Bachelor i Ungdom, kultur og tro

Transkript

1 Bachelor i Ungdom, kultur og tro Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Bachelorgraden i ungdom, kultur og tro har et omfang på 180 studiepoeng (3 år). Studieprogrammet for bachelor i ungdom, kultur og tro følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra ). Opptak: For å bli tatt opp til studieprogrammet Bachelor i ungdom, kultur og tro må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering. For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet ( ), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra Studieprogrammets mål og struktur Overordnet mål: Studiet skal - gi et faglig grunnlag for tjeneste som ungdomsleder i menighet og organisasjon - utvikle studentens evne til å reflektere teologisk over - ved å utvikle studentens faglige identitet og selvforståelse bidra til at teologien integreres i studentens eget liv - gi studenten kunnskap og ferdighet i fellesskapsbygging og kommunikasjon av kristen tro og teologi til ungdom - gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning - stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse - gi studenten faglig basis for videre studier innen teologi, diakoni, kateketikk og pedagogikk - stimulere til etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen Innhold og progresjon Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 100- og 200-nivå og av et større arbeid (fordypningsoppgave). De enkelte emnene har et omfang på 10 til 20 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap.

2 Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). For egnethetsvurdering, se utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under. I studieprogrammet er det 90 sp KRL, 20 sp examen philosophicum og facultatum, 50 sp praktisk teologi, Grunnstudienivå (100-nivå) Følgende emner inngår i studieprogrammet på grunnstudienivå og er kjerneemner (obligatoriske): Emnekombinasjonen KRL113 (20 sp) som består av de frittstående emnene KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap (10 sp) KRL102 Kristen tro og livstolkning (10 sp) Emnekombinasjonen KRL112 (20 sp) som består av de frittstående emnene KRL104 Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori (10 sp) KRL105 Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap - KRL (10 sp) KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk (10 sp) EXPHIL101 Examen philosophicum (10 sp) EXFAC101 Examen facultatum (10 sp) PT114 Ledelse og medarbeiderskap (10 sp) TE111 Ungdom, kirke og misjon med (10 sp) RP113 Ungdomslederen og personlig utvikling / forberedelse (10 sp) RP115 Innføring i kulturanalyse (10 sp) Fordypningsnivå (200-nivå) Følgende emner inngår i studieprogrammet på fordypningsnivå og er kjerneemner: KRL229 Kulturanalyse II: Teologi og populærkultur (10 sp) PT201 Kirkekunnskap, forkynnelse for ungdom, identitet & spiritualitet med (10 sp) PT202 Forkynnelse og gudstjenesteliv / (10 sp) PT203 Ungdomsdiakoni og sjelesorg (10 sp) PT204 Fordypningsoppgave i UKT / avslutning og refleksjon (10 sp) RP201 Kreativ menighetsdidaktikk (10 sp) I tillegg skal det velges 20 sp med emner på fordypningsnivå valgfritt og følgende emner er aktuelle: KRL201 Religion, antropologi og forståelse (10 sp) KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro(10 sp) (OBS! Obligatorisk i profesjonsstudiet i teologi) KRL203 Reformatorisk kristendom: vekkelse, misjon, enhetsarbeid (10 sp) KRL204 Teologi og litteratur (10 sp) KRL205 Religion og etikk i møte med pluralisme og sekularisering (10 sp) For nærmere innhold i de enkelte emner se emnekatalogen.

3 Studieprogrammets struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 6. semester 5. semester 4. semester 3. semester KRL200 Fordypningsstudier (valgfritt frittstående emne) EXFAC101 Examen facultatum KRL105 Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap KRL KRL229 Kulturanalyse II: Teologi og populærkultur RP201 Kreativ menighetsdidaktikk PT114 Ledelse og medarbeiderskap Emnekombinasjonen KRL114 eller de frittstående emnene: KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk KRL102 Kristen tro og livstolkning PT204 Fordypningsoppgave i UKT / avslutning og refleksjon PT203 Ungdomsdiakoni og sjelesorg med PT202 Forkynnelse og gudstjenesteliv med PT201 Kirkekunnskap, forkynnelse for ungdom, identitet & spiritualitet med 1 stp 3 stp 3 stp 3 stp 2. semester KRL104 Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori EXPHIL101 Examen philosophicum TE111 Ungdom, kirke og misjon med 3 stp 1. semester KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap RP115 Innføring i kulturanalyse: ungdomskultur RP113 Ungdomslederen og personlig utvikling / forberedelse 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1 stp Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon - Figuren leses fra bunnen av. - Figuren gjelder fra og med kull 07 høst. Se vedlegg for kull 04, 05 og 06 høst. - Det skraverte feltet til høyre er (som er en integrert del av emnene hvor det er angitt). - Det vil i løpet av perioden, og fortrinnsvis i 2. semester i tilknytning til en i TE111, bli gjort en egnethetsvurdering av studentene. Organisering, arbeidsformer og vurdering Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Organisering Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis i fellesforelesninger, seminargrupper, øvingsgrupper og PT-grupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med Årsstudium i KRL og profesjonsstudiet i teologi. Studenter anbefales å danne kollokviegrupper.

