Innenfor og utenfor organisasjonssamfunnet

Transkript

1 Innenfor og utenfor organsasjonssamfunnet Øyvnd Andresen I denne artkkelen skal v bruke data fra SSBs levekårsundersøkelser fra 1997 for å undersøke om ulke befolknngsgrupper er lkt ntegrert det norske organsasjonssamfunnet. Datakldene er nærmere beskrevet ramme 1. For å begrunne en slk problemstllng skal v først se på hvlket syn staten har på organsasjonsdeltakelse dernest Unge eldre og personer med kort utdannng deltar mnst det norske organsasjonssamfunnet. Menn har fra tdlg på 1980tallet vært sterkere ntegrert organsasjonssfæren enn kvnner men mot slutten av 1990tallet er denne kjønnsforskjellen utjevnet. rgansasjonsdeltakelse regnes for å være en vktg levekårsfaktor både teoretske arbeder og den offentlge debatt. skal v se hvlken plass organsasjonsdeltakelse har en av de mer kjente skandnavske velferdsteorene. Med argumentene på plass beveger v oss tl "tallenes tale". Myndghetenes syn på organsasjonsdeltakelse I den nyere td har det kommet flere offentlge meldnger og utred Ramme 1. Datagrunnlag og begrepsavklarnger Datakldene som benyttes er Statstsk sentralbyrås levekårsundersøkelser fra 199 og Frafallet øker over hele tdsperoden. I 1997 var svarprosenten nesten prosent lavere enn. At nettoutvalget går ned betyr utgangspunktet mer uskkerhet. Forskjellene er mdlertd sa små at dette kke er speselt relevant. Noe annet er det hvs frafallet er speselt konsentrert tl speselle befolknngsgrupper. Da blr bruttoutvalget og nettoutvalget vesentlg forskjellg v har utvalgsskjevhet. V fnner kke at det er store forskjeller mellom bruttoutvalg og nettoutvalg noen av undersøkelsene. Forskjellene er størst 1997 og v har valgt å bruke frafallsvekter dette datamateralet. Begrepsavklarnger Aldersgrupper: 1624 år (unge/de yngste) 44 år (voksne) 466 år (mddelaldrende) og 6779 år (eldre/de eldste). Lav mddels og lang utdannng: Lav utdannng er defnert som maksmum 9 års utdannng mddels utdannng 12 års utdannng og lang utdannng mer enn 12 års utdannng. Sosoøkonomsk status: en nndelng av befolknngen etter sosal og økonomsk stllng samfunnet. V har benyttet oss av følgende tredelng; ) arbedere og lavere funksjonærer ) mddels og høyere funksjonærer og k) selvstendge. Bostedsstrøk: følgende nndelng er brukt; ) spredtbygd ) nnbyggere (små steder) nnbyggere (byer) og v) over nnbyggere (storbyer). nnger om ulke aspekter ved organsasjoner og organsasjonsdeltakelse (f.eks. NU 1980: 7 NU 1988: 17 St.meld. nr ). Felles for dsse er at de anser organsasjonslv og organsasjonsdeltakelse som noe postvt. I St.meld. nr. 27 (199697:) er følgende postve aspekter ved frvllge organsasjoner og deltakelse frvllge organsasjoner trukket fram: organsasjonene knytter mennesker sammen menngsbærende fellesskap (de demokratske) organsasjonene gr de deltakende trenng å delta felles beslutnngsprosesser organsasjonene realserer vktge samfunnsverder og bdrar tl å vedlkeholde moralnormer og et aktvt kulturlv organsasjonene gr de deltakende anlednng tl lvslang lærng og mulgheter for å styrke egen kunnskap og kompetanse organsasjonene løser vktge velferdsoppgaver organsasjonene gr de deltakende mulghet tl påvrknng på ulke arenaer V ser at begrunnelsene dels er "offentlge" det vl s rettet mot hvlken funksjon organsasjonene har

2 for samfunnet og dels er ndvduelle det vl s rettet mot hvlken funksjon organsasjonene har for ndvdene som deltar. I vrkelgheten henger dsse naturlgvs sammen; når ndvder deltar og nyter godt av deltakelsen får dette effekter på samfunnsnvå og omvendt. Et forskerperspektv på organsasjonsdeltakelse ffentlge myndgheter ser altså på organsasjonsdeltakelse som noe postvt både for ndvdene og samfunnet som helhet. Det gs gode argumenter for en slk påstand men det mangler et helhetlg perspektv på organsasjonsdeltakelse. Innenfor den skandnavske levekårs og velferdstradsjonen ekssterer flere perspektver hvor organsasjonsdeltakelse