Liv og lyst i lys og mørke

Transkript

1 Folkehelseprosjektet Lv og lyst lys og mørke Handlngsplan HASVIK KOMMUNE Utarbedet av arbedsgruppen folkehelseprosjektet; Wanja Holmstrøm, Kar H. Johnsen, Ragnhld G. Torkldsen, Per Hugo Mathsen og Bente O. Husby Vedtatt av styrngsgruppen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD INNLEDNING Bakgrunn og målsettnger for for folkehelse Fnnmark Nasjonale målsettnger og strateger for folkehelsearbedet Utfordrnger for folkehelsearbed Fnnmark og Hasvk kommune SITUASJONSBESKRIVELSE FOR HASVIK KOMMUNE Befolknngsutvklng og demograf Kommunehelseprofl for Hasvk HANDLINGSDEL, TILTAK VEDLEGG

3 1 FORORD Hasvk kommunestyre vedtok aprl 2008 at Hasvk kommune skulle nngå savtale med Fnnmark fylkeskommune om å bl en del av folkehelseprosjektet Lv og lyst lys og mørke. Det regonale prosjektet ble etablert 2007, og prosjektperoden varer ut år Hasvk kommune kom med som den 10. kommunen fylket, og vl delta prosjektet årene 2008 og Formell savtale ble undertegnet 19. august Kommunestyret vedtok å nedsette følgende styrngsgruppe for prosjektet; Kommunelege I, Evnd Merok (leder) Barn og unges representant planutvalget, Børge Antonsen Leder for råd for funksjonshemmede, Eln Holst-Olsen Representant for eldrerådet, Ann Gamst Styrngsgruppen består dermed av den personen som har det overordnede ansvaret for folkehelsen Hasvk kommune, kommunelege I, samt at målgruppene barn og unge, funksjonshemmede og eldre har sne representanter styrngsgruppen. Styrngsgruppen vedtar handlngsplan, årsrapporterng og forslag tl fordelng av tlskudd tl lokale lag og forennger forbndelse med gjennomførngen av tltak nnen fyssk aktvtet og frluftslv. Styrngsgruppen er beregnet å møte ca 3-4 ganger året, men ltt hyppgere oppstartsfasen av prosjektet. Kommunestyret vedtok også å nedsette følgende arbedsgruppe for prosjektet; Kommuneergoteraput/ folkehelsekoordnator, Wanja Holmstrøm (også medlem av Hasvk Fotoklubb og Hasvk Santetsforenng) Fysoterapeut, Kar H. Johnsen (også leder av Røde Kors Ungdom) Helsesøster, Ragnhld Torkldsen (også medlem av Brevkbotn Grende- og Idrettslag og leder for Betels barneklubb) Plan- og strategleder, Bente O. Husby (også leder for Hasvk Aerobcgruppe) I ettertd er arbedsgruppen supplert med leder for Hasvk Idrettsråd/ leder for AKSIS, Per-Hugo Mathsen (også leder for Hasvk Idrettslag). Han representerer dermed alle drettslagene kommunen, samt at han har det overordnete daglge ansvaret for den lokale arbedstrenngsbedrften. Arbedsgruppens sammensetnng gjør oss stand tl å verksette tltak nnen folkehelse Hasvk kommune, nnenfor alle de 6 nnsatsområdene. Arbedsgruppen vl møter suppleres med ulke kompetansepersoner ved behov nnen for kultur, ernærng, tannhelse osv. Arbedsgruppen vl gjennomføre månedlge møter, hvor man gjennomgår status for de ulke tltakene, avdekker synerger, evaluerer og utarbeder eventuelle endrngsforslag tl styrngsgruppen. 3

4 Opprettelse av folkehelsekoordnator; Kommuneergoterapeut Wanja Holmstrøm har fått oppgaven med å vareta funksjonen som Folkehelsekoordnator Hasvk kommune. Bakgrunnen for dette er at hun gjennom sn utdannelse og arbedserfarng er vant tl å tenke helse et bredt perspektv, og at hun har et bredt kontaktnett nn mot de ulke sektorene kommunen og frvllge lag og forennger. Hasvk kommune ønsker at man gjennom en målrettet satsng på folkehelse skal klare å skape en økt bevssthet om egen helse blant kommunens nnbyggere, samt at v skal klare å skape nye eller vdereføre aktvteter som bdrar tl bedre folkehelse generelt. Etablerng av ; Med utgangspunkt de tltak som er beskrevet handlngsplanen, er det nngått alle lokale lag og forennger som bstår gjennomførngen av dsse tltakene. I tllegg vl sendes det ut nvtasjon tl de største lag og forenngene, med oppfordrng tl deltakelse det lokale et. Det legges opp tl at alle lag og forennger nvteres tl å delta på lokale folkehelse-semnar en gang halvåret. På dsse semnarene vl det bl orentert om tltak som fnner sted prosjektet, ulke tema nnen folkehelse vl bl satt på dagsorden, og man kan dskutere ulke former for samarbed mellom de ulke lag og forennger mv. 4

