 o Konstant skalautbytte hver sektor: F (tk, tl ) = tf (K, L ), t > 0. For t = 1/K er F (1, L /K ) = F (K, L )/K, dvs. F (K, L ) = K F (1, L /K ) = K f (l ) De to tolknngene er ekvvalente. F L 2 o Fallende margnalprodukt: 2 F K 2 < 0; 2 < 0. o Kostnadsmnmerng gr betnget faktoretterspørsel hver sektor: L (w, q, Y ), K (w, q, Y ) kostnadsfunksjonen: C (w, q, Y ) o Ved konstant skalautbytte er kostnadene lneære produksjonen: C (w, q, Y ) = c(w, q)y, der c(w, q) er enhetskostnaden. Også betnget faktoretterspørsel er lneær Y : L (w, q, Y ) = l (w, q)y K (w, q, Y ) = k (w, q)y Alternatv tolknng: C = wl + q dc wdl c = = w = dy f ' dl f ' Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 6

7 Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 7 Kostnadsmnmerende faktorforhold avhenger kun av faktorprsforholdet: Arbedskraft per kaptalenhet: o Profttmaksmerng Ikke et veldefnert problem med en representatv bedrft hver sektor, pga. konstant skalautbytte. Holder oss tl kostnadsmaksmerng, pluss lkevektsbetngelsen p = c (w, q). q w L K q w q w q w K L 1 1

8 o Alternatv tolknng: hver bedrft har en enhet kaptal Mer kaptal sektoren betyr flere bedrfter Mer arbedskraft sektoren betyr mer arbedskraft hver bedrft Hver bedrfts maksmerngsproblem er veldefnert: fnn l = L /K som maksmerer p f(l ) wl. Første ordens betngelse: p f (l ) = w eller: p = c Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 8

9 Konsumet av varer fra sektor : X. o Representatv konsument: U(X 1, X 2 ) o Budsjettbetngelse: p 1 X 1 + p 2 X 2 = R. o Etterspørsel: X (p 1, p 2, R) o Forenklende forutsetnng: X X 1 2 D p p 1 2, D < 0. TO TEMA Hvordan ser nærngsstrukturen ut en lten, åpen økonom? o Lkevekt en lten, åpen økonom Er det gunstg for en lten, åpen økonom å åpne for handel med utlandet? o Sammenlgnng med autark. Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 9

10 LIKEVEKT I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Produktprsene bestemt på verdensmarkedet Separasjon av produksjon og konsum. o V kan fnne ut hva som skjer på produksjonssden uten å blande nn konsumentenes preferanser. Internasjonal handel ferdgvarer, men kke nnsatsfaktorer. o Vrker som en begrensende forutsetnng, men skal vse seg å kke være det. Gtte faktorbeholdnnger tlgjengelg o Lkevektsbetngelser for faktormarkedene L 1 + L 2 = L K 1 + K 2 = K der L og K er total tlgang på nnsatsfaktorene (eksogent gtt). Produksjonsmulghetene: Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 10

11 Kort skt vs lang skt o Lettere å flytte arbedskraft mellom sektorene enn å flytte kaptal? o Kort skt: kaptal spesfkk tl hver sektor og kan kke flyttes; K 1 og K 2 er eksogene. LØSNING AV MODELLEN Ferdgvaremarkedene: prs = grensekostnad π = 0 p 1 = c 1 (w, q) p 2 = c 2 (w, q) Faktormarkedene: etterspørsel = tlbud L 1 + L 2 = L K 1 + K 2 = K Faktoretterspørsel: L (w, q, Y ) = l (w, q)y K (w, q, Y ) = k (w, q)y l 1 (w, q)y 1 + l 2 (w, q)y 2 = L k 1 (w, q)y 1 + k 2 (w, q)y 2 = K Fre lgnnger, fre endogene varable: w, q, Y 1, Y 2 Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 11

12 Faktorprsene bestemmes kun av p 1 og p 2. w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) l 1 (w(p 1, p 2 ), q(p 1, p 2 ))Y 1 + l 2 (w(p 1, p 2 ), q(p 1, p 2 ))Y 2 = L k 1 (w(p 1, p 2 ), q(p 1, p 2 ))Y 1 + k 2 (w(p 1, p 2 ), q(p 1, p 2 ))Y 2 = K Y 1 = Y 1 (p 1, p 2, L, K) Y 2 = Y 2 (p 1, p 2, L, K) Nærngsstruktur en lten åpen økonom: hvlke egenskaper har dsse funksjonene? o Hvordan bestemmes nærngsstruktur et land av verdensmarkedsprsene og landets faktortlgang? Tore Nlssen Nærngsstruktur Forelesnng 1 slde 12