Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Transkript

1 Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet kan stå som en selvstendig enhet, eller bygges inn i en bachelorgrad/andre studieprogram. Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Grunnstudier / Årsstudiet i KRL har et omfang på 60 studiepoeng (1 år). Dersom det tas som Grunnstudier i KRL vil 50 sp være KRL og 10 sp være Examen philosophicum (EXPHIL101), og dersom det tas som et Årsstudium i KRL vil 60 sp være KRL, der 10 sp er valgt fra fordypningsnivå (200-nivå). (Det er også mulig å ta et mindre omfang KRL-emner, men da som enkeltemner). Studieprogrammet for grunnstudier / årstudium i KRL følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra ). Opptak: For å bli tatt opp til grunnstudier / årsstudium i KRL må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering. For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet ( ), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra Studieprogrammets mål og struktur Overordnede mål: Studiet skal - gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning - stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen - stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse - gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi Innhold og progresjon De felles, overordnede målene søkes realisert ved at studentene arbeider med KRL-emner på grunnstudienivå (100-nivå, evt. fordypningsnivå 200-nivå), enten i faste emnekombinasjoner eller som frittstående emner (se under). Valget vil få konsekvenser for vurderingsform, se nedenfor under avsnittet vurderingsformer. Dersom studiet tas som emnekombinasjonene KRL111 (eller KRL113, se

2 nedenfor) og KRL112, vil studiet vurderes med mappevurdering. Dersom det tas som frittstående emner vil det vurderes med avsluttende skriftlig prøve for hvert av de frittstående emnene (KRL101, KRL102, KRL103, KRL104 og KRL105). Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet hovedsakelig organisert i tverrfaglige KRLemner som er disiplinbaserte. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt religionspedagogikk og didaktikk. Det lagt vekt på at studenten gjennom grunnstudiene opparbeider seg kunnskap i disiplinene og slik eventuelt forbereder seg for videre studier innenfor KRL og teologi. De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene dersom de avlegges som emnekombinasjoner. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske): Emnekombinasjonen KRL111 (30 sp) som består av de frittstående emnene KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap (10 sp) KRL102 Kristen tro og livstolkning (10 sp) KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk (10 sp) Emnekombinasjonen KRL112 (20 sp) som består av de frittstående emnene KRL104 Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori (10 sp) KRL105 Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap - KRL (10 sp) Og enten: EXPHIL101 Examen philosophicum (10 sp) Eller: Et fritt valgt emne (10 sp) på 200-nivå. Se nærmere utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under. Vi anbefaler emnene: KRL201, KRL202 og KRL205. Dette gir et Årsstudium i KRL. Ta kontakt med studieveileder dersom du lurer på noe. For nærmere innhold i de enkelte emnene, se Emnekatalogen på nett (er evt. lagt ved som vedlegg til studieprogramkatalogen).

3 Oversikt over studieprogrammets struktur Vår Høst Emnekombinasjonen KRL112 eller de frittstående emnene: KRL104 - Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap KRL105 - Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap KRL Emnekombinasjonen KRL111 eller de frittstående emnene: KRL102 Kristen tro og livstolkning Enten: EXPHIL101 Examen philosophicum Eller KRL20X KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon - Dersom ditt første semester er et vårsemester bytter semestrene plass i oversikten over. Organisering, arbeidsformer og vurdering Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Organisering Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. - Studentene som skal ha mappevurdering, organiseres i seminargrupper som omfatter studenter, og ledes av en eller flere lærere/studentassistenter. Seminargruppene brukes til undervisning, til veiledning i oppgaveskriving, og til å presentere og drøfte oppgaver og framlegg fra studentene. - Storgruppen er en samling av seminargruppene, og omfatter et helt kull. Her blir det gitt felles undervisning, særlig i form av forelesninger. Informasjon om gruppene gis ved semesterstart. Studenter som tar KRL som ett eller flere frittstående emner (uten mappevurdering), har anledning til å være med i seminargruppe hvis det er plass. Da gjelder samme krav til tilstedeværelse som for studenter som tar mappevurdering. Ved studiestart må studentene registrere seg til mappevurdering og melde seg på seminargruppe eller registrere seg på skriftlig eksamen i frittstående emner. Studenter som tar skriftlig eksamen, må melde fra til studieadministrasjonen hvis de ønsker plass i en seminargruppe. Studenter anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper. Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, og forelesninger i storgruppe. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

4 For studenter som tar KRL som ett eller flere frittstående emner, vil arbeidsmåtene for de fleste være selvstudium og forelesninger i storgruppe, eventuelt supplert med deltakelse i seminargruppe, med de arbeidsformer som der finnes. Vurdering og karakterskala Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene, av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 100-nivå. (se Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200- nivå) Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Jfr. vedlegget Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200-nivå under. Eksamensformer Grunnstudier / Årsstudium i KRL har to eksamensfomer. En velger enten A. Mappevurdering for faste emnekombinasjoner (KRL111, evt. KRL113 og KRL112) eller B. Avsluttende skriftlig eksamen i enkeltemner (KRL ) A. Mappevurdering For å få mappevurdering av KRL111 (evt. KRL113) og KRL112 må studentene oppfylle de angitte studiekravene, se emnebeskrivelsene for KRL111, KRL112 og KRL113. Når studiekravene er oppfylt, blir den avsluttende vurderingen gjennomført som mappevurdering. Innen fastsatt tid skal hver student levere en vurderingsmappe. Oppgavene i vurderingsmappen leveres i to eksemplarer. Det fastsettes én karakter på grunnlag av arbeidene i vurderingsmappen. Mappevurderingen av KRL111, KRL112 og KRL113 er organisert etter denne modellen: Samlemappe Bibelkunnskap sprøve, Tre oppgaver (jfr.. Studiekravene) Vurderingsmappe To oppgaver osv. (jfr.. innholdet i vurderingsmappen) Skriftlig prøve Etter at vurderingsmappen er bestått kan studenten gå opp til en skriftlig prøve (4 t) Sensur På bakgrunn av vurderingsmappe (1/3) og skriftlig prøve (2/3)

