Postadresse: Pb Dep Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf Bankgiro Postgiro

Transkript

1 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb ep Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf Bankgro Postgro Tttel: OPPLEE AV HEE OG VLJ0 PÂ NORSKE KK-NSTRrnT.F. ARESPLASER Resultater fra snørreundersøkelser Forfatter(e): Kåre Lenvk Prosjektansvarlg: Prosjektmedarbedere: Utgver (seksjon): Arbedsmdsnsk seksjon States arbedsmljønsttutt ato:eserer 19Sfntall sder: 64 SSN: Sere:.H 999/89 FO Sammendrag: TverrsnttundersØkelser av hvordan ansatte opplever sn arbedsstuasjon er foretatt ved spørreundersøkelser 7 ke-ndustrelle bedrfter. Rapporten gr en deskrptv overskt over undersøkelsene og resultater. et er store varasjoner hvordan arbedsstuasjonen oppleves bedrftene. et er også store forskjeller mellom kvner og me. Når det gjelder helseplager/symtor og rnljøfaktorer rapporterer kvner om større :nlager eller ulerer enn menn. Når det gjelder forhold som er knyttet tl jobb/oppgaver vser resultatene mer postv en for kvnner. eller tlfredsstllende stuasjon for me Stkkord nneml jø "Syke bygg" Kontorarbed SpØrreundersØkelser Key words: ndoor envronment "Sck buldngs Offce work Questonnres

2 OPPLEVELSE AV HELSE OG MLJØ PA NORSKE KKE NUSTRELLE ARBESPLASSER Resul tater fra spørreundersøkelser Kåre Lenvk H 999/1989 FO STATENS ARBESMLJ0NSTTUTT OSLO - ESEMER 1989

3 F o R O R. ArbedsmljØet på kke-ndustrelle arbedsplasser har de sste årene bltt vet Økende oppmerksomhet. Mange forskjellge forhold har bdratt tl denne stuasjonen. En stadg større del av befolknngen arbeder et mljø av kke ndustrell karakter. kke mnst er kvnner kommet ut yrkeslvet med full tyngde og for en stor del vrksomheter av kke ndustrell karakter. et er vokst fram en bevsstgjørng og holdnnger som er fulgt opp med offentlge bestemmelser som stller høyere krav tl et godt arbedsmljø. et kreves kke bare at ulykker og alvorlge sykdommer som kanskje nteressen tradsjonel t har dreet seg om skal unngås men at plager og ulemper av mndre alvorlg karakter også skal søkes redusert. Selv om det kan være tale om mndre alvorlge plager og sykdommer er det kanskje mnst et lke stort samfunnsmessg problem som de mer alvorlge sykdommer ford det angår svært mange mennesker. et har vært en teknologsk utvklng materaler og utstyr som medfører mer eller mndre ukjente stuasjoner hva angår den mljømessge betydnng. ette har medført at kke-ndustrelle arbedsplasser både forurensnngsmessg og funks jonel t er annerledes nå enn tdlgere. Samtdg med denne utvklngen har det vært Økende rapporterng og regstrerng av problemer. Ved sden av at dette er et problem for den enkel te medfører det et samfunnsmessg og bedrftsøkonomsk betydelg produks jonstap. Våre kunnskaper om de mljømessge forholdene som nevnt ovenfor vser seg kke å være tlstrekkelge. nternasjonalt foregår arbede på et meget bredt felt for å brnge fram mer og skrere forståelse omkrng "den nye" og for kanskje de fleste fremtdens arbedsstuasjonen".

4 NNHOLSFORTEGNELSE FOROR NNHOLSFORTEGNELSE OVERSKT OVER TABELLER SAMMENRAG 1. NNLENNG 2. STRATEG VE UNERSØKELSER 2. 1 SpØrreundersØkelser 2.2 Generelle statstske betraktnnger 3. MATERALE OG METOE 4. RESULTATER OG KOMMENTARER 4.1 Genere t om resultatene 4.2 Helseplager/symptomer 4.3 MljØfaktorer 4.4 TobakksrØykng 4.5 Jobbrea terte forhold 4.6 Alder og svarfordelng 5. BETRAKTNNGER REFERANSER s. 6 s. 7 s. 8 s. 8 s. 10 s. 14 s. 16 s. 16 s. 16 s. 17 s. 19 s. 21 s. 23 s. 24 s. 25 TABELLER VELEGG: 1. SpØrreskjema: nnemljø-arbedsmljø

5 '/1". jj(q n OVERSKT OVER TABELLER Tabell Tabell 1: Antall spørreskjemaer 2: Andel røykere s. 15 s. 19 Svarfordelngen ved spørsmål som er stllet forelgger følgende tabeller tl slutt rapporten: Tabell 3: TrØtthet Tabell 4: Hodepne Tabell 5: Konsentrasjonsproblemer Tabell 6: Tung hodet Tabell 7: TØrre hender Tabell 8: TØrrhet ansktet Tabell 9: TØrrhet halsen Tabell 10: rr tas jon ansktet Tabell 11: rrtasjon nesen Tabell 12 : rrtasjon Øynene Tabell 13: ForkjØlelse Tabell 14: Svmmel Tabell 15: Bhuleproblemer Tabell 16: For varmt Tabell 17: For kaldt Tabell 18: Trekk Tabell 19: TØrr luft Tabell 20: årlg luft Tabell 21: Ubehagelg lukt Tabell 22: Ubehagelg støy Tabell 23: Ubehagelg belysnng Tabell 24: TobakksrØyk Tabell 25: Statsk elektrstet Tabell 26: Fyssk anstrengelse Tabell 27: Stress Tabell 28: Tlpasse arbedstempo Tabell 29: Tlpasse arbedsopplegg Tabell 30: Egne avgjørelser arbedet Tabell 31: Engasjerende arbed Tabell 32: Tdsbundet arbedet Tabell 33: Konsentrasjonskrevende arbed Tabell 34: Mulghet for prvate gjøremål Tabell 35: Plassbundet arbedet Tabell 36: Arbedsoppgaver utenfor lokalene Tabell 37: Tlfredsstllende arbed