har en vktg plass. V skal se nærmere på en av de mer kjente skandnavske velferdsteorene framsatt av den fnske sosologen Erk Allardt (197). Allardt utvklet sn teor med utgangspunkt et krtsk syn på den svenske levekårstlnærmngen. Etter hans menng fokuserte derme altfor ensdg på økonomske ressurser. Allardt defnerer velferd som en tlstand hvor mennesker har mulghet tl å få sne sentrale behov tlfredsstlt. Et umddelbart problem blr da å dentfsere hva som er sentrale menneskelge behov. Allardt tar kke utgangspunkt behovene seg selv men heller velferdsdmensjonene som han mener motsvarer vktge behov de nåværende nordske samfunn: å ha (havng) å elske (lovng) å være (beng) Vsse ressurser kan plasseres flere velferdskategorer. Eksempelvs er utdannng som klde tl lvsopphold en "å ha"verd utdannng som mddel tl selvrealserng en "å være"verd. Den første dmensjonen å ha er nært knyttet opp tl menneskenes fysologske grunnbehov. Helse utdannng ernærng arbed og bolg er eksempler på ressurser som trengs for å tlfredsstlle dsse behovene. Et vsst mnmumsnvå av slke materelle ressurser er en forutsetnng for lv det hele tatt. Den andre velferdsdmensjonen elske tar utgangspunkt at mennesker har behov for soldartet og for å høre tl et sosalt nettverk hvor man lker og bryr seg om hverandre. Når de sosale relasjonene er symmetrske og nnebærer uttrykk for kjærlghet og omtanke kan v snakke om det Allardt kaller "gemenskap". Det er gemenskapsaspektet som følge Allardt er vktg velferdsanalyser. Han gr eksempler på negatve konsekvenser av mangel på gemenskap for å llustrere vktgheten av slke relasjoner for mennesker for eksemepl nevroser og psykoser. Delvs ser han også på negatve effekter av at gemenskapsrelasjoner er utvklet for eksempel når de er knyttet tl sterk nasjonal soldartet. Her er det mdlertd de drekte effektene for ndvder som selv etablerer gemenskapsrelasjoner som er fokus. Ramme 2. Indeksoppbyggng Personer kan være medlem mer enn en organsasjon. V har konstruert en ndeks som er et forsøk på å fange opp personers ntegrasjonsgrad organsasjonssamfunnet som helhet. Indeksen er basert på spørsmål levekårsundersøkelsene fra 1997 om medlemskap og aktvtetsnvå følgende organsasjonstyper: fagforennger bransje nærngs og yrkesorgansasjoner poltske parter krstelge forennger drettslag kvnneorgansasjoner og lgnende humantære organsasjoner ungdomslag/pensjonstforennger og lgnende muskkforennger borettslag og lgnende velforennger og lgnende lokale nteressegrupper andre typer organsasjoner. For hvert medlemskap og aktve deltakelse gs 2 poeng hvert medlemskap og passve deltakelse gr 1 poeng og manglende deltakelse gr 0 poeng. Poengene summeres så for hvert ndvd. Fordelngen på poeng danner sammen med faglge overveelser grunnlaget for sammenslången av ndeksen: 0 : lav ntegrasjon mddels ntegrasjon høy ntegrasjon : : Det er vktg at hver verd er omfangsrk nok det vl s stor nok tl å kunne brukes statstske analyser. Vktg er det dessuten å sklle ut de som faller utenfor organsasjonssamfunnet her defnert som de som kke deltar og de som er sterkt ntegrert. Er for eksempel utgangspunktet studet av makt og demokrat vl det at mange kke deltar organsasjonene ndkere at makten organsasjonssamfunnet fnnes hos de få heller enn hos de mange. V ser at all organsasjonsdeltakelse teller lkt ndeksen. Deltakelse noen organsasjoner for eksempel poltske eller relgose er nok mer betydnngsfullt eller utbytterkt enn andre men v har kke gjort noe forsok på å gradere «nytten» av deltakelse etter type organsasjon. Tolknnger av analyser som nkluderer ndeksen må ta nn over seg at det av naturlge grunner er noen organsasjoner som kke er relevante for vsse grupper. For eksempel er det mange alderen 1624 år som kke er jobb og som av den grunn kke har noen tlknytnng tl fagforennger og bransjeorgansasjoner. Dette vl s at en eventuell lav skåre for unge på organsasjonsndeksen delvs kan forklares metodsk.

