Veronica Peréz - Arbeidspsykologisk inst.

Transkript

1 1976. HO ARBEDS- OG HELSEFORHOLD BLANT KVNNELGE RENSERANSATTE. Veronca Peréz - Arbedspsykologsk nst. Kar,Marelelle -, Arbedspsykologsk nst. Ebba ~geland - Yrkeshygensk nst. Teknsk assstanse: Trond Lnstad, Lv Røed.

2 nnhold: Sammendrag og konklusjon B~kgrunn for undersøkelsen Undersøkesens omfang Undersøkel sesopplegg Beskr vel se av utvalget Opply~nnger om helsetlstand og levevaner Gravd teter og fødsler Spesel le problemer Ubehag arbed med rensevæsker Labora toreprøver Psykologske prøver Arbedsforhold Målnger av rensevæskedamp T L legg l. Perk lorethylen. Tllegg 2 L uf ta Wh te spr t sde. " 3. l 3 " 4. " 5. " 6. " 6. " 7. " 7. " 8. " 10. " 16. " 20. " 21. Tabe 1 L L. Resultat av laboratoreprøver " 9. Tabell 2. Arbed sforhold " 11. Tabe 1 L 3. Målt perkloretylenmengde " L 7. Tabe1 L 4. Høye kort t d smål nger " 19.

3 Sammendrag og konklusjon. 1. Den forelggende undersøkelsen omfatter 26 kvnnelge renseransatte og 17 renserer Oslo. Oet vste seg å medføre store vansker å samle et egnet utvalg, da den gruppen undersøkelsen skulle omfatte, kke kunne nåes gjennom noen felles organsasjon. Organsasjonsprosenten er meget lav. på grunn av l ten opps utnng ble undersøkelsen derfor kke representatv. Den gr lkevel en overskt over problemer som v må vente er vanlge renserbransjen. Renserene ble besøkt og det ble utført målnger lokalene. De ansatte som deltok undersøkelsen, fylte ut et spørreskjema om helse- og arbedsforhold, og møtte på nsttuttet t 1 en del supplerende prøver. Undersøkelsen tok skte på l. 2. o o o A undersøke om det forela tegn pa ubehag eller helseskade som kunne tlskrves forholdene på arbedsplassen, spesel t påvrknng fra rensevæsker. Å undersøke om de almnnelge arbedsforhold renserene var tlfredsstllende. 3. Å undersøke hvor høye konsentrasjoner av rensevæskedamp de som arbedet lokalet var utsatt for. Det kom verken gjennom laboratoreprøver eller psykologske prøver fram noe som tydet på varg skade som skulle skyldes de speselle arbedsforholdene renserene. Av spørreskjemaet gkk det mdlertd fram at mange (25-30 %) var plaget av "unormal tretthet", "nervøs tet" og "hodepne". Både påvrknng av rensevæskedamper, dårlg vent lasjon genere t og stort arbedspress kan være årsaken tl slke plager. "Leggkramper og senestrekk" var også en vanlg plage (25-30 %). Det te blr forståelg ut fra opplysnnger fra enkel te om at àet kunne være vanskelg å få td tl å stte ned det hele tatt gjennom arbedsdagen, når arbedspresset var hardest.

4 2. Oe fleste (60 % - s ) var bltt uvel gjentatte ganger (mer enn tre ganger) arbed med rensevæske. Oe merket først og fremst hodepne, kvalme og svmmelhet. Nesten halvparten (8) av de som det hele tatt besvarte spørsmålet (19) opplyste at de ble uvel av mndre mengde alkohol enn folk flest. Oette kan kanskje skyldes en forsterkende effekt av nnåndet rensevæskedamp, som kjemsk er beslektet med alkohol. (Alkoholforbruket gruppen var meget beskjedent.) Når det gjaldt de almnnelge arbedsforhold, regstrerte v speselt mangel på faste pauser, på spserom og/eller egnet garderobe. stedet for effektv ventlasjon hadde man flere steder basert seg på å lufte ut med gjennomtrekk, og trekk, varme og vanndamp var vanlge arbedsmljøproblemer. Bedømt etter de få målnger som ble utført renserene, er det behov for bedret ventlasjon også for å fjerne rensevæskedampene. Dette gjelder både det generelle nnholdet arbedsatmosfæren, og de konsentrasjonene som dannes ved speselle arbedsoperasjoner, ved lekkasjer osv. Den som arbeder sn egen bedrft, beskyttes kke av Arbedervernloven. Dette vl gjelde enkelte av de som undersøkelsen omfattet. Men for øvrge ansatte vl det være av betydnng at Arbedstlsynet med støtte de erfarnger som er vunnet denne undersøkelsen, nnskjerper nødvendge krav tl forbedret ventlasjon og også tl bedrnger de generelle hygenske forhold, arbedstd og pauser.