5 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og målsettnger for for folkehelse Fnnmark Helsa er det vktgste v mennesker har. Hva som oppleves som god eller dårlg helse er ndvduelt betnget og kke nødvendgvs relatert tl faktske levekår eller sykdom. Mennesket vektlegger faktorer som arbed, nntekt og utdannng, skolestuasjon og prestasjoner, famlestuasjon, gode relasjoner og emosjonell tlstand ulk betydnng når en skal defnere lvskvaltet og helse. Folkehelse er summen av helsa tl enkeltndvdene en befolknng. Folkehelsearbed har som mål å bedre helsa og redusere helsersko og handler om alle de forhold som har betydnng for folkehelsa. Innsats på områder som arbed, barnehage, skole, frtd, bolg, sosale relasjoner og mljø vl ha effekter på folkehelsa. Sosal- og helsedrektoratet startet 2004 en satsng på folkehelsearbed gjennom stmulerngsmdler tl regonale. Fnnmark skal få tl et helhetlg folkehelsearbed regonen gjennom sprosjektet Lv og lyst lys og mørke, Målet er varg forankrng av folkehelsearbedet regonal og lokal planleggng og den daglge vrksomhet alle sektorer alle forvaltnngsnvå. Mål for folkehelsearbedet Fnnmark Det er utfordrende å utarbede konkrete mål nnen folkehelse ford helse kan være vanskelg å måle. Overordna målsettng for det regonale folkehelsearbedet er: Å øke antall leveår med god helse Resultatmål: At v har tlrettelagt for at alle kan ta gode valg At v har redusert sosal ulkhet helse At v har moblsert lokal- og nærmljøene tl nnsats Målgrupper folkehelsearbedet Folkehelsearbedet skal ha et forebyggngsperspektv. I dette lgger at barn og unge skal være prorterte grupper satsnga. Barn og unges holdnnger og atferd speles gjen fra de voksne. De voksne er derfor vktge bdragsytere sn possjon som rollemodeller og oppdragere. Andre grupper som er vktg å vareta er funksjonshemmede, nnvandrere, eldre, arbedsledge og uføretrygdede. 5

6 1.2 Nasjonale målsettnger og strateger for folkehelsearbedet Målsettngen for den nasjonale folkehelsepoltkken er å oppnå flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller mellom sosale lag, etnske grupper, kvnner og menn, gjennom å: dentfsere og påvrke vktge faktorer for helsen styrke helsetjenestens forebyggende vrksomhet bdra tl at andre samfunnssektorer varetar helse Nasjonale prorterte satsngsområder er fyssk aktvtet, ernærng, tobakk, rus og psyksk helse. Andre områder som framheves som vktg er unversell utformng, fyssk planleggng, oral helse, ntegrerng av nye landsmenn, skade- og ulykkesforebyggng og helsefremmende arbedsplasser. Prosjekt og tltak som kan nevnes er helse plan, fyssk aktvtet og måltder skolen og grønn resept. Prosjektene gjennomføres enkelte fylker og kommuner. Et godt folkehelsearbed får man tl når lokalbefolknng, poltkere og admnstrasjonen opplever at de kan påvrke forutsetnngene for befolknngens helse. Regjerngen framhever følgende fre strateger som vktge folkehelsearbedet: 1. Skape gode forutsetnnger for å ta ansvar for egen helse 2. Bygge allanser/ for folkehelse 3. Helsetjenestene: forebygge mer for å reparere mndre 4. Utvkle ny kunnskap Hva er for folkehelse? Partnerskap for folkehelse dreer seg om tverrfaglg, sektorovergrpende og forplktende samarbed på regonalt og nvå. Partnerskapet skal være et gjensdg og forplktende samarbed mellom frvllg og offentlg sektor: Aktører med felles mål og strateger Alle parter har nytte av å delta Deltakerne er forplktet tl å bdra med avtalte nnsatsfaktorer Samarbed er av en vss varghet Partnerskapet er beslutnngsdyktg nnenfor gtte områder Det er avtalt en oppfølgngsmåte av vedtatte tltak Deltakerne deltar på lke vlkår 6

