YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

Transkript

1 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/ ARBEDSFO RS KNN G Sl NSTTUTTENE B B L10TEKET Gydas ve; 8 Postboks 8149 Oslo Dep. Oslo o

2 NNHOLDSFORTEGNELSE Sammenfatnng og konklusjon L Bakgrunn for undersøkelsen LL Produksjon v Befarng V Problemformulerng V Yrkesmedsnsk vurderng av problemene l. Ureaformaldehydlm 2. Epok sy /herder (Am n) 3. Glassfber 4. Løsemdler 5. socyanater 6. Varmt arbed Sde L V Under søkel se sopplegg V Re sul tater l. Teknsk/hygensk undersøkelse 2. Medsnsk undersøkelse A R BEl DSFO RSKNNGSNSTTUTTEN BBLOTEKET Gydas veî 8 Postboks 8149 Oslo Dep. Oslo,-'"'

3 Sammenfatnnq oq konklusjon. Arbed s.og hel seforhold ved A/S Kong sberg El te ble undersøkt høsten 1976/våren 77. Foranlednngen tl undersøkelsen var et ønske fra bedrften om å utvde produksjonskapasteten med to herdeovner, noe v fant å måtte fraråde under de rådende forhold. Flere av arbederne var bltt omplassert på grunn av hudsykdom fremkalt av epo.xý/herder. Dette problemet ønsket v å se nærmere på. Det ble også foretatt målnger av løsemddeldamp og støv. -1- ' De vktg ste negatve mljøfaktorene bedrften var høy temperatur og påvrknng av epok sy/herder (amn), løsemdler og socyanater. De tekn sk/hygen ske målngene v ste bra forhold med hensyn tl løsemdler og støv herdeavdelng~n. slketrykkavdelngen var det en vss ekspossjon for løsemdler. lakkerngsavdelngen dermot var forholdene langt fra tlfredsstllende. tllegg tlløsemdler er arbederne der utsatt for socyanater. V vl karaktersere arbedsplassene lakkerngsavdelngen som helsefarlge. Den medsnske undersøkelsen omfattet 14 personer som var eksponert for epoksy nå. ngen av dsse hadde tdlgere vært omplassert på grunn av hudproblemer. Den klnske undersøkelse vste at 4 personer hadde eksem på under søkel sestdspunk tet. Al lerg testng (lappeprøve på huden på ryggen) vste at 3 personer hadde utvklet allerg overfor epoksy. Dsse 3 var blant de 4 med klnsk eksem. Den 4. med eksem hadde al tså eksem av annen årsak. Dsse 4 hadde mer enn 2 1/2 års ansettelse bedrften..'.' De andre undersøkte som møtte tl kontroll av allerg-testngen hadde kortere ansettelsestd - over 1/2-parten fra L - 4 måneder. ngen av de undersøkte med utslett hadde for høy ge. Spørreskjemaene om famlære anlegg for allerg eller tdlgere egen sykehstore gav ngen opplysnnger som kunne peke ut de som var dsponert for epoksy-eksem.

4 2 Som konklusjon vl v hevde at den måten epoksy og herder håndteres på ved bedrften er hel t uforsvarlg. En betydelg del av de ansatte har allerede fått allergsk eksem på grunn av epoksy. Dersom det kke skjer en drastsk omleggng av håndterngen, slk at enhver form for hudkontakt unngås, vl det bare være et tdsspørsmål før flere blr allergske. Undersøkelsen er for l ten og for usystematsk tl at v kan s noe skkert om nytten av å måle ge med hensyn tl å foruts hvem som vl utvkle epoksy-allerg. Skal noen konklusjon trekkes, så må det være at den neppe har noen verd. V har kke funnet noen nytte av å spørre om tegn tl atop eller allerg hos arbederne eller deres nærmeste slektnnger. l Bakgrunn for undersøkelsen. Undersøkelsen kom stand etter henvendelse fra bedrften. Den ønsket å utvde produksjonsutstyret med to herdeovner. D sse ovnene produserer mye varme og en ønsket å vurdere om en slk utvdelse var forsvarlg fra et yrkeshygensk synspunkt. Vdere var flere av arbederne plaget med hudsj ukdom som kunne skyldes stoffer brukt produksjonen, og bedrften ønsket råd med hensyn tl dette. Produksjon. Bedrften produserer langrenns-sk etter en metode som grove trekk går ut på at en kjerne av tre og polyurethanplast blr emballert en glassfberduk. Manue!t, med kost, blr det så påstr~ket et lag med epoksyamn, slk at dette dekker hele sken. Deretter blr sken pålagt et plastlag på over- og undersde før den legges en presse og varmes opp tl ca. 80~C herdeovnen. Etter herdngen skrapes og slpes overflødg plast vekk, sken dekoreres slketrykkavdelngen før den tl slutt blr lakkert. All trebearbedng og framstllng av tre/ polyurethankjernen foregår første etasje. Her blr også sken pakket nn glassfberduk. annen etasje er det et stort rom hvor herdeovnene står. dette rommet blr også skene slpt. S lketrykket foregår et eget l te rom ved sden av lakkerngsrommet.