3 Å realsere seg selv Den sste dmensjonen å være henspeler på mulghetene for å kunne utvkle sne potenselle boende evner eller selvrealserng. Allardt deler oppfyllelsen av "å være"verden opp ulke komponenter. De vktgste er: at ndvdet blr betraktet som et ndvd (og kke en tng som kan erstattes) at ndvdet nyter anseelse at ndvdet har mulghet tl sosale og prvate aktvteter og at ndvdet har mulghet tl å påvrke beslutnnger som gjelder hans og hennes mljø og lv. Det helt sentrale denne dmensjonen er ndvdets kontroll over hendelser som påvrker hans og hennes lv. Allardts teor tydelggjør et grunnleggende levekårsaspekt ved å delta organsasjonssamfunnet. A realsere seg selv avhenger blant annet av mulgheten tl å påvrke beslutnnger som gjelder ens eget lv. En rekke slke beslutnnger tas organsasjonslvet enten dette er borettslag fagforennger eller poltske parter. Manglende deltakelse fører tl at en del av "å være"dmensjonen kke oppfylles en mster en vktg sde av kontrollen over stt eget... lv. Allardt understreker mdlertd at det fnnes ndvder som ønsker å realsere seg selv uten å drekte strebe etter påvrknng på poltske hendelser. Mulgheten tl å la være er følge Allardt et aspekt av mulgheten tl å bestemme over sne valghandlnger. Integrasjon organsasjonssamfunnet som helhet Fra de to foregående avsnttene ser v at effektene av organsasjonsdeltakelse kan gjøre seg gjeldende både på ndvd og samfunnsnvå. Spørsmålet blr så hvordan v skal måle deltakelse det norske organsasjonssamfunnet. I ramme 2 har v beskrevet oppbyggngen av en ndeks som er et forsøk på å fange personers ntegrasjon organsasjonssamfunnet som helhet. V har krysset denne mot kjønn alder utdannng bostedsstrøk og sosoøkonomsk status. Fgurene nedenfor vser utvklngen andeler med lav ntegrasjon hele organsasjonssamfunnet fra tl 1997 for de utvalgte gruppene. Fgur 2: Andel med lav ntegrasjon på totalndeksen for organsasjonsdeltakelse etter bostedsstrøk. 199 og %... #0. Små kjønnsforskjeller Menn var sterkere ntegrert organsasjonssamfunnet enn kvnner fram tl 1997 (fgur 1). I 199 var for eksempel 14 prosent av mennene og prosent av kvnnene svakt ntegrert organsasjonssamfunnet. I 1997 er denne forskjellen borte. Da var prosent av mennene og 16 prosent av kvnnene svakt tlknyttet organsasjonssfæren. ver td observerer v med andre ord en utjevnng av kjønnsforskjellene. Fgur 1: Andel med lav ntegrasjon på totalndeksen for organsasjonsdeltakelse etter kjønn. 199 og Kvnner '... Menn Klde: sundersøkelsene... ".. : I I Spredtbygd nnbyggere nnbyggere ver nnbyggere Klde: sundersøkelsene Arbedere og selvstendge mndre aktve Mdlere og høyere funksjonærer er sterkest ntegrert organsasjonssamfunnet av de sosoøkonomske gruppene; kke på noe tdspunkt er andelen svakt ntegrerte høyere enn prosent denne gruppen (fgur 3). I 1997 var 14 prosent av arbederne og de lavere funksjonærene 16 prosent av de selvstendge og 9 prosent av de mdlere og høyere funksjonærene svakt tlknyttet organsasjonssamfunnet. Alle de sosoøkonomske gruppene har omtrent den samme organsasjonsntegrasjonen begynnelsen og slutten av tdsperoden. Unge og eldre deltar mndre Lten forskjell by/land Bostedsstrøk er kke en vktg faktor for å forklare forskjeller organsasjonsntegrasjon (fgur 2). I alle bostedsstrøk er ntegrasjonen omtrent den samme og De yngste og de eldste er svakest ntegrert organsasjonssamfunnet av aldersgruppene (fgur 4). I 1997 var for eksempel 24 prosent av de yngste 18 prosent av de eldste 14 prosent av de voksne og 12 prosent

