C i v i t a - n o t a t

Transkript

1 Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Formålet te notet er kke å vurre vrknng ulke tltak mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte hsktsmessge, er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. STORBRITANNIA ETTER VALGET: En lberalkonservv æra emnng? Ftgd poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl man første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg ganske represtve bå poltkere befolknng øvrg: På slutt 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms oppfnng tre tår sere er n stkk motste. Hva har skjedd på dsse tre tåre? Man kan Det neppe brtske hev parlamtsvalget har funnet ma sted år førte dramsk tl et regjerngsskfte verrng stuasjon Storbrtanna etter dårlgst trett stlte år Labour-regjerng, norske samfunnet. først Tvert unr mot Tony tlser Blar ft sn unr norske Gordon levekårsunrsøkelse Brown. D nye stsmnster, dsse åre ler praktsk talt alle konservve så dårlgst partet stlte (Conservves) har fått betylg Dd Cameron, bedre merell styrer nå lan koalsjonsregjerng peron. Hvs v ser på nntekt lberalmokre solert, heller (Lberal ng Democrs) grunn tl å tro res ftgdsproblemet ler, Nck Clegg. har Regjerng verret seg har gått sste tåre. gang 2 et ft remprram. Ett rå speselt verdt å merke seg er lovslaget åpner folkestemmng drng lans valgordnng. En slk rem Det kan har føre dret tl betylge seg, er snarere drnger ståels poltske hva landskapet ftgd nnebærer. Storbrtanna. Levekår få år tdlgere kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det har ført De tl konservves markant opptrappng valgseer var n høy poltske grad vtet, dskurs, speselt hvor ulke etter regjernger n svært synes upopulære å konkurrere Gordon Brown tok over stsmnster Samtdg er klar sammhg mell hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge konservves valgseer n nåvær «høyrebølg» Europa. Lkevel gre kke tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl konservve å skre valgskre mange vtet. Ing parter skret rt flertall, regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe resultet ble n første koalsjonsregjerng Storbrtanna på 65 år. mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl Tross regjerng manges Stoltberg profeter I var et ftgd kortlevd samarbed, bare trukket har frem n bnlse lberalkonservve bstand, regjerng kke så langt mponert. et problem M Norge. er (Dette fremles var mange smule overrask skjær sjø: sn Dne Js måns Stoltberg landsmøter på Arberpartets kan kke nternt landsmøte mshag 2000 mot regjerngssamarbe uttalt lgels begge Nordls parter; utspll kunngjørng ftge barna regjerngs stramme spareplan arberbevegels påfølg brukt strekebølge 20. århundre allere tl å skaffe er varslet n åpne fagnge; ftgdm, et mulg gjopplvet man nå måtte Labour gå unr samm ny å ler; skaffe samt n vrange skjulte.) Lorr Regjerng Ladyer Bonvk Overhuset, II sa n kan stkke kjepper skulle bekjempe hjule ftgdsprobleme koalsjonsregjerng. Norge, Greer Cameron ms regjerng Clegg Stoltberg å overkme II gkk dsse lger hndre, rmot, sn tltrelseserklærng: kan mye grunnlaget Det skal være kke lagt være ftgd lberalkonservv verns rkeste epoke land. brtsk Regjerng poltkk. vl legge fram helhetlg plan å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet er akkur hva er No Regjerng kjappe fakta har lovet å skaffe. brtske Kort valget: sagt: Hva er ftgd? 6. ma 200 gkk krng 45 mlloner brter tl valgurne, å velge 650 represtanter tl Å fnere Unrhuset ftgd ny regjerng. Svaret D på nye spørsmålet regjerng hvor er mange koalsjonsregjerng ftge fnnes, bestå hger helt fullt konservve hvordan partet lberalmokre. De konservves ler Dd Cameron er Storbrtannas nye du fnerer ftg. Du kan få antall ftge ned mot null eller opp mot 00 prost hvs du stsmnster, ms lberalmokres ler Nck Clegg er vsestsmnster. bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse

2 D brtske regjerng består 2 stsrår 7 øvrge mnstre junormnstre (tlsvar stssekretærer Norge). No kjte nn er: Wllam Hague (C) utrksmnster, Kneth Clarke (C) justsmnster, Vnce Cable (LD) nærngsmnster, Ian Duncan Smth (C) arbeds- velferdsmnster Chrs Huhne (LD) erg- klmamnster. Artkkel Valgresult: FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet,9 over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er 36, ughet stor Conservves 23 hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Labour Formålet te notet er kke å vurre vrknng ulke tltak mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. 29 Lberal Democrs Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte hsktsmessge, er grunn tl å tro Andre globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Ftgd poltsk problem. I 979 Introduksjon uttalte Odvar Nordl man første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge Årets barn parlamtsvalg Norge, 2007 Storbrtanna uttalte han var fjernsynsdokumtar på mange måter hstorsk. var Interess skam rundt regjerng valget 6. ma var Stoltberg skyhøy, II gjor partes så lte valgkamp å bekjempe var bå ftgdsproblemet. dyrere lgre Nordls n ved uttalelser tdlgere er valg. antagelg Det var kant ganske bred represtve ghet blant bå kmtorer, poltkere poltkere befolknng aktvster øvrg: På slutt te 970-tallet vlle bl trod mest spn fleste valget på store flere tår. hele Valgkamp kke fantes nneholdt noe vestlg så ftgdsproblem første drektesdte Norge, TV-bte ms mell oppfnng partlerne tre tår sere Storbrtanna er n stkk nosnne. motste. Vre Hva har skjedd partlernes på dsse tre ektefeller tåre? aldr Man før kan splt så fremtr rolle valgkamp, noe tyr på øk personfserng brtsk neppe hev har funnet sted dramsk verrng stuasjon dårlgst stlte poltkk. For første gang på mange år var hvermans nteressert poltkk, var klar norske samfunnet. Tvert mot tlser ft norske levekårsunrsøkelse dsse åre oppfnng valget represterte vktg poltsk korsve Storbrtanna. For første gang ble bokhandlerne praktsk talt utsolgt alle så dårlgst ulke partprramme, stlte har fått betylg valgltakels, bedre merell har sunket jevnt sn peron. 980-tallet, Hvs v så ser på første nntekt gang solert, på er lge heller øknng ng fra grunn rge tl å valg. tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Mngsmålnge måne før valgkamp pekt mot skker seer konservve Det har partet, dret seg, er snarere var vtet ståels et valgskred hva lk ftgd Labour nnebærer Levekår Labour få år nå regjert tdlgere Storbrtanna kke vlle bltt betraktet trett år, partet ftgslge, vrket blr stadg nå betraktet mer regjerngstrett nettopp. vsjonsftg, Det har ført speselt etter tl markant n opptrappng ukarsmske n autortære poltske dskurs, Gordon hvor Brown, ulke regjernger tdlgere fnansmnster, synes å konkurrere tok over partlervervet hverandre å vse stsmnsterpost hvem tar problemkk etter Tony Blar mest alvorlg Tltrelseserklærnge Mange vtet n nye stsmnster tl fre sste regjernge vlle skrve ut er nyvalg eksempler ms på han slk nå opptrappng. nøt sne hvetebrødsdager I tltrelseserklærng stsmnster tl høst regjerng 2007, Bonvk m Brown I, var kke valgte problemkk å vte. Året nevnt etter annet var n n verste man økonske skulle arbe krs Storbrtanna mer rettferdg på flere lng tår et mell faktum, ftg Brown rk vernssamfunnet. regjerng befant I tltrelseserklærng seg snart tlsynel bunnløs regjerng spral Stoltberg upopulartet, I var ftgd tabber, splttelser bare trukket frem oppsgelser, bnlse llustrert ved bstand, et sv kke nerlag lokalvalget problem mer Norge. (Dette var smule overrask sn Js Stoltberg på Arberpartets landsmøte 2000 uttalt lgels Nordls utspll ftge barna 200 arberbevegels var mulghetes år brukt oppossjon, 20. århundre tl konservve å skaffe n partet, åpne ftgdm, ler Dd Cameron spss, sn rge parlamtsvalg kvesset klørne berelse tl valgkamp var man nå måtte gå samm å skaffe n skjulte.) Regjerng Bonvk II sa n skråskre på å vnne. Mngsmålnge vste samme én måned før valget lå konservve skulle bekjempe ftgdsprobleme Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger hele 0 prostpog an Labour, noe vlle skret et flertall Unrhuset. Det andre ( sn tltrelseserklærng: Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl mndre) oppossjonspartet, lberalmokre, så opplevd kraftg oppsvng på mngsmålnge, legge fram helhetlg speselt plan etter å skaffe ler ftgd Nck Clegg Norge. mponerte Spørsmålet nasjon er akkur n første hva er tre partlerbte. Regjerng har lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? I Å n fnere sste nnspurt ftgd valgkamp tapte konservve terrg, lå an tl å bl et såkalt «hung Svaret parlamt» på spørsmålet - hvor ng hvor mange parte ftge har et fnnes, rt flertall. hger De sste helt mngsmålnge fullt hvordan fkk rett, du resultet fnerer var ftg. skuff Du kan få Dd antall ftge Cameron ned mot null konservve eller opp mot partet, 00 prost hvs du sset høyt bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 2

3 på å danne r konservv flertallsregjerng etter trett år oppossjon. Resultet var skuff så lberalmokre. Nck Cleggs sterkt øk populartet unr valgkamp ble kke dannet tl mander, tvert ; partet mstet fem sne parlamtsreprestanter. De konservve fkk tl slutt 307 mander 36,% stemme 2, manglet kun 9 mander å skre et flertall Unrhuset. Gordon Brown Labour skret 29% stemme 258 mande, Artkkel FNs overrask nternasjonale høy konvsjon oppslutnng hold økonske, tl regjerngs sosale upopulartet kulturelle rettgheter tdlgere le mngsmålnger. fastslår rett Lberalmokre hver tl å ha tlfredsstll dte på 23% stemme seg selv 57 represtanter, sn famle, befant herunr seg tlfredsstll vppepossjon m, første klær gang bolg, sn samt 974. tl tløp 3 å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Formålet te notet er kke å vurre 2. vrknng Analyse ulke n nye tltak regjerng mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte En hsktsmessge, koalsjon er født er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Etter handlnger bå Labour konservve, fkk Nck Clegg støtte fra stt part tl å gå nn Ftgd et koalsjonssamarbed poltsk problem konservve. Det hstorske valget har produsert hstorsk regjerng: I 979 uttalte Storbrtanna Odvar Nordl har man fått sn første første gang koalsjonsregjerng Norges hstore kunne sn s ftgd andre vernskrg, sosal lberalmokre stter regjerng første gang på 65 år, ny lberalkonservv poltkk nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge kan være emnng Storbrtanna. barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Med et mangl flertall bå Labour konservve, var lberalmokre etter ganske valget represtve plutselg befant bå seg poltkere vppepossjon. befolknng Selv Labour øvrg: gjor På slutt bedre 970-tallet n vtet trod ( gre fleste å hol på mange store valgkretse hele kke fantes noe var vestlg gjør ftgdsproblem konservve Norge, ms vlle skre et rt oppfnng flertall), k tre tår sere fremles er n på stkk andreplass motste. Hva etter har skjedd konservve. på dsse tre Et tåre? regjerngssamarbed Man kan mell neppe hev valgets to «tapere» har funnet vlle sted nok ha dramsk vært vanskelg verrng å selge stuasjon tl velgerne, samtdg dårlgst stlte vlle betydd norske samfunnet. ny regjerngspero Tvert mot tlser ft n upopulære norske Brown levekårsunrsøkelse stsmnster. dsse I tllegg åre talte mandlng praktsk talt alle så et lberalkonservvt dårlgst stlte samarbed: har fått betylg En regjerng bedre bestå merell konservve peron. lberalmokre Hvs v ser på vlle nntekt ha et solert, rt flertall, heller ms ng Labour-lberalmokrsk grunn tl å tro ftgdsproblemet regjerng måtte har skret verret ytterlgere seg støtte sste tåre. fra mndre 2 parter uhgge parlamtarkere å oppnå et flertall. Der Det lberalmokre har dret seg, snarere vlle kme ståels tl makt, hva var ftgd res este nnebærer. reelle alternv Levekår r få år å gå tl sgs tdlgere kke vlle mange bltt betraktet partet, speselt ftgslge, på vstrefløy, blr nå betraktet tdlgere nettopp. ansett Det har ført fn (ulkhete tl markant mell opptrappng to parte n poltske vl bl talt dskurs, et hvor sere ulke sntt.) regjernger Det synes Clegg å konkurrere Cameron kmer hverandre meget godt å vse overs hvem personlg tar problemkk ( har så veldg mest alvorlg. lk bakgrunn), Tltrelseserklærnge samtdg Clegg aldr la tl skjul fre på sste han regjernge kke kunne er dra eksempler Brown, på gjor slk opptrappng. nok lettere I tltrelseserklærng ham å nngå et samarbed tl regjerng Cameron. Bonvk Det er I, klart var kke personlge problemkk trbutter nevnt overskst annet n kke man ale skulle er nok arbe å basere et regjerngssamarbed på. M er heller kke tl å kme fra go personlge hol mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl mell to partlerne sannsynlgvs gjor betylg lettere å møtes et regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke regjerngssamarbed. For landsmøte konservve 2000 var valgresultet uttalt lgels sagt svært Nordls skuff. utspll Flere ftge barna konservve partet, arberbevegels speselt på partets høyrefløy, brukt skulle 20. århundre helst sett tl å skaffe Cameron n åpne gått ftgdm, nn å danne mndretallsregjerng man nå måtte gå samm konservve å skaffe ale. n M skjulte.) slk Regjerng mndretallsregjerng Bonvk II vlle sa sannsynlgvs n kke skulle holdt bekjempe veldg lge, ftgdsprobleme partet vlle hvert Norge, fall kke ms kunnet regjerng samle nok Stoltberg støtte II sne gkk remplaner lger fra sn oppossjon. tltrelseserklærng: Der Det skal var kke bltt være skrevet ftgd ut nyvalg, verns vlle rkeste slett land. kke Regjerng være skkert vl konservve legge fram skret helhetlg et flertall, plan etter å skaffe kort ftgd sannsynlgvs Norge. ufruktbar Spørsmålet regjerngspero, er akkur hva er vlle ha Regjerng gtt nntrykk har lovet Dd å skaffe. Cameron Kort partet sagt: Hva er handlngslame ftgd? ute stand tl å ta grep presser oppger. De konservve vlle så møtt sterk motstand fra et mulg revtalsert Labour-part Å fnere ftgd unr ny ler, kanskje tl allert Labour-lberalmokrsk oppossjon. Svaret på spørsmålet Resultet kunne hvor bltt mange falt. ftge fnnes, hger helt fullt hvordan du fnerer ftg. Du kan få antall ftge ned mot null eller opp mot 00 prost hvs du Et bare regjerngssamarbed fnerer ftgd tlstrekkelg lberalmokre snevert eller vdt. vlle Ing være vl nøkkel ta tl or tl no nødvdge dsse flertallet 3

