UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

Transkript

1 HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan v gjøre med n? Det bred enghet ov hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor hvordan te best bør skje, enten handl n nasjonale ell n globale ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. Ftgd poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge barn Norge, 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen INNLEDNING Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg Det ganske nå representve ov for uføretryg bå poltke h lan, befolknngen antallet for øvrg: stg På stadg. slutten Mange 970-tallet trod m fleste selvsagt uføre store go hele grunn, kke fantes kan noe kke vesentlg forventes ftgdsproblem å gjøre noen nnss Norge, mens arbedslvet. oppfnngen Men tre tår sene ssvre n enkelte stkk motste. trekk Hva tyr skjedd fle dsse enn tre tårene? må Man kan neppe uføretryg, hev. funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene Dette notet vl ta for seg utvklngen antallet uføre, foreslå noen løsnng for å få ned praktsk antallet talt mottake alle så uførestønad. dårlgst stlte En slk reduksjon fått en betylg vl bedre nødvendg mell r levestandard v ønsk pon. å bevare Hvs v velfdssten s nntekt solt, slk n fung hell dag. ngen For grunn tl skal å tro ftgdsproblemet mulg, v hengg forvret seg sste tårene. faktsk 2 kan jobbe, gjør. Bare slk kan v skre treng bstand fra fellesskapet, får - tlstrekkelg utstreknng, uten n stgmsng Det endret følg seg, når snare for ge forståelsen snk seg hva unna. ftgd I tllegg nnebær. selvsagt Levekår vktg få år for tdlge bå kke n enkeltes vlle bltt betraktet velfd ftgslge, go samfunn blr nå flest betraktet mulg nettopp selvhjulpne.. Det ført Mange med hvandre forslag å presentt, vse hvem ge tar problemkken tltak gjennført, mest alvorlg. for å reduse Tltrelsesklærngene antallet uføre. tl fre De sste fleste regjngene vært lte vellykke. eksempl I te en slk notet opptrappng. foreslår v I tltrelsesklærngen noen nye løsnng: tl Økt regjngen aksept for Bonvk le lønnng, I, var kke grarng problemkken utbetalngene nevnt med ett annet sykdstype, enn skulle samt å arbe for reduse en m rettfdg ell fjne forlng skten mell le ftg lønnng. rk V vnssamfunnet. present så en I tltrelsesklærngen rekke andre tl forslag for å gjøre ordnngen m levedyktg. regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke Det et problem nokså Norge. stor enghet (Dette var to en prnspp smule ovrasken n norske sn velfdssten: Jens Stoltenbg At skal Arbpartets lønne seg landsmøte å jobbe ( 2000 had kan uttalt jobbe, forlengelsen skal jobbe), Nordls utspll go ftge grunn barna kke kan jobbe, arbbevegelsen skal skres et vdg had lvsopphold. brukt 20. Dsse århundre ønskene tl å skaffe kollr n mdltd åpne ftgdmen, med hvandre. nå måtte Øk gå sammen utbetalngene, å skaffe blr samtdg n skjulte.) m traktvt Regjngen for fle Bonvk å gå II ut sa n uførepensjon. skulle bekjempe Dfor ftgdsproblemene ugunstg Norge, økonske mens ncentvene regjngen Stoltenbg tl gjør II gkk leng lønn sn tltrelsesklærng: seg å gå trygd fremfor Det skal å arbe. kke Dette ftgd notet vns forsøk rkeste å rette land. te, Regjngen vl samtdg legge fram en helhetlg tar hensyn plan for tl å skaffe stønane ftgd bør Norge. tlstrekkelg Spørsmålet høye tl akkur hva mottakne Regjngen får et lovet vdg å skaffe. lv. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse

2 PROBLEMET Fguren tl venstre, tt fra Uførepensjonsutvalgets rapport Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU 2007:4, vs utvklngen antallet anlen HVA ER mottake FATTIGDOM? uføreytels sn 980. V s vært noe nær en eksplosjon antallet, Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon fra ca. 60 økonske, sosale tl kulturelle 2006, r rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen nne grafen levestandard stopp. Sn for seg 2006 selv antallet sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, mottake samt tl økt fortløpen med nye 9 å få 000 sn mennesk, levemåte forbedret. slk Det bred enghet ov hele poltske spektrum tallet 2009 ov ftgdsbekjempelse Selv toppen bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor en økonsk hvordan te oppgangspo best bør skje, enten n handl v n nasjonale ell n globale ftgdmen. så slutten Formålet 2008, med k te altså notet tl ov 6000 nye mottake uførestønad året. 2 kke å vurre Had v vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med gått enda leng tlbake, for eksempel tl 967, begrepet ftgd. Jeg konklur med had kontrasten mest brukte vært ftgdsfnsjonene ennå større. Den gang lte hensktsmessge, grunn tl å var tro trent globale 00 ftgdsproblemet 000 uførepensjonst. større 3 norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. V s så anlen mottake, prosent Ftgd poltsk problem alle yrkesaktv alr, økt kraftg: Fra 6 I 979 uttalte Odvar Nordl for første prosent gang 980 Norges tl hstore prosent kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge Dette barn Norge, et stort antall, 2007 bå uttalte seg han selv en fjnsynsdokumentar sammenlknng med lanne var en rundt skam oss. regjngen Dmed Stoltenbg II gjor så et så stadg lte for øken å bekjempe problem ftgdsproblemet. for n norske velfdssten. Nordls uttalels Ikke bare antagelg betyr ganske representve fle fle for kke bå ltar poltke n dugnan befolknngen velfdssten for øvrg: På, slutten så 970-tallet en trod drekte kostnad seg selv: I 2006 var utgftene tl uføreordnngen 48 mllarr kron. fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens Dette en øknng 74 prosent sn 980, fortst øk utgftene med fle mllarr oppfnngen hvt tre år. tår 4 For sene sammenlknngens n stkk motste. skyld kan Hva nevne skjedd te dsse beløpet tre tårene? ltt Man kan høye neppe hev enn hva hvt funnet år tar sted nn en blrelte dramsk forvrng gft. 5 Legg stuasjonen tl n for tapte dårlgst stlte vdskapnngen, norske samfunnet. synes Tvt mot klart tls økonske ften norske kostnane levekårsunrsøkelsene meget store. dsse årene praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard De pon. psonlge Hvs kostnngene v s nntekt solt, blant m naktvtet, hell ngen ftgd grunn tl å utenforskap tro ftgdsproblemet så forvret store. seg Speselt sste bekymrngsfullt tårene. 2 så måte utvklngen blant yngste. Antallet uføre unr 30 år økt med m enn 30 prosent bare sn tusenårsskftet fra 8000 tl Det Også endret en seg, annen snare utst gruppe, forståelsen nnvandre, hva ftgd stg antallet nnebær. uføre. Levekår 7 H kan v få år nok tdlge så kke forvente vlle bltt en stke betraktet øknng ftgslge, årene fremov, blr nå betraktet ett nettopp nnvandrne. blr Det eldre ført tl en får markant lengre fartstd opptrappng arbedslvet. n poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene Fremskrvnng vs antallet forventes å øke kraftg så fremov, run tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl før år Denne øknngen lte heldg, sn velfdssten sktenntektene regjngen Bonvk samtdg I, var må kke ta problemkken seg stadg fle nevnt eldre, med økte annet kostnar enn skulle arbe for helsevesenet, en m rettfdg et forlng stort antall mell mottake ftg rk arbedsledghetspeng, vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen sosalhjelp tl andre regjngen ytels. Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets I landsmøte 2006 gkk had årsvk uttalt tapt forlengelsen produksjonen Nordls var utspll tjenest ftge grunn barna arbedsledghet arbbevegelsen nedst had arbedsevne. brukt 20. århundre Det betyr tl å 8,8 skaffe prosent n åpne ftgdmen, yrkesaktv alr kke nå arbe. måtte gå 8 I sammen tllegg bruk å v skaffe én fem n kron skjulte.) v faktsk Regjngen produs, Bonvk sosale II sa n kontantovførng. skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl Det legge synes fram klart en helhetlg nne plan utvklngen for å skaffe kke kan ftgd fortsette, Norge. uten en Spørsmålet betylg, ell akkur end hva umulg, Regjngen kostnad for lovet sktebetalne å skaffe. Kort /ell sagt: Hva oljefon. ftgd? Det hell kke gunstg for psonene gjelr så ge går naktve kke får brukt sne evn. HVA Å fne KAN GJØRES? ftgd Det Svaret store antallet spørsmålet uføretryg, hvor ge enda ftge m n fnnes, kraftge heng øknngen, helt fullt ge hvordan måt du fn ovrasken. ftg. Du V kan få antall sste tårene ftge ned fått mot bedre null helse, ell et opp lette mot 00 arbedslv prosent for hvs du ge, bare fn v ftgd ht svært tlstrekkelg go tr snevt økonsk ell vdt. sett, Ingen med vl l ta arbedsledghet tl or for noen høy dsse 2

