Master i diakoni (120 studiepoeng) Studieprogrammet (undervisning, veiledning og praksis) er i samarbeid med Høgskolen Diakonova

Transkript

1 DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Mastergrad DIAKONI 120 STUDIEPOENG PROGRAMPLAN OG EMNEKATALOG Versjon høst

2 dakon (120 studepoeng) Studeprogrammet (undervsnng, velednng og prakss) er samarbed med Høgskolen Dakonova Versjon 2006 høst Det ske Menghetsfakultet Gydas ve 4, Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: PROGRAMPLAN FOR MASTER I DIAKONI... 5 Innlednng... 5 Omfang, nnhold og opptakskrav... 6 Studeprogrammets mål, studeretnnger og struktur... 7 Organserng, arbedsformer og vurderng EMNEKATALOG FOR MASTER I DIAKONI GRUNNEMNER DIA501 Bbelforståelse og etkk (5 studepoeng) DIA502 Dakon bbelsk og hstorsk perspektv (5 studepoeng) DIA503 Dakonens (5 studepoeng) EMNER I DIAKONALT ARBEID A. TVERRFAGLIGE EMNER: DIAKONI I, II OG III DIA511 Dakon I: Sjelesorg og kulturforståelse (10 studepoeng) DIA512 Dakon II: Krke og samfunn (10 studepoeng) DIA513 Dakon III: Ledelse og menghetsbyggng (10 studepoeng) B. FELLESEMNE MED PRESTE- OG KATEKETUTDANNINGEN PT501 Krkekunnskap og trosformdlng (10 studepoeng) C. PRAKSISSTUDIER DIA521 Dakonale prakssstuder I (15 studepoeng) DIA522 Dakonale prakssstuder II (5 studepoeng) D. FORDYPNINGSEMNER DIA601 Ungdomsdakon (10 studepoeng) DIA602 Ungdomsdakon (5 studepoeng) DIA603 Dakon en flerkulturell kontekst (10 studepoeng) DIA604 Dakon en flerkulturell kontekst (5 studepoeng) DIA605 Omsorg og menneskeverd ved lvets slutt (10 studepoeng) DIA606 Omsorg og menneskeverd ved lvets slutt (5 studepoeng) DIA607 Overgrep og det krstne fellesskap (10 studepoeng) DIA608 Overgrep og det krstne fellesskap (5 studepoeng) MASTERAVHANDLING, METODE OG VITENSKAPSTEORI MET509 Metodelære: dakonal varant (5 studepoeng) VIT502 Vtenskapsteor: Dakonal varant (5 studepoeng) AVH501 Mastergradsavhandlng (30 studepoeng) VEDLEGG 01 NIVÅSPESIFIKKE KARAKTERBESKRIVELSER 500-/600-NIVÅ VEDLEGG 02 NIVÅSPESIFIKKE KARAKTERBESKRIVELSER FOR MASTERAVHANDLING

4 4

5 Programplan for master dakon Innlednng Graden master dakon gs av Det ske Menghetsfakultet, og studeprogrammet (undervsnng, velednng og prakss) er basert på et samarbed med Høyskolen Dakonova. Antall dakonstllnger krken øker. Samtdg utføres en vktg dakonal nnsats av mennesker ulke stllnger skole og helse- og sosalfaglg sammenheng. I henhold tl «Tjenesteordnng for dakoner» (Krkemøtet 1996), er dakonens arbedsområde å være leder av menghetens dakontjeneste. Krkerådet har vedtatt nye kvalfkasjonskrav for dakon på bakgrunn av Krkemøtets vedtak (jfr. Krkerådssak 15/03: «Kvalfkasjonskrav for dakoner»). Den forelggende studeplan kvalfserer for dakonal tjeneste menghet, ndre- og ytremsjon, bstandsarbed, skole og nsttusjon. Utdannngen vl også være relevant for stllnger nnenfor samfunns- og organsasjonslv. Studet dekker utdannngskravene for dakontjeneste Den norske krke. Fagforståelse for mastergrad dakon Mastergraden dakon er en dsplnbasert master. Mastergradsstudet er et praktsk dakonalt og sk studum. Studet bygger på og fordyper grad eller utdannng på bachelornvå nnen helsefag, sosalfag eller pedagogsk fagområde på mnmum 180 studepoeng. De fagområder som eksplstt vdereføres fra bachelornvået er: etkk, vtenskapsteor, samfunnsvtenskapelge emner, sykepleefaglg omsorgsteor, pedagogske emner, sosalt arbed, prakssstuder og ferdghetstrenng. Det vl være ulk vektng av dsse emnene på bachelornvå avhengg av hvlken utdannng studenten har. De sentrale tema og spørsmålsstllnger som masterstudet tar opp og vderefører, er forankret menghetens lv og sprnger ut av den tjeneste for medmennesker som studet skter mot. De ulke studefagene skal bdra tl en grundg faglg nnskt og forståelse av de utfordrnger som en slk tjeneste rommer. Målet med mastergradsstudet er å dyktggjøre tl dakonal tjeneste krke og samfunn. Studet skal stå dalog med ske, helsefaglge og samfunnsvtenskapelge forsknngsfag, og henter sn vtenskapelge legtmtet fra dsse. Planen legger tl grunn at teor og prakss skal samvrke tl en allsdg og helhetlg tlnærmng møte med menneskelge lvsstuasjoner. Mastergraden dakon kvalfserer for doktorgradsstuder ved Det ske Menghetsfakultet når emnet for doktoravhandlngen lgger nnenfor de fagområdene som fakultetet er akkredtert for. Studets profl Mastergradsstudets profl kan oppsummeres følgende hovedpunkter: - Studet er menghetsforankret. Den grunnleggende forståelsen av dakonen er at denne er en nødvendg del av krkens oppdrag, og at dette oppdraget er uløselg knyttet tl den lokale menghet. - Studet er ekumensk orentert. Forholdet tl andre krstne tros- og krkesamfunn både lokalt og globalt vl være fokus. Det er den verdensvde krke fellesskap som er satt tl å realsere det dakonale oppdraget, soldartet med hele Guds skaperverk. Studets ekumenske proflerng nnebærer derfor også at studet er nternasjonalt orentert. 5