5 KRL111 For KRL111 skal vurderingsmappen inneholde to av oppgavene fra samlemappen (i to eksemplarer) en egenerklæring, som leveres samtidig med vurderingsmappen, om at arbeidene i vurderingsmappen er selvstendige. For kontroll kan fakultetet be om at oppgaver leveres elektronisk Vurderingsmappen leveres til studieadministrasjonen (tid og sted er angitt i semesterkatalog og på Fronter). Den avsluttende prøven er en prøve under tilsyn på 4 timer. Her kan studenten bli prøvd i alle delemner på KRL111. Hjelpemidler: Ved den avsluttende prøven anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 1, Liste I, se Karakteren (A-F) settes på grunnlag av innholdet i vurderingsmappen og den skriftlige prøven. Mappen teller 1/3, klausurprøven 2/3. Dersom studenten får karakteren A-E på den avsluttende prøven, men oppgavene i vurderingsmappen vurderes til karakteren F, har studenten mulighet til å levere en bearbeidet mappe innen en nærmere angitt frist. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn karakteren D. Dersom studenten får karakter A-E på oppgavene i vurderingsmappen, men får karakteren F på den skriftlige prøven, kan vedkommende gå opp til ny prøve i begynnelsen av neste semester. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn D. KRL113 For KRL113 skal vurderingsmappen inneholde to av oppgavene fra samlemappen (i to eksemplarer) en egenerklæring, som leveres samtidig med vurderingsmappen, om at arbeidene i vurderingsmappen er selvstendige. For kontroll kan fakultetet be om at oppgaver leveres elektronisk Vurderingsmappen leveres til studieadministrasjonen (tid og sted er angitt i semesterkatalog og på Fronter). Den avsluttende prøven er en prøve under tilsyn på 4 timer. Her kan studenten bli prøvd i alle delemner på KRL111. Hjelpemidler: Ved den avsluttende prøven anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 1, Liste I, se Karakteren (A-F) settes på grunnlag av innholdet i vurderingsmappen og den skriftlige prøven. Mappen teller 1/3, klausurprøven 2/3. Dersom studenten får karakteren A-E på den avsluttende prøven, men oppgavene i vurderingsmappen vurderes til karakteren F, har studenten mulighet til å levere en bearbeidet mappe innen en nærmere angitt frist. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn karakteren D. Dersom studenten får karakter A-E på oppgavene i vurderingsmappen, men får karakteren F på den skriftlige prøven, kan vedkommende gå opp til ny prøve i begynnelsen av neste semester. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn D. KRL112 For KRL112 skal vurderingsmappen inneholde to av oppgavene fra samlemappen (i to eksemplarer)

6 en egenerklæring, som leveres samtidig med vurderingsmappen, om at arbeidene i vurderingsmappen er selvstendige. For kontroll kan fakultetet be om at oppgaver leveres elektronisk Vurderingsmappen leveres til studieadministrasjonen (tid og sted er angitt i semesterkatalog og på Fronter). Den avsluttende prøven er en prøve under tilsyn på 4 timer. Her kan studenten bli prøvd i alle delemner på KRL111. Hjelpemidler: Ved den avsluttende prøven anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 1, Liste I, se Karakteren (A-F) settes på grunnlag av innholdet i vurderingsmappen og den skriftlige prøven. Mappen teller 1/3, klausurprøven 2/3. Dersom studenten får karakteren A-E på den avsluttende prøven, men oppgavene i vurderingsmappen vurderes til karakteren F, har studenten mulighet til å levere en bearbeidet mappe innen en nærmere angitt frist. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn karakteren D. Dersom studenten får karakter A-E på oppgavene i vurderingsmappen, men får karakteren F på den skriftlige prøven, kan vedkommende gå opp til ny prøve i begynnelsen av neste semester. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn D. B. Avsluttende skriftlig eksamen Studenter som velger å gå opp til skriftlig prøve i enkeltemner (KRL ), får en skriftlig prøve på 4 timer per emne. Denne prøven kan være todelt der første del er en prøving uten hjelpemidler. Studentene får én eller to oppgaver og en samlet karakter for hvert emne. Hvis det gis to oppgaver, må begge være bestått for at eksamen skal være bestått. Hvis en oppgave består av flere spørsmål, må svarene på disse samlet vurderes som bestått. Se også Vedlegg 1, liste I til emnekatalogen: Godkjente hjelpemidler til avsluttende skriftlig eksamen på 100-nivå.