Rapport Benchmarkingmodeller. incentiver

Transkript

1 Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver

2 CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags- og energdrektorat con Pöyry AS Postboks 5, 5 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 - con Pöyry - Innhold: SAMMDRAG OG OLUSJOR... ILDIG...6. Bakgrunn og problemstllng oen vktge begreper og avgrensnnger Den gjeldende nntektsrammeregulerngen legges tl grunn n prnspell analyse Regonal- og sentralnett vs. dstrbusjonsnett Incentver er kke det samme som rettferdghet Bedrftsøkonomske ncentver vs. andre vrkemdler Strategsk rapporterng Om rapporten RTTFRDIGHT OG ICTIVR Rettferdghet Incentvegenskaper ffektvserng Investerng Det er relatv effektvtet som er vktg den norske nntektsregulerngen onklusjon TYPR AV BCHMARIGMODLLR Typolog onkrete modeller for benchmarkng Vs modeller for dstrbusjonsnett og regonal- og sentralnett SITF/Statkraft-allansens oppgavebaserte modell n enkel vrkelghet Parametrske og kke-parametrske modeller basert på den enkle vrkelgheten Output eller oppgaver Oppsummerng av modelltyper ICTIVGSAP I IDLL MODLLR De deelle modellene er dentske Den parametrske modellen DA-modellen Incentvene onklusjon SAMMBLADIG AV OPPGAV- OG OUTPUTVARIABLR Bruk av oppgavevarabler Alle oppgavevarablene og noen outputvarabler Rettferdghet Incentver onklusjon Alle outputvarablene og noen oppgavevarabler Rettferdghet Incentver onklusjon...44

4 - con Pöyry - 6 OSVSR AV FILSPSIFIASJO Utelatte varabler Modell : Utelatt outputvarabel Modell II: Utelatte rammevlkår r utelatte varabler et større problem noen typer av modeller? onklusjon Gal funksjonsform/kke-ortogonale akser Modell onklusjon Gale parametre/få observasjoner med outputvarabler Gale parameterverder Få observasjoner Fel datagrunnlaget onklusjon OPPSUMMRIG - RGULATORIS VIVALG Incentvvrknngene benchmarkngmodeller Incentvvrknngene en større sammenheng...58 RFRASR...6

5 - con Pöyry - Sammendrag og konklusjoner Resymé Vs nntektsrammeregulerng gr ncentver tl å redusere kostnader og gjennomføre nvesternger som måles tl å være effektve. Metoden for målng av effektvtet og fastsettelse av kostnadsnormen blr dermed vktg for ncentvvrknngene. n parametrsk oppgavebasert modell med enhetskostnader pr. separat oppgave stller høye krav tl regulators nformasjonsgrunnlag, og kan g overnvesternger eller undernvesternger dersom parameterverder eller funksjonsform fastsettes fel. Det er også en betydelg rsko for at nvesternger dobbeltkompenseres slke modeller. Modellen måler heller kke systemeffektvtet. DA-modeller er på sn sde sårbare for fel data eller et utlstrekkelg antall observasjoner. n DA-modell kan for øvrg også nneholde oppgavevarabler, og vl så fall ha en del svakheter felles med parametrske oppgavebaserte modeller, men er mndre sårbar overfor felspesfserng. Valg av modell kan mdlertd bare gjøres ut fra en helhetlg vurderng av målene med regulerngen og den samlede vrkemddelbruken. Bakgrunn og problemstllng orges vassdrags- og energdrektorat (V) regulerer norske nettselskapers tllatte tarffnntekter gjennom et system med nntektsrammer. Inntektsrammene beregnes på grunnlag av hstorske kostnader hvert enkelt selskap samt en kostnadsnorm basert på effektvtetsmålnger. Incentvvrknngene avhenger dermed av hva slags modell som brukes for å fastsette kostnadsnormen. V bruker dag DA-modeller for de ulke nettnvåene, men speselt regonal- og sentralnettet er det en utfordrng at det er relatvt få selskaper og store ulkheter rammevlkår. V har sgnalsert at man vl vurdere å bruke en oppgavebasert modell stedet for dagens DA-modell for fastsettelse av normkostnaden regonal- og sentralnettet. Med en oppgavebasert modell fastsettes kostnadsnormen på grunnlag av de anslåtte nødvendge kostnadene ved defnerte nettoppgaver og kke en drekte målng av samlet effektvtet. V analyserer følgende problemstllng denne rapporten: Hvlke ncentver gr forskjellge benchmarkngmodeller for regonal- og sentralnettet tl a) kostnadseffektvtet og b) nvesternger? Rapporten er utarbedet av con Pöyry på oppdrag fra V. onklusjoner og tlrådnger Parametrske vs. kke-parametrske modeller hva skal regulator forutsette a pror? Både DA-modeller og oppgavebaserte modeller for regonal- og sentralnettet lar seg utforme prakss. n oppgavebasert modell kan ses som et spesaltlfelle av en parametrsk modell: Parametrske modeller er kjennetegnet ved at regulator gjør en rekke antakelser a pror om sammenhengen mellom ytre rammevlkår og kostnadene ved å drve og utvkle nettet på en effektv måte. I sn enkleste form vl dette ta form av en lneær sammenheng mellom oppgaven for eksempel antall km lnje og en enhetskostnad ved effektv drft. Med en oppgavebasert modell vl også hovedvekten lgge på varabler som beskrver det faktske nettet (antall km lnje og

6 - con Pöyry - kabel, trafoer og nettstasjoner osv.) og mndre grad eksogene mål på den underlggende forsynngsoppgaven eller etterspørselen etter overførng (levert energ, antall og type kunder). Mer komplekse funksjonsformer og sammenhenger kan naturlgvs også benyttes, og det er ngentng veen for å bygge nn geografske rammevlkår modellen. Selve parameterverdene kan bestemmes på flere måter, for eksempel ved hjelp av kostnadskataloger eller statstske analyser. Med en DA-modell gjøres det kke forutsetnnger a pror utover noen fundamentale matematske antakelser om forholdet mellom nput, output og rammevlkår. n DA-modell kan for øvrg nkludere elementer fra parametrske modeller dersom regulator gjør spesfkke forutsetnnger om sammenhengen mellom enkelte faktorer. n DA-modell kan også benytte oppgavemål som output stedet for genune outputvarabler som levert energ. Vs gjeldende modell for regonal- og sentralnettet er et eksempel som både nvolverer oppgavebaserte outputvarabler og a pror antakelser form av vekter for beregnng av aggrerte oppgavemål på grunnlag av detaljerte data for nettanlegg. Incentvvrknngene er det vktge fra et samfunnsøkonomsk perspektv, men også fordelngsvrknngene er nteressante Spørsmålet er hvlke egenskaper de ulke typene av modeller har teoren, og hvordan de kan ventes å fungere prakss gtt Vs nntektsrammeformel. I denne sammenhengen er v prmært opptatt av ncentvvrknngene, men det er også nteressant å drøfte fordelngsvrknngene eller hvor rettferdge modellene oppfattes å være: Incentvvrknngene avhenger utgangspunkt bare av den margnale vrknngen på nettselskapets overskudd av et gtt tltak. Dersom overskuddet blr høyere (eller underskuddet mndre) ved å gjennomføre en nvesterng, har nettselskapet ncentver tl å nvestere. I et statsk perspektv er nvået på avkastnngen av tltaket prnsppet rrelevant, så lenge margnaleffekten på overskuddet er postv. Rettferdghetsegenskapene tl en modell avhenger av hvordan de samlede nntektene fordeles mellom selskapene. Det er kke lett å defnere rettferdghet på en entydg måte, men vsse mnmumskrav vrker rmelge. Blant annet bør effektve selskaper måles tl å være mer effektve og kunne oppnå en høyere avkastnng enn mndre effektve selskaper. Fra et samfunnsøkonomsk perspektv er det ncentvvrknngene som er det vktgste for å skre en samfunnsmessg rasjonell utvklng av nettet, men rettferdghet kan ha betydnng for legtmteten av regulerngen. Det trenger kke være noen konflkt mellom ncentver og rettferdghet. Med en modell som både måler systemeffektvtet på en treffskker måte og reflekterer forskjeller rammevlkår, vl begge mål være oppfylt. Den perfekte modellen fnnes mdlertd kke prakss. n praktsk modell som framstår som rettferdg kan ha dårlge ncentvvrknnger. Omvendt kan en modell med gode ncentver oppfattes som urettferdg. Oppgavebaserte modeller og DA-modeller med oppgavebasert output måler kke systemeffektvtet men det er kke gtt at det er ønskelg heller nten en bruker parametrske modeller eller DA-modeller, nnebærer bruk av oppgavevarabler at en bare måler hvor effektve nettselskapene er tl å drve et gtt nett, kke hvorvdt selve nettløsnngen er effektv. Det kan mdlertd være flere grunner tl at en kke ønsker å ta hensyn tl systemeffektvtet benchmarkngen: 2

7 - con Pöyry - Det kan være vanskelg å måle samfunnsøkonomsk relevant output. Det er for eksempel nyttevrknnger av nvesternger som kke lar seg nkludere på noen enkel måte (som flaskehalskostnader og vsse aspekter ved leverngskvaltet). Mange nvesternger nettet bærer preg av å være prenvesternger (det nvesteres mer kapastet enn det som etterspørres på nvesterngstdspunktet for å legge tl rette for framtdg forbruksvekst og unngå kostbare dobbeltnvesternger). Hstorske nvesternger kan også vse seg å bl ulønnsomme, for eksempel på grunn av fraflyttng eller nedleggelse av ndustr. Manglende mulgheter tl å måle systemeffektvtet er kke noe avgjørende argument for å velge en parametrsk modell. Med en DA-modell kan en ta hensyn tl avvenngene mellom ulke typer kostnader drekte ved at den samlede effektvteten måles (for eksempel IL eller overførngstap vs. kaptalkostnader). Med en parametrsk modell må slke sammenhenger modelleres eksplstt, og en oppgavebasert modell der det tas utgangspunkt enhetskostnader pr. separate oppgave rskerer en at sammenhengene kke tas hensyn tl overhodet. Oppgavebaserte modeller kan g dobbeltkompensasjon for nvesternger Både oppgavebaserte modeller og DA-modeller (med eller uten oppgavevarabler) gr ncentver tl å drve nettvrksomheten med lavest mulge kostnader for en gtt nettkonfgurasjon. Med Vs nntektsrammeformel vl dessuten alle nvesternger som måles tl å være effektve, være bedrftsøkonomsk lønnsomme (selv om et selskap er målt tl å være neffektvt utgangspunktet). Det er mdlertd vktge forskjeller med hensyn tl hvordan nvesternger belønnes ulke modeller for effektvtetsmålng. Den manglende avvenngen mellom ulke kostnadselementer som kjennetegner oppgavebaserte modeller med separate enhetskostnader pr. oppgave, skaper en rsko for at nvesternger dobbeltkompenseres. Det skyldes at et tltak (som en ny lnje) kan påvrke flere av de defnerte oppgavene. Anta at det gs full kompensasjon for nvesternger ved at nettkaptalen nngår som en oppgave med beregnet nyverd (for hele nettet), samtdg som både IL og overførngstap er defnert som egne oppgaver. år dette kombneres med Vs nntektsrammeformel, blr resultatet svært sterke ncentver tl nvesternger som reduserer IL eller overførngstap. Det skyldes at nettselskapene får full kompensasjon for kaptalkostnadene, samtdg som de beholder en andel av gevnsten ved lavere kostnader. Slk dobbeltkompensasjon kan justeres ned gjennom nntektsrammeformelen, men det vl kke være noen god generell løsnng. Det er mulg å tenke seg at en DA-modell også gr en form for dobbeltkompensasjon for nvesternger, for eksempel gjennom en kombnasjon av endogene oppgavevarabler (som km lnje) og outputvarabler, eller bare oppgavevarabler. De uheldge vrknngene av dette kan mdlertd dempes noe av at den effektve fronten også avhenger av andre selskapers tlpasnng, slk at felnvesternger kan bl straffet. I en ren DA-modell med bare outputvarabler (altså ngen blandng) er dobbeltkompensasjon kke noe problem. Hvs belønnngen blr for høy en oppgavebasert modell, kan nvesterngsncentvene bl uendelg sterke eller omvendt dersom belønnngen blr for lav For mange varabler en modell kan g ncentver tl overnvesternger, men for få varabler kan g undernvesternger. Dette er felles for alle typer modeller. 3

8 - con Pöyry - n uheldg egenskap ved oppgavebaserte modeller med enhetskostnader pr. oppgave, er at de er svært sårbare for valg av nvå på belønnngen pr. oppgave (den regulatorsk fastsatte enhetskostnaden). Hvs for eksempel nvået på avkastnngen på nettkaptalen blr satt for høyt forhold tl netteers avkastnngskrav (nnenfor en modell med hele nettkaptalen som en egen oppgave), vl det g ncentver tl å nvestere uendelg mye nett. Dersom nvået settes for lavt, blr resultatet nvesterngsstopp. Fel verdsettng kan også oppstå ved at geografske rammevlkår kke tas hensyn tl på rktg måte. I prakss vl restrksjoner på arealbruk, Vs konsesjonsbehandlng av nettanlegg og andre faktorer begrense nvesterngene, og kvaltetsncentver form av IL eller lgnende vl før eller sden stmulere tl noen nvesternger. Det endrer mdlertd kke konklusjonen om at oppgavebaserte modeller er sårbare for fel parameterverder. n oppgavebasert modell stller høye krav tl regulators nformasjonsgrunnlag og oppdaterng av parameterverder Dskusjonen ovenfor vser at regulator vl ha behov for å justere og oppdatere modellen for effektvtetsmålng uavhengg av om den er oppgavebasert eller DA-basert. Det skyldes endrnger prser på nnsatsfaktorer, samfunnets verdsettng av leverngskvaltet, lokalserngen av forbruk og produksjon og en rekke andre faktorer. n skal heller kke undervurdere endrngsbehovet som oppstår ved at nettselskapene selv vl etterspørre modelljusternger for å ta hensyn tl speselle rammevlkår. nhver modell for effektvtetsmålng vl bl komplsert og stlle høye krav tl data. Debatten om den svenske nettnyttemodellen er et godt eksempel på noen av de utfordrngene som reses. I en DA-modell vl en del av de nødvendge endrngene skje automatsk ved at fronten endrer seg når nye data blr tlgjengelge. Med en oppgavebasert modell må dermot regulator aktvt endre parametre og oppgavedefnsjoner, hvlket stller store krav tl nformasjonsgrunnlag. Jo mer komplsert modellen blr, desto større vl rskoen være for at så vel modellutformng som parameterverder blr fel. n oppgavebasert modell er kke nødvendgvs mer forutsgbar eller transparent enn en DA-modell I sum betyr behovet for justernger at både oppgavebaserte modeller og DA-modeller vl endres betydelg over td. Heller kke med en oppgavebasert modell vl nettselskapene kunne fastslå verden av en nvesterng med en høy grad av skkerhet. ndrnger framtdge IL-satser, katalogprser som lgger tl grunn for nyverdberegnnger og selve defnsjonen av nettoppgavene skaper uskkerhet som selskapene må forholde seg tl, og modellen blr på den måten verken stabl eller fullstendg transparent på lang skt. Det gjelder kke mnst ettersom en oppgavebasert modell vl være mer sårbar enn en DA-modell for vsse typer fel (dobbeltkompensasjon for nvesternger, regulators nformasjonsgrunnlag). V kan derfor kke fastslå a pror at en oppgavebasert modell vl eksponere nettselskapene for mndre rsko eller være mer transparent enn en DA-modell, selv om en oppgavebasert modell kan være enklere å forstå prnsppet. Modellvalget avhenger av en rekke faktorer Valget mellom oppgavebaserte parametrske modeller og DA-modeller er kke mulg å avgjøre uten å vurdere en rekke konkrete forhold. Avhengg av de underlggende 4

9 - con Pöyry - produksjonsforholdene, datatlgang og ønskede ncentvvrknnger, kan begge modelltypene være egnet tl bruk en nntektsrammeregulerng av den norske typen. I prakss kan dessuten en gtt modell for effektvtetsmålng nneholde både parametrske og kke-parametrske elementer. Bruken av vekter for ulke typer nettanlegg og oppgavelgnende outputvarabler DA-modellen som benyttes av V for regonalog sentralnettet er et eksempel på det. Særlg vktg for modellvalget er følgende: Manglende målbarhet av relevant output, og dermed manglende mulgheter tl å måle systemeffektvtet på en god måte, taler for at en bruker oppgavevarabler stedet for outputvarabler. Dette er mdlertd kke nødvendgvs noe argument for å velge en oppgavebasert modell stedet for DA. Det er fullt mulg å nkludere oppgavevarabler en DA-modell tl erstatnng for outputvarabler. Med en oppgavebasert parametrsk modell må regulator gjøre flere valg a pror, for eksempel valg av funksjonsform og parameterverder. Jo flere slke valg som må gjøres, desto større er behovet for eksakt kunnskap om årsakssammenhenger, og desto større blr rskoen for fel. n kke-parametrsk modell er på den måten mer robust enn en oppgavebasert modell. For få observasjoner er et argument mot å bruke en DA-modell med et vsst antall varabler. Jo flere dmensjoner DA-modellen, desto flere selskaper vl bl målt som prosent effektve, slk at utsagnskraften tl modellen svekkes. ventuelt kan en lage aggregerte varabler tl bruk DA-modellen, men det reser flere av de samme spørsmålene som en oppgavebasert parametrsk modell. I den grad regulator venter at den effektve fronten vl endre seg betydelg over td, oppstår det behov for å endre spesfserngen av modellen for effektvtetsmålng. I en DA-modell vl fronten flytte seg automatsk over td, mens det en parametrsk modell kreves en aktv oppdaterng fra regulators sde. Regulators vektleggng av ncentvegenskapene kontra rettferdghetsegenskapene ved en modell kan også påvrke modellutformngen. Her er det mdlertd kke nødvendgvs noen prnspell forskjell mellom DA-modeller og oppgavebaserte modeller. Snarere er det et spørsmål om konkret modellutformng. Både oppgavebaserte modeller og DA-modeller gr opphav tl rsko for selskapene. Selv om en oppgavebasert modell utgangspunktet kan være enklere å forstå, vl behov for oppdaterng og justerng av modellen skape uskkerhet om framtdg modellutformng. n oppgavebasert modell vl også bl komplsert dersom den skal reflektere ytre rammevlkår på en god måte, og den er sårbar for felspesfserng. Det er derfor kke gtt at en oppgavebasert modell vl være mer stabl og transparent over td. De dynamske ncentvvrknngene er et komplsert spørsmål som kke lar seg analysere uten nærmere vurdernger av forventnngsdannelsen hos selskapene og regulators langsktge sgnaler. ndelg kan ncentvvrknngene av modellen for fastsettelse av kostnadsnormen kke ses solert fra andre elementer regulerngen. I regonal- og sentralnettet vl for eksempel Vs konsesjonsbehandlng kunne stanse åpenbare overnvesternger. ommunale regulerngsplaner er et annet vrkemddel. Tlsvarende vl krav tl leverngskvaltet og HMS-regelverk kunne stmulere tl enkelte nvesternger. Hva slags modell en går for, er derfor tl syvende og sst et spørsmål om en helhetlg vurderng av hvlke krterer regulator ønsker å vektlegge og samspllet mellom økonomske ncentver og andre vrkemdler. 5