7 1.3 Utfordrnger for folkehelsearbed Fnnmark og Hasvk kommune Det fysske aktvtetsnvået er redusert og v har et stort forbedrngspotensal forhold tl kosthold. Det er særlg de med lavest nntekt og utdannng som har en lvsstl med høyest rsko for sykdom. Antallet som røyker har gått dramatsk ned, men er fortsatt en stor trussel for folkehelsa. For mange andre kreftformer enn de som skyldes røykng lgger Fnnmark under landsgjennomsnttet De psykske problemer og ldelser er en stor helseutfordrng Norge og også Fnnmark. Psykske problemer og ldelser har stor nnvrknng på stuasjoner tl enkeltndvder, famler, og lokalmljø. Når det gjelder oral helse er det øynefallende at så mange barn og unge har karreserfarng. Det flerkulturelle Fnnmark er både en styrke og en utfordrng. Identtet, selvfølelse, tlhørghet og medvrknng er sentrale forutsetnnger for å ha et menngsfylt og aktvt lv. Økende rusmsbruk er et aktuelt tema både Fnnmark og resten av landet. Dette gjelder speselt blant ungdom. Flere barnevernstltak og personer som mottar sosalstønad. Stor andel enslge forsørgere. Det er avdekket at Fnnmark har noe høyere voldsproblematkk. Statstkken vser at Fnnmark er det fylket med flest anmeldte trusler og voldslovbrudd forhold tl befolknngsmengden. V har Hasvk kommune over flere år observert at v har en utvklng hvor voksne menn fnner seg unge, umodne jenter som partnere. Dette medfører at yngre jenter blr nvolvert seksuelle handlnger før de når den seksuelle lavalderen. Dette er en ukultur v ønsker å komme tl lvs gjennom å bevsstgjøre ungdommen. Det er flere ulykker med døden tl følge (på havet og trafkken). Yrkesdeltakelse: Høy arbedsdeltakelse regonale sentra. Høy arbedsledghet enkelte kystkommuner og blant menn. Utdannng: Flere kvnner enn menn tar utdannng. Færre som tar vderegående utdannng og mange fullfører kke på normert td. Hasvk kommune har mange borteboere, og dette medfører at en større andel enn gjennomsnttet dropper ut av vderegående skole. Det er flere gutter enn jenter som dropper ut, og dette kan ha noe med modenhet å gjøre. 7

8 2 SITUASJONSBESKRIVELSE FOR HASVIK KOMMUNE 2.1 Befolknngsutvklng og demograf Antall nnbyggere Hasvk kommune var pr på 1000 personer. har hatt stor fraflyttng peroden , med topper peroden og Dsse toppene har drekte tlknytnng tl konkurser fskendustren, som var hjørnestensbedrfter de tre samfunnene Hasvk, Brevkbotn og Sørvær. Som man ser av tabell 1 forventer Statstsk Sentralbyrå en relatvt stor nedgang årene fremover, og de estmerer et folketall på ca 750 nnbyggere år Tabell 1: Folkemengde og framskrevet (Klde: SSB) Tabell 2 vser at kommunen de sste to årene har man hatt en utflatng av nedgangen folketallet, og det fødes gjen flere barn. Dette kompenserer noe for det faktum at kommunen har høye dødstall. I tllegg er antall flyttnger nn og ut av kommunen redusert de sste årene. Tabell 2: Befolknngsutvklng (Klde: SSB) Fødselsoverskudd Nettoflyttng nkl. nn- og utvandrng Folketlvekst

9 Grunnet den store fraflyttngen som kommunen har opplevd de sste årene, har det oppstått det v vl kalle en forryknng befolknngsstrukturen. Av tabell 3 kan v se at v har en stor overvekt av menn forhold tl kvnner aldersgruppen år. Denne forskjellen har økt kraftg de sste 10 årene, og er en følge av at det er flere unge kvnner enn menn som har valgt å flytte. Når unge kvnner fertl alder flytter, medfører det også at andel barn og unge reduseres (blant annet færre fødsler) og at andelen eldre øker. Tabell 3: Befolknngsstruktur Prosent (Klde: SSB) Fylket Landet Antall menn per 100 kvnner aldersgruppen år 125,5 105,7 102,8 Andel barn og unge 0-17 år 20,5 24,4 23,4 Andel eldre 80 år og over 4,8 3,6 4,7 Andel personer med nnvandrerbakgrunn 1, vestlg. Prosent 2,9 2,3 2,3 Andel personer med nnvandrerbakgrunn 1, kkevestlg. Prosent 1,5 3,4 6,6 1 Førstegenerasjonsnnvandrere og personer født Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn. 2 Øst-Europa, Asa, Afrka, Sør- og Mellom-Amerka og Tyrka. Eget, mors eller fars fødeland. Studerer v befolknngstreet tabell 4, fnner v at Hasvk kommune har et ganske topptungt tre. Det vl s at andelen nnbyggere over 60 år er høyere, og andelen nnbyggere under 40 år er lavere enn det som er deelt. Dette nnebærer blant annet færre hender arbed, færre barn barnehager og på skoler, og at kommunen på skt kan få problemer med å skaffe nok arbedskraft tl en forsvarlg kommunal tjeneste rettet mot en stadg voksende gruppe av eldre mennesker. Tabell 4: Befolknngen etter kjønn og alder Prosent (Klde: SSB) 9