5 3. Bakgrunn for undersøkelsen. Undersøkelsen av helse- og arbedsforhold for kvnnelge renseransatte, ble planlagt og gjennomført fra høsten 1974 tl høsten Oels var undersøkelsen en vdereførng av tdlgere undersøkelser fra andre m L j øer der de samme kjemske stoffene (teknske løsemdler) var bruk. Oels ønsket man å kartlegge om renserene frembød hel t speselle arbedsmlj øprob1emer. Spesel t fra andre land er det rapportert tlfeller av yrkesbetnget helseskade og sykdom blant arbedere denne brans j en. Undersøkelsen ble begrenset t L kvnner, både ford det tdlgere har vært beskrevet speselle problemer blant løsemddeleksponerte kvnner, og for å oppnå en ensartet gruppe, med de metodemessge fordeler det gr. de senere år har en fått mstanke om at løsemddelekspossjon kan være årsak blant annet tl forandrnger sentralnervesystemets funksjon, med psykske forandrnger tl følge. Psykologske undersøkelsesmetoder har vært tatt bruk for å fnne frem tl en sens tv dagnostsk metode som kunne g opplysnng om teg~ 'på påvrknng på et tdspunkt da skadene var reversble. En henskt med renserundersøkelsen var å prøve ut og vnne erfarng om dsse testmetodene. Undersøkelsens omfang. Opprnnelg tok undersøkelsen skte på å omfatte kvnnelge ansatte et tlfeldg utvalg av Oslos renserer. Det vste seg mdlertd at det mange tlfeller var svært vanskelg å få stand et samarbed med renserene. Det var også svært ulk nteresse for undersøkelsen fra de anattes sde. Utvalget ble derfor langt mndre enn planlagt, på trcss av at man tl slutt henvendte seg tl de aller fleste renserer Oslo for å oppnå dette antallet. Undersøkelsen kan dermed kke ses å være representatv.

6 4. Oet var også menngen å la undersøkelsen omfatte tdlgere renseransatte, for å få med blant annet de som måtte ha sluttet av helsemessge grunner. på noen få unntak nær, lyktes dette heller kke. Enten ford bedrften det gjaldt kke kunne oppg adresse på tdlgere ansatte eller ford de det gjaldt kke nteressert å del ta. var Erfarngene fra denne undersøkelsen understreker betydnngen av at de grupper hvs arbedsmljø en skal undersøke, kan nås gjennom en felles organsasjon. prakss vl det s at de er organsert en fagforenng. Bare på denne måten kan en gjensdg utveksle den nformasjon som er nødvendg for at et godt samarbed skal være mulg. Undersøkelsesopplegg. Samtlge av de renserer som del tok ble besøkt én dag, og det ble gjort langtdsprøver av løsemddelkonsentrasjonen og korttdsprøver ved spesel t eksponerte arbedsplasser. t L legg ble det utarbedet en kortfattet beskrvelse av lokalet og arbedsforholdene. De personer som deltok undersøkelsen fkk tldelt et spørreskjema med spørsmål om arbedsforhold og speselle helseproblemer tlknytnng tl arbedet, foruten en del generelle helsespørsmål. Etter en ukes td møtte de så på nsttuttet, hvor skjemaet ble gjennomgått og kompletterende utfylt av lege samarbed med nformantene. Det ble vdere utført EKG, blodtrykksmålng og en sere laboratoreprøver (b10dstatus, 1ever- og nyrefunksjon), og en enkelt prøve på lungefunksjon (FF). Annen del av besøket ved nsttuttet gkk med tl psykolog ske prøver. Deltagelse undersøkelsen var basert på frvllghet. Seks av de som leverte spørresk j emaet, hadde kke anlednng el ler ønsket kke å møte opp, en oppgav hel ler kke navn, adresse, alder og arbedsplass. Av de som møtte opp på nsttuttet

