Bekjempelsen av PD en evaluering

Transkript

1 Rapport Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun

2 Veternærnsttuttets rapportsere Tttel Bekjempelsen av PD en evaluerng. Publsert av Veternærnsttuttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Veternærnsttuttet Forsdeblde: Ger Bornø, Veternærnsttuttet Bestllng [email protected] Faks: Tel: ISSN elektronsk utgave Forslag tl sterng: Lllehaug A, Jensen Bang B, Sndre H, Brun E. Bekjempelsen av PD en evaluerng. Veternærnsttuttets rapportsere Oslo: Veternærnsttuttet; Veternærnsttuttet Koperng tllatt når klde gjengs

3 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Rapport Bekjempelsen av PD en evaluerng Forfattere Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Oppdragsgver Mattlsynet 19. jun 2012 ISSN elektronsk utgave

4 Innhold 1. FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN DEFINERING AV OPPDRAG DATAGRUNNLAG KORT OVERSIKT OVER PANKREASSYKDOM Forekomst av PD Norge Bekjempelsesstrateg Dagnostkk av PD Første påvsnng og utbredelse av ny subtype Vrulens/slektskap HUSTADVIKA SOM BARRIEREOMRÅDE HOVEDASPEKTER INNEN SMITTESPREDNING OG KONTROLL Smttentroduksjon med flyttng av fsk (fgur 4) RISIKOFAKTORER FOR SPREDNING AV SMITTE Overlevelse av SAV mljø Sprednng av SAV med havstrømmer Rømnnger Vaksnasjon Mottakelge arter Reservoar SIMULERING AV FRAMTIDIG UTBREDELSE AV MARIN SAV PATOLOGI OG DØDELIGHET Dødelghet knyttet tl ulke SAV subtyper ØKONOMISKE FORHOLD SVAR OG KONKLUSJONER REFERANSER VEDLEGG 1. PD-UTBRUDD I NORGE PÅ KART VEDLEGG 2. FORUTSETNINGER FOR ØKONOMISK MODELL VEDLEGG 3. SAMMENLIGNING AV TO FORVALTNINGSSTRATEGIER SIMULERING AV SMITTESPREDNING 38

5 1. Forord Rapporten er svar på en bestllng fra Mattlsynet som har bedt om en evaluerng av strategen for kontroll av PD - pankreassykdom. I tllegg tl forfatterne av rapporten har en rekke medarbedere Veternærnsttuttet vært nvolvert med kommentarer, nnspll og resultater basert på fagkunnskap nnen sne respektve fagområder. Denne rapporten baserer seg hovedsakelg på vtenskapelge publkasjoner og rapporter om ulke varanter av PD-vrus og om PD som sykdom. I tllegg nngår data fra undersøkelser og analyser utført ved Veternærnsttuttet og andre nsttusjoner, samt offentlg tlgjengelge regstrernger. Enkelte muntlge opplysnnger fra ulke aktører er også nkludert. Arbedet med rapporten har vært en åpen prosess, og problemstllnger knyttet tl forvaltnngen av PD har vært drøftet med representanter for nærngsorgansasjoner, oppdrettsselskaper og aktører med tlknytnng tl oppdrettsnærnga. I denne sammenhengen har det vært arrangert et åpent møte der det ble bedt om nnspll, og representanter for Veternærnsttuttet har deltatt på møter arrangert av nærngsaktører. V ønsker å takke for alle konstruktve nnspll tl arbedet med rapporten. En spesell takk tl Arnfnn Aunsmo, Salmar/Norges veternærhøgskole, som har bdratt med beregnnger av økonomske konsekvenser av ulke strateger for kontroll med PD, og tl Magne Aldrn og Ragnar Bang Huseby, Norsk Regnesentral, for arbedet med å smulere mulg smttesprednng for de samme strategalternatvene. Begge arbedene er basert på tdlgere utvklede modeller. 2. Sammendrag Veternærnsttuttet fkk februar 2012 en bestllng fra Mattlsynet som ba om en evaluerng av strategen for kontroll av PD - pankreassykdom. Bakgrunnen for denne bestllngen var at det løpet av noen måneder var regstrert flere sykdomstlfeller nord for grensa for PD-sona på Vestlandet, og at dsse utbruddene skyldtes en varant av PD-vrus som kke var påvst Norge før Denne varanten kalles marn SAV2, mens den varanten v har hatt fra tdlgere kalles SAV3. Status for PD Norge vser at marn SAV2 har vært årsak tl alle utbruddene av PD hos laks fra Romsdal og nordover sden 2010, og den er kke påvst lenger sør. Det har kke vært utbrudd med SAV3 fra Romsdal og nordover sden Dette tyder på at Hustadvka har vært en effektv barrere for SAV3. Marn SAV2 er sannsynlgvs en ny vrusvarant for Norge, og den er genetsk nærbeslektet med en skotsk varant av PD-vrus. Smttet oppdrettsfsk synes å være det vktgste smttereservoaret for PD-vrus, og smttesprednng skjer prmært med vann/havstrømmer mellom nærlggende anlegg. For smtte over lengre avstander ansees kontaktnettverk å være vktg. Flere utbrudd med marn SAV2 utenfor PD-sona kan assoseres med forflyttng og transport av levende fsk med brønnbåt. Dette er generelt sett en av de vktgste veer for smttentroduksjon tl en ny sjølokaltet. Det er uvsst om smtte kan spres over Hustadvka under speselle forhold. Vllfsk ansees å splle en ubetydelg rolle for sprednngen av PD, mens betydnngen av rømt, smttet oppdrettsfsk er uskker. SAV3 er beskrevet bare fra Norge på laks og regnbueørret sjø, mens marn SAV2 bare er funnet på laks sjø, Skottland og Norge. Det er kke noe som tyder på at det er vesentlge forskjeller mellom de to varantene mht. smttemåte, sykdomsutvklng eller patologske forandrnger. Sykdomsutbrudd forårsaket av marn SAV2 vser mdlertd lavere dødelghet enn utbrudd forårsaket av SAV3, men tallgrunnlaget som sammenlgnngene bygger på er svakt. Det er derfor kke noe grunnlag for å sklle mellom PD forårsaket av SAV3 og marn SAV2 forvaltnngen. Imdlertd kan SAV3 og marn SAV2 oppfattes som to uavhengge epdemer hver sne Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

6 avgrensede geografske områder, og dersom det legges en strateg for å utrydde marn SAV2 gjen, vl det kreve at det legges en egen strateg med dette målet. Kontroll med smtteproduksjonen på en lokaltet skjer mest optmalt ved fjernng av nfsert populasjon med påfølgende brakkleggng. Smttet fsk som blr stående vl produsere vrus og potenselt smtte nære naboer. Dette er bakgrunnen for den gjeldende utslaktngsstrategen som benyttes utenfor PD-sona. Ved bruk av en økonomsk modell er kost-nytte ved en utslaktngsstrateg ved PD-utbrudd sammenlgnet med en stuasjon der fsken kke slaktes ut. Beregnngene vser at ved et scenaro der 10% av utsettene må saneres, vl en utslaktngsstrateg være lønnsom, sammenlgnet med et scenaro uten utslaktng der 50% av utsettene får sykdom. Tppng-pont lgger ved omtrent tre anlegg med utbrudd uten utslaktng for hvert anlegg som må slaktes med en utslaktngsstrateg. Kostnadene ved bekjempelse av PD-utbrudd kan reduseres ved ulke tltak, slk som å åpne for å kunne omsette fsk som er under normal markedsstørrelse, samt tllate flyttng av nfsert fsk tl smttemessg avskjermede områder for framfôrng tl slaktestørrelse. Større fleksbltet for oppdrettsselskapene mhp MTB mellom regoner og år kan også bdra tl å kompensere tap forårsaket av tltak mot PD. En smttesprednngsmodell er også benyttet for å sammenlgne de to strategene. Denne vser ved smulerng at antall utbrudd nord for Hustadvka med dagens utslaktngsstrateg vl lgge på ca. fem per år den neste femårsperoden, mens en stuasjon uten utslaktng vser en øknng tl mellom 13 og 14 anlegg per år løpet av peroden. Effekten av sonegrensa kan styrkes av boskkerhetstltak, som bla. omfatter helsekontroll, unngå brønnbåttrafkk med flyttng av levende fskematerale over grensa, og tllate vaksnasjon av fsk e buffersone. Raskere fjernng av smttet fsk kan ha stor betydnng. 3. Bakgrunn 3.1. Defnerng av oppdrag Veternærnsttuttet har fått oppgave fra Mattlsynet å utføre en Evaluerng av PD bekjempelsen nord for Hustadvka ut fra den tlgjengelge kunnskapen med følgende underpunkter (E-post av ): Innenfor gjeldende strateg hva har fungert ut fra en smttefaglg vurderng? o Er Hustadvka fortsatt en hensktsmessg/effektv barrere? o Er det forskjeller på vrustypene med tanke på strateg? o Mulge/sannsynlge smtteklder for utbruddene nord for Hustadvka? o Det bør vurderes om strategen nnafor sona også bør sklle på vrustype dersom det nye vruset bare fnnes Møre og Romsdal og nordover så bør det vurderes om tltak kan begrense sprednng sørover. Kostnader ved bekjempelsen for nærng og samfunn vurdert opp mot nytte (en lght cost eller rsk-beneft analyse gjerne med antydnng av et tppng-pont, dvs. hvor mange eller store utbrudd per tdsenhet kan v forsvare å bruke gjeldende strateg på før v bør justere strategen?) Forskjeller utvklng og rskoblde for de to aktuelle vrusvarantene som kan g faglg grunnlag for dfferenserng av tltakene. Som f.eks. vrulens, patolog, sprednng av vruset osv. Vurderng av aktuelle endrngs- eller forbedrngspunkter og kunnskapsutvklngsbehov (uncertanty) når det gjelder dagens strateg og tltak. 6 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

7 4. Datagrunnlag 4.1. Kort overskt over pankreassykdom Pankreassykdom eller PD (pancreas dsease) er en sykdom hos laksefsk forårsaket av nfeksjon med Salmon Pancreas Dsease Vrus (Internatonal Commttee on Taxonomy of Vrus 1 ), mer kjent Norge under navnet Salmond Alphavrus (SAV). PD ble første gang observert Skottland 1976, og regnes nå som endemsk tl stede Skottland og Irland og deler av Norge, og er også beskrevet fra Nord-Amerka. Det fnnes alt seks subtyper av PD-vrus; SAV1, SAV2, SAV3, SAV4, SAV5 og SAV6. Subtypene SAV1, 4, 5 og 6 er satt sammenheng med PD-utbrudd på laks og regnbueørret sjø Skottland og Irland (Graham et al. n press), mens SAV3 bare har vært påvst på laks og regnbueørret Norge. SAV2 har tradsjonelt vært assosert med sleepng dsease, en sykdom med lgnende patolog som PD, men hovedsakelg sett på regnbueørret ferskvann. Sleepng dsease er kjent fra England, Skottland og flere kontnentale land Europa. Sleepng dsease-varanten av SAV2 er nå også rapportert funnet på laks sjøvann fra Skottland (Graham et al. n press). En marn varant av SAV2, som er genetsk forskjellg fra sleepng dsease-varanten av SAV2, har flere år vært den domnerende varanten på atlantsk laks rundt Shetland og Orknøyene Skottland (Graham et al. n press). Sden 2010 har en genetsk lgnende marn varant vært årsak tl PD-utbrudd Norge, fra Romsdalsfjorden og nordover. I det vdere omtales denne for Norge nye varanten - som marn SAV2. Det er ngen tng som tyder på marn SAV2 Norge har utvklet seg fra SAV3. De genetske forskjellene mellom marn SAV2 og SAV3 er så store at man kan se bort fra SAV3 som opphav tl marn SAV Forekomst av PD Norge PD er en sykdom som Norge kun er påvst hos laksefsk (laks og regnbueørret) sjøoppdrett. PD har vært rapportert Norge sden andre halvdel av 1980-tallet. Sykdommen ble først påvst på Vestlandet, og fra 1995 tl 2002 ble det kun rapportert tlfeller fra Hordaland og Sogn og Fjordane. I 2004 ble sykdommen for første gang påvst Rogaland og sørlge deler av Møre og Romsdal, hvor sykdommen etablerte seg med et økende antall tlfeller de påfølgende årene. I 2003 ble PD dagnostsert et fåtall tlfeller Nord-Norge. Det har sden da, og fram tl 2009, vært sporadske utbrudd de tre nordlgste fylkene. Med unntak av et mndre antall årlg gjentakende utbrudd Fnnmark fram tl 2008 (Altafjorden) har kke sykdommen etablert seg nord for Romsdalsfjorden (Fgur 1, kart vedlegg 1). 1 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

8 Fgur 1 Årlg antall utbrudd av pankreassyke fra ma *for 2012: januar-ma Bekjempelsesstrateg PD ble 2007 bestemt oppført på den nasjonale lsten (Lste 3) over meldeplktge sykdommer etter Forskrft om omsetnng av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebyggng og bekjempelse av smttsomme sykdommer hos akvatske dyr. Det betyr at mstanke om eller påvsnng av PD umddelbart skal meldes tl Mattlsynet. Overvåkng skjer hovedsakelg gjennom pålagt rutnemessg helsekontroll og sykdomsdagnostkk reg av ndustren selv (Anonym, 2008). Området sør for Hustadvka Møre og Romsdal (se under) betraktes som endemsk for PD. Innenfor denne sonen gjelder Forskrft om sone for å hndre smtte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr fra 2007 (Anonym, 2007). Forvaltnngens strateg nnenfor sonen er å verksette tltak som reduserer tap og antall utbrudd, og hndrer sprednng ut av sonen. Det er krav om testng for SAV før all transport av fsk, og varslngsplkt ved postve funn. Det er forbudt å flytte fsk med mstanke om PD, som er PD-syk eller SAV-postv ut av sonen. Når fsken er slaktet ut fra PD-postve anlegg, skal anleggene desnfseres og brakklegges før de tas bruk gjen. Området nord for Hustadvka betraktes som kke-endemsk område og fr for PD og SAV. Myndghetene pålegger stampng out av all fsk på lokalteter hvor det blr påvst PD. Oppdrettsnærngen området nord for Hustadvka har gjennomført strenge forebyggende tltak for å hndre smttesprednng over sonegrensa. Arbedet har vært organsert gjennom arbedsgruppen Stans sprednng av PD tl Mdt- Norge. Målet for strategen er å hndre etablerng av sykdommen nord for sonegrensa. Ved påvsnng av SAV på en lokaltet skal derfor all fsk slaktes eller destrueres så fort som mulg, og lokalteten desnfseres og brakklegges. For å øke mulgheten for rask detekterng av vrus-postve anlegg, gjennomfører ndustren månedlge vrus-screennger av alle lokaltetene området nord for sonegrensa (Nordmøre, Sør- Trøndelag). Dsse analysene har stor grad bltt utført av prvat laboratorum (PatoGen Analyse AS). 8 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

9 Mattlsynet utarbedet 2009 en nstruks om Publserng kart av sykdomstlfeller på akvakulturdyr, som har tl formål å skre aktv offentlggjørng av PD- og ILA tlfeller. Veternærnsttuttet har det faglge og teknske ansvaret for å utarbede slke kart, samt gjøre dem tlgjengelge på nternett. I kartene publseres alle lokalteter med dato for påvsnng/mstanke, samt aktuelt dstrktskontor Mattlsynet ( I tllegg offentlggjør Veternærnsttuttet hver måned oppdatert statstkk over påvste og mstenkte PD-tlfeller ( Dagnostkk av PD Ved Veternærnsttuttet baserer dagnostkk av pankreassykdom seg på typske hstopatologske funn og påvsnng av kausalt vrus på samme ndvd ved mmunhstokjem (akutt stadum) og/eller real tme RT-PCR. Real tme RT-PCR, hvor spesfkke vrussegmenter blr amplfsert og påvst, er en svært senstv, spesfkk og rask metode (jfr ntern valderngsrapport, Veternærnsttuttet). Isolerng og påvsnng av vrus cellekultur brukes for å vse at det er en aktv nfeksjon med replkasjonskompetent vrus, samt skre vrussolater for vdere karakterserng. Denne metoden er spesfkk, men tdkrevende og langt mndre senstv enn PCR. En kan også påvse spesfkke antstoffer mot SAV blod ved hjelp av en nøytralsasjonstest. SAV-postve prøver fra det endemske PD-området blr bare unntaksvs sekvensert rutnedagnostkken på Veternærnsttuttet, da dette er tdskrevende og kostbart. Kun solater fra prøver nord for Hustadvka blr rutnemessg sekvensert. Dette betyr at dagnostkken senere år hovedsak bare har kunnet fange opp endrnger eller nye subtyper av vruset fra kkeendemsk område. Uttak av prøver for screenng har heller kke rutnemessg dfferensert mellom ulke subtyper av SAV, det den tlgjengelge RT-PCR metoden fanger opp alle typer SAV, uansett subtype (opplyst fra PatoGen Analyse AS). Sekvensernger av materale fra en rekke PD-utbrudd endemsk område er lkevel bltt gjort ved Veternærnsttuttet forbndelse med ulke forsknngsprosjekt og oppdrag fra Mattlsynet. Med bakgrunn funnene av marn SAV2 Møre og Romsdal (se under) vl alle vrussolatene forbndelse med PD-dagnostkk og screenng fra hele Møre og Romsdal og nordover framover bl subtypet Første påvsnng og utbredelse av ny subtype I aprl/ma 2011 ble den nye SAV-subtype dentfsert ved en påvsnng av PD på en lokaltet Nord-Trøndelag, med slaktemoden fsk med CMS (kardomyopatsyndrom) som hoveddagnose. Sekvenserng av deler av flere gener fra vruset vste at det undersøkte genområder var svært lkt den marne SAV2 subtypen beskrevet hos laks Skottland. Den nye varanten funnet Norge har gått under betegnelsen SAV2-lgnende, denne rapporten benytter v betegnelsen marn SAV2, samsvar med Graham et al. (n press). Karakterserng hhv subtype 2 og 3 baserer seg på sekvenserng av deler av to gener av vruset (E2-genet og nsp3-genet). Den norske varanten er genetsk helt lk den skotske det undersøkte området av E2-genet, mens det er noen forskjeller nsp3-genet. Dog må ytterlgere sekvensernger av vrusgenomet gjennomføres for å avklare den eksakte grad av slektskap med den skotske varanten. På høsten 2011 ble marn SAV2 gjen påvst forbndelse med klnske PD-utbrudd nord for den endemske sonen, der to lokalteter på Nordmøre og en Sør-Trøndelag ble rammet. I januar 2012 ble marn SAV2 vrusvarant påvst ved et PD-utbrudd Troms på en lokaltet med fsk som var hentet fra endemsk sone. I mars 2012 ble det påvst marn SAV2 på to nye sjøvannslokalteter nord for sonegrensa Møre og Romsdal. Lokaltetene lå nær de påvste tlfellene av marn SAV2 fra høsten En landbasert tlvekstlokaltet på Tjeldbergodden fkk også påvst samme vrusvarant. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