10 Som man ser av tabell 5 var det Hasvk kommune enn lavere andel sysselsatte Hasvk kommune 2006 enn det var resten av Fnnmark og landet for øvrg, og man hadde en arbedsledghet på 6,0 %. Dette har forandret seg løpet av 2007 og 2008, og ved utgangen av ma 2008 hadde Hasvk kommune en arbedsledghet på 5,4 %, noe som gr totalt 27 personer helt uten arbed (se forøvrg fgur 1). De sysselsatte Hasvk jobber større grad nnenfor prmærnærngene sammenlgnet med andre kommuner, og v ser også at bruttonntekten 2006 var lavere for både kvnner og menn Hasvk enn snttet for Fnnmark og resten av landet. Tabell 5: Arbed/nntekt 2006 (Klde: SSB) Fylket Landet Sysselsatte år (med bosted kommunen). 4. kvartal Prosent av befolknngen Menn Kvnner Regstrerte arbedsledge som andel av arbedsstyrken, årsgjennomsntt Prosent 6,0 4,5 2,6 Menn 6,7 5,6 2,6 Kvnner 4,9 3,4 2,6 Netto nnpendlng tl Hasvk Andel uførepensjonster år Prosent 15,4 13,2 10,3 Bruttonntekt per nnb. 17 år og over Menn Kvnner Sysselsatte fordelt på nærng Prosent Prmær 16,7 6,9 3,4 Sekundær 17,1 16,1 20,5 Tertær 65,8 76,3 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor Prosent Offentlg forvaltnng 34,8 39,8 29,4 Prvat sektor og offentlge foretak 65,2 60,2 70,6 Det at mange er sysselsatt prmærnærngene medfører også at v får sesongvarasjoner over året, noe fgur 1 tydelg vser. V ser mdlertd at dsse varasjonene har bltt mndre de sste tre årene, noe som kan tyde på at flere er sysselsatt mer helårge arbedsplasser. 10

11 Fgur 1: Prosent helt arbedsledge (Klde: NAV) Helt ledg - Hasvk januar > prosent Januar Februar Mars Aprl Ma Jun Jul August September Oktober November Desember måned Tabell 6 bekrefter det v alle vet, nemlg at de fleste Hasvk (og Fnnmark for øvrg) er bosatt bolger bygget etter 1961, og at en svært lten andel av fylkets befolknng bor blokk/bygård. Dette er en følge av den oppbyggngen av nfrastruktur som fant sted kommunen etter at all bebyggelse ble brent av tyskerne under 2. verdenskrg. Tabell 6: Boforhold (Klde: SSB) Fylket Landet Andel bosatte blokk/bygård. Prosent 0,0 1,1 12,8 Andel bosatte bolg bygd etter Prosent 70,2 71,8 66,9 Andel husholdnnger som dsponerer bl. Prosent 54,8 67,5 70,3 Husholdnngsavfall klo per nnbygger Hasvk kommune har dessverre enn høyere andel av barn som er koblet mot barnevernstjenesten enn resten av Fnnmark (se tabell 7). I tllegg har v en større andel enn gjennomsnttet av brukere av ressurskrevende tjenester, dvs personer som krever et sammensatt tjenestetlbud fra Hasvk kommune som følge av funksjonshemmnger, sykdom mv. Hasvk kommune er lovpålagt å kunne stlle tlrettelagte bolger tl dspossjon for dsse brukerne, og dette er et tlbud som v vel må s kke er tlfredsstllende pr dag. 11