5 3 v Befarnq. Bedrften ble nspsert høsten 76 sammen med dsponent og tlltsmann. l. Snekkeravdelngen : Forholdene var t lfredss t L lende. 2. Herdeavdelngen: Dette rommet var trangt. Mange ak t v teter samlet på et rea t vt l te areal. Herdeovnene sto nokså tett, slk at det var lten plass tl å bevege seg mellom dem. Temperaturen på b~farngstdspunktet ble oppg tt tl å lgge mellom 30 og 400C. Håndterngen av epoksy og herder foregkk temmelg røft. Både ved blandng av epoksy og herder, og spesel t under påførngen av blandngen, var det mye søl. Det dryppet stadg epoksy på golvet og på klærne. Rskoen for hudkontakt var stor. Arbederne ved ovnene klaget over varme og generende lukt. samme rom sto et avfettngsbad med metylenklord og perkloretylen uten avsug. Slpng og pussng av skene etter herdng foregkk også samme rom. Dette ga opphav t L en del støv. 3. Avdelngen for slketrykk: ngen vrksomhet under vår befarng. Det synes l te rmelg å anta at det skal forelgge yrkeshygenske problemer av betydnng her. 4. Lakkerngsavdelng : Betydelg løsemddel-l ukt. Vent las j onsanlegget denné avdelngen var hel t ut lfredsst lende. V Problemformulerng. De vktgste yrkeshygenske problemene denne bedrften skrv~r seg fra arbed under høy temperatur og håndterng av helsefarlge stoffer, først og fremst ureaformaldehydlm, epoksy/herder, flassfber,løsemdler og socyanater. For nærmere omtale av dsse faktorene se neste avsn tt. Av de nevnte problemene syntes varme, epoksy /herder, løsemdler og socyanater å være de vktgste.

6 4 A Varme. Herdeovnene produserer betydelge mengder varme slk at temperaturen arbedslokalet blr høy. Lokalet er kke utstyrt med ventlasjon som kan få temperaturen ned. Dette fører tl at arbederne går lettkledd, noe som øker faren for hudkontakt med epoksy/herder. Dette, tllegg tl at rommet var trangt og at håndterngen av epoksy/her~ der var uforsvarlg, gjorde at v måtte fraråde å sette nn flere ovner lokalet. B Epoksy/herder. Det kom under befarngen fram at det først og fremst var arbederne ved herdeovnene som hadde fått hudproblemer og at dsse sannsynlgvs skyltes epoksy/herder. V valgte å konsentrere den medsnske undersøkelsen omkrng dette problemet. C Løsemdler. Det var hel t klart at løsemddelkonsentrasjonene lakkerngsavdelngen var al t for høy. Avfettngsbadet herdeavdelngen kunne også tenkes å g opphav tl kke ubetyd~lge løsemddelkonsentras joner. Den teknske/hygenske undersøkelsen belyste dette forholdet nærmere. D socyana ter. Hovedvekten av lakken som ble benyttet var socyanatholdg lakk. V vlle gjerne sett nærmere på dette problemet, men mangler målemetoder. V ble dessuten fortalt at denne lakken skulle gå ut av produksjon. V Yrkesmedsnsk vurdernq av problemene. l. Ureaformaldehydlm T L lmngen snekkeravdelngen brukes ureaformaldehydlm. Under produksjonen frgs formaldehyd som ved hudkontakt kan g tokssk og allergsk eksem. De aller