6 - Studet er prakssorentert. Det er den dakonale prakss som er fokus og som bestemmer valg av teoretske perspektver (se ovenfor). - Studet er tverrfaglg. I stor grad søker en å ntegrere ulke faglge metoder og perspektver undervsnngen for å analysere og drøfte hvordan en best kan møte aktuelle dakonale utfordrnger. Det tverrfaglge perspektvet søkes kke mnst realsert gjennom utstrakt bruk av PBL (problembasert lærng) som undervsnngsmetode (se nedenfor). - Studet er samarbedsrettet. Ford dakon forstås som en grunnleggende dmensjon ved hele krkens lv, kan det dakonale oppdrag bare realseres rammen av fellesskap og samarbed. Forholdet tl andre krkelge tlsatte, lekfolk og aktuelle samarbedspartnere det offentlge og frvllg sektor, vl derfor stå sentralt utdannngen. Deler av undervsnngsopplegget vl av samme grunn foregå samarbed med preste- og kateketutdannngen. - Studet skter mot å vrke personlghetsdannende. Gjennom samhandlng og dalog, studum og tlegnelse av kunnskap, erfarnger prakss, refleksjon over egen tro og bearbedng av egen lvserfarng, nvterer studet tl en prosess der studenten kan ntegrere tro og erfarng, kunnskaper og ferdgheter med skte på framtdg tjeneste. Internasjonalserng Studet skal som helhet legge vekt på den globalserngen og nternasjonalserngen som samfunnet bærer preg av, og ha med et flerkulturelt perspektv møte med de ulke temaene studet tar opp. En ønsker å legge tl rette for at studenter kan ta deler av studet utenlands. Ved sden av kortere studeturer som kan godskrves som valgemne, vl særlg prakssstudene kunne foregå utenlands. Studeprogrammet gr også opptak på bakgrunn av utenlandsk utdannng, som er tlsvarende den norske utdannng som det stlles krav om for å få opptak. Omfang, nnhold og opptakskrav Omfang og nnhold: Den dsplnbaserte mastergraden dakon har et omfang på 120 studepoeng (normert tl 2 års studer), nkludert et selvstendg arbed på mnst 30 poeng. Graden omtales som dsplnbasert ford den bygger på fordypnng nnenfor fagområdet for mastergraden («Forskrft om krav tl mastergrad» av ): - Denne mastergraden bygger på grad eller yrkesutdannng med et omfang på mnst 180 studepoeng, eller tlsvarende. - Dessuten skal utdannngen på lavere grads nvå ha en fordypnng emner eller emnegruppe på mnst 80 studepoeng. Som alternatv kan utdannngen på lavere grads nvå være en ntegrert yrkesrettet utdannng med mnst 120 studepoeng nnenfor fagområdet for mastergraden. Studeprogrammet master dakon følger de reglene for akademske grader, studeprogram, studeplan, utdannngsplaner, arbedsformer, eksamen, vurderngsformer og for nnpassng og frtak, reduksjon av studepoeng samt utstedelse av vtnemål som er fastsatt for Det ske Menghetsfakultet («Forskrft om opptak, studer og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra ). 6

7 Opptakskrav: I tråd med departementets forskrft for mastergrad bygger mastergraden dakon (120 studepoeng) på følgende: - Grad eller utdannng på bachelornvå nnen helsefag, sosalfag eller pedagogsk fagområde på mnmum 180 studepoeng. - Opptak kan tllegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalfkasjoner som anses helt eller delvs lkeverdg med utdannngsløpene nevnt ovenfor. Studeprogrammets mål, studeretnnger og struktur Overordnede mål Mastergradsstudet har som overordnede mål: - å kvalfsere for dakonalt arbed og dakontjeneste nnen menghet, nsttusjon og organsasjon, nasjonalt og nternasjonalt - å bdra tl at studentene kan utvkle dakonal holdnng og denttet som utgangspunkt for tjeneste krke og samfunn - å legge tl rette for at studentene kan utvkle ferdgheter som gjør at de er stand tl å g en faglg begrunnet dakonal yrkesutøvelse Struktur Mastergraden dakon har et omfang 120 studepoeng, nkludert et selvstendg arbed på mnst 30 poeng. Planen er hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendg arbed (mastergradsavhandlng). De enkelte emnene har et omfang på 5 tl 30 studepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes nnskt sentrale faglge problemstllnger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stgende nvåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. F e r d g h e t s m å l er også formulert stgende med uttrykkene evne tl/grunnleggende ferdghet, ferdghet og god evne tl/god ferdghet. Det er samtdg satt opp studekrav for de enkelte emnene. Arbedet med å oppfylle studekravene skal bdra faglg og pedagogsk tl å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderngen (Jfr. Jfr. Organserng, arbedsformer og vurderng under, og emnebeskrvelsene samt vedlegget med Nvåspesfkke vurderngskrterer på 500-/600-nvå). Mastergradsavhandlngen skal være på 30 studepoeng. Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudet søkes realsert ved at studentene gjennomfører emner på mastergradsnvå, og skrver en selvstendg avhandlng på 30 studepoeng (sp). Gjennom studet vl studentene møte de konkrete utfordrngene som en dakon vl stå overfor sn tjeneste. 7

8 Emner og nnhold Studet nnholder følgende emner: HOVEDGRUPPE GRUNNLEGGENDE EMNER: Emnekode DIA501 Emne Delemner Stude- I studeplanen poeng Bbelforståelse og A. Bbelforståelse 5 sp s etkk B. Etkk EMNER I DIAKONALT ARBEID: A. Tverrfaglge emner (DIA511,512 og 513) B. Fellesemne med preste- og kateketutdannng (PT501) C. Prakssstuder (DIA521 og DIA522) D. Fordypnngsemner MASTERGRADS- AVHANDLING, METODE OG VITENSKAPSTEORI DIA502 Dakon et bbelsk A. Dakonens 5 sp s og hstorsk bbelske begrunnelse perspektv B. Dakonens hstore DIA503 Dakonens 5 sp s DIA511 DIA512 DIA513 PT501 Dakon I: Sjelesorg og kulturforståelse Dakon II: Krke og samfunn Dakon III: Ledelse og menghetsbyggng Krkekunnskap, trosformdlng og sprtualtet A. Sjelesorg B. Kulturforståelse C. Dakonal prakss 10 sp s Krke og samfunn 10 sp - A. Organsasjon og ledelse B. Menghetsbyggng C. Dakonal kontekst A. Krkeforståelse og krkekunnskap, B. Trosformdlng C. Identtet og sprtualtet 10 sp - 10 sp s. 30- DIA521 Dakonale 15 sp - prakssstuder I DIA522 Dakonale prakssstuder II Menghet 5 sp - DIA6XX Fordypnngsemner 5/10sp s MET509 Metodelære Dakonal varant 5 sp s. 51- VIT501 Vtenskapsteor Dakonal varant 5 sp s. AVH501 Avhandlng 30 sp s Anbefalt studeløp neste sde. 8

9 Semesterstruktur Fakultetet har satt opp et anbefalt studeløp som studentene følger normalt: 10 sem. AVH501 Masteravhandlng (30 sp) 9. sem DIA513 Dakon III (10 sp) Fordypnngsemne (5 sp) Fordypnngsemne/r ( 10 sp) Eller: DIA522 Prakssstuder II (5 sp) Tl revsjon MET509 Metodelære (5 sp) VIT502 Vtenskapsteor (5 sp) 8. sem 7. sem DIA521 Prakssstuder I (15 sp) DIA511 Dakon I (10 sp) DIA501 Bbelforståe lse og etkk (5 sp) DIA512 Dakon II (10 sp) DIA502 Dakon bbelsk og hstorsk pespektv (5 sp) DIA503 Dakonens (5 sp) PT501 Krkekunnskap, trosformdlng og sprtualtet (10 sp) 10 studepoeng 10 studepoeng 10 studepoeng Utfyllende nnholdskrav - Fguren leses nedenfra. - Emnene DIA511 og DIA513 vl kunne alternere og tlbys annet hvert år. 9