7 s. hadde en kke anlednng tl å delta mer enn første halvdel av programmet, dvs. at de psykologske prøvene fal t bort. Samtlge som del tok fkk utbetal t deknng av dett- og reseutg fter. Beskrvelse av utvalget. alt mottok v opplysnnger fra 26 kvnner, 20 av dsse møtte tl supplerende undersøkelser ved nst tuttet. Oe 25 som oppga arbedsplass, kom fra 13 forskjellge renserer. tllegg ble det utført målnger fre renserer, al t er al tså L 7 renserer besøk t og beskrevet. Renserene er stort sett små, med en tl to og opptl fem ansatte. Det største har L ansatte. Vedrørende forholdene for øvrg se tabell 2. utvalget av kvnner var flertallet (15) over 50 år (født 1925 eller tdlgere). Oe fleste (21) var gft. Oe fleste (23) hadde arbedet renser mer enn fem år, en tredjedel (a)' mere enn o år. Seks arbedet kke lenger renser, fem av dsse var gått over annet arbed utenfor hjemmet.

8 6. Opplysnnger om helsetlstand og levevaner. Som ndkator på den almnnelge helsetlstanden kan v se på sykefraværet utvalget. Vel 50 % (14) hadde kke vært sykmeldt 1974, de øvrge hadde fra L - 3 fravær. Hovedtyngden av totalfraværet dette året for dem som hadde vært sykmeldt, lå på over 2 uker. Tl sammenlknng kan nevnes at det den svenske LO-undersøkelsen bare var 3S % som kke hadde hatt sykefravær foregående år, mens hovedtyngden av totalfraværet samme år lå under 2 uker. Det er altså en relatvt stabl gruppe, med lte korttdsfravær. Når det gjelder tdlgere eller nåværende sykdommer, angs oftest lungesykdommer av vesentlg kke kronsk art (8) og hudsykdommer (4). Oet kommer kke fram opplysnnger om al vorlge kronske sykdommer med nedsatt arbedsevne. Skjønnsmessg synes helsetlstanden gruppen å være bedre enn det en vlle vente en rent tlfeldg gruppe med samme aldersfordelng. En fjerdedel av gruppen (7) bruker medsn fast, dvs. mnst 2 ganger uken. Oette er vesentlg medkamenter for hodepne (smertestllende tabletter eller mgrenemdler) og/eller lettere ataraxca (berolgende mdler som Val um). Det er 18 (ca. 70 %) som oppgr at de røker, samtlge av dsse har røk t mer enn lo år, og de f les te begynte før 25-års alderen. Det brukes lte alkohol. En fjerdedel av gruppen (7) brukte aldr alkohol. Gravd teter og f øds ler. på grunn aven hypotese on sammenheng mellom ekspossjon for løsemdler og abortrsko, ble gravdtetsanamnesen kartlagt.