4 Unrhuset regjerngsmakt. Ved å skre et samarbed lberalmokre, har Cameron redusert oppossjon. Ved å annektere store ler poltske strum, kan Cameron søke å skyve Labour lger mot vstre. I et sere sntt vl jeg kme tlbake tl hvordan koalsjonssamarbe kan skre Camerons drøm et mornsert konservvt part skyvnng poltske landskapet Storbrtanna. Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, Poltsk herunr prram tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges De stor to betydnng. parte har Dermot lagt frem er ughet et ft stor regjerngsprram, hvordan te best bestå bør skje, t god handler blandng begge n parters nasjonale poltkk. eller Regjerng n globale ftgdm. har allere, Formålet løpet sne te første notet 00 dager kke ved å vurre roret, gått gang vrknng et kke ulke mndre tltak mot n ftgd, mponer m remprram bare å dskutere hva fner vanlgvs slettng mes sts orme budsjettunrskudd, begrepet ftgd. rem Jeg konklurer velferdssystemet, mest fnansnærng, brukte ftgdsfnsjone helsesektor, skolesystemet er lte poltet, hsktsmessge, tllegg tl poltsk rem er grunn tl mulg å tro drng globale lans ftgdsproblemet valgordnng. er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Begge parte har samtdg måttet g opp flere sne valgkampssaker å tekkes n andre skre Ftgd koalsjonssamarbe. poltsk problem Blant annet har lberalmokre måttet se langt etter mye ler I 979 uttalte partprrammet Odvar Nordl man reflekterer første synet gang tl Norges n fløy hstore partet kunne s står ftgd Labour nærmest, sosal eksempel slaget eg vllaskt velstå bolgeere et ønske å slå nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge harre ned på skteflyktnnger, eller såkalte «non-ds». Nck Clegg k så et barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng kontroverselt slag unr valgkamp å g amnest tl alle Storbrtannas rundt én mllon Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg llegale nnvandrere, noe ble møtt sterk motstand bå Labour konservve. Forslaget ganske represtve dte følgelg paprkurv bå poltkere unr koalsjonshandlnge. befolknng øvrg: På slutt 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms De oppfnng konservve, tre på tår sn sere s, er har n måttet stkk motste. legge lokk Hva på har sne skjedd planer på dsse å kutte tre tåre? arveskt. Man kan I tllegg har neppe måttet hev fre kraftg har funnet på no sted sne dramsk mest EU-skeptske verrng stuasjon slag å tekkes dårlgst EU-tlhger stlte lberalmokre, norske samfunnet. Tvert nklurt mot plan tlser ft tlbakeførng norske levekårsunrsøkelse beslutnngsmyndghet, dsse da særlg åre på nærngs- praktsk talt arbedråne, alle så dårlgst fra EU stlte tlbake har tl Storbrtanna. fått betylg bedre merell peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Lberalmokre verret seg sste har tåre. hstorsk 2 vært olsk nærmere Labour n konservve, m to koalsjonspartnerne es lberale verder déer personlg frhet, stralserng begrsnng Det har dret stlg seg, styrng. er snarere Parte ståels es mange hva ftgd saker, fra nnebærer. mljøspørsmål Levekår tl poltrem, få år kke tdlgere mnst kke er vlle to bltt partnerne betraktet ge ftgslge, vktghet blr nå betraktet å kutte lans nettopp orme. stsgjeld. Det har ført Noe tl første markant koalsjonsregjerng opptrappng n utrettet poltske etter dskurs, valget, hvor var å ulke vrake regjernger Labours synes kontroverselle å konkurrere ID-kortprosjekt, hverandre å begrse å vse hvem myndghetes tar problemkk bruk lagrng mest personopplysnnger alvorlg. Tltrelseserklærnge DNA-da. Bå tl konservve fre sste regjernge lberalmokre eksempler på vært slk opptrappng. sterke motstanre I tltrelseserklærng Labours slag tl å nnføre regjerng oblgorske Bonvk ID-kort, I, var kke problemkk vlle nneholdt nevnt blant annet annet DNA-nmasjon n man skulle fngertrykk, arbe samtlge Storbrtannas nnbyggere. Vre har regjerng planer å fjerne rundt halvpart mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl krng 3000 unødvdge ofte rt lterlge lover Labour gjn 3 år ntroduserte regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke stlle ut behandlng Parlamtet. (For eksempel er budt å selge grå ekorn ( motsetnng tl rø) Storbrtanna. Labour ntroduserte så et betrygg, m strgt tt overflødg, landsmøte bud 2000 mot onerng uttalt lgels bber Nordls på brtsk utspll jord). ftge barna arberbevegels brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdm, D man konservve nå måtte gå fnansmnster samm å George skaffe Osborne n skjulte.) har fått Regjerng gjnslag Bonvk stt II parts sa n ønske umdlbare skulle bekjempe kraftge ftgdsprobleme kutt å redusere Norge, sts ms orme regjerng budsjettunrskudd Stoltberg II gkk ( lger er på rundt 50 sn tltrelseserklærng: mllarr). Alle partemter, Det skal kke unntt være ftgd svarspartemtet verns rkeste land. skolepartemtet, Regjerng vl må kutte legge sne fram årlge helhetlg budsjetter plan å 25 skaffe prost. ftgd Bstann Norge. Spørsmålet stlge helseveset er akkur hva NHS blr er så spart Regjerng kutt. har Regjerngs lovet å skaffe. spareplan Kort sagt: (Spdng Hva er Revew), ftgd? vl bl lagt frem n 20. oktober. Da vl fnansmnster Osborne kunngjøre hvordan lans budsjettunrskudd skal slettes løpet bare fem Å fnere år. ftgd Svaret på spørsmålet hvor mange ftge fnnes, hger helt fullt hvordan D du fnerer brtske stralbank ftg. Du kan har få antall gått ut ftge støttet ned mot koalsjons null eller opp kraftge mot 00 kutt, prost 4 selv hvs n du samtdg har bare pekt fnerer på far ftgd tlstrekkelg såkalt «double-dp»-resesjon snevert eller vdt. Ing Storbrtanna vl ta tl or 5 no ny verrng dsse n 4

5 økonske stuasjon r lgre td tl n hter seg nn gj. Regjerng har så fått tlslutnng tl sn økonske poltkk fra noe uvtet hold. D tdlgere stsmnster Tony Blar skrver sn nylg utgtte selvbraf: «If governmts don't tackle fcts, the bll s footed by taxpayers, who fear th bg fcts mean bg taxes, both of whch reduce confnce, nvestmt and purchasng power.» 6 Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter Vre fastslår ble rett fleste hver sparetltake tl å ha tlfredsstll var lagt frem regjerngs krsebudsjett seg selv sn jun, famle, unntak herunr msøknng, tlfredsstll tt vel m, mot klær brte, bolg, samt anså tl tløp kutte å få sn nødvdge levemåte frem bedret. brutale. 7 I tllegg Det er tl bred tdlgere ghet over nevnte hele kutte poltske stsbudsjettet, spektrum vl ms ftgdsbekjempelse øke fra 7,5 tl bør 20 prost tllegges fra. januar stor betydnng. 20, kaptalskt Dermot er ughet vl øke fra stor 8 tl 28 hvordan prost te best bør skje, kbnert t nntekt handler kaptal over n 37 nasjonale 400, eller vl n bl globale nnført ftgdm. lønns- ansettelsesfrys Formålet ved te alle notet offtlge er kke arbedsplasser. å vurre Innsparnger vrknng ved ulke tltak fleste mot partemte ftgd, bare vl bety å dskutere tap flere hva tus vanlgvs arbedsplasser. mes De første, anste begrepet ved ftgd. sts Jeg eget konklurer reklamebyrå, mest brukte nå skal ftgdsfnsjone nedlegges, har allere lte fått permtterngsbrevet hsktsmessge, postkass. er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Regjerng har høy grad lykkes å legge skylda kutte nnstrammnge på Labour Gordon Ftgd Brown, mann poltsk problem gjn 3 år fnansmnster retter stsmnster st ved roret I 979 da uttalte fnanskrs Odvar traff. Nordl Selv man fnanskrs første gang var Norges global hstore krse, kunne var s kke ftgd tl å kme sosal bort fra Storbrtanna var dårlgere rustet tl å takle krs etter Browns styrng lans økon. Blant nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge kmtorer Norge høstet Brown anerkjnelse sne tltak fnanskrss første fase, da barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng n tdlgere fnansmnster var ansett å være på hjemmebane. Også Storbrtanna nøt Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Brown støtte kortere pero, særlg etter G20-toppmøtet London hvor Brown fremsto hovedarktekt ganske represtve bak ft bå poltkere nternasjonale befolknng tltak å takle øvrg: krs. På slutt 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms M oppfnng etter tre tår stsgjeln sere er n økte, stkk arbedsledghet motste. Hva har skjedd steg, på dsse stadg tre tåre? flere sorte Man kan hull stsbudsjette neppe hev ble har kket, funnet sted ble Brown dramsk rette verrng krtsert stuasjon å kke ha «tettet dårlgst taket stlte før regnet k». norske Det samfunnet. ble hev Tvert Brown mot tlser årevs ft kanalsert norske skyhøye levekårsunrsøkelse summer nn velferdsst dsse åre tl å plee praktsk sne talt kjernevelgere, alle så dårlgst m stlte stadg har fått flere betylg velferdsgor. bedre merell Selv oppgangsåre før fnanskrs peron. Hvs lånte v ser Brown på nntekt store summer, solert, er samtdg heller ng han grunn skrøt tl hemnngsløst å tro ftgdsproblemet Labour har skaffet verret seg n økonske sste tåre. 2 berg--dalbane-trn «bo and bust», oppgangs- nedgangsperor. Resultet var brtsk stsgjeld lk Hellas', noe måtte gjøres. Atter gang Det har har konservve dret seg, er arvet snarere vanstyrt ståels sømt hva ftgd økon nnebærer. etter Labour. Levekår Margaret Thchers få år gjger tdlgere kke på vlle 970-tallet, bltt betraktet Labours ftgslge, James Callaghan, blr nå betraktet måtte, nettopp før n. såkalte Det har «Wnter ført of Dscontt», tl markant søke opptrappng Internasjonale n poltske pgefon dskurs, hvor krselån ulke regjernger å lappe synes på å brst konkurrere brtsk økon hverandre nflasjonsre å vse hvem på over tar problemkk 26 prost. mest alvorlg. Tltrelseserklærnge tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl Selv regjerng koalsjonspartnerne Bonvk I, var kke nå problemkk kan skyl på n nevnt rge annet regjerng n man skulle smertefulle arbe tltake er på ve, er lkevel n nye regjerng får n vanskelge lte populære mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl jobb å ryd opp. Og selv velgerne nnser grep må tas, spørs hvor lge er regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke vllge tl å akseptere velferdskutt økte skter når begynner å presse på lmebok. Med kun uker gj før regjerngs spareplan blr lagt frem, er tylg oppslutnng har budsjettkutte landsmøte 2000 synker jo uttalt nærmere lgels 20. oktober v Nordls kmer. utspll I n sste ftge mngsmålng barna utført Populus arberbevegels s The Tmes brukt september, århundre tl kmer å skaffe n frem åpne ftgdm, et flertall nå frykter regjerng man nå måtte vl kme gå samm tl å kutte å raskt skaffe n kraftg. skjulte.) 8 Regjerng Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsprobleme Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger Man sn kan tltrelseserklærng: eløpg bare spekulere Det skal hva kke alje være ftgd spareplan verns vl være, rkeste m land. Regjerng kan selvsagt vl være tlfelle legge fram regjerngs helhetlg eløpge plan å kunngjørnger skaffe ftgd dverse Norge. lekkasjer Spørsmålet kutte er akkur hva er vte er er Regjerng l streg har lovet å skaffe. å skre oppslutnng Kort sagt: Hva kutte er ftgd? på lgre skt. Det vl s, ntroduksjon mndre drastske kutt nnstrammnger n folk nå frykter etter pero på nest fem måner Å fnere ftgd dagsprofeter fra bå a, kmtorer oppossjon, kan bdra tl lettelse Svaret på aksept spørsmålet blant folk hvor mange kanskje ftge kke blr truffet fnnes, lke hger hardt helt spareplan fullt hvordan vtet. Selv du fnerer regjerng ftg. står Du over kan få orme antall ftge summer ned mot null må eller kuttes opp fra mot stsbudsjette 00 prost hvs du neste fem åre, bare fnerer trger ftgd kke bety tlstrekkelg vold snevert reduksjon eller vdt. fra Ing dags vl ta totale tl or pgebruk. no The dsse Guardans 5