10 Organserng, arbedsformer og vurderng Arbedsformer, organserng og vurderng skal bdra tl at studentene fra første stund og gjennom hele studet får en aktv lærngsprosess. Organserng Ved oppstart av 1.semester skal studentene delta på en nnførngsuke. Studentene organseres bassgrupper og semnargrupper. I tllegg gs det ndvduell velednng. - Bassgruppene består av 3-5 studenter som møtes fyssk eller elektronsk. Dsse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrve og g respons på oppgaver. - Semnargruppene består av studenter som arbeder med samme eller tlsvarende emner studet eller med sn avhandlng. Dsse gruppene ledes av én eller flere lærere. Semnargruppene brukes tl undervsnng, tl velednng og tl presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få velednng fra lærer arbedet med emnene, må studentene delta semnargrupper, fyssk eller elektronsk. - PBL-gruppene består av 5-9 studenter som veledes av en lærer. Dsse gruppene er reservert for de tverrfaglge emnene som benytter seg av PBL (problembasert lærng) som undervsnngsmetode. Mer om dette under de aktuelle emnene - Indvduell velednng er hovedsak reservert for arbedet med mastergradsavhandlngen. Alle studenter som skrver mastergradsavhandlng, skal ha skrevet en formell avtale om tema og velednng. Studet forutsetter frammøte og aktv deltakelse. Kravet om oblgatorsk frammøte har sammenheng med ønsket om å skre utvklngen av studentens forståelse og modnng gjennom refleksjon og drøftng fellesskapet. Kravet om oblgatorsk fremmøte er 75 %. Studets forutsetnng om frammøte og arbed grupper begrenser mulghet for å ta studet som et fjernstudum. Arbedsformer Organserngen legger opp tl varerte arbedsformer som skal bdra tl å aktvsere studentene og stmulere lærngsprosessen. Arbedsmåtene vl veksle mellom selvstudum, gruppearbed og oppgaveskrvng, semnar hvor studentene har framlegg, gr respons og får undervsnng og velednng, forelesnnger og selvstendg vtenskapelg arbed. Et studeemne på 10 studepoeng (500-nvå) vl normalt ha 30 tmers undervsnng. I tllegg kommer ndvduell velednng og selvstudum. Den pedagogske modellen problembasert lærng (PBL) vl stå sentralt deler av studet. Modellen baserer seg på at lærng skal ta utgangspunkt konkrete problemområder og utfordrnger hentet fra det praktske lv, og har tl henskt å bygge opp profesjonell kompetanse. Som ressursbøker om arbedsmåter studet brukes: Gerd Bjørke: Problembasert lærng en prakssnær studemodell. Oslo: Tano Aschehoug 1996, Olga Dysthe, Frøyds Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrve for å lære. Skrvng høyere utdannng. Oslo: Abstrakt forlag as

11 Vurderng Generelt Det vl fremgå under hvert emne hvlke vurderngsformer som blr brukt. Studet legger vekt på å bruke dfferenserte vurderngsformer tlpasset studentens studestuasjon og emnets egenart og målsetnng. Det vl foregå en fortløpende vurderng av studentene og deres studennsats, og dersom det er bestemt for det aktuelle semesteret evaluerng av studetlbudene: av undervsnng og velednng, organserng, vurderngsformer, studeplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluerng av studetlbudene. Dette er en del av studestedenes system for å skre og utvkle kvalteten utdannngen. En eventuell evaluerng vl være skrftlg og nneholde evaluerng av fagets nnhold og nvå, ntegrasjon av teor og prakss, faglg kvaltet på undervsnng, studentens egen lærngsprosess m.m. Vurderngsformene som benyttes har sammenheng med utdannngens mål, nnhold og arbedsformer. I studekravene tl hvert emne er beskrevet hva som forutsetter godkjent frammøte. Karakterskala I den formelle vurderngen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) tl E (dårlgst). Studenter som får F, har kke bestått. Vurderngskrterer Den avsluttende vurderngen av studentene tar skte på å prøve deres evne tl å fnne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendg måte. Det blr lagt vekt på studentens evne tl å drøfte faglge problemstllnger på en teoretsk og metodsk gjennomtenkt måte, og med henblkk på dakonal prakss. Mastergradsavhandlng For å få levere mastergradsavhandlng må de samlede studekravene være oppfylt, både studekravene for emnene og for arbedet med avhandlngen. Samlet karakter Det gs en samlet karakter for alle emnene unntatt avhandlngen. Emnene teller lkt og vektes forhold tl antall studepoeng. Den samlede karakteren slås sammen med karakteren for mastergradsavhandlngen. Karakteren for emnene teller to tredjedeler, mens karakteren for avhandlngen teller én tredjedel. For å få godkjent master dakon må en ha bestått samtlge emner nklusv mastergradsavhandlng. Vurderngsmappe I de fleste emnene er vurderngsmappe benyttet som grunnlag for vurderngen. 11

12 Med vurderngsmappe menes en samlng av faglg arbed gjort over lengre tdsperode. Hva vurderngsmappen skal nneholde går fram av de enkelte emnebeskrvelsene. Vurderngsmappeordnngen styrker mulgheten tl å legge vekt på studentens refleksjon over egen lærngsprosess og en krtsk fagrefleksjon. Ordnngen gr også større mulghet tl å vektlegge både prosess og produkt vurderngen. Ltteratur Den anførte ltteraturen angr studeemnets bredde og fordypnngsnvå. Studenten prøves kke ltteraturen, men kompetansekravene målformulerngene. Studenten kan velge alternatv ltteratur, men må da se tl at kompetansekravene målformulerngene dekkes. 12

13 Emnekatalog for master dakon GRUNNEMNER Emnene DIA501, DIA502 og DIA503 legger et sk fundament for dakonen og dakonal yrkesutøvelse. DIA501 Bbelforståelse og etkk (5 studepoeng) Emnet er et kjerneemne studeprogrammet Mastergrad dakon. DIA501 gr en nnførng bbelens oppbygnng og nnhold, samt krsten etkk. Emnet består av to delemner: A. Bbelen (2sp), B. Etkk (3 sp) Plasserng studeprogram Emnet kan nngå følgende studeprogram på masternvå: Profesjonsstudet krkelg undervsnng Lektorprogrammet Erfarngsbasert Master Dakon - - Fordypnngsemne Kjerneemne Emnet kan kke tas som enkeltemne. Forkunnskaper: Krever ngen forkunnskaper. Undervsnngstlbud Undervsnng emnet tlbys normalt hvert høstsemester. Studepoengsreduksjon Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvs overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Overskt over reduksjon med ulke kombnasjoner: Med KRL111 Grunnstuder 1 reduseres dette emnet med 1 sp Med KRL113 Grunnstuder 1 reduseres dette emnet med 1 sp Med KRL101 Bbelfag og konfesjonskunns reduseres dette emnet med 1 sp Med KRL112 Grunnstuder 2 reduseres dette emnet med 3 sp Med KRL105A Krsten lvstolknng dag, rel reduseres dette emnet med 3 sp Med KRL105B Krsten lvstolknng dag, rel reduseres dette emnet med 3 sp Med KRL201 Relgon, antropolog og forst reduseres dette emnet med 1 sp Med KRL211 Relgon, antropolog og forst reduseres dette emnet med 1 sp Med KRL212 Relgon, antropolog og forst reduseres dette emnet med 1 sp Med KRL213 Relgon, antropolog og forst reduseres dette emnet med 1 sp Med KRL216 Relgon, antropolog og forst reduseres dette emnet med 1 sp Studekrav Studenten skal: - ha godkjent oppmøte undervsnngen (75%), - delta evaluerng av studetlbudene, dersom tlbudet er gjort tl gjenstand for 13

