Geometriske operasjoner
|
|
|
- Sarah Fosse
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Geometrske operasjoner INF Kap. 9 (samt 5.5.2) Geometrske operasjoner Affne transformer Interpolasjon Samregstrerng av blder Endrer på pkslenes possjoner ransformerer pkselkoordnatene (x,) tl (x, ): x x (x,) (x,) x og ofte gtt som polnomer erk: Her er det kke pkselverdene, men pksel-koordnatene x og som endres INF INF23 2 Anvendelser Rette opp geometrske fel som oppstår under avbldnngen Fskeøelnse Radaravbldnng av terreng... Samregstrere blder fra ulke sensorer eller blder tatt på ulke tdspunkt Eks ansktsgjenkjennng: Fnne ansktene et blde og transformere bldet slk at ansktene bldet blr på samme sted, orenterng og samme størrelse som referansebldene Samregstrere blder med kart en bestemt kartprojeksjon Generere blder fra andre kameravnkler Spesaleffekter INF23 3 Fra Kap. 5: Forstørre/formnske blder Forstørre med faktor n: Kopere hvert pksel tl en blokk med n n pksler Formnske med faktor n: Plukke ut hvert n-te pksel (subsamplng) (Hva kan skje med tnne strukturer bldet?) La n pkselverd bestå av mddelverd av n n pksler La n pkselverd bestå av medan av n n pksler Hvordan kan v forstørre/formnske med en faktor som kke er et heltall? INF23 4
2 Affne transformer ransformerer pkselkoordnatene (x,) tl (x, ): x x (x,) (x,) Egenskaper ved affne transformer Rette lnjer bevares Parallelle lnjer forblr parallelle Utrkkes ved enkel matrsemultplkasjon Affne transformer beskrves ved: x a x+a +a 2 b x+b +b 2 På matrseform: a a a2 ' b b b2 eller a ' b a a2 + b b2 Eksempler på affne transformasjoner: ranslasjon Rotasjon Shearng Skalerng Kombnasjoner av dsse INF INF23 6 Eksempler på enkle transformer Alternatve måter å fnne transformkoeffsentene ransformasjon ranslasjon med Δx og Δ a a a 2 Δx b b b 2 Δ Uttrkk x x+δx +Δ En affn transform kan bestemmes ved å spesfsere tre punkter før og etter avbldnngen Skalerng med faktor s s s x sx s Rotasjon med θ Horsontal shear faktor s cosθ -snθ snθ cosθ s a ' b a a2 b b2 x cosθx-snθ snθ+ cosθ x x+s nn-bldet resultat-bldet ed dsse tre punktparene kan v fnne de 6 koeffsentene; a,a,a 2,b,b,b 2 ed flere enn 3 punktpar velger man den transformasjonen som mnmerer kvadratfelen summert over alle punktene (mer om dette senere) INF INF23 8 2
3 Sammenslång av affne transformer ' transl. ' rot ' '' ' rot transl. '' ' transl. & rot '' ransformalgortmer prakss Eksempel: cosθ snθ snθ cosθ Hva om x og kke er heltall? Hva skjer når x og kommer utenfor bldet? Hvor stort skal resultatbldet være? Hva med skalerng -- hva om flere punkter mappes tl samme heltall etter transformasjonen? Kan v tllate at ne pkselverder blr ntrodusert? INF INF23 Algortme: Forlengs-mappng Rotere et blde med dmensjon N: Lag ntt blde, g, med dmensjon N for all x, do g(x,) a cos θ b sn θ a -b b a for all x, do x round(a x+a ) round(b x+b ) f (x, ) nsde g then g(x, ) f(x,) end INF23 Eksempel: Forlengs-mappng INF23 2 Problemer: Hull appng beregnes for pksler utenfor bldet g Et output-pksel kan bl beregnet flere ganger (unødvendg) 3
4 Algortme: Baklengs-mappng Eksempel: Baklengs-mappng Rotasjon av nputbldet f med dmensjon N: Lag ntt blde, g, med dmensjon N a cos θ a sn θ b -a b a for alle x, do x round(a x +a ) round(b x +b ) f (x,) nsde f then g(x, ) f(x,) else g(x, ) Husk: Hvs (x,) roteres med θ og gr (x, ), tlsvarer det at hvs (x, ) roteres med -θ får v (x,) end INF INF23 4 x Interpolasjon - hvlken gråtoneverd skal pkselen få? Baklengs-mappng Nullte-ordens nterpolasjon eller nærmeste nabo-nterpolasjon g(x, ) f( round(x), round() ) x Første-ordens nterpolasjon/ blneær nterpolasjon Intensteten tl g blr en kombnasjon av pkselverdene de fre pkslene som omgr punktet Bdragene fra hver av dsse vektes med avstanden Algortme: Δx x -x Δ - p f(x, )+[f(x, )-f(x, )] Δx q f(x, )+[f(x, )-f(x, )] Δx f(x, )p+(q-p)δ Intensteten tl g blr en av verdene tl f INF INF23 6 4