12 Tabell 7: Helse, sosal og omsorg 2006 (Klde: SSB) Fylket Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstltak Prosent 5,3 4,7 3,8 Sosalhjelpsmottakere per 100 nnb år 7,9 6,0 4,2 Legeårsverk per nnb. 29,9 13,8 9,0 Andel nnb. 80 år og over som er beboere på nsttusjon. Prosent 31,2 19,9 14,3 Andel nnb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester. Prosent 35,4 45,0 37,0 V ser også av tabell 7 at v har en større andel eldre over 80 år som er beboere på nsttusjon, enn det resten av fylket og landet har. Tlsvarende har v færre eldre over 80 år som mottar hjemmetjenester sammenlknet med fylket og landet for øvrg. Dette er en konsekvens av kommunens valg om å satse på nsttusjonsplasser da man bygget ut Hasvk helsesenter år 2000, og er således et resultat av en valgt strateg. 2.2 Kommunehelseprofl for Hasvk Som v kan lese av kommunebarometeret for Hasvk kommune på neste sde, lgger Hasvk kommune over landsgjennomsnttet og snttet for Fnnmark fylke på følgende områder: Andel krefttlfeller for menn Andel hjerte/kar tlfeller for kvnner Andel dødelghet blant menn Andel som mottar sosalhjelp Andel nnbyggere med bare grunnskole Som v ser er dette områder hvor det kan være mulgheter for å redusere andelen tlfeller gjennom en bevsst satsng på folkehelse, kombnert med samarbed nnenfor områder som arbedslv og utdannelse/ kompetansehevende tltak. Det området hvor Hasvk kommune har en veldg lav andel sammenlknet med fylket og landet, er på hjemmeboende, ressurskrevende tjenestemottakere. Dette skyldes at v stor grad benytter nsttusjonsplasser tl denne typen brukere, som følge av en poltsk valgt satsng på oppbyggng av helsensttusjon som beskrevet ovenfor. 12

13 På de andre områdene lgger Hasvk kommune stor grad lkt med gjennomsnttet for Fnnmark fylke. Den orale helsen Hasvk kommune V bestter få data for den voksne befolknngen Hasvk kommune, og må her henvse tl de fylkesvse beskrvelsene for utvklng av tannhelsen. Når det gjelder statstkk på barn Hasvk, har v et noe bedre datagrunnlag; Av tallene kan v lese at andel 5-årnger med kares-erfarnger Fnnmark utgjør 1,9 % 2006, mens andel 5-årnger Hasvk utgjør 1,1 % I 2007 har denne andelen 5-årnger økt tl 3,4 %. Blant 12-årnger var det Fnnmark 2,2 % som hadde kares-erfarnger 2006, mens det Hasvk var 3,7 % av 12-årngene Hasvk som hadde kares-erfarnger. I 2007 har denne andelen 12-årnger bltt redusert tl 0,9 %. De store endrngene fra år tl år kan nok forklares med at v har svært få barn Hasvk kommune, og en øknng eller reduksjon på 1-2 barn med kares-erfarng vl g store utslag statstkkene. 13

14 3 HANDLINGSDEL, TILTAK Folkehelseprosjektet Hasvk kommune skal, løpet av prosjektårene 2008 og 2009, gjennomføre de beskrevne tltak nnenfor hvert av de 6 nnsatsområdene. Gjennomførngen skal fnne sted nært, det vl s frvllge lag og forennger, der folkehelseprosjektet har nngått lokal savtale. På nnsatsområdet fyssk aktvtet og frluftslv vl enkelte av tltakene få tldelt mdler fra en lokal tlskuddspott på kr ,- for hvert av årene 2008 og Tlskuddet tldeles lokal forenng/lag for gjennomførngen av tltaket. Innsatsområde 1: Psyksk helse, fyssk aktvtet og frluftslv Mål: Målgruppe: Å fremme den fysske og psykske helsen Alle, men speselt barn og unge Resultatmål: At barn og unge lærer seg å bl glad fyssk aktvtet At alle nnbyggere gs arenaer for fyssk aktvtet At alle gs mulghet tl drve frluftslv nærmljøet At det gs tlbud om fyssk aktvtet på dagtd At kommunene gjør systematsk bruk av tlpasset fyssk aktvtet forebyggende, helsefremmende og rehablterende arbed At vektøknng, forekomst av dabetes 2 og hjerte- og karsykdommer reduseres At allerede pågående arbed synlggjøres og styrkes Tltak Beskrvelse, status Ansvarlg Partnere Fnanserng Etablere trenngskontaktordnng Har utdannet en trenngskontakt pr dag Folkehelsekoordnator FFK, FMFI Folkehelseprosjektet sentralt Åpen basket Åpen aerobc Åpen gubbetrm, med nnslag av damer Turløyper tl Kvthellhula og Nordsandfjordhula Turorenterng Trennger 2 ganger pr uke Hasvk, trenger kke å være tlknyttet lag/forenng Trennger 2 ganger pr uke Hasvk og Brevkbotn, trenger kke å være tlknyttet lag/forenng Trennger 1 gang pr uke Hasvk og Brevkbotn, trenger kke å være tlknyttet lag/forenng Det er dag noe merkng av dsse to turløypene, men dette kan bl bedre. Det er lagt ut 25 poster rundt omkrng Hasvk. Gruppa har som mål at man skal få tl lknende Brevkbotn og Sørvær Ansvarlge kontaktpersoner Ansvarlge kontaktpersoner Ansvarlge kontaktpersoner Folkehelsekoordnator Hasvk IL v/ Sk og frdrettsgruppa, FeFo, Hasvk kommune Egenfnansert Egenfnansert Egenfnansert Må utforme ekstern fnanserngssøknad Selvfnansert Folkehelsemdler tl gevnster og kart? 14