6 Smon Jkns har regnet ut, r fnansmnster Osborne går nn å kutte så mye han httl har fremholdt, vl n totale reelle stlge pgebruk kun bl redusert fra 664 tl 640 mllarr, eller tl samme nvå HVA ER 9 Dr Tm Morgan fra bank Tullett Prebon har anslått FATTIGDOM? sts reelle pgebruk kun vl bl redusert tl 2006/07-nvå. 0 Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, Fremtdsutskter herunr tlfredsstll parte m, klær koalsjonssamarbe bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges Koalsjonsregjerng stor betydnng. Dermot har, er etter ughet tre måner, stor allere hvordan motbevst te best mange bør skje, kmtorers t handler profeter et n kortvarg nasjonale samarbed. eller n globale Speselt ftgdm. konservve Formålet partet te stsmnster notet kke Dd å vurre Cameron ser vrknng samarbe ulke ut tltak å betale mot ftgd, seg. Partet m har bare økt å sn dskutere oppslutnng hva vanlgvs 6 prostpog mes fra valget, begrepet lgger nå ftgd. på 42 prost. Jeg konklurer Cameron har bltt godt mest tt brukte mot ftgdsfnsjone sne utlandske kollegaer, er lte blant annet hsktsmessge, på G8-toppmøtet Canada er grunn tl på å tro EU-toppmøtet globale mer, ftgdsproblemet hans personlge større oppslutnng hjemme norske Storbrtanna ftgdsproblemet er høy. er Nck mndre Clegg n hva lberalmokre, vanlgvs hevs. rmot, har kke sett lke postve mngsmålnger sn tret koalsjon konservve. En mngsmålng utført Ftgd YouGov poltsk Sunday problem Tmes vser lberalmokres oppslutnng nå lgger på 2 prost, I 979 uttalte halvpart Odvar Nordl oppslutnng man ved første valget gang Norges leste hstore sn kunne høst s ftgd Støtt sosal tl Nck Clegg er nå ne 8 prost, noe står skarp kontrast tl rng på 72 prost han fkk nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge etter n første TV-bt valgkamp. barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar 2 var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Samtdg kan lberalmokre trøste seg flertallet velgerne (43% mot 28%) mer var ganske rktg represtve partet å danne bå poltkere koalsjonsregjerng befolknng konservve øvrg: På slutt frem 970-tallet Labour. 3 trod Det er så fleste vktg å huske på store oppslutnng hele kke fantes lberalmokre, noe vestlg ftgdsproblem selv n Norge, sste tds ms nedgang n oppfnng mte, aldr tre tår har sere vært høyere. n stkk Gjn motste. 940-, Hva har 50- skjedd 60-tallet på dsse tre lå tåre? lberale Man kan partet, lberalmokres neppe hev har gjger, funnet sted stablt dramsk på unr verrng 0 prost. 4 stuasjon Det var kke før dårlgst på 980-tallet stlte lberalmokre norske samfunnet. Tvert k opp mot tlser tosfre ft tall, gjn norske 990-tallet levekårsunrsøkelse ved valget dsse 200 åre lå på mell praktsk 6 talt alle 8 prost. så 5 dårlgst Der stlte har fått lberalmokre betylg bedre god merell grunn tl å juble over oppslutnng peron. Hvs på v 23 ser prost på nntekt ved solert, årets valg. er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Før man går så langt tl å spå begynnels på slutt lberalmokre result koalsjonssamarbe Det har dret seg, er snarere konservve, ståels må man hva så ftgd huske nnebærer. på partets Levekår velgerbase få nå år stort sett tdlgere jevnt kke lt vlle bltt mell betraktet strum-vstre ftgslge, strum-høyre. blr nå betraktet Trass nettopp tradsjonelt. Det nærere har ført hold tl tl Labour, markant har lberalmokre opptrappng n poltske sste dskurs, åre, speselt hvor ulke unr regjernger Nck Cleggs synes lerskap, å konkurrere tt kke ubetylg hverandre vdng å vse hvem mot strum-høyre, tar problemkk ls mest svar alvorlg. på Labours Tltrelseserklærnge stadge styrkng n stlge tl fre styrng sste regjernge stadg er eksempler større på nvarng slk opptrappng. prvlvets I tltrelseserklærng fred gjn økt tl bruk overvåknng regjerng Bonvk ntroduksjon I, var kke problemkk ID-kort. nevnt annet n man skulle arbe mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl Selv man har kunnet spore øk dstanserng tl Labour unr Nck Clegg, har han regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke oppossjon kunnet appellere tl velgere fra bå strum-vstre strum-høyre, støtte t Labour eller konservve parlamtet etter passet partet. Der partet skulle landsmøte regjerng, 2000 måtte uttalt ta et valg lgels mell å samarbe Nordls utspll Labour, ftge barna samtdg skuffe sne strum-høyre arberbevegels velgere, eller brukt å gå regjerng 20. århundre tl konservve å skaffe n åpne rskere ftgdm, å mste sne vstreorterte man nå tlhgere. måtte gå samm Dette blr reflektert å skaffe mngsmålnger, n skjulte.) Regjerng vser Bonvk selv II sa fre n t partets skulle bekjempe velgere kke ftgdsprobleme støtter koalsjonssamarbe Norge, ms regjerng konservve, Stoltberg har II gkk Clegg lger fremles flertallet sn tltrelseserklærng: velgerne seks Det skal t kke rygg. være Alternvet ftgd tl verns å ta et rkeste valg vlle land. betydd Regjerng partet vl kunne hol legge fram på sn helhetlg høye oppslutnng, plan å skaffe m ftgd vlle samtdg Norge. Spørsmålet ført er tsettelse akkur hva lberalmokres Regjerng har rolle lovet å skaffe. et oppossjonspart. Kort sagt: Hva er ftgd? Alt Å fnere alt har ftgd koalsjonsregjerng httl mponert fleste et godt samarbed vdtrekk Svaret på spørsmålet poltsk agda, hvor samtdg mange ftge nyter fnnes, bred hger støtte helt sn poltkk fullt hvordan blant velgerne. I følge du fnerer Ipsos ftg. Mor-unrsøkelse Du kan få antall ftge regjerngs ned mot populartet null eller opp etter mot dager prost ved hvs makt, du er n lberalkonservve bare fnerer ftgd regjerng tlstrekkelg n mest snevert populære eller vdt. sn Ing 979, vl ta tl kun or no unntak dsse Tony Blars 6

7 regjerng En YouGov-unrsøkelse sa The Sun konklurer majortet spurte mer bå Dd Cameron (55% mot 35%) Nck Clegg (44% mot 39%) har gjort god jobb hholdsvs stsmnster vsestsmnster første hundre dage regjerng. I tllegg mer et betylg flertall (43% mot 26%) koalsjonsregjerng gjør bedre jobb n Labour-regjerng gjor, et flertall er postve tl flestepart regjerngs nye slag sn Artkkel k tl makt FNs ( nternasjonale unntak konvsjon msøknng, økonske, to tredjeler sosale er kulturelle mot). 7 rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Hva Det kan er bred gå galt? ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler Trass n nolun nasjonale harmonske eller n globale hvetebrødsdager ftgdm. Formålet Cameron Clegg, te notet er er mange kke å skjær vurre sjø vrknng lberalkonservve ulke tltak mot ftgd, samarbe. m bare Begge å dskutere parter hva har høyrøste vanlgvs mes motstanre mot samarbe begrepet ftgd. nnad sne Jeg rekker, konklurer selv dsse hovedsak mest brukte er strert ftgdsfnsjone n mørkeblå er fløy lte konservve hsktsmessge, partet n rø er grunn fløy tl å hos tro lberalmokre. globale ftgdsproblemet Motstanrne er større fremles relvt spltte norske ftgdsproblemet uorganserte, m etter er mndre lang n merfere hva vanlgvs kan problemer hevs. oppstå bare få uker, unr partes landsmøter. I skrv stund har lberalmokre nettopp åpnet stt landsmøte, Ftgd så langt poltsk har problem nterne opprøre mange vtet glmret stt frær. Nå gjstår I 979 uttalte Odvar se Nordl Cameron man vl få et første lke knrkefrtt gang Norges landsmøtet hstore kunne et par s uker. ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge Fremleggng regjerngs spareplan mot slutt oktober kan by på nye utdrnger. barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Samtdg trger kke budsjettkutte bety lere oppslutnng regjerngsparte. En stude Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg utgtt ma år B Broadbt Adran Paul fra Goldman Sachs, vser kke er no sammhg ganske represtve mell akselerert bå poltkere økonsk nnstrammng befolknng øvrg: regjerngs På slutt populartet. 970-tallet Stud trod tar seg fleste 64 etterkrgstdsregjernger store hele kke fra fantes flere land, noe vestlg har konklurt ftgdsproblem nnstrammnger Norge, ms faktsk trte oppfnng tl å tre øke tår regjerngs sere er n støtte stkk ved motste. neste Hva valg. har Broadbt skjedd på dsse Paul tre tåre? peker på Man kan tre regjernge neppe hev har har ført funnet n harste sted dramsk budsjettunrskuddsreduksjon verrng stuasjon Irland dårlgst 987, stlte Canada 994 norske samfunnet. Sverge 994 Tvert mot alle tlser ble gjvalgt. ft 8 En hard norske økonsk levekårsunrsøkelse poltkk krsetr dsse trger åre r kke praktsk være sbetyn talt alle så dårlgst nerlag stlte valg. har fått betylg bedre merell peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Samtdg verret kan seg fagnge, sste tåre. 2 har gått samm ft strekebølge tl høst, skape problemer regjerng. Første strekedag er bltt lagt tl 20. oktober, samme dag regjerngs Det har spareplan dret seg, blr er snarere lagt fram. ståels Fagorganserte hva ftgd anste nnebærer. offtlg sektor Levekår er bltt bedt få år å bere tdlgere kke seg vlle på ttuser bltt betraktet permtternger ftgslge, kraftge blr nå betraktet kutt nettopp fleste partemters. Det har budsjetter, ført tl har markant kke tkt opptrappng å g seg ut n kamp. poltske dskurs, hvor ulke regjernger synes å konkurrere hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge Ellers tl fre kan sste regjerngssamarbe regjernge er eksempler bl truet på et gjopplvet slk opptrappng. Labour I tltrelseserklærng allere nå haler tl nnpå konservve regjerng Bonvk på mngsmålnge. I, var kke problemkk Labour lgger nevnt nå på annet 38% (opp n hele man n skulle prostpog arbe sn valget), sammlgnet konservve på 42%. mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. 9 Vre kan Labours valg ny ler g I tltrelseserklærng tl partet vre oppsvng. En unrsøkelse utført n konservve grasrotnettsn regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke ConservveHe, vser mange frykter Labourler kan frste lberalmokre mer n får konservve, vl være meget stablser, kke ølegg, landsmøte koalsjon Gtt uttalt nterne lgels proteste mot Nordls koalsjonssamarbe utspll ftge fra barna høyrefløy konservve arberbevegels partet, er lte brukt sannsynlg 20. århundre Cameron tl å skaffe vl ha mulghet n åpne tl å ftgdm, tlby lberalmokre flere man drops, nå måtte da 60% gå samm partets lemmer å skaffe n mer skjulte.) partler Regjerng allere Bonvk har gtt II etter sa n mye koalsjonspartner. skulle bekjempe ftgdsprobleme 20 Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger sn tltrelseserklærng: Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl På legge n fram ann helhetlg s kan plan ta td å skaffe et kraftg ftgd redusert Norge. Labour-part Spørsmålet å stable er akkur seg på hva ba er gj. Sn Regjerng valgnerlaget har lovet har å skaffe. partet tlsynel Kort sagt: Hva stagnert ftgd? ntrovert slkkng sår, mangl ståelse hva gkk galt «New Labour»-prosjektet tl Tony Blar. Gordon Brown Å fnere ftgd skjøvet partets fokus, vekk fra strum mot sne tradsjonelle kjernevelgere, ms Svaret han på lot spørsmålet mer more hvor mange tlhgerne ftge fnnes, flyt hger velgerne helt gradvs fullt le hvordan partet. Mange mer du fnerer Dd ftg. Mlband, Du kan fra få antall Blars ftge gamle ned høyrefløy mot null eller partet, opp mot er Labours 00 prost este hvs du sjanse tl å returnere bare fnerer tl ftgd rød gullalr tlstrekkelg Storbrtanna. snevert eller Merkverdg vdt. Ing er vl ta tl da or så no Dd dsse Mlband har 7

8 beveget seg tylg retnng mot vstre kamp lervervet. Hans bror, Ed, ann fortt tl å ta over ler, har uttalt grunn tl Labour tapte valget var svktet sne kjernevelgere, kke fokusert lte på å fange opp strumsvelgerne sørget Tony Blars valgskred Samtlge lerkandder har falt tlbake på 980-tallets slagord «slemme Toryer», «Tory kutt» «beskytt offtlge tjester». Det kan se ut Labour Artkkel kmer FNs tl nternasjonale å bevege seg konvsjon tlbake mot økonske, klasssk vstreortert sosale kulturelle sosalmokr rettgheter uansett hvem fastslår n rett nye ler hver blr. tl Dette å ha kan tlfredsstll gjøre mer traktvt lberalmokre seg selv sn å famle, hol seg på lag herunr et tlfredsstll mornsert konservvt m, klær part, bolg, slk samt tl tløp to parte å kan få sn gjøre levemåte rt bord bedret. strum Labour Det er bred ler. ghet D over store hele vnner poltske kan kme spektrum tl å bl Dd ftgdsbekjempelse Cameron. bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler Samtdg n nasjonale kan koalsjonsregjerng eller n globale ftgdm. møte motstand Formålet fra noe uvtet te hold: notet Lorne er kke å vurre ladye Overhuset. vrknng Selv ulke tltak Overhuset mot ftgd, kke har m myndghet bare å dskutere tl å kaste hva lovslag, vanlgvs kan mes blokkere eller trere begrepet sake ftgd. såpass Jeg lge konklurer kan skape betylge mest brukte problemer ftgdsfnsjone regjerng. er D lte såkalte Salsburykonvsjon hsktsmessge, har er tradsjonelt grunn tl å skret tro Overhuset globale ftgdsproblemet kke stemte mot lovslag er større var l norske regjer ftgdsproblemet parts valgmanfest. er mndre Mange n hva Overhuset vanlgvs føler nå, hevs. etter uklare valgresultet resulter koalsjonssamarbe, kke er bun Salsburykonvsjon. Dette kan Ftgd føre lberalmokrer poltsk problem Overhuset blokkerer sparetltak er uge, eller konservve I 979 uttalte lorne Odvar Nordl er krtske man tl første valgrem gang Norges stemmer hstore mot slaget kunne s ftgd folkestemnng sosal slk rem. Labour-lorne kan vtelg bytte sjans tl å stemme mot meste nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge regjerngs lovslag. De nedstemte slage må da tlbake tl tegnebor, slk trerng barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng kan potselt føre tl betylg svekkelse regjerngs handlngsr. Regjerngs slag Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg rem Overhuset, vl nnebære mange stt lorne vl mste ttle sne, vl ganske nok heller represtve kke vrke mln bå poltkere på lemme befolknng parlamtets øvrg: På slutt øvre kammer. 970-tallet Overhuset trod kan fleste kme tl å by regjerng store hele på kke mer fantes hobry noe n vestlg n ftgdsproblem vtet. Norge, ms oppfnng tre tår sere er n stkk motste. Hva har skjedd på dsse tre tåre? Man kan neppe hev har funnet sted dramsk verrng stuasjon dårlgst stlte norske samfunnet. Tvert mot tlser ft norske levekårsunrsøkelse dsse åre Iolsk praktsk talt tlnærmng alle så dårlgst stlte har fått betylg bedre merell peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Lberalmokre verret seg sste ble tåre dannet to parte Lberal Party Socal Democrc Party, n sste utbrytergruppe fra Labour. Lberalmokre s gjgere har tradsjonelt stått Det nærmere har dret sn «onkel» seg, er snarere Labour ståels n konservve. hva ftgd Lkevel nnebærer. har Levekår skjedd tlnærmng få år mell tdlgere kke to vlle regjerngsparte bltt betraktet sste ftgslge, åre. blr Nck nå Clegg betraktet er nok nettopp n mest. høyrevdte Det har ført ler lberalmokre tl markant opptrappng nosnne n har poltske ht, partets dskurs, høyrefløy hvor ulke er bltt regjernger styrket synes result å konkurrere te. hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge Dd tl fre Cameron sste regjernge har, på sn er s, eksempler gått hardt på tl verks slk opptrappng. etter han I tltrelseserklærng ble valgt partler tl 2005, søker regjerng å Bonvk mornsere I, var partet kke problemkk dstansere nevnt noe annet fra n stt man tradsjonelle skulle arbe konservve «thcherske» ståsted. Camerons vsjon er et prressvt nklur konservvt part mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl more strumsvelgere kan ntfsere seg, resultet er et part er nærmere regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke norske Høyre n tdlgere. S Cameron sa sn første tale partler sember 2005: landsmøte We 2000 he to change uttalt n lgels orr people Nordls to trust utspll us... At the ftge heart barna of wh I arberbevegels beleve are two smple brukt prncples: 20. århundre trustng tl å people skaffe and n sharng åpne responsblty. ftgdm, man nå måtte I beleve gå th samm f you trust å skaffe people n and skjulte.) gve them Regjerng more power Bonvk and control II sa n skulle bekjempe over ther ftgdsprobleme lves, they bece stronger, Norge, ms and socety regjerng beces Stoltberg stronger II gkk too. lger I sn tltrelseserklærng: beleve profoundly Det th skal we're kke være all n ftgd ths tether... verns There rkeste s such land. a Regjerng thng as vl legge fram socety, helhetlg t's plan just not å skaffe the same ftgd thng as Norge. the Spørsmålet ste... In ths er akkur morn, hva er Regjerng cpassone har lovet å skaffe. Conservve Kort sagt: Party, Hva everyone er ftgd? s nvted. 22 De Å fnere har stått ftgd Cameron nær, blant annet hans tdlgere lærer ved Oxd Unversty, Professor Vernon Svaret på Bdanor, spørsmålet har pekt hvor på mange Cameron ftge kke fnnes, føler hger seg ktabel helt fullt ste hvordan olske sjablonger du fnerer ftg. har heller Du kan søkt få etter antall å ftge danne ned sn mot eg null m eller opp lberalkonservsme, mot 00 prost hvs ved du å e aspekter bare fnerer fra hans ftgd bl tlstrekkelg Margaret Thchers snevert eller poltkk vdt. Ing hans vl ta eg, tl or mer pragmske no dsse urbane 8