3 lønnsvekst. Sannsynlgvs v så fått bedre arbedsmljø bedre tlretteleggng for f.eks. funksjonshemme. Anlen s tlfreds med jobben sn lgg stablt rundt 90 prosent. Lkevel s v altså antallet fall utenfor arbedslvet stadg øk. Det to en halv go grunn tl fle dårlge grunn. En vktg grunn selvsagt bltt fle eldre befolknngen. En HVA annen ER FATTIGDOM? fle sykdstlstanr gr rett tl uførestønad. Og ge vl se postvt v en velfdsst enn så lenge Artkkel økonsk FNs ntnasjonale stand tl å konvensjon ta seg stadg økonske, fle. sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, Men medaljen ssvre så en baks. Når sten råd tl å ta seg fle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. skapes ncentv tl fle, så kanskje kke treng, benytt seg velfdsordnngene. Det bred enghet ov Det kan hele poltske holdnngene spektrum tl å ftgdsbekjempelse tryg endres, ell bør tllegges synet stor betydnng. sykd Dmot endr seg. uengheten Økonske stor nctament hvordan te så best vktge: bør skje, Hvs enten lønn handl seg n å gå nasjonale trygd ell fremfor n å globale arbe, ftgdmen. vl ge velge Formålet førstnevnte med te altnv, notet ell kke velge å vurre å forbl vrknngen tryg selv ulke tltak mot blr ftgd, frsk. Enlg men kan bare å dskute legene hva vanlgvs andre portvakt menes med for begrepet enkelt ftgd. gr ut stønad. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større De sste norske årene ftgdsproblemet gjort ge forsøk mndre enn å begrense hva vanlgvs øknngen hevs. antallet uføretryg, selv hovedtrekkene uførestønadssystemet stort sett uendre sn Ftgd 60-tallet. Man poltsk forsøkt problem med nnstrammng medsnske krene, endrng I ytelsene 979 uttalte tltak for å få uførepensjonst tlbake arbed. De fleste s ut tl å ha ht lten vrknng. 9 Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal Det så gjort noen endrng sste årene, opprettelsen nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge NAV nnførng tdsbegrenset uførestønad, ennå for tdlg å s noe vrknngen barn Norge,. Fnnes 2007 uttalte fle han tltak en fjnsynsdokumentar kan vurre? La oss se var legens, en skam n uføre regjngen Stoltenbg byråkrets II gjor rolle, før så lte v går for ov å bekjempe økonske ftgdsproblemet. sne ved Nordls uføreordnngen. uttalels antagelg ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod Den fleste uføre, legen store byråkret hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens I oppfnngen prnsppet tre tår legen sene byråkret, n stkk motste. vl s NAV, Hva skjedd skal bestemme dsse hvorvdt tre tårene? Man kan får neppe uførestønad hev ell kke. funnet Uførestønan sted en dramsk et medsnsk forvrng nngangsvlkår, stuasjonen for noe dårlgst stlte betyr norske samfunnet. må ha Tvt ften mot tls helseproblem, ften norske dsse levekårsunrsøkelsene problemene redus dsse årene arbedsevnen, praktsk talt alle før så får støtte. dårlgst Det stlte betyr én fått måte en å betylg reduse bedre antallet mell mottake levestandard, pon. å skre Hvs dsse v s nsttusjonene nntekt solt, kke slpp gjenn hell ngen m grunn tl eventuelt å tro ftgdsproblemet kke bur få stønad. forvret Man seg kan sste skjpe tårene. krtene 2 se krtene faktsk blr fulgt. Vre kan skjpe kontrollen kke msbruk. Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år Samtdg tdlge kke vlle vanskelg bltt betraktet for dsse portvaktene ftgslge, å blr fasts nå betraktet med skkhet nettopp hvorvdt. noen Det bør ført få stønad ell kke. Det, for eksempel, vanskelg å obsve hvor alvorlge en l psykske lls. Prve forskrngsselskap løs tl te ved å grare utbetalngene, med hvandre slk å vse hvem med obsvbare tar problemkken lls får mest full utbetalng, alvorlg. Tltrelsesklærngene med vanskelge tl fre sste konstantbare regjngene sykdm eksempl noe en le. slk opptrappng. Dette kunne I tltrelsesklærngen et mulg tltak tl så regjngen for n Bonvk offentlge I, stønan. var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl En regjngen menngsmålng Stoltenbg vst I var oss ftgd nesten bare 20 trukket prosent frem befolknngen forbnlse med kjenn bstand, noen kke mottar et problem uføretrygd Norge. uten (Dette å var en bettget smule ovrasken tl. I samme sn unrsøkelse Jens Stoltenbg km Arbpartets så landsmøte frem 2000 ov had halvparten uttalt 54 forlengelsen prosent men Nordls utspll for lett å skaffe ftge seg barna sykemeldng, arbbevegelsen uføretrygd, had sosalhjelp brukt ell 20. århundre annen form tl å for skaffe støtte fra n åpne offentlge. ftgdmen, 0 Det såles nå måtte folkelg gå støtte sammen for en vss å skaffe skjpelse. n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng Det sn tltrelsesklærng: kmet fle forslag Det tl hvordan skal kke kan ftgd bedre byråkret vns rkeste land. psonlge Regjngen vl ansvaret. Sand-utvalget foreslo uførheten skulle revurres hvt fj år, legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva stønan kunne trekkes tlbake r n kke leng var nødvendg. Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Uførepensjonsutvalget, fremla NOU 2007:4, anbefal et skfte fra fokus begrensnngene følg sykdmen, tl mulghetene fnnes tl tross for sykdmen. Å fne ftgd Man ønsk rfor en utv vurrng arbeds- nntektsevnen. Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan En du svært fn vktg ftg. l Du arbe kan få antall med å ftge reduse ned antall mot null uføre ell lgg opp mot fle 00 år foran prosent selve hvs du uførepensjonngen bare fn ftgd td. tlstrekkelg Legene må snevt g god ell oppfølgng vdt. Ingen med vl fokus ta tl or fortst noen arbed. dsse 3

4 Sykelønnsreglene må forbedres sykefræret reduses, arbedsgvne må legge tl rette for flest mulg skal kunne fortsette å arbe. Kanskje te sste kan oppnås ved å g bedrftene ncentv tl å ansette uføre. I følge Stens helseunrsøkelse betegn 52 prosent nlge 42 prosent kvnnelge langtdstrygmottake sn egen helse svært god ell god. 2 Det synes rfor klart antallet mottake HVA kan reduses ER FATTIGDOM? en god l ved et m tlrettelagt arbedslv, økt objektvtet fra legene økt oppfølgng. Det bare forsvnnen få (unr Artkkel 5 prosent) FNs ntnasjonale uførestønadsmottakne konvensjon går økonske, ut arbed gjen, sosale ndk kulturelle så rettghet fns fastslår et vsst retten forbedrngspotensal. for enhv tl å ha 3 en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. Man må så legge et betylg ansvar mottakne selv. Holdnngene tl sykd helse Det bred endret enghet seg ov sene hele årene, poltske slk spektrum fle tdlge ftgdsbekjempelse vlle ansett seg bør tllegges arbedsdyktge, stor betydnng. Dmot nå fall utenfor. uengheten Slke endrng stor hvordan kan revses. te best Men bør skje, ofte trengs enten handl tltak n nasjonale garant ell n psonlge globale ftgdmen. kostnane Formålet gevnstene med te samsvar notet med kke hva å v vurre ans vrknngen rettfdg. ulke tltak V skal mot rfor ftgd, så men se bare å økonske dskute hva ncentvene. vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte Incentv hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større For m norske med ftgdsproblemet store helseproblem mndre økonske enn hva vrknngene vanlgvs hevs. lten betydnng for blr uføre: De ntet valg. I prnsppet skal alle får uførestønad nne Ftgd gruppen, sn poltsk problem et kr stkt nedst helse for å få nnvlget stønad. Det I 979 mdltd uttalte Odvar vanskelg Nordl å fastslå for skkt første hvorvdt gang Norges en søk hstore faktsk kunne syk s nok ftgd ell