4 Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, fellesforelesninger og. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as Vurdering og karakterskala Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 100-/200-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100- /200-nivå). I enkelte emner gis det ikke gradert karakter, men emnet vurderes med karakterparet bestått/ikke bestått. Praksis vil normalt vurderes som godkjent/ikke godkjent for hvert semester. Praksis er forankret i ulike emner, og man må få godkjent for at men kan bestå emnet. Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200-nivå).

5 Vedlegg 01 Oversikt over semesterstruktur for UKT, kull 05 og 06 høst Studieprogrammets struktur for kull høst 05 og høst semester 5. semester 4. semester 3. semester 2. semester 1. semester KRL200 Fordypningsstudier (valgfritt frittstående emne) EXFAC101 Examen facultatum EXPHIL101 Examen philosophicum KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk KRL229 Kulturanalyse II: Teologi og populærkultur RP201 Kreativ menighetsdidaktikk PT114 Ledelse og medarbeiderskap RP115 Innføring i kulturanalyse: ungdomskultur Emnekombinasjonen KRL112 eller de frittstående emnene: KRL104 Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori KRL105 Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap KRL Emnekombinasjonen KRL113 eller de frittstående emnene: KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap KRL102 Kristen tro og livstolkning PT204 Fordypningsoppgave i UKT / avslutning og refleksjon PT203 Ungdomsdiakoni og sjelesorg med PT202 Forkynnelse og gudstjenesteliv med PT201 Kirkekunnskap, forkynnelse for ungdom, identitet & spiritualitet med TE111 Ungdom, kirke og misjon med RP113 Ungdomslederen og personlig utvikling / forberedelse 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1 sp 1 sp

6 Vedlegg 02 Oversikt over semesterstruktur for UKT, kull 04 høst Studieprogrammets struktur for kull høst semester (vår 07) 5. semester (høst 06) 4. semester (vår 06) 3. semester (høst 05) 2. semester (vår 05) 1. semester (høst 04) KRL200 Fordypningsstudier (valgfritt frittstående emne) EXFAC101 Examen facultatum TE111* Grunnlagsproblemstillinger for faget UKT PT113 Ungdomslederen som person/praksisforberedelse KRL200 Fordypningsstudier (valgfritt frittstående emne) RP201 Kreativ menighetsdidaktikk PT114 Ledelse og medarbeiderskap KRL131 Kulturanalyse Emnekombinasjonen KRL112 eller de frittstående emnene: KRL104 Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap KRL105 Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap KRL PT204* Fordypningsoppgave i UKT / avslutning og refleksjon PT203 Ungdomsdiakoni og sjelesorg / PT202 Forkynnelse og gudstjenesteliv / PT201 Kirkekunnskap, forkynnelse for ungdom, identitet & spiritualitet / Emnekombinasjonen KRL111 eller de frittstående emnene: KRL102 Kristen tro og livstolkning EXPHIL101 Examen philosophicum 3+1 sp KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