10 - con Pöyry - Innlednng. Bakgrunn og problemstllng orges vassdrags- og energdrektorat (V) regulerer norske nettselskapers tllatte tarffnntekter gjennom et system med nntektsrammer. Inntektsrammene beregnes på grunnlag av hstorske kostnader hvert enkelt selskap samt en kostnadsnorm basert på selskapenes resultater Vs effektvtetsmålnger. Incentvvrknngene av regulerngen på kort og lang skt avhenger dermed av hva slags modell som brukes for å fastsette kostnadsnormen. V bruker dag DA-metoden (Data nvelopment Analyss) for de ulke nettnvåene, men det har vært og er en omfattende debatt om hva slags modeller som er best egnet. Speselt regonal- og sentralnettet er det en utfordrng at det er relatvt få selskaper og store ulkheter rammevlkår. V har derfor sgnalsert at man vl vurdere å bruke en oppgavebasert modell stedet for dagens DA-modell for fastsettelse av normkostnaden regonal- og sentralnettet. Med en oppgavebasert modell fastsettes kostnadsnormen på grunnlag av de anslåtte nødvendge kostnadene ved defnerte nettoppgaver og kke en drekte målng av samlet effektvtet. V analyserer derfor følgende problemstllng denne rapporten: Hvlke ncentver gr forskjellge benchmarkngmodeller for regonal- og sentralnettet tl a) kostnadsreduksjoner og b) nvesternger? Rapporten er utarbedet av con Pöyry på oppdrag fra V..2 oen vktge begreper og avgrensnnger.2. Den gjeldende nntektsrammeregulerngen legges tl grunn Hvlke ncentver et selskap har for å gjøre ulke tltak, vl kke bare avhenge av benchmarkngmodellen, men også av hvordan effektvtetsmålngene benyttes nntektsrammen. V vl ta utgangspunkt Vs nntektsrammeformel slk den ble ntrodusert 27: IR t * ( ρ ) ρ = t 2 + t 2 der IR t er nntektsrammen år t, ρ er andelen som kostnadsnormen utgjør av nntektsrammen (6 prosent fra 29), t-2 er hstorske kostnader nettselskapet år t-2 (justert for nflasjon), mens * t-2 er kostnadsnormen for selskapet basert på hstorske data. ostnadsgrunnlaget nkluderer IL tllegg tl drft og vedlkehold, overførngstap, avskrvnnger og avkastnng. For Statnett er IL sklt ut som en separat del av kostnadsgrunnlaget med egen separat kostnadsnorm, slk at nntektsrammeformelen blr ltt forskjellg. Selskapets kostnadsnorm fastsettes dessuten på grunnlag av en egen effektvtetsmålng mot systemansvarlge nettselskaper andre land. V går kke nærmere nn på regulerngen av Statnett denne rapporten. Mange av de prnspelle konklusjonene v trekker, vl mdlertd også være relevante for regulerngen av Statnett. V (26a, 26b, 27) gr en detaljert beskrvelse av nntektsrammeregulerngen og modellene for effektvtetsmålng som benyttes. 6

11 - con Pöyry - V vl benytte en forenklet utgave av nntektsrammemodellen som v skrver: ( ρ ) + ρθ IR =, der θ er selskapets målte effektvtet. ffektvteten skal prnsppet lgge mellom ( prosent neffektvt, det vl s overhodet ngen verdskapnng) og ( prosent effektvt, det vl s at det er kke mulg å produsere det samme for lavere kostnader). Imdlertd kan man også tllate supereffektvtet, θ >. V kommer tlbake tl betydnngen av å nkludere supereffektvtet rapporten. t annet moment er Vs kalbrerng av kostnadsnormene slk at den vede gjennomsnttseffektvteten for bransjen blr ( prosent), som også kan ha betydnng for ncentvene. I den forenklede versjonen ser v bort fra tdsforskyvnngen mellom kostnader og nntektsramme. Det gjør analysen enklere, og v kan også se bort fra justerngsparameteren som benyttes for å kompensere for tapet knyttet tl tdsforsnkelsen ved nvesternger. Det påvrker kke de prnspelle konklusjonene v trekker..2.2 n prnspell analyse Den norske debatten om effektvtetsmålnger har stor grad vært konsentrert om valg av en oppgavebasert modell kontra DA-modeller, og kke mnst hvlke parametre som skal nngå modellene og med hvlke verder. Vårt formål er kke å drøfte hvordan en optmal modell for benchmarkng av regonal- og sentralnettselskaper bør se ut detalj, men avdekke de prnspelle egenskapene tl forskjellge kategorer av modeller. V vl derfor benytte relatvt stlserte og sterkt forenklede modeller for å analysere de vktgste ncentvvrknngene. Av samme grunn vl v heller kke drøfte spørsmål som hvordan kaptalkostnadene skal måles, metode for nkluderng av IL-kostnader effektvtetsmålngene (gjennomsntt vs. årlge tall) og lgnende. Dette er selvsagt vktge spørsmål når V skal utforme en modell for effektvtetsmålng prakss, men for en vurderng av fundamentale ncentvegenskaper nnenfor ulke overordnede kategorer av modeller er det mndre vktg. I stedet legger v tl grunn at det er praktsk mulg å mplementere så vel oppgavebaserte modeller som DA-modeller. V drøfter mdlertd hvordan ulke praktske utfordrnger kan påvrke ncentvegenskapene tl modeller av forskjellge typer. genskapene ved dagens DA-modeller slk de er utformet av V, og DA mer prnspelt, er drøftet flere arbeder sden arbedet med å utvkle en norsk nntektsrammeregulerng ble påbegynt. CO (996) er en tdlg analyse, mens Agrell og Bogetoft (23, 25), Sand et al., 26, Bjørndal et al. (24) og Bjørndal og Bjørndal (26a, 26b) er nyere bdrag tl debatten. 2 Oppgavebaserte modeller har vært dskutert mndre grad, men CO (23b, 24) nneholder noen prnspelle betraktnnger om ncentvene forskjellge typer benchmarkngmodeller, speselt med hensyn tl nvesternger. V legger derfor mye vekt denne rapporten på å analysere oppgavebaserte modeller solert sett og sammenlgnet med DA-modeller, og mndre vekt på detaljerte analyser av DA-modeller som sådan. V refererer stedet tl relevante resultater fra DA-ltteraturen underves. 2 V henvser tl dsse arbedene for ytterlgere referanser tl teoretske og emprske arbeder nnen benchmarkngltteraturen. 7

12 - con Pöyry - Selv om sktemålet med rapporten er av prnspell karakter, vl v avslutnngsvs drøfte hvordan vår analyse av forskjellge modeller kan være relevant for Vs framtdge regulatorske vevalg. Ambsjonen for rapporten er kke å g noen konkret og detaljert anbefalng, men snarere etablere et rammeverk og et sett av vurderngskrterer for den framtdge debatten om metoder for effektvtetsmålng nnenfor Vs nntektsrammeregulerng..2.3 Regonal- og sentralnett vs. dstrbusjonsnett Problemstllngen rapporten er utgangspunktet avgrenset tl å gjelde effektvtetsmålng regonal- og sentralnettet. Mye av analysen vl mdlertd være relevant også for dstrbusjonsnettet, og v vl benytte oss av eksempler som lgger nærmere dstrbusjonsnettet med hensyn tl praktsk utformng for å lette forståelsen av enkelte poenger..2.4 Incentver er kke det samme som rettferdghet Incentver er kke lk rettferdghet. Med ncentver forstår v ganske enkelt hvorvdt nettselskapene tjener mer på å gjøre et tltak kontra å kke gjøre det. Med samfunnsøkonomsk rktge ncentver mener v da nettselskapenes gevnst på å gjennomføre de samfunnsøkonomsk rktge tltakene. Det kan enten skje gjennom å belønne de rktge tltakene eller ved å straffe de gale, eller selvsagt ved en kombnasjon av mekansmer for belønnng og straff. n modell for nettregulerng kan godt g rktge ncentver uten at resultatene oppfattes som rettferdge. Rettferdghet har blant annet med nvået på forventet avkastnng og forholdet mellom selskaper å gjøre, mens en ncentvrktg modell godt kan g en høy forventet avkastnng tl de mnst effektve selskapene og lav forventet avkastnng tl de mest effektve ( hvert fall på kort skt). Hovedproblemstllngen denne rapporten er ncentvene som forskjellge benchmarkngmodeller gr opphav tl, men v vl også dskutere rettferdghetsegenskapene modellene, særlg dersom det er en sammenheng mellom ncentvegenskaper og rettferdghet. Det er kke enkelt å defnere hva som er rettferdg, men v vl gjøre noen grunnleggende krterer tl grunn og så kort drøfte rettferdghetsaspektet ulke modeller. V defnerer dsse begrepene nærmere kapttel 2. t annet aspekt ved ncentvdskusjonen er nettselskapenes evne tl å forstå og tlpasse seg benchmarkngmodeller på en rasjonell måte, det vl s hvorvdt modellene er tlstrekkelg transparente tl å g de ønskede ncentvvrknngene. t beslektet spørsmål er hvlken rsko nettselskapene eksponeres for under ulke benchmarkngmodeller. V drøfter dsse spørsmålene avslutnngsvs, men v tar dem kke opp eksplstt den løpende analysen. Det betyr kke at v kke anser transparens og rsko som vktge spørsmål, men v ser det som mest hensktsmessg å dskutere dsse egenskapene lys av en detaljert separat analyse av ncentvvrknnger og forskjellge praktske utfordrnger..2.5 Bedrftsøkonomske ncentver vs. andre vrkemdler Temaet for rapporten er de bedrftsøkonomske ncentvene som nettregulerngen gr opphav tl med ulke metoder for effektvtetsmålng, sett forhold tl den samfunnsøkonomske verden av forskjellge tltak. I prakss må de bedrftsøkonomske ncentvene ses forhold tl andre regulatorske vrkemdler, som Vs behandlng av søknader om anleggskonsesjon for nvesternger regonal- og sentralnettet, forskrft om 8

13 - con Pöyry - leverngskvaltet, HMS-krav osv. Dette er forhold som v kommenterer kort avslutnngsvs rapporten..2.6 Strategsk rapporterng Forskjellge modeller for så vel nntektsregulerng som effektvtetsmålng kan g opphav tl strategsk allokerng av kostnader mellom nettnvåer, jf. Bjørndal og Bjørndal (26b). Dette spørsmålet dskuterer v kke denne rapporten..3 Om rapporten Rapporten er dsponert som følger: I kapttel 2 går v gjennom hva som kreves av effektvtetsmålngene, både for at de skal være konsstente som faktske effektvtetsmålnger og kke mnst for at de skal g rktge ncentver tl nettselskapene. I kapttel 3 beskrver v kort de vktgste dmensjonene ved forskjellge typer modeller for benchmarkng, og ntroduserer en enkel kostnadsfunksjon for nettselskaper som er å betrakte som den sanne verden. Dette gjøres for å analysere ncentvvrknngene en oversktlg modell. Denne enkle vrkelgheten vl v bruke gjennomgående hele rapporten. oen steder vl v mdlertd utvde den, justere den eller erstatte den med andre modeller. I kapttel 4 vser v at en DA-modell og en parametrsk modell gr dentske resultater dersom modellene er korrekte, det vl s måler den bakenforlggende teknske og økonomske vrkelgheten på en rktg måte. Vdere vser v hvordan benchmarkngen påvrker ncentvene tl effektvserng og nvesternger. I kapttel 5 ser v på hvlke konsekvenser det får at man modellen blander sammen outputvarabler (som for eksempel levert energ) og det som gjerne omtales som oppgaver (for eksempel kraftlnjer). I kapttel 6 ser v på konsekvensen av å felspesfsere modellen enten ved å utelate vktge faktorer, anta fel funksjonsform for de effektve kostnadene eller endelg ved å benytte gale parameterverder eller ha for få observasjoner en DA-analyse. ndelg dskuterer v resultatene fra analysen et bredere perspektv kapttel 7. apttel 2-4 gr prmært et teoretsk og begrepsmessg rammeverk for de mer spesfkke dskusjonene om modellegenskaper prakss kapttel

14 - con Pöyry - 2 Rettferdghet og ncentver I dette kaptlet drøfter v kort hva som ønskes av en benchmarkngmodell med hensyn tl henholdsvs rettferdghet og ncentvegenskaper. 2. Rettferdghet Det er vanskelg å analysere rettferdghetsegenskapene tl en benchmarkngmodell, sden rettferdghetsbegrepet kke uten vdere kan defneres objektvt og presst. 3 Hva én anser som rettferdg, trenger kke å samsvare med hva en annen mener. I denne rapporten gjør v ngen uttømmende analyse av rettferdghetsegenskapene ved verken ulke benchmarkngmodeller eller dagens nntektsrammeregulerng. V vurderer bare hvorvdt effektvtetsmålet θ tlfredsstller et enkelt krterum som matematsk kan skrves: c * < θ < θ j * j j, * Der er de effektve kostnadene for selskap, er de faktske kostnadene for selskap, og θ er effektvtetsscoren tl selskap. rteret ser med andre ord at et selskap som er reelt sett mer effektvt enn et annet, også skal måles tl å være mer effektvt. V kan raffnere krteret ved å s at effektvtetsscoren også skal reflektere forskjeller rammevlkår. t selskap med høye kostnader og tøffe rammevlkår (vanskelg terreng, mye utsatt for vnd osv.) skal kunne måles tl å være effektvt dersom det faktsk drver effektvt gtt rammevlkårene. Tlsvarende må et selskap med lave kostnader og gunstge rammevlkår kunne måles tl å være neffektvt dersom det faktsk drver med for høye kostnader. Det er vanskelg å tenke seg at en modell skal oppfattes som rettferdg og kke oppfylle krteret beskrevet ovenfor. rteret er mdlertd neppe uttømmende. n effektvtetsmålng som gjør alle selskaper svært neffektve vl for eksempel tlfredsstlle krteret over, selv om det skulle føre tl at bransjen som helhet oppnår en lav forventet avkastnng sammenlgnet med hva som må antas å være et rmelg nvå for nettvrksomheten. Det vl også en motsatt metode som gjør mange selskaper supereffektve med mulghet for en høy forventet avkastnng. I prakss vl nok en modell neppe oppfattes som rettferdg med mndre det er en sammenheng mellom effektvtet (både reell og målt) og nvået på avkastnngen, slk at prosent høyere 3 Det fnnes naturlgvs en omfattende flosofsk og samfunnsvtenskapelg ltteratur om rettferdghetsbegrepet v nøyer oss her med en nokså enkel tlnærmng som fanger opp det mnste noe av kjernen den norske debatten om egenskapene tl forskjellge benchmarkngmodeller.

15 - con Pöyry - målt effektvtet gr prosent høyere avkastnng (for eksempel 8,8 prosent stedet for 8 prosent). 4 To alternatve målnger θ og θ 2 kan begge tlfredsstlle krteret over, selv om forholdet mellom effektvteten av to ulke selskaper kan være svært forskjellg. Anta at selskap blr målt tl å være mye mndre effektvt enn selskap j den ene målngen, men nesten lke effektvt som selskap j den andre. Matematsk vl da følgende gjelde: 2 θ θ << 2. 5 Lkevel kan begge målngene tlfredsstlle vårt krterum så lenge man har θ j θ j 2 2 at θ < θ j θ < θ j. Vårt krterum kan således være tlfredsstlt av en lang rekke ulke målnger. V kan oppsummere dsse ulke egenskapene ved en rettferdg modell følgende punkter:. Modellen må rangere de effektve selskapene som mer effektve enn de neffektve, og det må tas hensyn tl forskjeller ytre rammevlkår som nettselskapene kke kan påvrke selv. 2. De mest effektve selskapene må kunne oppnå en høyere avkastnng enn de mndre effektve selskapene. 3. Jo mndre effektvt et selskap er, desto lavere avkastnng kan det forvente forhold tl et gtt normalnvå for nettvrksomheten. 2.2 Incentvegenskaper I dette avsnttet ønsker v å se på hvlke krav v bør stlle tl ncentvegenskapene tl effektvtetsmålngene. V kan defnere ncentver mer presst slk: t nettselskap har bedrftsøkonomske ncentver tl å gjennomføre et tltak dersom selskapets overskudd øker ved å gjennomføre tltaket (eventuelt at underskuddet blr mndre). I streng samfunnsøkonomsk forstand er det lkegyldg om overskuddet øker som følge av høyere nntekter, ved at selskapet blr gjenstand for lavere kutt nntektene enn det som ellers vlle ha vært tlfelle eller gjennom lavere kostnader. Avkastnngen av et gtt tltak kan godt være negatv så lenge avkastnngen ved kke å gjennomføre tltaket er enda mer negatv. 6 V vl som nevnt nnlednngsvs gjennomføre analysen nnenfor den norske nntektsregulerngen sn nåværende utformng, det vl s Vs regel for fastsettelse av nntektsrammer på grunnlag av et ved gjennomsntt av hstorske kostnader og en kostnadsnorm, der kostnadsnormen fastsettes som produktet av egne kostnader og en effektvtetsscore. n forenklet utgave av den norske regulerngen kan skrves slk: Jf. også forskrft tl energloven FOR , hvor det heter at Inntekten skal over td dekke kostnadene ved drft og avskrvnng av nettet, samt g en rmelg avkastnng på nvestert kaptal gtt effektv drft, utnyttelse og utvklng av nettet. Den doble ulkheten ndkerer at det er en stor numersk forskjell mellom høyre og venstre sde av uttrykket. Om nettselskapet har en ext-mulghet, er det selvsagt kke lkegyldg over td om den forventede avkastnngen ved å drve nettvrksomhet er -8, eller 8 prosent.