sosal kke. nød var Dmed utryd oppstår Norge. et vsst I 2000 spll, rettet han noe rmot l oppmkheten tl så økonske mot stuasjonen for ftge betraktnng barn Norge, betydnng 2007 uttalte for han en fjnsynsdokumentar blr ufør. 4 var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg Et ganske elt representve trygsystem vlle for bå poltke slk alle befolknngen fortjente offentlg for øvrg: støtte, På slutten fkk 970-tallet trod dsse fkk et tlskudd st m stand tl å leve et mest mulg normalt lv samtdg fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens alle had mulgheten tl, arbe ste. Dessvre tyr høye stadg oppfnngen øken tre antallet tår sene uføretryg n stkk motste. fle enn Hva bare skjedd må dsse tre, tårene? Man kan uføre. neppe I hev tllegg kan mene funnet sted beløpet en dramsk uføretryg forvrng får, stuasjonen for lt (gjennsnttlg for dårlgst stlte kpensasjonsgrad norske samfunnet. Tvt mot tls prosent ften tdlge lønn, norske med levekårsunrsøkelsene noe høye dsse årene kpensasjonsgrad praktsk talt alle så for med dårlgst lest stlte nntekt). fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet Det forvret må seg slk sste tårene. lønn 2 seg å arbe fremfor å tryg helst så mye m lønnt alle kan jobbe, velg å jobbe. Dette vktg for velfdsstens bærekraft, Det men endret så seg, rent moralsk. snare Dessvre forståelsen hva lkevel ftgd kke nnebær. alltd tlfelle Levekår få år faktsk tdlge lønn kke vlle seg bltt å arbe betraktet fremfor ftgslge, å gå stønad. blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl regjngen Bonvk I, var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets landsmøte 2000 had uttalt forlengelsen Nordls utspll ftge barna arbbevegelsen had brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdmen, nå måtte gå sammen å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 4

5 HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. Det bred enghet ov hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor hvordan te best bør skje, enten handl n nasjonale ell n globale ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. Ftgd poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge barn Norge, 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens oppfnngen tre tår sene n stkk motste. Hva skjedd dsse tre tårene? Man kan neppe hev funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet forvret seg sste tårene. 2 Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl V regjngen s h (fgur Bonvk 9.) I, var med kke le problemkken nntekt nevnt barn får med en annet uførepensjon enn skulle nokså arbe for lk, en ell m end rettfdg høye, forlng enn mell arbedsnntekten. ftg rk Også vnssamfunnet. for lnntektsarbe I tltrelsesklærngen uten barn tl regjngen kpensasjonsgran Stoltenbg I var relvt ftgd høy. En bare trukket tdlge frem tjente forbnlse med kron bstand, kke arbedslvet, et problem Norge. kke (Dette barn, var stt en smule ett ovrasken skt gjen med sn trent Jens 4 Stoltenbg 5 kron r Arbpartets han landsmøte ste for 2000 å arbe had uttalt blr mottak forlengelsen tdsbegrenset Nordls uførestønad. utspll Har ftge han barna så to barn, arbbevegelsen vl ha motta m had enn brukt han vlle 20. fått århundre arbedslvet. tl å skaffe Dmed n vl åpne lønne ftgdmen, seg å tryg nå måtte fremfor gå sammen å arbe. å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng De mottar uføreytels kan tllegg tl stønan ha en årlg arbedsnntekt G, sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl kron, uten ytelsen kortes. Dette før tl ncentvene blr enda legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva vre, sn kpensasjonsgran øk. Bast tall fra 2006, da grunnbeløpet var 62 Regjngen 000, vs begnngene lovet å skaffe. (fgur Kort 9.2) sagt: selv Hva med ftgd? lønn helt opp en kpensasjonsgrad 90 prosent. Det betyr ett skt stt gjen med 9 0 kron Å fne uføretryg. ftgd H bør mdltd nevnes relvt få benytt seg nne Svaret mulgheten spørsmålet tl å tjene hvor ltt ge ved sn ftge, fnnes, så heng vd helt fullt faktsk hvordan bruk du fn ftg. Du restarbedsevne. kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 5