9 sosallberale konservsme. Cameron dstanserte seg markant fra Labour-regjerngs styrng lans økon, samfunn velferdsst, ntroduserte stt konsept store samfunn motpol tl Labours store stadg styrke st. Vre har hovedfokuset dret seg fra nnvandrngsbegrsnng, EU-motstand kaptalstsk lassez-fare, Artkkel FNs tl å nternasjonale nklure konvsjon tylgere mljøprofl, økonske, mer sosale famlevnlg kulturelle poltkk rettgheter et mer prressvt fastslår rett syn på velferdspoltkk. hver tl å ha tlfredsstll Selv partet tylg har flyttet seg seg selv nærmere sn famle, strum poltske herunr spekteret, tlfredsstll har høyrefløy m, klær bolg, partet samt httl tl vært tløp relvt å sterk. få sn De levemåte har vært bedret. høyrøste kjølvannet Det er bred ghet koalsjonsdannels over hele poltske krtsert spektrum n nnflytelse ftgdsbekjempelse lberalmokre bør tllegges har fått regjerngssamarbe. stor betydnng. Dermot Mange er ughet på høyrefløy stor hvordan frykter te koalsjonssamarbe best bør skje, t er handler l «cameronsk» n nasjonale konsprasjon eller n globale å ftgdm. splese seg Formålet permant te notet lberalmokre kke å vurre å margnalsere vrknng høyrefløy ulke tltak mot ftgd, konservve m bare partet. å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte Selv hsktsmessge, mørkeblå konservve grunn parlamtarkerne tl å tro globale gerelt ftgdsproblemet sett er mot koalsjonssamarbe er større helst norske skulle ftgdsproblemet sett Cameron er le mndre r n konservv hva vanlgvs regjerng hevs. mndretall, har manglet et tylg lerskap tylg streg. Høyrefløy er øyeblkket splttet, består tre skjellge Ftgd «klubber». poltsk Mange problem lemme er godt oppe åra mange vl sannsynlgvs psjonere I 979 uttalte seg Odvar etter Nordl nne parlamtsperon. man første gang Camerons Norges hstore anstrgelser kunne s ftgd å unngå nnasjon sosal tradsjonelle toryer tl ledge sete ved årets valg heller rekruttere kvnner, etnske nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge mnorteter gerelt sosallberalt orterte parlamtarkere, har så betylg redusert barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng antallet «old school» toryer. De mørkeblås nnflytelse er r begrset, partets elte - Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg «bk» - ler kke res dagsprofeter koalsjonssamarbe. Lkevel er Cameron sktg ganske represtve å dstansere bå seg poltkere mye fra høyrefløy, befolknng da et øvrg: opprør På slutt vl kunne 970-tallet true regjerngs trod stabltet. fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms oppfnng tre tår sere er n stkk motste. Hva har skjedd på dsse tre tåre? Man kan Vl neppe være hev mulg har Cameron funnet sted å bevege dramsk seg mot verrng strum stuasjon samtdg hol dårlgst på høyrefløy? stlte Sannsynlgvs norske samfunnet. vl Tvert, mot speselt tlser sn ft mørkeblå velgere norske levekårsunrsøkelse mangler et troverdg alternv. dsse åre Parte UK praktsk Inpnce talt alle Party så (UKIP) dårlgst Brtsh stlte Nonal har fått Party betylg (BNP) bedre er stort merell sett særnteresseparter ut peron. særlg Hvs oppslutnng v ser på annet nntekt n solert, fra mmgrasjonsmotstanre heller ng grunn tl å tro protestvelgere. ftgdsproblemet Samtdg vl har et verret mest seg strale sste argumte tåre. 2 oppmyknng partets mage poltkk være vanskelg å kme bort fra selv mest hardbarke høyreveterane: Ønsket skyvnng poltske Det landskapet, har dret seg, er bevegelse snarere ståels mot strum hva ftgd over på Labours nnebærer. terrtorum Levekår slk få år Tony Blar tdlgere gjor kke motst vlle bltt ve betraktet ved valget ftgslge, 997 vl blr skre nå betraktet konservve nettopp høyere. Det oppslutnng har ført mulgs tl markant tst opptrappng regjerngsmakt n ved poltske km dskurs, valg. hvor Der ulke te regjernger utsetter synes et å samarbed konkurrere lberalmokre, hverandre å vse er hvem mange strale tar problemkk poltkere mest konservve alvorlg. Tltrelseserklærnge partet mer te er tl prs fre sste er regjernge verdt å betale. er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe Om har skjedd olsk poltsk tlnærmng mell to regjerngsparte sste mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl fem åre, vl slk tlnærmng sannsynlgvs bl da tylgere unr regjerngssamarbe. regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke Poltkk tl begge parte har allere bltt påvrket n andres, regjerng fremstår nokså samlet. Nck Clegg har eksempel nnrømmet han allere før valget dret mng når landsmøte budsjettkutte 2000 bur uttalt gjnføres. lgels Lberalmokre Nordls utspll ftge hele tn barna argumtert å vte arberbevegels ett tl to år, ms brukt konservve 20. århundre mte tl å man skaffe måtte n begynne åpne ftgdm, arbe å kutte stsgjelda man nå måtte umdlbart. gå samm Nå har å skaffe altså kmet n skjulte.) Regjerng dag Clegg Bonvk var g II sa n Cameron. Samtdg skulle bekjempe har konservve ftgdsprobleme nnsett nødvdghet Norge, ms regjerng størst Stoltberg mulg grad II å gkk verne lger lere nntektsgruppe sn tltrelseserklærng: fra budsjettkutte. Det skal kke Da være krsebudsjettet ftgd ble verns lagt fram rkeste jun land. ble Regjerng n nedre grs vl legge nntektsskt fram helhetlg hevet såpass plan å skaffe ftgd lest Norge. betalte Spørsmålet arbedstagerne er akkur Storbrtanna hva er nå slpper Regjerng å betale har nntektsskt. lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? Vre Å fnere har Nck ftgd Clegg gått ut s The Tmes svart velferdskutte vl bl lagt frem regjerngs Svaret på spørsmålet spareplan oktober, hvor mange noe ftge er fnnes, klar holdnngsdrng hger helt fullt fra valgkamp hvordan da han snarere du fnerer tok tl ftg. or Du kan øknng få antall ftge dverse ned stønar. mot null Nå eller er opp ton mot 00 ann: prost «Welfare hvs du needs to bece bare fnerer an gne ftgd of moblty, tlstrekkelg changng snevert people's eller vdt. lves Ing the vl ta better, tl or rher no than a dsse gant cheque 9

10 wrtt by the Ste to cpse the poor ther predcamt.» 23 En kroppsspråkekspert har tl påpekt Cleggs artkulasjon gestkulasjoner når han taler lgner stadg mer på Camerons. 24 Det Artkkel tradsjonelt FNs så nternasjonale EU-skeptske konvsjon konservve partet økonske, har, etter sosale valget, overrasket kulturelle rettgheter mange sn pragmske fastslår rett samarbedsvllge hver tl å ha holdnng tlfredsstll tl EU. Unr valgkamp seg lovte selv Cameron sn famle, r konservve herunr tlfredsstll k regjerng, m, vlle klær gå bolg, nn samt tl reprerng tløp å få suvertetrår sn levemåte bedret. fra Brussel tl Det London, er bred ghet ng over flere hele ansvarrår poltske spektrum skulle bl overført ftgdsbekjempelse tl Brussel ut folkestemnng bør tllegges Storbrtanna. stor betydnng. De Dermot konservves ughet EU-motstand stor hvordan toppet te seg best da Cameron bør skje, t trakk handler konservve europaparlamtarkerne n nasjonale eller n ut globale n ftgdm. krstmokrske Formålet lberalkonservve te notet kke grupp å vurre (EPP) EU-parlamtet, vrknng ulke tltak så ste mot ftgd, å danne m ny bare grupperng å dskutere hva dverse vanlgvs mørkeblå mes nasjonalstske parter. begrepet Etter ftgd. valget, rmot, Jeg konklurer har pp fått ann mest brukte lyd. Tl ftgdsfnsjone n tdlgere så er lte EU-krtske utrksmnster, hsktsmessge, Wllam er Hague, grunn har tl å ht tro rekke globale vnskapelge ftgdsproblemet møter er større flere europeske stsoverhor norske ftgdsproblemet har allere ønsket er mndre EUs n nye hva dpltjeste vanlgvs hevs. velkm, samtdg han ut å mukke har sagt ja tl EUs planer utv samarbed på justsfeltet. Ftgd poltsk problem Vre I 979 har uttalte justsmnster Odvar Nordl K Clarke man tt første tl or gang Norges mer hstore lberal poltkk kunne s på krmnalsorgsfeltet, ftgd sosal ønsker eksempel lere fgselsstraffer utv bruk alternve straffemetor. Dette nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge er et klart steg mer sosallberal retnng vekk fra mer tradsjonelle konservve mantraet barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng «fgsel er løsnng». Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Samarbe ganske represtve har etter manges bå mng poltkere t befolknng beste fra begge øvrg: parte: På slutt strammere 970-tallet trod mer ansvarlg fleste økonsk store poltkk fra hele kke konservve, fantes noe kbnert vestlg ftgdsproblem lberalmokres Norge, gasjemt ms oppfnng sosalpoltkk, tre tår har sere bdrt er tl n et prressvt stkk motste. aspekt, Hva budsjettkutte har skjedd på dsse tl tross. tre tåre? På samme Man td kan er to neppe parte hev t har lberalstske funnet sted poltske dramsk lnjer. verrng S konservv stuasjon parlamtarker dårlgst har stlte påpekt: D norske vktgste samfunnet. skllelnj Tvert mot brtsk tlser poltkk ft nå er norske mell levekårsunrsøkelse stralstske dsse regulorske åre utgangspunktet praktsk talt alle tl Labour så dårlgst stlte bunn har fått grunn betylg er lberal bedre mstro merell tl sterk stlg styrng, støttet peron. bå Hvs v konservve på nntekt solert, lberalmokre. heller ng 25 grunn tl å tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Det har dret seg, er snarere ståels hva ftgd nnebærer. Levekår få år 3. tdlgere Analyse kke vlle bltt poltske betraktet systemet ftgslge, Storbrtanna blr nå betraktet nettopp. Det har ført tl markant opptrappng n poltske dskurs, hvor ulke regjernger synes å konkurrere Førstemann hverandre mål! å vse D hvem brtske flertallsvalgordnng tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl Det regjerng brtske valgsystemet Bonvk I, var kke problemkk er basert på systemet nevnt Frst annet Past n The Post, man flertallsvalg skulle arbe har vært gjstand bt Storbrtanna flere tår. Systemet er kjt sn kelhet, har, samsvar mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl Duvergers lov, ført tl realtet er et topartsystem Storbrtanna. 26 Storbrtanna er regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke mest kjte eksempelet på bruk flertallsvalgordnng mannskretser, m så tdlgere brtske koloner Canada, USA Inda bytter seg varanter nne valgordnng. landsmøte 2000 uttalt lgels Nordls utspll ftge barna Storbrtanna arberbevegels (bestå brukt England, 20. Skottland, århundre Wales tl å skaffe Nord-Irland) n åpne er ftgdm, lt nn 650 kretser, hvor man én nå represtant måtte gå samm blr valgt fra å skaffe hver krets. n skjulte.) Velgerne Regjerng trger kun Bonvk å sette II ett sa kryss n ved én kandd, skulle bekjempe kandd ftgdsprobleme flest stemmer, Norge, vnner. ms Flertallsvalgordnng regjerng Stoltberg blr II Storbrtanna gkk lger ofte kalt sn «vnner tltrelseserklærng: tar alt», da Det skal kke kmer være ftgd på ann verns eller tredje rkeste plass land. kke Regjerng blr represtert, vl uansett legge fram hvor mange helhetlg stemmer plan å får. skaffe Dette ftgd systemet forserer Norge. Spørsmålet all hovedsak er akkur største hva parte. er Små Regjerng parter blr har sjeln lovet å skaffe. represtert Kort sagt: hhold Hva er tl ftgd? oppslutnng res, d stemme ofte er spredt over hele lan kke konstrert kelte valgkretse. Unntake er regonale parter, Å fnere slk ftgd Democrc Unonst Party (DUP) Snn Fén («oss selv») Nord-Irland, Scottsh Nonal Svaret på Party spørsmålet (SNP) Skottland, hvor mange Plad ftge Cymru (Det fnnes, Walsske hger Part) helt Wales. fullt Årets hvordan valg ga så du fnerer Grønne partet ftg. sn Du første kan få represtant, antall ftge ned da mot konstrerte null eller opp størstepart mot 00 prost hvs sn suksessfulle du valgkampanje bare fnerer ftgd én valgkrets: tlstrekkelg Brghton snevert Plon. eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 0