6 6 SAMENRAG. SpØrreundersØkelser om forhold ved arbedsmljøet er gjennomført 6 kontorbedrfter og en pleenst tus jon. overskt over denne rapporten presenteres en deskrptv resul tatene. Henskten er å vse hvordan symptomer og plager kan forekomme på slke arbedsplasser. En grundgere analyse av materalet vl forelgge senere. UndersØkelsene er foretatt nsttusjoner der det var mstanke om speselle nnemljøproblemer. et er derfor grunn tl å gå ut fra at nvået på forekomst av symptomer og plager som presenteres her er høyere enn det som vl være tlfelle en "normal" og "akseptabel" stuasjon. et ble stllet tre hovedkategorer spørsmål: Om helseplager / symptomer om forhold ved klma L uftkval tet og andre faktorer ml jøet og om jobbs tuas jonen. et er store varasjoner hvordan forekomst av helsesymptomer og mljøfaktorer oppleves av ansatte fra nsttusjon tl nsttusjon. et er tl dels stor forskjell mellom kvnner og menn. Kvnner opplever problemer eller ulemper langt større grad enn menn. et gjelder såvel helseplager som opplevelse av uheldge forhold mljøet så som varme dårlg luft trekk m.m. Når det gjelder jobbrelaterte forhold om arbedet er hardt utfordrende stressende m. m. er varas jonene kke så store og forskjellen mellom kvnner og menn er kke så markert. og er det en tendens tl at menn føler sn arbedsstuasjon noe mer pos t venn det kvnner gjør. et er mangel på basskunnskaper om hvordan vrknngen av mange faktorer nnemljøet har for helse og velvære. En rekke forhold som berører nnemljøet vl kunne varere fra sted tl sted. et er derfor vanskelg å kunne trekke generelle konklusjoner om sammenheng mellom ulke faktorer og problemer som rapporteres. så måte vl et materale som dette være for l te.

7 7 1. ~LENNG. øpet av de sste år har det mange land vært Økende rapporterng av klager og plager blant ansatte på kke-ndustrelle arbedsplasser. Verdens helseorgansasjon (WHO 1983) har defnert begrepet "syke bygg syndromet" ( som heretter omtales som "nnemljø syndromet") karaktersert ved bygg med overhyppghet av antall rrtatve symptomer øyne nese hals og nedre luftveer hudrr tas joner uspesfkke overfølsomhetsreaksjoner hodepne unormal trøtthet og konsentrasjonsproblemer blant de personene som oppholder seg lokalene. Klnsk dagonstserbare sykdomer som f. eks. luftfukterfeber legonær syke kreft o.fl. omfattes kke av begrepet "nnemljø syndromet". Så langt er det ngen objektve måter å måle "nnemljø syndromet" på. UndersØkelser og dagnose stlles gjerne på grunnlag av vurderng av utbredelse av plager blant ansatte. de tlfeller teknske undersøkelser av f. eks. luftkval tet klmafaktorer og andre fysske forhold er foretatt har man sjeldent lykkes å fnne en enkel og skker forklarng på problemene. En av grunnene tl dette er sannsynlgvs at området er svært komplsert. et er også en åpenbar mangel ved mange undersøkelser at de er begrenset tl et par faktorer som f. eks enkel te forurensnngsmessge klmatske ventlasjons- eller andre teknske forhold sn søken og fokuserng på mulge årsaker. Få undersøkelser omfatter samtdg de fleste mulge faktorer. mange tlfeller er det også er trukket konklusjoner som kke er fullstendg understøttet av oppgtte fakta. "Syke bygg" har bltt et begrep for en stuasjon der det vser seg å være nneml jøproblemer. Man taler om "syke bygg syndromet". et skal bemerkes at når uttrykket benyttes dag lgger det som regel ngen forutgående vurderng om årsaken tl problemene. et kan være uheldge bygnngsmessge forhold men årsakene kan lke gjerne ha med andre faktorer mljøet å gjøre. Faktorer som er satt forbndelse med "nneml jø syndromet" er blant annet mneralullfbre avgassng av stoffer fra byggemateraler termske - akustske - og lysforhold forhold knyttet tl arbedsoppgaver m. m. UndersØkelser vser at årsakene kan være noe forskjellg fra sted tl sted. ngen enkeltfaktor som genere t kan g forklarng på nnemljøproblemene er funnet.

8 8 2. STRATEG VE UNERSØKELSER. nnemljøproblemene representerer et dffust blde hva gjelder såvel eksponerng som effekter. ata og nformasjon som man får fram også når det gjelder teknske forhold er ofte vanskelg å tolke på grunn aven generell mangel på kunnskaper om betydnngen av ulke faktorer. et er derfor nødvendg med en godt gjennomtenkt strateg arbedet med problemene. En trnnvs tlnærmng er å anbefale: Trnn 1: Ved nspeksjon av arbedsplassen forsøker man å fange opp eventuelle problemstllnger. Man prater med ansatte nformeres om vrksomheten sjekker og kontrollerer teknske nnretnnger byggemateraler og drftsrutner det hele tatt skaffer seg et nntrykk av tlstanden. et er også vktg å være oppmerksom på organsatorske og mer drekte jobbrelaterte forhold. Trnn 2: Man foretar mer systematske og grundge undersøkelser bl. a. en kartleggng form av spørreundersøkelse. Enkle teknske målnger kan også gjøres. Trnn 3: Teknske målnger av mer komplsert art gjennomføres og grundge undersøkelser av speselle forhold. sse bør være basert på en kvalfsert vurderng av mulge årsaker foretatt på bakgrunn av data og nformasjon fra de to første trnnene. Apenbare fel må rettes opp så snart de oppdages og før man fortsetter neste trnn søk etter årsaker SpØrreundersØkelser. ngen enkel parameter kan måles og fortelle hvordan nnemljøet er. Kartleggng av hvordan de ansatte føler det er derfor avgjørende for å få et blde av stuasjonen. SpØrreskjemaer representerer en ressurseffektv måte å systematsere nformasjon fra de ansatte på. et har ved flere anlednnger vst seg at spørreundersøkelser har gtt et noe annet blde aven tlstand enn det man har fått ved generelle samtaler om stuasjonen. ette har bl. a. å gjøre med at ansatte eksponerer seg ulk grad muntlg sammenheng. Gjennom spørreundersøkelser vl man forsøke å avdekke type og omfang av problemer for deretter å vurdere om det er "unormal" utbredelse. En slk vurderng bør fortrnnsvs gjøres ved å sammenlgne resultatene med andre tlsvarende undersøkelser tlsvarende mljøer uten speselle prob-