6 Uførepensjonsutvalget oppsumm lkevel slk: Begnngene vs samspllet mell reglene folketrygn, skteglene reglene for ulke tlleggsytels kan føre tl enkelte grupp får en svært høy kpensasjonsgrad når går ov en uføreytelse, enkelte tlfell ov 00 prosent. Det betyr høye dsponbel nntekt stønadsmottak enn yrkesaktv, dag kke alltd tlstrekkelg grad lønn seg å arbe. 5 HVA ER FATTIGDOM? Hva kan så gjøre for større grad skal lønne seg å arbe fremfor å uførepensjones? Artkkel FNs ntnasjonale Det bllgste altnvet konvensjon selvsagt økonske, å kutte sosale ned stønane, kulturelle rettghet noe v vet fastslår redus retten antallet for enhv mottake. tl å ha 6 en Det tlfredsstllen mdltd lte levestandard ønskelg å for kutte seg mye, selv da et sn stort famle, antall hunr mottake tlfredsstllen sykdm m, klær skank bolg, samt tl fortløpen gjør kke å få sn noe levemåte valg forbedret. kan Det kke bred jobbe, enghet ov rfor hele hengge poltske ytelsene. spektrum V vl hell ftgdsbekjempelse kke hev bør tllegges uføreytelsene stor betydnng. genelt Dmot for uengheten høye, hvt stor fall kke hvordan for n te gruppen best bør r skje, ncentvene enten handl skjevest, n nasjonale ltlønte. ell Tvt n globale mot vlle ftgdmen. nok vært Formålet gunstg å med heve te ytelsene notet tl m kke å vurre vrkelg vrknngen trengte ulke m. tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte Det hensktsmessge, mdltd to andre tltak grunn kan tl å benytte tro seg globale for ftgdsproblemet å gjøre økonske større effektene norske ftgdsproblemet å arbe m gunstge: mndre Man enn kan hva gjøre vanlgvs m akseptabelt hevs. med le lønnng, kan sktlegge le lønnng mndre. De Ftgd blr uføretryg poltsk problem gjennsnttlg le samlet arbedsnntekt enn andre. 7 Nesten I 979 uttalte to tre Odvar nye Nordl uførepensjonst for første en gang samlet Norges nntekt hstore kunne le s enn ftgd sosal medanen nød var utryd for samlet Norge. nntekt I 2000 for alle rettet pson. han rmot 8 Det oppmkheten så større rekruttng mot stuasjonen tl for ftge uførepensjon barn Norge, fra lnntektsyrk 2007 uttalte han enn en fra fjnsynsdokumentar andre yrk. var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg Samtdg ganske representve vet v lønnsstrukturen for bå poltke Norge befolknngen ganske sammenpresset. for øvrg: På De slutten høye 970-tallet trod lønnngene fleste forholdsvs store le, hele kke leste fantes noe lønnsnvåene vesentlg ftgdsproblem meget høye, ntnasjonalt Norge, mens sett. oppfnngen Det n tre tår forl sene produktv n stkk arbedskraft motste. Hva bllg, men skjedd samtdg dsse gjør tre tårene? Man kan produktvtetskrene neppe hev tl funnet lest sted lønne en dramsk blr relvt forvrng høye. 9 Det stuasjonen betyr, med for andre dårlgst ord, stlte norske kreves samfunnet. mye Tvt ltlønte: mot tls Hvs ften kke en norske produksjon levekårsunrsøkelsene tlsvar dsse årene tjen, vl arbedsgvne kke se seg tjent med å ansette m. Dfor v svært få praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard lproduktvtetsjobb Norge. Å bruke relvt dyr arbedskraft tl slkt lønn seg kke. pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet Det forvret ge seg forl sste tårene. ved 2 ltlønte tjen relvt mye. Men samtdg kan te en l forklarngen så ge blr uføre: Det kreves mye lest lønte. Det Det kan endret g økt seg, utstøtnng snare forståelsen mnst produktve hva ftgd - for eksempel nnebær. nye nnvandre, Levekår få år funksjonshemme tdlge kke vlle bltt ell betraktet ftgslge, en ell annen blr grunn nå betraktet må jobbe nettopp ltt sakte. ell Det ltt ført annles tl en markant - ford opptrappng kke lønnme n poltske for dskursen, arbedsgvne. hvor ulke 20 Det regjng kan så synes bety å konkurre krene med hvandre stlles å vse tl hvem mnst produktve tar problemkken urealstsk mest høye, alvorlg. med Tltrelsesklærngene