7 Vedlegg 03 Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200-nivå Fagspesifikke karakterbeskrivelser på 100 nivå: A. Besvarelsen viser meget solide kunnskaper i emnet, og viser både overblikk og presis detaljkunnskap. Kunnskapen er gjennomgående gjort relevant i forhold til problemstillinger som er reist. Besvarelsen viser evne til å reise og drøfte problemstillinger som er både rimelige og fruktbare. Besvarelsen viser at kandidaten har god analytisk distanse til kunnskapsstoffet. Kandidaten behersker både faglige og sakspesifikke begreper godt. Besvarelsen er resonnerende, ryddig og klar, og viser god metodisk og teoretisk refleksjon. Den dekker all vesentlig kunnskap på en meget tilfredsstillende måte, og viser klar bevissthet om relevante forskjeller eller utviklingslinjer i materialet selv og/eller i den faglige diskusjon. B. Besvarelsen viser gode kunnskaper i emnet. Besvarelsen viser at kandidaten har et godt overblikk og behersker viktig detaljkunnskap. Kunnskapen er relevant plassert og til dels gjort relevant for besvarelsen i form av rimelige problemstillinger. Besvarelsen viser evne til å drøfte viktige problemstillinger og har en rimelig analytisk distanse til kunnskapsstoffet. Kandidaten behersker de viktigste faglige og sakspesifikke begreper godt. Besvarelsen er iblant resonerende, og i hovedsak ryddig og klar. Den viser noe metodisk og teoretisk refleksjon. Besvarelsen er gjennomgående god på alle viktige felt, og har ingen vesentlige mangler eller feil. Besvarelsen viser god bevissthet om relevante forskjeller eller utviklingslinjer i materialet selv og/eller i den faglige diskusjon. C. Besvarelsen viser rimelig gode kunnskaper i emnet. Den er tilbøyelig til å være enten noe vag og generell eller fokusere på detaljkunnskap uten at kunnskapsstoffet gjøres relevant. Kunnskapsutvalget har ett eller flere vesentlige hull. Besvarelsen viser varierende evne til å reise og besvare problemstillinger. Kandidaten behersker noen av de relevante faglige og sakspesifikke begrep. Besvarelsen viser tilløp til resonnement, men har en tendens til å ramse opp innlært stoff. Besvarelsen viser lite analytisk distanse eller metodisk og teoretisk refleksjon. Den er tilfredsstillende på de viktigste felt, men kan han enkelte mangler eller feil av mellomstor karakter. Besvarelsen viser noe bevissthet om relevante forskjeller eller utviklingslinjer i materialet selv og/eller i den faglige diskusjon. D. Besvarelsen dekker noen av de viktigste kunnskapsfelt i emnet, men har også vesentlige hull. Den er tilbøyelig til å være enten noe vag og generell eller fokusere på detaljkunnskap uten at kunnskapsstoffet gjøres relevant. Besvarelsen viser en overveiende tendens til å ramse opp heller enn å resonnere, reiser i beste fall svake problemstillinger og gjennomfører drøfting/sammenligning dårlig. Begrepsbeherskelsen er svak, selv om noen sentrale begrep beherskes. Besvarelsen viser svake analytiske ferdigheter. Den er grei på sentrale felt, men er ujevn og har vesentlige mangler eller feil. Besvarelsen viser liten bevissthet om relevante forskjeller eller utviklingslinjer i materialet selv og/eller i den faglige diskusjon. E. Besvarelsen dekker det nødtørftigste av sentrale kunnskapsfelt men viser svake evner til refleksjon. Fremstillingen er uklar og /eller oppramsende, kunnskapsutvalget svakt ut over det aller mest sentrale, begrepsbeherskelsen svak, og faglig refleksjon nært fraværende. Besvarelsen har grove mangler og/eller feil. Besvarelsen viser liten til ingen bevissthet om relevante forskjeller eller utviklingslinjer i materialet selv og/eller i den faglige diskusjon. Karakteren kan også gis når kandidaten viser klare brudd på faglige holdninger, men allikevel behersker sentral kunnskap godt. F. Besvarelsen gir enten en urimelig tolkning av hvilken kunnskap som skal presenteres, eller har så store mangler og/eller feil at kandidaten ikke kan sies å ha vist tilstrekkelige kunnskaper eller ferdigheter. Karakteren kan også gis når kandidaten demonstrerer klare brudd på faglige holdninger og heller ikke behersker sentral kunnskap godt.

8 Fagspesifikke karakterbeskrivelser på 200-nivå På 200-nivå forventes generelt høyere grad av akademisk modenhet, selvstendighet og refleksjon enn på 100-nivå. A. Besvarelsen viser meget gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er meget god. Drøfting og sammenligning er gjennomført på en overbevisende måte. Fremstillingen er klar, resonnerende og presis. Besvarelsen veksler suverent mellom overblikk og viktige detaljer i forhold til de problemstillinger som er reist. Begrepsbeherskelsen er meget god. Besvarelsen viser hele veien god metodisk og teoretisk refleksjon. B. Besvarelsen viser gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er god. Drøfting og sammenligning er gjennomført på en overbevisende måte. Fremstillingen er klar, resonnerende og presis. Besvarelsen veksler godt mellom overblikk og viktige detaljer i forhold til de problemstillinger som er reist. Begrepsbeherskelse er god. Besvarelsen viser god metodisk og teoretisk refleksjon. C. Besvarelsen viser relativt gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er tilfredsstillende. Drøfting og sammenligning er tilfredsstillende gjennomført. Fremstillingen er stort sett klar og presis, og besvarelsen er mer resonnerende enn oppramsende. Besvarelsen viser tilfredsstillende overblikk og en del detaljkunnskap i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er rimelig god. Besvarelsen viser en viss metodisk og teoretisk refleksjon. D. Besvarelsen viser ikke sikre analytiske ferdigheter eller tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet i varierende grad. Den viser svake evner til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger. Drøfting og sammenligning er ujevnt til svakt gjennomført. Fremstillingen er ujevn eller preget av uklarheter, og besvarelsen er mer oppramsende enn resonnerende. Besvarelsen viser en del viktig detaljkunnskap og noe overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er ujevn, tidvis svak. Besvarelsen viser noe, men ujevn metodisk og teoretisk refleksjon. E. Besvarelsen viser svake analytiske ferdigheter og tolkningsevner, behersker kunnskapsstoffet dårlig, men dekker noen av de vesentlige felt. Den viser manglende evner til år reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger. Drøfting og sammenligning er svakt gjennomført. Fremstillingen er svak eller preget av uklarheter, og besvarelsen er preget av oppramsing. Besvarelsen viser noe viktig detaljkunnskap og noe overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er svak. Besvarelsen demonstrerer ikke teoretisk refleksjon. F. Besvarelsen viser svake eller ingen analytiske ferdigheter eller tolkningsevner, og behersker ikke det vesentligste kunnskapsstoffet. Besvarelsen mangler både viktig detaljkunnskap og overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er svak. Besvarelsen viser ikke metodisk og teoretisk refleksjon.