11 Etter valgordnng forserer store parte, har bå Labour konservve kke overrask vært mot valgrem. De mndre parte, speselt lberalmokre, har krtsert flertallsvalgordnng sn uproporsjonaltet. Tlhgere har pekt på trygghet ved tydge resulte klare regjerngsmande systemet oftest gr. Hvem vl vel ha Artkkel vakl FNs ustabl nternasjonale koalsjonsregjerng konvsjon økonske, har vansker sosale å gjnføre kulturelle rettgheter poltkk sn? Dette fastslår har rett alltd vært hver argumtasjon tl å ha tlfredsstll tl konservve, m vl seg bl selv vanskelgere sn famle, partet å bruke herunr te tlfredsstll argumtet m, mot klær rem bolg, ms samt tl tløp selv stter å få sn levemåte tlsynel bedret. vellykket koalsjonsregjerng Det er bred ghet over lberalmokre. hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler Flertallsvalgordnng n nasjonale eller resulterer n globale så ftgdm. oftest Formålet folkevalgte represtanter te notet er kke mangler å vurre støtte fra vrknng majortet ulke velgerne. tltak mot I ftgd, motsetnng m tl andre bare å valgordnnger, dskutere hva krever vanlgvs kke flertallsvalgordnng mes begrepet vnner ftgd. har over Jeg vss konklurer anl stemme, mest kun brukte han ftgdsfnsjone eller hun har sanket flere lte stemmer n hsktsmessge, andre kandde (smpelt er grunn flertall). tl å tro I følge globale organsasjon ftgdsproblemet Electoral Rem er større Socety, arber norske ftgdsproblemet valgrem Storbrtanna, er mndre n kun hva tre vanlgvs parlamtsreprestante hevs. ble valgt tl Unrhuset 2005 støtte fra ført prost eller fler velgerne sn krets. 27 Der har flertallsvalgordnng Ftgd poltsk Storbrtanna problemså bltt kalt «Furthest Past The Post» ste «Frst Past The I 979 Post», uttalte etter Odvar Nordl kke er man st første målstrek gang man Norges må b hstore kunne å vnne, s m ftgd heller et nullpunkt sosal man må kme lgst mulg unna. nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Lberalmokre har nurlgvs ønsket seg valgrem, har, samm organsasjoner Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Electoral Rem Socety Unlock Democracy, vært pådrvere ntroduksjon et mer proporsjonalt ganske represtve valgsystem. De bå har poltkere så langt kke befolknng fått gjnslag øvrg: hos På Labour slutt 970-tallet konservve, trod da rem fleste valgsystemet store vl hele g kke mndre fantes parter noe vestlg økt represtasjon ftgdsproblem på bekostnng Norge, ms store parte. oppfnng M tre tår er skjeller sere er her n så: stkk motste. Labour har Hva større har skjedd grad n på dsse konservve tre tåre? tjt Man på kan Frst Past neppe The hev Post-systemet, har funnet bå på sted grunn dramsk nurlge verrng mrafske stuasjon drnger Storbrtanna dårlgst stlte kke mnst norske på samfunnet. grunn res Tvert mot justernger tlser ft valgkretse norske eg levekårsunrsøkelse før sn k tl makt dsse åre 997. Det praktsk er bare talt å se alle på så valgresulte dårlgst stlte fra årets har valg fått betylg å få bl bedre merell hvordan store parte tjer peron. på Hvs nåvær v ser på nntekt valgsystemet: solert, 28 er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Part Det har dret seg, er snarere ståels Antall mander hva ftgd Prost nnebærer. stemme Levekår få år tdlgere kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det har ført Conservves , tl markant opptrappng n poltske dskurs, hvor ulke regjernger synes å konkurrere Labour hverandre å vse hvem tar problemkk 258 mest alvorlg. 29,0 Tltrelseserklærnge Lberal tl fre Democrs sste regjernge er eksempler på 57 slk opptrappng. I 23,0 tltrelseserklærng tl regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe Democrc mer rettferdg Unonst lng Party* mell ftg rk 8 vernssamfunnet. 0,6 I tltrelseserklærng tl Scottsh regjerng Nonal Stoltberg Party* I var ftgd bare trukket 6 frem bnlse,7 bstand, kke Snn et problem F* Norge. (Dette var smule overrask 5 sn Js Stoltberg 0,6 på Arberpartets landsmøte 2000 uttalt lgels Nordls utspll ftge barna Plad arberbevegels Cymru* brukt 20. århundre 3 tl å skaffe n 0,6 åpne ftgdm, Socal man Democrc nå måtte gå & samm Labour Party å skaffe n 3 skjulte.) Regjerng 0,4 Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsprobleme Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger Gre Party,0 sn tltrelseserklærng: Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl Allance legge fram Party helhetlg plan å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet 0, er akkur hva er UK Regjerng Inpnce har lovet Party å skaffe. Kort sagt: Hva 0 er ftgd? 3, Brtsh Nonal Party 0,9 Å fnere ftgd * Regonalt part Svaret på spørsmålet hvor mange ftge fnnes, hger helt fullt hvordan Dne du fnerer tabell ftg. vser Du hvordan kan få antall n ftge brtske ned mot flertallsvalgordnng null eller opp mot 00 fører prost tl hvs uproporsjonal du bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse

12 represtasjon parte Unrhuset. Regonale parter, DUP, SNP, Snn F Plad Cymru, får flere mander n andre mndre parter har oppnådd høyere prostanl stemme, hovedsakelg d konstrerer kampanje sne regonale råne represterer. UKIP BNP får ng mander, selv res anl stemme på landsbass vlle ha gtt mander et mer proporsjonalt system (Storbrtanna har ng sperregrse ved parlamtsvalg), Artkkel FNs etter nternasjonale res konvsjon stemmer er spredd økonske, over hele sosale lan. Det kulturelle grønne rettgheter partet gre år, fastslår første rett gang, hver å skre tl å et ha mand tlfredsstll Unrhuset, mest d seg selv nevnt sn famle, konstrerte mestepart herunr tlfredsstll valgkamp m, sn klær én valgkrets. bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges Det stor er betydnng. så slå Dermot hvor er mange ughet færre stor represtanter hvordan te lberalmokre best bør skje, t har hold handler tl Labour, selv n nasjonale var kun eller 6 prostpog n globale ftgdm. sklte parte. Formålet te notet er kke å vurre vrknng ulke tltak mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes Hvs begrepet man ser ftgd. på mandlng Jeg konklurer r tre mest største brukte parte ftgdsfnsjone fkk 30 prost hver, lte kan man se hsktsmessge, hvordan valgsystemet forserer grunn tl Labour å tro over globale andre ftgdsproblemet parte: 29 er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Part Antall mander ved 30% stemme Ftgd poltsk problem Labour 289 I 979 uttalte Odvar Nordl man første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal Conservves nød var utryd Norge. 227 I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge Lberal barn Norge, Democrs uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg ganske represtve bå poltkere befolknng øvrg: På slutt 970-tallet trod Det fleste er tylg flertallsvalg store hele aller kke høyeste fantes grad noe er vestlg uproporsjonalt, ftgdsproblem forserer Norge, store ms parte, mest oppfnng alle tre Labour. tår sere St er på n spss stkk motste. ble én Labour-MP Hva har skjedd valgt på nn dsse per tre 33 tåre? 400 stemmer; Man kan én konservv neppe hev MP per 34 har 900 funnet stemmer, sted ms dramsk hver lberalmokrske verrng stuasjon MP trgte dårlgst stlte stemmer norske å bl valgt samfunnet. nn Unrhuset. Tvert mot tlser ft norske levekårsunrsøkelse dsse åre praktsk talt alle så dårlgst stlte har fått betylg bedre merell Selv peron. tlhgere Hvs v ser på flertallsvalgordnng nntekt solert, heller har pekt ng på grunn le tl å tro ved ftgdsproblemet tylgere resulter har sterke verret regjernger, seg sste kan tåre. man altså 2 så nne valgordnng opp uklare resulter koalsjonsregjernger, slk v ser Storbrtanna nå. Forrge gang koalsjonsregjerng Det makt har dret Storbrtanna seg, er snarere var unr ståels Wnston hva Churchll ftgd unr nnebærer. andre vernskrg. Levekår få Dette år var rktgnok tdlgere kke vlle bltt result betraktet et «hung ftgslge, parlamt»: blr nå betraktet Koalsjon nettopp. overordnet Det har ført mål å besere tl markant nazste, opptrappng ble oppløst n poltske da krg dskurs, var over. hvor Sn ulke regjernger har vært synes kun å vært konkurrere ett «hung parlamt» hverandre Storbrtanna å vse hvem 974. tar problemkk De konservve mest alvorlg. n stt Tltrelseserklærnge stsmnster Edward Heh gjor et uvtet dårlg valg var vtne tl flertallet res svant tl Labour Harold tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl Wlson. Heh prøv å frste lberale partet, lberalmokres gjger, tl å danne regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe koalsjonsregjerng, bytte mot mnsterpost utrednng valgrem. De lberales ler, Jeremy mer Thorpe, rettferdg krev lng mell garant ftg valgrem, rk vernssamfunnet. noe Heh I kke tltrelseserklærng støtte tl å g tl stt part. regjerng Der Stoltberg ble kke I var noe ftgd koalsjonssamarbed bare trukket frem n bnlse gang, Labour bstand, Harold kke Wlson hans et problem etterfølger Norge. James (Dette Callaghan var smule spss, overrask tok over sn 0 Downng Js Stoltberg Street på regjerte Arberpartets ale mndretallsregjerng landsmøte 2000 tl Margaret uttalt Thchers lgels valgseer Nordls 979. utspll ftge barna arberbevegels brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdm, man nå måtte gå samm å skaffe n skjulte.) Regjerng Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsprobleme Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger Mot sn poltsk tltrelseserklærng: rem? Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl legge fram helhetlg plan å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet er akkur hva er Selv Regjerng lberale har lovet partet å skaffe. kke fkk Kort stt sagt: ønske Hva er ftgd? valgrem oppfylt sst gang befant seg vppepossjon, ser nå lysere ut etterfølger lberalmokre. Prs lberalmokres Å fnere ftgd støtte nne gang var blant annet folkestemmng nnførng n såkalte Svaret på alternve spørsmålet stemmegvnngsordnng hvor mange ftge (Alternve fnnes, hger Vote); helt m fullt majortetsvalg hvordan hvor vnner du fnerer må ha ftg. et absolutt Du kan flertall, få antall ftge vl s mer ned n mot 50 null prost eller opp mot stemme. 00 prost hvs du bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 2