stress helseeffekt tl fre sste regjngene kan medføre. eksempl Dmed en en økt slk aksept opptrappng. for lproduktve I tltrelsesklærngen tl arbedsplass regjngen Bonvk én mulg I, var løsnng kke problemkken for å få ned antall nevnt uføretryg. med annet enn For Norge skulle skal arbe bl for et en enda m bedre rettfdg land forlng å bo, må mell v nklure ftg så rk vnssamfunnet. mndre produktve mennesk I tltrelsesklærngen tl arbedslvet. regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets V så ov en grunnene tl for noen grupp lønn seg å tryg fremfor landsmøte å arbe, 2000 had sktesystemet. uttalt forlengelsen S tryg Nordls betal utspll le folketrygdgft, ftge barna arbbevegelsen får et særfradrag had for uførhet, brukt samt 20. århundre gjelr tl å en skaffe sktebegnngsregel n åpne ftgdmen, gjør nå måtte skal kme gå sammen sktefrtt å ut skaffe ved mnstepensjon. n skjulte.) 2 Regjngen Tl sammen Bonvk gjør te II sa n sktegnngen skulle bekjempe ved ftgdsproblemene trygd en god l le Norge, enn mens n regjngen får ved Stoltenbg å arbe. II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl Pensjonngsfn legge fram helhetlg blant plan for pson å skaffe med ftgd le nntekt Norge. farngsmessg Spørsmålet akkur m føl hva for Regjngen endrng lovet økonske å skaffe. ncentvene Kort sagt: enn Hva for pson ftgd? med høye lønn. 22 En måte å bedre ncentvene tl å arbe, rfor å gjøre skten arbed lke l Å fne skten ftgd trygd bør end vurre å fjne skten le nntekt helt, Svaret kanskje spørsmålet tl med g negv hvor ge skt, dvs. ftge peng fnnes, utbetalt heng fra offentlge helt fullt r hvordan tjen unr en vss sum. du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 6

7 Slke tltak dyre, men kan forventes å gjøre bå stor forskjell for m med le lønnng, samt hndre fortst stk øknng antallet mottake uførestønad. Det vl kunne ha samme vrknng en reduksjon ytelsene v vet vrk men uten n uønske effekt faktsk treng trygn, får n redust. AVSLUTNING Det stadg øken antall nordmenn HVA yrkesaktv ER FATTIGDOM? alr kke ltar arbedslvet et stort voksen problem bå for n norske velfdssten for enkeltpsonene Artkkel FNs ntnasjonale ramm. Mye konvensjon gjort for å bøte økonske, problemet, sosale uten kulturelle v sett rettghet store fastslår forbedrngene retten enhv tl å håpet ha en. tlfredsstllen I te notet levestandard v hntet for tl fle seg selv løsnng: sn famle, Noen hunr tlfredsstllen httl bltt sett m, klær poltsk bolg, ell samt økonsk tl fortløpen umulge å få - sn for levemåte eksempel forbedret. økt aksept Det bred for le enghet lønnng, ov hele samt le poltske skt spektrum le nntekt ftgdsbekjempelse grarng bør tllegges utbetalngene - noen m allmenn enghet - en større nnss må stor betydnng. Dmot uengheten stor hvordan te best bør skje, enten handl settes nn tdlg sykdsforløpet, arbedsgve arbedstake må ta et utv ansvar. n nasjonale ell n globale ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med Notet begrepet ftgd. mdltd kke Jeg konklur gått alj med hvordan mest te brukte praktsk ftgdsfnsjonene skal gjøres, ell end lte hensktsmessge, faktsk mulg å endre grunn ncentvene tl å tro antallet globale uførepensjonte ftgdsproblemet tlstrekkelg større grad norske ved slke ftgdsproblemet tltak. V håp lkevel mndre v enn anty hva en vanlgvs retnng hevs. kbn ønsket skal lønne seg å arbe med ønsket uførepensjonte skal ha nok tl Ftgd et vdg lvsopphold. poltsk Hvorvdt problem hvordan tltakene lykkes, må oppdages gjenn prøveprosjekt I 979 uttalte Odvar sentralst Nordl ekspmentng. for første gang Norges Målet hstore må kunne velfdssten s ftgd sosal bdrar nød var tl utryd folk Norge. mulghet I 2000 tl å rettet lta han arbedslvet rmot oppmkheten kke v s oss mot fornøyd stuasjonen med å for ftge ryd barn Norge, unna mndre 2007 uttalte produktve. han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod Forft: fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens Notet oppfnngen skrevet tre tår sene Marus Dokshem, n stkk rådgv motste. Hva Cvta. skjedd dsse tre tårene? Man kan E-post: marus@cvta.no neppe hev funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet forvret seg sste tårene. 2 Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl regjngen Bonvk I, var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets landsmøte 2000 had uttalt forlengelsen Nordls utspll ftge barna arbbevegelsen had brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdmen, nå måtte gå sammen å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 7