14 evaluerng det aktuelle semester. Arbedsform: Forelesnnger, undervsnng semnarform, arbed bassgrupper. Vurderng Emnet har bare én vurderngsform, klausurprøve. Dersom alle studekravene er bestått gs det anlednng tl å å gå opp tl en klasurprøve (4 tmer). Emnet vurderes med karakter (A-F). Mål og nnhold A. BIBEL (2 SP) MÅL Studet skal g - kjennskap tl Bbelens oppbygnng og nnhold, - kjennskap tl nnholdet utvalgte tekster Bbelen og kunnskap om to bøker med særlg henblkk på dakonen. KILDETEKSTER Amos Lukasevangelet LITTERATUR (80 s.) 1. Mosebok, 2. Mosebok Mosebok, Josva 1-8 og 23-24, Dommerne 1-8, Samuelsbok, 1. Kongebok, 2. Kongebok 1-5 og 15-25, Salme 1-24 ; 37-39; 77-78; ; og , Jesaja 1-12; 40-45; og 65-66, Amos, Matteusevangelet, Lukasevangelet, Johannesevangelet, Apostlenes gjernnger, Romerbrevet og 1. Kornterbrev" Bbelen : Den hellge skrft : Det gamle og Det nye testamente Oslo: Det norske bbelselskap, 1985, s. kke oppgtt (KILDELITTERATUR). Barton, John, «Et utvalg» Understandng Old Testament ethcs : approaches and exploratons Lousvlle, Ky.: Westmnster John Knox Press, 2003, s Donahue, John R., «Et utvalg» The Gospel n parable : metaphor, narratve, and theology n the Synoptc Gospels Phladelpha, Penn.: Fortress, 1990, s , , Smth-Gahrsen, Carl og Vegge, Tor, «Et utvalg» Innførng boka om Evas ætt : bbelkunnskap Krstansand: Høyskoleforl., 2000, s , 74-78, 82-83, , , Supplerende ltteratur Hvalvk, Redar og Terje Stordalen: Den store fortellngen. Om Bbelens tlblvelse, nnhold, bruk og betydnng. Det Norske Bbelselskap, Oslo Kvalben, Hans: Godt budskap for fattge. Tekster fra Lukas-evangelet, Lunde, Oslo Kvanvg, Helge: Hstorsk bbel og bbelsk hstore: Det gamle testamentes som hstore og fortellng, Høyskoleforlaget, Krstansand Lndström, Fredrk: Det sårbara lvet. Lvsforståelse och gudserfarenhet gamle testamentet. Arcus, Lund Sandnes, Karl Olav, "Det nye testamentes etske materale - en overskt" Makt, eendom, rettferdghet : bbelske moraltradsjoner møte med vår td redaktør Henrksen, Jan-Olav Oslo: Gyldendal akademsk, 2000, s

15 B. ETIKK (3 SP) MÅL Studet skal g - kjennskap tl sentrale temaer og perspektver krsten etkk, - god kunnskap om krstent menneskesyn og menneskeverd, - god kunnskap om forholdet mellom menneskesyn, etkk og dakon. LITTERATUR (190+50=240) Heene, Gunnar og Sven Olaf Thorbjørnsen: Fellesskap og ansvar. Innførng krsten etkk, Unverstetsforlaget, Oslo 1994 (kap 1-12, 16 og17). Henrksen, Jan-Olav og Gunnar Heene: Moral og menneskelv. Et krstent perspektv. Høyskoleforlaget, Krstansand 1998, s og Supplerende ltteratur Ashem, Ivar: Øyet og horsonten. Grunnproblemer aktuell etkkdebatt, Unverstetsforlaget, Oslo Bexell, Göran og Carl Henrc Grenholm: Teologsk etk. En ntrodukton, Verbum, Stockholm Henrksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og dstanse. Gyldendal Akademske, 2.utg. Oslo Johansen, Kjell Eyvnd (red): Etkk. En nnførng. Cappelen, Oslo DIA502 Dakon bbelsk og hstorsk perspektv (5 studepoeng) Emnet er et kjerneemne studeprogrammet Mastergrad dakon. Emne DIA502 er organsert to delemner: A. Dakonens bbelske begrunnelse (3 sp), B. Dakonens hstore (2 sp) Plasserng studeprogram Emnet kan nngå følgende studeprogram på masternvå: Profesjonsstudet krkelg undervsnng Lektorprogrammet Erfarngsbasert Master Dakon - - Fordypnngsemne Kjerneemne Emnet kan kke tas som enkeltemne. Forkunnskaper: Krever ngen forkunnskaper. Undervsnngstlbud Undervsnng emnet tlbys normalt hvert høstsemester. Studepoengsreduksjon Emnet har ngen studepoengsreduksjoner. Studekrav Studenten skal: - ha godkjent oppmøte undervsnngen (75 prosent), 15

16 - være organsert en bassgruppe, - skrve én oppgave ( ord) nnen en gtt frst. Det fastsettes hvert semester hvlke delemner dsse skal hentes fra, - ha godkjent en kortnnleverng eller kortprøve. Det fastsettes hvert semester hvlken form denne skal ha. I de tlfeller nnleverngene eller prøvene kke godkjennes, kan studenten levere en ny besvarelse én gang tl samme semester, - delta evaluerng av studetlbudene, dersom tlbudet er gjort tl gjenstand for evaluerng det aktuelle semester. Arbedsform: Forelesnnger, undervsnng semnarform, arbed bassgrupper. Vurderng Emnet har bare én vurderngsform, mappevurderng, dvs å oppfylle alle studekravene samlemappen. Dersom studekravene er oppfylte går oppgavene og kortnnlevngen/-prøven tl en vurderngsmappe. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av en samlet vurderng av den nnleverte vurderngsmappen. Mål og nnhold A. DIAKONIENS BIBELSKE BEGRUNNELSE (3 SP) MÅL Studet skal g - god kunnskap om dakonens bbelske begrunnelse, - god kunnskap om dakonale motver bbeltekstene. LITTERATUR Collns, John: A mnstry for tomorrow s church, Journal of Ecumencal Studes 32.2 Sprng 1995 (20s.) Nelsen, Helge Kjær: Han elskede oss først. Aarhus Unverstetsforlag, Aarhus1994 (223s) Supplerende ltteratur Nordstokke, Kjell: Ordet tar bolg. Om folkelg bbellesnng, Verbum, Oslo Collns, John: Dakona Re-nterpretng the Ancent Sources, Oxford Unversty Press, New York-Oxford Collns, John: Dacons and the Church makng connectons between old and new, Gracewng Morehouse Publshng, Pennsylvana (?) B. DIAKONENS HISTORIE (2 SP) MÅL Studet skal g - kjennskap tl dakonens arbedsformer og organserng hstorsk perspektv, - kjennskap tl utvklngen av den dakonale forståelsen gjennom krkens hstore. LITTERATUR Brodd, Sven Erk: Dakonn genom kyrkans hstora. Fem ecklesologske modeller Sven Sven Erk Brodd [et al.] Dakonns, Verbum, Stockholm

17 Wyller, Trygve: Stat og omsorg autenstet og kall Sven Aage Chrstoffersen (red), Moralsk og moderne?, Ad Notam Gyldendal, Oslo Oftestad, Alf B.: Krke Fellesskap Omsorg. Dakonens hstore I. Luther forlag, Oslo 2001, s Supplerende ltteratur Chrstoffersen, Sven Aage (red): Moralsk og moderne?, Ad Notam Gyldendal, Oslo Oftestad, Alf B. (red): En bok om krkens dakon, Luther forlag, Oslo Oftestad, Alf B.: Krke Fellesskap Omsorg. Dakonens hstore I. Luther forlag, Oslo 2001 Tønnessen, Aud V.: Et trygt og godt hjem for alle?krkelederes krtkk av velferdsstaten etter 1945, Tapr Akademske forlag, Trondhem DIA503 Dakonens (5 studepoeng) Emnet er et kjerneemne studeprogrammet Mastergrad dakon. DIA503 bygger vdere på emne DIA501 og DIA502, og gr en nnførng dakonens ske begrunnelse og ekklesologske forankrng. Plasserng studeprogram Emnet kan nngå følgende studeprogram på masternvå: Profesjonsstudet krkelg undervsnng Lektorprogrammet Erfarngsbasert Master Dakon - - Fordypnngsemne Kjerneemne Emnet kan kke tas som enkeltemne. Forkunnskaper: Fakultetet anbefaler at man fullfører følgende emner eller tlsvarende før man studerer dette emnet: DIA501, DIA502. Undervsnngstlbud Undervsnng emnet tlbys normalt hvert vårsemester. Studepoengsreduksjon Emnet har ngen studepoengsreduksjon mot andre emner. Studekrav Studet skal g - ha godkjent oppmøte undervsnngen - være organsert en bassgruppe, - skrve én oppgave ( ord) nnen en gtt frst, - ha godkjent en kortnnleverng eller kortprøve. Det fastsettes hvert semester hvlken form denne skal ha. I de tlfeller nnleverngene eller prøvene kke godkjennes, kan studenten levere en ny besvarelse én gang tl samme semester, - delta evaluerng av studetlbudene, dersom tlbudet er gjort tl gjenstand for evaluerng det aktuelle semester. Arbedsform: Forelesnnger, undervsnng semnarform, arbed bassgrupper. 17