10 I lys av de nye funnene er en større kartleggng av utbredelsen for den nye varanten gjennomført (tabell 1 og kart vedlegg 1). Samtlge 11 PD-utbrudd 2011 fra Møre og Romsdal er bltt sekvensert. Samlet vser sekvenserngsresultatene at seks av lokaltetene hadde marn SAV2, hvorav to var nord for sonegrensa. SAV3 ble påvst på de resterende fem lokaltetene alle fra Sunnmøre hvorav fre lokalteter hadde regnbueørret og en hadde laks. Sekvenserng av vrus fra syv PD-utbrudd på laks 2010 fra Møre og Romsdal vste marn SAV2 subtype alle fem utbruddene fra Romsdal og SAV3 fra to utbrudd på Sunnmøre. Sekvenserng av vrus fra utbrudd av PD Møre og Romsdal fra de første 2006/2007 og fram tl og med 2009 vser alle subtype SAV3 (alle utbrudd som v har materale fra). Materale fra 2010 tl 2012 fra 40 PD-utbrudd fra laks og regnbueørret Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er undersøkt. Dsse fordeler seg med åtte lokalteter med laks og en med regnbueørret Sogn og Fjordane, 18 lokalteter med laks og seks med regnbueørret Hordaland og sju lakselokalteter Rogaland. Vrusvarant på samtlge lokalteter var SAV3. Ettersom subtype SAV2 hstorsk knyttes tl sleepng dsease hos regnbueørret, er vrus fra 11 PDutbrudd på regnbueørret 2011 Norge sekvensert. Samtlge har tlhørt SAV3 subtypen. Marn SAV2 har vært årsak tl alle utbruddene av PD hos laks fra Romsdal og nordover 2010, 2011, og httl (ma) Den er kke påvst lenger sør. Marn SAV2 er kke påvst hos regnbueørret Norge. Det har kke vært utbrudd med SAV3 fra Romsdal og nordover sden Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

11 Tabell 1. Antall årlge utbrudd av pankreassykdom på lokalteter med laksefsk sjø henholdsvs utenfor og nnenfor den endemske sonen. Tall parentes angr lokalteter med PD bekreftet forårsaket av marn SAV2. Utenfor PD endemsk sone: (jan-15.jun) Fnnmark Troms 1 1(1) Nordland 2 2 Nord-Trøndelag 1(1) Sør-Trøndelag 1 1(1) 4(3) Møre og Romsdal 3 2(2) 4(3) Sum (4) 9(7) Innenfor PDendemsk sone: Møre og Romsdal (5) 9(4) 4(1) Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sum (5) 85(4) 46(1) Vrulens/slektskap Resultatene fra prelmnære smtteforsøk (omtalt mer detaljert avsntt 4.3.2) vser at norsk marn SAV2 er vrulent og kan forårsake PD. Et sammenlgnende smtteforsøk med SAV3 planlegges løpet av året, men foreløpg har v for lte data tl å fastslå eventuelle forskjeller vrulens mellom marn SAV2 og SAV3. Marn SAV2 og SAV3 er mdlertd sammenlgnet en tdlgere stude av Graham et al. (2011), men det er vanskelg å konkludere om vrulensforskjeller mellom subtypene på bakgrunn av det som tl nå er kjent. Ingen spesfkke vrulensfaktorer er dentfsert for SAV, og observert sekvensforskjeller mellom og nnad de ulke subtyper kan derfor foreløpg kke knyttes tl vrulens. Fylogenetsk er forskjellene mellom SAV2 og SAV3 store (se kart under). Den nye vrusvaranten tlhører en egen undergruppe nnen SAV2, og kan kke ha oppstått fra SAV3. Marn SAV2 representerer derfor en separat ntroduksjon tl den norske oppdrettsnærngen. Vrus fra samtlge marn SAV2-påvsnnger Norge har vært dentske de undersøkte genområdene fra E2- og nsp3-genet, noe som tyder på et felles opphav for marn SAV2 Norge, og kan også ndkere at ntroduksjonstdspunktet kke lgger veldg langt tlbake td. Hvs vruset hadde srkulert Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

12 uoppdaget norsk oppdrettsnærng over lang td, vlle v forventet mer sekvensvarasjon. Vruset er svært lkt marn SAV2 beskrevet fra Skottland, men det er noen sekvensforskjeller nsp3- genet. Imdlertd er det etter hvert gjort flere påvsnnger Skottland, og v vl få en bedre overskt over slektskapet mellom norsk og skotsk marn SAV2 når flere sekvensdata blr tlgjengelge for sammenlgnng. Kart laget av M.J. Hjortaas, Veternærnsttuttet Fgur 2. Fylogenetsk kart for salmond alfavrus 4.2. Hustadvka som barrereområde Hustadvka ble 2007 opprettet som sonegrense mellom et PD-endemsk område sør og et område uten PD nord. Formålet var at denne havstreknngen skulle fungere som barrere, ved at denne oppdrettsfre streknng av kysten skulle være lang nok tl at smtte kke skulle kunne spre seg med vann fra endemsk område og vdere nordover. Hustadvka er et drøyt 10 nautske ml (ca 18 km) langt åpent havstykke utenfor Fræna Romsdal Møre og Romsdal, skpslea mellom Molde og Krstansund (se fgur 3). 12 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

13 Fgur 3. Kart over Hustadvka og alle regstrerte havbrukslokalteter området Vanntransporten over Hustadvka domneres av den nordøstlge kyststrømmen gjennom hele året. Strømretnngen opprettholdes gjennom hele vannkolonnen, men hastgheten mnker med dyp. Retnngen avbøyes og svekkes noe rundt skjær og grunner området, men hovedstrømretnngen er lkevel den samme. Strømstyrken nær land varerer med årstd. Ved stor avrennng fra land vl overflatelaget fjordene transporteres ut. Dette ser ut tl å svekke kyststrømmen nær land. Utover høsten mnker avrennngen, og kyststrømmen langs land vl gradvs styrkes. De gjennomsnttlge strømhastghetene utenfor kysten varerer mellom 15 cm/s og 40 cm/s. ( I teoren kan en derfor antyde at overflatevannet en rett lnje vl kunne bevege seg over denne streknngen løpet av halvannet døgn ved 15 cm/s. Hustadvka vl mdlertd bdra med turbulens og et enorm fortynnngspotensale som sterkt vl forstyrre en teoretsk rettlnjet transport. Avstanden over Hustadvka er ca. 10 nautske ml (18 km) med en domnerende nordgående strøm med en gjennomgående hastghet på cm/s. Dette gr en rettlnjet transporttd ved 15 cm/s på mndre enn 1,5 døgn. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

14 4.3. Hovedaspekter nnen smttesprednng og kontroll Smttesprednng og sykdomskontroll bygger på tre hovedaspekter: 1: Smttentroduksjon For oppdrett sjø er de vktgste ntroduksjonsveene for smtte nntak av levende fsk (smolt) ved bruk av brønnbåt, samt vannbåren overførng fra smttede naboanlegg. 2: Vdere smttesprednng Syk fsk nfeksøs fase utskller smttestoff som kan spre seg tl omgvelsene fra merden va vannet der fsken står, ved at nfeksøs fsk rømmer, ved at fsk flyttes tl nye lokalteter, ved at redskap, brønnbåter blr nfsert og benyttet på andre lokalteter uten tlstrekkelg rengjørng. 3: Forebygge, redusere omfanget av et sykdomsutbrudd etter at smtte er ntrodusert Etter at smtte er ntrodusert, vl en rekke ulke kjente (og ukjente) stressutløsende faktorer kunne bdra tl sykdomsutvklng; handterng, lavt oksygennvå, temperaturendrng, andre nfeksjoner, fôr m.fl. Det fnnes ngen medsnsk behandlng mot PD. Det er dog mulg å begrense omfanget av tap ved utbruddet ved for eksempel å unngå å stresse fsken unødg. Den vktgste strategen mot PD er derfor forebyggng av sykdom, enten ved å forebygge ntroduksjon av vrus eller ved å forebygge utbrudd av sykdom når vrus er påvst. Førstnevnte mulghet er å foretrekke. Hovedsmtteveer for smttentroduksjon er llustrert fgur 4, og for vdere smttesprednng fgur 5. Fgur 4. Hovedsmtteveer for ntroduksjon av PD tl en sjølokaltet 14 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

15 Fgur 5. Smtteveer fra en nfsert sjølokaltet Smttentroduksjon med flyttng av fsk (fgur 4) Smttestatus det regonale området der en smoltleverandør lgger, sammen med de smtteforebyggende tltak anlegget benytter, er grunnlaget for å vurdere rsko ved nntak av fsk fra denne leverandøren. Sannsynlgheten for smtte fra anlegg endemsk sone tl kke-endemsk sone er derfor større enn motsatt ve. Fortløpende overvåkng og PCR-screenng av fsk gr et godt blde av status, men garanterer kke frhet for smtte. Oppdrettsfsk fraktes all hovedsak med brønnbåter som benyttes vekselvs både tl smolt og slaktefsktransport. Forskrft om transport av akvakulturdyr krever at Drften skal være smttehygensk og fskevelferdsmessg forsvarlg. Mattlsynet kan bestemme at vann fra transport av akvatske organsmer tl/fra akvakulturanlegg skal desnfseres slk at faren for smttesprednng reduseres er nedfelt Forskrft om desnfeksjon av nntaksvann tl og avløpsvann fra akvakulturrelatert vrksomhet. PD-forskrften krever at Brønnbåter som har levert settefsk eller slaktefsk tl sonen for deretter å returnere tl oppdrag utenfor sonen, kan kke nnta nytt transportvann/ballastvann før det forelgger godkjennelse av Mattlsynet. Mattlsynet kan følgelg stlle krav før de gr en slk godkjennng. Forøvrg er det ngen formelle krav tl hygenske tltak mellom transporter, heller kke etter oppdrag utlandet. Det er opp tl transportøren å etablere slke rutner, samt tl oppdragsgvere å stlle konkrete krav. Bruk av båt tl flyttng av oppdrettsfsk er vst å g økt rsko for sprednng av smtte (Murray et al. 2002). Flere rapporter har dokumentert kompleksteten vask og desnfeksjon av de fleste brønnbåtene (Guttvk & Hoel 2006), noe som setter dem en høyrskogruppe som vektorer for smtte. Nyere båter som er bygget for formålet har gjennomgående konstruksjoner som er hensktsmessge og tlgjengelge for vask og desnfeksjon. I tllegg tl utfordrnger mht rengjørng, vl nntak og utslpp av vann forbndelse med transporter av fsk kunne bdra tl smttesprednng. Båtene tar nn vann fra settefskanlegg/sjø nærområdet, og det kan være smtteførende endemsk område. Båtenes vdere transport tl mottaker kan gå langs kysten og forb anlegg som kan være smttede eller har uavklart smttestatus. Dersom lasten er nfsert, kan smtte også sklles ut fra transporten tl anlegg som passeres. Rsko for smtteoverførng fra utbruddsanlegg er forsøkt kontrollert gjennom webpublserte kart over slke anlegg. Smtte fra dsse transportene er mdlertd kke kontrollert, ettersom en forventer at frakten er fr for smtte. Isolerte PD-utbrudd Nord-Norge, både betnget av SAV3 og marn SAV2, kan med en vss sannsynlghet spores tl nntak av smolt fra endemsk område og leverng med brønnbåt. Påvsnng av marn SAV2-vrus et anlegg Troms kan, følge Mattlsynet, knyttes tl fsk og båttransport fra PD-endemsk område. I området nord for sonegrensa kan sprednngen av marn SAV2 subtype dels knyttes tl smolttransport og flyttng av fsk tl nye lokalteter, henhold tl opplysnnger fra ndustren selv. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

16 Brønnbåter med base Møre og Romsdalsregonen, som benyttes norsk oppdrettsnærng, påtar seg oppdrag også for den skotske oppdrettsnærngen. Dsse står bl.a. for en vesentlg del av smolttransportene Skottland. Dsse båtene eksponeres både for skotske og norske smttestoff. Ifølge nærngen kan båter som returnerer fra oppdrag Skottland tas opp på slpp fylket for vask og desnfeksjon før norske oppdrag. Dette betyr at de kommer urene tlbake tl Norge, med mulghet for at smtte ntroduseres både gjennom selve transporten (nkl ballastvann) og va vaskeprosedyren. SAV kan overleve over lengre td vann (avsntt 4.4.1), og vl med stor sannsynlghet kunne overleve transporttden fra Skottland tl Norge. Funn av genetsk nærbeslektede varanter av marn SAV2 Skottland og Norge ndkerer at dsse varantene kan ha et felles opphav, og en ntroduksjon av marn SAV2 tl Norge gjennom brønnbåtaktvtet er en mulg smtteve. Det er gjennomført et mndre antall regstrerte mporter av levende materale (mest rogn/melke) fra Skottland senere år, mdlertd er det ngen av dsse som ender opp Møre og Romsdal 2009/2010. Dersom godkjente desnfeksjonsrutner er gjennomført, er sannsynlgheten for vertkal smtte ubetydelg (Rmstad et al. 2011). Slaktefsk blr tl tder transportert over store avstander tl sentralserte slakterer. Det betyr at dsse slakterene får slaktefsk fra en rekke lokalteter og fra ulke regoner med potenselt ukjent smttestatus. Selve transporten (med åpne brønnventler) og samlng av båter/fsk fra mange forskjellge lokalteter, bdrar tl at denne slakterstrukturen medfører en uoversktlg generell smttesprednngsrsko. Slke slakterhubs fnnes også marn SAV2 området, men v er kke kjent med konkrete transporter av fskematerale fra Romsdal tl utbruddene Nord- Trøndelag eller Nordmøre/Sør-Trøndelag, eller annen bruk av brønnbåt som mulg forklarng tl dsse utbruddene. Flere norske utbrudd med marn SAV2 både etter ntroduksjon et område og vdere sprednng, kan assoseres med forflyttng og (lang)transport av levendefsk med brønnbåt. Dette er generelt sett en av de vktgste veer for smttentroduksjon tl en ny sjølokaltet Smttesprednng (fgur 5) Smtteutvklngen på en lokaltet vl sannsynlgvs kunne varere med hvordan smtte ntroduseres; om det skjer en massv smttentroduksjon over kort td (f.eks. en smoltleveranse er smttet) eller det skjer en gradvs ntroduksjon fra omgvelsene (f.eks. nabosmtte). Longtudnelle studer gjort av PatoGen AS på to lokalteter vser at det er stor varasjon, men at det tok mer enn to måneder fra smtte ble påvst tl ny merd ble postv. Imdlertd er senstvteten lav denne undersøkelsen, det kun 10 fsk (nkl. svmere) ble analysert hvert uttak. Dersom en kke påvser noen postve fsk et uttak på 10 tlfeldge fsk, kan prevalensen populasjonen lkevel være opptl 25%, utfra statstske vurdernger. Dersom det et tlfeldg uttak av 150 fsk kke fnnes postve, er det fortsatt en statstsk mulghet for at populasjonen har en prevalens på opptl 2% (ved bruk av en perfekt test). Dess lavere forekomst av vruspostve fsk e merd, dess flere fsk må testes for å påvse vrus. Uttak av svmere eller pnner vl kunne øke senstvteten, men det lgger lkevel betydelg uskkerhet å dokumentere vrusfre merder. Speselt gjelder dette smttebelastede områder, hvor smttentroduksjon kan skje når som helst og prøveuttaket bare gr et øyeblkksblde. I et plotforsøk utført på Veso Vkan, ble to laks hvert av to kar njsert med marn SAV2- varanten av PD-vrus, før de ble satt sammen med henholdsvs 10 og 40 kke-smttet laks. Det ble bare gjort ett prøveuttak, 35 dager etter smtte. Da hadde ca en tredjedel av fskene vevsforandrnger som fnnes tdlg sykdomsforløpet ved PD; alvorlg eller totalt tap av eksokrnt pankreasvev samt nekrose av muskelfbre hjertet. Alle unntatt en fsk testet postvt for PDvrus, og CT-verdene ndkerte mye vrus. Målet med forsøket var å oppformere den nye vrusvaranten for å skaffe smttematerale tl et større forsøk, der effekten av de to SAVvarantene som nå fnnes Norge skal sammenlgnes. Dette plotforsøket understøtter uansett erfarnger fra feltutbruddene, med at vannbåren smtte med marn SAV-2 kan g sykdommen PD. 16 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