13 Selv alternv stemmegvnng kke er mer proporsjonalt n flertallsvalgordnng, er lkevel et stort skrtt rktg retnng tlhgere valgrem. Enmannskretse blr beholdt, r blr n go tradsjon represtantes sterke terrtorale tlknytnng tl sn valgkrets bevart. Samtdg kan velgerne rangere kandde etter sn preferanse, ste kun å stemme på én kandd. Dette skrer så velgernes andre tredje preferanse blr tt betraktnng, Artkkel FNs nternasjonale hndrer konvsjon høye nvået økonske, såkalte bortkaste sosale stemmer kulturelle rettgheter man får ved flertallsvalg. fastslår rett Ved flertallsvalg hver tl å har ha alle tlfredsstll kke har stemt på vnner seg selv prakss sn famle, sløst bort sn stemme. herunr D tlfredsstll alternve m, stemmegvnngsordnng, klær bolg, samt tl tløp blant å annet få sn blr levemåte byttet bedret. Australa, vl kunne Det er fungere bred ghet Storbrtanna over hele hvor poltske man opererer spektrum mannskretser. ftgdsbekjempelse M systemet bør tllegges er kke lke kelt stor betydnng. oversktelg Dermot er ughet flertallsvalg, stor valgrem hvordan vl te kunne best by bør på skje, praktske t utdrnger handler hsyn n tl nasjonale eksempel eller opptellng n globale ftgdm. stemme. Formålet te notet er kke å vurre vrknng ulke tltak mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes I begrepet første gang ftgd. blr alles Jeg førstevalg konklurer talt opp. Der mest ng brukte ftgdsfnsjone kandde får mer n er lte 50 prost hsktsmessge, stemme, blr n kandd er grunn tl å fkk tro færrest globale stemmer ftgdsproblemet elmnert fra neste er run. større De velgerne norske n ftgdsproblemet elmnerte kandd er mndre n første hva preferanse, vanlgvs får nå hevs. sne andre preferansestemmer talt lt på gjvær kandde. Dne opptellngsprosess gjtas helt tl man står Ftgd gj poltsk ser problem kandd, har oppnådd mer n 50 prost stemme. 30 Forle I 979 uttalte Odvar te Nordl systemet man er hver første kandd gang har Norges støtte hstore fra et flertall kunne s velgerne; ftgd nyanse sosal velgernes preferanser blr tt hsyn tl; stemmer blr kke sløst bort slk ved flertallsvalg; nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge fjerner behovet taktsk stemmegvnng, etter velgere trygt kan g sn første barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng preferansestemme tl sn fortt ut å være redd stemm skal bl sløst bort. Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Fra ganske lberalmokrsk represtve hold bå er poltkere krtkk befolknng alternv stemmegvnng øvrg: På slutt 970-tallet kke er noe trod mer proporsjonalt fleste n store nåvær hele kke systemet. fantes Det noe lberalmokre vestlg ftgdsproblem ønsker seg Norge, aller ms mest, er ntroduksjon oppfnng tre ordnng tår sere er n overførbare stkk motste. stemmer Hva (Sngle har skjedd Transferable på dsse Vote). tre tåre? Dette Man systemet kan er neppe m hev holdstallsvalg har funnet ( motsetnng sted dramsk tl flertallsvalg), verrng stuasjon har mål å oppnå dårlgst proporsjonal stlte represtasjon. norske samfunnet. Nck Tvert Clegg mot har tlser (vel ft merke før norske han levekårsunrsøkelse tret koalsjonssamarbe dsse åre konservve praktsk talt alle mulghet så dårlgst alternv stlte stemmegvnng har fått betylg ble bedre realtet), merell kalt valgordnng folket peron. skal Hvs stemme v ser over på nntekt neste ma solert, «et er mserabelt heller ng lte grunn kprss». tl å tro 3 ftgdsproblemet Det kan lkevel tkes har verret nnførng seg sste alternv tåre. 2 stemmegvnng kan åpne dør ytterlgere valgrem, lberalmokre støtter nå te slaget fullt ut. Det har dret seg, er snarere ståels hva ftgd nnebærer. Levekår få år Et tdlgere annet argumt kke vlle bltt mot betraktet alternv stemmegvnng ftgslge, blr er nå betraktet ofte er nettopp andrevalget. eller Det tl har ført n tredje tl markant eller fjer opptrappng preferans n poltske vnner dskurs, ste hvor fortt, ulke regjernger etter synes kandd å konkurrere kan vnne result hverandre et å betylg vse hvem antall tar andre, problemkk tredje eller fjer mest alvorlg. preferansestemmer. Tltrelseserklærnge Dette fører vnner tl fre sste ofte regjernge er kandd er eksempler er mnst på mslkt, opptrappng. heller n I tltrelseserklærng best lkt. Selv tl alternv stemmegvnng regjerng Bonvk skrer I, var hver kke represtant problemkk vnner nevnt et absolutt annet flertall, n er man skulle kke r arbe sagt alternv stemmegvnng er noe mer mokrsk n flertallsvalgordnng. mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke For å ta et eksempel, er relevant å bruke lervalget Labour, egår unr ordnng alternv stemmegvnng. Kandde tl lervervet Labour kan ntfseres på n poltske landsmøte skala 2000 fra vstre uttalt tl høyre. lgels D este Nordls kvnnelge utspll kandd, ftge Dane barna Abbott, har klar tlhørghet arberbevegels ytterst på vstresn brukt partet, 20. århundre n tl tdlgere å skaffe skolemnster n åpne ftgdm, Ed Balls ltt tl høyre man hne. nå Vre måtte gå følger samm n n å e skaffe Mlband-brødre n skjulte.) Regjerng tdlgere Bonvk mljømnster, II sa Ed, n så n tdlgere skulle bekjempe helsemnster ftgdsprobleme Andy Burnham. Tl Norge, sst har ms v tdlgere regjerng utrksmnster Stoltberg II gkk storebror, lger Dd Mlband, sn tltrelseserklærng: støtte fra tlhgerne Det skal kke tdlgere være ftgd stsmnster verns Tony rkeste Blar land. fra Regjerng høyrefløy vl partet. Dd legge Mlband fram helhetlg er klar fortt, plan å ler, skaffe følge ftgd mngsmålng Norge. Spørsmålet YouGov, er akkur 8 hva prostpog er an Regjerng nummer har to, lovet Ed Mlband. å skaffe. 32 Kort sagt: Hva er ftgd? Ved Å fnere flertallsvalg ftgd vlle fortt Dd Mlband, 8 prostpogs margn, ha vunnet lervalget, Svaret på spørsmålet etter han hvor bare mange ftge behøvd én fnnes, stemme hger mer n helt nestemann fullt hvordan å vnne. Ved alternv du fnerer stemmegvnng, ftg. Du kan rmot, få antall er ftge resultet ned mot kke null lke eller lett opp å spå. mot De 00 andre prost kandde, hvs du Dane Abbott, bare fnerer Ed Balls ftgd Andy tlstrekkelg Burnham, snevert har eller følge vdt. Ing YouGovs vl ta mngsmålng tl or no betylg dsse lere 3

14 oppslutnng n Mlband-brødre, vlle, r resultet reflekterer mngsmålnge, sannsynlgvs ha røket ut første runne. Andrepreferans tl stemte på dsse kandde, vlle da bltt gjeln. Det er nærlgg å tro vlle ha krysset Ed Mlband sn andre preferanse, etter han står olsk nærmere andre kandde på vstresn n hans bror Dd tllegg nyter støtte fra flere mektge nnflytelsesrke Artkkel FNs fagnge. nternasjonale konvsjon Mngsmålnger økonske, vser sosale Ed Mlband kulturelle har rettgheter betylg flere andrepreferansestemmer fastslår rett hver n tl å ha andre tlfredsstll kandde, støtter nne hypotes. seg selv 33 Der sn famle, kunne Ed Mlband herunr ha tlfredsstll fått flest stemmer m, totalt, klær bolg, vunnet samt lervalget. tl tløp Dd å Mlband, få sn levemåte selv bedret. klar fortt Det flest er bred førstepreferansestemmer, ghet over hele poltske vlle ha spektrum måttet se seg slått ftgdsbekjempelse lllebror. bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler Et tlsvar n nasjonale scaro eller utsplte n globale seg da ftgdm. Labour skulle Formålet velge nestler te notet 2007 etter er kke Gordon å vurre Brown rykket vrknng opp tl stsmnsterpost. ulke tltak mot ftgd, Harret m Harman bare å vant dskutere etter å hva ha skret vanlgvs flest andre, mes tredje fjer preferansestemmer, begrepet ftgd. selv Jeg konklurer fortt Alan Johnson mest fkk brukte betylg ftgdsfnsjone flere førstepreferansestemmer. er lte hsktsmessge, er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Wh's Ftgd n t me? poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl man første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal Nå er klart hovedgrunn parte tl å hol folkestemmng valgordnng nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge Storbrtanna er lke mye grunnet eg nteresse mandlng et grunnlegg ønske barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng å styrke mokret lan. Det er tylg lberalmokres nteresse å få gjn Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg valgrem, da te kan være et første skrtt på ve mot et mer proporsjonalt system, vlle gtt ganske partet represtve flere represtanter bå poltkere Unrhuset. befolknng De konservve øvrg: På vl slutt kke tje 970-tallet på trod dret valgordnng, fleste m store øyner lkevel hele kke sjanse fantes tl noe å vestlg bedre sne ftgdsproblem egne utskter ved Norge, fremtdge ms valg ved samtdg oppfnng å ntrodusere tre tår sere et slag er n stkk justerng motste. valgkretsgrse. Hva har skjedd på Det dsse har tre hele tåre? tn Man vært kan plan å neppe rette opp hev n skjeve har valgkretsnnlng funnet sted dramsk verrng har oppstått stuasjon unr Labour, dårlgst skjevhet stlte har oppstått norske samfunnet. bå result Tvert mot tlser nurlge ft mrafske norske drnger levekårsunrsøkelse lan, på grunn dsse drnger åre Labour praktsk selv talt har alle gjort. så Dsse drnge dårlgst stlte har har resultert fått betylg betylg bedre valgl merell Labour, vst tdlgere. peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Der bytter regjerng nå sjans tl å dre valgkretse, samtdg folkestemmng Det valgrem har dret skal seg, bteres er snarere Unrhuset, ståels hva et lovslag ftgd nnebærer. ved nn Levekår Parlamtary få år Votng Systems tdlgere kke and vlle Consttuces bltt betraktet Bll. ftgslge, Dette lovslaget blr nå betraktet nklurer nettopp så. reduksjon Det har ført antall parlamtarkere tl markant opptrappng 0 prost. n poltske Forslaget dskurs, justernger hvor ulke valgkretse regjernger synes har fått å konkurrere Labour tl å se rødt, hverandre n tdlgere å vse justsmnster hvem tar problemkk Jack Straw har mest kalt alvorlg. lovslaget Tltrelseserklærnge «n verste m poltsk tl fre manpulasjon». sste regjernge 34 Det er er eksempler klart på konservve slk opptrappng. kmer I tltrelseserklærng å tje mander på tl slk valgkretsdrng regjerng Bonvk ( er I, var vtet kke problemkk valgkretsjusterng nevnt kan annet g n konservve man skulle 20 ekstra arbe mander ved neste valg mer rettferdg 35 ), m kun result tlbakejusterng n ujevnhet Labour selv lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl sn td etok å skre seg et sterkere flertall. Poltsk taktkker fra begge sr, selvsagt, m regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke sngler knust glass Labours hus. Labour landsmøte var 2000 este uttalt tre lgels store parte Nordls stt utspll valgmanfest ftge lovet barna å nnføre alternv stemmegvnng. arberbevegels Ironsk er brukt da 20. Labour århundre samtdg tl å er skaffe partet n åpne har ftgdm, gått ut sagt kke man vl støtte nå måtte slaget gå samm fra koalsjonsregjerng. å skaffe n skjulte.) Det kan se Regjerng ut tl Labour Bonvk lke II mye sa er n ute etter å stablsere skulle bekjempe koalsjonssamarbe, ftgdsprobleme å Norge, hol fast ms ved regjerng egne løfter. Stoltberg II gkk lger sn tltrelseserklærng: Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl Mange legge fram på høyrefløy helhetlg plan konservve å skaffe ftgd partet er Norge. mot valgrem. Spørsmålet De er akkur frykter hva te vl er bety begynnels Regjerng på har slutt lovet å skaffe. topartsystemet Kort sagt: Hva er konservve ftgd? partets oppslutnng ved fremtdge valg. Cameron gkk tl å begynne ut å berolge sne kollegaer på høyresn, å skre Å fnere ftgd partet står frtt tl å stemme mot regjerngs eget slag valgrem. I sste har Svaret Cameron på spørsmålet vært mndre hvor tylg, mange ftge han har fnnes, dstansert hger seg helt noe fra fullt n hvordan gry «ne»- kampanj du fnerer partet. ftg. Dette Du kan har få selvsagt antall ftge ført tl ned spekulasjoner. mot null eller opp mot 00 prost hvs du bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 4

15 Man kan se flere grunner tl Camerons taushet evtuell valgrem: For første er valgrem hovedgrunn tl lberalmokre har gått nn koalsjonsregjerng konservve. Det er kke bare Cameron har motstanre mot koalsjon stt part, er nok folk lberalmokre hovedsak på vstresn Artkkel heller skulle FNs sett nternasjonale et samarbed konvsjon Labour økonske, føler sosale Clegg har kulturelle solgt res rettgheter lberale sjel tl n fastslår store rett Thcherske hver ulv. tl å Ikke ha alle tlfredsstll er overbevst n nye, prressve seg selv konservsm sn famle, Cameron herunr tlfredsstll har søkt å m, ntrodusere. klær bolg, Der samt tl lberalmokre tløp å få sn kke levemåte skulle bedret. få ønsket valgrem Det er bred oppfylt, ghet over speselt hele r poltske res spektrum regjerngspartner ftgdsbekjempelse aktvt arbe bør mot tllegges valgrem, kunne stor betydnng. bltt vanskelg Dermot er ughet Clegg å stor rettferdggjøre hvordan et te tst best samarbed bør skje, t handler konservve. Særlg n vlle nasjonale te bltt eller vanskelg n globale r ftgdm. et gjopplvet Formålet Labour te unr notet ny er ler kke å vurre eksempel tlbød vrknng nnførng ulke tltak alternv mot ftgd, stemmegvng m bare ut å dskutere folkestemmng, hva vanlgvs eller tl mes fullskala valgrem begrepet ftgd. tl proporsjonal Jeg konklurer ordnng overførbare mest brukte ftgdsfnsjone stemmer. Resultet er lte neste års folkestemmng hsktsmessge, kan r er kme grunn tl å gjøre tro koalsjons globale ftgdsproblemet fremtd. er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Samtdg har samarbe lberalmokre gtt Cameron n mulghet han httl har manglet Ftgd tl å tsette poltsk rem problem partet tl et prressvt lberalkonservvt part. Hans søk etter I 979 uttalte nyng Odvar partets Nordl ol man første fnelse gang Norges mer hstore lberale kunne verder s ftgd før valget sosal vrket et vanskelg prosjekt. Krtkere på partets høyrefløy har advart samarbe nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge lberalmokre vl gjøre partet mndre traktvt blant kjernevelgerne. M er hovedvekt barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng velgerne lke høyrevrd krtkerne selv? Og er kke flere stemmer å hte mot strum, Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg slk Blacks anvelgerteorem tlser? 36 Dette er overveelser Cameron teamet hans har ganske gjort represtve sste åre, bå poltkere er kke ut befolknng grunn han har øvrg: brakt På partet slutt nærmere 970-tallet poltske trod strum fleste n no gang store tdlgere. hele kke Cameron, fantes noe vestlg mange ftgdsproblem har bltt kalt Norge, Tony Blars ms sanne arvng, oppfnng søker tre nå tår å sere gjøre er n Blar stkk gjor motste. 997 Hva å har skyve skjedd på hele dsse tre poltske tåre? landskapet Man kan plukke neppe opp hev strumsvelgerne. har funnet Dette sted er dramsk streg verrng å behol stuasjon makt et tår dårlgst eller mer. stlte Hvlk bedre norske måte samfunnet. å skre strumsvelgerne Tvert mot tlser på ft er n norske å allere levekårsunrsøkelse seg lberalmokre? dsse åre praktsk talt alle så dårlgst stlte har fått betylg bedre merell Tdlgere peron. konservve Hvs v på lere nntekt nnså solert, så er heller nøkkel ng tl grunn makt tl å lå tro ftgdsproblemet poltske strum. har D konservve verret seg stsmnster sste tåre. fra tl 963, Harold Macmllan, skrev 975: «A successful party of the rght must contnue to recrut ts strgth fr the ctre, and ev fr the left ctre. Once t Det begns to har shrnk dret nto seg, tself er snarere lke a snal ståels t wll be doo.» hva ftgd 37 Selv nnebærer. blå konservves Levekår få heltnne, år Margaret tdlgere kke Thcher, vlle bltt frd betraktet tl more ftgslge, mdlklassevelgeres blr nå betraktet asprasjoner, nettopp. eksempel Det har ført stt «Rght tl markant to Buy»-ntv, opptrappng gjor n poltske mulg dskurs, seks hvor mlloner ulke regjernger famler å synes kjøpe å sne konkurrere kmunale bolger hverandre fra st. å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl Regjerngssamarbe regjerng Bonvk I, var kke lberalmokre problemkk nevnt har skret annet konservve n man regjerngsmakt skulle arbe har hndret ny pero regjerngssltne détme Labour unr upopulær ler. mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl Samtdg har lberalmokre bdrt kkld mot skyts fra oppossjon etter regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke krsebudsjettet ble lagt fram mer. De konservve får gjnslag fleste kutte nnstrammnge ønsket, m kan le upopulartet lberalmokre. Flere partet er landsmøte så mponert 2000 over hva koalsjonsregjerng uttalt lgels får Nordls tl, kke utspll mnst ftge oppslutnng barna partet, arberbevegels ønsker å tsette samarbe brukt overskuelg 20. århundre fremtd. tl å skaffe En Camerons n åpne ftgdm, nærmeste allerte kjemper man nå måtte mornserng gå samm å skaffe konservve n skjulte.) partet, Nck Regjerng Boles, har Bonvk tt tl or II sa n å nngå pakt skulle bekjempe lberalmokre ftgdsprobleme ved neste Norge, valg ms å skre regjerng et lberalkonservvt Stoltberg II samarbed gkk lger så neste sn tltrelseserklærng: parlamtspero. 38 Det En (anonym) skal kke være mnster ftgd er så revet verns rkeste regjerngssamarbe land. Regjerng vl han rett legge fram slett ønsker helhetlg sammslång plan å skaffe parte ftgd tl «Lberal Norge. Conservves». Spørsmålet akkur S mnster hva sa tl n Regjerng poltske har kmtor lovet å skaffe. Rachel Kort sagt: Sylvester: Hva er En ftgd? slk sammslång vlle være n lge spker ksta konservves mage slemme partet. 39 Å fnere ftgd Cameron Svaret på har spørsmålet bekreftet hvor målet mange hans ftge er r konservv fnnes, hger flertallsregjerng helt fullt 205. hvordan M r han du fnerer kke greer ftg. å skre Du et kan flertall, få antall er ftge este ned ve mot tl makt null eller opp mndretallsregjerng mot 00 prost hvs eller du et nyet samarbed bare fnerer ftgd lberalmokre. tlstrekkelg snevert En ntroduksjon eller vdt. Ing alternv vl ta tl or stemmegvnng no kan dsse bdra tl å 5