7 fleste v L kunne få tokssk eksem bare påvrknngen er stor nok, man unngår det derfor ved å holde påvrknngen på et lavt nvå. Et allergsk eksem er mer alvorlg da dette vl kunne fremkalles senere av ytterst små mengder- En slk allerg vl vare hele lvet. Vanlgvs får en slkt eksem på hender og underarmer. ' Ved fordampnng av formaldehyd vl en kunne få rr tasjon luftveene, eventuel t også allergsk astma Epoksy/herder. Før bruken blandes epoksy med et fargestoff og en herder, dette tlfelle et amn. Ved hudkontakt kan både epoksy og amn g toksske og allergske eksemer. Ved oppvarmnng v L herderen avspal te småmolekylære amner som har en ubehagelg lukt og kan g rr tasjon øyne og luftveer. Både epoksy og amner regnes som noen av de sterkest allergfremkallende stoffer som brukes ndustren dag. Enkel te epoksyprodukter v L fremkal le allerg hos 3/4-deler av dem som kommer kontakt med stoffet. Slk dsse stoffene blr håndtert ved AlS Kongsberg El te, må en regne med at svært mange, speselt blant dem som jobber ved herdeovnene, vl utvkle allergske eksemer. 3. Glassfber. Helsefare forbndelse med håndterng av den glassfberduk som brukes bedrften, anser v som l te sannsynlg. Hud og eventuell slmhnnerrtasjon den første tden man arbeder med glassfber er vanlg,/ men dsse plagene pleer å forsvnne etter noen uker. En sjelden gang kan plagene bl så alvorlge at folk må slutte. 4. Løsemdler. Av organske løsemdler bruker bedrften metylenklord, perkloretylen, butanol, sopropanol, betylaeetat og xylen. Løsemdler brukes slpe-mdlet tl formene herdeovnene, avfettngsbad, slketrykkavdelngen og lakkerngsavdelngen. Damp fra de forskjellge løsemdler gr hovedsak de samme vrknngene på organsmen.

8 Den akutte vrknng av løsemddelnhalasjon skyldes påvrknng av centralnervesystemet. Det oppstår en slags rusfølelse, kvalme og hodepne. Ko~sentrasjonsevnen nedsettes og koordnerng av bevegelser blr vanskelggjort. Dersom påvrknngen kke har vært for stor, er symptomene borte neste dag. Det er også påvst varge effekter på sentralnervesystemet. Det dreer seg om hjerneskade som kan opptre etter lanvarg eksponerng for kke spesel t høye verder, men også etter kortere eksponerng når konsentrasjonene er store. Dsse skadene arter seg som svekket hukommelse, nedsatt konsentrasjons- og koordnerngsevne, øket tretthet og hodepne. Ved langvarg eksponerng eller også ved akutt eksponerng forbndelse med ulykker, kan lever og nyrer også bl skadet. Løsemdler avfetter huden slk at det ofte oppstår hudproblemer ved skj ødesløs omgang med løsemdler socyanater. socyanater brukes såkalt to-komponent L akk og polymerseres under blandngen. Det frgs alltd noe socyanatdamp. socyanat regnes dag som en farlg lungegft. Ved nhalasjon kan det oppstå en tokssk eller også en allergsk vrknng på luftveene. Den toksske effekten vl være tåre- og neseflod, mens den allergske arter seg som astmatsk anfall eller som en gradvs nedsettelse av lungefunksjonen. Det kan også oppstå hudplager av allergsk eller tokssk natur ved håndterng av socyanater. 6. Varmt arbed. Høy temperatur arbedslokalet fører tl økt kroppstemperatur med økt kalor-, salt- og væskebehov. Speselt vktg er væskebehovet, da tørsten er en dårlg ndkator på væsketap. Ved sterk varme arbedslokalet må det derfor sørges for regelmessg væskenntak, gjerne et par ganger tmen. Ved arbed høy temperatur vl strålevarme, luftstrømnng og luftas fuktghet ha betydnng ved sden av selve lufttemperaturen. V Undersøkelsesoppleqq. Som nevnt punkt 5 fant v ut at den medsnske undersøkelsen