18 Vurderng Emnet har bare én vurderngsform, mappevurderng, dvs å oppfylle alle studekravene samlemappen. Dersom studekravene er oppfylte går oppgaven og kortnnlevngen/-prøven tl en vurderngsmappe. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av en samlet vurderng av den nnleverte vurderngsmappen. Mål og nnhold MÅL Studet skal g - kjennskap tl ulke forståelser av og begrunnelser for krkens dakonale oppdrag, - kjennskap tl dakonens plasserng et systematsk-sk helhetsperspektv, herunder vtenskapsteoretske spørsmål knyttet tl dakonens tverrfarglghet, - kjennskap tl embetsske problemstllnger knyttet tl dakontjenesten, herunder også økumenske bdrag knyttet tl dakonforståelsen, - god kunnskap om dakonens krkelge forankrng. LITTERATUR Ashem, Ivar: Krke, menghet og fromhetslv Sven Olaf Thorbjørnsen (red), Utfordrnger og ansvar, Unverstetsforlaget, Oslo Brodd, Sven-Erk : Pastoral-sk praxs. Om kyrklgt lv och arbete en urbanserad mljø. Stockholm Brownng, Don : A fundamental pratcal theology. Descrptve and strategc proposals. Fortress Press, Mnneapols 1991, s Frostn, Per, «Krstendommens karos : vågar kyrkorna säja nej tll mammon och ja tll de fattgas Gud» De nedtystades Gud : dakon för lvets skull redaktør Bergmann, Sgurd Stockholm: Proprus, 1992, s. kke oppgtt Iversen, Hans Raun: Hva er dakon og dakonat egentlg Karsten Nssen (red), Dakon en ntegreret dmenson folkekrkens lv, Forlaget Aros, Johannessen, Ka Ingolf: Dakonens ske og krkelge forankrng Alf B. Oftestad (red), En bok om krkens dakon, Luther forlag, Oslo Krkerådet : Dakonal tjeneste Den norske krke. KR 32/04 ( Stephane Detrch/Krstn Fæhn ) Laghe, Brgtta, «Dakona - ecklesologska perspektv på dakon og dakonat» Dakonns Stockholm: Verbum, 1997, s Nordstokke, Kjell og John N. Collns: Dakon teora- praxs. Svensk kyrkotdnng vol. 96 nr. 11/2000, s Plan for dakon Den Norske Krke ( 1987 revdert utgave 1997 ). Schüssler Forenza, Elsabeth, «Watng at a table : a crtcal femnst theologcal reflecton on dakona» Dakona : church for others redaktør Grenacher, Norbert et al. Ednburgh: Clark, 1988, s. kke oppgtt Supplerende ltteratur Aukrust, Knut og Berge Furre (red): Dakon og samfunn, KULTs skrftsere 101, Oslo Bergmann, Sgurd (red): De nedtystades Gud, proprus, Stockholm Blennberger, Erk /Mats J. Hansson/Rolf Stål (red): Dakon, deolog, praxs. Tro og tanke, Stockholm Brodd, Sven Erk [et al.] Dakonns, Verbum, Stockholm1997. Brodd, Sven Erk: Dakonatet. Från ecklesolog tll pastoral praxs. Svenska kyrkans forsknngsråd, Uppsala 1992, s

19 Cavanaugh, Wllam T.: Torture and Eucharst, Blackwell Publshers, Oxford-Masachusetts Dulles, Avery R: Models of the Church, Doubleday, New York 1974/1987 (expanded edton). Foss, Øyvnd: Krkens dakon, Aarhus Unversty Press, Aarhus

20 EMNER I DIAKONALT ARBEID Emnene PT501, DIA511, DIA512, DIA513, DIA521 og DIA521 vl ta utgangspunkt den dakonale prakssvrkelgheten. Her vl fokus være rettet mot studentenes praktsk-dakonale ferdgheter, fundert faglg analyse og refleksjon. Det vl stmuleres tl krtsk og konstruktv refleksjon over den dakonale prakssvrkelgheten ved å se denne lys av utvalgte teoretske perspektver. A. DIA511, DIA512 og DIA513 er et tverrfaglge emner. I DIA511 og DIA513 blr PBL brukt som undervsnngsmetode, mens DIA512 blr undervst semnar og prøvd med klausurprøve. B. PT501 er et fellesemne for dakon-, kateket- og presteutdannngen. C. DIA521 og DIA522 er prakssstuder. A. TVERRFAGLIGE EMNER: Dakon I, II og III Innlednng Emnene DIA511, DIA512 og DIA513 er organsert som tverrfaglge emner. I DIA511 og DIA513 vl PBL bl benyttet utstrakt grad som lærngsmetode (se nedenfor). I dsse emnene vl også forholdet mellom dakonal denttet og troshstorearbed bl vektlagt. Organserng og arbedsformer I emnene DIA511 og DIA513 organseres studenten PBL-grupper på 5-9 studenter Hver gruppe veledes av en lærer. I tllegg vl det bl gtt ressursforelesnnger over sentrale emner fra fellespensum. Også andre arbedsformer som ekskursjoner, observasjoner osv. kan brukes arbedet. PBL (Problembasert lærng) er en arbedsform som tar utgangspunkt tenkte eller reelle stuasjoner fra prakssfeltet, hvor gruppas utfordrng er å dentfsere dakonfaglge problemstllnger stuasjonen og hente nn relevant kunnskap fra faget som kan anvendes tl å ta stllng tl utfordrnger som lgger stuasjonen. I en PBL-gruppe vl man fordele arbed med kunnskapsnnhentng ut fra lærngsmål gruppa blr enge om for den enkelte. Den enkelte brnger tlbake tl gruppa den nnhentede kunnskap. Denne skal forelgge skrftlg som et kort notat. Deretter sammenfattes den relevante kunnskapen et felles sluttprodukt fra gruppa. For de delemnene som er plassert først under hvert emne angs det et fast fellespensum. Dsse delemnene utgjør om lag 2/3 av de aktuelle emnenes totale antall studepoeng. For delemnene dakonal prakss angs det kke et fastlagt pensum troshstore. I tllegg vl det bl utdelt lster med anbefalt ltteratur tl dsse delemnene hvert semester. Det er et mål at studentene også henter nn og anvender kunnskap og ltteratur fra andre deler av studeløpet forbndelse med PBL-arbedet. En forutsetter at studentene skfter på å hente nn kunnskap fra ulke deler av pensum fra sekvens tl sekvens PBL-arbedet. 20