16 semtere n lberalkonservve allans, da begge parter kan oppdre sne tlhgere tl å krysse regjerngspartner sn andrepreferanse, r skvse ut Labour mange valgkretser. En valgordnng mange konservve fryktet vlle erore partets oppslutnng, kan altså kme tl å ha motst effekt, g lv tl lberalkonservv æra brtsk poltkk. Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, 4. herunr Velgerflukt tlfredsstll høyrebølge m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges Velgerflukt stor betydnng. fra vstresn? Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Formålet te notet er kke å vurre S vrknng tdlgere nevnt ulke tltak var valgresultet mot ftgd, på m mange bare måter å dskutere skuffelse hva vanlgvs konservve. mes I lang pero begrepet før ftgd. valget Jeg konklurer opplevd å lgge to mest hestehor brukte ftgdsfnsjone an Labour lberalmokre. lte Fnanskrs, hsktsmessge, Labours regjerngstretthet, er grunn tl å tro poltske skandaler globale ftgdsproblemet felslått Labour-poltkk er større gjor te valget norske tl ftgdsproblemet konservves største er mndre mulghet n tl hva å returnere vanlgvs tl makt hevs. på lge. Vår 2008 lå hele 6 prostpog an Labour n høyeste oppslutnng sn Det vrket Ftgd r plankekjørng poltsk frem problem mot valget regjerngsmakt. Bare fre dager før valget lå konservve I 979 uttalte t Odvar prostpog Nordl an man Labour, første 4 gang knapt Norges ett prostpog hstore kunne unr s ftgd vlle sosal skret Cameron et rt flertall unrhuset. nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng De konservve ny, ung karsmsk ler ble sammlgnet Labours Tony Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Blar. Cameron mestepart partet rygg, han dannet et skyggekabnett bestå ganske represtve tusastske bå vsjonære poltkere poltkere. befolknng Det manglet øvrg: heller På slutt kke på poltkkutmng, 970-tallet trod løpet fleste valgkamp store la partet hele fram kke fantes rekke noe oppsktsvekk vestlg ftgdsproblem slag hvor Norge, fleste ms ble godt mottt oppfnng a tre tår blant sere velgerne. er n Skolesystemet stkk motste. Hva skulle har remeres skjedd på dsse frskoler, tre tåre? à la Man svske kan systemet, neppe hev skulle ntroduseres har funnet sted å dramsk bedre tlbu verrng høyne stuasjon lærvået. dårlgst Det kplserte stlte velferdssystemet norske samfunnet. skulle Tvert legges mot tlser ft å redusere norske byråkret levekårsunrsøkelse vtetn, samtdg dsse åre skulle velferdssnyltere praktsk talt alle tas så nstver dårlgst å stlte frste flere har fått ut arbedslvet betylg bedre ntroduseres. merell I tllegg var bred støtte peron. folket Hvs v å ser redusere på nntekt stsgjeln solert, er heller begrse ng n grunn uvettuge tl å tro ftgdsproblemet opportunstske offtlge har pgebruk verret seg sste tåre. økt 2 kraftg unr Labour, speselt unr Gordon Brown. Overflødge offtlge eter skulle nedbemannes eller nedlegges, Royal Mal skulle lprvseres, dyre olske Det har prestsjeprosjekter dret seg, er snarere ID-kort ståels skulle kastes. hva ftgd nnebærer. Levekår få år tdlgere kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det har ført I tl n sste markant tn opptrappng før valget begynte n poltske man å ane dskurs, konservve hvor ulke regjernger kke vl gjøre synes et å lke konkurrere bra valg først hverandre vtet. Spådme å vse hvem tar et problemkk «hung parlamt» mest alvorlg. st Tltrelseserklærnge løst blant kmtorer valganalytkere. tl fre sste regjernge Stemnng er ved eksempler hovedkontoret på slk tl opptrappng. konservve I tltrelseserklærng dret seg gradvs fra tl ergsk optmsme regjerng tl Bonvk sktg I, tvlrådghet. var kke problemkk De første TV-sdte nevnt partlerbte annet n man skulle brtsk arbe hstore ble holdt, Cameron gre kke å mponere lke mye vtet. Avgjørels å ta l mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl drektesdte TV-bter bar kke frukte partstrege håpet på, tvert mot. regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke Lberalmokres ler, rmot, fremsto mon balansert stsmann tjte mer oppmerkhet n han fått tdlgere. Lberalmokres fremgang på mngsmålnge landsmøte 2000 var hovedsak uttalt lgels bakgrunn Nordls spekulasjone utspll ftge et uklart barna result, no uker arberbevegels før valget lå an tl å kme brukt mål 20. århundre på andreplass, tl å skaffe før regjerngspartet n åpne ftgdm, Labour. man nå måtte gå samm å skaffe n skjulte.) Regjerng Bonvk II sa n Valgresultet skulle bekjempe var ftgdsprobleme mnst lke skuff Norge, lberalmokre ms regjerng Stoltberg konservve, II gkk lger ms Labour sn tltrelseserklærng: Gordon Brown Det gjor skal et kke uvtet være ftgd bra valg, verns partets rkeste stsmnsters land. Regjerng mangl vl populartet legge fram tt helhetlg betraktnng. plan Labour å skaffe holdt på ftgd mange valgkretser Norge. Spørsmålet konservve akkur hva er trodd skulle Regjerng gå tl m, har lovet ms å skaffe. lberalmokre Kort sagt: Hva faktsk er ftgd? tapte fem represtanter hold tl valget Det ble tylg nne gerasjons sjanse tl et valgskred, var splt. Å fnere ftgd Samtdg Svaret på er spørsmålet klart hvor har mange vært ftge tylg velgerflukt fnnes, hger fra Labour helt tl fullt konservve. hvordan Partet tok mange du fnerer valgkretser ftg. fra Du Labour, kan få antall ftge konservve ned mot tok null fem eller prost opp mot 00 velgerne prost hvs 2005 du stemte Labour. bare fnerer 42 Mange ftgd mdlklassevelgere tlstrekkelg snevert eller såkalte vdt. Ing flyt vl ta velgere tl or skftet no fra Labour dsse tl 6

17 konservve. Dette var stor grad n samme grupp velgere lt konservve tl l Tony Blar «New Labour» 997. De fleste brter er opptt å beskytte velferdsordnnge nasjonale helseveset, m er samtdg opptt lere skter, høyere standard stlge skoletlbu, mndre nnvandrng er gerelt nokså skeptske tl EU. Tony Blar tltrukket seg dsse velgerne 997 løfter tøffere lnje mot krmnelle, Artkkel bedre FNs skoler, nternasjonale prvserng konvsjon store økonske, ler offtlg sosale sektor, kulturelle lere rettgheter skter, mndre nnvandrng fastslår rett motstand hver mot tl å ( ha meste tlfredsstll ) stlg nngrp økon. seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. M Det er etter bred 3 ghet år ved over makt hele var poltske tylg spektrum kke ftgdsbekjempelse var mer futt gj bør «New tllegges Labour». Skoleprestasjone stor betydnng. Dermot sank, er ughet krmnalststkk stor hvordan ble stadg te verre, best bør velferdssystemet skje, t handler var bltt oppsvulmet n nasjonale pasfser eller n globale hvlepute ftgdm. arbedsledge Formålet te uføretryg, notet er kke heller å vurre n mekansme vrknng ulke å hjelpe tltak mot folk ftgd, tlbake m arbedslvet. bare å dskutere I tllegg hva vanlgvs Labours mes styrng lans økon begrepet bdrt ftgd. tl n Jeg verste konklurer økonske krs mest lan brukte på ftgdsfnsjone gerasjon. En unrsøkelse lte utført hsktsmessge, YouGov på vegne n er grunn vstre-orterte tl å tro tankesm globale ftgdsproblemet Demos fant, blant er større stemte Labour norske 2005 ftgdsproblemet m kke 200, er mte mndre 27 n prost hva st vanlgvs kke hevs. lger var løsnng på lans problemer, m snarere kln tl probleme. 43 «New Labour»-ol felet, Gordon Brown Ftgd beveget poltsk partet problem klart mot vstre etter han ble stsmnster Velgerne I 979 rømt uttalte fra Odvar konservve Nordl man tl Labour første gang 997 var Norges gj hstore klare kunne å bl s htet ftgd «hjem». sosal Lkevel gre kke konservve oppslutnng tlsvar Labours 997. Dette, samtdg nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge Labours valgl gjør vanskelgere konservve å skre flertall, var mye grunn tl barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng et koalsjonssamarbed var partets este mulghet tl å danne flertallsregjerng. Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Etter ganske valget represtve har kke manglet bå poltkere på krtkk befolknng konservves øvrg: valgkampstreg, På slutt 970-tallet bå fra poltske trod kmtorer fleste nnad store partet. hele kke Det fantes har bltt noe pekt vestlg på ftgdsproblem partet mange Norge, go ms er vsjoner, oppfnng m tre manglet tår sere et klart er n stkk overhg motste. Hva budskap. har skjedd I på dsse et tre «stort tåre? samfunn» Man kan (Bg Socety) neppe hev motsetnng har tl funnet «stor st», sted vekket dramsk nteresse verrng hos mange stuasjon har vært et dårlgst partets stlte store ssnngsprosjekter. norske samfunnet. Tvert M mot tlser var vanskelg ft poltkere norske levekårsunrsøkelse aktvster å selge te dsse budskapet åre tl mann praktsk ga. talt alle Mange så velgere dårlgst sa klart stlte fra har fått var mer betylg nteressert bedre merell sktvået, velferdsgor peron. helsetjester Hvs v ser n på nntekt res solert, mulghet er tl å heller bdra ng tl grunn samfunnet tl å tro gjn ftgdsproblemet dugnadsarbed har opprettels verret seg egne sste skoler, tåre. bblotek 2 samvrkelag. Krtkk fra høyrefløy partet var konservve ht vanskelg jobb å appellere tl kjernevelgerne grunnet mangl fokus Det på tradsjonelle har dret seg, Tory-budskap er snarere ståels strgere hva straffer, ftgd lere nnebærer. nnvandrng Levekår tlbakeførng få år nasjonal tdlgere selvrårett kke vlle bltt fra betraktet EU. M ftgslge, er heller uskkert blr nå betraktet partet nettopp tapte stort på. å unngå Det har å ført fokusere på tl re markant konservve opptrappng er n prnspper, poltske da dskurs, ytterlggå hvor ulke regjernger høyreparte synes Storbrtanna å konkurrere kke fkk no hverandre særlg å økt vse oppslutnng hvem tar ved problemkk valget. De mest vant alvorlg. heller kke Tltrelseserklærnge este represtant Unrhuset. tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe En ann årsak, så ble gjspelet flere mngsmålnger, var mange ut n mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl tradsjonelle velgerbas tl konservve partet, kke tok steget tl å støtte partet. Et regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke regjerngsskfte var sett på nødvdg, m mange velgere var uskre på konservve var n drng vlle ha. Bl konservve partet slemme partet («nasty party»), landsmøte trussel 2000 mot velfern uttalt lgels rettferdghet Nordls utspll brtske samfunnet ftge ( barna (utjt) er bltt stå arberbevegels etter Margaret Thcher), brukt var 20. fremles århundre ankret tl å skaffe mange n velgeres åpne ftgdm, snn, godt hjulpet et voldt man nå Labour-appar måtte gå samm fokusert å på skaffe poltsk n spnn, skjulte.) Regjerng støtte fra Bonvk hovedsakelg II n Labourvnlg skulle bekjempe presse gjn ftgdsprobleme sste par tår. Norge, Dette ms bl regjerng har Stoltberg vært svært II gkk vanskelg lger konservve sn tltrelseserklærng: å rste seg. Det Dette skal bdrar kke være tl å ftgd klare hvor verns rkeste konservve land. Regjerng slet å vl skre et rt legge flertall. fram helhetlg plan å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet er akkur hva er Regjerng har lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? Lord Ashcroft, tdlgere vsemann konservve partet, har nylg utgtt evaluerng partets Å fnere valgkamp, ftgd hvor han unrstreker no årsaker tl hvor konservve kke gre å skre Svaret flertall. på spørsmålet Eller, Ashcroft hvor mange selv ser, ftge hvor partet fnnes, kke hger gre helt å score fullt når hvordan var åpt mål. Hovedkrtkk du fnerer ftg. går ut Du på kan få antall konservve ftge ned mot kke null gre eller å opp mulere mot 00 et prost tylg hvs nok du budskap. Resultet bare fnerer var ftgd mange tlstrekkelg fremles snevert var uskre eller vdt. på hva Ing partet vl ta tl vrkelg or stod no da dsse gkk tl 7