9 9 lemer - referansedata. essverre er det foreøpg dårlg med slke referansedata. mangel på bassnformas jon og "normal" -verder må resul ta ter foreøpg ofte sammenhol - des med andre observasjoner mljøet og på det grunnlag sannsynlggjøre vsse konklusjoner. et foregår nternasjonal t arbede med å komme frem tl anbefalte "akseptable" verder for faktorer som regstreres forbndelse med "nnemljø syndrom"-problematkken. et er foreslått noen verder form av %-vs forekomst. av plager blant personene uten at det er å betrakte som "unormale" verder. - slmhnnerrtasjoner ( 10 % - "fremmede" lukter ( 50 % - ubehags reaksjoner ( 5 % - utlfredshet ( 20 % WHO AQ 87 WHO AQ 87 WHO AQ 87 ASHRAE 81R-89) ette er verder som er anbefalt på grunnlag av erfarnger og en skjønnsmessg vurderng av hva som er mulg og rmelg å oppnå. et er sparsomt med vtenskaplg dokumentasjon for slke "grenser" slk at de bør kke oppfattes som skarpe eller udskutable. Sannsynlgvs vl utvklngen fremover medføre både flere og skrere "grense"-verder av denne art. "nnemljø-syndrom" -symptomene forekommer folk. Forekomst av dsse symptomene vl man kunne regstrere selv om det kke er noen tl det arbedss tuas jonen. genere t blant derfor all td spesell årsak Kartleggngsstuder har vst at "nneml jø syndrom" -symptomene har stor sprednng fra sted tl sted. En rekke forhold synes å vrke nn på forekomst av og årsak tl nneml jøproblemer. Forskjellge holdnnger og kul turer synes også å påvrke resultatene. Man kan heller kke se bort fra at ulk bevsstgjørng omkrng problemene kan g noe utslag svarene. ette og andre grunner medfører at resul tater kan være forskjellge uten at det nødvendgvs behøver å skyldes forskjeller ved f. eks. luftkvaltet klma o. l. SpØrreundersØkelser kan prnsppet gjennomføres på to ulke måter: Selvadmnstrerte eller ntervju. et førstnevnte nnebærer at spørreskjemaer deles ut tl de ansatte der den enkel te fyller ut på egen hånd. en andre nnbefatter som ordet ser at nformasjon nnhentes ved ntervju av den enkel te ansatt. Begge metodene har sne fordeler og ulemper og kan g noe ulke resultater. Når resul tater fra ulke undersøkelser sammenlgnes med hverandre er det en fordel for tolknngene at undersøkelsene er utført på samme måte.

10 Generelle statstske betraktnnger. Resul tater fra spørreundersøkelser er beheftet med større eller mndre uskkerhet. et er derfor nødvendg å foreta statstske betraktnnger og analyser av resultatene for å undersøke om eventuelle forskjeller er tlfeldge. Statstske analyser ved sammenlgnng av resultater er ofte komplserte både med hensyn tl teor og teknske beregnnger. er er prakss nødvendg med datamaskn med tlhørende programvare for å gjennomføre slke analyser. et vses tl spesal ltteratur av f. eks. WalØe og HØyland og Swnscow for nngående studer av statstske metoder og betraktnnger. Mange har behov for å gjennomføre undersøkelser av kanskje mndre omfang men har kke tlgang tl utstyr for statstsk behandlng. For å kunne foreta et "manuelt" overslag og således fnne ut omtrent hvordan det lgger an kan følgende forenklede og tlnærmede betraktnnger benyttes (Swnscow). et er vanlg slke spørreundersøkelser å fokusere oppmerksomheten på den gruppen som har hyppgst plager f. eks. hvor mange som rapporterer plager "Ofte". ersom a representerer den prosentvse andel av personer som har rapportert "ofte" en gruppe på totalt N personer gr dette en uskkerhet (standardavvk) prosenttallet a gtt ved ersom ganger verder v hver v vl av gang s (%) \ a. (1 OO-a) ì = V N foretar samme undersøkelse v av naturlge grunner få a. Men det er 95 % sjansje fnner vl lgge mellom % ("målng") flere noe forskj ellge for at den verden a ~ s og a J; s sse verdene er tlnærmet 95 %- konfdensgrensene for a. Sjansen for at en verd av a som måles ved tlfeldghet havner utenfor dsse grensene er 1 tl 20 altså 5 %. den s tuas jonen taler man om et sgnfkantsn vå på 5 %.

11 11 noen tlfeller benyttes 99 %-konfdensgrensene som er g tt ved a )c Sd og a X Sd dette tlfellet er sjansen for at en målt verd ved tlfeldghet skal havne utenfor grensene som 1 tl 370. prakss Ønskes en sammenlgnng av verder a og a fra forskjellge gruppernger. Et standardavvket beregn~s ved uttrykket Sd () = y :'--~-~~~~-=-'\~ + \ a2 x ( a2). N2 ersom forholdet a1 _ a2 Sd ( tallverd) er større enn 196 eller større enn 2576 har v sgnfkantsnvå på henholdsvs 5 og 1 %. Forekomst av plager og problemer varerer meget fra bedrft tl bedrft og som nevnt tdlgere også med mange andre forhold. Man skal derfor være ltt forsktg med å bruke gjennomsnttsverder fremkommet fra undersøkelser som representerer stor sprednng resultatene. Slke gjennomsn ttsverder er fktve men er nyttg som en rettesnor for hvordan egne resultater lgger an. Hvor store var as joner tallene som skal tl før det kan snakkes om sgnfkante forskjeller er bl. a. avhengg av hvor mange personer som har del tatt undersøkelsene. ess færre ndvder som nngår grunnlaget for en beregnng dess mer uskker blr resultatene. Ved få antall personer mndre enn kan prosentdfferansene være nokså store uten at det kan tolkes som reelle forskjeller. Er det færre enn 10 personer må grunnen ekstreme utslag tl f. eks. at omtrent alle har svart omtrent lkt på den faktor som undersøkes før man kan trekke noenlunde skre konklusjoner. e statstske metodene er forøvrg seg sel v mndre gyldg og uskre tl bruk på små grupper. Som nevnt tdlgere vser det seg å være stor forskjell på kvnner og menn når det gjelder rapporterng om l nnemljø syndrom" plager. et er derfor vktg at forekomst av symptom/plager for kvnner og menn betraktes hver for seg. La oss s en bedrft har N ansatte hvorav X kvnner og Y menn. V undersøker 1 en faktor 2A f. eks. trøtthet der hyppgheten (forholdet mellom antall en gruppe som har problemer og det totale antall personer gruppen) blant kvnner er n ( ( 1) og blant menn n (( 1). (Ved å