15 Tltak Beskrvelse, status Ansvarlg Partnere Fnanserng Tlrettelagte turer for barn og unge menghetsrådet Frluftslv skole og barnhage Bruker naturen og Røde Kors-hytta for å oppleve ulke elementer ved frluftslv Det er satt opp trmkasser langs veer Hasvk kommune, men det er flere år sden v hadde trmkaruseller. Ungene er mye på tur allerede, men dette er mye avhengg av de ansatte. Har søkt mdler tl besøk rengjerdet, og for å delta på samlng av ren. Idrettslagene Ung Røde Kors Trosopplærngsprosjektet Trmkasser/trmkarusell Folkehelsekoordnator, skoler og barnehager Jegerprøven Gjennomfører årlge kurs Hasvk Jeger- og fskeforenng v/ Ørnulf Jacobsen Psykatrkafé Helsestasjon for ungdom Ungdomsklubber *Implementere undervsnngsprogram og kurs som Zppy s venner og Hva er det med Monca? *Senordans *Kulturvandrng/ kulturst Gjennomføre psykatrkafé jevnlg for å øke forståelsen for psykatr generelt befolknngen Legestasjonen Hasvk har åpen helsestasjon for ungdom mellom 14 og 15 mandager Drfte ungdomsklubbene for å g kommunens ungdom en møteplass og aktvtetstlbud Helsesøster skal ha fast besøkstd på alle skolene slk at elevene lett kan benytte seg av tjenesten Møte de borteboende elevene kommunen har Alta og Hammerfest for å opprettholde kontakten med hjemkommunen samt hjelpe tl med å skape kontakt med ungdomskonsulenten den aktuelle vertskommunen Rettes mot grunnskole, ungdomskole og LOSA Det er utdannet nstruktører senordans kommunen Legge opp tl organserte turer rundt kulturarvelementer på de tre tettstedene Kommunelege 1 og psykatrsk sykepleer Hasvk legestasjon helsesøster Pedagogsk rådgver, psykatrsk sykepleer Helsesøster rektorer * Helsesøstertjeneste ved alle skolene, nkludert LOSA * Pzzakveld med borteboende elever Alta og Hammerfest. Forhndre dropout. Folkehelsekoordnator Folkehelsekoordnator, skolene/rektorer Hasvk turnforenng Brevkbotn Santetsforenng Hstorelaget, Folkeakademet Sørøya, Kulturskolen, Dr.nat., Fnnmark Idrettskrets, kommunen Santeten Brevkbotn Skolene Foreldregrupper, kommunen Skolene, kommunelege 1 Elevene, ungdomskonsulentene Alta og Hammerfest FMFI, rektorer, kommunen, kommunen Prosjektmdler Folkehelsemdler som stmulerng for vdere aktvtet? Folkehelsemdler tl gevnster? Søke eksterne mdler tl kursng av ansatte skoler og barnehager, mdler tl samsk prosjekt Selvfnansert Psykatrmdler Psykatrmdler, ordnært Psykatrmdler Folkehelsemdler? Kulturell spaserstokk? Kulturell spaserstokk? * Dette er prosjekter som er drøftet verksatt, og som v på det nåværende tdspunkt ser kan være aktuelle å ta nn under folkehelseparaplyen 15