9 Det vste seg at samtlge "unormale" fødsler (for tdlge fødsler, abort, dødfødsler) var nntruffet før kvnnen var begynt renser. Bare en eller to hadde det hele tatt vært gravde etter at de kom arbed renser, og hadde hatt normale fødsler. ( Godt over halvparten (S) begynte renser et ter 40- års alder. ) 7. Speselle problemer. spørreskjemaet ble gruppen presentert for en lste som blant annet omfattet symptomer en har funnet hos andre løsemddeleksponerte grupper. Oet skulle angs om det sste år hadde vært slke plager svært ofte/ofte/av og tl/sjelden eller aldr. Skller v ut de som svarte kategorene svært ofte eller ofte er det 'unormal tretthet' og 'nervøs tet, plagsom uro ~ anqst "som oftest går gjen. Oet er % som har slke plager svært ofte eller ofte. Også"hodepne"og"leqqkramper, 'senestrekk" angs av % som noe som forekom ofte eller svært ofte det sste året. Selv om "unormal tretthet" og også psykske symptomer er noe en ser ved påvrknng av løsemdler, er ngen andre av de lttypske" løsemddelsymptomene vanlge. De angtte plagene kan derfor lke godt være et uttrykk for generelle stressproblemer et anstrengende yrke. en genere L undersøkelse blant svenske LO-medlemmer ble det også spurt etter tretthet og nervøstet, uten at det ble spesfsert unormal tretthet. Lkevel forekom de samme svarene sjeldnere (20 % og o %). Den svenske undersøkelsen omfattet et t lnærmet representatvt utvalg av alle svenske LO-medlemmer, med både menn og kvnner og en annen aldersfordelng enn vår gruppe. Ubehag arbed med rensevæsker. Knapt en tredjedel (8) var aldr bltt uvel arbed med rensevæsker. To lrerl jedeler (S) var bltt uvel mer enn tre ganger. ngen hadd0 ~yk0 fravær som de mente var forårsaket av t.,lkl ubeta,.

10 Oe plagene som ble angtt var først og fremst hodepne, kvalme, svmmelhet og ør, tung og sl ten hodet. Sjeldnere forekom smerter brystet og pustevansker, tørrhet halsen, søtsmak munnen. 8. Ubehaget kom spesel t ved lekkasjer anlegget, når masknene ble "kokt ut" eller når det var ugree med masknene. Det kunne også forekomme når tøyet ble tatt ut av masknen. Nesten en tredjedel (8) og nesten halvparten av dem som svarte på dette spørsmålet ( al t 19) mente de ble uvel av mndre mengder alkohol enn folk flest. Oet er kjent at kombnasjonen av alkohol og trk lorethylen kan g ganske kraftg ubehag, som kan lkne ltt på antabusreaksjon. Noe slkt kom kke fram. Det som ble beskrevet var en nedsatt toleranse for alkohol, som kan forklares med at løsemdlene forsterker alkoholeffekten. Årsaker tl å slutte arbedet. \ Bare seks gruppen var sluttet renser. Noen oppgav flere årsaker. To oppgr helseproblemer som årsak, uten at dette er nærmere pres sert. Labora toreprøver. Resultatene av laboratoreprøvene er gjengtt tabell'. Uten å kunne sammenlkne med noen kontrollgruppe må en skjønnsmessg kunne s at resul tatene kke har større nnslag av avvk fra normalområdet enn det en måtte vente å fnne en t lfeldg gruppe kvnner med samme alderssammensetnng. Oe patologske urnfunnene skyldes delvs blærekatar delvs sykdom uten drek te sammenheng med arbedss tuasjonen (sukkersyke). de tlfelle hvor prøveresultatene gjorde det ønskelg med vdere kontroll eller behandlng, ble den dette gjaldt nformert, tldels ble oqså eqen lp(jp. kontaktet.