17 Enhver undersøkelse for vrus en populasjon har en nedre deteksjonsgrense som kan betegnes dagnostsk senstvtet. Dette betyr at senstvteten undersøkelsen er en kombnasjon av faktorer knyttet tl selve laboratoretesten, fsken som undersøkes, og det prøvematerale som analyseres. Sannsynlgheten for å konkludere med en gtt skkerhet er vdere knyttet tl forventet prevalens populasjonen og antall fsk som undersøkes. Ekspermentelle smtteforsøk tlser at smttet fsk skller ut vrus allerede før klnsk sykdom nntrer. Studer utført av PatoGen Analyse AS felt vser at smtteutskllelse av PD-vrus er størst før utbruddet manfesterer seg med klnske symptomer og dødelghet (Aspehaug, pers. kom.). Tdsperoden mellom topp smtteutskllelse og utbrudd kan være opp tl en måned, men varerer. En populasjon kan derfor forventes å ha sklt ut betydelge mengder smttestoff før klnske sykdomstegn og dødelghetsøknng regstreres. Den samlede smtteproduksjonen fra en smttet lokaltet vl derfor kunne relateres tl antall smtteproduserenede fsk som tl enhver td står merdene, samt tden dsse står sjøen før de fjernes/dør eller blr frske. Det er kke kjent hvlken grad vaksnasjon og bruk av helsefôr kan påvrke smtteproduksjon. Etter at PD-smtte er ntrodusert en populasjon (lokaltet), vl ulke andre helserelaterte forhold og stressfaktorer kunne bdra tl å bestemme omfang av utbruddet og dødelgheten og derved også smtteproduksjonen fra lokalteten (Wheatly et al. 1995; McLoughln et al. 2003; Brun et al. 2006; Krstoffersen et al. 2009). Tltak for å begrense vdere sprednng må derfor sees sammenheng med reduksjon av smtteproduksjon. Den mest effektve metoden tl å hndre vdere sprednng av smtte, er å stoppe smtteproduksjonen på lokalteten ved såkalt stampng out, der all fsken fjernes (tl destruksjon eller slakt) og anlegget vaskes, desnfseres og brakklegges en perode som skrer at vrus er helt borte. Denne metoden brukes den nåværende PD-strategen for anlegg nord for Hustadvka (avsntt 4.2). For at dette skal fungere optmalt, må fsken tas ut med en gang vrus eller sykdom er påvst, slk at en mnmerer tden vrus sklles ut vannet. Den stampng-out som praktseres dag området nord for Hustadvka, medfører at fsken, følge Havbruksdata, kan bl stående flere måneder etter at dagnose er stlt. Dette betyr at en realteten kke fullt ut utnytter den smttereduserende effekten som lgger stampng out. Ethvert annet gradert uttak (merdevs) av nfsert fsk vl redusere, men kke elmnere vrusproduksjonen fra lokalteten. Utfra undersøkelser og erfarng kan en forvente at en merd som er funnet postv allerede vl kunne ha smttet andre, og også bdra tl å opprettholde en vss smtteproduksjon. Et annet tltak som kan stoppe vrusutskllelsen på en gtt lokaltet, er å flytte nfsert fsk tl ny lokaltet, med påfølgende brakkleggng av opprnnelg lokaltet. Dette er allerede benyttet ved at nfsert fsk anlegg nord for Hustadvka er flyttet tl lokalteter sør for Hustadvka. Denne strategen bør bygge på at den nye lokalteten lgger et område som settes av tl nfsert fsk, og som tllegg har lten rsko for smttesprednng tl andre områder. Et slkt område bør g plass for fsk av bare en årsklasse. Dette gr mulghet for at fsken kan vokse fram tl slaktevekt, og at området så kan brakklegges. Slke områder kan lgge nnenfor sonegrensa endemsk område, eller også utkanten av PD-fr sone som speselt bekjempelsesområde. Det forutsettes at selve flyttngen kan gjennomføres med mnmal rsko for smttesprednng. I Danmark har en forbndelse med utryddng av Egtvedssyke (VHS) tllatt flyttng av nfsert regnbueørret ferskvann tl noen få anlegg som lgger uten mulghet for sprednng va vann tl andre. Dette har gtt dambrukseere mulghet for å begrense tap forbndelse med sykdom. Sammen med koordnert brakkleggng har dette bdratt tl at det lyktes å utrydde VHS Danmark 2009, etter 50 år med sykdommen (se Fskehelsedrektvet, Anonym 2006). På en ltt mndre skala lyktes det å endre utvklngen antall tlfeller av nfeksøs haematopoetsk nekrose (IHN) et fjordsystem Brtsh Columba, Kanada, ved bruk av overvåkng og koordnert brakkleggng (St-Hlare et al. 2002). Programmet hadde tl henskt å hndre anlegg-tl-anlegg overførng av vrus ved hjelp av screenng og fjernng av vrus-nfsert fsk, samt koordnert brakkleggng mnst to måneder, etterfulgt av færre utsett området. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

18 Tlsvarende opplegg kan vurderes Norge dersom en fnner områder hvor de hydrodynamske forholdene tlser at rsko for vdere smttesprednng mot annen akvakulturaktvtet er lten. Smttet fsk kan sklle ut smttestoff lenge før det oppdages klnsk syk fsk en merd. En vss skkerhet for fravær av nfeksjon kan oppnås ved testng av relatvt store antall fsk, men det er prakss kke mulg å dokumentere at en populasjon er fr for SAV -nfeksjon. Flyttng av fsk sjø nnebærer derfor en sprednngsrsko. Stopp smtteproduksjonen skjer mest optmalt ved fjernng av nfsert populasjon med påfølgende brakkleggng. Infserte populasjoner som blr stående vl produsere vrus og potenselt smtte nære naboer. Flyttng av nfsert fsk bør evt. kun skje tl smttemessge avskjermede områder hvor det er lten rsko for vdere sprednng tl andre Rskofaktorer for sprednng av smtte PD kan overføres horsontalt både ferskvann og sjøvann. Modellerng har vst at sprednng va passv smtte fra nærlggende PD-nfserte lokalteter forklarer opp tl 80% av PD-utbruddene , og sprednng nnenfor kontaktnettverk stod for 16% av utbruddene (Aldrn et al. 2010). En annen stude har vst at nfeksjonspress (som bla. er en funksjon av nærhet tl smttede lokalteter) har sgnfkant nnflytelse på forekomst av PD-utbrudd (Krstoffersen et al. 2009). Sammenlgnng av sekvenser fra nærlggende lokalteter antyder at sprednng kan skje fra lokalteter med overlevende fsk etter PD-utbrudd tl nylg sjøsatt, nave fsk (Graham et al. 2010). Flere studer har ved hjelp av real tme RT-PCR påvst PD-vrus lakselus som beter på nfsert fsk. Men det er kke avklart om lakselus er bologsk vektor for vruset, dvs. om vrus replkerer lakselus (Petterson et al. 2009; Stene et al. 2010). Det er heller kke vst hvlken grad copepodtter er nfsert. Lakselus som potensell vektor må derfor sees forhold tl sprednngsgrad av voksne, betende lus mellom lokalteter. Det forelgger en stude som kan ndkere smtte fra ferskvannsfasen tl sjøfasen (Bratland et al. 2009), men andre arbeder har kke kunnet bekrefte dette. Jansen et al. (2010a) har fulgt grupper av fsk fra 46 ferskvannslokalteter gjennom utsett sjø og helt frem tl slakt. Det ble kke påvst PD-vrus eller PD noen av ferskvannslokaltetene, selv om mange grupper senere fkk PD etter at de ble overført tl sjø. En eventuell vertkal overførng av PD-vrus spller antakelg en ubetydelg rolle oppdrett av laksefsk Norge (Rmstad et al. 2011; Kongtorp et al. 2010) Overlevelse av SAV mljø Et smtteforsøk med SAV3 vste at fsk sklte ut detekterbare nvåer av vrus vann under vremsk fase 4-13 dager etter nfeksjon. Senere forløpet kunne kke vralt RNA påvses vannet (Andersen et al. 2010). I hvlken grad dette vser at nfeksøs fase bare er begrenset tl vremsk fase er uklart. Hvordan smttedynamkken er nnad et oppdrettsanlegg er også uklart; det er sannsynlg at vremsk fase vl gå over en mye lengre tdsperode en oppdrettspopulasjon. Bofysske egenskaper hos PD-vrus (SAV1) er testet ved å se på overlevelse vann under ulke forhold; sjøvann med og uten organsk materale, brakkvann 50:50, ferskvann og usterlt sjøvann. De fleste av forsøkene er gjort med sterlt vann for å få sammenlgnbare forhold (Graham et al. 2007b). Lengst overlevelse ble sett ved lave temperaturer. Halverngstden ved 4 C var opptl 61 dager ved fravær av organsk materale. I alle overlevelsesforsøkene fra 4-15 C lot vrus seg dyrke opptl 21 dager, og 50% av forsøkene lot vrus seg påvse etter mer enn 65 dager. Det ble påvst reduksjon overlevelsesevnen ved høyere temperaturer, nærvær av organsk materale og kke-sterlt vann. PD-vruset er mer stablt sjøvann enn ferskvann. Det er vst at vrus kan soleres fra fsk ved dyrkng cellekultur ca seks måneder etter utbrudd, og 18 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

19 ved hjelp av real-tme RT-PCR opptl 18 måneder etter at sykdommen først ble påvst på lokalteten (Jansen et al. 2010b). PD-vruset er senstvt for de fleste desnfeksjonsmdler som brukes lakseoppdrett. Vruset naktveres raskt ved ph 4 og ph 12 og ved høyere temperaturer (>60 C) (Graham et al. 2007a). Ekspermenter har vst at nfektvteten har vært bedre ved 6 C sammenlgnet med 14 C (Houghton et al. 1995). Så langt v kjenner tl er det kke gjort undersøkelser mhp effekten av ozon eller UV-bestrålng av PD vrus. For begge metoder gjelder generelt at effekten reduseres ved økende nnhold av organsk materale vannet. Partkler vannet kan også skygge for vruspartklene, slk at de kke blr bestrålt. Vrus produseres og sklles ut allerede få dager etter nfeksjon. Vrus overlever ulke vannløsnnger laboratorum mer enn tre uker ved 4-15 C. PD-vruset er mer stablt sjøvann enn ferskvann, og forventes å overleve mange dager sjø. Overlevelsestden vl øke dersom vruspartklene er beskyttet mot feks. solstråler (UV-lys) Sprednng av SAV med havstrømmer Etter at Hustadvka ble etablert som admnstratv smttebarrere 2007, var det fortsatt 2008 og 2009 enkelte PD-utbrudd nord for smttebarreren. Det var mdlertd ngen rapporterte tlfeller Antall tlfeller totalt Møre og Romsdal gkk også ned, og 2010 var 77% av PDtlfellene endemsk sone påvst de sørlge deler av sonen, dvs. Hordaland og Rogaland (Bang Jensen et al. 2011). En smttebarrere kan denne sammenhengen brytes på prnspelt to forskjellge måter; smtte føres over ved menneskelg aktvtet (flyttng av fsk; smolt, slaktefsk, eller vektorsmtte) og naturbetnget sprednng (sprednng va vannmassene). Vurdernger av om Hustadvka er egnet som barrere, vl derfor hovedsakelg gjøres utfra om den hndrer horsontal sprednng va vannmassene. Modellerng har vst at sprednng fra nærlggende PD-lokalteter forklarer opp tl 80% av PDutbruddene, og kontaktnettverk stod for 16% (avsntt 4.4.2, Aldrn et al. 2010). En annen stude har vst at nfeksjonspress (som bla. er en funksjon av nærhet tl smttede lokalteter) har sgnfkant nnflytelse på forekomst av PD-utbrudd (Krstoffersen et al. 2009). Ved bruk av hydrodynamsk modellerng er det vst hvordan lokalteter står nnbyrdes kontakt med hverandre gjennom havstrømmer, og at modellerng av havstrømmer bdrar sprednng av PD-vrus mellom anlegg (Vljugren et al. 2009; Stene et al. 2011). En stude av sprednngen av marn SAV2 Romsdalsfjorden har vst at sprednngen høyst sannsynlg har skjedd med vann (Bang Jensen et al, 2012a). Alle dsse studene tlser altså at passv drft va havstrømmer er den vktgste faktoren sprednngen av PD. Aldrn og kolleger (2010) vste at om avstanden er større enn ca. 10 km, er kontaktnettverk den vktgste faktoren. Vannstrømmen over Hustadvka har en hastghet på mer enn 15 cm/s, noe som medfører at vannmassen kan flytte seg over vka løpet av mndre enn 1,5 døgn. Avhengg av temperatur kan SAV under laboratoreforhold leve mange uker. Vrus overflatevann vl være sterkt eksponert for UV-strålng, en effekt som vl være sterkt redusert dersom vrus er beskyttet organsk materale. En overlevelse sjø på mer enn noen dager er derfor høyst sannsynlg. Det kan verken bekreftes eller avkreftes at SAV kan spre seg med vannstrømmen over Hustadvka tlstrekkelge konsentrasjoner tl å smtte nye lokalteter. Det er dokumentert at smtteoverførng mellom lokalteter varerer med avstand (Aldrn et al. 2020). Anlegg som står hydrodynamsk kontakt med hverandre har også mulghet for (passv) smttemessg kontakt. Sjøavstanden og tden vannet bruker fra A tl B medvrker som rskofaktorer for nabokontakt. Dette sammen med total produksjon av vrus nabolaget (tetthet av nfserte anlegg) uttrykker smttepress som en varable for samlet naborelatert rsko. Vannavstand tl nfserte anlegg er estmert tl å forklare 80% av PD utbruddene , effekten Evaluerng avtar ved av avstander PD-strategen over Veternærnsttuttets 10 km. rapportsere

20 Rømnnger Alle oppdrettsanlegg er plktet å melde fra tl Fskerdrektoratets regonkontor straks man kjenner tl eller mstenker at fsk har rømt. Dette gjelder uavhengg av om fsken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller anlegg (Akvakulturdrftforskrften, 38). Rapporter om rømnnger fnnes på Fskerdrektoratets hjemmesde: Så langt 2012 er det kke rapport rømnnger fra PD-vrusnfserte anlegg. I 2011 ble det rapportert 25 rømnnger. Tre av dsse var fra lokalteter der det tdlgere har vært påvst PDvrus på fskegruppen rømlngene kom fra (se tabell 2). I 2010 ble det rapportert om rømnnger fra 42 laksefskanlegg, hvorav åtte tdlgere hadde fått påvst PD eller fkk konstatert PD på fsk tlhørende de rømte fskegruppene etterkant av rømnngen. Blant dsse åtte anleggene var ett med påvst marn SAV2-varant Romsdal. Ingen av rømnngene var fra anlegg nord for Hustadvka. Tabell 2. Overskt over rømnnger fra PD-nfserte anlegg Måned og år for rømnng Måned og år for PDdagnose Fylke Antall fsk SAV-varant Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Rogaland Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Rogaland Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Hordaland Totalt sett rømte alt fsk fra PD-nfserte anlegg 2011 og Hvlken betydnng rømnng har forhold tl sprednngen av nfeksjoner, nkl. PD-vrus, er lte kartlagt. Studer vser at vllfsk tltrekkes av oppdrettsanlegg (Dempster et al, 2009). Smulerng av rømnng med radomerket laks har vst at fsken synes å spre seg tlfeldg fra oppdrettsanlegget og fnnes etter få dager spredd over et stort område fjordsystemet, og så vdere stor grad ut av opprnnelg fjordsystem (Sklbre et al. 2010). Rømt fsk ser derfor kke ut tl å søke speselt mot oppdrettsanlegg. Rømt laks fra ILA-utbruddsanlegg Astafjorden 2009, som ble gjenfunnet elver fylket, vser at nfsert og syk fsk kan svømme over relatvt store avstander. Tdspunktet for rømmngen ser ut tl å ha stor nnvrknng på om fsken vandrer ut av et fjordsystem. Rømmng løpet av vår og forsommer øker utvandrngen. Rømt oppdrettslaks tltrekkes kke umddelbart av andre oppdrettsanlegg, men sprer seg farvannene. Det er uskkert hvlken betydnng nfsert rømt fsk har som smttespredere. 20 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