12 1 "' 1"- mul tplsere n-ene med 100 fås hyppgghet %). a vl man få en gjennomsnttlg hyppghet f(x) for hele bedrften gtt ved f(x)= = X n1 + y n2 N X n1 + (N-X) n2 N Hyppgheten av enkel te faktorer fnner man blant kvnner n ofte er opptl 3 ganger høyere enn hos menn.. v. s. dèt tlfellet vl n1 = 3. n2. Nedenfor er det fremstllet en kurve som vser hvordan gjennomsnttet for bedrften varerer med forholdet mellom kvnner og menn. Fauren vser hvordan gjennomsnttlg %-vs hyppghet aven egenskap vl varere med andel kvnner når forekomst blant kvnner er 45 % og blant menn 15 % /: BO ~10 O ' _.. --~ _.. p ~ ~_... -~ : ' ~ ~ r ~ ~ " ~ r : ~ ~ ~ r '... -_.. -_.. -_.. -~.. -_.. -_ _.. ~_.. -_.. -_.. -_.. -- ~--.. -_.. -_ ~ -_... -_.. -_.._ :...:.: ~ _.. ---~ M --~~--- -_ ' ~ l... -_..._... --~ ~~ _ _: _ _:... : :. :.: : ~ _- ~ t ~... ; _ _. - -l _ ~- _ _... - ~ _.. _..~ _..-: : : : : -- n1 /: BO 180 Andel kvnner

13 13 Fguren vser f. eks. at hvs det bare er kvnnelge ansatte (X=N) blr gjennomsnttet n. Er det bare menn (antall kvnner X = O ) blr gjennbmsn ttet n. Som regel vl det være en blandng av kvnner og menn ogzda vl det totale gjennomsnttet bl et sted mellom n1 og nz' avhengg av forholdet mellom antall kvnner og antall menn slk kurven vser. La oss ta et eksempel der 45 % av kvnnene plages (n =045) og 15 % av mennene (n = 015). Består bedrften av 1 f. eks mndre enn 20 % kvnnef vl man dette tlfellet få en gj ennomsn ttsverd området mellom 15 og 21 %. Har bedrften mer enn 80 % kvnner blant sne ansatte vl gjennomsn ttet for alle bl omkrng % Som man ser vl man ved sammenlgnng av gjennomsnttsverder for alle to bedrfter med så vdt forskjellg fordelng av kvnner og menn lett kunne trekke uholdbare konklusjoner. V ser vdere at en slk fel blr mndre dess mndre forskjell der er mellom n og n. et vl s for faktorer der det kke er særlg stor fofskjell hyppghet mellom kvnner og menn er det naturlgvs av mndre betydnng å ta hensyn tl den kjønnsmessge fordelng. Ved få antall ansatte l N er l ten vl felen kke bl så alvorlg ford uskkerheten tallverdene seg selv vl være relatvt store og vl kunne overskygge faktoren som skyldes kjønnsfordelngen.

14 14 3. MATERALE OG METOER. UndersØkelsene er foretatt bedrfter som selv har rettet henvendelser tl Statens arbedsml jønst tutt med spørsmål om undersøkelser på bakgrunn av mstanke om problemer. Omfanget av plager og problemer dette materalet må derfor forventes å være høyere enn bedrfter som kke har speselle problemer. Kartleggngen er foretatt ved såkalt selvadmnstrerte (kke ntervjuver) spørreskj emaundersøkelser. UndersØkelsene er utført samarbede med bedrftshelse- /vernetjenesten ved de bedrfter som del tok. Betydnngen av at flest mulg besvarer mest mulg komplette besvarelser ble undersøkelsene. Alle ble anmodet om slke skjemaer og understreket ved å del ta uansett stllng. SpØrreskjemaet som ble benyttet er vst vedlegg 1. SpØrsmålene var av tre hovedtyper: Helseplager opplevelse av mljøfaktorer og synspunkter på arbedsforholdene. e fleste spørsmål hadde svaralternatvene "Svært ofte" "Ofte" "Av og tl" og "Aldr". presentasjonene her er svaralterantvene "Svært ofte" og "Ofte" summert under betegnelsen "Ofte". et er foretatt statstske analyser med kj-kvadrattest og sgnfkant statstsk forskjell er antatt ved 5 % n vå (p ( 005). Svarene på spørsmålene er basert på selvopplevelser av helse- og mljømessge betngelser som kke nødvendgvs er stadfestet på noen objektv måte. Med andre ord som andre spørreundersøkelser er svarene gjenstand for de samme typer begrensnnger som kan forekomme ved rapporterng fra mennesker som bl. a. ufullstendg hukommelse utlstrekkelg gjengvelse m. v. Samtdg er dette forhold som påvrker måten de ansatte tolker stt arbedsmljø og sn funksjon dette mljøet på og som således er en realtet for den enkel te. SpØrreundersØkelsene er foretatt peroden Materale. et er foretatt spørreundersøkelser 6 kontorbedrfter og en pleensttusjon. Tlsammen dekker materalet ltt over 1000 arbedsplasser hvorav 878 ansatte (ca. 80 %) besvarte spørreskjemaet. Antall besvarelser fra hver nst tus jon fremgår tabell 1 på neste sde. Bedrft B tabellene representerer pleensttusjonen de andre er kontorbedrftene.

15 15 Tabell 1. Antall besvarelser de ulke nst tus jonene. A B C E F G Total t Kvnner Total t Uteblevne svar er ofte bltt forklart med fravær embeds medfør eller på grunn av sykdom svangerskapspermsjoner og fere.

