Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Transkript

1 Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010

2 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen har gjennomført besøk på alle skulane. Andre dokument som er styrande for planen: Opplæringslova, Forskrift til opplæringslova, særleg Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda, nytt kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskulen, St.meld.nr. 31- Kvalitet i skolen og Læreplanen for grunnskolen - LK06 Kunnskapsløftet 2. Overordna visjon for grunnskulen i Vestnes Vi vil skape eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø - med aktive og kreative elevar - med elevar som er reflekterte og kritiske - med gode læringssituasjonar og auka læringsutbytte - med aktive og bevisste foreldre - med elevar som har medverknad i læringsarbeidet - med rom for fleksibel organisering - med vekt på samarbeid som ein viktig arbeidsmåte - med vekt på tilpassa opplæring 3. RAPPORTERING ETTER TILTAK I Mål - Vestnes kommune skal ha godt kvalifiserte lærarar som tilfredstiller krava til kompetanse i lov og forskrift og som dekkjer det behovet Vestnes kommune har. - Det faglege nivået til avgangselevane skal ikkje ligge under gjennomsnittet for landet. - Elevane i Vestnes skal ha eit læringsmiljø fritt for mobbing 3.2. Gjennomførte tiltak - Elevvurdering alle lærarane i kommunen har delteke i eit prosjekt med Høgskulen i Volda som fagleg rettleiar - Etter- og vidareutdanning i engelsk - 5 etterutdanning og 1 tek vidareutdanning - Vidareutdanning i matematikk ein lærar har fullført - Vidareutdanning i lese og skriveopplæring ein lærar - Vidareutdanning i rådgjeving (yrkes- og utdanningsrettleiing) 1 lærar - Vidareutdanning i spansk 1 lærar - Vidareutdanning i fransk 1 lærar - Vidareutdanning i spesialpedagogikk -1 lærar - Vidareutdanning i skuleleiing 1 lærar - Skuleleiarane har deltatt i KS sitt effektiviseringsnettverk saman med Fræna, Sykkylven, og Lesja - Skuleleiarane har følgt opplegget Høgskulen i Volda har for vidareutdanning av skuleleiarar, men tek ikkje eksamen (tek dette som etterutdanning) - Det er utarbeidd plan for overgangen mellom barnehage og skule 3.3 Vurdering av tiltaka i høve til måloppnåing - Elevvurdering 2

3 Skulane er godt i gang med utviklingsarbeidet som skal føre fram til ein betre vurderingskultur i tråd med ny forskrift. Det er utarbeidd lokale retningsliner for vurderingsarbeidet og skjema til bruk i halvårsvurderingane i alle fag både for barnesteget og ungdomssteget. Å endre ein kultur tek tid, og vi må halde fram med dette arbeidet skuleåret 2010/ sjølv om det formelle samarbeidet med Høgskulen i Volda blir avslutta våren Etter- og vidareutdanning Alle etter- og vidareutdanningstiltaka har blitt gjennomførte som planlagt. - Overgang barnehage skule Med bakgrunn i den kommunale planen, har skulen og dei barnehagane skulen rekrutterer elevar frå, utvikla lokale planer. Aktivitetane planane skisserer, blir gjennomførde, og er eit positivt bidrag til å skape eit godt læringsmiljø for dei minste elevane. Planane er også viktige i arbeidet med tidleg innsats. 4. Skulebasert vurdering 4.1 Skulebesøk Som ein del av den skulebaserte vurderinga, har skuleeigar gjennomført møte med leiinga og plangruppene ved skulane. Skuleeigar sine besøk ute på skulane blei organisert slik: Møte mellom leiinga ved skulen og kommunalsjef for oppvekst. Møtet tok utgangspunkt i rapportane leiinga hadde fått inn etter refleksjonane i teama (lærargruppene) over utsendte utsegner. Utsegnene var knytte til skulen sin bruk av resultata frå brukarundersøkingane og dei nasjonale prøvene. Skulen sitt arbeid med spesialundervisning og tilpassa opplæring var også eit sentralt tema. Tidsramme: 2 timar. Administrasjonssjefen og kommunalsjefen møtte plangruppa ved skulen. Her hadde gjensidig informasjon og verknader av både politiske og administrative vedtak hovudfokus. Tidsramme: 1 2 timar. Medarbeidarsamtale mellom administrasjonssjefen og driftsleiaren. Samtalen blei gjennomført seinast ei veke etter møtet med plangruppa. Rapportane etter desse besøka er lagt ut på under Skulebasert vurdering 4.2 Plan for kvalitetsvurdering i grunnskulen Det er utvikla ein plan for kvalitetsutvikling. Denne planen stettar krava i Opplæringslova der det går fram at kommunen skal ha. system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Planen er lagt ut på under Planar. Årshjulet for grunnskulen i Vestnes er ein del av planen. 5. Kompetansebehov Kartlegging 3