9 'W.,, burde konsentrere seg om hudproblemene bedrften og at den teknsk/hygenske undersøkelsen burde kartlegge forholdene med løsemddeldamp. Den yrkeshygenske undersøkelsen er beskrevet detalj under punkt 8, l. Henskten med den medsnske undersøkelsen var først og fremst å kartlegge forekomstene av hudsykdom bedrften. V anser epoksy som et betydelg problem og ønsket derfor å vurdere enkelte metoder for å få et nntrykk av om de kunne egne seg tl å peke ut hvem av de eksponerte som vlle få eksem og hvem som kke vlle få det. For å samle opplysnnger brukte v et spørreskjema. Arbederne avdelngen ble undersøkt med eksem-lappeprøver og det ble også tatt blodprøver tl undersøkelse på ge. Dette er en blodprøve som kan g opplysnnger om en spesell type allerg. 7 Tl undersøkelsene ble det valgt ut l4 mann som ble ansett for å være mest eksponert for epoksy. Dsse var valgt ut av klubben ved bedrften.

10 8 V RESULTATER l. Teknsklhygensk undersøkelse. For å vurdere løsemddeleksponerngen ved produksjon av plastsk ble løsemddelmålnger utført med bærbare pumper og kullrør. Løsemddeldampene adsorberes på kullet ved gjennomsugng av luften, og kullrørene analyseres senere ved Yrkeshygensk nst tutt ved hjelp av gaskroma tograf. Målngene med kullrør utfør~s arbedernes nnåndhgssone, og man får et mål for arbedernes gjennomsn ttlge løsemddeleksponerng over måleperoden. Noen få korttdsprøver med Dräger-pumpe og kullrør ble foretatt lakkerngs- og slketrykkavdelngen. Måleperoden strakte seg over L arbedsuke, og man forutsetter at dette gr et representatvt blde av forholdene. Herdeavdelnqen. Ved befarngen syntes det kke å være stor løsemddeleksp~nerng herdeavdelngen, og bar,e 2 av de 6 herdeovasoperatørene ble utstyrt med pumper for kullrørsmålnger. Resul tatene fra herdeavdelngen er gjeng tt tabell på neste sde.,

11 9 TABELL L Løsemddelmålnger herdeavdelngen. -- ppm ppm spro ppm! C Dato P røve Arbedsbeskr velse Ace- Tol u- Butyl': Xylen L- nr ton en åceta t., l"' 1 HerdeOvn 2, operatør F.N 22 spor spor spor , " " 23. " " " fl " 37 fl " fl ' " " 31 " " " ,.: " " 37 " Herdeovn 3, opera tør N. 27 " spor " " s " " - O. Ol " " 22 " " fl " 24 " " " " 30 " " T, Måleresul tatene bekrefter a t konsentras j onen av løsemdler er lav herdeavdelngen. Aceton er det eneste løsemddel som ble funnet målbare mengder. Konsentrasjonen av aceton varerer fra 15 tl 37 ppm, og tllegg ble det funnet spor av toluen, butylacetat og xylen. samme lokale som herd~ovnene, utførte man såkal t sklng av sk, og dessuten hadde man et avfettngskar med perkloretylen og metylenklord her. Karet var bar.e perodevs bruk og ellers forsynt med lokk. Målnger utført under sklngsprosessen v ser L 7-40 ppm aceton og små mengder andre løsemdler (se tabell 2).

12 TABELL 2 Løsemddelmålnger ved sklng. L,, Dato P r øv e ppm ' ppm ppm ppm ppm! ppm ppm ppm nr. Arbedsbeskr velse Ace- Tolu- Butyl- Xy- Cello- ' Sol- Etane C ton en acetat len sol ve-- vesso...t. aceta t t.sklng A.D. 17 spor spor spor spor spor spor l A; D, l spor l T. S. 21 L spor spor spor , l T. S. 40 L l l \ S tas j onær pumpe ved avfettngsbad 9 spor l l O. Ol '. ~ -,.. En stasjonær pumpe ved avfettngsbadet en dag vser også bare små mengder aceton (9 ppm), men badetuar kke bruk. Resultatene fra tabell L 09 tabell 2 stemmer godt overens og vser at det kke skulle være grunn tl. speselle yrkeshygenske bemerknnger pga løsemddeldamp herdeavdelngen. ō