11 Tabell l. 9. Rest.l tater av prøver fra 20 av gruppen. Blodprøver: l LL N Range - x x50 SR 17 3 O 3-20 L - 24 L Hb 19 L O ll,5-16,5 10,5-15,4 13,4 13,2 Røde 20 O O 3,9-5,6 4,0-5,3 4,5 MCH 19 L O hv te 20 O O 4-1L dff 19 L O YGT l7 O 3.: ASAT 20 O O ~40 ALAT 20 O O.:40 OCT L 7 L 2.: Blr. 20 O O.:, l, O Kr. 20 O O.: l, O ~!:ç!~~_e~~~~ ; Urn (kjemsk og PF (peak flow): EKG pat. funn ST: sedment) normale funn: l5 pat. funn: 5 Range: S5-585 x: 340 x50: (2 av 20): ventr. x-syst/venstrebelastnng..: SOl loo 16 -:165/ OO l8 ~l65/100 2 (220/110, 190/110) 340 : norma10mrådet l: grensen av normalomradel (~15% utenfor grensen for n. o.) 111: Utenfor grensen for nonnalornrådet - kke nødvendgvs patologsk (~l~)'x, utenfor ;Jlen~ìen) N: Nonna lområdet (e L h:~r "LaLora tor J eprøver ved Rkshosp talet", L 971) ~::nqe: Høyeste ocj lav(::;le J,-'d - x: ej en n om s n L t t ~_; v e r d x~-o: lvledl,ltvedl (l k, 11.lll'l' provet over og under denne vpcdler)

12 o. PsyJs00'jske prøver. den psykologske delen av undersøkelsen ble 19 personer testet nd vduel t. Oet ble bruk t samme prosedyre for alle. Testbatteret bestod aven rekke tester som måler forskjellge psykologske, ntellektuelle, sensorske og motorske funksjoner. Forsøksgruppen ble på grunn av praktske vanskelgheter for lten og for lte representatv tl at det kan utredes ';lenerelle konklusjoner for hele yrkesgruppen. Oet ble kke funnet sammenheng av betydnng mel lom de medsnske resultatene og de psykologske testene. Oet ble heller kke funnet testresul tater som kunne tas som yttrykk for skade på grunn av løsemddelpåvrknng. Se t L legg 2.

13 Tabell Arbedsforhold undersøkte renserer. Anta L L personer som regelmessg arbeder lokalet Arbedstd - ( løpet av dagen og dager pr. uke) l 2' 3 menn ; L mann -r----' "'- 4 kvnner' -",, ,-,-,-, 2 kvnner ---, 8 - L 7 lørdag L el ler o '-' '- L mann L kvnne 9-17 lørdag ; '! L L Første pause o nar og hvor lenge 930_ _l330 Eget sp serom Benyt tes sjelden ne ne Når er det fare for toppekspos s j on? Klargjørng av tøy. Sjekkng avl! flter.

14 12. Tab. 2. forts. r l L mann 2 menn 2 kvnner L mann L kvnne 2 kvnner 9 menn 2 kvnner, _l530 8_l73O 163O_21 830_ eller -lør.'8-13 ( 5 dg/uke J lø. 830_14 fr lørd vanl. fr lø Når det Når det Når det Når det passer pas ser passer l passer Sammen med ne ne j a j a kontor 'Ved rens ng av Manuell Uttak Rengj.av Reng j. av maskn 2 gg. u. ) flekk- av tøy maskner maskn fjernng ( 2 ggl u) Flekk- " Uttak av fjern. tøy L

15 Tab. 2. forts. 13. o l l2 l r l kvnne L mann 2 kvnner 2 kv nner L kvnne menn! 3, ' 3 menn 3 kvnner 2 kvnner l f 8 l630 8 L ! ì 8 - L l ;, lø l3 _1330! lørdag fr~ el l : : 9-30 ca. l-l Når det,! T el l. kortere Når det Når det 9 _ 920 passer passer passer 13 _1320, kke Ne Ne Ne Brukes Ja Ja j ì, L T T - Tøyuttak U t tak- ut tak Flekkf jer- / nntak F lekk- Tøyut- Uttak ut tak : tak. Flekkfjernng nng fjern. Manuell Rensng av ma- ( gjøres Sje- Flekkfjer- f lekk- skn 2 gg/u.. den) nng fjernng t

16 14. Tab. 2. forts. l _...~...'..,..~.-~-,...,...~~-_...'--..,.. L mann L mann L mann L kvnne L kvnne L kvnne lø. fr lø. fr O \. Når det Når det etter passer passer behov Ja Ne Ne, Plekkf jer- V ees k e- uttak n ng. Rensng dest l- lerng av maskn år l g Flekk f j er l gg nng.pres,, sng L -