16 - con Pöyry - IR = ( ρ ) + ρθ otasjonen er den samme som v benyttet nnlednngsvs. V ønsker at alle samfunnsøkonomsk lønnsomme tltak også blr bedrftsøkonomsk lønnsomme og motsatt. Det kan v skrve: t T (*) t T * * : IR IR : IR IR, Der t er et tltak, T * * er mengde av samfunnsøkonomsk lønnsomme tltak, T er mengde av alle samfunnsøkonomsk ulønnsomme tltak. V har: * * * * T T = T, T T = Ø. Den venstre sden av den øverste ulkheten ser at overskuddet (nntektsramme mnus kostnader, IR ) ved å gjennomføre et samfunnsøkonomsk lønnsomt tltak må være høyere enn overskuddet ved kke å gjøre det (IR ). 7 Dette er den bedrftsøkonomske vrknngen v ønsker dersom tltaket er samfunnsøkonomsk lønnsomt. Tlsvarende vser den nederste lnjen at det bedrftsøkonomske overskuddet ved å gjennomføre et ulønnsomt tltak må være negatvt for at ncentvene skal være samfunnsøkonomsk rktge. Dersom tltaket har en nettoverd på null, er det tlstrekkelg at nettselskapet er ndfferent mellom å gjøre tltaket og avstå fra det. Hva må effektvtetsmålngen oppfylle for at ncentvene tl å gjennomføre samfunnsøkonomsk lønnsomme tltak skal bl rktge? V skal først vse hvordan vrknngen av et tltak på effektvtetsmålngen kan brukes tl å vurdere ncentvvrknngene med hensyn tl et samfunnsøkonomsk lønnsomt tltak. Vrknngen på nntektsrammene av et tltak vl bestå følgende: ndrng kostnadsgrunnlaget,. < nnebærer en effektvserng, mens > solert sett betegner en nvesterng. Den samlede vrknngen av en nvesterng kan mdlertd være < dersom nvesterngen medfører en reduksjon andre kostnader som er større enn nvesterngen (for eksempel ved en sterk reduksjon IL-kostnadene). ndrng målt effektvtet, θ. θ< betyr at målt effektvtet går ned, mens θ> nnebærer økt målt effektvtet. t gtt tltak kan godt ha motsatt effekt på nettselskapets overskudd. Spørsmålet med hensyn tl ncentvvrknnger blr da naturlgvs hvlken av effektene som er sterkest. Summen av vrknngene på nntektsrammen kan skrves slk: IR = der ( ρ ) + ρ ( θ ) ( θ ) = θ θ 7 V ser drekte av ulkhetene at ncentvvrknngene bare avhenger av nettovrknngen på overskuddet. Det er prnsppet lkegyldg om vrknngen kommer va nntektene eller kostnadene. 2

17 - con Pöyry - Fra den første ulkheten (*) ovenfor kan v ved å sette nn fra nntektsrammeformelen utlede følgende: IR IR c ( ρ) + ρθ ( ρ) c ( ρ + ρθ ) c ( θ ) c k( θ + θ ) ( θ ), c θ ( θ ) k ( θ ) ( ρ + ρθ ) k = + ρθ V nnfører uttrykket θ mn for terskelverden som vser at selskapet er ndfferent mellom å gjennomføre et tltak eller kke. V har altså at et selskap har ncentver tl å gjennomføre et tltak dersom endrng målt effektvtet er større enn en terskelverd, θ > θ mn, og hvor terskelverden er gtt ved: θ mn = θ. k (*) ( ) Tlsvarende må effektvtetsmålngen oppfylle θ < θ mn for at nettselskapet kke skal ha ncentver tl å gjennomføre samfunnsøkonomsk ulønnsomme tltak. V ser at ncentvvrknngene knyttet tl effektvtetsmålngen solert sett bare avhenger av endrngen den målte effektvteten, kke hvor stor andel kostnadsnormen utgjør av de tllatte nntektene. Incentvvrknngene avhenger med andre ord kke av profttandelen regulerngen, det vl s hvor stor andel av en kostnadsreduksjon som nettselskapet kan beholde form av økt overskudd (se CO og Oeconomca, 26, for en nærmere drøftng av dette begrepet). Profttandelen vl være nært knyttet tl andelen kostnadsnormen utgjør av nntektsrammen (6 prosent fra 29), men den faktske andelen kan være forskjellg fra den nomnelle, for eksempel på grunn av tdsforsnkelser oppdaterngen av nntektsrammene. Den kan også varere mellom forskjellge tltak avhengg av eventuelle justerngsparametre for vsse typer kostnader, som nvesternger. I en praktsk modell der ulke kostnader og rammevlkår håndteres asymmetrsk, kan dermot profttandelen splle en vss rolle. Det kommer v tlbake tl kapttel 5 og 6. Profttandelen må naturlgvs være større enn null for at effektvtetsmålngene skal være nteressante. år v skal tolke uttrykket for denne grenseverden som gtt av den nederste ulkheten ovenfor, er det nyttg å sklle mellom effektvserng og nvesternger. 3

18 - con Pöyry ffektvserng Dersom selskapet effektvserer, vl kostnadene falle slk at k <, det vl s <. Da blr uttrykket nnenfor parentesen lengst tl høyre (*) ovenfor postvt. La oss først se bort fra mulgheten for supereffektvtet, det vl s at θ. For et effektvt selskap med θ = skal det kke være mulg å kutte kostnader hvs effektvtetsmålet er korrekt. V kan derfor anta at θ < slk at uttrykket nnenfor parentesen tl venstre er negatvt. Det betyr at terskelverden er negatv. Selskapet kan med andre ord ha bedrftsøkonomske ncentver tl å redusere kostnadene, selv om det skulle medføre at selskapet blr målt tl å være mndre effektvt enn tdlgere. I prakss vl kostnadskutt normalt bety at et selskap blr målt tl å være mer effektvt, alt annet lkt. Det betyr så fall at alle selskaper vl tjene på å effektvsere gtt Vs nntektsrammemodell. V kan nå se på stuasjonen med supereffektvtet nkludert. Det første leddet parentes uttrykket ovenfor vl da være postvt for et supereffektvt selskap, mens det andre leddet også vl være postvt som vst ovenfor ved et effektvserngstltak (k<). Da må terskelverden θ > mn. Det betyr at selskaper som er supereffektve kke vl ha ncentver tl å effektvsere med mndre dette gr en tlstrekkelg stor øknng målt effektvtet. Det skyldes at de utgangspunktet får kompensert mer enn sne kostnader gjennom nntektsrammen. Fguren nedenfor vser terskelverden θ mn for en gtt kostnadsreduksjon på prosent for ulke nvåer på ntal effektvtet. V ser at effektvserng kan være lønnsomt selv om målt effektvtet går ned for selskaper som er mndre enn prosent effektve utgangspunktet. For supereffektve selskaper må effektvteten øke, og jo mer effektve de er utgangspunktet, desto større er den nødvendge øknngen. Fgur 2. Terskelverd for at effektvserng skal være lønnsomt ved ulke nvåer på ntal effektvtet,6,4,2 ndrng effektvtet, -,2 -,4 -,6 -,8 -, -,2,5,6,7,8,9,,,2,3,4,5 Intal effektvtet I et dynamsk perspektv kan også supereffektve selskaper ha ncentver tl å effektvsere. Dersom andre selskaper over td kutter kostnadene mer enn de som er 4

19 - con Pöyry - supereffektve ntalt, kan også de supereffektve bl målt tl å være neffektve. Den domnante strategen kan derfor være å effektvsere, selv for et supereffektvt selskap Investerng V ser så på stuasjonen der tltaket er en nvesterng som medfører en kostnadsøknng, k >. Da ser v at terskelverden for effektvtetsøknngen er null (for effektve selskaper med θ = ) eller postv. Det er kke vanskelg å se hvorfor dette er tlfelle. Hvs v ser bort fra endrngen effektvtet, vl enhver nvesterng medføre et tap for alle selskaper som kke er målt som effektve, θ. Det skyldes at de bare får en økt nntektsramme på ( ρ ) + ρθ lk ρ( θ ). De får altså kke dekket en andel av kostnaden. For at det skal bl bedrftsøkonomsk lønnsomt å gjennomføre nvesterngen, må derfor θ øke. V ser at effektvtetsscoren må øke mer jo mndre effektvt selskapet utgangspunktet er. Det skyldes naturlgvs at den andelen av kostnaden de kke får dekket er større. Lkevel vl det være slk at alle selskaper har ncentver tl å gjennomføre effektve nvesternger. Det vses nedenfor: * * * + θ =, + * Der er kostnadsøknngen dersom nvesterngen er effektv og er den faktske kostnadsøknngen. Anta nå at den faktske nvesterngen er effektv, det vl s at * =. Da kan v utlede fra uttrykket over: < θ = * + + * * * = * * * * ( + ) ( + ) * ( + ) = ( θ ) * ( + ) * = ( θ ) * ( + ) *. Ved å sette nn for k, fnner v at: k θ = ( θ ) = ( θ ). k k V ser med dette at alle selskaper vl ha ncentver tl å gjennomføre nvesternger som måles tl å være effektve, gtt Vs nntektsrammeformel. De mndre effektve selskapene vl få en større øknng den målte effektvteten, som akkurat oppveer tapet de får når man ser bort fra effektvtetsøknngen. Praktsk eksempel nvesternger V kan llustrere de teoretske resultatene ovenfor med et praktsk eksempel basert på den norske nntektsrammeregulerngen. V ser på et selskap med følgende egenskaper: ostnadsgrunnlaget er utgangspunktet. 8 albrerngen av resultatene effektvtetsmålngene kan ha en lgnende effekt. Det kommer v tlbake tl. 5

20 - con Pöyry - Selskapet kan gjøre en nvesterng på, som øker den årlge kaptalkostnaden med ca. 6,5 gtt en referanserente på 5 prosent reelt før skatt og en levetd på 3 år. For enkelhets skyld måler v kaptalkostnaden som en realannutet, men resultatene blr tlsvarende med bokførte lneære kaptalkostnader. 9 Selskapets målte effektvtet er ntalt mellom og, men kan maksmalt være (v ser altså bort fra supereffektvtet). V ser bort fra tdsforsnkelsen oppdaterngen av kostnadsgrunnlaget og justerngsparameteren, og v tar heller kke hensyn tl nflasjon. For øvrg beregnes nntektsrammen henhold tl gjeldende regler, med en vekt for kostnadsnormen på 6 prosent og det hstorske kostnadsgrunnlaget 4 prosent. I fguren nedenfor vser v først verden av nvesterngen under ulke forutsetnnger om endrngen den målte effektvteten som følge av nvesterngen, gtt at den ntale effektvteten er målt tl,8. V ser at dersom nvesterngen fører tl at målt effektvtet går ned, blr nettoverden av nvesterngen negatv. Dersom målt effektvtet øker (det vl s at effektvteten av nvesterngen er høyere enn den målte effektvteten på den ntale porteføljen av nvesternger), er dermot nvesterngen bedrftsøkonomsk lønnsom. ettoverden er beregnet som endrng årlg nntektsramme fratrukket den økte årlge kaptalkostnaden som følge av nvesterngen. Fgur 2.2 ndrng nettselskapets overskudd ved ulke nvåer på målt effektvtet etter nvesterng, gtt ntal effektvtet på,8 2 - r ,6,65,7,75,8,85,9,95, Målt effektvtet etter nvesterng 9 I prakss kan metoden for målng av kaptalkostnadene mdlertd ha stor betydnng for hvlke selskaper som måles tl å være effektve. Med lneære bokførte kaptalkostnader kan selskaper med gamle nett tendere tl å utgjøre den effektve fronten, mens det med realannuteter kan være andre selskaper (se Bjørndal og Bjørndal, 26a og 26b, for en nærmere dskusjon av betydnngen av alder). Samtdg kan det være mulg å aldersjustere bokførte kaptalkostnader. V drøfter kke dette nærmere denne rapporten. n gtt metode for effektvtetsmålng kan godt benytte det ene eller det andre kaptalmålet, så dette er kke noe krterum for valg av modelltype. I CO og Oeconomca (26) er det vst at justerngsparameteren gr en vss overkompensasjon for nvesternger solert sett. albrerngen av de samlede nntektsrammene gjør mdlertd sammenhengen mellom nvesternger og nntektsrammeendrnger noe mer komplsert (Bjørndal og Bjørndal, 26b). 6

21 - con Pöyry - edenfor vser v utfallet når v ser på alle de mulge verdene av den ntale effektvteten ntervallet tl. Langs dagonalen, der effektvteten er uendret, er endrngen overskuddet akkurat negatv (unntatt tlfellet der ntal effektvtet er ), mens over dagonalen er verden av nvesterngen postv. Så lenge den målte effektvteten øker, er nvesterngen altså lønnsom. Dette gjelder selv om nettselskapet utgangspunktet skulle drve med negatv avkastnng. Fgur 2.3 ndrng nettselskapets overskudd av en nvesterng under ulke forutsetnnger om målt effektvtet ntalt og etter nvesterngen Overskudd> Overskudd<,,9,8,7,6,5,4,3,2, Målt effektvtet etter nvesterng,,,,2,3,4,5,6,7,8,9, Målt effektvtet ntalt Det er relatv effektvtet som er vktg den norske nntektsregulerngen I den norske nntektsregulerngen er det kke de faktske effektvtetsmålngene som er vktge, men de relatve målngene. tter at selskapene er målt mot hverandre og tlordnet en effektvtetsscore, blr det foretatt en justerng av alle nntektsrammene slk at forventet avkastnng bransjen totalt sett blr lk Vs referanserente. Dette momentet vl som hovedregel kke nngå drekte våre beregnnger av ncentvvrknnger, men kommenteres der det er vktg. Vrknngen av kalbrerngen er generell og kke nært knyttet tl valg av metode. 2.3 onklusjon V har dette kaptlet defnert begrepene rettferdghet og ncentver og utledet hvlke betngelser som effektvtetsmålngen må oppfylle for at nettselskaper skal ha ncentver tl å effektvsere og nvestere nnenfor Vs nntektsrammeregulerng. Følgende krav må oppfylles: Selv om noen metoder godt kan ha nnebygd en kalbrerngsmekansme ved å bruke gjennomsnttskostnader stedet for den effektve fronten som grunnlag for kostnadsnormen drekte. Jf. Sand et al. (26). V går kke nærmere nn på de detaljerte vrknngene av forskjellge mekansmer for kalbrerng denne rapporten. 7

22 - con Pöyry - Inntektsrammeregulerngen gr ncentver tl å effektvsere (redusere kostnader) dersom målt effektvtet kke reduseres som følge av et kostnadskutt. Faktsk kan selskapene ha ncentver selv om målt effektvtet skulle gå ned (nnenfor en vss grense). Alle nettselskaper har ncentver tl å gjennomføre effektve nvesternger ( betydnngen målt tl å være effektve en gtt modell for benchmarkng), også selskaper som er målt tl å være neffektve utgangspunktet. Det skyldes at effektve nvesternger øker den målte effektvteten et ex ante neffektvt selskap. For at ncentvene skal være samfunnsøkonomsk rktge, kreves det at modellen for effektvtetsmålng fanger opp de relevante teknske og økonomske sammenhengene mellom kostnader, rammevlkår og output. Dette spørsmålet kommer v tlbake tl senere kaptler. 8

23 - con Pöyry - 3 Typer av benchmarkngmodeller I dette kaptlet gr v en overskt over ulke dmensjoner som man kan benytte for å beskrve benchmarkngmodeller. V beskrver først kategorer av benchmarkngmodeller på et overordnet nvå, før v defnerer en enkel vrkelghet som grunnlag for å utforme tlsvarende enkle benchmarkngmodeller som benyttes den vdere analysen. 3. Typolog Benchmarkngmodeller kan generelt varere langs to hoveddmensjoner (nndelngen og defnsjonene her følger Agrell og Bogetoft, 25): Parametrske vs. kke-parametrske. Parametrske modeller er kjennetegnet ved at de defneres a pror med unntak av et sett av ukjente parametre som estmeres på grunnlag av data. t eksempel kan være modeller basert på estmerng av kostnadsfunksjoner med økonometrske metoder, med utgangspunkt en spesfsert kostnadsfunksjon (for eksempel lneær). Ikke-parametrske modeller benytter langt færre restrksjoner a pror, ofte bare noen helt fundamentale antakelser om de matematske egenskapene ved produksjonsaktvteten som skal benchmarkes (som DA-modeller). 2 Determnstske vs. stokastske modeller. I stokastske modeller forsøker en å ta hensyn tl at tlfeldge varasjoner data kan påvrke den målte effektvteten og stedet dentfsere den underlggende strukturen sammenhengen mellom leveranser, rammevlkår og effektv produksjon (effektvt kostnadsnvå). I determnstske (kke-stokastske) modeller antas det at de tlfeldge varasjonene nneholder relevant nformasjon om genune forskjeller effektvtet. t annet vktg sklle gjelder varablene som nngår en benchmarkngmodell. 3 Dsse kan være av to typer: ndogene varabler. Med endogene varabler mener v forhold som nettselskapene selv kan bestemme drekte gjennom sne egne handlnger. Det vl for eksempel gjelde nvået på drftskostnadene, antall km lnje eller antall trafoer. ksogene varabler. Med eksogene varabler forstår v forhold som er upåvrkbare for nettselskapene, for eksempel kundenes lokalserng eller kategor (ndustr vs. husholdnng), geografske rammevlkår som vndforhold eller terreng osv. Størrelser som levert energ og nstallert effekt er utgangspunkt eksogene, men kan noen grad påvrkes av nettselskapene gjennom tarffer og andre prssgnaler tl kundene. Det vrker mdlertd mest rmelg å håndtere dem som eksogene denne sammenhengen. 2 3 For eksempel kan det gjøres forutsetnnger om skalautbyttet produksjonen antas å være varabelt eller konstant. Det er også en sentral forutsetnng DA-modeller at et produkt som kan produseres med to ulke sammensetnnger av nnsatsfaktorer, også kan produseres med enhver lneær kombnasjon av de to sammensetnngene. V bruker hovedsak begrepet varabler om de grunnleggende størrelsene som beskrver den fysske og økonomske vrkelgheten som nngår benchmarkngmodellene, som levert energ, antall kunder, kostnader, lnjelengder og lgnende. Begrepet parameter bruker v om forskjellge tallstørrelser som beskrver sammenhengen mellom de grunnleggende størrelsene eller varablene, for eksempel referanserenter, økonomske levetder av nettanlegg, enhetskostnader, vekter for ulke typer nettanlegg osv. 9