16 16 4. RESULTATER OG KOMMARER. Forekomst eller hyppghet av de forskjellge faktorer er gjengtt tabellene 3-15 for helseplager/symptomer tabellene for mljøfaktorer og tabellene for jobbrelaterte faktorer. er det er mndre enn tre ansatte av noe kjønn er resultatene utelatt for at det kke skal kunne dentfseres hva enkeltndvder har svart. enne utelatelsen vl kke ha noen praktsk betydnng for vurderngene av det totale tallmateralet Genere t om resultatene. tabellene som gj engs er det satt opp gj ennomsn ttsverder av forekomst av de enkel te faktorer for hele materalet. For å g et begrep på spednngen materalet er verdene for hver enkel t bedrft også tatt med. en relatve uskkerheten den enkel te prosentverd er sterkt avhengg av hvor stor gruppe som lgger tl grunn for prosentberegnngen. For at leseren skal kunne vurdere uskkerheten hvert enkel t tlfelle er det derfor angtt antall personer forbndelse med hvert prosenttall. et er store varas joner faktorene som er mål t spørreundersøkelsene. et er store forskjeller mellom kvnner og menn og fra nst tus jon tl nst tus jon. UndersØkelser andre land vser også store varasjoner. Som nevnt tdlgere er det få undersøkelser tl å kunne fastslå "vanlg" eller "normal" forekomst av plager. et forelgger mdlertd enkel te undersøkelser som tl tross for at de kke all td er drekte sammenlgnbare med undersøkelsene denne rapporten omhandler med hensyn tl metode og spørsmålstllnger nevnes det følgende for å g vsse perspektver på tallnvåene. 4.2 Helseplager/symptomer. et er stllet spørsmål /problemer. om 13 forskjellge helseplager- Som det fremgår tabellene 3-15 er mange av helseplagene det er stllet spørsmål om av generell karakter den forstand at de kan forårsakes av flere forhold også utenfor arbedsstuasjonen. et gjelder f.eks. hodepne trøtthet og konsentrasjonsproblemer. spørsmålstllngen (jfr. spørreskjemaet vedlegg 1) er det derfor pressert at plagene skal relateres tl arbedsstuasjonen. et er markert og tl dels meget stor forskjell på kvnner og menn for alle helseplager som er rapportert.

17 17 e hyppgst forekommende plager er stort sett de samme alle nsttusjoner som er omtalt: "TØrrhet på hender" "TØrrhet ansktet" "TrØtthet" og "Tung hodet". "Ofte" "Hodepne" er rapportert av 28 1 og 81 % blant henholdsvs kvnner og menn. For kvnner er dette tallet høyt sammenlgnet med "normal" -verder mens det for menn er lavt. For kvnner og menn er det oppgtt "vanlg" forekomst for hodepne for kvnner og menn med henholdsvs 19 og 6 % (VebjØrn og Korsgaard) og 23 og 14 % (Albreksen m.fl. 1988) og 64 % (gjennomsntt for kvnner og menn) (Andersson 1986). en større undersøkelse blant kontoransatte Norge (Levy og Ramberg 1988) rapporterte 253 % av kvnnene og 187 % av mennene om hodepne.. Konsentrasonsproblemer Konsentrasjonsproblemer (tabell 5) oppgs å forekomme "Ofte" av 15 og 10 % av henholdsvs kvnner og menn. Henholdsvs 69 og 80 % av kvnner og menn oppgr at arbedet "Ofte" er konsentrasjonskrevende (tabell 33). Man kan stlle spørsål om det er sammenheng mellom konsentrasjonskrevende arbede og konsentrasjonsproblemer. Blant dem som har oppgtt "Ofte" konsentrasjonskrevende arbede har 11 % rapportert om konsentras jonsproblemer altså som gjennomsnttet forøvrg. Av dem som har rapportert "Ofte" konsentrasjonsproblemer har 93 % rapportert om "Ofte" konsentrasjonskrevende arbed. ette er høyere enn gjennomsnttet på omkrng 76 % som tabell 33 gr. et ser således kke ut tl at konsentrasjonskrevende arbede medfører Økte konsentrasjonsproblemer. et tyder mdlertd på at konsentrasjonsproblemer medfører at arbedet vrker mer konsentrasjonskrevende Ml jøfaktorer. Klager over plagsomme eller uheldge forhold ved omgvelsene er relatvt hyppg som det fremgår tabellene Som det fremgår klaget godt over halvparten på at luften "ofte" er tørr. Vdere er det mange som føler at det er "for varmt" og "dårlg luft". Når det gjelder ml jøfaktorer er det også de fleste tlfeller statstske forskjeller mellom kvnner og menn. Kvnner føler også her mest plager. et går fram av tabellene 16 og 17 at kvnner både føler det "Ofte" "For varmt" og "For kaldt" større grad enn menn. Gjennomsnttsverdene tabellene vser at "For varmt" er langt mer vanlg enn "For kaldt". ForelØbge analyser av materalet ser ut tl å vse at det ofte er de samme personer som føler det "For varmt" og "For kaldt". Man kunne kanskje vente at blant dem som har det "For varmt" er det en forholdsvs mndre andel som synes det "Ofte" er "For kaldt" og omvendt.

18 18 En årsak tl dette kan være at det er store fluktasjoner klmatske forhold. Speselt når det gjelder opplevelse av temperatur kan en del av året føles for varm og en annen del vnter for kald. e som er følsomme for temperaturen kan derfor reagere begge tlfeller. essverre kan man ut fra materalet kke relatere de enkel te plager tl årstder. Trekk kan defneres som uønsket avkjølng av deler av kroppen på grunn av luft som er bevegelse. UndersØkelser har vst at opplevelser av trekk avtar noe med Økende temperatur under ellers lke forhold. Ved lave temperaturer kan trekk regstreres rea t vt lett. Ved høy romtemperatur er det således grunn tl å anta mndre rapporterng om trekk. Opplevelse av trekk kan også forårsakes av store temperaturforskjeller mellom kroppens overflate og flater rommet man oppholder seg (f. eks store kalde vndusflater fra varmeovner ). Skftende luftstrømnnger fører også tl at man lettere føler trekk enn ved stable luftbevegelser. Trekk kan føre tl at det vrker kaldt. Når det klages over "For kaldt" kan det generelt være for lav temperatur lokalene men det kan også skyldes at det er trekk. Når det gjelder klmatske faktorer som trekk varme og kulde vser undersøkelser at det bør være mulg å oppnå forhold slk at mndre enn 20 % føler ubehag. LaboratoreforsØk har mdlertd vst at det praktsk tal t er umulg å oppnå en betngelse der alle samtdq føler klmaet optmalt. Som nevnt tdlgere er det som regel oftere "For varmt" enn "For kaldt". ette er samsvar med nntrykk man har etter undersøkelser med målnger av romtemperatur som vser at temperaturen om vnteren ofte er over det som betraktes som komfortområdet for kontorbedrfter C. et forelgger undersøkelser som vser når temperaturen er høy Øker kke bare problemet med at det blr for varmt men det er også påvst Øknng av mange av de andre "nnemljøsyndrom" symptomene (Seppanen 1987). TØrr luft. "TØrr luft"-fornemmelser er meget markert tabell 19. Bortsett fra bedrft A er 2/3 eller mer av kvnnene plaget av dette. "årlg luft" som tabell 20 vser er også meget utbredt. Andre undersøkelser vser kke noen generell sammenheng mellom relatv luftfuktghet og rapporterng om tørr luft. et er heller kke funnet noen sammenheng mellom rapporterng av "dårlg luft" og målnger av luftkvalteten.