21 Vaksnasjon Det er tlgjengelg en kommersell vaksne mot PD-vrus (Norvax Compak PD, MSD Anmal Health). Sden 2008 da denne vaksnen for første gang ble brukt felt er andelen av vaksnerte lakseanlegg sør for Hustadvka økt, slk at mellom % av lakseanlegg sør for Hustadvka nå er vaksnerte (pers kom T. Hovland, MSD Anmal Health). Regnbueørret har vanlgvs kke bltt vaksnert, men 2011 ble også enkelte regnbueørretanlegg vaksnert. En feltstude som dekker peroden vser at det er færre utbrudd blant vaksnerte anlegg enn kke-vaksnerte endemsk sone, og at vaksnerte lokalteter har lavere akkumulerte dødelgheten (15%; CI: 3-40 vs 22%; CI: 4-43) og lavere andel fsk som kasseres ved slakt (1.3%; CI: vs 2.7%; CI: ) (Bang Jensen et al, 2012). Med aktuelt smttepress nnenfor sonen per dag hndrer kke den tlgjengelge vaksnen nfeksjon og utbrudd fullstendg, men den kan redusere antall utbrudd og tapene forbndelse med sykdom. Utvklng og testng av andre vaksner pågår (for eksempel en såkalt DNA-vaksne), men ngen av dsse er kommerselt tlgjengelg, og det er uskkert om eller når de blr det. Det kan derfor kke ses noe om eventuell bedre effekt av dsse forhold tl dagens vaksne. Dagens PD-vaksne vser gjennom feltdata at den bdrar tl å redusere antall utbrudd og reduserer dødelgheten ved utbrudd. Den er så lang kke utprøvd felt mot marn SAV2. Mer effektve vaksner er under utvklng Mottakelge arter Utbrudd av PD og sleepng dsease er kun påvst hos laksefsk, og kun oppdrett. Den klassske sleepng dsease -varanten av SAV2 er httl hovedsakelg funnet å g nfeksjon på regnbueørret ferskvann, men er også beskrevet et cluster Skottland på laks sjø (Graham et al. n press). Marn SAV2 er bare påvst hos laks sjø Skottland (Frnguell et al. 2008), tllegg tl Norge. SAV3 gr sykdom både hos laks og regnbueørret Norge. De andre subtypene er under naturlge forhold bare påvst hos laks. Ekspermentelt er det mdlertd vst at SAV1 kan g hstopatologske endrnger også hos regnbueørret på nvå med ferskvanns SAV2. Det er også vst kryssmmuntet mellom SAV1 og SAV2. (Weston et al. 2002). Det er gjort undersøkelser på 12 ulke arter av vll marn fsk der hjerte og nyre er testet ved hjelp av real tme RT-PCR (Snow et al. 2010). På to av tre områder nærheten av oppdrettsanlegg med laks, der det hadde vært PD-utbrudd, ble det fra flyndre/flatfsk påvst SAV-RNA med Ct-verder som ndkerer moderat tl lavt nvå av vrus. Dette gjaldt også for flyndrefsk fanget utenfor områder med akvakultur. I studen lyktes de kke å dyrke vrus fra dsse fskene. Derfor er det kke klart om funnene ndkerer at de marne fskene var bærere av nfektvt vrus og har potensal tl å smtte vdere. SAV3 er påvst bare Norge og gr sykdom både hos laks og regnbueørret oppdrett. Marn SAV2 er påvst Skottland og Norge og forårsaker sykdom hos oppdrettslaks sjø. Sleepng dsease varanten av SAV2 er påvst hos laks sjø Skottland Reservoar I endemske områder regner en med at hovedreservoar for vrus er nfserte oppdrettspopulasjoner (laks og regnbueørret). Ved systematske studer av tre lokalteter med PD ble det vst at antatt prevalens av PD-vrus populasjonene varerte mellom 40 og 90% over Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

22 td på en lokaltet (Jansen et al. 2010a). Dette betyr at det antakelg ofte er svært mye vrus/smtte som sklles ut på en nfsert lokaltet. I en stude av Graham et al. (2010), der man har fulgt to PD-postve lokalteter, kunne SAV påvses serum opp tl 41 dager etter utbrudd ved real tme RT-PCR, og opptl 295 dager vev. Funn av vrus serum ndkerer at det er vrem, mens funn vev kan bety enten at fsken er bærer av vrus eller at det fnnes naktve rester av vrus. Antstoffer mot SAV ble funnet fra 41 dager etter nfeksjon og helt frem tl fsken ble slaktet. I et annet smtteforsøk med SAV1, 3 og 6 ble det kke funnet vrus vannet. Vannprøver ble oppkonsentrert 2-300x og brukt tl RT-PCR og kultverng. Imdlertd ble det for første gang demonstrert at vrus sklles ut feces og mukus (Graham et al. 2011). Vrus er påvst hudslm og avførng samt fett utsklt fra dødfsk (Stene et al. 2010). SAV-3 er tl nå bare påvst Norge. Vruset ble første gang påvst et avgrenset område Hordaland, og sprednngsmønsteret tyder på en sprednng ut fra dette området. Dette ndkerer at denne vrusvaranten kan ha sn opprnnelse norsk vllfsk. V kan derfor kke helt utelukke at også marn SAV2 kan ha en tlsvarende opprnnelse, men v har tl nå ngen funn som støtter dette. Det er så langt kke noe kjent vllreservoar for PD-vrus sjø eller ferskvann. SAV-RNA er funnet hos flyndre/flatfsk både nærheten av og langt fra oppdrettsvrksomhet (Snow et al. 2010), jfr avsntt Det ble kke påvst PD-vrus hos en del vrvelløse dyr tatt fra lokaltet med PDnfsert laks (Stene et al. 2010). Norsk vllfsk er lten grad undersøkt for SAV. Unverstetet Bergen har gjennomført screenng av vll laksefsk fra Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Undersøkelsene er kke avsluttet, og resultatene vl først bl tlgjengelge mot slutten av året forbndelse med en eventuell vtenskapelg publserng (Nylund pers. kom.). Havforsknngsnsttuttet har utført et begrenset antall undersøkelser på vll laksefsk, men resultatene fra dsse undersøkelsene er foreløpg nkonklusve (Madhun pers. kom.). Fra Skottland/Irland er det erfarng for at nfeksjon med PD-vrus perssterer på en lokaltet, selv etter at nfsert fsk er slaktet (McLoughln et al. 2012). Da marn SAV2 først er funnet Norge etter flere tår med lakseoppdrett og 25 år med PD, tyder det på at vruset kke, eller med svært låg prevalens, fnnes vllfsk norske farvann. Sekvenserngene som er gjort Norge både av SAV2 og SAV3 vser at subtypene nnbyrdes er genetsk sett svært lke. Dersom det hadde vært en utstrakt vruspåvrknng fra vllfauna, kunne en ha forventet større grad av heterogentet mellom solatene. Estmater gjort utfra hvor raskt PD-vrus endres genetsk, sammen med sammenlgnng av solater, tyder på at en enkelt ntroduksjon tl oppdrettsfsk fra et naturlg reservoar er grunnlag for SAV3 epdemen norsk oppdrett av laksefsk (Karlsen 2012). Tlsvarende beregnnger er gjort for de andre SAV-varanter. Dette støtter hypotesen om at vllfsk har svært lten betydnng som reservoar for PD-smtte tl oppdrettsfsk. Hovedreservoar for SAV3 og marn SAV2 dagens oppdrett synes å være laksefsk oppdrett. SAV-RNA er påvst hos vllfanget flyndre/flatfsk. Det er svært lten sannsynlgheten for at vllfsk har betydnng som reservoar for PD-smtte tl oppdrettsfsk. Undersøkelser av ulke vrvelløse dyr fra PD-utbruddslokalteter har så langt vært negatve Smulerng av framtdg utbredelse av marn SAV2 Norsk Regnesentral har samarbed med Veternærnsttuttet utvklet en smulerngsmodell for smttesprednng basert på regstrerte utbrudd av PD peroden fra 2003 tl februar Modellen er basert på stuasjonen endemsk område, og bygger nn to hovedaspekter ved 22 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

23 sprednng; smtte va sjø og smtte va ulke kontaktnettverk (bla. samme konsesjon) (Vedlegg 3). Modellen er nå benyttet for å smulere utvklngen av PD nord for Hustadvka peroden fram tl 2017 ved to ulke scenarer: 1) opprettholdt utslaktngsstrateg som dag, og 2) ngen utslaktng ved påvsnng av PD. Smulerngen er basert på hstorske data som framskrves og vser at det gjennomsnttlge antall PD-utbrudd nord for Hustadvka vl øke gradvs om man går bort fra dagens strateg med utslaktng av postve lokalteter (tabell 3). Denne utvklngen er også llustrert fgur 6. Tabell 3. Antall predkerte utbrudd med marn SAV2 ved smulerng av to ulke kontrollstrateger; 1) opprettholdt utslaktng som dag, og 2) ngen forsert utslaktng. Tall parentes vser uskkerhet angtt 2,5 og 97,5% kvantler Strateg 1 6,3 (0-18) 5,7 (0-19) 4,5 (0-14) 4,9 (0-14) 4,9 (0-18) 5,0 (0-20) Strateg 2 7,1 (0-19) 10,1 (0-34) 10,2 (0-32) 12,6 (0-35) 13,2 (0-35,1) 13,6 (0-33) Som det går fram av tabell 3, så holder antallet smttede lokalteter seg på om lag fem per år (gjennomsntt) gjennom fem års smulerngsperode om man velger strategen med utslaktng, mens antallet øker gradvs tl mellom 13 og 14 dersom en velger å kke slakte ut. Evt forskjeller mellom lokalteter nord og sør for Hustadvka for eksempel mhp drftsrutner, lokaltetsstørrelser mv er kke tatt høyde for modellen og vl kunne bdra tl at sprednngspotensalt er underestmert. Ulk nfrastruktur (tetthet av anlegg) er nkludert modellen. Det er verd å merke seg at selv med fortsatt utslaktngsstrateg, vl antallet utbrudd holde seg relatvt høgt (ca fem per år). Dette antallet, som modellen estmerer, er basert på regstrerte sprednngsdata fram tl nå. Dette kan tolkes dthen at tltak mot sprednng må styrkes, dersom en skal lykkes å redusere antall nye tlfeller nord for sonegrensa. Raskere fjernng av smttet fsk og ytterlgere kontroll med flyttng av levende materale over sonegrensa vl være vktge tltak. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

24 Fgur 6. Utvklng av PD ved ulke kontrollstrateger 1) opprettholdt utslaktng som dag og 2) ngen forsert utslaktng) basert på smulerng gjort av Norsk Regnesentral (Tavornpanch et al. 2012). Strateg 1, 2013 Strateg 1, 2017 Strateg 2, 2013 Strateg 2, Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

25 Basert på smulerng vl antall utbrudd nord for Hustadvka, hvs dagens utslaktngsstrateg fortsetter, lgge på ca. 5 per år den den neste 5-års peroden. Hvs postve anlegg får stå, er det en tendens tl at antall utbrudd nord for Hustadvka øker, og løpet av den samme tdsperoden komme over 13 per år Patolog og dødelghet Ekspermentelt kan PD overføres både ved ntrapertoneal njeksjon og ved kohabtantsmtte. Det er funnet at njeksjon av plasma, blodleukocytter, celler fra mlt (splenocytter) og nyrehomogenat fra nfsert fsk gr nfeksjon. Ekspermenter har vst at nfektvtet har vært bedre ved 6 C sammenlgnet med 14 C (Houghton et al. 1995). Ekspermentell smtte gr alvorlg vevsskade tlsvarende naturlg sykdom både eksokrn pankreas, hjerte- og skjelettmuskulatur. Det er mdlertd vanlgst med ngen eller bare mld dødelghet ved smttestuder laboratoret. Et klnsk utbrudd av PD (vrustype SAV3) varer gjennomsntt tre måneder, men det er observert enkeltutbrudd som har vart seks måneder (Brun et al. 2006). Dødelgheten kan ofte være høy (60-80% enkeltmerder), men lgger vanlgvs mellom 10 og 20%. Det er rapportert om subklnsk PD fra Irland (Irland har kke påvst SAV 3) (Graham et al. 2006), mens det Norge synes som om de fleste smttede lokalteter utvkler klnsk PD, selv om det noen tlfeller kan gå lang td mellom smtte og sykdomsutbrudd (opp tl uker; Jansen et al. 2010a). Forsknngsprosjekt publsert av Jansen og medarbedere (2010a) fulgte grupper av laks fra settefskfasen tl slaktng, og det vste at 20 av 23 grupper som fkk påvst PD-vrus, også utvklet klnsk utbrudd. De tre sste fkk vrus påvst først på slaktetdspunktet. Det er også en erfarng fra dagnostkken at enkelte anlegg kan få gjentatte PD-utbrudd gjennom sjøvannsfasen. Fsken som får PD slutter ofte å spse, og begynner etter hvert å svme med økt dødelghet etter e uke eller to. I kronsk fase blr fsken gjerne stående tett overflaten mot strømretnngen. Den kan også ha problemer med å holde normal possjon vannet. Obduksjonsfunn tdlg fase kan være sparsomme. Utover sykdomsforløpet har fsken gjerne tegn tl srkulasjonssvkt med blodstuvnng og ødemer. Hovedorgan som affseres ved PD er eksokrn pankreas (den delen av pankreas som produserer fordøyelsesenzymer), samt hjerte- og skjelettmuskulatur. På fsk som har fått PD som følge av nfeksjon med marn SAV2, var det organendrnger som ved klasssk PD. Utbrudd på flere lokalteter Møre og Romsdal 2010 og 2011, som ettertd vser seg å være knyttet tl marn SAV2 subtype, bekrefter at vrusvaranten kke har forårsaket atypske klnske utbrudd eller gtt atypske patologske organforandrnger. De hstopatologske undersøkelsene gr så langt derfor kke noe grunnlag for å sklle mellom de patologske organskadene v ser ved PD forårsaket av SAV3 og marn SAV2. Hverken klnske sykdomstegn, makropatologske og/eller hstopatologske organforandrnger gr grunnlag for å sklle mellom PD forårsaket av SAV3 og marn SAV Dødelghet knyttet tl ulke SAV subtyper I en stude fra 2011, der man så på 202 utsett av laks peroden , var den gjennomsnttlge akkumulerte dødelgheten hele produksjonsperoden på 23% (95% konfdensntervall (CI): 6-47) for utsett som fkk PD mot 12% (CI:3-29) for de som kke fkk PD (Bang Jensen et al. 2012). Alle dsse lokaltetene antas å være forårsaket av SAV3. Tretten lokalteter som fkk påvst PD-utbrudd med marn SAV og 2011 er sammenlgnet med alle andre lokalteter som fkk påvst PD denne peroden (N=132). Det er bare lokalteter Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

26 med laks som er tatt med denne analysen, da det bare har vært påvst marn SAV2 på laks. Dødelghetsdata på lokaltetsnvå er hentet fra Havbruksdata, hvor pålagte månedlge nnrapporterng av dødelghet på lokaltetsnvå er regstrert. To ulke tdsrom for dødelghet er benyttet analysene: Alt 1: Dødelgheten bare den kalendermåneden lokalteten har fått PD (regnet som den måned lokalteten ble prøvetatt). Fgur 7. Boksplot av dødelghet måned for PD-påvsnng, for henholdsvs PD-lokalteter med marn SAV2 og alle andre PD-utbruddslokalteter. A: vser alle lokaltetene, B: vser bare lokalteter med mndre enn døde, for å få med detaljene. Den horsontale, tykke svarte streken boksplottet vser medan for lokaltetene. Medan dødelgheten for marn SAV2-lokalteter er på fsk, mens den for alle andre PDlokalteter er fsk. Dette er en statstsk sgnfkant forskjell (p-verd<0,001). Som det sees av fgur 3, er varasjonen for marn SAV2 ganske lten, sær forhold tl varasjonen for alle andre PD-lokalteter. Den gjennomsnttlge prosentvse dødelgheten for marn SAV2-lokalteter er 0,74%, mens den for alle andre PD-lokalteter er 3,71%. Dette er en statstsk sgnfkant forskjell (p-verd<0.0001). Alt. 2: En perode på totalt seks måneder: To måneder før måned for PD-påvsnng + måned for PD-påvsnng + de tre påfølgende månedene. For dsse seks månedene er medandødelgheten per måned for marn SAV2-lokalteter på fsk, mens den for alle andre PD-lokalteter er fsk. Dette er en statstsk sgnfkant forskjell (p-verd<0,01). Som det ses av fgur 4, er varasjonen for marn SAV2 ganske lten, sær forhold tl varasjonen for alle andre PD-lokalteter. Den gjennomsnttlge prosentvse dødelgheten for marn SAV2- lokalteter er 0,63%, mens den for alle andre PD-lokalteter er 2,31%. Dette er en statstsk sgnfkant forskjell (p-verd<0.0001). 26 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