24 - con Pöyry - år v snakker om oppgavevarabler, kan dsse ha elementer av både eksogene og endogene faktorer, men de vl ofte nneholde et endogent element, det vl s beskrve en egenskap ved det faktske nettet som er bygd ut og kke bare ytre faktorer som kundenes lokalserng eller forbruk. V vl den følgende analysen prmært dskutere parametrske kontra kke-parametrske modeller og hvlken rolle oppgavevarabler kan splle nnenfor hver av de to hovedkategorene. 3.2 onkrete modeller for benchmarkng Det fnnes en rekke konkrete modeller for benchmarkng av nettselskaper som enten brukes av regulerngsmyndgheter eller som er beskrevet utrednnger og forsknngsartkler. edenfor beskrver v kort Vs modeller som benyttes dagens norske regulerng og en alternatv modell fra SITF med utgangspunkt et forslag fra Statkraft-allansen Vs modeller for dstrbusjonsnett og regonal- og sentralnett Vs modeller for effektvtetsanalyse er av DA-typen, én for dstrbusjonsnett og én for regonal- og sentralnett. De er beskrevet detalj V (26a, 26b samt 27), og v nøyer oss med å beskrve hovedpunktene nedenfor. 4 t nettselskaps målte effektvtet framkommer en DA-modell ved å mnmere kostnadene gtt selskapets output og rammevlkår og kostnader og rammevlkår/output for andre selskaper. Selskapets effektvtet måles ved avstanden tl den effektve fronten, det vl s hvor stor proporsjonal reduksjon kostnadene som kreves for at selskapet skal lgge på fronten. n score lk nnebærer at selskapet er målt tl å være prosent effektvt. n score lk,9 nnebærer at selskapet må redusere kostnadene med prosent for å ta gjen fronten. 5 V kommer nærmere tlbake tl vrkemåten tl en DA-modell senere. I tllegg måler V såkalt supereffektvtet, som nnebærer at et selskap kan få en høyere kostnadsnorm (mplstt nnebærer det en justert DA-score større enn ). V går kke nærmere nn på metoder for å måle supereffektvtet denne rapporten, men vl drøfte betydnngen av mulgheten for en høyere effektvtetsscore enn der det er relevant. albrerngen av DA-resultatene for å skre at kostnadsnormen blr lk bransjens forventede samlede kostnader kan også ha betydnng. I begge modellene brukes totale hstorske kostnader nklusve faktsk IL (beregnede kostnader ved kke levert energ for nettkundene) som eneste nnsatsfaktor. Varabler som måler output og rammevlkår (som har samme matematske funksjon en DAmodell) er som angtt tabellen nedenfor: 4 5 For regulerngen av Statnett benyttes resultatene fra en nternasjonal benchmarkng av systemansvarlge nettselskaper, COM+. Denne kan betraktes som en oppgavebasert parametrsk modell. Se Agrell og Bogetoft (24) og for en nærmere beskrvelse. V ser bort fra dstnksjonen mellom teknsk og økonomsk effektvtet (mengde nnsatsfaktorer vs. kostnader som nput) denne sammenhengen. 2

25 - con Pöyry - Tabell 3. Output og rammevlkår Vs modeller for effektvtetsmålng Dstrbusjonsnett Antall km høyspentnett Levert energ Antall nettstasjoner Regonal- og sentralnett Luftlnjer (85 anleggskategorer med tlhørende vekter) Jordkabler (44 anleggskategorer med tlhørende vekter) Sjøkabler (34 anleggskategorer med tlhørende vekter) Antall abonnenter ekskl. frtdsbolger Grensesntt (8 vekter for brytere; 5 hovedklasser av transformatorer, hver med mange vekter etter ytelse; 6 hovedklasser av kompenserngsanlegg, hver med mange vekter etter ytelse) Antall frtdsbolgabonnenter Andel lnjer skog med mddels tl svært høy bontet, vektet med antall km luftlnjer Grensesnttsvarabel Andel lnjer skog med høy/svært høy bontet, vektet med antall km høyspent luftlnjer ystklma: Gjennomsnttlg ekstremvnd/avstand tl kyst, vektet med antall km høyspent luftlnjer Gjennomsnttlg antall mm nedbør som snø, vektet med antall km høyspent luftlnjer lde: V (26b, 27) Det er speselt verdt å merke seg den utstrakte bruken av faktske nettanlegg modellen for regonal- og sentralnettet, som nnebærer at outputmålene stor grad kan karakterseres som oppgaver, og kke som leveranser eller eksogene faktorer. I tllegg nnebærer vektene sammenvenngen av ulke typer nettanlegg tl aggregerte kategorer at regulator benytter a pror nformasjon tl å legge en eksplstt struktur på forholdet mellom de bakenforlggende varablene. Modellen nneholder på den måten også elementer som mnner om en parametrsk modell, hvor fronten sn helhet er bestemt av slke strukturelle forutsetnnger SITF/Statkraft-allansens oppgavebaserte modell n oppgavebasert modell som beskrevet Sand et al. (26) kan betraktes som en varant av determnstske parametrske modeller, selv om den kke nneholder noen eksplstt statstsk metode for å estmere et effektvt nvå på totalkostnadene tl et nettselskap. Modellen kan enklest beskrves som summen av et sett av delkostnader pr. oppgave: orm for kundehåndterng og eltlsyn, basert på antall kunder eller kundeobjekter orm for nettkaptal, basert på nyverden av anleggene hvert enkelt selskap orm for drft og vedlkehold av nettanlegg, basert på separate best practce - enhetskostnader tl drft og vedlkehold for ulke anleggskomponenter (trafoer, nettstasjoner, kabler og lnjer på forskjellge spennngsnvåer) 2

26 - con Pöyry - orm for IL, basert på hstorske IL-kostnader eller et estmert optmalt nvå orm for nettap, basert på hstorske tapskostnader eller et estmert optmalt nvå Matematsk kan modellen karakterseres som en lneær kombnasjon av et sett defnerte oppgaver og tlhørende enhetskostnader som fastsettes henhold tl nærmere angtte metoder for hver enkelt oppgave. Modellen er som sådan ngen eksplstt målng av effektvtet, men stpulerer en norm for de totale kostnadene et nettselskap basert på benchmarks for et effektvt nvå for hver enkelt delkostnad. Implstt vl forholdet mellom faktske kostnader og den samlede modellberegnede normkostnaden defnere et mål på effektvtet θ S. Dette kan skrves matematsk på følgende måte nnenfor vår notasjon: * θ S =, der kostnadsnormen * framkommer som summen av et sett av delnormer =,, 5: * = 5 = * De ulke delnormene nneholder både eksogene og endogene momenter. Delnormene for IL og overførngstap kan sannsynlgvs etableres ved hjelp av eksogene varabler stor grad (slk v tolker forslaget), mens normene for nettkaptal og drft og vedlkehold bygger på en endogen faktor gjennom mengden fysske nettanlegg og eksogene enhetskostnader. Det er for så vdt ngentng veen for å basere normkostnadene på et bransjegjennomsntt (slk at θ S ) eller en antatt effektv front ( θ ). S Den såkalte nettnyttemodellen som er bltt benyttet den svenske nettregulerngen de sste årene lgner mange henseende SITFs oppgavemodell (se Agrell og Bogetoft, 23, for en nærmere beskrvelse). Begge er parametrske modeller, og begge krever omfattende mengder og komplekse beregnnger flere trnn. Metodkken for å beregne delnormer er kke spesfsert detalj Sand et al. (26) men det er dskutert en rekke metoder og dataklder som tl sammen vl kreve et betydelg analytsk arbed for å realsere modellen prakss. Forskjellen er at oppgaven nettnyttemodellen kke er basert på det faktske nettet, men et referansenett som blant annet er konstruert på grunnlag av eksogene data for kundenes lokalserng og forbruk og katalogprser for forskjellge nettkostnader. Modellen er på den måten større grad enn SITF-forslaget basert på output og eksogene varabler. 3.3 n enkel vrkelghet Både dagens modell slk den benyttes av V og den modellen som er foreslått av SITF, er store og komplekse modeller. Det kan gjøre det vanskelg å analysere ncentvvrknngene. V vl derfor se på en svært enkel verden. Henskten med å lage en så enkel modell er at selve analysen skal bl lett å forstå. I den enkle verden fnnes det en kostnad som brukes for å fnansere to typer utstyr: lnjer og trafoer. Selskapet leverer to typer tjenester: levert energ og antall kunder. V bruker følgende symboler: 22

27 - con Pöyry - kostnader L - antall km lnje T antall trafoer levert energ antall kunder V antar med andre ord at dette kke bare er de parametrene som nngår benchmarkngmodellen, men at det er en rktg beskrvelse av en svært enkel verden. Dette kan llustreres som følger: Fgur 3. n enkel verden ostnader, Lnjer, L Transformatorer, T Levert energ, Antall kunder, Matematsk kan v skrve den benchmarkngmodellen som θ = θ (,, ). V vl senere blant annet utvde denne modellen, dels ved å dele kostnadene to typer: IL og alle andre kostnader, og dels ved å ntrodusere en rammevlkårsvarabel B. Modellen nneholder som v ser både mulge oppgavevarabler (lnjer og transformatorer) og genunt eksogene outputvarabler (levert energ og antall kunder). Den kan således fange opp forskjellge mulge formulernger av så vel DA-modeller som parametrske modeller. 3.4 Parametrske og kke-parametrske modeller basert på den enkle vrkelgheten I vårt enkle tlfelle kan DA-modellen framstlles grafsk ved følgende fgur. Fgur 3.2 DA-modell med to dmensjoner / θ = γ Γ Γ γ Langs den horsontale aksen måles levert energ dvdert med kostnader og langs den vertkale aksen måles antall abonnenter gjen dvdert med kostnadene. V har nnført parameteren γ som er avstanden fra orgo tl punktet som er bestemt av selskap. Ved en DA-modell antar man at selskapet kunne hatt så mye lavere kostnader som vst ved / 23

28 - con Pöyry - lnjestykket med lengden Γ. Den målte effektvteten tl selskap, blr således gtt ved = γ θ. Γ n tlsvarende parametrsk modell kan ha formen: θ + =, Der er en enhetskostnad for levert energ, mens er enhetskostnaden for antall abonnenter. Ved å sette θ =, kan v uttrykke som en funksjon av : =. V kan med andre ord tegne en front et tlsvarende dagram som for DA-modellen. Det er vst fguren nedenfor. Fgur 3.3 Parametrsk modell og DA-modell samme dagram. / / Stgnngstall:- / Γ Γ ' θ = γ Γ ' γ / / V ser med andre ord at man har følgende forskjeller mellom parametrske og kkeparametrske modeller: Fastsettelse av fronten: I parametrske modeller er det regulator som fastsetter fronten, enten drekte ved å spesfsere verden av vekst leveranser eller oppgaver, eller ndrekte ved å velge metode for å fnne verden (for eksempel ved statstsk analyse eller benchmarkng av enkeltparametre). I kke-parametrske modeller bestemmes fronten av en optmerngsalgortme med utgangspunkt observasjonene av de regulerte selskapene og de grunnleggende forutsetnngene, kke regulators beslutnnger om enkeltverder modellen. Formen på fronten: I parametrske modeller bestemmes formen på fronten fullt ut ved regulators valg av funksjonsform. I vårt eksempel er fronten lneær og man antar dermed konstant bytteforhold mellom de to parametrene. Med en kkeparametrsk modell vl den eksakte formen på fronten bestemmes av egenskaper ved data og de grunnleggende forutsetnngene. 24

29 - con Pöyry - Begge modellene har sne utfordrnger: DA-modellen krever at forholdet mellom antall selskaper og antall parametre er forholdsvs stort. Jo høyere antall varabler for output/rammevlkår, desto høyere andel av utvalget går med tl å defnere den effektve fronten. Med én output, én nnsatsfaktor og konstant skalautbytte kreves det bare ett selskap for å defnere fronten (se for eksempel CO, 996). De parametrske modellene krever at regulator har forholdsvs god kunnskap om den faktske produktfunksjonen. Det skyldes at mange av modellens egenskaper blr bestemt av regulator a pror og kke va en optmerngsmodell. Jo mer nformasjon, desto bedre modell. Det er mulg å kombnere DA og en parametrsk tlnærmng ved å la aksene DAmodellen være en parametrsk kombnasjon av ulke varabler. Man kan for eksempel ha B + 2B2 + 3B3 + 4B4 at en akse måler der B,, B4 er fre ulke rammebetngelser. Man kan karaktersere en slk modell langs to dmensjoner: antall akser DA-analysen og antall parametre. Det er med andre ord kke slk at en modell må være enten parametrsk eller basert på DA-metoden. De to tlnærmngene kan kombneres slk V gjør effektvtetsmålngen regonal- og sentralnettet. Det kan være fornuftg å slå flere parametre sammen der man har god kunnskap tl både B + 2B2 + 3B3 + 4B4 funksjonsform (for eksempel lneær kombnasjon som ) og de faktske parameterverdene, 2, 3, Output eller oppgaver Vrkelgheten er naturlgvs mye mer komplsert enn vårt eksempel. Det er en rekke rammevlkår som varerer mellom selskapene. Dsse rammevlkårene omfatter vrkelgheten blant annet geografsk fordelng av forbruk og produksjon, avstand tl overlggende nett, meteorologske parametre som vnd, temperatur og slast. Alle dsse rammevlkårene påvrker den effektve desgnen av systemet (som naturlgvs omfatter mye mer enn lnjer) på en svært komplsert måte. Den hstorske utvklngen av nettet og ytre rammevlkår er en annen vktg faktor. t nett som er dmensjonert for et stort ndustrelt forbruk kan for eksempel framstå som svært neffektvt dersom den aktuelle ndustren legger ned vrksomheten, uten at nettselskapet av den grunn drver mer neffektvt. Det kan gjøre det uhensktsmessg å benytte output benchmarkngen. Her er det verdt å merke seg at en modell som kke tar hensyn tl varasjoner rammevlkår lkevel kan g gode/rktge ncentver tl nettselskapene, men resultatet kan fort bl svært urettferdg. Dette dskuteres nærmere kapttel 6. For å løse eller redusere problemet med rettferdghet og de mange rammevlkårene, er mulg å bruke størrelsen på produksjonssystemet (nettet) stedet for outputvarabelen. Det er mulg å gjøre dette både en parametrsk og en kke-parametrsk modell. I vår enkle verden vl det bare medføre at v langs den horsontale aksen måler L / stedet for /. Dette er llustrert fguren nedenfor: 25

30 - con Pöyry - Fgur 3.4 Inkluderng av rammevlkår modeller for effektvtetsmålnger T/ / T Stgnngstall:- L / T Γ γ / L L/ Det er mulg å kombnere både oppgave- og outputvarabler én og samme modell. V skal mdlertd kapttel 5 vse at dette kan g uheldge konsekvenser både med hensyn tl rettferdghet og kke mnst ncentvene. 3.6 Oppsummerng av modelltyper I rendyrket form har v to dmensjoner ved modeller for effektvtetsmålng som er vktge for å forstå ncentv- og fordelngsvrknngene nnenfor Vs nntektsrammeregulerng: Parametrske modeller eller kke-parametrske modeller som DA (som gjen kan deles nn stokastske og determnstske modeller). Bruk av oppgave- eller outputvarabler, hvor oppgavevarablene større grad vl nneholde endogene elementer som kan påvrkes drekte av nettselskapene. V kan lage et aksekors for å karaktersere en modell langs dsse dmensjonene. Dette er vst fguren nedenfor som også nkluderer noen kjente modeller. De rendyrkete modellene lgger helt ute hjørnene. Som tdlgere påpekt er det mdlertd mulg å kombnere en parametrsk tlnærmng med DA og det er mulg å bruke både oppgaveog outputparametre samtdg. Slke hybrd -modeller vses dagrammet ved å lgge nærmere mnst én av aksene. Vs regonalnettmodell (V Reg ) er en blandng av parametrsk og DA, og er derfor plassert mdt på den horsontale aksen. I tllegg bruker den både outputvarabler og oppgavevarabler, og er derfor også plassert mdt på den vertkale aksen. Fguren er bare ment som en kvaltatv beskrvelse, og er kke kvanttatvt press. Fgur 3.5 ategorserng av benchmarkngmodeller ettnyttemodellen Bare output V Dst Parametrsk V Reg DA SITF Bare oppgaver 26

31 - con Pöyry - 4 Incentvegenskapene deelle modeller I dette kaptlet vl v se på ncentvegenskapene tl de to modelltypene når modellene er perfekte, det vl s at de måler den faktske effektvteten. I de to neste kaptlene vl v se på egenskapene ved ulke typer for mperfeksjoner. For å gjøre denne øvelsen fortsetter v med vår enkle verden som tdlgere er llustrert ved med den samme fguren og beskrevet som θ = θ (,, ). Fgur 4. Illustrasjon av nettvrksomheten ostnader, Lnjer, L Transformatorer, T Levert energ, Antall kunder, V gjør nå modellen eksplstt ved å skrve at følgende gjelder: * * er de effektve kostnadene. 6 V vl se på ncentvene for to typer tltak: ostnadseffektvserng. Selskap reduserer sne kostnader med endrer mengden energ som leveres. V har altså at <. = +, der uten at det Investerng ny lnje for å øke levert energ. Selskap øker sne kaptalkostnader ( > ) for å øke mengden levert energ ( > ). Dette gjør v ved først å vse at de to benchmarkngmodellene er dentske når de er korrekt spesfsert, det vl s at de gjengr den underlggende teknske og økonomske vrkelgheten alle vesentlge detaljer og nkluderer de rktge sammenhengene mellom leveranser og kostnader (og eventuelt ytre rammevlkår). Deretter analyserer v ncentvene. V ser bare på ncentvene knyttet tl effektvtetsmålngen solert sett. Som v vste kapttel 2, er dette tlstrekkelg når forskjellge faktorer håndteres symmetrsk nntektsrammeformelen og modellen for effektvtetsmålng. Da er profttandelen som følger av nntektsrammeformelen kke av betydnng for konklusjonene. 4. De deelle modellene er dentske n perfekt DA-modell og en perfekt parametrsk modell er dentske. Det vser v kort * dette avsnttet. V ser fortsatt på den enkle verdenen der = Den parametrske modellen Den parametrske modellen skrver v: ˆ ˆ + ˆ θ =. At modellen er perfekt, betyr blant annet at parameterverdene er korrekte, det vl s at v har ˆ = og 6 Med denne kostnadsfunksjonen har v kke noe naturlg monopol ettersom det kke er noen stordrftsfordeler. Det er mdlertd kke nødvendg å spesfere en modell for et naturlg monopol for å analysere ncentvegenskapene tl benchmarkngmodellene. V har derfor valgt å gjøre modellen så enkel som mulg. 27

32 - con Pöyry - 28 = ˆ. Det betyr at den sanne enhetskostnaden ved å øke levert energ eller antall kunder er lk den stpulerte enhetskostnaden modellen. I tllegg er funksjonsformen rktg DA-modellen DA-modellen kan v tegne et dagram med to akser som måler henholdsvs og. Anta nå at v har to effektve selskaper, S og 2 S. Deres plasserng aksekorset er gtt ved punktene: + + =, S og + + = , S. Da vl den rette lnjen mellom dsse punktene utgjøre en del av fronten. V ser på alle selskaper som lgger nnenfor sektoren som defneres av de to lnjestykkene mellom orgo hvert av de to selskapene. Ingen av dsse selskapene kan lgge utenfor fronten. Det strder mot antakelsen om at de to selskapene er effektve og at effektve kostnader faktsk er som uttrykt ved lgnngen over. Den rette lnjen mellom de to punktene kan skrves som: b a + = der a = = , og b = + = + =. Det gr oss følgende uttrykk for dette lnjestykket: =. Anta vdere at et annet selskap = ' ', ' ' ' S, lgger nnenfor den trekanten som er dannet av dsse to punktene, S og 2 S, og orgo. Stuasjonen er llustrert fguren nedenfor.