17 Arbedsforhold. 15. tabell 2 er skjematsk oppført den nformasjon som kom fram ved besøk renserene og samtaler med ansatte også ut over den gruppe som var her tl undersøkelse. Oet fremgår av dette at det vesentlg er nokså små arbedsplasser det er snakk om, det er vanlg at eeren selv arbeder renseret. Enkel te av de oppg tte arbedstder strekker seg over mer enn 8 tmer uten at det går fram at dette er kompensert gjennom pauser. Det synes å være vanlg at pausene tas "når det passer", og at det kke er klare regler for når og hvor lenge de ansatte har rett tl pause. Eget spserom mangler flertallet av de besøkte renserer. Oette medfører dels at man kke spser løpet av arbedstden, dels at maten blr nntatt tlfeldge pauser og de samme lokaler der det sk tne tøyet håndteres. Fare for toppekspossjon forelgger som ventet først og fremst når tøyet tas ut av masknen, ved flekkfjernng og ved rensng av masknen, t L dels også ved nnleggng av tøy masknen. Ved slamtømmng, lekkasje og fel anlegget kan det også opps tå høye konsen tras joner. Enkel te steder mangler det kke bare spserom men også garderobe. Der det er spserom kan dsse være lte tlfredsstllende nnredet for eksempel uten vnduer. Kval teten av arbedslokalene er også varerende( tl dels kjellerlokaler). Et nesten genere t problem er ventlasjonen. kke bare rensevæskerlampene, men også varmluft og vanndamp gr behov for effektv ventlasjon. Lkevel synes dette mange steder baæ å være løst ved hjelp av at vnduer og dører holdes åpne, slk at det blr store problemer med trekk og store temperaturvarasjoner. Arbedsprésset synes v~nlgvs hardt, med få mulgheter tl

18 pauser, for eksempel få mulgheter t L å bena. Det er da også nokså vanlg med ankler, opphovnete ank ler, "leggkramper", Arbedet kan omfatte tunge løft. sesong er det hardt arbedspress. Oet er rasjonalserng, slk at antallet ansatte mengden på den enkelte øker. l6. sette seg ned og hvle smerter føtter og åreknuter osv.. Spesel t høyogså en tendens t L reduseres og arbeds- Målnger av rensevæskedamp lufta... ) all hovedsak var det perklorethylen som ble brukt som rensevæske. Tabell 3 vser resultatene av målnger lokalene. Korttdsmålngene er gjort ved normale arbedsoperasjoner der en kunne forvente høye nvåer (uttak av tøy, flekkfjernng o.l.). Langtdsprøvene er g jort gjennom det meste av arbedsdagen på faste målepunkter. Pumpene ble hengt omtrent hodehøyde der det var teknsk mulg å henge dem, på forskjellge steder rommet. Oet er gjort relatvt få målnger hvert renser, da v av kapas tetsmessge grunner måtte forsøke å begrense antall prøver som skulle analyseres. Oette betyr at det også de renserene hvor det ble funnet t lfredsstllende resul tater, kan forekomme at grenseverdene overskrdes. Dette også ford arbedet renserene er sterkt sesongbetont og også varerer med ukedagene. Når det gjelder langtdsprøvene har en fra andre undersøkelser erfarng for at faste målesteder gr lavere verder enn det en får om en måler med pumper og målefltre som de ansatte bærer på seg. Det er grunn tl å regne med at langtdsprøvene våre derfor undervurderer påvrknngen den enkel te ansatte er utsatt for g j ennom dagen. Den amerkanske grenseverd fra ACGH for perklorethylen. ~r 100 ppm. Den svenske tlsvarende er 30 ppm. V har lagt den.. t* ) d k d' 100 sste tl grunn for vurderngen av resul tatene. For wh te spr er en svens e grensever en ppm..) Se t legg 1.