21 A. TVERRFAGLIGE EMNER: Dakon I, II og III DIA511 Dakon I: Sjelesorg og kulturforståelse (10 studepoeng) Emnet er et kjerneemne studeprogrammet Mastergrad dakon. DIA511 tar for seg temaer og problemstllnger hentet fra det dakonale prakssfeltet relatert tl lvskrser, sorg og ulke lvsfaser, samt allmenne trekk den postmoderne kulturstuasjonen. Emnet vl ha et yrkesfaglg fokus, og de aktuelle temaene og problemstllngene blr prmært bl belyst ut fra sjelesorgsfaglg og kulturanalytsk teor. Samspllet mellom ndvdfaktorer og kulturprosesser vl her være vktg, herunder også drøftng av kjønnsperspektvet. Også andre teoretske perspektver blr trukket nn der det er aktuelt. Problembasert lærng vl benyttes som undervsnngsmetode (se nedenfor). Delemnene vl bl behandlet samordnet. Emnet består av tre delemner: A. Sjelesorg (5 sp), B. Kulturforståelse (2 sp) og C. Dakonal kontekst (3 sp). Plasserng studeprogram Emnet kan nngå følgende studeprogram på masternvå: Profesjonsstudet krkelg undervsnng Lektorprogrammet Erfarngsbasert Master Dakon - - Fordypnngsemne Kjerneemne Emnet kan kke tas som enkeltemne. Forkunnskaper: For å studere dette emnet må man først - eller samtdg fullføre: PT501, DIA501 og DIA502. Undervsnngstlbud Undervsnng emnet tlbys normalt hvert høstsemester. Studepoengsreduksjon Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvs overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Overskt over reduksjon med ulke kombnasjoner: Med PT503 Sjelesorg og dakon reduseres dette emnet med 2 sp Studekrav Studenten skal - delta undervsnngen knyttet tl oppstart, framlegg og evaluerngen av PBL-sekvensene og troshstorearbed. - delta PBL-gruppens arbed alle emnets PBL-sekvenser.. - skrve notat ( ord, ca.1-2 sder) ut fra ndvduelle lærngsmål tl hver PBLsekvens. De ndvduelle lærngsmålene skal fordeles slk at studenten får arbedet med ulke sder av dakonfaget. - ha godkjente gruppeprodukter fra hver PBL-sekvens, samt godkjent deltakelse gruppa hver sekvens. Det nnebærer å ha bdratt aktvt tl gruppas felles sluttprodukt hver PBL- 21

22 sekvens nklusve evt. framførng (PBL-oppgaven defnerer kravene tl gruppas sluttprodukt for hver enkelt oppgave). Sluttprodukter og deltakelse vurderes av PBLgruppens veleder ved slutten av hver PBL-sekvens. - delta troshstoregrupper, - utarbede et refleksjonsnotat ( ord) knyttet tl troshstore, - delta eventuelle oblgatorske ekskursjoner, observasjoner og evt. andre arbedsmåter med eventuelle rapporter, refleksjonsnotater e.l. mellomukene. Hvlke arbedsformer og dokumentasjonsformer og hvlket omfang fastsettes for hvert semester. - ha godkjent eventuell kortnnleverng (3-4 tmer) emnets fellespensum. - delta evaluerng av studetlbudene, dersom tlbudet er gjort tl gjenstand for evaluerng det aktuelle semester. Vurderng Emnet har bare én vurderngsform, mappevurderng, dvs å oppfylle alle studekravene samlemappen. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av en samlet vurderng av den nnleverte vurderngsmappen. Vurderngsmappen skal nneholde: - bekreftelse på at studekravene er nnfrdd. - to ndvduelle PBL-notater. Notatene kan bearbedes helt tl nnleverng av vurderngsmappen. Notatene vurderngsmappen må kke overstge 1000 ord. - bekreftelse på godkjente sluttprodukter fra PBL-gruppa for hver PBL-sekvens - eventuell kortnnleverng eller rapport fra ekskursjon e. l. kan nngå vurderngs-mappen. Dette fastsettes av utdannngsstedet for hvert semester. Emnet vurderes med karakter som fastsettes på grunnlag av ndvduelle PBL-notater og eventuell kortnnleverng/rapport. Forutsetnngen for å bl vurdert med karakter er at gruppas sluttprodukter og den enkeltes gruppedeltakelse er godkjent på forhånd. Mål og nnhold A. SJELESORG (5 sp) Delemnet gr en grunnleggende nnførng den krstne sjelesorgens egenart. Det fokuseres på sjelesorgens bbelske forankrng og ske begrunnelse rammen av krkens dakonale oppdrag. Med bakgrunn stoff fra sjelesorgens faghstore, gs det en nnførng aktuell sjelesorgfaglg debatt. Det legges vekt på betydnngen av sjelesørgerens selvnnskt, forståelse av samtalens dynamkk og bevssthet om sjelesorgens kontekstuelle forankrng. I dette arbedet vektlegges også betydnngen av tverrfaglg nnskt slk det for eksempel kommer tl uttrykk sjelesorgens dalog med dsplner som relgonspsykolog, relgonssosolog m.m.. MÅL Studet skal g - kjennskap tl sjelesorgens ske fundament og begrunnelse, - god kunnskap om ulke sjelesørgerske tlnærmngsmåter møte med sentrale menneskelge lvstemaer, lvsfaser og lvskrser, - evne tl å reflektere over og vurdere egen rolle som sjelesørger og formdler dakonal sammenheng, 22

23 - evne tl å analysere og drøfte sjelesørgerske og kommunkatve utfordrnger møte med enkeltmennesker og grupper av mennesker, LITTERATUR Okkenhaug, Bert : Når jeg ser dtt anskt. Innførng krsten sjelesorg. Verbum Forlag, Oslo 2002 ) Patton, John : Care n Context. An Introducton to Pastoral Care. John Knox Press, Lousvlle, 1993 ), s Supplerende ltteratur Bergstrand, Göran og Magnus Ldbeck: Själavård del 1. Verbum, Stockholm 1997 Bergstrand, Göran og Magnus Ldbeck: Själavård del 2. Verbum, Stockholm 1998 Gerkn, Ch. V.: The Lvng Human Document ( Abngton Press, Lousvlle 1984) Zemer, Jürgen: Seelsorgelehre. Ene Enfuhrung fur Studum und Praxs. Vandenhoeck&Ruprecht, Gøttngen 2000 Skjervhem, Hans: Deltakar og tlskodar Deltakar og tlskodar og andre essays. Gyldendal forlag, Oslo 1996 B. KULTURFORSTÅELSE (3 sp) I dette delemnet gs en nnførng sentrale trekk samtdskulturen. Det vl bl lagt vekt på kulturanalytske perspektver som kan bdra tl å klargjøre hvordan en postmoderne kulturstuasjon påvrker menneskers lvsopplevelse og handlngsmønstre. I denne sammenheng vl denttetstematkken stå sentralt, herunder også kjønnsperspektvet. Emnet vl drøfte hvlke mulgheter og utfordrnger dette stller krkens dakon overfor. MÅL Studet skal g - kunnskap om sentrale kjennetegn ved en postmoderne kulturstuasjon - kunnskap om hvordan sekularserng og pluralsme den moderne kultur nfluerer på relgon og lvstolknng - god kunnskap hvlke mulgheter og utfordrnger den samtdge kulturstuasjon representerer for krkens dakon - evne tl å analysere ulke kulturstuasjoner LITTERATUR Henrksen, Jan-Olav og Krogseth, Otto (red.): Pluralsme og denttet. Kulturanalytske perspektver på nordske nasjonalkrker møte med relgøs og moralsk pluralsme. Gyldendal, Oslo 2001 (et utvalg kaptler referanser mangler ) Krogseth, Otto: Det hellge det moderne refleksjoner omkrng relgon, denttet og moderntet, Ruud, I.M. og Hjelde,S.: Enhet mangfold? Hundre år med relgonshstore Norge. Tano Aschehoug, Oslo 1998, s Krogseth, Otto: Ny relgøsteten spennngsfeltet mellom avsakralserng og resakralserng. Et kulturanalytsk perspektv, L.G. Engedal/A.T. Svenall(red.): Troen er løs. Tapr Akademsk forlag, Trondhem 2000, s