33 - con Pöyry - Fgur 4.2 ffektvtetsmålng en perfekt DA-modell / S Γ Γ S γ S 2 / Det nnebærer at dette selskapet blr målt mot de to effektve selskapene. Selskapet vl bl målt mot et fktvt selskap eller referanseselskap som lgger på lnjestykket ' ' mellom de to effektve selskapene. Vdere kan punktet skrves som λ, λ. Ved ' ' å sette det nn lgnngen for fronten over fnner v: ' λ = ' c ' λ = ' + ' ' λ ' V kan skrve den målte effektvteten tl selskapet som: θ = ' λ ' 2 ' ' 2 ' + ' 2 ' + λ ' 2 = λ Samtdg vet v at det fktve effektve selskapet må lgge på lnjen mellom de to effektve selskapene. Det betyr at + θ = Dette er det samme uttrykket som den parametrske modellen v dskuterte ovenfor. 7 7 I fgur 4.2 ovenfor har v kke forlenget fronten lneært tl de respektve aksene, men antatt at fronten går vnkelrett på aksene fravær av nformasjon (observasjoner) av ekstreme enheter. Dette er tråd med standardforutsetnngene for DA-modeller, men det er prnsppet ngentng veen for å nnføre vektrestrksjoner som gjør fronten fullstendg lneær. 29

34 - con Pöyry - onklusjon V ser altså at modellene er dentske dersom modellene er korrekte. At modellene er korrekte nnebærer: Den parametrske modellen: At både funksjonsform og parameterverder er prosent korrekte. DA-modellen: At de delene av fronten som benyttes som benchmark er korrekte. Det krever at man har et tlstrekkelg antall effektve selskaper. Hvor mange effektve selskaper som behøves avhenger av antall dmensjoner og funksjonsform. Dette er et teoretsk resultat som vser at ulke modeller for benchmarkng prnspelt skal måle akkurat de samme underlggende teknske og økonomske sammenhengene, og at det en deell modell kke er noen forskjeller ncentvvrknngene. Dette teoretske resultatet er mdlertd også vktg som en referanse for analysen av ncentvvrknngene prakss. 4.2 Incentvene For å se på ncentvegenskapene vl v bare se på den parametrske modellen. Dette er tlstrekkelg sden de to modellene er dentske. t tltak vl derfor ha akkurat den samme vrknngen på nettselskapenes nntekter de to modellene. 8 V ser på de to tltakene effektvserng og nvesterng. I begge tlfelle utleder v et uttrykk for endrngen effektvtetsmål, θ. ffektvserng Ved en kostnadsreduksjon fnner v følgende uttrykk for endrng målt effektvtet: + + θ = = θ = θ. + + k Sden k <, ser v at θ > og dessuten at endrngen er større enn mnmumsverden: θ > θ mn = ( θ ). k V ser altså at alle selskaper har ncentver tl å redusere kostnader. Vdere kan v se hvordan ncentvene varerer mellom selskapene: ndrngen effektvtet er størst for selskaper som utgangspunktet allerede er forholdsvs effektve ( θ er nær ). Dette er rmelg sden et gtt kostnadskutt vl utgjøre en stor andel av den slakken de har. For et mndre effektvt selskap vl det være bare en lten andel av slakken som kuttes. Samtdg er det antakelg lettere for et neffektvt selskap å kutte kostnadene med en gtt andel. 8 V mnner gjen om at v kommer tlbake tl dskusjonen av rsko og transparens kapttel 7. 3

35 - con Pöyry - t stort selskap må kutte større kostnader enn et lte selskap for å oppnå samme forbedrng dersom de begge utgangspunktet var målt tl å være lke effektve. Det er andelen av kostnadene som betyr noe. Investerng V antar at det nvesteres for å øke levert energ. Da kan v skrve følgende uttrykk for endrngen målt effektvtet: + θ = + + = + θ + = k. k θ For å vurdere om det er bedrftsøkonomsk lønnsomt å foreta nvesterngen sammenlgner v uttrykket med terskelverden for θ : + θ k k c k k c ( k ) c c ( θ ) k. V ser at nvesterngen er bedrftsøkonomsk lønnsom, dersom >. Det betyr at enhetskostnaden ved å øke leveransene,, må være lavere enn. kan denne sammenhengen tolkes som belønnngen for å øke energleveransene, enten den er fastsatt av regulator eller framkommer som en skyggeprs en DA-modell. 9 Hvs nettselskapene kan nvestere tl en lavere normkostnad enn det som forutsettes eksplstt ( en parametrsk modell) eller mplstt beregnes ( en DA-modell), er det altså bedrftsøkonomsk lønnsomt. Dette nnebærer at alle selskaper har bedrftsøkonomske ncentver tl å gjennomføre effektve nvesternger gtt en perfekt modell for 9 n DA-modell er løsnngen på et lneært programmerngsproblem, nemlg kostnadsmnmerng under et sett av bbetngelser. n postv skyggeprs angr at en øknng output gtt gjeldende kostnadsnvå vl øke den målte effektvteten. Dette kan tolkes som en slags enhetskostnad for de forskjellge rammevlkårene eller outputmålene DA-modellen, eller den belønnngen som nettselskapene kan oppnå ved å øke produksjonen eller redusere kostnadene (se for eksempel Bjørndal og Bjørndal, 26a, for en spesfserng av den underlggende matematske modellen). 3

36 - con Pöyry - benchmarkng og Vs formel for beregnng av nntektsrammer. Dette er det samme prnspelle resultatet som v utledet kapttel 2, men uten å spesfsere metoden for benchmarkng. V har nå vst at både DA-modeller og parametrske modeller kan oppfylle ncentvbetngelsen prakss så lenge modellene er korrekt spesfsert. Hvs er den sanne samfunnsøkonomske verden av økte leveranser, betyr dette at nettselskapet så fall har ncentver tl å gjennomføre alle nvesternger som øker levert energ tl en lavere kostnad enn den samfunnsøkonomske betalngsvljen. Samfunnsøkonomsk lønnsomme nvesternger økte energleveranser vl med andre ord bl gjennomført. 4.3 onklusjon V har vst at med vår enkle verden vl en parametrsk modell og en DA-modell være dentske så fremt begge er korrekt spesfsert samsvar med den underlggende teknske og økonomske vrkelgheten. Slk vl det også generelt være med mer komplserte vrkelgheter. Det er mdlertd ulke forutsetnnger som må tlfredsstlles for at modellene skal være korrekte. I senere kaptler kommer vl tlbake tl hva som skjer ved forskjellge brudd på forutsetnngene. Uavhengg av om benchmarkngmodellen er parametrsk eller kke-parametrsk, har v vst at alle selskapene får ncentver tl å effektvsere med dagens nntektsregulerng. Vdere har v vst at alle selskaper vl ha ncentver tl å foreta samfunnsøkonomsk lønnsomme nvesternger for å øke energleveransene (eller annen output som er nkludert modellen). Begge dsse resultatene forutsetter mdlertd at benchmarkngmodellen som benyttes er korrekt. 32

37 - con Pöyry - 5 Sammenblandng av oppgave- og outputvarabler I kapttel 3 vste v at man kan bruke både outputvarabler og oppgavevarabler benchmarkngen, uavhengg av om man brukte DA eller parametrsk modell. V starter dette kaptlet med å analysere konsekvensene av å bruke oppgavevarabler stedet for outputvarabler forskjellge sammenhenger. Først ser v på hva som kan skje dersom man bruker oppgavevarabler benchmarkngen som utgangspunkt, men også nkluderer rene outputmål. Deretter ser v på det motsatte tlfellet. Da skjer benchmarkng med outputmål som utgangspunkt, men man nkluderer også noen oppgaver modellen, for eksempel for å justere for forskjeller rammevlkår. 5. Bruk av oppgavevarabler Det er flere konsekvenser av å bruke oppgavevarabler stedet for outputvarabler. ffektvtetsmålngene skal deelt sett både fange opp de underlggende samfunnsøkonomske sammenhengene mellom effektve kostnader og leveranser tl nettkundene på kort og lang skt, og bdra tl en akseptabel fordelng av rsko mellom nettselskaper og kunder. I det perspektvet kan bruk av oppgavevarabler ha betydelge ulemper: For det første måles kke systemeffektvtet det vl s hvor godt nettet er konstruert for oppgaven, men bare hvor effektv selskapet er tl å bygge og drve det gtte nettet. onsekvensen av dette kan være at effektvtetsmålngen kke nødvendgvs vl være rettferdg. V kan sammenlgne to selskaper med dentske forsynngsområder: t av dem har brukt store ressurser (pådratt seg kostnader) for å holde nvesterngsnvået nede ved en god desgn. Det andre selskapet har brukt mndre ressurser på desgn, og har derfor flere nettanlegg og høyere samlede kostnader. Dersom man måler effektvtet ved hjelp av oppgavevarabler, vl det første selskapet framstå som neffektvt og det andre som effektvt, tl tross for at det realteten er motsatt. Hvor vktg dette momentet er, avhenger naturlgvs av hvor store mulgheter det er for å optmalsere desgnen. Det er mdlertd også enkelte fordeler ved å bruke oppgavevarabler: t selskap kan måles tl å være effektvt selv om det foretar såkalte prenvesternger. Sden det er skalafordeler ved byggng av nett, kan det være samfunnsøkonomsk lønnsomt å nvestere større nett enn hva som på kort skt er nødvendg. Dersom man benytter outputvarabler, vl dette framstå som neffektvt, mens det ved bruk av oppgavevarabler kke vl straffe det aktuelle selskapet. t selskap kan drve effektvt selv om grunnlaget for nvesterngen bortfaller. At grunnlaget for en nvesterng bortfaller kan skyldes både fraflyttng og nedleggng av nærngsvrksomhet. Med en modell basert på outputvarabler vl det bdra tl at selskapet framstår som neffektvt. Hvorvdt benchmarkngen skal ta utgangspunkt oppgaver eller output, er derfor dels et spørsmål om regulators ambsjonsnvå og tlgangen på nødvendg nformasjon, dels et spørsmål om rskoen en ønsker nettselskapene eksponeres for. Jo vanskelgere det er å måle systemeffektvtet, og jo vktgere prenvesternger og hstorsk utvklng er for 33

38 - con Pöyry - kostnadene, desto sterkere er argumentet for å velge en oppgavebasert modell eller en DA-modell med oppgavemål som output. 5.2 Alle oppgavevarablene og noen outputvarabler V ser på en stuasjon der modellen bruker oppgavevarabler, men tllegg bruker en outputvarabel. For å se på denne stuasjonen lager v en ltt annen modell. V trenger kke lenger to oppgavevarabler for å llustrere poenget og nøyer oss derfor med bare å nkludere lnjer. V benytter følgende forenklede modell av vrkelgheten: Fgur 5. Illustrasjon av nettvrksomheten ostnader, Lnjer, L Levert energ, Antall kunder, Den rktge modellen skal være + θ =, men modellen som faktsk benyttes er ˆ L L + θ = Rettferdghet Det kan vses at benchmarkngen blr rettferdg dersom forholdet mellom og er konstant mellom selskapene. V tolker da rettferdg en snever forstand, det vl s at selskaper som reelt er mer effektve også måles tl å være mer effektve. Da vl fortsatt et selskap A med lave kostnader pr. kwh måles som mer effektvt enn et selskap B med høye kostnader pr. kwh selv om levert energ kke er med modellen, alt annet lkt. Dersom dette kke er tlfelle, vl det dermot kke være en rettferdg benchmarkngmodell. Generelt vl forholdet kke være konstant som følge av forskjeller sammensetnngen av kundemassen, geografske rammevlkår og andre faktorer Incentver ettselskapet kan velge å bygge en ny lnje, hvlket naturlgvs vl øke kaptalkostnadene. Anta at nvesterngen kan g økt levert energ eller økt antall kunder (eller begge deler). 2 V ser på to rendyrkede nvesterngsalternatver: I : n ny lnje gr økt levert energ, men et uendret antall kunder, slk at L >, =. V forutsetter at denne nvesterngen er samfunnsøkonomsk lønnsom. 2 2 At et nettselskap kan nvestere for å øke antall kunder, kan kanskje framstå som teoretsk. Helt utenkelg er det mdlertd kke. For eksempel kan en tenke seg at en nærngskunde eller gruppe av nærngskunder vurderer etablerng et område, og at nettselskapet vurderer den bedrftsøkonomske lønnsomheten av å tlby nettlknytnng ( hvert fall regonalnettet kan dette være en problemstllng, hvor det kke er tlknytnngs- eller leverngsplkt). Det er mdlertd en åpenbar sammenheng mellom de to outputmålene. Øknng kundetallet uten en ledsagende øknng levert energ er kke mulg, mens en øknng levert energ uten at antall kunder øker er fullt mulg. Det analytske poenget avhenger mdlertd bare av at det fnnes to forskjellge outputmål. under er valgt for å lage et enkelt eksempel uten for mange teknske komplkasjoner. 34

39 - con Pöyry - I : n ny lnje gr økt antall kunder, slk at L >, >. Hva som skjer med levert energ, er uten betydnng bedrftsøkonomsk, ettersom levert energ kke er med modellen. V forutsetter at denne nvesterngen er samfunnsøkonomsk ulønnsom. V antar at begge lnjene koster det samme og fnner følgende: ˆ( θ I ˆ( θ I ˆ( θ I ˆ( θ I L ( L + L) L ( L) ) =, + ) ˆ( θ I ) ˆ( θ I ) ˆ( θ I ( ) ) = ( + ) ( ) ) = + ˆ( θ I ( + ) ) = + L ( L + L) + ( + ) L L + ) = + V ser at ˆ( θ I ) < ˆ( θ I ) dersom <, som er ekvvalent med at >, det vl s dersom margnalkostnaden ved å øke antall kunder ( ) er lavere enn gjennomsnttskostnaden ( ). Det vl ventelg være oppfylt mange tlfeller. Øknngen effektvtet og dermed nettselskapets overskudd (sden nvesterngskostnadene er lke) er så fall størst ved den samfunnsøkonomsk ulønnsomme nvesterngen som gr et økt antall kunder. Den målte effektvteten kan altså øke ved å gjennomføre det samfunnsøkonomsk ulønnsomme tltaket, men kke ved det samfunnsøkonomsk lønnsomme. ettselskapet kan med andre ord ha bedrftsøkonomske ncentver tl å gjennomføre det samfunnsøkonomsk ulønnsomme prosjektet, samtdg som det samfunnsøkonomsk lønnsomme prosjektet kan være bedrftsøkonomsk ulønnsomt. Generelt er problemet at en øknng en oppgave noen tlfeller øker verden på output som er nkludert benchmarkngen, mens den andre tlfeller kke gjør det. t tlsvarende problem får man når man nkluderer IL og/eller tapskostnader som nput, sammen med oppgavevarabler som output. n nvesterng en lnje som gr øknng levert energ verdsettes bare ved økt lnjelengde. n nvesterng en 2 Byggng av en ny lnje tl en ndustrkunde som har begrenset kapastet dag kan være et konkret eksempel på en slk nvesterng. 35

40 - con Pöyry - reservelnje gr tllegg verd ved redusert IL. n samfunnsøkonomsk ulønnsom nvesterng som reduserer IL (men kke så mye at det forsvarer nvesterngskostnaden) kan derfor bl bedrftsøkonomsk lønnsom. ksempel: Dobbeltkompensasjon av nvesternger oppgavebasert modell V kan llustrere det prnspelle resonnementet ovenfor med et konkret eksempel der v tar utgangspunkt en oppgavebasert modell for kostnadsnormen av samme type som er utarbedet Sand et al. (26), samt Vs gjeldende nntektsrammeformel den stlserte utgaven v defnerte nnlednngsvs (uten justerngsparameteren og tdsforsnkelse). ostnadsnormen er SITFs modell defnert som summen av et sett av delkostnader som beskrevet kapttel 3. V går kke nærmere nn på kundehåndterng og eltlsyn her, men konsentrerer oss om de fre øvrge komponentene kostnadsnormen: aptal, drft og vedlkehold, IL og nettap. V ser også bort fra kalbrerng av kostnadsnormen for bransjen samlet sett. Hvs v ser bort fra andre nettanlegg enn lnjer, 22 kan v skrve kostnadsnormen for et selskap slk: * = YV + L + IL * + TAP * AP DV IL TAP der de ulke ene er å betrakte som henholdsvs annutetsfaktoren for nyverden av kaptalen YV ( AP ), enhetskostnaden for drft og vedlkehold pr. km lnje L ( DV ), IL-satsen pr. normerte kwh kke levert energ IL* ( IL ) og endelg kraftprsen pr. normerte kwh overførngstap TAP* ( TAP ). Annutetsfaktoren er en funksjon av den antatte økonomske levetden av anleggene og et realavkastnngskrav. 23 V forutsetter at annutetsfaktoren er sammenfallende med netteers forutsetnnger om levetd og avkastnngskrav, slk at netteers årlge kaptalkostnad er nøyaktg lk annutetsfaktoren. Anta nå at nettselskapet gjør en nvesterng en lnje som reduserer de forventede IL-kostnadene (for eksempel form av en ny lnje nn tl et stort uttakspunkt regonalnettet som fra før bare har én tlførselslnje med begrenset kapastet). Investerngen har en kostnad pr. forutsetnng lk IV. Det påvrker kostnadsnormen på følgende måte: yverden YV øker med IV. Gtt at annutetsfaktoren pr. forutsetnng er lk netteers årlge kaptalkostnad, vl øknngen kaptalelementet kostnadsnormen være lk netteers kaptalkostnad ved den spesfkke nvesterngen. Øknngen kostnadsnormen over anleggets levetd vl derfor også ha en nåverd som er nøyaktg lk nvesterngskostnaden. Anleggsmassen øker med en vss mengde L (km lnje). Det gr opphav tl en økt norm for kostnader tl drft og vedlkehold som er lk antall km multplsert med enhetskostnaden. ormene for IL og tap er uforandret (v forutsetter at eventuelle reduserte faktske kostnader tl IL og tap kke reflekteres lavere framtdge normer) V ønsker å se på en nvesterng en lnje tråd med det prnspelle eksemplet, så v nøyer oss derfor med å se på bare én type nettanlegg også dette praktske eksemplet for å forenkle notasjonen. Det har ngen nnvrknng på konklusjonene. Det er lett å utvde modellen med geografske justerngsfaktorer, forskjellge kundegrupper med hensyn tl IL-satser osv. Det prnspelle resonnementet blr stor grad det samme om v hadde målt kaptalkostnadene ved bokførte verder og nomnelle avkastnngskrav. 36