19 7. Tabel 3 Mål t perk10rety1enmengde luften ( ppm) ~ ~---~--- Korttdsmålng Langtdsmålhg Renser - n range - x n range x l 52 2 L L 2 l l L 26 *. L 233 L L 4 o l ' o l l l 9 2 6~ 6 6. n = antall målnger range = høyeste og laveste verd. - x = gjennomsn ttsverd Nummererngen er skjedd ut fra andre data, derfor mangler 6, l2 og 14 denne overskten. ':1 ~ ì * wh te spr t "

20 18. Grenseverdene angs for gjennomsn ttskonsentrasjoner gjennom hele arbedsdagen, og må derfor sammenlknes med våre langtdsmålnger. Ved en slk sammenlknng fnnes forholdene renser nr. l6 å være utlfredsstllende. Heller kke for renser nr. l, S, 7 eller 13 lgger våre målnger tlstrekkelg lavt. Spesel t kke ettersom langtdsprøvene med faste målepunkter sannsynlgvs gr en god del lavere verder enn det den enkelte vrkelgheten er utsatt for.. For korttdsprøvene regner en vanlgvs med at verdene kke må overskrde L 1/2-gang grenseverden, når denne lgger mellom lo og 100 ppm. tabell 4 har v ført opp de høyeste verdene fra korttdsprøvene og anført hvlke arbedsoperasjoner de er knyttet tl. Forholdene ved slke arbedsoperasjoner synes kke tlfredsstllende renser nr. 3, 7, 8, 15 og 16. Sel v om v her angr enkel te renserer der forholdene kke er tlfredsstllende, er det vktg å understreke at de målngene v har gjort, bare er stkkprøver, og kke kan betraktes som noen kartleggng av forholdene de enkelte renserer. Det målngene våre vser er først og fremst at det antakelg er et genere t behov for å redusere mengden av rensevæskedamp arbedsatmosfæren.

21 19. Tab. 4. Høye korttdsmålnger. Renser ee~_ ~~~~~~~~p.~~~~~~_ 3 47 Tømmng av maskn, klargjørng 56 Klarg j ørng av tøy 6l " " 7 l04 Tøyuttak * Tøyut tak l 44 Flekkf jernng 15 S3 Tøyuttak 67 F lekkf jernng Flekkf jernng 79 Tøyut tak * wh te spr t

22 TLLEGG Perk ~re~h'en. Perklorethylen er en væske med stor fettløsende evne og brukes blant annet tl kjemsk rensng av tøy. Væsken fordamper allerede ved værelsestemperatur, og fordampnngen øker med oppvarmng. Den fettløsende vrknngen gjør at såvel væsken som dampen tørrer ut huden og åpner veen for sprekkdannelse og sår. Dampene rrterer også slmhnnene øye, nese og svelg, slk at en kan få tåreflod, hoste og sår hals. Perklorethylen er kjemsk beslektet med narkosegasser, tlstrekkelg store mengder påvrkes hjernen og nervesystemet når dampene pustes nn.,tegn på påvrknng er hodepne, svmmelhet, søvnghet, kvalme og rusfornemmelser ("snffevrknng" ). Langvarg påvrknng av store, dampmengder kan tenkes å skade hjerne- og nervesystem og også lever og nyrer. Sannsynlgvs er hjernen og nervesystemet mest utsatt for skade. Oet er derfor grunn t L å ta al le tegn på forbgående påvrknng (hodepne, svmmelhet osv.) alvorlg, selv vrke bagatellmessge. om plagene kan kontakt med varme gjenstander, sgarettglo eller lknende, spal tes perklorethylen t gasser som er svært farlge for lungene. Røykng lokaler der det er perklorethylendamp må derfor kke forekomme. Whte sprt. Wh te spr t er også en fettløsende væske og vrknngene er hovedsak som for perklorethylen. Wh t~ spr t spal tes mdlertd kke tl lungegfter, men er tl gjengjeld langt mer brennbar.

23 21. TLLEGG 2. TESTBATTER. l - Bourdon Werma 2 - Santa Ana 3 - Mnnesota 4 - KlppeprØven 5 - Tegneprøven 6 - BØyeprØven 7 Fgurdentfkasjon 8 - Logsk hukommelse 9 - Was...~"