4 Fgur 3: Andel med lav ntegrasjon på totalndeksen for organsasjonsdeltakelse etter sosoøkonomsk status. 199 og Hoyt utdannete særlg aktve Arbedere og lavere funksjonærer Mddels og høyere funksjonærer Selvstendge Klde sundersøkelsene Fgur 4: Andel med lav ntegrasjon på totalndeksen for organsasjonsdeltakelse etter alder. 199 og '8 net fra tl 1997 har andel lavt ntegrerte de andre aldersgruppene vært stabl samme tdsperode. V fnner vesentlge forskjeller ntegrasjon organsasjonssamfunnet mellom de ulke utdannngsgruppene (fgur ). Svakest ntegrert er de med mnst skolegang sterkest ntegrert er de med lengst skolegang. Mens det 1997 var slk at 22 prosent av de med lav utdannng verken var medlem eller aktv noen av de poltske og frvllge organsasjonene var det tlsvarende tallet for de med lang utdannng 6 prosent. Det betyr at ltt mer enn en av fem med lav utdannng befnner seg totalt utenfor organsasjonssamfunnet noe som er nesten fre ganger så mye som for de med lang utdannng. Mddels utdannete befnner seg en mellompossjon 1997 var prosent av dsse svakt ntegrert organsasjonssamfunnet. Andel svakt ntegrerte er stabl for alle utdannngsgruppene løpet av tdsperoden år 1624år år."' år mot sjon på totalndeksen for organsasjonsdeltakelse etter utdannng. 199 og V... ''' 9 år eller mndre 0 Kjønnsforskjeller forsvnner mot slutten av 1990tallet I den yngste og eldste aldersgruppen er menn og kvnner omtrent lkt tlknyttet organsasjonssamfunnet både begynnelsen og slutten av tdsperoden. Blant de voksne og mddelaldrende har det funnet sted en kjønnsutjevnng organsasjonsntegrasjon over td; kvnner var svakest ntegrert men 1997 har menn og kvnner samme tlknytnngsgrad. Kvnnelge arbedere og lavere funksjonærer var noe svakere ntegrert organsasjonssamfunnet enn mannlge men denne kjønnsforskjellen var borte I de andre sosoøkonomske gruppene er det ngen vesentlge kjønnsforskjeller organsasjonsntegrasjon. Fgur : Andel med lav ntegra Analysen vser at speselt alder og utdannng er vktge varabler for å forklare varasjon organsasjonsntegrasjon. De sosale gruppene v har brutt opp etter kan skjule gruppenterne forskjeller for eksempel mellom menn og kvnner. V skal se nærmere på det neste avsntt ; Klde: sundersøkelsene 13 år eller mer... av de mddelaldrende svakt ntegrert organsasjonssamfunnet. Mens de eldste har bltt noe sterkere ntegrert organsasjonssamfun Klde: sundersøkelsene Bostedsstrøk har som v husker ngen vesentlg effekt på organsasjonsntegrasjon. Hva hvs v ser på menn og kvnner samme bostedsstrøk? I begynnelsen av tdsperoden var kvnner noe svakere tlknyttet organsasjonssamfunnet enn menn samme bostedsstrøk. I 1997 er det ngen kjønnsforskjeller spredtbygde strøk og på små steder og de kjønnsforskjellene som fnnes byer og storbyer er kke sgnfkante. Det har med andre ord funnet sted en kjønnsutjevnng organsasjonsntegrasjon når v sammenlgner stuasjonen og 1997.