27 Fgur 8. Boksplot av gjennomsnttlg månedsvs dødelghet seks måneder rundt PD-påvsnng, for henholdsvs PD-lokalteter med marn SAV2 og alle andre. A: Vser alle lokaltetene, B: vser bare lokalteter med mndre enn døde, for å få med detaljene. Den horsontale tykke svarte streken boksplottet vser medan for lokaltetene. Analyse av dødelgheten fra 11 marn SAV2 utbrudd og 24 SAV3 utbrudd, alle fra Møre og Romsdal, vser tlsvarende resultat som vst Fgur 4. For akkumulert månedsdødelghet (fgur 3) ble det kke påvst sgnfkant forskjell på 5% nvå mellom subtypene. Det ser ut tl at det er noe lavere akkumulert dødelghet ved marn SAV2-utbrudd enn ved SAV3- utbrudd. Det er mdlertd få utbrudd med marn SAV2 subtype. Det er en mulg felklde at marn SAV2-lokalteter får redusert produksjonstd pga. stampng out poltkk og derved lavere akkumulert dødelghet. Imdlertd ser kke dette ut tl å bety noe vesentlg, ettersom de fleste marn SAV2-anleggene (alle analysen) har fsk angjeldende peroder etter PDpåvsnngen. PD utbrudd forårsaket av marn SAV2 vser lavere dødelghet enn utbrudd forårsaket av SAV3. Det er mdlertd stor varasjon mellom regoner og lokalteter, og tallgrunnlaget er svakt Økonomske forhold Det er laget en modell som skal reflektere et gjennomsnttsanlegg regonen Nordmøre, Htra og Frøya med utsatt 1,3 mll smolt med snttvekt på 100 gram. Fsken slaktes ved 6 kg rundvekt, bologsk fôrfaktor er 1,12, bakgrunnsdødelghet er 12%, og slaktng gr en superordandel på 96%. Modellen er en utvdelse av Aunsmo et al. (2010), hvor det er mulg å legge nn sannsynlghet for utbrudd/vruspåvsnng, og dermed sammenlgne PD-spesfkke kostnader en endemsk stuasjon med en eksotsk stuasjon med fjernng av smttet fsk ved utslaktng (forutsetnnger gtt vedlegg 2). Beregnngen er gjort med utgangspunkt modell for beregnng av kostnader ved PD et enkelt anlegg. Det er lagt nn varasjon knyttet tl ulke drftsformer, bakgrunnsdødelghet er fratrukket, og det er benyttet bedrftsresultat basert all hovedsak på PD-vaksnert fsk. Grunnmodellen er kjørt forhold tl to ulke kontrollstrateger; 1) PD blr endemsk med utbrudd 50% av utsettene. 2) PD er eksotsk som dag, med varerende rsko for utbrudd. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

28 Rsko legges nn som andel (%) anlegg som får PD eller vruspåvsnng. Modellen kjøres mange ganger (10 000), slk at resultat vser en gjennomsnttlg PD-spesfkk kostnad over td for de to kontrollstrategene. Økonomske forutsetnnger er beskrevet vedlegg 2. Tabell 4. Beregnng av kostnader ved to ulke strateger mot PD. Scenaro Kostnad PD SAV2 Nytteverd vs. scenaro 1 1) PD SAV 2 endemsk, 50% utbrudd -13,2 mll 2) PD SAV2 eksotsk, 10% utbrudd -8,5 mll + 4,7 mll 3) PD SAV2 eksotsk, 20% utbrudd -15,7 mll 1-2,5 mll 1 Ved utbrudd over 10% av utsettene en eksotsk strateg må en påberegne et gradvs større produksjonstap med tlhørende kostnader utover modellens beregnnger. Resultatet fra denne modellen vser at det vl være en gevnst på ca 5 mll pr anlegg, dersom en fortsatt behandler PD med utslaktng av postve lokalteter, med en årlg utbruddshyppghet på ett utbrudd pr t anlegg. Dersom denne hyppgheten øker, vl kostnadene øke og utgjør et generelt tap på 2,5 mlloner per anlegg ved 20% forekomst. Kost-nytte vurdernger er summert tabellen ved to kontrollstrateger (endemsk og eksotsk) og ulke scenarer med PD marn SAV2 nord for Hustadvka. Tabellen vser gjennomsnttlg kostnad per anlegg en grunnmodell med 1,3 mll utsatt smolt. Kostnadene fordeles lkt mellom alle anlegg, både PD-postve og PD fr anlegg. For gjennomsnttsanlegg vl det være en gevnst på ca 5 mll per anlegg dersom en fortsatt behandler marn SAV2 som en eksotsk sykdom, og en årlg utbruddshyppghet på ett utbrudd per t anlegg, sammenlgnet med en endemsk stuasjon med utbrudd halvparten av anleggene. 28 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

29 5. Svar og konklusjoner 5.1. Innenfor gjeldende strateg hva har fungert ut fra en smttefaglg vurderng? Er Hustadvka fortsatt en hensktsmessg/effektv barrere? Erfarngene med PD-sona fram tl 2011 tyder på at Hustadvka stor grad har vært en effektv barrere. Sonegrensa har stor grad bdratt tl at det kke har vært påvst SAV3 nord for Hustadvka sden 2009, og det har heller kke vært SAV3 utbrudd rett sør for grensa de samme årene. Optmal effekt av Hustadvka som barrere synes å henge sammen med helsestatus det nærmeste området sør for barreren. Sprednng av PD over Hustadvka 2009 og 2011 tl Nordmøre (Smøla 2009 og Aure 2011) og Htra kan mdlertd ndkere at smtte kan føres over Hustadvka under speselle forhold. Både 2009 og 2011 var det utbrudd av PD på lokalteter Julsundet Romsdal, og smtte kan ha bltt ført nordover med kyststrømmen fra Julsundet. Stor avstand, vannmasser og strømforhold over Hustadvka tlser at fortynnngseffekten skal være så stor at slk smttesprednng er lte sannsynlg. Imdlertd kan det tenkes at vrusnfsert bologsk materale (hele eller deler av dødfsk, fettansamlnger mv) kke vl undergå nedbrytnng og dermed en tlstrekkelg fortynnngseffekt, og vl kunne nå fram tl oppdrettsnstallasjoner nord for sonegrensa med nfektvt vrus etter en tdsperode størrelsesorden ett døgn. Dsse observasjonene antyder at effektvteten av en barrere som Hustadvka kan svekkes når det blr stående nfeksøs og syk fsk som produserer smttestoff nn nordgående strøm. Barrere kan derfor styrkes dersom slke fskepopulasjoner kan flyttes ut av området så raskt som mulg. Det understrekes at effekten av sonegrensa kke bare er avhengg av strømforhold og sjøavstander, men stor grad også av praktserng av strenge boskkerhetstltak, som bla. omfatter helsekontroll og hndrer brønnbåttrafkk med flyttng av levende fskematerale nord over grensa. Tltakene som er gjennomført bla. reg av Stans sprednng av PD tl Mdt-Norge ansees å ha vært av stor betydnng for at sonegrensa har vært effektv. I prnsppet vl enhver anleggsfr streknng av tlsvarende lengde som Hustadvka og med gunstge strømforhold et annet sted langs kysten kunne fungere på samme måten. Dersom det opprettholdes en sonegrense tl endemsk SAV3-område, vl Hustadvka også framtda være hensktsmessg, det den vrker som en sterk reduserende faktor for kkemenneskestyrt vannbåren smttesprednng mot nord. Den er mdlertd kke en fullkommen barrere, men avhengg av smttehygensk overvåkenhet og tltak anlegg speselt rett sør for barreren (jfr. Julsundet). De fleste geografske barrerer vl kunne ha svakheter (lekkasjer) når utbrudd oppstår randsonene. Det er vktg å understreke at selv den beste naturgtte barreren kke har noen effekt på aktv menneskestyrt transport av vann og bologsk materale over barreren Er det forskjeller på vrustypene med tanke på strateg? V har dag ngen klare ndkasjoner på forskjeller evne tl smtteoverførng mellom SAV3 og den marn SAV2. Kunnskapen om marn SAV2 er mdlertd begrenset. Observasjoner av sprednng mellom lokalteter Romsdal 2010/2011 og Nordmøre/Sør-Trøndelag 2011/2012 tyder på at smtteoverførng skjer lett. De patologske forandrngene som fnnes ved sykdom ved nfeksjon med marn SAV2 subtype tlsvarer de som beskrves for SAV3. Regstrerte dødelghetstall som følge av nfeksjon med SAV2 har vært lavere enn for SAV3-utbrudd, men tlgangen tl slke data er begrenset og tallene derfor uskre. Utfra dagens kunnskap om vrulens og evne tl smttesprednng er det derfor kke holdepunkter for å tlrå ulke strateger for de to vrusvarantene. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

30 Mulge/sannsynlge smtteklder for utbruddene nord for Hustadvka Det er kke mulg å føre absolutte bevs for smtteklder og smtteveer, men utfra genetsk karakterserng/sekvenserngsdata, skrftlge klder/regstrernger og muntlge opplysnnger fra ulke aktører kan det ses noe om mulge smtteklder og -veer, samt sannsynlghetsgrad. I følge de sekvenserngene som er gjennomført, er de ulke norske solatene av den nye marne SAV2-varanten av PD-vruset genetsk dentske, og lgner en tlsvarende varant som er utbredt Skottland. Denne varanten er kke funnet andre land. Det er derfor stor sannsynlghet for at den første dentfserte påvsnngen av vrusvaranten Romsdal 2010 var en følge av kontakt med skotsk oppdrett. Smttesprednng tl Norge kan ha skjedd med mport av levende materale, eller også med vektorer (brønnbåt/servcebåt/personell). I følge lster over regstrerte mporter EU-systemet, er det ngen mporter av levende materale den aktuelle peroden som peker seg ut som mulg smtteklde. Uregstrerte mporter kan kke utelukkes. Enkelte norske brønnbåter tar oppdrag på begge sder av Nordsjøen, og uhell eller svkt hygenske rutner mellom oppdrag kan være en mulg forklarng på ntroduksjon av smtte tl Norge. Smttesprednng Romsdalsfjordsystemet etter ntroduksjon har med stor sannsynlghet skjedd med vannstrømmer. Dette er sannsynlggjort utfra strømkart og tdspunkt for utbrudd på ulke lokalteter. Smttemåte for vdere sprednng tl sona nord for Hustadvka, tl Aure og Htra, med utbrudd høsten 2011 og 2012 er uskker. Det forelgger ngen opplysnnger om transporter av fsk eller annen aktvtet som kan forklare sprednngen. Sprednng med kyststrømmen nordover kan kke utelukkes, og en slk smttemåte vl kunne forklare smtte tl mer enn én lokaltet samme tdsperode. Påfølgende funn av PD-vrus på nye lokalteter Aure kommune 2011 og 2012 kan forklares utfra nærhet tl smttet lokaltet og mulg drftsmessge kontaktpunkter. Smtte tl nye lokaltet(er) på Htra kan også forklares med vannbåren smtte. Vdere sprednng tl Frøya med vruspåvsnng og utbrudd 2012 kan ha skjedd med flyttng av fsk fra Htra. PD-påvsnng på Tjeldbergodden 2012 kan være et resultat av nntak av smolt transportert med brønnbåt gjennom farvann med PD-smtte, og utbruddet Troms 2012 kan skyldes bruk av brønnbåt gjennom smttet område ved transport av smolt tl lokalteten. Det fnnes ngen kjent smtteve tl lokalteten som fkk påvst PD Nord-Trøndelag våren Tømmng av ballastvann fra fraktebåt har vært framsatt som teor, men det hefter svært stor uskkerhet tl dette. Det kan kke utelukkes at rømt oppdrettsfsk med smtte kan ha vært årsak tl smttesprednng over Hustadvka Vurderng av om strategen nnafor sona også bør sklle på vrustype Det vses tl svaret under Er det forskjeller på vrustypene med tanke på strateg? Det er utfra dagens kunnskapsnvå kke noen grunn tl å tro at det er forskjeller utvklng og sprednng av de to ulke SAV-subtypene. Sprednng av marn SAV2 skjer trolg på samme måten som SAV3 (dvs. va vannstrøm over kortere strekk, og va transport av fsk/vann over lengere). Begge vrustypene medfører sykdom og forøket dødelghet, men feltdata tlser at dødelgheten ved marn SAV2-nfeksjon kan være lavere enn ved nfeksjon med SAV3. Dette gr mdlertd ngen grunn tl å sklle mellom kontrollstrateger. V har ngen kunnskap om effekten av den tlgjengelge vaksnen mot marn SAV2. Denne vaksnen er basert på subtype SAV1, og det gjenstår å vse om det er noen forskjeller effekt mot SAV3 og marn SAV2. Generelle boskkerhetstltak vl ha samme effekt mot de to subtypene av PD-vrus. 30 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

31 I dag er det ngen rutnemessg subtypng av SAV dagnostkken for utbrudd endemsk sone. Dette bør bl rutne, slk at en får overskt over evt. framtdg ntroduksjon av marn SAV2 endemsk sone og derved mulghet for smttesporng og påvsnng av smttehygenske brudd Vurderng av kost-nytte effekt for nærng og samfunn av bekjempelsen En lght cost eller rsk-beneft analyse gjerne med antydnng av et tppng-pont, dvs. hvor mange eller store utbrudd per tdsenhet kan v forsvare å bruke gjeldende strateg på før v bør justere strategen? For å beregne kost-nytte er en tdlgere publsert modell for kostnader knyttet tl utbrudd av PD benyttet, med tlpasnnger tl dagens prser/kostnader og drftsforholdene området nord for Hustadvka. Beregnngene vser at ved et scenaro der 10% av utsettene området må saneres pga. PD vl en utslaktngsstrateg være lønnsom, sammenlgnet med et scenaro uten utslaktng der 50% av utsettene får sykdom. Tppng-pont med bruk av den aktuelle modellen lgger ved omtrent tre gjennomsnttsanlegg med utbrudd uten utslaktng for hvert anlegg som må slaktes med en utslaktngsstrateg. Et sprednngsscenaro for nye PD-tlfeller nord for Hustadvka fra 2012 tom 2017 er utarbedet for de to strategene utslaktng vs opphevng av sonegrensa. Beregnngene er basert på en smttesprednngsmodell bygget på data fra PD-utbrudd nnenfor PD-sona på Vestlandet fra 2003 tl februar Denne modellen er vdereutvklet med data fra utbrudd utenfor PD-sona fram tl Med en utslaktngsstrateg gr modellen et estmat på gjennomsnttlg ca fem utbrudd per år, mens gjennomsnttlg estmat for nye tlfeller uten utslaktng ender opp mot 14 tlfeller per år løpet av peroden fram tl Beregnngene antyder derfor at antall tlfeller vl nå økonomsk tppng-pont omtrent ved utgangen av denne femårsperoden. Det er sannsynlg at sykdommen vl fortsette å spre seg etter denne peroden. Begge modellene er basert på en sammenlgnng mellom utslaktngsstrateg mot samme regme som praktseres nnenfor sona på Vestlandet. Justerng av strategen nord for Hustadvka vl påvrke modellene. Kostnadsreduksjon ved endret kontrollstrateg vl stor grad påvrke en kostnytte vurderng, det gjelder både for det enkelte selskap, for nærng og samfunnsmessge kostnytte vurdernger. I forbndelse med håndterng av PD med marn SAV2 vnteren 2011/2012 er det fremmet forslag tl tltak som omfatter å åpne for å kunne omsette fsk som er under markedsstørrelse, å kunne flytte smttet fsk nn PD-sona for framfôrng tl slakt, samt g større fleksbltet mht. MTB mellom regoner og år. Slke tltak kan redusere kostnadene ved bekjempelse for oppdrettsselskap som rammes av smtte. Et solert område med lten rsko for smttesprednng kan også vurderes opprettet utenfor sonegrensa. Det er også foreslått å styrke rskoreduserende tltak, som feks. å gjennomføre vaksnerng en buffersone, kke flytte levende fsk over Hustadvka, samt vdereføre ntensv screenng. Dsse tltakene, sammen med raskere fjernng av smttet fsk, kan bdra tl å redusere antall utbrudd nord for Hustadvka, og vl redusere totale kostnader, men må vurderes opp mot kostnader ved gjennomførng av tltakene Forskjeller utvklng og rskoblde for de to aktuelle vrusvarantene Forskjeller utvklng og rskoblde for de to aktuelle vrusvarantene som kan g faglg grunnlag for dfferenserng av tltakene. Som f.eks. vrulens, patolog, sprednng av vruset osv. Epdemene med marn SAV2 og SAV3 kan betraktes som to uavhengge epdemer med forskjellg smtteopphav og uavhengg sprednng. De fnnes hver sne geografske områder, og utfra det v vet uten overlappng; SAV3 fra Sunnmøre og sørover, og marn SAV2 fra Romsdal og nordover. Det geografske området der marn SAV2 fnnes, avgrenser seg nordover tl Frøya, og det er et lte antall lokalteter som er kjent nfsert. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