16 Tltak Beskrvelse, status Ansvarlg Partnere Fnanserng *Oppgraderng av lysløypa Brevkbotn Lysløypa har kke vært bruk på flere år sden det er behov for oppgraderng/endrng av BGIL og drettsrådet Ekstern fnanserng *Stavgangsgruppe/ gågruppe *Aktv på dagtd *Folkebad * Bassengtrenng og trenng sal for funksjonshemmede og brukere av psykatrtjenestene *Forlenge åpnngsperodene bassenget *Basseng for ungdom * Badevaktordnng *Tlretteleggng av fskeplasser for funksjonshemmede *Tlrettelagte badeplasser, også tlpasset funksjonshemmede *Trm på dagtd for pensjonster og andre * Håndpenger som kan tldeles av koordnator løypa Legge opp tl åpne turer, på faste dager, langs veer og turløyper på alle tre tettstedene Må sette søkelys på aktvserng av brukere tlknyttet ulke NAVordnnger Motvere folk tl økt aktvtet Få folkebad 2 ganger pr uke a 1,5 tme (1 dag for voksne, 1 dag famle) Gjennom fyssk aktvtet får de sosal trenng, samtdg som man forebygger andre negatve rngvrknnger Forlenge antall måneder det er vann bassenget, gjerne også åpent fereperoder Bassengtder for ungdom Motvere lag/forennger tl å stlle badevakter på folkebad og bad for ungdom Har et botoprestaurerngsprosjekt Rsdalen som v kan bygge vdere på. Har tlrettelagte badeplasser ved Kvthellan og Sandvka. Må kvaltetsskres. Søke å få etablert et handkaptoalett/ stellerom Sandvka Legge opp tl organsert trenng tlpasset eldre, uføre og bevegelseshemmede, både på sykehjem og gymsaler Stmulere tl folkehelsetltak reg av lag/forennger *Skrttellerkonkurranse Hasvk turnforenng Ergoterapeut/ Fysoterapeut Pensjonstforenngen Besøkstjenesten Santetsforenngene Ergoterapeut/ folkehelsekoordnator, fysoterapeut, kommunelege I Folkehelsekoordnator, lokale lag/forennger Hasvk kommune, drettslagene Folkehelsekoordnator, fysoterapeut og psykatrsk sykepleer Folkehelsekoordnator Folkehelsekoordnator, ungdomsklubbene Folkehelsekoordnator, Sørøy Glmt Teknsk etat og Hasvk jeger- og fskeforenng, folkehelsekoordnator Teknsk etat, folkehelsekoordnator og råd for funksjonshemmede Må utforme ekstern fnanserngssøknad Folkehelsekoordnator, Fysoterapeut, Pensjonstforenngen, santetsforennger Folkehelsekoordnator ungdomsklubbene FMFI, FeFo, FFK,, AKSIS Folkehelsemdler tl kursng og nnkjøp av utstyr Søker om deltakelse regonalt prosjekt Folkehelsemdler tl gevnster? Inngangspenger Psykatrmdler Inntekter fra brukerne Folkehelsemdler Må utforme ekstern fnanserngssøknad, folkehelsemdler? Folkehelsemdler 16

17 Innsatsområde 2: Tobakk og rusfrhet Mål: Målgruppe: Resultatmål: Å redusere rekrutterng og antall daglgbrukere av tobakk Å øke debutalderen for alkoholbruk og forhndre rusmsbruk blant ungdom Barn, ungdom, voksne og ansatte Hasvk kommune At flere unge velger tobakkfrtt At debutalderen på alkohol heves At unge kke ekspermenterer med/ blr brukere av llegale rusmdler At antall rusfr møteplasser for ungdom økes alle kommuner Tltak Beskrvelse/ status Ansvarlg Partnere Fnanserng Rusmddelpoltsk Er under utarbedelse Plan- og strategleder Handlngsplan Rusfre kulturarrangement for ungdom Kompetansehevende kurs Foreldregrupper *Søke om å bl AV-OG-TIL kommune *Utdelng av babybody født røykfr * Markerng av Verdens Tobakksfre Dag *Veleder røykeslutt *Røykfrtt på jobb -16. ma- arrangement - Arrangement under Sørøydagene - dverse andre tltak tlknytnng tl ungdomsklubbene Undervsnngsopplegg Informasjonssprednng, foredrag og ulke arrangement Har blant annet gjennomført kurset Tegn og symptomer Møtearena for foreldre kommunen Lokal alkoholforebyggng gjennom deltakelse nasjonalt nettverk Utdeles tl nyfødte på helsestasjonen Dele ut brosjyrer, ha stand osv Kurs røykeslutt, folkehelsekoordnator deltar Innføre og motvere tl tobakksfre arbedsplasser, Implementere, vdereføre FRI på ungdomsskolene Markere Aksjonsuka mot narkotka Tverrfaglg ungdomsteam, ungdomsråd, ungdomsklubber og lokale lag/ forennger Folkehelsekoordnator Folkehelsekoordnator, ungdomsråd og ungdomsklubbene Folkehelsekoordnator, sosalkontor, rektorer Sosalkonsulent, foreldre Folkehelsekoordnator Folkehelsekoordnator, helsesøster, jordmor Folkehelsekoordnator Folkehelsekoordnator Folkehelsekoordnator, FMFI Skole frvllge organsasjoner, kommunen, FMFI FMFI fagforennger, nærngslv Rusmdler Psykatrmdler Rusmdler Rusmdler Psykatrmdler Eksterne mdler Rusmdler Rusmdler Psykatrmdler speselt de kommunale * Dette er prosjekter som er drøftet verksatt, og som v på det nåværende tdspunkt ser kan være aktuelle å ta nn under folkehelseparaplyen. 17