41 - con Pöyry - Den samlede vrknngen på kostnadsnormen blr en øknng som er akkurat lk nvesterngskostnaden (eller den årlge kaptalkostnaden). ostnadsgrunnlaget for nntektsrammene vl påvrkes tlsvarende: De årlge kaptalkostnadene øker med IV multplsert med en faktor basert på netteers avkastnngskrav og antatt levetd av lnjen (denne faktoren er pr. forutsetnng lk annutetsfaktoren delnormen for kaptalkostnader). ostnadene tl drft og vedlkehold øker med en mengde DV. V kan anta at også denne øknngen er lk øknngen normkostnaden for drft og vedlkehold. IL-kostnadene går ned med en mengde lk IL. IL defneres slk at en reduksjon IL-kostnadene er et postvt tall (ekvvalent med en nntekt tl nettselskapet). V antar at kostnadene tl overførngstap kke påvrkes. 24 Det gr følgende konsekvenser for nettselskapets nntektsramme: IR = = = ( ρ ) + ρ * ( ρ )( AP IV + DV L IL) + ρ( AP IV + DV L) ( IV + L) ( ρ ) IL AP DV Inntektsrammen øker med andre ord med de fulle kostnadene ved nvesterngen, men reduseres med en andel av de reduserte IL-kostnadene. Andelen er naturlgvs lk vekten tl hstorske kostnader nntektsrammen. De årlge kostnadene for nettselskapet øker med AP IV + DV L, men reduseres med IL. Den samlede vrknngen på nettselskapets overskudd blr dermed følgende: IR = [( IV + L) ( ρ ) IL] [ IV + L IL] AP = ρ IL DV Dette uttrykket er postvt så fremt ρ er større enn null og IL-kostnadene forventes å bl redusert som følge av nvesterngen. Det vl s at netteer er garantert at nvesterngen er bedrftsøkonomsk lønnsom så lenge den genererer en reduksjon IL-kostnadene, og kostnadsnormen har en postv vekt fastsettelsen av nntektsrammen. Det kan gjøres et helt tlsvarende resonnement for overførngstap. rteret for at en nvesterng en lnje skal være samfunnsøkonomsk lønnsom, er at reduksjonen IL-kostnader skal være mnst lke stor som nvesterngskostnader (samt økte kostnader tl drft og vedlkehold). V ser drekte av analysen ovenfor at en margnalt lønnsom nvesterng samfunnsøkonomsk sett, med nåverd lk null (reduksjonen IL-kostnader er akkurat lk nvesterngskostnaden pluss øknngen drfts- og vedlkeholdskostnader), vl ha en postv nåverd for nettselskapet. Det følger vdere at en samfunnsøkonomsk ulønnsom nvesterng også kan være bedrftsøkonomsk lønnsom så lenge nettselskapets egenandel av de reduserte IL- AP DV 24 I prakss skulle en kanskje vente at overførngstapene gkk ned når det bygges en ny lnje nn tl et område og forbruket det bakenforlggende punktet kke endres. V forenkler mdlertd gjen for å rendyrke det analytske poenget. 37

42 - con Pöyry - kostnadene (profttandelen) er større enn det samfunnsøkonomske underskuddet ved nvesterngen (som er akkurat lk endrngen nettselskapets kostnadsgrunnlag med våre forutsetnnger). V får her den paradoksale vrknngen at ncentvene tl å gjøre samfunnsøkonomsk ulønnsomme nvesternger er større jo høyere profttandelen (ρ) er. Dette resultatet er vst fguren nedenfor. Der har v antatt at en nvesterng tl en årlg kostnad lk og beregnet det samfunnsøkonomske og bedrftsøkonomske overskuddet under ulke forutsetnnger om reduksjonen IL-kostnadene og andelen som kostnadsnormen utgjør av nntektsrammen (ρ). Fgur 5.2 Samfunnsøkonomsk og bedrftsøkonomsk overskudd av nvesterng som reduserer IL-kostnadene med oppgavebasert modell 25 Samfunnsøkonomsk/bedrftsøkonomsk overskudd Samfunnsøkonomsk overskudd Bedrftsøkonomsk overskudd - rho=,25 Bedrftsøkonomsk overskudd - rho=,5 Bedrftsøkonomsk overskudd - rho=,75 Bedrftsøkonomsk overskudd - rho= Reduksjon IL-kostnader V ser at nvesterngen er bedrftsøkonomsk lønnsom under alle omstendgheter. Incentvene tl å gjøre samfunnsøkonomsk ulønnsomme nvesternger (som gr lavere IL-reduksjoner enn pr. år) er sterkere jo høyere profttandelen er. Det skyldes at kostnadsnormen fullt ut kompenserer for nvesterngskostnaden. V ser også at en nvesterng som kke reduserer IL er margnalt lønnsom bedrftsøkonomsk (netto nåverd lk null). nhver nvesterng blr bedrftsøkonomsk lønnsom med denne modellen. 25 Dette tlser for så vdt også at V bør være forsktge med å sette (den nomnelle) profttandelen ρ for høyt dersom en oppgavebasert modell brukes tl å fastsette kostnadsnormen. For at en modell med oppgavevarabler kombnert med nputvarabler av typen IL/overførngstap skal g samfunnsøkonomsk rktge ncentver, må beregnngen av kostnadsnormen justeres, for eksempel ved å redusere enhetskostnadene kostnadsnormen. 26 Det er krevende å gjøre dette på en konsstent måte Med forbehold om hvordan kaptalkostnadene måles og Vs valg av referanserente relatvt tl netteers avkastnngskrav. CO (23a) nneholder en beslektet analyse med hensyn tl IL-satser nnenfor Vs nntektsrammemodell som gjaldt peroden

43 - con Pöyry - V har her antatt at enhetskostnadene ved fastsettelsen av normen er lk de faktske kostnadene. Spørsmålet om enhetskostnadene er rktg fastsatt, drøftes neste kapttel. ksempel: Investernger en oppgavebasert DA-modell ksemplet ovenfor tok utgangspunkt en oppgavebasert modell etter mønster av Sand et al. (26). Det er også mulg å tenke seg lgnende vrknnger en DA-modell, for eksempel dersom lnjelengde brukes som output. 27 Da vl en nvesterng som reduserer IL både g reduserte IL-kostnader og økte kaptalkostnader, samtdg som målt effektvtet øker. Hvs reduksjonen IL-kostnader er akkurat lk øknngen kaptalkostnadene (margnalt lønnsom nvesterng samfunnsøkonomsk), vl nettselskapet oppleve en øknng nntekten. år kostnadene er uendret og output (oppgaven) øker, må nemlg målt effektvtet øke pr. forutsetnng. Det gr ncentver tl overnvesternger. I fguren nedenfor vser v en enkel DA-modell med to oppgavevarabler T og L (transformatorer og lnjer) og totale kostnader som nput. Det er fre selskaper, hvorav to utgjør den effektve fronten (A og B). To selskaper måles som neffektve, C og D. Anta nå at selskap D kan nvestere flere transformatorer og lnjer tl en lavere kostnad enn selskapet har gjort hstorsk. Da vl selskapet nærme seg fronten som målt ved plen fguren. Investerngene kan antas å ha null samfunnsøkonomsk nytte - det dreer seg om ren ekstra kapastet som kke påvrker verken IL, tap, levert energ eller andre størrelser. Som v vste kapttel 2, er en øknng målt effektvtet tlstrekkelg tl at nvesterngene skal bl bedrftsøkonomsk lønnsomme. Dersom selskapet kke greer å gjennomføre nvesterngene tl en lavere kostnad enn hstorsk, blr målt effektvtet uendret (effektvteten går ned dersom nvesterngene skjer tl en høyere kostnad). Fgur 5.3 ndrng målt effektvtet for et neffektvt selskap D som følge av nvesternger en oppgavebasert DA-modell,45,4 A L/,35,3,25,2 C,5,,5 D B,,,2,4,6,8, T/ I fguren nedenfor vser v stuasjonen når selskap A gjør nvesternger ekstra lnjer og transformatorer. Med mndre A gjennomfører nvesterngene tl svært høye kostnader, 27 Se også Bjørndal og Bjørndal (26b) for en påpeknng av dette. I CO og Oeconomca (26) vses det for øvrg at de samfunnsøkonomsk rktge ncentvvrknngene med hensyn tl IL forutsetter at kostnadsnormen kke påvrkes nnenfor Vs nntektsrammeformel. 39

44 - con Pöyry - vl A fortsatt lgge på fronten. Også dette tlfellet kan samfunnsøkonomsk ulønnsomme nvesternger bl bedrftsøkonomsk lønnsomme. Fgur 5.4 ndrng fronten en oppgavebasert DA-modell ved nvesterng frontselskapet A,45,4 A L/,35,3,25,2 C,5,,5 D B,,,2,4,6,8, T/ ksemplene ovenfor vser prnspelt det samme som v utledet den oppgavebaserte parametrske modellen, men de vser samtdg at forholdet mellom selskapene og endrnger fronten kan være vktg for resultatene. V kan llustrere dette ved å ta utgangspunkt den samme stuasjonen som ovenfor, men med én vktg forskjell: Selskap C lgger nå nærmere fronten, og gjennomfører ytterlgere tltak for å redusere kostnadene. Samtdg nvesterer A nye transformatorer og lnjer tl samme kostnad som tdlgere (som altså var tlstrekkelg tl å plassere selskapet på fronten ntalt). Det som nå skjer, er at C flytter fronten utover, og As nvesterng resulterer lavere målt effektvtet. Investerngen er kke lenger bedrftsøkonomsk lønnsom. De samme mekansmene vl gjøre seg gjeldende for selskaper som kke lgger på fronten. Fgur 5.5 ndrng fronten en oppgavebasert DA-modell ved nvesternger selskap A og effektvserng selskap C,45,4 A,35 L/,3,25,2 C,5,,5 D B,,,2,4,6,8, T/ 4

45 - con Pöyry - DA-modellen nneholder på denne måten selvkorrgerende mekansmer som reduserer rskoen for overnvesternger selv om modellen benytter oppgavevarabler stedet for output. ettselskapene er kke garantert å få tlbake pengene ved neffektve nvesternger. I en oppgavebasert parametrsk modell er belønnngen pr. enhet gtt, mens den DA-modellen avhenger av tlpasnngen tl andre selskaper. I en enhetskostnadsmodell av typen v dskuterte ovenfor, hvor nettselskapet er garantert full kompensasjon for nvesterngen, må regulator aktvt endre parameterverder eller selve defnsjonen av kostnadsnormen. Den effektve fronten lgger nemlg fast, uavhengg av selskapenes tlpasnng. I stedet bestemmes den som tdlgere beskrevet av parameterverdene som fastsettes av regulator onklusjon Dersom man velger å bruke oppgavevarabler stedet for outputvarabler, så betyr det at man velger å kke forsøke å måle systemeffektvtet. Det medfører også at man kan få uheldge ncentvvrknnger dersom man nkluderer noen outputvarabler tllegg tl oppgavevarablene. Dette gjelder både DA-modeller og oppgavebaserte parametrske modeller. Det lar seg kke gjøre å s på generelt grunnlag om problemet er størst den ene eller andre typen av modeller. Det avhenger noen grad av detaljspesfkasjonen. DA-modeller nneholder mdlertd mekansmer som reduserer rskoen for vedvarende feltlpasnnger, mens en en parametrsk modell trenger aktv nngrpen fra regulator. 5.3 Alle outputvarablene og noen oppgavevarabler Motsatt av stuasjonen over kan man ta med alle outputvarablene og bare noen av oppgavevarablene. n motvasjon for dette kan være at det er vanskelg å korrgere drekte for ulke rammevlkår. Da kan man noen ganger ønske å bruke oppgaver som proxy for ulke rammevlkår. V ser på følgende modell: Fgur 5.6 Modell for nettvrksomheten med ett rammevlkår tllegg tl én oppgave og én output Størrelse på område, S ostnader, Lnjer, L Levert nerg, Størrelsen på området påvrker kostnaden ved å levere energ. V ser på stuasjonen der man bruker antall km lnje (L) som proxy for størrelsen på området. De effektve kostnadene er gtt ved: ( S ( S ) * = + B ) som deelt sett måles ved + θ = S. nhetskostnaden er med andre ord en lneær funksjon av størrelsen på ( ) forsynngsområdet. V antar dermot at man benytter tlnærmngen ˆ + S L θ =, slk at enhetskostnaden normmodellen blr en lneær funksjon av lnjelengde stedet. For å rendyrke analysen har v antatt at L og S måles med samme enhet. 4

46 - con Pöyry Rettferdghet V ser straks at modellen er rettferdg dersom man for alle selskaper har at S L er konstant. Dersom man kke har dette, vl resultatene bl urettferdge den forstand at nettselskaper som reelt sett er mer effektve kan bl målt som mndre effektve Incentver Det som er nteressant ved å bruke en oppgaveparameter som proxy, er kke mnst at selskapene kan endre størrelsen på oppgaven gjennom sne egne handlnger. Det kan de ( prnsppet) kke gjøre med rammevlkårsvarabler. V ser på ncentver tl nvesternger som øker levert energ. Da får v: ( + S S )( + ) ( + S S )( ) ( + S S) = θ + ( + ) ( + ) θ = Samtdg ser v at ˆ θ = = ( + ( L + L) )( + ) ( + L)( ) S + ( + S L) + S L( + ) ˆ θ ( + ) ( + ) S Anta at v først har L = S for alle selskaper. Da får v at selskapene har sterkere effektvtetsgevnst av nvesternger som øker L, sammenlgnet med nvesternger som kke gjør det (gtt at nvesterngene utgangspunktet koster det samme pr. ekstra kwh levert). Det kan ha følgende uheldge konsekvenser: Det kan bl bedrftsøkonomsk lønnsomt å foreta samfunnsøkonomsk ulønnsomme nvesternger. Det kan bl bedrftsøkonomsk lønnsomt å velge en suboptmal løsnng dersom dette nnebærer en større øknng L enn hva den optmale løsnngen er. ksempel: Dobbeltkompensasjon av nvesternger som øker levert energ V kan se på et praktsk eksempel nnenfor et lgnende rammeverk som det v drøftet ovenfor vedrørende dobbeltkompensasjon dersom IL ble defnert som en oppgave og kaptalkostnader ble fullt ut kompensert gjennom nyverden av nettet og en realannutet. å skjer det mdlertd en øknng levert energ som følge av nvesterngen, og modellen for fastsettelse av kostnadsnormen er forskjellg. ostnadsnormen fastsettes nå henhold tl følgende modell: * = ( + L L ) Dette er kke en oppgavebasert modell som sådan, men er åpenbart en parametrsk modell klasssk forstand. Regulator bestemmer og L ut fra en vurderng av kostnadene pr. kwh levert energ under ulke rammevlkår. 28 For enkelhets skyld antar 28 Denne modellen kan ses som en sterkt forenklet versjon av den svenske nettnyttemodellen, som jo ndrekte beregner en enhetskostnad på grunnlag av eksogene data for fysske nettforhold, herunder levert energ. 42

47 - con Pöyry - v at begge parametrene har en normalsert verd lk. V antar at L og S utgangspunktet har en verd på og at er lk. Den sanne S kan v sette lk L, det vl s. ostnadsgrunnlaget antar v er lk 2. Med dsse forutsetnngene får v følgende verd for både θ og θˆ : θ = ˆ θ = ( + S ) ( + L) S L ( + ) = = =, ( + ) = = =, Selskapet måles altså tl å være 92 prosent effektvt utgangspunktet. Det er også den sanne effektvteten. Anta nå at en nvesterng øker L med (lnjelengde) og med (levert energ). 29 S er upåvrket. ostnadsgrunnlaget øker med 2 pr. år som følge av nvesterngen, slk at nytt kostnadsgrunnlag blr 32. Det gr følgende verder for θ og θˆ (fotskrften betegner stuasjonen etter nvesterngen): θ = ˆ θ = ( + S S )( + ) ( + = ( + ) ( + L ( L + L) )( + ) ( + ) ) 2 = =, ( + ) 32 = = =, V ser med andre ord at målt effektvtet øker når oppgavevarabelen brukes som proxy, mens den sanne effektvteten er uendret. Hvs v setter nn dsse verdene Vs formel for beregnng av nntektsrammen, vl v se at nettselskapets overskudd øker med 7 tlfellet med θˆ som effektvtetsmål, mens det går ned med når v bruker det sanne målet θ. n nvesterng som er margnalt lønnsom samfunnsøkonomsk er kjennetegnet ved at nåverden av nyttevrknngene for samfunnet er akkurat lk nvesterngskostnaden (nklusve kostnader tl drft og vedlkehold). år en oppgavevarabel brukes som mål på rammevlkår, kan nettselskapets nntekter fra en nvesterng som gr øknng oppgaven bl høyere enn nvesterngskostnaden, selv om den samfunnsøkonomske verden av nvesterngen skulle være lavere. Det følger at en slk modell for effektvtetsmålng vl g ncentver tl overnvesternger vsse typer anlegg. ksemplet vårt vser nettopp en slk effekt: Den samfunnsøkonomske verden av nvesterngen er negatv (sden den sanne modellen gr negatvt resultat for nettselskapet), mens den bedrftsøkonomske verden er postv. DA-modell Resultatene ovenfor vl også gjelde en DA-modell, men mekansmene som leder fram tl resultatet er ltt forskjellge. Poenget v utledet ovenfor om betydnngen av andre selskapers atferd, er mdlertd relevant også her. 29 Forskjellen er at v her har valgt å justere enhetskostnaden med en faktor som nettselskapene kan påvrke selv, og v ser bare på kostnaden pr. kwh. Tallstørrelsene er for så vdt lkegyldge dette eksemplet. 43

48 - con Pöyry onklusjon Dersom man blander oppgaver med output på en slk måte at man tar med alle varablene den ene kategoren, men kke den andre, vl man få uheldge resultater. Det kan for eksempel skje dersom man bruker oppgavemål som erstatnng for eksogene rammevlkår. Den vktgste svakheten med slke modeller er at man kan få uheldge ncentver tl nvesternger. Dette gjelder både DA-modeller og oppgavebaserte modeller, men DA-modeller er belønnngen for felnvesternger mndre skker enn oppgavebaserte modeller. 44