13 11 Lakkerngsavdelnqen. Lakkerngsavdelngen var utstyrt med L lakkerngsmaskn som ble betjent av 2 mann. Den ene pl~sserte skene på lakkerngsbåndet mens den andre tok mot de ferdglakkerte skene og samlet dem på en tral le. Arbedsatmosfæren lakkerngsrommet tydet på betydelg løsemddelkonsentrasj on,og arbederne fortalte at speselt mottaker av lakkerte sk føl te seg "beruset" ved dagens sl utt. Lokalet var utstyrt med en avsugstrakt hod~høye på mottakersden, men effekten av denne syntes relatvt beskjeden. Dessuten har den den ulempen at løsemddeldampene trekkes forb mottakerens nnåndnssone. Lokalet har ngen form for frsk uftnnblåsng. Arbedet denne avdelngen foregkk perodevs ved at man samlet opp passende mengder sk tl lakkerng. peroder med l te lakkerng arbedet de med sklng av skene og ved avfettngsbadet. Dette foregkk herdeavdelngen hvor løsemddelkonsentras j onen var l ten, slk at de utførte målngene gr en gjennomsnttsverd for de forskjellge typer arbed. (Resultater se tabell 3 og 4 neste sde)

14 TABELL 3 Langtdsmålnger lakkerngs~delngen Dato P røve ppm nr. Arbedsbeskr velse AceJ ton ppm Etylacetat ppm, Tol uen +metylsobutylketon ppm Butylacetat ppm Xylen ppm Cellosol ve- 'acetat Påleggng av sk A.D. 4 lakkerng ~213 t.lakkerng L t. avfettng 2 t. sklng 8.9~ 761,204-3 St. lakkerng", L t. avfettng L t. sklng l S s Mottaker av sk lakkerng t. t. 2 t. lakkerng avf et t ng sklng t. lakkerng L t. avfettng L t. sk1ng T. S. S 12 S l 8 l ; í ppm' l vesso Sol- oa t 33 L 15 ppm Etanol 16 4 L 2,5 0,7 0,7. 3, o l, o 1,2 - \

15 13 TABELL 4 Korttdsmålnger lakkerngsavdelngen, Dato Prøver Arbedsbeskr velse ppm ppm ppm ppm ppm ppm..\ E t Y l~ To- Metyl Butyl- Xy'" eello- ace;- luen so- ace- len s o lv e, tat butyl tat aceketon tat - L 6,~ 9-7E L nnåndngssonen for pålegger av sk o L 7 3,4 " 6~ " " l, l L Av tabell 3 ser man at lakkerng bare ble utført 3 dager måleperoden, delvs sammen med annet arbed som foregkk herdeavde~ngen, hvor kpnsentrasjonen er lav. Målngene gr derfor uttrykk for den gjennomsnttlge eksponerng ved de forskjellge typer arbed. Av tabell 3 og 4 ser man at den add tve faktor for løsemddelblandngen overstger L ved de fleste målngene dvs. den yrkeshygenske grenseverden for blandngen anses som overskredet. Ved nærvær av flere forskjellge komponenter skal vrknngen oppfattes som add tv, og den add tve faktor for blandngen defneres som: Ç T + Ç2 T C -n T n flvor e' e2 osv. angr de målte konsentrasjoner luften og T' T2 osv. de tlhørende yrkeshygenske grenseverder., Dersom denne faktoren er større enn l, anses den yrkeshygenske grenseverd for blandngen som 'overskredet.

16 14 S lketrykkavdelngen denne avdelngen foregår pyntng av sk ved at overflatemønster påføres med slketrykk. Lokalet er, kke utstyrt med speselt ventlasj onssystemog er plassett' ved sden av lakkerngsrommet. Forholdene tyder, på en vss løsemdde~eksponerng. (Resultater se tabell 5 og 6). TABELL 5 Langtdsmålnger ' slketrykkavdelngen Dato Prøve Arbedsbeskr vel se ppm ppm ppm ppm ppm ppm,- nr. Ace- Tol u- Xy- Bu-,eello- Sol- e sol ve-! '\ - ton en + len t yl vessö L T metyl- ace-,acetat L OO tyl- s-ob\l.. keton L,, ! t. slketrykk +, sklng J. s. 8 5 L -2 2, 6 0.3! t. slketrykk +, sklng J.S. 2 5 L t. s lketrykk, J. S L 2 spor spor t. slketrykk J.S spot L spor spor, L \, tat, TABELL 6 Korttdsmålnger slketrykkavdelngen ì Dato Prøve Prøvested ppm ppm ppm ppm ppm ppm nr Etyl To- Metyl- Butyl- Xy- eelloace- luen so- aceta t len sol vetat butyl- acetat '- çt keton nnåndng ssone for slke- " - trykker nnåndngssone for slketrykker L 0.08