8 Not NAV, «Mottake uføreytels, ett kjønn alr. Pr *). Antall.,» NAV.no, 2009, (funnet 07 30, 2009) Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). 2 Også te høye tallet kanskje ltt msvsen, da vært år km tl ca nye mottake. Mange går mdltd ov tl alrspensjon ell dør. HVA ER FATTIGDOM? 3 Uførepensjonsutvalget, «Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre,» NOU:4/2007 (2007). 4 Artkkel Ibd. FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet 5 fastslår Vlle retten Vnje, Hva for går enhv sktekronene tl å ha tl?, en Not tlfredsstllen 0/2008 (Cvta, levestandard 2008). for seg selv sn famle, 6 hunr NAV, Mottake tlfredsstllen uføreytels, m, ett klær kjønn bolg, alr. samt Pr tl fortløpen *). å Antall., få sn NAv.no, levemåte 2009, forbedret cms Det bred (accessed enghet 2009 ov 30-07). hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges 7 stor Grete betydnng. Dahl Sandra Dmot Len, Uførepensjon uengheten stor sosalhjelp/ hvordan ntroduksjonsstønad te best blant bør skje, nnvandre, enten 24, Ststsk handl sentralbyrå n nasjonale (Ststsk sentralbyrå, ell n globale 2006). ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre 8 vrknngen Ing Chrne Kann ulke tltak Torbjørn mot Årethun, ftgd, men tapte bare årsvk, å dskute Arbed hva velfd 4 vanlgvs (Arbeds- menes velfdsdrektoret, med 2007). begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte 9 Innstrammng medsnske krene fungte, reduste antallet uføretryg noe starten 90-tallet. hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større 0 Kjell Thpson, «MMI-unrsøkelse: For lett å skaffe seg offentlg støtte,» Horsont, 200: 4-7. norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. Uførepensjonsutvalget, «Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre,» NOU:4/2007 (2007). 2 G Rse, «Fra sykeseng tl arbed,» Horsont, 200: Ftgd poltsk problem 3 Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). I 979 uttalte Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal 4 Ibd. S 3. nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge 5 Ibd. S 58. barn Norge, 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen 6 Chrstan N. Brnch, The effect of benefts on dsablty uptake, Dscusson Pap (Stststsk sentralbyrå, 2009). Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg 7 Grete Dahl, Inntekt nntektsulkhet før uførepensjonng, 6, Ststsk sentralbyrå (Ststsk sentralbyrå, 2007). ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod 8 Grete Dahl, Uførepensjonsts bakgrunn, 6 (Ststsk sentralbyrå, 2005). fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens 9 Ol Magnussen, «Arbedslnjen - retorkk ell realtet?,» Horsont, 200: oppfnngen tre tår sene n stkk motste. Hva skjedd dsse tre tårene? Man kan 20 Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). neppe hev funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte 2 Tor Hsoug, «Dlemma skte- trygpoltkken,» Horsont, 200: 06-. norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene 22 Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet forvret seg sste tårene. 2 Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl regjngen Bonvk I, var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets landsmøte 2000 had uttalt forlengelsen Nordls utspll ftge barna arbbevegelsen had brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdmen, nå måtte gå sammen å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 8