49 - con Pöyry - 6 onsekvenser av felspesfkasjon Så langt har v dskutert ncentvvrknngene av noen overordnede modellvalg knyttet tl oppgaver kontra output, uten å ta hensyn tl mulge fel data eller parameterverder. I dette kaptlet drøfter v ncentvvrknngene under ulke former for felspesfkasjon av benchmarkngmodeller, enten de er parametrske oppgavebaserte modeller eller DAmodeller forskjellge varanter. V går det følgende gjennom tre hovedtyper av fel: At man utelater varabler At man får gal funksjonsform At parameterverdene blr gale 6. Utelatte varabler V ser på stuasjonen der noen varabler er utelatte. V ser bare på stuasjonen med den parametrske modellen. n DA-modell med utelatte varabler gr nøyaktg de samme analytske resultatene gtt vår enkle verden. De prnspelle konklusjonene blr mdlertd de samme mer komplekse modeller. 6.. Modell : Utelatt outputvarabel n mulghet for å felspesfsere modellen er å utelate en vktg outputvarabel. V går tlbake tl den første nettbeskrvelsen v ntroduserte: Fgur 6. Beskrvelse av nettvrksomhet. ostnader, Lnjer, L Transformatorer, T Levert energ, Antall kunder, V har gjen at * = +, som korrekt måles med + θ =. Anta nå at man utelater antall kunder,. V ser bare på den parametrske modellen sden de to benchmarkngmodellen denne varanten er lke. V får da effektvtetsmålet: ˆ θ =. Rettferdghet Det er klart at en slk modell vl være urettferdg selskapene mellom. Innenfor en parametrsk modell vl alle selskaper få målt en for lav effektvtetsscore dersom er satt tl samme verd som den sanne modellen med to output (da vl selskapene måles ut fra totalkostnader forhold tl en lav total output ettersom levert energ er utelatt). 3 Sden det er den relatve effektvteten som er vktg for den norske nntektsrammen, vl 3 Dette resultatet gjelder kke generelt. I en DA-modell vl bestemmes endogent slk at selskapene på den effektve fronten får en målt effektvtet lk. 45

50 - con Pöyry - dermot de selskapene som har en relatvt stor verd for komme dårlgst ut. Innenfor vår enkle vrkelghet vl det typsk gjelde byverk med lavt gjennomsnttsforbruk pr. kunde. Incentver ostnadsreduksjon ˆ θ = = = + ( + ) θˆ. Sden < og ˆ θ < θ, ser v + at ˆ θ < θ. Sden θ ˆ > (så lenge ˆ θ > og < ), har lkevel selskapet ncentver tl å redusere kostnadene. Investernger for å øke levert energ V ser på en nvesterng som utelukkende øker levert energ. Da fnner v: ( + ) ˆ θ = = θˆ Sden ˆ θ < θ, så fnner v at ˆ θ > θ. Det kan vses at man har samme krav tl nvesterngen for at denne skal bl bedrftsøkonomsk lønnsom som det man har for den deelle modellen. Det vl med andre ord være ncentver tl å gjøre effektve nvesternger som øker levert energ nnenfor den enkle modellen. Med en mer komplsert vrkelghet og modell er det kke gtt at betngelsen ovenfor vl være tlstrekkelg tl å skre lønnsomhet, men ncentvene vl hvert fall kke være null. Investernger for å øke antall abonnenter Det er lett å se at et selskap kke har noen ncentver tl å foreta en nvesterng som utelukkende øker antall abonnenter sden ˆ = θ ( + ) <, mens ˆ ( ˆ θ mn = θ ) >. Det betyr at selskapene kke har ncentver tl å + nvestere for å øke verden av en utelatt varabel. onklusjon år en outputvarabel utelates, vl det medføre at effektvtetsmålngen kke blr rettferdg. Vdere har v sett at utelatte varabler kke nødvendgvs påvrker ncentvene tl verken effektvserng eller å nvestere for å øke verden på de varablene som faktsk nngår modellen. Dermot bortfaller naturlgvs ncentvene tl å øke verden av de utelatte varablene. n nvesterng som gr både en vss øknng nkluderte varabler (levert energ) og utelatte varabler (antall abonnenter) vl være mndre lønnsom med denne effektvtetsmålngen enn hva som faktsk burde være tlfelle. Det medfører at noen nvesternger som faktsk er samfunnsøkonomsk lønnsomme kke blr bedrftsøkonomsk lønnsomme. V vl få de samme prnspelle resultatene om v ser på en oppgavebasert modell stedet for en outputbasert modell. 46

51 - con Pöyry Modell II: Utelatte rammevlkår V vl gjen se på problemene med utelatte varabler, men nå med en ltt annen underlggende kostnadsfunksjon der rammevlkår (for eksempel geografske) påvrker kostnadene ved levert energ. V har stuasjonen som llustrert fguren nedenfor. Fgur 6.2 Illustrasjon av nettvrksomheten som analyseres Andel lnjer vanskelg terreng, B ostnader, Lnjer, L Levert nerg, ( + B) * 2 De effektve kostnadene er nå gtt ved en ltt annen modell =, der B er en varabel som ser noe om omgvelsene. V antar at > 2, det vl s at en større verd på B gjør de effektve kostnadene større. ller sagt på en annen måte, B måler forhold som gjør det dyrere å drve nettet. V får da at den rktge effektvtetsmålet er ( + 2 B) θ =. V vl analysere hva som skjer hvs man utelater varabelen B og ser derfor på effektvtetsmålet ˆ θ =. Rettferdghet V ser at en slk målng kke blr rettferdg. De selskapene som har store verder for B blr relatvt sett målt tl å være mndre effektve enn de selskapene som har små verder for B. Dette er prnspelt den samme vrknngen som er drøftet Sand et al. (26), hvor det vses at forskjellg lokalserng forhold tl overlggende nett kan g svært stor forskjell målt effektvtet dersom denne lokalserngsforskjellen kke reflekteres DA-modellen. Incentver ffektvserng I den sanne modellen fnner v som før at θ = θ. Vdere fnner v også som + før at ˆ θ = θˆ. V fnner altså at det er de samme ncentvene tl + effektvserng, selv om rammevlkårsvarabelen kke er med modellen. 47

52 - con Pöyry - Investernger ( + B) 2 I den sanne modellen fnner v at θ = θ, mens v den gale + + modellen fnner at ˆ θ = ˆ θ. V ser altså at endrngen kke er lk. Det + + relevante er mdlertd gjen hvordan nettonntekten tl selskapet endres. V har følgende: ˆ θ = + + c + Φ = + c + Φ = + c Φ = + ( ˆ θ ) + + Φ V ser altså at man må ha at < for at den skal være bedrftsøkonomsk lønnsom. Det vl s at enhetskostnaden må være lavere enn prsen regulator har satt for økte leveranser. Det er mdlertd kke mulg for postve verder av B sden v har at * = ( + 2B). Den sanne kostnaden ved å nvestere er med andre ord høyere enn den som er forutsatt av regulator. V ser altså at nvesternger for å øke kke blr bedrftsøkonomsk lønnsomme. Dersom man tar hensyn tl at det bare er relatv effektvtetsscore som betyr noe, får v at selskaper med høye B kke får ncentv tl å nvestere, mens selskaper med lave B kan få for sterke ncentver tl å nvestere på vsse betngelser. Dette gjelder både DAmodeller og parametrske modeller, enten de er output- eller oppgavebaserte r utelatte varabler et større problem noen typer av modeller? t vktg spørsmål er om det er grunn tl å tro at utelatte varabler er et større problem vsse typer modeller, for eksempel DA-modeller kontra oppgavebaserte parametrske modeller. V vl hevde at kke nødvendgvs er tlfelle. Det er flere grunner tl det: At en varabel nkluderes en modell, nnebærer kke at den nkluderes på en rktg måte. Om et gtt geografsk rammevlkår nkluderes en oppgavebasert parametrsk modell med fel verd, kan det g svært gale ncentver. Om en varabel kan nkluderes en oppgavebasert modell, kan den også nkluderes en DA-modell. I den grad for mange outputvarabler er et problem DA (for eksempel på grunn av et begrenset antall observasjoner), er det mulg å aggregere varabler og eventuelt legge restrksjoner på enkelte av varablene eller forholdet mellom dem (slk V gjør dagens DA-modell for regonal- og sentralnettet). 48

53 - con Pöyry onklusjon Å utelate varabler som påvrker den effektve kostnaden medfører at effektvtetsmålngene kke blr rettferdge. I så måte er det ngen forskjell mellom en DA-modell og en parametrsk modell. Vrknngen på ncentvene tl å nvestere avhenger av den underlggende kostnadsfunksjonen. Dersom den utelatte varabelen er en rammevlkårsvarabel som kke påvrker kostnaden ved en nvesterng, kan ncentvene forbl rktge. Dersom den utelatte varabelen dermot påvrker kostnaden, vl dette g gale ncentver. Utelatelse av en outputvarabel vl fjerne ncentvene tl å gjøre nvesternger som påvrker den aktuelle varabelen. Dette resultatet gjelder både for en parametrsk og en DA-modell, og det vl også gjelde enten output eller oppgaver benyttes som mål. 6.2 Gal funksjonsform/kke-ortogonale akser I dette avsnttet vl v vse hvlke konsekvenser det kan ha at selve funksjonsformen er galt spesfsert. Her er det enkelte forskjeller mellom en parametrsk modell og en DAmodell. I en parametrsk modell gjøres det eksplstte antakelser om selve funksjonsformen. I en DA-modell er det mdlertd bare antakelser om forholdet mellom varablene som måles langs de ulke aksene. Det er således strengere antakelser som lgger tl grunn for den parametrske modellen. V vl mdlertd først se på et parallelt eksempel Modell I dette avsnttet vl v bruke modellen som ble ntrodusert avsntt V ser med andre ord på en nettvrksomhet som utelukkende leverer energ. De effektve kostnadene avhenger mdlertd av en varabel B som bestemmer hvor dyrt det er å bygge lnjer. ettvrksomheten er llustrert nedenfor. Fgur 6.3 Illustrasjon av nettvrksomheten som analyseres. Andel lnjer vanskelg terreng, B ostnader, Lnjer, L Levert nerg, * V antar at de effektve kostnadene er gtt ved funksjonen: = ( + 2B). Den ( ) korrekte effektvtetsmålet er dermed gtt ved: + 2 B θ =. Anta dermot at man den parametrske modellen måler effektvteten som ˆ B + 2 θ =. V har antatt at man benytter de korrekte parameterverder for og 49

54 - con Pöyry - 2, 3 men at selve funksjonsformen er gal. Den parallelle stuasjonen for en DAmodell, er at man benytter følgende to akser: B og. Dette vl s det samme som at DA-dmensjonene kke er ortogonale. Tabellen nedenfor vser en rekke selskaper som alle er effektve vrkelgheten. V har benyttet parameterverdene =,. Tabell 6. Selskap Levert energ 2 = ffektve selskaper som måles galt pga gal funksjonsform. Rammevlkår ffektve kostnader / B/ A 2,5,5 B,9,99 C 5 5 3,7,7 D,9,9 I fguren nedenfor vser v de fre selskapene en DA-målng. Sammen med selskapene har v angtt effektvtetsmålet fra den parametrske modellen. DA-scoren framkommer mplstt ved plasserngen av selskapene langs de to aksene og avstanden tl fronten. Fgur 6.4 ffektve selskaper en DA-modell der aksene er gale. ffektvtetsscore fra den parametrske modellen er oppgtt parentes. V ser at selv om alle selskapene er effektve, er det bare ett (B) som blr målt som effektvt den parametrske modellen. Med DA-modellen er det to selskaper som vl bl målt som effektve. Rettferdghet Plottet vser at begge modellene gr resultater som er svært urettferdge. Selskapene C og D blr begge målt som neffektve selv om de er effektve. I den parametrske modellen blr heller kke selskap A målt som effektvt. 3 I den grad man kan snakke om korrekte parameterverder når funksjonsformen er gal. 5

55 - con Pöyry - V kan kke s noe generelt om hvlken av de to modellene som gr galest resultater. I den parametrske modellen avhenger det av forskjellen mellom faktsk funksjonsform og antatt funksjonsform samt parameterverdene. I DA-modellen avhenger det mye av hvor ulke de faktske selskapene er de galt målte dmensjonene. Incentver Incentver tl effektvserng I den parametrske modellen får v det samme uttrykket for endrng effektvtetsmål som tdlgere: ˆ = ˆ θ θ = ˆ θ. Fortsatt ser v at det er større enn + k terskelverden når k<. Det betyr at alle selskaper har ncentver tl å effektvsere. I DA-modellen vl alle selskaper som kke lgger på fronten få en høyere effektvtetsscore dersom de kutter kostnader. Det betyr at de har ncentver tl å effektvsere sden terskelverden er negatv for kostnadskutt: ˆ θ = ( ˆ mn θ ). k Alle selskaper som kke lgger på fronten har med andre ord ncentver tl å effektvsere. Også selskaper som lgger på fronten kan ha ncentver tl å effektvsere. Det vl være tlfelle dersom ett av to gjelder: Det er mulg for selskaper å få en effektvtetsscore som er større enn (supereffektv). ffektvtetsscoren tl mnst ett annet selskap avhenger av hvordan det aktuelle selskapet plasseres DA-målngene. Selv om vårt selskap beholder en score på, vl da mnst ett annet selskap få lavere effektvtet. Det vl slå postvt ut for vårt selskap sden det er relatv effektvtet som er vktg dagens nntektsregulerng. Incentver tl nvesternger I den parametrske modellen fnner v at endrng målt effektvtetsscore er gtt ved følgende uttrykk: ˆ = ˆ θ θ = + ˆ θ. V ser at dersom + + k k denne skal være større enn grenseverden, må. V ser at dette kke er mulg dersom 2 B >, det vl s at rammevlkårene faktsk påvrker kostnadene. Selskapet kan dermed mste ncentver tl å gjennomføre nvesternger. Heller kke DA-modellen vl det være lønnsomt å nvestere for å øke energleveransen. t selskap som kke lgger på fronten, vl selv med effektve nvesternger fjerne seg fra fronten. t selskap som lgger på fronten kan beste fall beholde sn plass på fronten, men med supereffektvtet og relatv effektvtetsscore som faktsk nput nntektsregulerngen, vl heller kke dsse selskapene ha ncentver tl å nvestere onklusjon år selve funksjonsformen er gal, vl det medføre at målngen kke blr rettferdg. Gal funksjonsform kan også ødelegge ncentvene tl å nvestere. Med andre felspesfkasjoner kan man få for sterke ncentver tl å nvestere. 5

56 - con Pöyry - Det er kke forskjell mellom parametrske og kke-parametrske modeller når felspesfkasjonen er slk at DA-aksene også blr gale. ravene tl de kkeparametrske modellene er mdlertd kke så strenge. Der er det tlstrekkelg at forholdet mellom dmensjonene er rktg, mens man en parametrsk modell også må ha korrekt funksjonsform. 6.3 Gale parametre/få observasjoner med outputvarabler I dette avsnttet ser v på stuasjonen der det den parametrske modellen skyldes at parameterverdene er gale, mens det DA-modellen skyldes at man har for få observasjoner. Avslutnngsvs avsnttet drøfter v betydnngen av fel datagrunnlaget de to typene av modeller. V antar fortsatt at vrkelgheten er slk at * = Gale parameterverder V antar at vår parametrsk benchmarkngmodell uttrykkes: ˆ ˆ + ˆ θ =. V ser på to aspekter ved at de benyttede parameterverdene avvker fra de sanne verdene. Først analyserer v kort rettferdgheten og deretter ncentvene. Rettferdghet Man kan ha at de benyttede parameterverdene er både større og mndre enn de faktske verdene. Anta uten tap av generaltet at ˆ > og ˆ <. Da vl selskaper som har relatvt store leveranser av energ forhold tl rammevlkårsvarabelen B bl målt tl å være mer effektve enn de er, mens selskaper som har motsatt forhold mellom og bl målt tl å være mndre effektve enn de egentlg er. Dette vl naturlgvs kke være rettferdg. Dersom begge de anvendte parameterverdene er større enn de faktske verdene, vl målt effektvtet være større enn for alle selskaper. Motsatt vl effektvteten være mndre enn for alle selskaper dersom begge de anvendte parameterverdene er mndre enn de faktske verdene. Man trenger lkevel kke å ha at forholdet mellom målt effektvtet og faktsk effektvtet er det samme for alle selskapene. Benchmarkngen blr fremdeles urettferdg mellom selskapene. ˆ ˆ Hvs man dermot har at effektvtet er konstant og lkt for alle selskapene. Det er neppe oppfylt prakss. Incentver tl effektvserng =, vl man fnne at forholdet mellom målt og faktsk + + ˆ V fnner at ˆ ˆ ˆ ˆ ˆ θ θ = =. Dersom selskapet er målt tl å + være mer effektvt enn det faktsk er, ˆ θ > θ, fnner v at selskapet får sterkere ncentver tl effektvserng enn de vlle hatt med en perfekt modell. Dersom ˆ θ < θ fnner v at selskapet får svakere ncentver tl effektvserng enn de vlle hatt med en 52

57 - con Pöyry - perfekt modell. Alle selskaper vl mdlertd få økt effektvtet av kostnadsreduksjonen. Det nnebærer at alle selskaper vl ha ncentver tl å effektvsere på tross av at parameterverdene er gale. Incentver tl å nvestere for å øke energleveranser V får følgende uttrykk for endrngen effektvtetsscore ved en nvesterng for å øke levert energ: ˆ ˆ ( + ) + ˆ + ˆ + ˆ ˆ = ˆ θ. + + θ = V ser først på hva som skal tl for å få et fall målt effektvtet. Det kan skje dersom ( ˆ ˆ θ ) < ˆ < ˆ θ +. V nnfører begrepet θ T som effektvteten tl tltaket. I denne stuasjonen fnner v at θ T =. Ved å sette nn dette uttrykket ulkheten over fnner v: ˆ θ ˆ θ < ˆ <. Dersom nvesterngen er effektv, θ T =, så fnner v at selskapet θt lkevel kan få redusert effektvtet dersom ˆ er tlstrekkelg mye mndre enn. Det kan altså føre tl at effektve nvesternger blr ulønnsomme. Motsatt fnner v at selskapet kan få økt effektvtet selv for en kke-effektv nvesterng, θ T <, dersom ˆ er tlstrekkelg mye større enn og/eller den målte effektvteten er tlstrekkelg lav. Det nnebærer at selskapet kan få ncentver tl å gjennomføre nvesternger som kke er samfunnsøkonomsk lønnsomme. Det skyldes at belønnngen for å gjennomføre nvesterngene er for høy sammenlgnet med de underlggende kostnadene og den samfunnsøkonomske betalngsvljen. oen praktske utfordrnger ved å fastsette korrekte parameterverder Det er opplagt at fel parameterverder kke vl g rktge nvesterngsncentver. I prakss vl det være krevende å fastsette de korrekte verdene: Oppgaven med å fastsette rktge parameterverder som reflekterer forskjeller geografske og andre rammevlkår, er meget omfattende og komplsert. Dette er om lag lke krevende en oppgavebasert modell som en outputbasert. 32 ostnader endres over td. Det gjelder lønnskostnader, prser på overførngstap, avsavnsverder, råvarekostnader, byggekostnader og en rekke andre faktorer. Regulator vl derfor måtte oppdatere og justere modellene underves, med rsko for fel beslutnnger. Dette er prmært utfordrnger parametrske oppgavebaserte modeller, men de kan også gjelde DA-modeller hvor noen av varablene er basert på størrelser fastsatt av regulator. IL-satser, referanserenter, prser på overførngstap eller vektrestrksjoner 32 Sand et al. (26) er for så vdt en god llustrasjon på den mulge detaljgraden en oppgavebasert modell. 53