19 TobakksrØykng. TobakksrØykng er en av de største forurensnngsklder på nnendørs kke-ndustrelle arbedsplasser. TobakksrØykng tlfører luften flere tusen forskjellg kjemske forbndelser og partkulært materale. Tabell 2 nedenfor vser overskt over antall røykere ved bedrftene. Man er dag godt kjent med helseproblemene tobakksrøyk medfører. hvlken grad kke-røykere utsettes for tobakksrøyk mljøet (TM) og hva det betyr for dsse er mdlertd nokså uklart. dette materalet er det derfor samlet nn opplysnnger om røykng. For å få gree på hvlken utstreknng TM kan være et akutt problem for ansatte er det undersøkelsene tatt med spørsmål om "TobakksrØyk fra andre" tabell 24. et er ngen stor forskjell på gjennomsnttsverdene for kvnner og menn. Hvs bedrft B som klart skller seg ut med den høyeste verden for "ofte" -gruppen unntas fra beregnngene blr gjennomsnttsverden for kvnnene 146 % ( stedet for 165 % som tabellen vser) og for mennene 11 5 %. ette gr ngen sßatstsk sgnfkant forskjell (p=049). Forskjellen mellom nsttusjonene er også mndre for denne faktoren enn for mange andre. Tabell 2. Andel røykere ved de forskjellge nsttusjoner % av antall svar (jfr. tabell 1). Kvnner Total t % % % A B (+) O C O O E O (~) O F G Gj.sntt (+) - gruppen bestod av kun to menn

20 røykte daglg 40 og 33 % av henholdsvs kvnner og menn aldersgruppen år (Lund 1988). ( undersøkelsene som presenteres her er spørsmålstllngen kke pressert tl daglg røykng.) et vser seg også å være stor forskjell på røykevaner blant folk med ulk utdannng det røykefrekvensen avtar med Økende utdannng (Lund 1988). forelggende undersøkelser er det grunn tl å anta at det er en større andel av mennene med høy utdannng enn blant kvnnene. et bemerkes at forelggende undersøkelser er foretatt lke før den nye røyke l oven trådte kraft. et må forventes at røykeloven genere t vl medføre mndre med tobakksrøyk mljøet og følgelg færre som blr utsatt for røyk. ette bør g seg utslag at færre med tden merker tobakksrøyk fra andre. Forekomsten av plager og ulemper er undersøkt blant røykere og kke-røykere. På et par forhold nær er det kke statstske sgnfkante forskjeller mellom røykere og kke-røykere. Når det gjelder spørsmålet om tobakksrøyk fra andre er det som ventet sgnfkante forskjeller det kke-røykere plages mer enn røykere. Blant røykere og kke-røykere oppgr henholdsvs 7 1 % og 226 % plager "Ofte" for kvnner og 1 1 % (1 person) og 154 % for menn. et er grunn tl å tro at denne forskjellen først og fremst er utslag av forskjellg holdnng tl tobakksrøykng og tobakkssrøyk enn reell forskjell av tobakksrøyk luften. et kan kke avdekkes noen klar tendens mellom rapporterng av "TobakksrØyk fra andre" og røykefrekvens. ette er heller kanskje kke ventet det kke bare omfanget av røykng men også lokaltetenes utformng og ventlerng er av betydnng for hvlken grad man plages av andres tobakksrøyk. et er foreøpg kke gjort noe forsøk på å beskrve lokaltetene for en slk sammenlgnng. et er foretatt en rekke studer av av tobakksrøykng og forekomst av tobakksrøyk lufta. et har mdlertd kke kunnet påvse noen drekte sammenheng mellom TM og røykefrekvens mljøet. ette skyldes sannsynlgvs at det er mange andre faktorer mljøet bl.a. ventlasjon fyssk nndelng av lokalene materaler nventar tak vegger gul v m. m. f som har stor betydnng for TM-mengden.

21 Jobbrelaterte forhold. Forskjellge typer stress kan forårsake symptomer som er lk symptomene som assoseres med dårlg L uftkval tet og dårlg klmatske forhold. En sere spørsmål tabellene som angår arbedsforholdene en karakterserng av arbedsoppgavene er derfor tatt med for å få et nntrykk av hvordan arbedsoppgavene fortoner seg for den enkel te. Noen av spørsmålene dreer seg om forhold som for de fleste vl være å anse som postve for en trvelg arbedsstuasjon mens andre spørsmål dreer seg om negatve forhold. Noen av spørsmålene handler om forhold som kan oppfattes som enten postve eller negatve. Tabellen vser at det kke er så store forskjeller mellom kvnner og menn svarene om jobbrelaterte forhold som når det gjelder helse- og mljøfaktorer. er det er sgnfkante forskjeller er prosentdfferensene heller kke så store som de forskjellene som opptrer helse- og mljøforhold. Av de 12 spørsmålene som er stllet er det funnet statstsk sgnfkante forskjeller (p ( 005) svarene for kvnner og menn for følgende 5 forhold: Fyssk anstrengelse GjØremål utenfor lokalene Tlpassng av arbedsopplegg Egne avgjørelser Plassbundet arbedet FØlgende faktorer kan karakterseres som postve for arbedsstuasjonen: Tlfredstllende arbede engasjerende arbede tlpassng av arbedstempo tlpassng av arbedsopplegg og foreta avgjørelser på egen hånd. GjØremål utenfor lokalene kan medvrke tl at arbedet blr mer varert og derfor også oppleves som noe postvt for mange. For alle dsse faktorene er "Ofte" -gruppen blant menn høyere enn "Ofte" -gruppen blant kvnner. FØlgende faktorer kan betraktes som negatve en arbedss tuas jon: Fyssk anstrengelse å være plassbundet arbedet og å være tdsbundet. V ser her av tabellene at kvnner har større "Ofte" -gruppe enn menn. A kunne t vt og e L L tab kvnner prvate utføre nødvendge prvate ærender er også posen trvselsfaktor for arbedsstuasjonen. Av 36 ser v at ca. 38 og 22 % av henholdsvs og menn "ofte" har vanskelgheter med å utføre gjøremål. Stress og konsentrasjonskrevende oppgaver kan oppfattes som både postvt og negatvt en arbedsstuasjon. ette er faktorer som mental t eller fyssk sett er å karakter-