5 Kvnner og menn med høy utdannng har samme tlknytnngsgrad tl organsasjonssamfunnet hele tdsperoden. Blant lavt og mddels utdannete var kvnner svakere tlknyttet organsasjonssfæren enn menn. I 1997 er det ngen kjønnsforskjeller organsasjonsntegrasjon dsse gruppene. rgansasjonsdeltakelse og levekår At en gruppe ndvder deltar lte organsasjonslvet betyr kke at ndvdene gruppen kke kah ha det materelt bra ha gode sosale relasjoner og ha kontroll over andre vktge sder av sne lv. En helhetlg levekårsanalyse nkluderer selvsagt slke dmensjoner. I denne artkkelen har v bevsst begrenset oss tl organsasjonsdeltakelse hvlke grupper som deltar mye og hvlke som deltar lte. V har funnet at unge eldre og personer med lav utdannng er svakest tlknyttet organsasjonssamfunnet. Noe av forskjellen organsasjonsntegrasjon sprnger ut av rent metodske forhold ettersom deltakelse noen av organsasjonstypene som nngår ndeksen kke er lke naturlg alle befolknngsgrupper. Dette er sannsynlgvs av lten betydnng. Den observante leser vl ha merket seg det normatve utgangspunktet for artkkelen; organsasjonsdeltakelse er bra. Dette betyr kke at v nedtoner det faktum at ndvder selv bestemmer om de skal delta organsasjonslvet. Noen har kke lyst gdder kke og så vdere. Slkt forekommer selvfølgelg men vår antakelse har tl nå vært at slke dspossjoner hovedsak vl være jevnt fordelt over ulke befolknngsgrupper. Dersom det er store forskjeller organsasjonsdeltakelse mellom ulke befolknngsgrupper antar v at det er andre mekansmer som vrker. Slke mekansmer kan for eksempel være lærng eller (arbeds)td. Dsse faktorene har nok en vktg påvrknng på forskjellene v har funnet organsasjonsntegrasjon. Et spørsmål gjenstår mdlertd. Holder antakelsen om at ndvduelle "valgdspossjoner" er jevnt fordelt over ulke befolknngsgrupper? En hypotese kan være at for eksempel unge fnner andre arenaer å operere på som substtutt tl den nåværende organsasjonsarenaen. En årsak kan være at organsasjonene kke klarer å fange opp de nye trendene det som er ungt eller som fanger de unge. Ettersom de unge representerer framtden blr et legtmt spørsmål om arenaen for organsasjonsdeltakelse står framfor et fall eller hvert fall en vesentlg forandrng. I så fall er det kke nødvendgvs et problem på lang skt at de unge deltar lte organsasjonssamfunnet da er de jo ferd med å endre samfunnet mer tråd med hvordan de selv ønsker det skal være. Det betyr mdlertd også at de unge vl ha lav nnflytelse en overgangsfase. Ltteratur Allardt Erk (197): Att Ha Att Ælska Att vara Lund: Argos. Hernes Gudmund og Wlly Martnussen (1980): Demokrat og poltske ressurser. NU 1980:7. NU (1988:17): Frvllge organsasjoner. St. meld. nr 27 ( ): m statens forhold tl frvllge organsasjoner. Øyvnd Andresen ([email protected]) er konsulent Statstsk sentralbyrå Seksjon for levekårsstattskk. 29