58 - con Pöyry - vl være eksempler på dette. n DA-modell er mdlertd mndre grad avhengg av de fastsatte parameterverdene enn det som er tlfelle en ren parametrsk modell, ettersom dannelsen av den effektve fronten vl også splle en rolle for ncentvene Få observasjoner Det mest nærlggende felspesfkasjonen tl gale parameterverder en DA-modell er at man mangler observasjoner på fronten. Det er vst på fguren nedenfor der den stplete lnjen vser den sanne fronten (v bruker modellen med levert energ som output pluss et eksogent rammevlkår): Fgur 6.5 onsekvensen av for få observasjoner en DA-modell sann front (stplet lnje) vs. observert front (heltrukken lnje) B/ / B Stgnngstall:- / B Γˆ Γ θ = γ Γ γ θˆ = Γ ˆ γ / / V kan se av fguren at man alltd vl ha at ˆ θ θ. Alle selskapene vl med andre ord bl målt tl å være mer effektve enn de egentlg er. Rettferdghet Selv om alle selskapene blr målt tl å være mnst så effektve som de faktsk er en DA-modell, kan det med dagens regulerngsregme bl lke urettferdg mellom selskapene som ved bruk av parametermodell. Rettferdgheten avhenger av de relatve skjevhetene med hensyn tl parameterverder. I en DA-modell krever urettferdghet at det er forskjell med hensyn tl effektvtet de to dmensjonene. Fguren vser en stuasjon der resultatet blr svært urettferdg. Det fnnes noen selskaper som har relatvt høye verder for B og som også er svært effektve ( prosent effektve fguren), mens det kke fnnes noen som er tlsvarende effektve som har relatvt høye verder for. Dette slår svært gunstg ut for tlfellet nede tl venstre. Der er den faktske effektvteten omtrent,5, mens den blr målt tl omtrent,8. Incentver - generelt I en DA-modell kan ncentvene være ulke for selskaper som lgger på fronten og for de som kke lgger på fronten. Selskaper som kke lgger på fronten vl alltd ha ncentver tl å komme nærmere fronten. Det vl s at de flytter seg utover aksesystemet. Selskaper som dermot lgger på fronten (er med og danner fronten) trenger kke nødvendgvs å ha ncentver tl å bl mer effektve. år de flytter seg utover aksesystemet, så flytter jo fronten etter. Det er mdlertd to mulgheter for at selskaper på fronten lkevel vl ha ncentver tl å flytte seg utover dagrammet: 54

59 - con Pöyry - Selskapene kan måles tl å bl supereffektve. Det vl s at de kan få en effektvtetsscore høyere enn. Med dagens nntektsregulerng er det kke absolutt effektvtet som er avgjørende. Det er relatv effektvtet forhold tl de andre selskapene. Hvs et selskap flytter fronten utover, kan andre selskaper bl målt tl å være mndre effektve. Jo flere selskaper som bl berørt av at man flytter fronten utover og jo nærmere de andre selskapene lgger fronten, jo mer er det å hente på at de andre blr målt tl å være relatvt mndre effektve. n gunstg effekt av at også selskapene som lgger på fronten har ncentver tl å bl mer effektve, er at fronten over td vl bl rktgere. år fronten blr rktgere, blr også ncentvene rktgere. Incentver tl å nvestere for å øke energleveranser Det er mulg å få stuasjonen der effektve nvesternger for økt energleveranse gr et fall målt effektvtet. Det er vst på fguren nedenfor. I utgangspunktet lgger selskapet punktet merket A og blr målt mot C. gentlg skulle selskapet vært målt mot B. Fgur 6.6 onsekvenser av å foreta en nvesterng som øker energleveransene en DA-modell B/ B C A A C B / Fguren vser et veldg stort sprang fra utgangspossjonen A og over tl stuasjonen A. At spranget er så stort, er valgt utelukkende for å synlggjøre de prnspelle vrknngene. I utgangspunktet er effektvteten omtrent,3, forholdet mellom lengde av r A vektorene OA og OB skrevet r B som er lønnsom er faktsk effektvtet,5, r A, mens den er målt tl vel,8, r C r A' r mens den måles tl snaut,7, B'. tter nvesterngen r A' r. Det er C' altså en stor effektvtetsøknng vrkelgheten, mens de målte verdene gr et effektvtetstap. Det betyr at selskaper kan få ncentver tl kke å gjennomføre samfunnsøkonomsk lønnsomme nvesternger. 55

60 - con Pöyry - Det er også mulg å få det motsatte tlfellet. Det kan enkelt gjøres ved å se på mulgheten for å gå den motsatte veen. Da faller den faktske effektvteten, mens den målte effektvteten øker. Selskapene kan få ncentver tl å gjøre samfunnsøkonomske ulønnsomme nvesternger. Dersom selskapene på fronten har ncentver tl å flytte fronten (se over), vl slke ulønnsomme nvesternger bdra tl å flytte fronten tl et rktgere nvå. Det betyr med andre ord at det er grenser for hvor mange slke suboptmale nvesternger som kan gjøres før fronten blr rktg Fel datagrunnlaget ndelg kan resultatene så vel parametrske oppgavebaserte modeller som DAmodeller påvrkes av fel datagrunnlaget, for eksempel som følge av galt rapporterte data fra nettselskapene. 33 Det vl ha følgende konsekvenser: Fel datagrunnlaget vl påvrke fronten DA-modellen. Anta at to selskaper vrkelgheten er dentske og vlle ha lgget på fronten gtt perfekte data, men at selskap A rapporterer et høyere nvå på levert energ enn selskap B. Da vl selskap A lgge på fronten, mens B vl bl målt tl å være neffektv. Resonnementet blr tlsvarende nnenfor en oppgavebasert DA-modell. Dette vl åpenbart kunne g resultater som oppfattes som urettferdge. For ncentvvrknngene modellen er det dermot endrngene målt effektvtet som er vktge. Hvs endrnger kostnader eller output måles rktg, skal nvesterngsncentvene prnsppet kke påvrkes. Dersom en nvesterng gr økt levert energ, men endrnger levert energ måles fel, vl ncentvene bl gale den ene eller den andre retnngen. I en parametrsk oppgavebasert modell som tar utgangspunkt enhetskostnader, vl fel rapporterng fra selskapene påvrke målt effektvtet. Underrapporterng av en oppgave, for eksempel størrelsen på nettet, vl føre tl at et selskap får en for lav kostnadsnorm. Det er også en rsko for overrapporterng, enten det skyldes rene fel eller strategsk rapporterng for å maksmere nntektene. Selve fronten lgger mdlertd fast den bestemmes bare av regulators beslutnnger. Igjen blr resultatene urettferdge, men ncentvene påvrkes kke med mndre felene dataene er knyttet tl endrnger oppgavene som følge av nvesternger onklusjon Både parametrske modeller og DA-modeller vl g urettferdge resultater dersom parameterverdene er gale eller det er for få observasjoner. Vdere kan begge modellene g gale ncentver tl nvesternger. Incentvene tl effektvserng påvrkes dermot kke. Dersom man har gale parameterverder eller få observasjoner en modell med oppgavevarabler, vl ncentvproblemene være mer alvorlge sden et selskap kan få ubegrensede mulgheter tl å øke stt overskudd ved å nvestere noen oppgaver som blr for godt betalt. Det gjelder særlg en oppgavebasert modell hvor den effektve fronten kke justeres automatsk. I en DA-modell kan høye nvesternger over td føre tl at et nettselskap fjerner seg fra den effektve fronten (gtt at kke alle selskaper tlpasser seg med overnvesternger). 33 Fel datagrunnlaget for selve fastsettelsen av parameterverder (for eksempel fel data fra kostnadskataloger) er dekket av analysen avsntt

61 - con Pöyry - 7 Oppsummerng - regulatorske vevalg 7. Incentvvrknngene benchmarkngmodeller Benchmarkngmodeller kan karakterseres langs to nteressante dmensjoner med hensyn tl ncentvvrknnger: bruk av parametrske versus kke-parametrske modeller og bruke av outputvarabler versus oppgavevarabler. Parametrske og kke-parametrske modeller gr dentsk svar når modellene er korrekt spesfsert forhold tl den underlggende vrkelgheten. Vanlgere er det at benchmarkngmodellen kke er korrekt. Med hensyn tl effektvserng (kostnadsreduksjoner som kke påvrker leveransene) er felspesfkasjon mndre vktg for ncentvene. Det vktgste er at kostnadsreduksjoner kke påvrker annet enn nput modellen for effektvtetsmålng, og det vl være tlfelle en lang rekke modeller som større eller mndre grad er felspesfsert. Dermot får man ofte gale nvesterngsncentver som følge av modellfel, uansett om modellen er parametrsk eller kke-parametrsk. Oppgavebaserte modeller reser særlge utfordrnger. V har sett følgende med hensyn tl nvesternger: Dersom man blander sammen oppgavevarabler og outputvarabler (eller nput som IL og nettap), kan man få gale nvesterngsncentver. Det kan lett g for sterke ncentver gjennom dobbeltkompensasjon. Dette gjelder både parametrske og kke-parametrske modeller, men mulgheten for endrnger den effektve fronten begrenser rskoen DA-modeller. Dersom man utelater rammebetngelser, vl man få gale ncentver dersom rammebetngelsen påvrker kostnaden ved nvesternger. Igjen er det mulg å få både for sterke og for svake ncentver. Også dette gjelder både parametrske og kke-parametrske modeller. Dersom man antar en gal funksjonsform en parametrsk modell, kan det g gale nvesterngsncentver. Stuasjonen er kke helt parallell en kke-parametrsk modell. Man kan få gale ncentver dersom man velger dmensjoner på en gal måte. Men og med at man gjør færre eksplstte antakelser, vl en kkeparametrsk modell være mer robust. Dersom parameterverdene en parametrsk oppgavebasert modell er gale, kan det også g gale nvesterngsncentver. Dette kan være særlg ugunstg dersom man tllegg bruker oppgavevarabler sden selskapene kan få ncentver tl å bygge ubegrenset mengde av noen typer oppgaver. n tlsvarende utfordrng en kkeparametrsk modell er at en har for få observasjoner med fel estmerng av fronten som resultat. Det vl utgangspunktet g tlsvarende ncentvproblemer. n essensell fordel med en kke-parametrsk modell er mdlertd at ncentvene kan begrenses over td etter hvert som fronten flytter seg. DA-modeller har på den måten nnebygde selvkorrgerende mekansmer. 57

62 - con Pöyry Incentvvrknngene en større sammenheng Oppgavebaserte modeller gr kke nødvendgvs større skkerhet for nvestor eller økt transparens på lang skt Både oppgavebaserte modeller og DA-modeller vl måtte endres betydelg over td, både som følge av svakheter modellene som må forbedres og ny nformasjon. ndrnger framtdge IL-satser, katalogprser som lgger tl grunn for nyverdberegnnger og selve defnsjonen av nettoppgavene skaper uskkerhet som nettselskapene må forholde seg tl. Heller kke med en oppgavebasert modell vl derfor nettselskapene kunne fastslå verden av en nvesterng med lang levetd med en høy grad av skkerhet. Sannsynlgheten for endrnger medfører dessuten at en oppgavebasert modell kke kan karakterseres som verken stabl eller transparent på lang skt. Det gjelder kke mnst ettersom en oppgavebasert modell vl være mer sårbar enn en DAmodell for vsse typer fel (dobbeltkompensasjon for nvesternger, regulators nformasjonsgrunnlag). Jo større rsko for at modellen gr gale ncentver, desto større blr behovet for omfattende endrnger. V kan derfor kke fastslå a pror at en oppgavebasert modell vl eksponere nettselskapene for mndre rsko eller være mer transparent enn en DA-modell, selv om en oppgavebasert modell kan være enklere å forstå prnsppet. Andre regulatorske vrkemdler har betydnng for nvesterngene Incentvvrknngene av modellen for fastsettelse av kostnadsnormen kke kan ses solert fra andre elementer regulerngen. I regonal- og sentralnettet vl for eksempel Vs konsesjonsbehandlng kunne stanse åpenbare overnvesternger. ommunale regulerngsplaner er et annet beslektet vrkemddel. Selv om en oppgavebasert modell med for høye enhetskostnader og overvekt av endogene oppgavevarabler skulle g svært sterke ncentver tl å nvestere, vl både V og kommuner kunne s ne tl nvesternger, V ut fra en helhetlg samfunnsøkonomsk vurderng (avhengg av nnretnngen av konsesjonsbehandlngen og krterene for at konsesjon skal gs), kommuner ut fra en vurderng av lokal arealbruk. Dette begrenser skadevrknngene av modeller med for sterke nvesterngsncentver. Tlsvarende vl krav tl leverngskvaltet og HMS-regelverk bdra tl gjennomførng av nvesternger som solert sett kke er bedrftsøkonomsk lønnsomme. På lang skt vl regulerngen endre seg nvesterngsncentver handler mer om dynamske ncentvvrknnger og kke mllmeternøyaktgheten dagens modell V har argumentert prnspelt og praktsk for at modellen for effektvtetsmålng må ventes å være gjenstand for omfattende endrnger over td, både med hensyn tl grunnleggende modellstruktur og parameterverder. All erfarng med nettregulerng fra orge og andre land underbygger dette. Både regulator, nettselskaper og kunder kan være pådrvere for endrnger. I det perspektvet er det mer nteressant hvordan nettselskapenes forventnnger tl den framtdge regulerngen ser ut. Det er kke opplagt at det vl være forskjeller mellom DA-modeller og andre typer modeller det henseende. Ut fra hva v har sagt om behovet for endrnger også oppgavebaserte modeller, kan det kke slås entydg fast at en parametrsk oppgavebasert modell vl være mer stabl, forutsgbar eller transparent enn en DA-modell. Snarere kan tendensen parametrske oppgavebaserte modeller tl å g enten for høye eller for lave nvesternger generelt (ved at nvesterngsncentvene 58

63 - con Pöyry - stor grad bestemmes av forholdet mellom regulatorbestemt belønnng og enhetskostnad pr. oppgave) føre tl at slke modeller blr ustable og gjenstand for relatvt hyppge endrnger. Det kan fort oppvee eventuelle gevnster av å velge oppgavebaserte modeller dersom DA-modeller utgangspunktet oppfattes som mer komplsert eller mndre treffskre forhold tl nettselskapenes vrkelghet. Det vl føre for langt å analysere de dynamske ncentvvrknngene denne rapporten, hvor v har vært mest opptatt av å studere ulke modelltyper solert sett. Vktge faktorer en analyse av de dynamske ncentvvrknngene er mdlertd blant annet følgende: De nnebygde ncentvvrknngene den gjeldende modellen er det grunn tl å tro at det er skjevheter som må rettes på? Regulators sgnaler om den langsktge utvklngen av regulerngen hva slags ambsjoner har en for den økonomske regulerngen, hvlke faktorer skal vektlegges, hvor hyppg skal endrnger skje, hva er krterene for endrnger? ettselskapenes forventnnger tl den framtdge regulerngen, herunder hvordan forventnngsdannelsen avhenger av regulators sgnaler og andre faktorer. Regulators og nettselskapers forventnnger tl den langsktge utvklngen av energsystemet generelt og kraftsystemet speselt og mulge utfordrnger for nettregulerngen framtden (for eksempel mer dstrbuert kraftproduksjon, økt bruk av fjernvarme). Andre vrkemdler utenom den økonomske regulerngen, som konsesjonsbehandlng og krav tl leverngskvaltet. Valg av modell for effektvtetsmålng må vurderes lys av helheten, både andre regulatorske vrkemdler og de langsktge dynamske ncentvvrknngene, samt målene med nettregulerngen. 59

64 - con Pöyry - Referanser Agrell, P. og P. Bogetoft (23): orm Models. AG2:V2 Fnal report , SUMICSID. Agrell, P. og P. Bogetoft (24): ote on Methodology. COM+ Project. 24--, SUMICSID. Agrell, P. og P. Bogetoft (25): V etwork Cost ffcency Model. Fnal report , SUMICSID. Bjørndal,., M. Bjørndal og T. Bjørnenak (26): ffektvtetskrav og kostnadsgrupperng. SF-rapport nr. 23/4, Samfunns- og nærngslvsforsknng. Bjørndal,. og M. Bjørndal (26a): ettregulerng 27 ffektvtetsmålng, gjennomsnttlg effektvtet og aldersparameter. SF-rapport nr. 38/6, Samfunnsog nærngslvsforsknng. Bjørndal,. og M. Bjørndal (26b): ffektvtetsmålng av regonal- og dstrbusjonsnett fellesmålng, kostnadsvarasjon og kalbrerng. SF-rapport nr. 38/6, Samfunns- og nærngslvsforsknng. CO (996): To metoder for effektvtetsmålng eldstrbusjon. Rapport 48/96, CO Senter for økonomsk analyse. CO (23a): IL-satser og nntektsrammer. otat nr. 23-5, CO Analyse. CO (23b): ettregulerng og nvesternger. Rapport nr , CO Analyse. CO og Oeconomca (26): Integrerng av IL nntektsregulerngen. Rapport 26-28, CO Analyse og Oeconomca DA. V (26a): Modell for fastsettelse av kostnadsnorm. Økonomsk regulerng av nettselskapene fra 27. Utkast per orges vassdrags- og energdrektorat. V (26b): Om fastsettelse av kostnadsnorm for 27. otat , orges vassdrags- og energdrektorat. V (27): Om beregnng av nntektsrammer og kostnadsnorm for 28. MØ Rundskrv 5/ , orges vassdrags- og energdrektorat. Sand,., D.. ordgård og. Samdal (26): Oppgavebasert normmodell for nettregulerng. TR A6384, SITF nergforsknng. 6