22 22 sere som belastende men som ut fra status kan oppfattes som "fne". For "konsentras j onskrevende arbede er "Ofte" -gruppen blant kvnner mndre enn menns mens det er omvendt for "Stress". GØremål utenfor lokalene. hvlken grad man har gjøremål utenfor lokalene er hel t avhengg av arbedsoppgavene. En større andel av kvnnene enn av mennene har kontor-/skrvearbede som stort sett kke nnebærer særlg aktv tet utenfor lokalene. Saksbehandlng som en større andel av mennene har medfører gj erne noe mer utadrettet vrksomhet større eller mndre grad avhengg av hvlket vrksomhet man arbeder. et er derfor kke uventet at menn har gjøremål utenfor lokalene større grad enn kvnner og at det er markert forskjell mellom kvnner og menn som tabell 36 vser. et samme forhold som nevnt ovenfor vl kunne bdra tl forskjeller mellom kvnner og menn når det gjelder spørsmålene om hvor plassbundet og tdsbundet man er arbedet. Kvnnenes arbed den utstreknng de er knyttet tl kontor- og sekretærarbede vl større grad enn mennenes være styrt av andre saksbehandlere eller gjøremål vrksomheten og følgelg vl man føle seg mer bundet sne gjøremål enn de som kke har en slk avhengghet. Forskjellg plktfølelse og lojaltet relasjon tl stt også mulgens g seg utslag svarene på arbede vl dsse spørsmålene sel v om realtetene omkrng arbedsforholdene skulle være lke. Fvssk anstrengelse. Gj ennomsn ttverdene tabe 26 vser relatvt stor forskjell på kvnner og menn når det gjelder fyssk anstrengde arbed henholdsvs 159 og 32%. en store forskjellen skyldes speselt bdrag fra bedrft B som for kvnner vser at ca. 60 % synes arbedet "Ofte" er fyssk anstrengende. enne bedrften er en pleenst tus jon og det er naturlgvs kke uventet at denne prosentandelen vl være adskllg høyere en slk nsttusjon enn rene kontorbedrfter. et er derfor kke urmelg å utelukke denne verden beregnngen av gjennomsnttet hvlket fører tl at ca. 8 % av kvnnene føler arbeds s tuasjonen "Ofte" fyssk anstrengende. (a det kun var er et par menn pleensttusjonen er denne korrgerng av ubetydelg betydnng for gjennomsnttsverden for mennene). Fortsatt er det mdlertd statstsk sgnfkant forskjell mellom kvnner og menn. et har kke vært avdekket noe som vser at kvnner har arbed som seg selv kan karakterseres som mer fyssk anstrengende enn menns arben. et er derfor grunn tl å tro at denne forskjellen skyldes at arbedsstuasjonen av en eller annen grunn fortoner seg mer anstrengende for kvnnene. et er kun relatvt l ten andel mndre enn 10 % av de an-

23 23 satte kontorvrksomhetene som opplever arbedet "Ofte" fyssk anstrengende slk at dette kan kke genere t karakterseres som noe stort problem ALER OG SVARFORELNG. Forekomsten for personer lgnet med nyttet av symptomer/plager av forskjellg alder hverandre. FØlgende og opplevelse av jobben er statstsk sammenaldersnndelng ble be- Personer under 40 år Personer år Personer over 50 år. Sammenlgnnger ble gjort parvs mellom aldersgruppene og for kvnner og menn hver for seg. Totalt utgjorde dette statstske sammenlgnnger 210 forskjellge tlfeller. 16 tlfeller var det sgnfkante forskjeller svarfordelngen mellom aldersgrupper. et var kke noe mønster eller sammenheng forbndelse med de tlfellene statstske forskjeller ble funnet. Alder synes således kke å ha vært avgjørende for hvlken grad "nnemljø-syndrom" symptomer og ml jøplager er rapportert dsse undersøkelsene

24 24 5. BETRANNGER. et er gjennomgående store forskjeller mellom kvnner og menn rapporterngen av plager og symptomer. et vrker som om forskjellene er mndre for de faktorer som kan ses å være mer spesfkke og konkrete perseptuell som f. eks. for forkjølelse og tobakksrøyk. opplevelse Bedrft B lgger på det høyeste nvå når det gjelder symptomer/plager og opplevelse av ubehagelge mljøfaktorer. et er ngen grunn tl å tro a t alle plager / symptomer skulle være høyere her enn de andre bedrftene p. g. a fysske faktorer ved luften eller bygnngsteknske forhold. ette er en pleensttusjon. Bedrften er således hel t annerledes enn de andre når det gjelder arbedets art og arbedsopplegg. Arbedet må kunne karakterseres som fyssk tungt. et er skftarbede. ette kan ndkere at arbedets art er av betydnng for rapporterng av nnemljø-syndrom" - symptomer og plager. Men før det kan trekkes generelle konklusjoner om dette må det forelgge resul tater fra flere bedrfter av denne type. Når det gjelder svarene om "arbedsforhold" er det forskjeller på kvnner og menn retnng av at menn synes å ha en noe bedre arbedsstuasjon enn kvnner. ette må kunne ses å være tråd med det generelle nntrykk om de faktske forhold om arbedslvet for kvnner og menn. KontorundersØkelsen av Levy og Ramberg vser også at menn har en bedre arbedsstuasjon. Om arbedets art er medvrkende årsak tl den Økte rapporterng av plager og symptomer for kvnner er mdlertd et åpent spørsmål som må undersøkes grundgere. Forskjellen mellom kvnner og menn når det gjelder arbedsforhold er mdlertd langt mndre enn forskjellene mellom kjønnene når det gjelder helse- og mljøfaktorer. et er således ngen klar sammenheng. den danske rådhusundersøkelsen (Skov m.fl. 1989) ble det mdlertd påvst at rapporterng av plager og symptomer var hyppgere for lavstatusstllnger enn andre. UndersØkelser anmark (ValbjØrn og Korsgaard 1986) har også vst at kontoransatte servceyrker som bank og forskrng har hyppgere rapporterng av slmhnneproblemer enn andre. For enkel te faktorer som er regstrert dsse undersøkelsene kan det tyde på at den personlge holdnng eller stuasjon har vært et vktg element for svarene som er avg tt. e fleste undersøkelser som er rapportert vser høyere forekoms t av "nnem L j Øsyndrom" - symptomer blant kontoransatte enn blant befolknngen genere t. ette skyldes delvs at de fleste undersøkelser er foretatt ml jøer der det på forhånd har tydet på å være speselle problemer. et ekssterer fortsatt for dårlg med påltelge undersøkelser over hvordan faktorene fordeles befolknngen genere t eller bedrfter som man med skkerhet har kunnet fastslå fr for nnemljøproblemer. Mange mener at det er realstsk å oppnå et ml jø der hyppghet av symptomene eller plagene kke overstger 20 %.