24 C. DIAKONAL KONTEKST (2 sp) I dette delemnet fokuseres det på problemstllnger hentet fra det dakonale prakssfeltet knyttet tl lvskrser, sorg, ulke lvsfaser og den samtdge kulturstuasjon. Fokus er rettet mot dakonen som sjelesørger og mot samtalen som sjelesørgersk medum. MÅL Studet skal g - evne tl å analysere og vurdere dakonale utfordrnger og dakonal prakss et tverrfaglg perspektv og lys av egen dakonal denttet, - evne tl å fnne fram tl og anvende teor møte med dakonale utfordrnger, - evne tl å analysere og vurdere dakonal prakss møte med sorg, krser og ulke former for menneskelg nød relatert tl ulke lvsfaser, - evne tl å dentfsere dakonale utfordrnger den samtdge kulturstuasjonen. LITTERATUR I dette delemne vl det tllegg tl den oppsatte ltteraturen (under) deles ut hvert semester lster med anbefalt ltteratur knyttet tl de problemstllngene og temaene som reses PBLundervsnngen. Studentene oppfordres også tl å selv fnne fram tl egnet ltteratur. Det er også lagt opp tl at en bruker ltteratur som hører tl andre emner og delemner. Dette er kke å betrakte som oppsatt ltteratur tl delemnet vanlg forstand, men som som støtteltteratur PBL-arbedet (se «studekrav» overfor). Leenderts, Torborg Aalen, "Kap.1-3, " Når glassflaten brster: om brytnngen mellom lvet og troen [Oslo]: Verbum, 2005, s.13-56, eller Leenderts, Torborg Aalen, "Kap. 9-14" Når glassflaten brster: om brytnngen mellom lvet og troen [Oslo]: Verbum, 2005, s DIA512 Dakon II: Krke og samfunn (10 studepoeng) Emnet er et kjerneemne studeprogrammet Mastergrad dakon DIA512 gr en nnførng forholdet mellom krke og samfunn en dakonal kontekst. Emnet skal ta opp tl drøftng relevante rammevlkår krke og samfunn sett forhold tl dakon. Samspll og spennnger forholdet krke og samfunn både nasjonalt og nternasjonalt blr drøftet. I nordsk sammenheng legges det speselt vekt på drøftng av forholdet mellom krkens dakon, frvllghet og samfunnets velferdsordnnger. I tlnærmngen legges det vekt bl.a. på famleperspektvet, systemsk forståelse og sosal nettverksteor. Emnet vl ha et yrkesfaglg fokus, og de aktuelle temaene og problemstllngene blr prmært belyst ut fra sosologsk og ekklesologsk teor. Også andre teoretske perspektver blr trukket nn der det er aktuelt. Plasserng studeprogram Emnet kan nngå følgende studeprogram på masternvå: Profesjonsstudet krkelg undervsnng Lektorprogrammet Erfarngsbasert Master Dakon - - Fordypnngsemne Kjerneemne Emnet kan kke tas som enkeltemne. 24

25 Forkunnskaper: Krever ngen forkunnskaper. Undervsnngstlbud Undervsnng emnet tlbys normalt hvert vårsemester. Studekrav Studenten skal: - ha godkjent oppmøte undervsnngen (75%), - delta evaluerng av studetlbudene, dersom tlbudet er gjort tl gjenstand for evaluerng det aktuelle semester, - delta troshstoregrupper, - utarbede et refleksjonsnotat ( ord) knyttet tl trosutvklng. Arbedsform: Forelesnnger, undervsnng semnarform, arbed bassgrupper. Vurderng Emnet har bare én vurderngsform, klausurprøve. Dersom alle studekravene er bestått gs det anlednng tl å gå opp tl en klausurprøve (6 tmer). Emnet vurderes med karakter (A-F) MÅL Studenten skal - ha kunnskap om den norske velferdsstatens organserng og oppbygnng, - ha kunnskap om sentrale utfordrnger nnenfor nternasjonal dakon, - ha kunnskap om forholdet mellom samfunnets sosale og velferdsmessge ordnnger og dakonal vrksomhet, - ha kunnskap om famlen som system dakonal sammenheng, - ha kjennskap tl metodske verktøy hentet fra bl.a. systemteor og sosalt nettverksteor, - ha evne tl å analysere og vurdere dakonale utfordrnger og dakonal prakss et tverrfaglg perspektv og lys av egen dakonal denttet. LITTERATUR Kap. 1,5-7 Den Norske velferdsstaten redaktør Hatland, Aksel et al. Oslo: Gyldendal akademsk, 2001, s. 9-31, Aukrust, Knut, "Fra systemkrtkk tl sektordakon" Dakon og samfunn redaktør Furre, Berge et al. Oslo: Norges forsknngsråd, 1998, s Den norske Msjonsallanse, Strategdokument Bnd Oslo: 2005, Fyrand, Lve, "Kap. 2-3, 10" Sosalt nettverk - teor og prakss Oslo: TANO, 1994, s. kke oppgtt Jensen, Per, "Kap. 4-5" Anskt tl anskt : system- og famleperspektvet som grunnlag for klnsk sykeplee Oslo: Ad notam Gyldendal, 1994, s. kke angtt Krkens nødhjelp,, Krkens nødhjelp's prnsppdokument Bnd [Oslo]: Krkens nødhjelp, 1999, Leenderts, Torborg Aalen, "Kap. 4-6, 15-16" Når glassflaten brster : om brytnngen mellom lvet og troen [Oslo]: Verbum, 2005, s , Leenderts, Torborg Aalen, "Del 1 og 2" Person og profesjon : om menneskesyn og lvsverder offentlg omsorg Oslo: Unverstetsforlaget, 1997, s. kke oppgtt 25

26 Lorentzen, Håkon, "Kap. II-VII" Fellesskapets fundament : svlsamfunnet og ndvdualsmen Oslo: Pax, 2004, s Nordstokke, Kjell, "Kap. 1,5,7 og 8" Verdensvd tjeneste : en nnførng nternasjonal dakon Oslo: Verbum, 1994, s. kke oppgtt Repstad, Pål, "Dacona and the scence of dacona lookng at the welfare state" Tdsskrft for krke - relgon - samfunn Bnd 14. Volda: Møreforskng, 2001, s Stave, Gunnar, "Kyrkje - dakon - velferdsstat" Dakon og samfunn redaktør Furre, Berge et al. Oslo: Norges forsknngsråd, 1998, s Tønnessen, Aud V., "Kap. 7" "Et trygt og godt hjem for alle"? : krkelederes krtkk av velferdsstaten etter 1945 Trondhem: Tapr akademsk forl., 2000, s. kke oppgtt Supplerende ltteratur "Kap. 1,2,6 og 7" Den lokale velferdsblandng : når offentlge og frvllge skal samarbede redaktør Repstad, Pål Oslo: Unverstetsforl., 1998, s. kke oppgtt "Del I og utdrag av del II" Relgon, lvssyn og menneskerettgheter Norge redaktør Edsvåg, Inge et al. Oslo: Unverstetsforl., 1997, s. kke oppgtt Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag, "Kap. 4,11-13" Famlepedagogkk : oppdragelsens hva, hvordan og hvorfor Oslo: Ad notam Gyldendal, 1997, s. kke oppgtt Frønes, Ivar og Brusdal, Ragnhld, "Et utvalg" På sporet av den nye td : kulturelle varsler for en nær fremtd Bergen: Fagbokforl., 2000, s Henrksen, Jan-Olav, Gud-fortrolg og fremmed. Oslo: Gyldendal Akademske, 2001 Hughes, Gerard, Gud alt. Oslo:Verbum, 2003 Lorentzen, Håkon, Velferd og verder : utvklngen av en behandlngsnsttusjon under Krkens bymsjon Oslo: Insttutt for samfunnsforsknng, 1990 Malm, Magnus, De stumme bldene. Oslo: Luther, 2003 Malm, Magnus, Fotspor glasstrappen : den svmlende klatrngen Babels tårn og veen tlbake tl jorden Oslo: Luther, 2000 Monsen, Nna Karn, Velferd uten anskt : en flosofsk analyse av velferdsstaten Bergen: Fagbokforl., 2000 Myers, Bryant L, Walkng wth the poor. Prncples and practces of transformatonal development. New York: Orbs Books, 1999 DIA513 Dakon III: Ledelse og menghetsbyggng (10 studepoeng) Emnet er et kjerneemne studeprogrammet Mastergrad dakon. DIA513 tar for seg temaer og problemstllnger hentet fra det dakonale prakssfeltet som angår det fellesskapsbyggende arbed den lokale mengheten. Emnet vl ha et yrkesfaglg fokus, og de aktuelle temaene og problemstllngene blr prmært belyst ut fra sentrale teorer om menghetsbyggng, organsasjon og ledelse en dakonal og krkelg kontekst. Også andre teoretske perspektver blr trukket nn der det er aktuelt. Emnet vl også g en nnførng dakonens rolle krkens gudstjenestelv samt øvng lturgkk og homletkk. Problembasert lærng vl benyttes som undervsnngsmetode (se nedenfor). Delemnene vl bl behandlet samordnet. Emnet består av tre delemner: A. Organsasjon og ledelse (4 sp), B. Menghetsbyggng (3 sp) 3. Dakonal kontekst (3 sp). Plasserng studeprogram Emnet kan nngå følgende studeprogram på masternvå: 26