32 Det er stor sannsynlghet for at marn SAV2 er eksotsk Norge. Ingen undersøkelser tlser at marn SAV2 er naturlg tl stede den norske fauna den grad at den påvrker smttestatus hos laksefsk oppdrett. Utfra kunnskap om utbredelse av ulke vrusvaranter og nærngsaktvtet Norge, er det knyttet en mddels tl stor sannsynlghet for at smtten kommer fra Skottland og forårsaket det første utbruddet Vruset er derfor nne en relatv tdlg fase vår oppdrettspopulasjon, og dette gr en mulghet for å utrydde marn SAV2 fra oppdrettslaks Norge. Epdemolog, vrulens, patolog og sprednng for marn SAV2 er lk det v kjenner for SAV3. Vrusets potenselle rskoblde og konsekvens for oppdrettslaks må derfor kunne sammenlgnes med hva v har sett for SAV3. Smulerng av antall framtdge utbrudd den nærmeste femårsperoden gr et nvå tlsvarende SAV3 for ca. 10 år sden, og hvor det fra 2003/2004 økte dramatsk. Bevsstheten rundt PD (både SAV3 og marn SAV2) er mdlertd større dag enn for 10 år sden. Hvs denne bevsstheten kke fører tl tltak mot smttesprednng nåværende regon for marn SAV2, er det stor sannsynlghet for at denne varanten kan få en utbredelse og konsekvens for nærngen som er parallell tl SAV3. En vdere parallell tl SAV3 kan derfor være å avgrense marn SAV2 et sonert smtteområde ved å etablere en ny barrere/sonegrense nord for dagens marn SAV2 område. Innenfor dette område vl planmessge kontrolltltak kunne gjennomføres, som også vlle ha effekt mot SAV3, om denne varanten skulle opptre. SAV3 er kjent bare fra Norge, og regnes som endemsk sør for Hustadvka. Det smttehygenske kontrollarbedet som nærng og myndgheter gjennomfører sonen dag, kan vareta både SAV3 og marn SAV2. Det er vktg å anerkjenne områder nnenfor sonen som synes å lykkes å elmnere SAV3, og dette har stor betydnng for å redusere den totale rsko og konsekvenser av PD. Overførng av fsk nnen og tl endemsk område bør derfor ha samme eller bedre smttestatus enn all annen fsk som flyttes, med mndre den overføres tl et endemsk smtteområde som er akseptert og godkjent som et område hvor smttet fsk kan stå uten økt smttefare for naboer Vurderng av aktuelle endrngs- eller forbedrngspunkter og kunnskapsutvklngsbehov Valg av strateg for bekjempelse av PD er først og fremst en økonomsk problemstllng. Det er behov for mer omfattende økonomske analyser som omfatter ulke bekjempelsesstrateger, og som også nkluderer effekt og kostnader av taps- /kostnadsreduserende tltak, samt omfatter samfunnsøkonomske konsekvenser. Det er behov for mer omfattende studer av den nye marne SAV2-varanten av PD-vrus for vdere genetsk karakterserng og studer av vrulens og smtteevne. Det er nødvendg å avklare om smtte kan føres over Hustadvka med vannmassene. En grundg gjennomgang og kartleggng av andre mulge smttekontakter mellom anlegg og soner bør nngå en slk stude, og kontaktpunkter Hustadvka 2009 og 2011 vl være nteressante og nødvendge case. Det er ønskelg å få skrere data for nødvendg mnsteavstand som vl være forsvarlg å bruke som barrere mellom soner, og også mellom enkeltanlegg for å hndre vannbåren smtte. Bestemmelse av effektv avstand som nkluderer strøm (evt. andre forhold) må nngå dette. 32 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

33 6. Referanser Aldrn M., Storvk B., Frgess A., Vljugren H., Jansen P.A. (2010) A stochastc model for the assessment of the transmsson pathways of heart and skeleton muscle nflammaton, pancreas dsease and nfectous salmon anaema n marne fsh farms n Norway. Preventve veternary Medcne 93: Andersen L., Hodneland K., Nylund A. (2010) No nfluence of oxygen levels on pathogeness and vrus sheddng n Salmond alphavrus (SAV)-challenged Atlantc salmon (Salmo salar L.). Vrology Journal 21:198 Anonym (2006) Councl Drectve 2006/88/EC of 24 October 2006 on anmal health requrements for aquaculture anmals and products thereof, and on the preventon and control of certan dseases n aquatc anmals. Anonym (2007) FOR nr 1315: Forskrft om sone for å hndre smtte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr. Anonym (2008)FOR nr 819: Forskrft om omsetnng av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebyggng og bekjempelse av smttsomme sykdommer hos akvatske dyr. Aunsmo, A., Valle, P.S., Sandberg, M., Mdtlyng, P.J., Bruhem, T., Stochastc modellng of drect costs of pancreas dsease (PD) n farmed Atlantc salmon (Salmo salar L.). Preventve Veternary Medcne 93: Bang Jensen, B., Krstoffersen, A.B, Brun, E. (2011): Vurderng av effekter av PD fr prosjektet Veternærnsttuttets rapportsere Oslo. Tlgjengelg på: PDfr-prosjektet Bang Jensen, B., Vljugren, H., Stene, A. (2012a) Water currents may explan the transmsson of the new subtype of Pancreas Dsease vrus n Norway. Poster ved Socety of Veternary Epdemology and Preventve Medcne, Glasgow, mars. Bang Jensen B., Krstoffersen A.B., Myr, C., Brun E. (2012b) Feld study of effect of vaccnaton on Pancreas Dsease n Norwegan Aquaculture. Submtted to Dseases of Aquatc Organsms Bratland A. Nylund A.(2009) Studes of possble vertacal transmsson of Norwegan Slamond alphavrus n producton og Atlantc salmon n Norway. Journal of Aquatc Anmal Health 21: Brun E., Olsen A.B., Rørvk L. (2006) Epdemologske forhold knyttet tl pankreassykdom (PD) hos oppdrettslaks. Norsk fskeoppdrett Dempster T., Uglem I., Sanchez-Jerez P., Fernandez-Jover D., Bayle-Sempere J., Nlsen R., Bjørn P.A. (2009) Coastal salmon farms attract large and persstent aggregatons of wld fsh: an ecosystem effect. Marne Ecology Progress Seres 385:1-14 Frnguell F., Rowley H.M., Wlson J. C., Hunter R., Rodger H., Graham D.A. (2008) Phylogenetc analyss and molecular epdemology of European salmond alphavruses (SAV) based on partal E2 and nsp3 gene nucleotde sequences. Journal of Fsh Dseases 31: Graham D.A., Staples C., Wlson C. J., Jewhurst H., Cherry K., Gordon A., Rowley H. M.. (2007a) Bophyscal propertes of salmond alphavruses: nfluence of temperature and ph on vrus survval. Journal of Fsh Dseases 30: Graham D. A., Cherry K., Wlson C. J., Rowley H. M. (2007b) Susceptblty of salmond alphavrus to a range of chemcal dsnfectants. Journal of Fsh Dseases 30: Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

34 Graham D.A., Frost P, McLaughln K., Rowley H.M., Gabestad I., Gordon A., McLoughln M.F. (2011) A comparatve study of marne salmond alphavrus subtypes 1-6 usng an expermental cohabtaton challenge model. Journal of Fsh Dseases 34: Graham, DA; Jewhurst, VA; McLoughln, MF; Sourd, P; Rowley, HM; Todd, D. (2006) Subclncal nfecton of farmed Atlantc salmon Salmo salar wth salmond alphavrus a prospectve longtudnal study. Dseases of Aquatc Organsms 72: Graham, D.A., Frnguell, E., Wlson, C., Rowley, H.M., Brown, A., Rodger, H., McLoughln, M.F., McManus, C., Casey, E., McCarthy, L.J., Ruane, N.M. (2010) Prospectve longtudnal studes of salmond alphavrus nfectons on two Atlantc salmon farms n Ireland; evdence for vral persstence. Journal of Fsh Dseases 33: Graham, D.A., Frost, P., McLaughln, K., Rowley, H.M., Gabestad, I., Gordon, A., McLoughln, M.F. (2011) A comparatve study of marne salmond alphavrus subtypes 1-6 usng an expermental cohabtaton challenge model. Journal of Fsh Dseases 34: Guttvk A., Hoel E. (2006) Bruk av brønnbåt I norsk oppdrettsnærng. Hvordan redusere rsko for smttesprednng. VESO-Rapport pp. ISBN: Houghton, G. (1995) Knetcs of nfecton of plasma, blood leucocytes and lymphod tssue from Atlantc salmon Salmo salar expermentally nfected wth pancreas dsease. Dseases of Aquatc Organsms 22: Jansen M.D., Taksdal T., Wasmuth M.A., Gjerset B., Brun E., Olsen A.B., Breck O., sandberg M. (2010a) Salmond alphavrus (SAV) and pancreas dsease (PD) n Atlantc salmon, Salmo salar L., n freshwater and seawater stes n Norway from 2006 to 2008 Journal of Fsh Dseases 33: Jansen M.D., Wasmuth M.A., Olsen A.B., Gjerset B., Modahl I., Breck O., Haldorsen R.N., Hjelmeland R., Taksdal T. (2010b) Pancreas dsease (PD) n sea-reared Atlantc salmon, Salmo salar L., n Norway; a prospectve, longtudnal study of dsease development and agreement between dagnostc test results. Journal of Fsh Dseases 33: Karlsen M., Gjerset B., Hansen T., Bordevk M., Rambaut A. (2012) Bonformatske studer av evolusjon og epzootolog hos Salmond alphavrus. Programkonferansen Havbruk 2012, s 67 Kongtorp R.T., Stene A., Andreassen P.A., Aspehaug V., Graham D.A., Lyngstad T.M., Olsen A. B., Olsen R.S., Sandberg M., sant N., Wallace C., Breck O. (2010) Lack of evdence for vertcal transmsson of SAV 3 usng gametes of Atlantc slamon, Salmo salar L., exposed by natural and expermental routes. Journal of Fsh Dseases 33: Krstoffersen AB, Vljugren H, Kongtorp RT, Brun E, Jansen PA (2009) Rsk factors for pancreas dsease (PD) outbreaks n farmed Atlantc salmon and ranbow trout n Norway durng Preventve Veternary Medcne 90: McLoughln M., Graham D., Frost P. (2012) Latest update and mplcatons of the emergence of salmon pancreas dsease vrus subtype 2 n Norway. Techncal Release MSD Anmal Health McLoughln, M.F., Peeler,E.J., Foyle,K.L., Rodger,H., O`Ceallachan,D., & Geoghegan,F. (2003) An epdemologcal nvestgaton of the re-emergence of pancreas dsease n Irsh farmed atlantc salmon (Salmo salar L.) n Marne Envronment and Health Seres. No. 14. Petterson E., Sandberg M., Sant N.(2009) Salmond alphavrus assocated wth Lepeophtherus salmons (Copepoda: Calgdae) from Atlantc salmon, Salmo salar L. Journal of Fsh Dseases 32:477-9 Rmstad E., Dalsgaard I., Hjeltnes B., Håsten T. (2011) Rskovurderng - stamfskovervåkng og vertkal smtteoverførng. Vurderng av sannsynlghet for og rsko ved vertkal overførng av smtte hos oppdrettsfsk. Vtenskapskomteen for mattrygghet (VKM), rev 2. ( ) 34 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

35 Sklbre O.T, Holst J.C., Aspln L. Mortensen S. (2010) Horzontal movements of smulated escaped farmed Atlantc salmon (Salmo salar) n a western Norwegan fjord. ICES journal of Marne Scence 67: Snow M., Black J., Matejusova I., McIntosh R., Baretto E., Wallace I. S., Bruno D. W. (2010) Detecton of salmond alphavrus RNA n wld marne fsh: mplcatons for the orgns of salmon pancreas dsease n aquaculture. Dseases of Aquatc Organsms 91: St-Hlare S., Rbble CS., Stephen C., Anderson E., Kurath G., Kent ML. (2002) Epdemologcal nvestgaton of nfectous hematopoetc necross vrus n salt water net-pen reared Atlantc salmon n Brtsh Columba, Canada. Aquaculture 212: Stene A., Hellebø A., Asphaug V., Devold M. (2010) Tltak mot sprednng av vrussykdommer sjøbasert oppdrett. Høgskolen Ålesund, Møreforsknng, Patogen. Prosjektrapport 2010 Stene A., Vljugren, H., Jansen, P-A. (2011) Transmsson of SAV3 by water transport? Current patterns and nfecton pressure between farms.presentasjon på PD-trnaton meetng, Belfast. Tavornpanch S., Paul M., Vljugren H., Abral D., Bang-Jensen B., Jmenez J., Brun E. (2012) Rsk map and spatal determnants of pancreas dsease n the marne phase of Norwegan salmond farmng stes. (Submtted to Veternary Research, Aprl, 2012). Vljugren H., Staalstrøm A., Molvær J., Urke H.A., Jansen P.A.(2009) Integraton of hydrodynamcs nto a statstcal model on the spread of pancreas dsease (PD) n salmon farmng. Dseases of Aquatc Organsms 88: Weston J., Vllong S., Bremont M., Castrc J. Pfeffer M., Jewhurst V., McLoughln M., Rodseth O., Chrste K.E., Koumans J., Todd D. (2002) Comparson of two aquatc alphavruses, salmon pancreas dsease vrus and sleepng dsease vrus, by usng genome sequence analyss, monoclonal reactvty, and cross-nfecton. Journal of Vrology 76: Wheatly S.B., McLoughln M.F., Menzes F.D., Goodall E.A.(1995) Ste management factors nfluencng mortalty rates n Atlantc salmon (Salmo salar L.) durng marne producton. Aquaculture. 136: Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

36 Vedlegg 1. PD-utbrudd Norge på kart 36 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

37 Vedlegg 2. Forutsetnnger for økonomsk modell Tabell 1. Generelle kostnader/ prser brukt modellen. Varabel Enhetskostnad NOK Smoltkostnad 8,- per smolt Fôrprs 8,50 per kg «Faste kostnader» pr smolt 1 25,- per utsatt smolt Lakseprs sløyd 27,- per kg Nedklassng ordnær - 2,- per kg Nedklassng produksjon - 5,- per kg 1 Inkluderer «Faste kostnader» som er satt ved utsett av fsk; anlegg, lønn, drft etc. Tabell 2. Bologske effekter av PD SAV2. Vurdert som mnmum, mest sannsynlg og maksmum effekter (PERT dstrbusjon). Utarbedet med grunnlag dskusjoner med Ingjarl Skarvøy (Rauma) og Marne Harvest (Solveg Gaasø og Ole Kjellsen). Effekter av PD SAV2 Mn Sannsynlg Max Tlveksttap 1-0,2 kg -0,5kg -1,0kg Døde (%) 1% 5% 20% Vekt dødfsk 0,25 kg 1,5 kg 4,5 kg Utkast % 0 1,5 4,0 Nedklassng prod (%) Nedklassng ord (%) 0 0,2 0,5 Økt fôrfaktor 0,01 0,05 0,12 1 Ved samme slaktetdspunkt Oppdretter vl kompensere for tapt produksjon med å holde fsk lengre på samme lokaltet og/eller produsere mer fsk på andre lokalteter. Dette er lagt nn som prosent av tapt produksjon som er kompensert effekt med mnmum, mest sannsynlg og maksmum effekt (PERT dstrbusjon). Tabell 3. Kompenserende produksjon for tlveksttap og dødelghet grunnet PD SAV2. Kompenserende produksjon Mn Sannsynlg Max Tlveksttap 40% 50% 60% Dødelghet 30% 40% 60% Tabell 4. Ekstraordnære kostnader assosert med PD en endemsk stuasjon og en stuasjon som dag (eksotsk med håndterng av utbrudd). Kostnad Vaksnerng, 2,- per smolt Helsefôr, 25% av fôr +75 øre/ kg Ekstraordnære kostnader drft Ekstraordnære kostnader ved påvsnng SAV2 endemsk SAV2 eksotsk 2,6 mll 1,3 mll Ca 1,4 mll 0,75 mll 0,75 mll Mn 35 mll, sannsynlg 75 mll, maks 135 mll Kommentarer All fsk vaksneres en endemsk st.50% vaksnerng en buffersone hvs eksotsk beregnes eksakt modell Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

38 Sammenlgnng av to forvaltnngsstrateger for PD basert på scenarosmulerng Notatnr Forfattere SAMBA/28/12 Magne Aldrn Ragnar Bang Huseby Dato Jun 2012

39 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en prvat, uavhengg stftelse som utfører oppdragsforsknng for bedrfter og det offentlge det norske og nternasjonale markedet. NR ble etablert 1952 og har kontorer Krsten Nygaards hus ved Unverstetet Oslo. NR er et av Europas største mljøer nnen anvendt statstskmatematsk modellerng og har et senter for forsknngsdrevet nnovasjon, Statstcs for Innovaton (sf) 2, med fnanserng fra Norges forsknngsråd. Det jobbes med et bredt spekter av problemstllnger, for eksempel fnansell rsko, jordobservasjon, estmerng av fskebestander og beskrvelse av geologen petroleumsreservoarer. NR er ledende Norge nnen utvalgte deler av nformasjonsog kommunkasjonsteknolog. Innen IKT-området har NR nnsatsområdene e- nkluderng, nformasjonsskkerhet og smarte nformasjonssystemer. NRs vsjon er forsknngsresultater som brukes og synes.