18 valgurne. Vre kampanje hovedsakelg fokuserte på Gordon Brown Labours fel mangler tt oppmerkhet vekk fra konservve res budskap. 44 Flere mngsmålnger før valget vste to tredjeler velgerne vlle bl kvtt Labour Gordon Brown. Samtdg var kke skre på ønsket seg konservve. 45 Dette ble så reflektert Artkkel uklare valgresultet. FNs nternasjonale Det er konvsjon tylg selv økonske, konservve sosale k kulturelle ser rettgheter ut valget, så fastslår kke n rett samme hver velgerflukt tl å ha fra tlfredsstll vstresn vtet. seg Slk selv sett oppnåd sn famle, kke konservve herunr tlfredsstll n oppslutnng m, klær mange bolg, samt andre tl borgerlge tløp parter å få sn Europa levemåte har bedret. opplevd sste åre. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Formålet te notet er kke å vurre Sammhg vrknng ulke tltak høyrebølg mot ftgd, Europa m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte De hsktsmessge, konservves seer er Storbrtanna grunn tl å tro kan lkevel globale ses ftgdsproblemet sammhg er større n borgerlge fremgang norske ftgdsproblemet rest Europa. er Felles mndre n mange hva europeske vanlgvs land hevs. er vstresn har ldd t regjerngstretthet eller mangl poltkkskapng nyng eller begge ler. Ftgd poltsk problem Der I 979 uttalte v tar utgangspunkt Odvar Nordl regjernge man første gang 27 EU-lanne Norges hstore pluss kunne Norge, s Island ftgd Svets, sosal vl v få et tylg bl høyrebølg nå skyller over Europa. Tabell unr vser skjellge nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge regjerngskonstellasjone Europa: barn Norge, 2007 uttalte han 46 fjernsynsdokumtar var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg ganske represtve bå poltkere befolknng øvrg: På slutt 970-tallet trod Regjerngskonstellasjon Land fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms Vstre/strum-vstre oppfnng tår sere er n 7 stkk (Hellas, motste. Island, Hva Kypros, har skjedd Norge, på Portugal, dsse tre Slova, tåre? Man Spana) kan neppe hev har funnet sted dramsk verrng stuasjon dårlgst stlte Høyre/strum-høyre 7 (Bulgara, Danmark, Fnland, Frankrke, Itala, Lva, norske samfunnet. Tvert mot tlser Ltau, ft Malta, norske Nerland*, levekårsunrsøkelse Pol, Rana, dsse Slovaka, åre praktsk talt alle så dårlgst Storbrtanna, stlte har fått Sverge, betylg Tsjekka, bedre Tyskland, merell Ungarn) peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Strumsregjernger/koalsjoner verret seg sste tåre. 2 2 (Estland, Irland) Storkoalsjoner 4 (Belga**, Luxemburg, Svets, Østerrke) * Det Etter parlamtsvalget har dret seg, Nerland er snarere tdlgere ståels år har regjerng hva nå ftgd kke bltt nnebærer. dannet. Det Levekår høyrelberale Frhetspartet få år (VVD) tdlgere fkk kke høyest vlle bltt oppslutnng betraktet handler ftgslge, nå blr nå betraktet koalsjons- nettopp eller samarbedsregjerng. Det har ført Krstelgmokrske Allansepartet (CDA) slamfdtlge høyrepartet tl Geert Wlrs, Partet Frhet (PVV). tl markant opptrappng n poltske dskurs, hvor ulke regjernger synes å konkurrere Det er sannsynlg blr borgelg regjerng Nerland, jeg har lagt nne antakels tl grunn Nerlands plasserng hverandre tabell, så å vse d hvem te uansett tar best problemkk reflekterer valgresultet. mest alvorlg. Tltrelseserklærnge ** tl Etter fre valget sste Belga regjernge jun år er har eksempler nå kke på bltt slk dannet opptrappng. belgsk regjerng. I tltrelseserklærng Det strum-høyre tl Ny-Flamske Allansepartet regjerng fkk Bonvk høyest I, oppslutnng var kke problemkk ved valget, handler nevnt nå annet n franskspråklge man skulle Sosalstpartet arbe språkbalansert storkoalsjon ( hhold tl n belgske grunnlov). Det er sannsynlg blr dannet slk storkoalsjon mer rettferdg Belga, lng nne antakels mell er ftg lagt tl grunn rk vernssamfunnet. lans plasserng tabell. I tltrelseserklærng tl regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke Dette problem er betylg Norge. (Dette drng var fra smule 2000, overrask da sosalmokrer sn Js st Stoltberg ved makt på Arberpartets på tvers vest- Europa. landsmøte Storbrtanna, 2000 Sverge, uttalt Danmark, lgels Fnland, Nordls Frankrke, utspll Tyskland, ftge Nerland barna Itala har alle ht arberbevegels et maktskfte fra vstresn brukt tl 20. høyresn århundre tl å sste skaffe t åre. n åpne I Vest-Europa ftgdm, har borgerlge parter man stort nå måtte sett holdt gå samm seg ved makt å skaffe mell n 2000 skjulte.) 200, Regjerng unntak Bonvk Tsjekka II sa n Rana skulle har bekjempe ht et skfte ftgdsprobleme fra vstresn tl Norge, høyresn. ms regjerng På Kypros Stoltberg har maktbalans II gkk lger skftet fra strum-høyre sn tltrelseserklærng: Kmunstpartet Det skal kke (AKEL), være ms ftgd Vest-Europa verns rkeste har kun land. Spana, Regjerng Island vl Norge gått legge fra fram å være helhetlg borgerlg plan styrt 2000/0 å skaffe tl sosalmokrsk ftgd Norge. styrt Spørsmålet 200. er akkur hva er Regjerng har lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? I tllegg er strum-høyre-parter dner Europaparlamtet, n krstmokrske lberalkonservve fraksjon (EPP) n srt største seter. Å fnere ftgd Europaparlamtsvalget 2009 var tredje valget på rad hvor EPP ble n største grupperng Svaret på spørsmålet hvor mange ftge fnnes, hger helt fullt hvordan Europaparlamtet. D sosalmokrske fraksjon (PSE) har nå kun 84 seter. 47 Det er tylg du fnerer høyrevnd ftg. Du blåser kan få over antall Europa, ftge ned mot regjerngsskfte null eller opp over mot store 00 prost ler hvs kontntet du bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 8

19 sste åre. Sør-Europa er fremles sosalmokrsk dnert, m er et tylg skfte tl borgelg styrng vest, øst nord (unntak nord er kjt Island Norge). I flere land, nklurt Storbrtanna Ungarn å nevne no, har rge sosalmokrske regjernge fått mestepart skylda lannes økonske krser sste åre. Der Artkkel v ser FNs sosalmokres nternasjonale konvsjon tlbakegang økonske, et mer hstorsk sosale perspektv, kulturelle rettgheter kan klar faktorer fastslår være rett økt velstand hver tl å ha nedgang tlfredsstll n tradsjonelle arberklass. seg selv sn Europa famle, har sn 950/60-tallet herunr tlfredsstll sett m, reduksjon klær bolg, anste samt tl tløp sekundærnærnge, å få sn levemåte bedret. øknng tertærnærnge. Det bred ghet D over tradsjonelle hele poltske sosalmokrske spektrum velgerbas ftgdsbekjempelse har r bør bltt tllegges nnsnevret. Velgerne, stor betydnng. sne Dermot dre er ughet prorternger, stor har hvordan vdt seg te mot best andre bør poltske skje, t parter handler oler. Samtdg n nasjonale har mange eller n Europas globale ftgdm. høyreparter Formålet ( eksempel te Morerna notet kke Sverge å vurre konservve vrknng Storbrtanna) ulke tltak mot beveget ftgd, seg m nn bare mot strum å dskutere hva poltske vanlgvs spekteret. mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte Samtdg hsktsmessge, sosalmokrske er grunn parter tl å tro Europa globale har ftgdsproblemet sett erorng er større sne tradsjonelle velgerbaser, norske ftgdsproblemet har heller kke gred er mndre å bruke n n hva økonske vanlgvs krs hevs. tl sn l. Blant annet har Hellas stått et skrekkeksempel på hva usvarlge økonsk styrng kan føre tl. Sosalste Ftgd sosalmokre, poltsk problem prmært har vært parte økt markedsregulerng mange vtet I 979 vlle uttalte bruke Odvar fnanskrs Nordl man første ultme gang bevs Norges på hstore kaptalsms kunne s mangler, ftgd har stor sosal grad vært frær bt kjølvannet fnanskrs. Samtdg har borgerlge regjernger større nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge eller mndre grad flyttet seg over på vstresns terrtorum sne løsnnger på fnanskrs. barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Sarkozy Frankrke har tt tl or så sterk stlg styrng regulerng fnansnærng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg han har bltt beskyldt å være sosalst. I Tyskland har så Merkel beveget seg retnng ntervsjon ganske represtve Keynesansk bå ånd. poltkere I Storbrtanna befolknng har n lberalkonservve øvrg: På slutt regjerng 970-tallet eslått trod eg fleste bankskt et store tak på hele bonusutbetalnger kke fantes noe vestlg nvestorer ftgdsproblem (Dd Cameron Norge, vurrte ms serøst å nnføre oppfnng te allere tre tår sere før han er dannet n stkk koalsjon motste. Hva lberalmokre). har skjedd på dsse Samtdg tre tåre? møtte Man mange kan Labours neppe hev løsnnger på har dverse funnet samfunnsproblemer sted dramsk verrng økt motstand stuasjon så blant egne dårlgst velgere. stlte Labours kraftge norske øknng samfunnet. velferdsgor Tvert mot tlser har kke ft bare møtt norske motstand levekårsunrsøkelse blant fnerte høyrevelgerne, dsse åre m så praktsk blant nnvandrngsskeptske talt alle så dårlgst sosalster. stlte har fått betylg bedre merell peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Også verret Norge seg er sste v tåre. tn 2 vtne tl høyrebølge, etter Høyres oppslutnng sste har mnnet partets gullalr på 980-tallet. Tabell unr vser valgresulte sn 973: 48 Det har dret seg, er snarere ståels hva ftgd nnebærer. Levekår få år Part tdlgere kke 973 vlle 977 bltt betraktet ftgslge, 989 blr 993 nå betraktet 997 nettopp Det har ført tl markant opptrappng n poltske dskurs, hvor ulke regjernger synes å konkurrere Ap 35,3 42,3 37,2 40,8 34,3 36,9 35,0 24,3 32,7 35,4 hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge FrP* tl fre sste 5,0 regjernge,9 4,5 er eksempler 3,7 3,0 på slk 6,3 opptrappng. 5,3 I 4,6 tltrelseserklærng 22, 22,9 tl Høyre regjerng 7,4 Bonvk 24,8 I, var 3,7 kke problemkk 30,4 22,2 nevnt 7,0 4,3 annet 2,2 n man 4, skulle 7,2 arbe mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl KrF 2,2 2,4 9,4 8,3 8,5 7,9 3,7 2,4 6,8 5,5 regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke Sp et problem,0 Norge. 8,6 (Dette 6,7 var 6,6 smule overrask 6,5 6,7 sn 7,9 Js 5,6 Stoltberg 6,5 på 6,2 Arberpartets SV landsmøte, ,2 uttalt 4,9 5,5 lgels 0, 7,9 Nordls utspll 6,0 2,5 ftge 8,8 barna 6,2 arberbevegels brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdm, V man nå 3,5 måtte gå 3,2 samm 3,9 3, å skaffe 3,2 n 3,6 skjulte.) 4,5 Regjerng 3,9 Bonvk 5,9 3,9 II sa n Rødt** skulle bekjempe 0,4 0,6 ftgdsprobleme 0,7 0,6 0,8 Norge,, ms regjerng,7,2 Stoltberg,2 II,4 gkk lger Andre sn tltrelseserklærng: 3,9 2,0 0,9 Det skal, kke være,4 ftgd 2,6,6 verns 4,3 rkeste land.,8 Regjerng,3 vl legge fram helhetlg plan å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet er akkur hva er * Anrs Langes Part 973 Regjerng har lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? ** Rød Valgallanse (RV) dret nn tl Rødt 2007 Der Å fnere v tar ftgd utgangspunkt valgresulte sn 973, m sammlgner tre blokke norsk Svaret poltkk på spørsmålet dag, borgerlge, hvor mange rødgrønne ftge fnnes, strumsparte, hger helt kan fullt se hvordan ut v nå er nne du fnerer ny ftg. høyrebølge. Du kan Høyre få antall ftge FrPs samle ned mot null oppslutnng eller har mot økt 00 prost sste hvs åre, du ms andre bare fnerer to blokke ftgd har gått tlstrekkelg noe tlbake: snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 9

20 Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Formålet te notet er kke å vurre vrknng ulke tltak mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte hsktsmessge, er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Ftgd poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl man første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg ganske represtve bå poltkere befolknng øvrg: På slutt 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms oppfnng tre tår sere er n stkk motste. Hva har skjedd på dsse tre tåre? Man kan Der neppe hev v ser på gjnsnttet har funnet sted dramsk ulke månedlge verrng mngsmålnge stuasjon dårlgst er ett stlte sn Stortngsvalget norske samfunnet. september Tvert mot 2009, tlser 49 ft sammlgner norske samme levekårsunrsøkelse tre blokke norsk dsse poltkk åre dag, kan praktsk v se talt alle borgerlge så har dårlgst ht stlte tylg har fremgang fått betylg på bekostnng bedre merell rødgrønne sste året, peron. ms Hvs strumsparte v ser på nntekt har solert, stagnert: heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Det har dret seg, er snarere ståels hva ftgd nnebærer. Levekår få år tdlgere kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det har ført tl markant opptrappng n poltske dskurs, hvor ulke regjernger synes å konkurrere hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke landsmøte 2000 uttalt lgels Nordls utspll ftge barna arberbevegels brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdm, man nå måtte gå samm å skaffe n skjulte.) Regjerng Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsprobleme Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger sn tltrelseserklærng: Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl legge fram helhetlg plan å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet er akkur hva er Regjerng har lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? Å fnere ftgd Svaret på spørsmålet hvor mange ftge fnnes, hger helt fullt hvordan du fnerer ftg. Du kan få antall ftge ned mot null eller opp mot 00 prost hvs du bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 20