27 Profesjonsstudet krkelg undervsnng Lektorprogrammet Erfarngsbasert Master Dakon Kjerneemne Emnet kan kke tas som enkeltemne. Forkunnskaper: For å studere dette emnet må man først - eller samtdg fullføre: PT501, DIA501 og DIA502. Undervsnngstlbud Undervsnng emnet tlbys normalt hvert høstsemester. Studepoengsreduksjon Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvs overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Overskt over reduksjon med ulke kombnasjoner: Med PT505 Menghetsbyggng reduseres dette emnet med 1 sp Studekrav Studenten skal - delta undervsnngen knyttet tl oppstart, framlegg og evaluerngen av PBL-sekvensene og troshstorearbed. - delta PBL-gruppens arbed alle emnets PBL-sekvenser.. - skrve notat ( ord, ca.1-2 sder) ut fra ndvduelle lærngsmål tl hver PBLsekvens. De ndvduelle lærngsmålene skal fordeles slk at studenten får arbedet med ulke sder av dakonfaget. - ha godkjente gruppeprodukter fra hver PBL-sekvens, samt godkjent deltakelse gruppa hver sekvens. Det nnebærer å ha bdratt aktvt tl gruppas felles sluttprodukt hver PBLsekvens nklusve evt. framførng (PBL-oppgaven defnerer kravene tl gruppas sluttprodukt for hver enkelt oppgave). Sluttprodukter og deltakelse vurderes av PBLgruppens veleder ved slutten av hver PBL-sekvens. - delta troshstoregrupper, - utarbede et refleksjonsnotat ( ord) knyttet tl troshstore, - delta eventuelle oblgatorske ekskursjoner, observasjoner og evt. andre arbedsmåter med eventuelle rapporter, refleksjonsnotater e.l. mellomukene. Hvlke arbedsformer og dokumentasjonsformer og hvlket omfang fastsettes for hvert semester. - ha godkjent eventuell kortnnleverng (3-4 tmer) emnets fellespensum. - delta evaluerng av studetlbudene, dersom tlbudet er gjort tl gjenstand for evaluerng det aktuelle semester. Vurderng Emnet har bare én vurderngsform, mappevurderng, dvs å oppfylle alle studekravene samlemappen. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av en samlet vurderng av den nnleverte vurderngsmappen. Vurderngsmappen skal nneholde: - bekreftelse på at studekravene er nnfrdd. - to ndvduelle PBL-notater. Notatene kan bearbedes helt tl nnleverng av vurderngsmappen. Notatene vurderngsmappen må kke overstge 1000 ord. 27

28 - bekreftelse på godkjente sluttprodukter fra PBL-gruppa for hver PBL-sekvens - eventuell kortnnleverng eller rapport fra ekskursjon e. l. kan nngå vurderngs-mappen. Dette fastsettes av utdannngsstedet for hvert semester. Emnet vurderes med karakter (A-F) som fastsettes på grunnlag av ndvduelle PBL-notater og eventuell kortnnleverng/rapport. Forutsetnngen for å bl vurdert med karakter er at gruppas sluttprodukter og den enkeltes gruppedeltakelse er godkjent på forhånd. Mål og nnhold A. ORGANISASJON OG LEDELSE (4 sp) Delemnet gr nnførng organsasjons- og ledelsesteorer. Det legges vekt på organserng og ledelse krken og relevant krkelovgvnng tlknytnng tl dette. Delemnet skal g grunnlag for refleksjon om organsasjon og ledelse ut fra en krkelg og dakonal kontekst. MÅL Studet skal g - kjennskap tl sentrale teorer om organsasjon og ledelse, - kjennskap tl Den norske krkes organserng og relevant krkelovgvnng, - god kunnskap om tjenesteordnng og vgslngsrtuale for dakoner. - evne tl å drøfte organsasjons- og ledelsesteor anvendt en krkelg og dakonal kontekst. LITTERATUR Askeland, Harald: Ledere og lederroller. Om ledelse og lederroller den lokale krke- KIFOrapport nr. 7. Tapr forlag, Trondhem 1998 (kap. 3-4) Fyrand, Lve: Sosalt nettverk - teor og prakss. TANO, Oslo 1994 (kap 11) Hasenfeld, Y og R.A. Englsh, Human servce organzatons. A book of readngs. Unversty of Mchgan Press, Ann Arbor 1974 Jørgensen, Knud: Vsjon og hverdag. Lederskap msjon og menghet. Verbum, Oslo 1991 (kap. 5-8) Krkerådet: Lovsamlng for den norske krke. Oslo 1998 (kap 1-5) Palmer, P.J.: Leadng from wthn. Reflectons on sprtualty and Leadershp. The Servant Leadershp school, Washngton 1990 (pamflett) Scott, W.R.: Organzatons. Prentce-Hall, Englewood Clffs (part I) Supplerende ltteratur Fscher, Grete og Nls Sortland: Innførng organsasjonspsykolog. TANO, Oslo 1996 KIFO-rapport nr. 7. Tapr forlag, Trondhem 1998 Malm, Magnus: Vevsere. Nye Luther Forlag, Oslo 1991 Repstad. Pål:.Dype, stlle, sterke, mlde : relgøs makt dagens Norge. Gyldendal akademsk, Oslo 2002 Selznck, P.: Lederskap. Tano Ascehoug, Oslo 1997 Skjørshammer, Morten og Enar Aadland: Ledelse menghet: et studehefte tl utvklng av ledelse den lokale menghet. Dakonhjemmets Høgskolesenter, 1994 B. MENIGHETSBYGGING (3 sp) Delemnet gr en nnførng prnspper for menghetsbyggng. Vdere vl dakonens rolle gudstjenestelvet drøftes, og det vl gs en nnførng og øvng prekenlære (homletkk) og lturgkk knyttet opp mot krkelge handlnger som er aktuelle for dakonen og dakonen. 28