5 Høere-ordens nterpolasjon Kubsk nterpolasjon: Naboskap på 4 4 pksler brukes Interpolasjon kan ses på som (kontnuerlg) konvolusjon med bestemte fltre Vurderng av nterpolasjonsfunksjoner Nærmeste nabo: aggete kanter og større totalfel. Hver ut-pksel har en verd fra nn-bldet: Fordel hvs man vl bevare statstske egenskaper for bldet (eller hvs bldet er segmenert ulke klasser) Blneær nterpolasjon og høere-ordens nterpolasjon er mer regnekrevende (D-varanter av nærmeste nabo, lneær og kubsk nterpolasjonskjerne) INF23 7 Kubsk nterpolasjon gr skarpere blder og har kontnuerlge derverte, men er (me) mer regnekrevende enn blneær nterpolasjon, og kan g opphav tl kant-glore-effekter INF23 8 Kant-glore-effekter / rngng ved kubsk nterpolasjon Bruk av geometrske transformer: Samregstrerng av blder Orgnal ransformert Negatve lobe-verder Ønsket blde å samregstrere med INF INF23 2 5
6 ' Samregstrerng II Hvs bldenes kartkoordnater er kjent, brukes dsse (evt. må man transformere tl felles kartprojeksjon) Hvs bldenes kartkoordnater kke er kjent, brukes gjerne kontrollpunkter: Kontrollpunkter plukkes ut manuelt - lett dentfserbare punkter (landemerker) begge bldene Affne transformer er eksakt spesfsert med 3 punktpar (bestemmer a,a,a 2,b,b,b 2 eksakt) Kvadratske transformer er eksakt spesfsert med 6 punkter Ofte mange flere punkter for å få en god transformasjon Samregstrerng III Kvadratfelen brukes tl å vurdere hvor god en samregstrerng er Gtt kontrollpunkter (x, ),(x r, r ) ( r er referansebldet) (x, ) --> (x, ) >>3 for affne transformer og >>6 for kvadratske Polnomkoeffsentene bestemmes som de som passer best mht. kontrollpunktene, dvs. de som mnmerer kvadratfelen mellom kontrollpunktets sanne koordnater (x r, r ) og de transformerte koordnatene (x, ) J r ( x ' x ) + ( ' ) Enkel lneæralgebra benttes tl å fnne eksakte løsnnger på lgnngen over INF INF23 22 Samregstrerng IV (nmere kvadratfelen) J ( x ' x ) + ( ' ) Jx + J d G a r x r x2 r xn x x2 2 xn n a a a2 Jx Kursorsk pensum ( x ' x ) Stkkevse transformer Forskjellge transformer for ulke deler av bldet Ofte bestemmes et kontrollgrd som strer hvordan de ulke delene skal endres Blneær transformasjon brukes ofte: x a x+a x+a 2 +a 3 b x+b x+b 2 +b 3 Hver frkants fre punkter bestemmer entdg den blneære transformen Jx ( d Ga) ( d Ga) d d + a G Ga 2a G d δj 2G Ga 2G d δa x a ( G G) G d INF INF
7 orphng eknkk for å transformere et blde tl et annet en trnnvs prosess Hvordan lages en gradvs overgang mellom to blder? Basert på stkkevs warpng Krever vanlgvs spesfkasjon av kontrollpunkter Anvendelser: grafkk/flm/spesaleffekter generere ansktsuttrkk (f.eks. smulere munnbevegelser tl tale) Oppsummerng Polnomtransformer for å mappe x,-koordnatene Affne transformer Forlengs- og baklengsmappng Interpolasjonsmetoder for å bestemme gråtonene tl den transformerte pkselen Nærmeste nabo-nterpolasjon Blneær nterpolasjon Kubsk nterpolasjon Bruk av geometrske operasjoner tl å samregstrere blder Kontrollpunkter INF INF
INF 2310 Digital bildebehandling
INF 230 Digital bildebehandling Forelesning 3 Geometriske operasjoner Fritz Albregtsen 05.02.203 INF230 Temaer i dag Geometriske operasjoner Lineære / affine transformer Resampling og interpolasjon Samregistrering
INF 2310 Digital bildebehandling
INF 2310 Digital bildebehandling Forelesning 3 Geometriske operasjoner Fritz Albregtsen 03.02.2014 INF2310 1 Temaer i dag Geometriske operasjoner Lineære / affine transformer Resampling og interpolasjon
INF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 310 Digital bildebehandling Forelesning 3 Geometriske operasjoner Fritz Albregtsen Geometriske operasjoner Lineære / aine transormer Resampling og interpolasjon Samregistrering i av bilder
INF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 310 Digital bildebehandling Forelesning 3 Geometriske operasjoner Fritz Albregtsen Geometriske operasjoner Lineære / aine transormer Resampling og interpolasjon Samregistrering i av bilder
Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet
Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v
Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling
Lokale operasjoner INF 3 Dtal bldebehandln Naboskaps-operasjoner - I Lneær fltrern Konvolusjon Korrelasjon Gradent-operatorer Efford kap. 7.-7.. V skal bare se på teknkker blde-domenet Blde-domenet refererer
EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00
Norges teknsk naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag Sde 1 av 9 Faglg kontakt under eksamen: Enar Rønqust, tlf. 73 59 35 47 EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Trsdag 15. ma 2001 Td:
INF 2310 Digital bildebehandling
INF 30 Dgtal bldebehandlng FORELESNING 4 GRÅONE-RANSFORMASJONER Frtz Albregtsen emaer dag Hstogrammer Lneære gråtonetransformer t Standardserng av blder med lneær transform Ikke-lneære, parametrske transformer
Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet
Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for
Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode
Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters
TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016
Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y
Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011
Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp
Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:
Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67
Fourieranalyse. Fourierrekker på reell form. Eksempel La. TMA4135 Matematikk 4D. En funksjon sies å ha periode p > 0 dersom
TMA435 Matematkk 4D Foureranalyse Fourerrekker på reell form En funksjon ses å ha perode p > dersom f(x + p) = f(x) () for alle x defnsjonsmengden tl f. Den mnste p slk at () holder, kalles fundamentalperoden
Alternerende rekker og absolutt konvergens
Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne
Løsningsforslag øving 10 TMA4110 høsten 2018
Løsnngsforslag øvng TMA4 høsten 8 [ + + Projeksjonen av u på v er: u v v u v v v + ( 5) [ + u v v u [ 8/5 6/5 For å fnne ut om en matrse P representerer en projeksjon, må v sjekke om P P a) b) c) [ d)
ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver
ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1
IT1105 Algoritmer og datastrukturer
Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle
Filtrering i bildedomenet. 2D-konvolusjons-eksempel. 2D-konvolusjon. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 8
Fltrerng bldedomenet INF3 Dgtal bldebeandlng FORELESNING 8 REPETISJON: FILTRERING I BILDEDOMENET Andreas Kleppe Fltrerng og konvoluson Lavpassfltrerng og kant-bevarng Høpassfltrerng: Bldeforbedrng og kantdetekson
Gradient-operatorer. 1D Laplace-operator. Laplace-operatoren. INF 2310 Digital bildebehandling. Laplace-operatoren er gitt ved:
55-55 - 6 6 5 5 radent-operatorer INF 3 Dgtal bldebehandlng Naboskaps-operasoner - II Laplace-operatoren Lo-operatoren Kant-bevarende ltre Ikke-lneære ltre radent-operatorer gr en bred respons Hvor bred
Romlig frekvens. INF 2310 Digital bildebehandling. Sampling av kontinuerlige signaler. Samplingsteoremet (Shannon/Nyquist) En kort midtveis-repetisjon
Roml rekvens IN 3 Dtal bldebehandln En kort mdtves-repetson rtz Albretsen T Perode T.eks. mm eller µm rekvens /T.3. IN3.3. IN3 Sampln av kontnuerle snaler Samplnsteoremet Shannon/Nqust Anta at det kontnuerle
TMA4265 Stokastiske prosesser
Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA65 Stokastske prosesser Våren Løsnngsforslag - Øvng Oppgaver fra læreboka.6 P er dobbelt stokastsk P j j La en slk kjede være rredusbel,
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Deleksamen MAT-INF Modellerng og beregnnger. Eksamensdag: Onsdag 7. oktober 29. Td for eksamen: 5: 7:. Oppgavesettet er på 6 sder. Vedlegg:
COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm
COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det
Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004
Postve rekker Forelest: 3. Sept, 004 V skal tde utover fokusere på å teste om e rekke kovergerer, og skyve formler for summerg bakgrue. Dette er gje ford det første målet vårt er å lære hvorda v ka fe
EKSAMEN Løsningsforslag
. desember 6 EKSAMEN Løsnngsorslag Emnekode: ITD Emnenavn: Matematkk ørste deleksamen Dato:. desember 6 Hjelpemdler: - To A-ark med valgrtt nnold på begge sder. - Formelete. - Kalkulator som deles ut samtdg
Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).
Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt
Rayleigh-kriteriet. INF 2310 Digital bildebehandling. Hvor små detaljer kan en linse oppløse? Samplingsteoremet (Shannon/Nyquist)
IN 3 Dgtal bldebehandlng Ralegh-krteret Oppsummerng II ma : Avbldnng Samplng og kvantserng Geometrske operasoner 3 Gråtone- og hstogramoperasoner 45 ltrerng blde-doménet 67 ltrerng rekvens-doménet 89 Kompreson
EKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag
8.. EKSAMEN n og utsatt løsnngsorslag Emnekode: ITD Dato:. jun Hjelpemdler: - To A-ark med valgrtt nnhold på begge sder. Emnenavn: Matematkk ørste deleksamen Eksamenstd: 9.. Faglærer: Chrstan F Hede -
MA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................
Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden
ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.
Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,
Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.
Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.
ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl
Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011
Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt
Sluttrapport. utprøvingen av
Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene
Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet
Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk
Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS
Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73
Statistikk og økonomi, våren 2017
Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9
NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL
NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid
Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs
INF2310 Digital bildebehandling
INF3 Dgtal bldebeandlng Forelesnng 7 Fltrerng bldedomenet II Andreas Kleppe Høpassfltrerng: Bldeforbedrng og kantdeteksjon Gradent-operatorer Laplace-operatoren og LoG-operatoren Canns kantdetektor G&W:
Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund
Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,
NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer
Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:
Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.
STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for
MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00
MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober
må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.
40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer
Løsningsforslag ST2301 Øving 8
Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de
4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse
4 Energbalanse Innhold: Potensell energ Konservatve krefter Konserverng av energ Vrtuelt arbed for deformerbare legemer Vrtuelle forskvnngers prnspp Vrtuelle krefters prnspp Ltteratur: Irgens, Fasthetslære,
Forelesning nr.3 INF 1410
Forelesnng nr. INF 40 009 Node og mesh-analyse 6.0.009 INF 40 Oerskt dagens temaer Bakgrunn Nodeanalyse og motasjon Meshanalyse 009 Supernode Bruksområder og supermesh for node- og meshanalyse 6.0.009
Kapittel og Appendix A, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst
1 Frelesnng 9 Kapttel.6-3.1 g Appendx A, Bævre g Vsle (007: Nærngsstruktur, nternasjnal handel g vekst Egenskaper ved betngete etterspørselsfunksjner Hmgentet Kstnadsfunksjnen er hmgen av grad 1 faktrprsene,
FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO
FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"
Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering
Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng
Årsplan: Matematikk 4.trinn Uke Tema
Årsplan: Matematkk 4.trnn Uke 33 34 35 36 37 38 39 Repetsjon Kap1. Koordnatsystemet Les av, plassere og beskrve possjoner rutenett, på kart og koordnatsystem, både med og uten verktøy. Samle, sortere,
MSKOMNO. kó=ñê~w. pfabufp=ud. aáöáí~ä=ê åíöéå=l=îáçéçjëçñíï~êé=j=sfabufp hçêí=äêìâë~åîáëåáåö= kçêëâ
kó=ñê~w MSKOMNO pfabufp=ud aáöáí~ä=ê åíöéå=l=îáçéçjëçñíï~êé=j=sfabufp hçêí=äêìâë~åîáëåáåö= kçêëâ 0123 Dette produktet bærer CE-merket overensstemmelse med bestemmelsene drektvet 93/42EEC av 14 jun 1993
Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).
Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln
Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.
FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )
Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:
Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge
Gauss-Krüger-projeksjonen ved analytiske funksjoner
Gauss-Krüger-projeksjonen ved analytske funksjoner Vtenskapelg bedømt (refereed) artkkel : The Gauss-Krüger projecton by analytc functons KART OG PLAN, Vol. 7, pp. 39 44, P.O.B. 53, NO-43 Ås, ISSN 47-378
STK1100 våren 2015 P A B P B A. Betinget sannsynlighet. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! Eksemplet motiverer definisjonen:
STK00 våren 05 etnget sannsynlghet Svarer tl avsntt.4 læreboa Esempel V vl først ved help av et esempel se ntutvt på hva betnget sannsynlghet betyr V legger fre røde ort og to svarte ort en bune Ørnulf
Avvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage
OBLIGATORISK OPPGAVE 1 INF 3340/4340/9340 HØSTEN 2005
OBLIGATORISK OPPGAVE INF 0/0/90 HØSTEN 005 Levergsfrst: 0. september 005 Arbedsform: Løses dvduelt Ileverg tl: Aja Bråthe Krstofferse ([email protected] Levergskrav: Det forutsettes at du er kjet med holdet