40 Tttel Forfattere Sammenlgnng av to forvaltnngsstrateger for PD basert på scenarosmulerng Magne Aldrn Ragnar Bang Huseby Dato Jun 2012 Publkasjonsnummer SAMBA/28/12 Sammendrag I dette notatet studerer v hvordan to ulke forvaltnngstrateger påvrker fremtdg sprednng av Pancreas dsease norske oppdrettsanlegg. Den ene strategen (Strateg 1) går ut på å slakte en kohort en måned etter at utbrudd av PD oppdages kohorten, hvs kohorten er lokalsert nord for Hustadvka. Hvs kohorten er lokalsert sør for Hustadvka, slaktes kohorten på det tdspunktet som opprnnelg var planlagt. Den andre strategen (Strateg 2) består å slakte alle kohorter på de tdspunktene som opprnnelg var planlagt. V har undersøkt fordelngen av utbrudd peroden f.o.m. mars 2012 t.o.m. desember Hvs Strateg 1 velges, vl antall utbrudd nord for Hustadvka holde seg på ca 5 per år. Hvs Strateg 2 velges, er det en tendens tl at antall utbrudd nord for Hustadvka øker hele peroden. Ved slutten av peroden vl antall utbrudd nord for Hustadvka være høyere enn 13 per år. Metodkken som benyttes, er scenarosmulerng som baserer seg på en modell for smttesprednng. Emneord Målgruppe Tlgjengelghet Prosjekt Åpen PD-SIM Prosjektnummer Satsnngsområde Mljø, marn og helse Antall sder 25 Copyrght Norsk Regnesentral 3

41

42 Innhold 1 Innlednng Modell Smulerng Smulerng av produksjon Smulerng av smtte og utbrudd Resultater A Model detals A.1 Data and lkelhood A.2 Farms wth a potentally nfected cohort n the past A.3 Cohorts nfected at stockng A.4 The nfecton model A.4.1 Dstance A.4.2 Contact network A.4.3 Prevous nfected cohorts A.4.4 Other transmsson pathways A.4.5 Baselne hazard A.4.6 Susceptblty A.4.7 Infectousness A.4.8 Full transmsson model A.5 The outbreak model A.6 Prors PD-smulerng 5

43

44 1 Innlednng Dette notatet beskrver arbedet som er utført prosjektet PD-modell Hustadvka. Målet med prosjektet er å sammenlgne effekten av to ulke strateger for forvaltnng av oppdrettsanlegg. De to strategene sammenlgnes m.h.t. antall utbrudd av Pancreas dsease (PD) og total produksjonstd peroden f.o.m. mars 2012 t.o.m. desember Den ene strategen (Strateg 1) går ut på å slakte en kohort en måned etter at utbrudd av PD oppdages kohorten, hvs kohorten er lokalsert nord for Hustadvka. Hvs kohorten er lokalsert sør for Hustadvka, slaktes kohorten på det tdspunktet som opprnnelg var planlagt. Den andre strategen (Strateg 2) består å slakte alle kohorter på de tdspunktene som opprnnelg var planlagt. For å undersøke effekten av de to forvaltnngsplanene estmerer v først en modell som beskrver hvordan PD smttes, og hvor lang td det tar før smtte nntreffer tl utbrudd oppdages. Modellen beskrves kort avsntt 2 og estmeres på grunnlag av hstorske data. Deretter benyttes den estmerte modellen tl å smulere den fremtdge utvklng av PD. Smulerngsprosedyren beskrves avsntt 3. Resultatene av smulerngene oppsummeres avsntt 4. I sntt gr Strateg 1 færre utbrudd enn Strateg 2. P.g.a. måten utvklngen er smulert forventer v at den relle uskkerheten er lavere enn den angtte uskkerheten. I sntt taper en produksjonstd ved å velge Strateg 1. 2 Modell V har utvklet en modell som beskrver sprednng av sykdommer oppdrettsanlegg. En detaljert beskrvelse av modellen er beskrevet appendks. Her gjengr v bare hovedtrekkene. En sentral størrelse modellen er smtteraten på de ulke lokasjonene. Smtteraten angr sannsynlgheten for at en kohort, som kke er smttet, blr smttet nærmeste fremtd. Smtteraten på en gtt lokasjon vl varere med tden og kan dekomponeres bdrag fra ulke smtteklder: 1. omkrnglggende anlegg 2. kontaktnett 3. tdlgere kohorter på samme anlegg 4. andre klder PD-smulerng 7

45 Smtteraten avhenger blant annet av hvor mange av de omkrnglggende anleggene som er smttet. Smtteraten blr større jo kortere avstanden er, tl en smttsom kohort. Størrelsen av de ulke kohortene påvrker også smtteraten. Modellen beskrver også hvor lang td det tar før smtte nntreffer tl utbrudd oppdages. Modellen nneholder en del ukjente parametre som estmeres fra hstorske data. V har benyttet data f.o.m t.o.m. februar Estmerngen gjøres Bayesansk ved hjelp av Markovkjede Monte Carlo teknkker. Det betyr at v stedenfor ett estmat får sett av parametre som resulat av estmerngen. Dsse settene er realsasjoner fra a posterorfordelngen tl parametrene. Hvert av dsse settene nneholder også sett av smttetdspunkter som også er ukjente a pror. 3 Smulerng 3.1 Smulerng av produksjon For å kunne s noe om utbredelse av PD fremover td trenger v kunnskap om fremtdg produksjon de ulke oppdrettsanleggene. V trenger blant annet nformasjon om tdspunkter for utsett og slaktng på de ulke lokasjonene. Slk nformasjon er kke tlgjengelg, men v forutsetter at produksjonsmønsteret de nærmeste årene frem td vl lgne på produksjonsmønsteret som har vært de sste årene. Samtdg vl v kke låse oss tl kun ett forløp. Det er mange mulge forløp som har mønster som lgner hstoren. For å skre et rmelg produksjonsmønster og en vss varabltet smulerer v flere ulke produksjonsforløp frem td basert på tlfeldge treknnger fra hstoren. V smulerer produksjonsforløp for peroden f.o.m. mars 2012 t.o.m. desember Smulerngsperoden er dermed på 70 måneder. V trekker produksjonsforløp blant hstorske produksjonsforløp av 70 måneders varghet slk at det kan skjøtes på produksjonsforløpet t.o.m. februar De hstorske produksjonsforløpene velges slk at produksjonsmønsteret bevares m.h.t. at utsett skjer henhold tl sesong, og at perodene med og uten produksjon har en vss lengde. Dersom oppdrettsanleggene forvaltes etter Strateg 1, modereres produksjonsforløpet. Detaljene smulerngen er som følger. V lar t 0 være sste tdspunktet dataperoden. Før t 0 kjenner v tdspunktene for utsett og slakt på lokasjonen. Dsse er t,1, t,2,..., t,m som annenhver gang er tdspunkt for utsett og slakt. De fremtdge tdspunktene for utsett og slakt på denne lokasjonen trekkes tl å være t, j+1 + k T y, t, j+2 + k T y,..., t, j+n k T y der k er et heltall, som er 6, 7 eller 8, T y er lengden av et år og t, j+1, t, j+2,... t, j+n er hstorske tdspunkter for utsett og slakt på lokasjonen (som kan være en annen lokasjon enn 8 PD-smulerng

46 lokasjonen ). De fremtdge kohortene på lokasjonen (med utsett senere enn t 0 ) arver størrelse og andre egenskaper fra de tlsvarende hstorske kohortene på lokasjonen. Lokasjonen og tallet k trekkes tlfeldg. I det følgende beskrver v hvordan dette gjøres. Hvs det er produksjon på lokasjonen ved tden t 0, lar v d være td sden sste utsett. Ellers lar v d være tden td sden sste slakt. Da er d = t 0 t,m. Hvs det er produksjon på lokasjonen ved tden t 0, lar v s være størrelsen på kohorten. Ellers lar v s være størrelsen på foregående kohort. For lokasjonen l og tdspunket t 0 k T y lar v d l,k være tden sste utsett eller slakt avhengg om det er produksjon på lokasjonen l eller kke. Da er fnnes det et tdspunkt t l,h hstoren slk at d l,k = t 0 k T y t l,h. Hvs det er produksjon på lokasjonen l ved tden t 0 k T y, lar v s l,k være størrelsen på kohorten. Ellers lar v s l,k være størrelsen på foregående kohort. V lar I l,k = 1 hvs lokasjonen l har samme produksjonsstatus ved tdspunktet t 0 k T y som lokasjonen har ved tden t 0 (begge har produksjon, eller ngen har produksjon). Hvs produksjonsstatusen er forskjellg, er I l,k = 0. V trekker en kombnasjon av lokasjon og heltall k fra settet av muge kombnasjoner av lokasjoner l og heltall k som er 6, 7 eller 8, slk at hver kombnasjon har vekt w l,k gtt ved w l,k = I l,k exp( ((d l,k d )/ max(d, 1)) 2 ((s l,k s )/s ) 2 ). 3.2 Smulerng av smtte og utbrudd Smulerng av fremtdg smtte og utbrudd er basert på de settene av parametre v produserte ved estmerng av modellen. V har benyttet 200 parametersett. V har også smulert sett av 200 mulge produksjonsforløp. V genererer 200 realsasjoner av smtte- og utbruddsforløp slk at hver av de parametersettene og settene av produksjonsforløp benyttes en gang. En realsasjon av smtte- og utbruddsforløp genereres på følgende måte. V lar t 0 være tdspunktet når hstorkken slutter og smulerngsperoden starter, dvs. ved overgangen fra februar tl mars For aktve kohorter som kke er smttet, beregner v smtteraten ved tden t 0. For hver av dsse kohortene trekker v et tdspunkt hvor kohorten potenselt blr smttet. Vargheten frem tl smtte trekkes fra eksponensell fordelng med rate lk smtteraten. For kohorter som er smttet, beregner v utbruddsraten ved tden t 0. For hver av dsse kohortene trekker v et tdspunkt hvor kohorten potenselt får utbrudd. Vargheten frem tl utbrudd trekkes fra eksponensell fordelng med rate lk utbruddsraten. PD-smulerng 9

47 V sammenlgner de trukne tdspunktene (enten det er et tdspunkt for smtte eller utbrudd) med de ulke tdspunktene for utsett og slakt på alle lokasjonene. V lar t 1 være det tdlgste av alle dsse tdspunktene (enten det er tdspunkt for smtte, utbrudd, utsett eller slakt) og gnorerer de trukne tdspunktene som er senere enn t 1, resten av smulerngen. Hvs tdspunktet t 1 var et tdspunkt for smtte, regstreres den tlhørende kohorten som smttet ved dette tdspunktet. Hvs tdspunktet t 1 var et tdspunkt for utbrudd, regstreres den tlhørende kohorten å ha et utbrudd ved dette tdspunktet. Avhengg av forvaltnngsstrateg og lokasjon endres slaktetdspunktet for denne kohorten. Hvs Strateg 1 er valgt, hvs kohorten er lokalsert nord for Hustadvka, og hvs det opprnnelge slaktetdspunktet for denne kohorten var senere enn t 1 + 1, endres slaktetdspunktet tl t Hvs kke, endres kke slaktetdspunktet. Hvs tdspunktet t 1 var et tdspunkt for utsett, trekkes det om de kohortene som settes ut på dette tdspunktet, er smttet ved utsettstdspunktet. Sannsynlgheten for at en kohort er smttet ved utsett, er en parameter modellen. Smtterater og utbruddsrater beregnes for tdspunktet t 1, nye tdspunkter for smtte og utbrudd trekkes på samme måte som over, og et nytt tdspunkt t 2 velges. V gjentar denne prosedyren tl v kommer tl slutten av den peroden v ønsker å smulere for, dvs. tl v er ferdg med desember Resultater Tabell 1 og tabell 2 vser antall utbrudd per år med de to ulke forvaltnngsstrategene. Tabellene vser gjennomsntt og 2.5%- og 97.5% kvantlene. Området Nord svarer tl området nord for Hustadvka (62.84 grader nord) nkludert Tngvollfjorden. Områdene Nord 1 og Nord 2 svarer tl de delene av dette området som lgger henholdsvs sør for grader nord. Dsse områdene tlsvarer henholdsvs Mdt-Norge og Nord-Norge. Tabell 3 vser forskjellen antall utbrudd per år, mens Tabell 4 vser hvor mye en taper produksjonstd antall måneder per år ved å velge Strateg 1 fremfor Strateg 2. I sntt gr Strateg 1 færre utbrudd enn Strateg 2. P.g.a. måten utvklngen er smulert forventer v at den relle uskkerheten er lavere enn den angtte uskkerheten. I sntt taper en produksjonstd ved å velge Strateg PD-smulerng

48 Hele peroden Nord Sntt % % Nord 1 Sntt % % Nord 2 Sntt % % Tabell 1. Antall utbrudd per år ved Strateg Hele peroden Nord Sntt % % Nord 1 Sntt % % Nord 2 Sntt % % Tabell 2. Antall utbrudd per år ved Strateg 2 PD-smulerng 11

49 Hele peroden Nord Sntt % % Nord 1 Sntt % % Nord 2 Sntt % % Tabell 3. Forskjell antall utbrudd per år Mars Desember 2016 Nord Sntt % % Nord 1 Sntt % % Nord 2 Sntt % % Tabell 4. Årlg tap av produksjonstd ( måneder) 12 PD-smulerng

50 Fgur 1 vser den smulerte utvklngen antall utbrudd per måned for hele Norge for de to strategene. Uskkerhetsbånd på 95% er ndkert med stplede kurver. Fgurene 2-5 vser tlsvarende resultater for ulke regoner. Fgur 6 vser forskjellen antall utbrudd per måned for hele Norge for de to strategene. Uskkerhetsbånd på 95% er ndkert med stplede kurver. Fgurene 7-10 vser tlsvarende resultater for ulke regoner. Fgur 11 vser hvor mye en taper produksjonstd hver måned ved å velge Strateg 1 fremfor Strateg 2. Uskkerhetsbånd på 95% er ndkert med stplede kurver. Fgurene vser tlsvarende resultater for ulke regoner. Antall utbrudd antall Fgur 1. Antall utbrudd per måned hele Norge avhengg av om Strateg 1 (blå) eller Strateg 2 (rød) er fulgt Forskjell antall utbrudd antall antall Antall utbrudd sør for Hustadvka måneder antall Tap av produksjonstd Fgur 2. Antall utbrudd per måned sør for Hustadvka (ekskl. Tngvollfjorden) avhengg av Forskjell antall utbrudd sør for Hustadvka om Strateg 1 (blå) eller Strateg 2 (rød) er fulgt Tap av produksjonstd sør for Hustadvka måneder PD-smulerng 13

51 Antall utbrudd nord for Hustadvka antall Fgur 3. Antall utbrudd per måned nord for Hustadvka (nkl. Tngvollfjorden) avhengg av Forskjell antall utbrudd nord for Hustadvka om Strateg 1 (blå) eller Strateg 2 (rød) er fulgt måneder antall antall Antall utbrudd Mdt Norge Tap av produksjonstd nord for Hustadvka Fgur 4. Antall utbrudd Nord 1"avhengg av om Strateg 1 (blå) eller Strateg 2 (rød) er Forskjell antall utbrudd Mdt Norge fulgt antall måneder antall Antall utbrudd Nord Norge Tap av produksjonstd Mdt Norge Fgur 5. Antall utbrudd Nord 2"avhengg av om Strateg 1 (blå) eller Strateg 2 (rød) er Forskjell antall utbrudd Nord Norge fulgt antall PD-smulerng

52 0 Forskjell antall utbrudd antall antall Antall utbrudd sør for Hustadvka Tap av produksjonstd Fgur 6. Forskjell antall utbrudd per måned hele Norge måneder antall antall Forskjell antall utbrudd sør for Hustadvka Antall utbrudd nord for Hustadvka Tap av produksjonstd sør for Hustadvka Fgur 7. Forskjell antall utbrudd per måned sør for Hustadvka (ekskl. Tngvollfjorden) måneder antall antall Forskjell antall utbrudd nord for Hustadvka Antall utbrudd Mdt Norge Tap av produksjonstd nord for Hustadvka Fgur 8. Forskjell antall utbrudd per måned nord for Hustadvka (nkl. Tngvollfjorden) måneder antall Forskjell antall utbrudd Mdt Norge Fgur 9. Forskjell antall utbrudd Nord 1 Tap av produksjonstd Mdt Norge måneder PD-smulerng 15

53 antall Forskjell 2012 antall 2013 utbrudd 2014 Nord Norge antall antall antall Forskjell antall utbrudd Antall utbrudd sør for Hustadvka Fgur 10. Forskjell antall utbrudd Nord Tap av 2012 produksjonstd 2013 Nord Norge antall antall måneder måneder Tap av produksjonstd Forskjell antall utbrudd sør for Hustadvka Antall utbrudd nord for Hustadvka Fgur 11. Månedlg 2009 tap 2010 produksjonstd nord2013 for hele2014 Norge Tap av produksjonstd sør for Hustadvka måneder antall Forskjell antall utbrudd nord for Hustadvka Fgur 12. Månedlg 2009 tap 2010 produksjonstd sør for 2013 Hustadvka 2014 (ekskl Tngvollfjorden) Tap av produksjonstd nord for Hustadvka måneder Fgur 13. Månedlg tap produksjonstd nord for Hustadvka (nkl. Tngvollfjorden) 16 PD-smulerng

54 Forskjell antall utbrudd Mdt Norge antall Tap av produksjonstd Mdt Norge antall måneder Antall utbrudd Nord Norge Fgur 14. Månedlg tap produksjonstd Nord 1 Forskjell antall utbrudd Nord Norge antall Tap av produksjonstd Nord Norge måneder Fgur 15. Månedlg tap produksjonstd Nord 2 PD-smulerng 17