25 25 REFERANSER Albreksen T. Gaare G. og Walle P. O.: Tdskr. Nor Lægeforenng nr. 31. s Andersson K.: Personlg meddese. Levy F. og Ramberg G: Rapport H 985/88 FOU. Statens arbedsml jønst tutt Lund KE.: Samfunnspelet 3/88. Seppanen OA.: Resymesamlng bok nr. 3 s. 152 fra ndoor Ar l 87. nst tue for Water Sol and Ar Hygene (Berln (W) Skov P. ValbjØrn O. Gyntelberg F. og SG: RådhusundersØgelsen. Arbejdml jøfondet KØbenhavn Swnscow TV.: Statstcs at Square One. awson & Goodall Ltd. England ValbjØrn O og Korsgård N.: SB-rapport 175 anmarks byggforsknngsnst tutt HØrsholm WallØe L. og HØyland A.: Elementær statstkk. Tapr. Trondhem WHO: EURO Reports and Studes No 78. WHO l S Europeske regonalkontor KØbenhavn 1983.

26 TABELLER : Antall personer sam har svar på vedkomde spørsml % % av det totale antall san har besvar spørsmlt

27 TABELL 3: Trøtthet Kvnner A B C E F G Gj.sntt Ofte ' Av og tl ' % % Aldr! % A B C E F G Gj.sntt Ofte % 10. O Av og tl %! ! A ldr %

28 TABELL 4: Hodepne Kvnner A B C E F G Gj.sntt ' Ofte % Av og tl ' % O Aldr % O O 15. O 20.8 A B C E F G Gj.sntt ' Ofte % Av og tl % Aldr %

29 TABELL 5: Konsentrasjonsproblemer Ofte Av og tl Kvnner A B C E F G Gj.sntt % O % Aldr % Ofte A B C E F G Gj. sntt % Av og tl % Aldr ' % L

30 TABELL 6: Tung hodet Kvnner A B C E F G Gj.sntt J Ofte ' % Av og tl % Aldr % A B C E F G Gj.sntt Ofte % Av og tl % Aldr %

31 TABELL 7: Tørre hender Kvnner A B C E F G Gj. sntt Ofte ' Av og tl ' o % % L Aldr L % L O 19.7 A B C E F G Gj.sntt Ofte Î % lo. O O Av og tl % L 14.7 A L dr %

32 TABELL 8: Tørrhet ansktet Kvnner A B C E F G Gj. sntt Ofte' % Av og tl ' % A 1dr % O A B C E F G Gj.sntt Ofte' % 15. O Av og tl % A ldr %

33 TABELL 9: Tørrhet halsen Kvnner A B C E F G Gj. sntt Ofte' ' % Av og tl % Aldr ' % A B C E F G Gj. sntt J Ofte Av og tl % 15. O O % A ldr %

34 TABELL 10: rrtasjon ansktet Ofte A B C E F G Gj. sntt! ! ! % ! Av og tl! ! % Aldr! ! % r l

35 TABELL 11: rr tasjon nesen Kvnner A B C E F G Gj.sntt l Ofte % Av og tl ' % A ldr % A B C E F G Gj.sntt Ofte Av og tl % % Aldr ' %

36 TABELL 12: rrtasjon øynene Kvnner A B C E F G Gj.sntt Ofte % O Av og tl Aldr % % A B C E F G Gj. sntt Ofte % 10. O Av og tl % A L dr %

37 TABELL 13: Forkjølelse Kvnner A B C E F G Gj.sntt Ofte % Av og tl ' % Aldr % O A B C E F G Gj.sntt ' Ofte Av og tl % ! % ! A L dr! %

38 TABELL 14: Svmmel Kvnner A B C E F G Gj.sntt Ofte 9 51 ' % Av og tl % Aldr ' % A B C E F G Gj.sntt Ofte % 10. O Av og tl % Aldr ' %

39 TABELL 15: Bhuleproblemer Kvnner A B C E F G Gj. sntt Ofte Av og tl! % %! A ldr ! % Ofte A B C E F G Gj.sntt! % Av og tl L % Aldr % L

40 Tabell 16. For varmt Kvnner A B C E F G Gj.sntt ' Ofte ' % Av og tl Aldr ' % % A B C E F G Gj.sntt Ofte % Av og tl % Aldr % l

41 Tabell 17. For kaldt A B C E F G Gj.sntt Ofte % 10. O Av og tl % Aldr %

42 Tabell 18. Trekk Kvnner A B C E F G Gj.sntt " Ofte % Av og tl % Aldr % A B C E F G Gj.sntt Ofte O % Av og tl O 16. O 19. O % Aldr %

43 Tabell 19. Tørr luft Kvnner A B C E F G Gj.sntt Ofte Av og tl A L dr % % O % l

44 Tabell 23. Ubehagelg belysnng Kvnner A B C E F G Gj.sntt Ofte % O Av og tl % A L dr % Ofte A B C E F G Gj.sntt O % Av og tl % A L dr %

45 Tabell 24. Tobakksrøyk Kvnner A B C E F G Gj. sntt Ofte % Av og tl % Aldr ' % A B C E F G Gj. sntt Ofte % 15. O 12. O Av og tl % 15. O Aldr %

46 Tabell 25. Statsk el ektr s tet Kvnner A B C E F G Gj.sntt Ofte % Av og tl % A L dr % A B C E F G Gj.sntt Ofte Av og tl % % A ldr %

47 Tabell 26. Fyssk anstrengelse Kvnner A B C E F G Gj.sntt Anta 11! Ofte % Av og tl % A L dr % Ofte A B C E F G Gj.sntt! ! % ! Av og tl! % A L dr %