4 Det blei gjennomført kompetansekartlegging av alle tilsette i Dette saman med behov som dukkar opp etter kvart som fleire lærarar når pensjonsalderen, dannar behovet for kompetanseutviklinga. 5.2 Kompetanseutvikling på sentrale satsingsområde Det sentrale satsingsområdet skuleåret 2010/ blir elevvurdering vurdering for læring. Vi held fram arbeidet med å utvikle ein læringsfremjande vurderingskultur i tråd med statlege føringar. Det andre sentrale satsingsområdet som gjeld alle skulane i kommunen, er vidareutvikling i bruken av læringsplattforma PedIT 5.3 Styrking av fagkompetansen Kompetansekartlegging, meldingar frå driftsleiarane, resultat på nasjonale prøver og eksamensresultat, tyder på at vi treng kompetanseheving i faget matematikk. Andre satsingsområde er spesialundervisning, det andre framandspråket og lese og skriveopplæring. 6. Handlingsplan for kompetanseutvikling 2010/ 6.1 Kompetanseutvikling finansiert av stat og kommune grunnlag for søknad Tema Tiltak Målgruppe Når Kommunal finansiering Statlege midlar til etterutdanning Spansk Vidareutdanning Ein lærar 2010/ utanfor ordninga Fransk Fullføre vidareutdanning utanfor Ein lærar Elev - vurdering ordninga Samling for Rauma og Vestnes Studiedag med ekstern forelesar Kurs for nye lærarar Nettverksarbeid for administratorane Kompetanseheving i samarbeid med RPPT Engelsk Eit løft for engelsk Restfinansiering etterutdanning og vidareutdanning inkl. studieopphald i York Matematikk Ein lærar innanfor ordninga (30 stp) Alle lærarane Alle lærararne Nytilsette lærarar PedIT læringsplattform Tidleg innsats Førskulelærarar og lærarar i klasse / 2010/ lærarar Ein lærar 2010/

5 Skuleleiing Leksehjelp Vidareutdanning i skuleleiing Kurs i regi av Kunnskapsnett Romsdal Ein lærar Assistentar i skule og SFO 17. august Etterutdanning utan kommunal og statleg støtte Tre lærarar har permisjon utan løn skuleåret 2010/ for å gjennomføre vidareutdanning. o Mastergrad i spesialundervisning o Mastergrad i lese og skriveopplæring o Vidareutdanning i engelsk ved eit universitet i England 7. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling på sentrale satsingsområde Vestnes kommune vil som vist i punkt 5.2 satse vidare på utvikling av vurderingskulturen og bruk av den digitale læringsplattforma PedIT. Frå og med /2012 vil det sentrale satsingsområdet for alle grunnskulane bli utvikling av læringsmiljøet. Vi har starta vurderinga av ulike forskingsbaserte program som til dømes PALS og LP-metoden, og vil ta avgjerd om kva for program vi skal satse på i løpet av hausten Den lokale PP - tenesta skal vere ein sentral samarbeidspartnar, og programmet skal involvere alle lærarane, elevane og foreldra. 7.2 Kompetanseutvikling i fag Vi vil prøve å gjere oss nytte av Strategi for vidareutdanning av lærarar. I dette programmet (også kalla ordninga), betaler staten 40 % av vikarutgiftene ved vidareutdanning, kommunen betaler 40 % og læraren må yte 20 % arbeid. Staten betaler i tillegg studieavgiftene til høgskular og universitet medan kommunen må dekkje utgifter til reise og opphald i tillegg til sin del av vikarutgiftene. Problemet er den kommunale delfinansieringa. Skulesektoren må få tilført friske midlar i budsjettet om vi skal greie å gjere oss nytte av ordninga vidare. Midlane som står att på bundne fond, blir brukt til finansiering av etterutdanning i matematikk for ein lærar skuleåret 2010/. For /2012 må det leggast til rette for vidareutdanning av 2 lærarar innanfor ordninga. Prioriterte fag: Matematikk og leseopplæring. Forklaringar på nokre omgrep Etterutdanning: Kurs og kompetanseheving av mindre omfang som ikkje gjev studiepoeng. Vidareutdanning: Utdanning som blir avslutta med eksamen og som gjev studiepoeng ordninga: Sjå punkt 7.2 PedIT (læringsplattform): Digitalt verkty til bruk i undervisninga. Læraren legg ut oppgåver, og eleven svarer via nettet. Læraren kan gje komentarar undervegs og såleis rettleie eleven i 5

6 PALS: LP-metoden: arbeidet. Kommunikasjonsverkty også mellom heimen og skulen. Fungerer som skulen si heimeside. Program for å utvikle positiv åtferd, støttande læringsmiljø og samhandling. Hovudmålet med programmet er å redusere åtferdsproblem og fremje eleven sin skulefaglege og sosiale kompetanse. Tilføre skulane og PPT auka kompetanse om kva som fremjar positiv skulekultur og eit godt læringsmiljø. L står for læringsmiljø og P for pedagogisk analyse. Dette er også ein modell som blir brukt for å utvikle skulen sitt læringsmiljø. LP-Modellen er ein strategi for organisering og støtte av systematisk arbeid med utfordringar i læringsmiljøet. Modellen er evaluert av forskarar som kan dokumentere gode resultat. 6