55 A Model detals The stochastc nfectous dsease model we present n ths paper s an extenson of Aldrn et al. (2010). The extenson ncludes ) the possblty that the cohort s nfected at stockng, ) the possblty that a cohort can be nfected wthout any vsble dsease outbreak, ) modellng the pont n tme when a cohort s nfected as a stochastc varable, v) modellng the duraton of tme from nfecton to outbreak. A.1 Data and lkelhood For a gven cohort we know ts locaton, ts bomass, the number of fsh, t sto t rem the tme the cohort was stocked, the tme the cohort was removed, and the type of cohort, whch can be ether sprng, autumn, mxed or relocated. These data are consdered to be non-stochastc. The tme scale s month. Some of the cohorts have been stocked pror to t nt, the start of the data perod. For each of these cohorts the stockng tme s actually unknown. However, the stockng tme wll be estmated and consdered known n our model. We also know δ out the ndcator, whch s 1 f an outbreak of the dsease has been regstered, and 0 otherwse, and t out the tme of outbreak at the cohort, whch are consdered to be stochastc. In addton, we wll nclude the followng unobserved data n our model: δ pre ndcator, whch s 1 f there has been a prevously nfected fsh cohort at the same farm at most sx months pror to stockng of the fsh cohort, and 0 otherwse, δ sto ndcator, whch s 1 f the cohort s nfected at the tme of stockng, and 0 otherwse, δ nf ndcator, whch s 1 f the cohort s nfected after the tme of stockng, and 0 otherwse, and t nf the tme the cohort s nfected. One should note that f the cohort j s the cohort that precedes cohort at the same farm and t sto t rem j 6, then δ pre = 1 f and only f δj sto = 1 or δ nf j = PD-smulerng

56 We let δ pre, δ sto, δ nf, t nf, δ out and t out denote the vectors of unobserved and observed data. Our model conssts of a set of unknown parameters, whch wll be descrbed n the subsequent sectons. The vector of unknown parameters s denoted ω. The lkelhood L can be wrtten as L(δ pre, δ sto, δ nf, t nf, δ out, t out ω) = = All p(δ out where p(δ out, t out, t out δ pre δ pre, δ sto, δ nf, δ sto, δ nf, t nf, t nf All p(δ pre, ω) p(δ nf, ω) and p(δ nf, δ sto, δ nf, t nf, t nf δ pre δ pre, t nf, δ out, t out ω), δ sto, ω) p(δ pre, δ sto ω), (A.1), δ sto, ω) express the models of outbreak and nfecton, respectvely. These models are developed further n equatons A.6 and A.19, respectvely. We assume that p(δ pre, δ sto ω) = p(δ pre ω) p(δ sto ω), (A.2) where p(δ pre ω) models the event that there has been a prevous nfected fsh cohort at the same fart at most sx months pror to stockng of the fsh cohort, and p(δ sto ω) models the event that the cohort s nfected at stockng. These models are developed further n equatons A.3, A.4 and A.5. A.2 Farms wth a potentally nfected cohort n the past If there s no cohort that precedes cohort at the same farm n our dataset, and t nt t sto < t nt + 6, t s possble, but not certan, that there has been a prevous nfected fsh cohort at the same farm at most sx months pror to stockng of the fsh cohort. The probablty s hghest when t sto = t nt. In ths case, the probablty s modelled to be ξ, where ξ s a parameter. The later stockng tme, the smaller probablty. In general, p, the probablty that there has been a prevous nfected fsh cohort at the same farm at most sx months pror to stockng of the fsh cohort s modelled to be ξ (6 t sto p(δ pre + t nt )/6 when t nt t sto ω) = p(δ pre ξ) = p δpre < t nt + 6. Hence (1 p ) 1 δpre. (A.3) A.3 Cohorts nfected at stockng Some cohorts may be nfected already at the tme of stockng. The probablty of beng nfected at stockng tme may be hgher f the cohort s a relocated cohort. In ths case, the probablty s modelled to be ρ r. Otherwse, the probablty s ρ o. Both ρ o and ρ r are parameters. Hence f the cohort s relocated and f not p(δ sto p(δ sto ω) = p(δ sto ρ r ) = ρ δsto ω) = p(δ sto ρ o ) = ρ δsto r o (1 ρ r ) 1 δsto, (A.4) (1 ρ o ) 1 δsto. (A.5) PD-smulerng 19

57 A.4 The nfecton model The key concept n our statstcal model s the nfecton rate for a gven susceptble fsh cohort at a gven tme t, whch can be nterpreted as the probablty that the susceptble fsh cohort wll become nfected per tme unt n a small nterval around t. Ths s modelled for all fsh cohorts n Norway smultaneously on a contnuous tme scale, even though the data are only avalable monthly. We assume that a fsh cohort s susceptble to nfecton from the tme a fsh cohort s stocked untl the cohort becomes nfected or the cohort s removed from the fsh farm. Further, we assume that an nfected cohort s nfectous from the tme mmedately after an nfecton event n the cohort and untl the cohort s removed. However, snce the data are monthly, the gven cohort s not nfectous untl the month after t has been nfected. Let λ (t) denote the nfecton rate for a fsh cohort at tme t. Then p(δ nf, t nf δ pre, δ sto, ω) = (λ (t nf )) δnf exp( mn(t nf,t rem ) t sto λ (t) dt). (A.6) We decompose λ (t) nto the contrbuton from four possble transmsson pathways. We assume that condtoned on the hstory up to tme t, transmsson through each pathway may happen ndependently of the other pathways. Snce the nfecton rates or ntenstes are small probabltes, the contrbutons from the four pathways may then be added to a total nfecton rate. In addton, the nfecton rate for a fsh cohort depends on factors descrbng the susceptblty of the fsh cohort, and these factors are ncluded as multplcatve terms n the nfecton rate. The total nfecton rate for fsh cohort at tme t has then the followng addtve-multplcatve structure λ (t) = λ b (t) λ x (t) [λ d (t) + λ c (t) + λ p (t) + λo (t)]. (A.7) The two multplcatve factors n the second term on the rght n Equaton (A.7) are: 1. λ b (t) s a tme-varyng rsk of nfecton, but constant n space,.e. common for all fsh cohorts, called the baselne hazard. Further detals are gven n Secton A λ x (t) s a factor proportonal to the susceptblty of fsh cohort, and functonally related to an explanatory varable x that characterses the fsh cohort at tme t. λ x (t) > 0 when fsh cohort susceptble and 0 otherwse. Ths factor s present n all the four transmsson pathways. The actual formulaton of ths factor s presented below n Secton A PD-smulerng

58 The four transmsson pathways are: 1. λ d (t) - Transmsson from other nfected fsh cohorts, where the nfecton rate decreases by ncreasng seaway dstance to an nfected fsh cohort. 2. λ c (t) - Transmsson from nfected fsh cohorts n the same local contact network. 3. λ p (t) - Transmsson from prevous nfected fsh cohorts at the same fsh farm. 4. λ o (t) - Transmsson va other pathways. The transmsson pathways and expressons for susceptblty and nfectousness are presented n more detals n the followng sectons. A.4.1 Dstance Transmsson from other nfected fsh cohorts related to the seaway dstance to an nfected fsh cohort ncludes spread va water, but s not exclusvely ths: any other nfecton mechansm whose rsk decreases wth dstance can be captured wth ths component. Ths component can be decomposed further nto the sum of contrbutons from each fsh cohort j that may nfect fsh cohort, denoted by λ d j(t), such that the total relatve nfecton rate λ d (t) for fsh cohort related to dstance s gven as λ d (t) = j λd j(t), collectng the contrbuton of every other fsh cohort. The relatve rate of nfecton from fsh cohort j to fsh cohort whch s attrbuted to ther seaway dstance s modelled as λ d j(t) = φ exp( φ d α j/α) λ jz (t) I j (t), (A.8) where d j s the seaway dstance between fsh cohorts and j. φ and α are parameters that express the effect of the seaway dstance for the rsk. λ jz (t) s a factor proportonal to the nfectousness of fsh cohort j, and s also ncluded n the nfecton rate related to the contact network, see Secton A.4.2. λ jz (t) > 0 when fsh cohort j nfectous and 0 otherwse. Its actual formulaton n the present applcaton s presented n Secton A.4.7. A.4.2 Contact network Transmsson from nfected fsh cohorts n the same local contact network s possble snce such cohorts are lkely to share personnel or equpment. Also ths component can be decomposed nto the sum of contrbutons from each fsh cohort j, denoted by λ c j(t), such that λ c (t) = j λc j(t). PD-smulerng 21

59 The relatve rate of nfecton from fsh cohort j to fsh cohort whch may be attrbuted to a shared contact network s modelled smlar to Equaton (A.8), but the term φ exp( φ d α j/α) n Equaton (A.8) s replaced wth a term γ C j expressng the effect of the contact network as λ c j(t) = γ C j λ jz (t) I j (t), (A.9) Here, C j s 1 f the fsh cohorts and j are n the same contact network, and 0 otherwse. The parameter γ expresses the effect of beng n the same contact network. Ths parameter s restrcted to be non-negatve, snce we assume that t s unlkely that the rsk of nfecton decreases when cohorts wthn the network are nfectous. A.4.3 Prevous nfected cohorts Transmsson from a prevous nfected fsh cohort at the same fsh farm may happen f the dsease agent remans nfectve at the farm after the nfected cohort has been removed. Ths transmsson pathway s modelled as λ p (t) = ζ P (t), (A.10) where P (t) s an ndcator varable whch s 1 f there has been a prevous nfected fsh cohort at the same farm at most sx months pror to stockng of the current fsh cohort and 0 else. The parameter ζ expresses the effect of ths. Ths term s analogous to an autoregressve term n tme seres models. A.4.4 Other transmsson pathways Fnally, transmsson va other pathways accounts for other sources of nfecton, such as possbly well boats or nfected smolts. Ths term accounts for unexplaned transmsson and plays the same role as the error term n ordnary lnear regresson. In the present applcaton t s assumed to be constant n tme and space,.e. λ o (t) = θ + η (t nt t) +, (A.11) where the parameter θ expresses the effect of other transmsson pathways. Also ths parameter s restrcted to be non-negatve. The term η (t nt t) + s added n order to account for the effect of transmsson from unknown nfected cohorts n the neghbourhood or n the contact network pror to t nt. The parameter η s restrcted to be non-negatve. A.4.5 Baselne hazard The tme varyng rsk factor s gven by λ b (t) = exp(ψ 1 + ψ 2 l(t)). (A.12) 22 PD-smulerng

60 Here, l s a lnear functon ncreasng from 1 to 1 durng the data perod. The ψ k s are parameters. A.4.6 Susceptblty In our applcaton, the susceptblty factor λ x (t) s constant over a fsh cohort, dependng on the category, the sze of the cohort and the mean sea temperature at the locaton of the cohort. To be specfc, t s modelled as λ x (t) = (µ a ) xa (t) (µ m ) xm (t) (µ r ) xr (t) exp(µ s n ) exp(µ T T ). (A.13) Here the bnary varables x a (t), x m (t) and x r (t) are 1 f the cohort s an autumn, a mxed or a relocated cohort, respectvely. If t s a sprng-cohort, all these three varables are 0. The three frst µ-parameters measure the susceptblty of each type of cohort relatve to a sprng-cohort,.e. the relatve rsk. For nstance, for a sprng-cohort the relatve rsk s 1, whereas for an autumn-cohort t s equal to µ a. Furthermore, n = log(n / n), where n s the maxmum number of fsh n cohort, measured n mllons, durng the producton perod, usually the number of fsh at stockng, and n s the mean of n taken over all cohorts. Bomass could be an alternatve measure of cohort sze. Fnally, T = T T, where T s the mean sea temperature at the locaton, and T s the average taken over all locatons. The coeffcent µ s measures the effect of the number of fsh on the susceptblty. Note that by re-parametersng the three relatve rsk parameters, λ x (t) can equvalently be wrtten n exponental form as λ x (t) = exp [µ a x a (t) + µ m x m (t) + µ r x r (t) + µ s n + µ T T ]. (A.14) It s n fact ths expresson that s used n the estmaton procedure descrbed below, and the relatve rsk coeffcents are found as the exponental of the µ parameters as µ a = exp (µ a ), µ m = exp (µ m ) and µ r = exp (µ r ), whch ensures that the three relatve rsk coeffcents are postve. A.4.7 Infectousness The nfectousness factor λ jz (t) depends on a tme-varyng factor I j (t) [0, 1] and on the sze of the fsh cohort at fsh farm j as λ jz (t) = I j (t) exp(µ n n j ), (A.15) where n j s as n Secton A.4.6, and the coeffcent µ n expresses the effect of the number of fsh on the nfectousness. The factor I j (t) s always zero f the cohort never becomes nfected. In order to mmc the progress of the dsease wthn the cohort consstng of a large number of ndvdual fsh, we assume that epdemc follows a SIR model. Thus, at tme t a fsh can be ether susceptble, nfected, or recovered. We PD-smulerng 23

61 let S j (t), I j (t) and R j (t) the proportons of susceptble, nfected and recovered fsh n cohort j at tme t, where s I j (t) the factor above. Then S j (t) + I j (t) + R j (t) = 1. (A.16) At the tme cohort j becomes nfected I j (t) = I 0 and S j (t) = 1 I 0, where I 0 s a constant parameter. Later the proportons evolve accordng to the followng dfferental equatons. S j(t) = β I j (t) S j (t), I j(t) = β I j (t) S j (t) ν I j (t), (A.17) (A.18) where the recover rate ν s a parameter and the contact rate β may be a constant parameter or a functon of the sea temperature or season. < A.4.8 Full transmsson model The specfc verson of the model A.7 can now be wrtten n detal as λ (t) = ((µ a ) xa (t) (µ m ) xm (t) (µ r ) (t) xr exp(µ s n ) exp(µ T T ) exp(ψ 1 + ψ 2 cdotl(t)) ( {φ exp( φ d α j/α) exp(µ n n j ) I j (t)}+ j {γ C j exp(µ n n j ) I j (t)} + ζ P (t)+ j θ + η (t nt t) + )). A.5 The outbreak model Smlarly as n the transmsson model, the key concept n the modellng of outbreaks s the outbreak rate for a gven nfected fsh cohort at tme t. Let κ (t) denote the outbreak rate for a fsh cohort at tme t. Then p(δ out, t out δ pre, δ sto, δ nf, t nf, ω) = (κ (t out )) δout exp( mn(t out,t rem ) t nf κ (t) dt). (A.19) When t nf < t t rem, κ s gven by κ (t) = κ 0 I (t), (A.20) where κ 0 s a postve parameter common for all cohorts, and I s the same as n Secton A PD-smulerng

62 A.6 Prors The vector of unknown parameters, whch we have denoted ω, conssts of the components wth prors as follows: ξ (secton A.2) - unform on the unt nterval, ρ o (secton A.3)- unform on (0, 1), ρ r (secton A.3)- unform on (0, 1), φ (secton A.4.1)- truncated normal wth zero mean, hgh varance and support [0, φ max ], where φ max s a large number, α (secton A.4.1)- truncated normal wth zero mean, hgh varance and support [0.05, 2], γ (secton A.4.2)- probablty of zero s 0.5, otherwse nonnegatve and unform on a large nterval, ζ (secton A.4.3)- probablty of zero s 0.5, otherwse nonnegatve and unform on a large nterval, θ (secton A.2)- truncated normal wth zero mean, hgh varance and support [0, 1], η (secton A.2)- truncated normal wth zero mean, hgh varance and support [0, 1], ψ 1, ψ 2 (secton A.4.5)- normal wth zero mean and hgh varance, µ a, µ r, µ m, µ s, µ T (secton A.4.6)- normal wth zero mean and hgh varance, µ n (secton A.4.7) - normal wth zero mean and hgh varance, I 0 (secton A.4.7) - truncated normal on [0, 1] wth zero mean and hgh varance, β s restrcted to be n [0, 1], β = β 0 +β c1 cos(πt/6)+β s1 sn(πt/6)+β c2 cos(πt/3)+ β s2 sn(πt/3), where β 0, β c1, β s1, β c2, β s2 are normal wth zero mean and hgh varance, ν (secton A.4.7) - truncated normal on [0, 1] wth zero mean and hgh varance, κ 0 (secton A.5) - lognormal where log(κ 0 ) has zero mean and hgh varance, PD-smulerng 25

63 Veternærnsttuttet er et nasjonalt forsknngsnsttutt nnen dyrehelse, fskehelse, mattrygghet og dyrevelferd med uavhengg forvaltnngsstøtte tl departementer og myndgheter som prmæroppgave. Beredskap, dagnostkk, overvåkng, referansefunksjoner, rådgvnng og rskovurdernger er de vktgste vrksomhetsområdene. Veternærnsttuttet har hovedlaboratorum Oslo og regonale laboratorer Sandnes, Bergen, Trondhem, Harstad og Tromsø, med tl sammen ca. 360 ansatte. Tromsø Stakkevollvn. 23 b 9010 Tromsø 9010 Tromsø t f [email protected] Harstad Havnegata Harstad 9480 Harstad t f [email protected] Bergen Bontelabo 8 b 5003 Bergen Pb 1263 Sentrum 5811 Bergen t f [email protected] Sandnes Kyrkjev Sandnes Pb Sandnes t f [email protected] Trondhem Tungasletta Trondhem 7485 Trondhem t f [email protected] Oslo Ullevålsveen Oslo Pb 750 Semtrum 0106 Oslo t f [email protected] Veternærnsttuttet 9/ Form: GRAF AS/ Veternærnsttuttet