NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande ferdigheiter inkludering og oppleving av meistring gjennomføre vidaregåande opplæring Eigen strategi for U-trinnet 3
Kvifor ein eigen strategi? Klar melding frå OECD og nasjonale forskarar: utviklingsarbeid krev forankring av mål på alle nivå, prioriteringar og tiltak må formidlast til alle aktørar, krav, forventing, roller og oppgåver må avklarast. Endring skjer ikkje gjennom nasjonal styring åleine. Endring krev samarbeid, støtte, tillit og god kommunikasjon - på tvers av og mellom nivå og aktørar i skulesektoren.
Sentrale tiltak i strategien Skulebasert kompetanseutvikling i klasseleiing, rekning, lesing og skriving for lærarar og skuleleiarar Utvikling av felles forståing for god klasseleiing og god undervisning i rekning, lesing og skriving Støtte og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Nettverk for erfaringsdeling, profesjonsfellesskap, samarbeid
Skulebasert kompetanseutvikling Skuleåret 2012-2013 deltek 22 kommunar og 37 skular på pilotering Vurdering for læring Klasseleiing, rekning, lesing, skriving Kollektivt orienterte skular Tilbod om støtte til alle skular med ungdomstrinn h2013-v2018 Organisasjons læring
6 prinsipp for skulebasert kompetanseutvikling Kompetanseutvikling på organisasjons- og individnivå Innsats over tid Differensierte tilbod til skulane Likeverdige tilbod i alle regionane for lærarutdanning Lett tilgjengeleg materiell Kunnskapsutvikling på alle nivå
Fylkesmannen i Møre og Romsdal deltek i tilrettelegging av arbeidet med strategien gjennom regional Gnist og prosjektleiar fordeler ressursar og midlar i fylket samkøyrer rapportering på bruk av midlar i fylket Mål for kommunikasjonsarbeidet å bidra til at kommunane, skuleeigarar og skular med ungdomstrinn blir godt kjende med dei prioriterte satsingsområda at skulane tek i bruk ressursane som er å finne på udir.no/utvikling/ungdomstrinnet 11
Prosjektleiar regional GNIST koordinere, legge til rette for og initiere tiltak i arbeidet med strategien i fylket skape engasjement Støtte skuleeigarane i arbeidet med kartlegging Formidle informasjon om strategien og tiltaka i fylket Innhente og formidle erfaringar med gjennomføring av tiltaka Bidra til dialog og erfaringsdeling mellom lokalt/regionalt og nasjonalt nivå Ei rolle i utvikling.. 12
KARTLEGGING OG TILRETTELEGGING ER SKULEEIGAR SITT ANSVAR Kva har skulane gjort av kompetanseutvikling i dei fire satsingsfaga tidlegare? Kva planar har skulane lagt framover? Korleis kan u-trinnsatsinga passe inn i desse planane? Kva fagområde? Kva tid vil skulen ta til på satsinga? Satsing i samarbeid med andre skular? Satsing i samarbeid med andre kommunar? Satsing med eller utan støtte frå kompetansemiljø? Skulen, med leiing og alle tilsette, skal delta i utviklingsprosessen!
EIN AKTIV SKULEEIGAR - ein føresetnad for å lukkast i utviklingsarbeid! må sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov og mål,- og nasjonale mål krav til at skuleeigar prioriterer satsingsområda i strategien i sitt plan- og utviklingsarbeid legg til rette for at politiske, administrative og faglige aktørar kan ha dialog og samarbeid om skulen sitt arbeid med å forbetre kvaliteten i opplæringa tar ansvar for skulane sine val av satsingsområde samarbeider med tilbydar støtter og hjelper rektor til å leie arbeidet på eigen skule fordeler tildelte ressursar
REKTOR har overordna ansvar for utvikling og endring i skulen og for at skulen fungerer godt som organisasjon. bygge fellesskap godt arbeidsmiljø klima for samarbeid god organisasjonskultur støtte, hjelpe og rettleie vere pådrivar i pedagogisk utviklingsarbeid
REKTOR har ansvaret for læringsresultat, læringsmiljø og undervisningspraksis i skulen. Rektor treng oppleve engasjement både frå eigne tilsette og skuleleiinga for å lukkast. Det er avgjerande at lærarane deltek aktivt i den skulebaserte kompetanseutviklinga at dei samarbeider med kollegaer og foreldre at dei legg til rette for elevmedverknad i læringsarbeidet
KOMPETANSEMILJØ UH i regionen har ansvar for å tilby skulebasert kompetanseutvikling innafor dei satsingsområda skulane har behov for UH i regionen skal tilby kompetanseutvikling for skuleeigarar og skuleleiarar Lærarutdanningsregionane vil vere utgangspunktet for dei nettverka som vert etablert. Dei nasjonale sentra skal vere ein ressurs for tilbydarane (primært Matematikk- og Lesesenteret)
Hovudrolle: UTVIKLINGSKOORDINATORAR frå 2014: støtte arbeidet med skulebasert kompetanseutvikling støtte og veilede skuleeigar og skuleleiar i utviklingsarbeidet tilrettelegge for samarbeid i faglege nettverk for lærarar og for skuleleiarar organisere og legge til rette for bruk av ressurslærarane eigne nettverk i kvart fylke for utviklingskoordinatorar Nettverka skal organiserast og følgjast opp av prosjektleiar GNIST til og med våren 2014.
RESSURSLÆRAR skal støtte lærarane i utviklingsarbeidet - må ha spisskompetanse på eitt eller fleire av satsingsområda - i tillegg kompetanse innan vurdering og erfaring fra utviklingsarbeid - for den einskilde skule om lag 92.000 kroner til frikjøp i dei tre semestra skulen får tilbod om skulebasert kompetanseutvikling - departementet legg opp til at éin ressurslærar dekker i gjennomsnitt fire skular - Ressurslærar kan vere lærar som har delteke i Ny GIV-satsinga eller andre med særskilt kompetanse innafor satsingsområda.
GJENNOMFØRING i fire puljer frå h-13 Kvar skule rapporterer på bruk av midlane til skuleeigar, som rapporterer til FM. FM sender samla rapport til direktoratet. Ein tek sikte på å nytte rapporteringssystemet som vert brukt til rapportering av etterog vidareutdanningsmidlane. I følgje Utdanningsdirektoratet blir det ikkje lenger midlar til vanleg etterutdanning, sjølv om etterutdanning er omtalt i strategiplanen Kompetanse for kvalitet. Direktoratet viser til at Kunnskapsdepartementet lenge har gitt signal om at etterutdanningsmidlane skal trappast ned og midlar til vidareutdanning skal auke. Dette med bakgrunn i kompetansekrava ved tilsetting i undervisningsstilling.
Private skular og skuleeigarar Dei private skulane med ungdomstrinn får tilbod om å vere med i den skulebaserte kompetanseutviklinga på lik linje med offentlege skular. Dei rapporterer til FM på lik linje med offentlege skolar.