18 Tltak Beskrvelse/ status Ansvarlg Partnere Fnanserng * Actongruppe Adrenalnjegere! G deltakerne (ungdom alderen 14-30) et alternatv tl rusmddelbruk, aktvteter som er tøffe nok tl å erstatte rusmdler Folkehelsekoordnator, sosalkontor Eksterne kursholdere, Eksterne prosjektmdler * Ansvarlg vertsskap Program for å sette fokus på skjenkng, utesteder og salg av alkohol Folkehelsekoordnator Skjenkesteder, utsalgssteder, polt s * Dette er prosjekter som er drøftet verksatt, og som v på det nåværende tdspunkt ser kan være aktuelle å ta nn under folkehelseparaplyen. 18

19 Innsatsområde 3: Matkultur/ ernærng Mål: Målgruppe: Resultatmål: Å øke nntak av frukt, grønt og ferskvarer Å øke sankngen av naturressurser Å bedre den orale helse (blant barn og unge) Å øke tlgangen på ferskvarer og gode råvarer Alle At kunnskap om rktg kosthold og tlgang på gode råvarer bdrar tl sunne kostvaner At tannhelsen Fnnmark forbedres At vektøknngen forebygges og reduseres Sukkerreduserte barnhager Vdereføre skolefrukt- og skolemelkordnng på skolene *Informasjon om oral helse barnehagen/ skolen, helsestasjon, foreldremøter og eldreomsorg *Hybelmatkurs for 10. klassene og elevene ved LOSA Matpakkekonkurranse * Matpakke-kurs for barnehagens foreldre og ansatte Tannpuss Hasvk barnehage *Samsk mattradsjon *Kulnarsk rese Folkehelseprosjektet har støttet lokale lag og forennger, slk at de kan tlby deltakere på drettsarrangement vann og frukt pausene Barnehagen Hasvk har vedtatt at de skal være sukkerreduserte. Arbede med at rktg fokus blr satt kommunens tre barnehager. Ungene får grats melk og frukt på skolene Øke kunnskapen om oral helse hos særlg barn, unge og eldre Fokusere på nødvendg kosthold for borteboende elever Ideer tl spennende og sunne matpakker Motvere tl at barna får nnbydende og varert kosthold barnhagen Tltak Beskrvelse/ status Ansvarlg Partnere Fnanserng Frukt og vann på drettsarrangementer Folkehelsekoordnator, lokale lag/ forennger Folkehelsekoordnator, barnehagene Folkehelsekoordnator og tannlege/ tannpleer Folkehelsekoordnator, skolene Folkehelsekoordnator skolene, foreldre Folkehelsekoordnator, barnehagene Folkehelsekoordnator og tannlege/ tannpleer FFK, tannhelsetjenesten Folkehelsemdler tlknytnng tl fysske aktvteter Oppleve samsk mat barnehage og klasse Skoler og barnehager Samsk prosjekt Arrangere en opplevelse på Kulturskolen, Kulturelle helsensttusjon omkrng folkehelsekoordnator spaserstokken? mat fra ulke verdensdeler, og plee- med nnslag av muskk, og omsorgsleder dans mv. Dette er prosjekter som er drøftet verksatt, og som v på det nåværende tdspunkt ser kan være aktuelle å ta nn under folkehelseparaplyen. 19

20 Innsatsområde 4: Kultur Mål: Målgruppe: Å øke trvsel og bolyst Barn, ungdom og voksne Resultatmål: At lokalbefolknngen får økt tlbud av kulturaktvteter og opplevelser At dentteten styrkes At mestrngsopplevelser økes tl ledsagere Transport tl ulke tlbud og aktvteter Grats deltakelse for barn på ulke arrangementer Den kulturelle skolesekken/ UKM Kulturskolen Sørøya fotoklubb Sørøykoret med ledsagerbevs Forstude for etablerng av egen bl, tlpasset funksjonshemmede Bllgere for barn å delta ulke aktvteter Kulturtlbud for barn og unge Tlby undervsnng vsuelle fag og rytmsk muskk Møtes jevnlg tl fototurer, arrangerer fotoutstllng Tltak Beskrvelse/ status Ansvarlg Partnere Fnanserng Den kulturelle spaserstokk Kulturtlbud for eldre Kulturskolen Kulturelle spaserstokken? Grats nngang Har etablert ordnng Servce- avdelngen Psykatrsk sykepleer, planog strategleder Kulturskolen Lag og forennger Selvfnansert Kulturelle skolesekken? Kulturskolen Kulturskolen Kulturskolen Sørøydagene Selvfnansert 20