17 15 Av tabell 5 og 6 ser man at arbedsatmosfæren slketrykkavdelngen nneholder forskjellge løsemdler, men den yrkeshygenske grenseverden for blandngen er kke overskredet. Dette tl tross, man bør bedre ventlasjonen denne avdelngen for ytterlgere å bedre forholdene. S tøvmålnqer herdeavdelnqen Støvmålngene ble tatt med flter og easella-pumpe slpemasknopera tørens nnåndngssone, og man får et mål for den gjennomsn ttlge støvkonsentrasjon over måleperoden. Arbedet foregår delvs som tørrslpng. Resultater se tabell 7. TABELL 7 Dato P røve A.rbedsstad Arbe dsbeskr vel se Støvnr. konse~trasjb mg/m S lpemaskn J.S.,.3t... tørrslp, f 4t, våts lp 2.6 l'! 3. e " " t tørrslp! 4t. våtslp " " 17t. tørrslp " " 7t. våtslp " ", 3L tørrslp,!, 4t. 1.2, Målngene vser en støvkonsentrasj on området 0,5-2, 6 mg/m3 med en gj ennomsn ttsverd på l, 5 mg/m3. Dette lgger under den grenseverd som er" satt for eksponerng for nert støv. Men det kan være en mulghet for at støvet fra de herdede plastskene kke er nert. Det kan f. eks. nneholde noe uherdet epoksy, og kontakt med dette støvet kan da medføre tlsvarende hudproblemer som epoksyblandngen.

18 16 V RESULTATER 2 Medsnsk undersøkelse 2. L Spørreskjema. Spørreskjemaet ble besvart av 14 personer. 12 av dsse anga å være betydelg tl moderat plaget av epoksy/herder, løsemdler og støv. 6 av de spurte var sterkt plaget av varmen herdeavdelngen. 8 personer sa de hadde eller hadde hatt hudproblemer form av eksem eller annet utslett. 5 personer hadde famlemedlemmer med slk hudsykdom. 5 personer oppga å ha utslett på det tdspunkt de besvarte spørreskj emaet. 4 personer anga å ha hatt kløe på grunn av flassfber Klnske funn. forbndelse med lappe-testngen fant v utslett hos 4 personer. Alle hadde utslett på hendene og 2 av dem dessuten noe ansktet og på 'brystet. 2. 3, Blodprøver. Det ble tatt blodprøver for bestemmelse av mmunglobuln E (ge). Dette er en prøve som kan avsløre om en person er en såkalt atopker dvs. at han har anlegg for allergske ldelser som astma, høysnue og lknende. En av de undersøkte prøvene hadde et høyt nnhold- av ge. Denne personen møtte dessverre kke opp tl avlesnng av lappeprøven Lappetestnq. Det ble lagt prøver med epoksy, formaldehydurealm, amnherder og katalysator. AVlesnngen ble foretatt av bedrftslege Håvadsen. Det ble lagt prøver på 13 personer, o møtte opp tl avlesnngen. Av dsse o hadde 3 postvt utslag for epoksy, de øvrge prøvene var negatve. De 3 med postvt

19 17 utslag var blant de 4 som klnsk hadde utslett. V De som vste postvt utslag, hadde alle vært ansatt flere år bedrften. Av de øyrge 7 hadde 4 vært ansatt mndre enn et halvt år. Av de resterende 3 var det en som hadde utslett. For å fremkalle allerg må et stoff som har evnen tl dette vrke e vss td. Lengden av denne tda kan varere svært og er blant annet avhengg av den aktuelle mengden. Det er derfor mulg at de med kort ansettelsestd vl kunne utvkle allerg på et senere tdspunkt, dersom kke forholdene bedres radkalt. Denne undersøkelsen tyder på at det trengs et par år på å utvkle et allergsk epoksy-eksem. Egen og famlens sykehstore har denne undersøkelsen kke vært tl noen hjelp når det gjelder å peke ut dem som kan få slkt eksem. Målnger av ge synes heller kke å ha noe for seg.