PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE

Transkript

1 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE DELPLAN: KOMPETANSEUTVIKLING 2012 STRATEGISK PLAN

2 Innhald 1 LOVGRUNNLAG, RAMMER OG MEDVERKNAD Grunnlagsdokument Statleg satsing på etter- og vidareutdanning Kompetansekartlegging Interkommunalt og regionalt samarbeid STRATEGISK PLAN FOR HANDLINGSPLAN 2012/SKULEÅRET Skulen som lærande organisasjon - Skuleleiing Norsk Andrespråkspedagogikk Begynnaropplæring - leseopplæring Rådgiving IKT/digital kompetanse Lærings- og oppvekstmiljøet Kultur Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring Andre satsingsområde Tilpassa opplæring - spesialundervisning Elevvurdering RESSURSBRUK

3 1 LOVGRUNNLAG, RAMMER OG MEDVERKNAD 1.1 Grunnlagsdokument Opplæringslova Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Hovedavtalen 7. Kompetanseutvikling Partene erkjenner den store betydning øket kompetanse har for den enkelte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdannelse, kompetansegivende oppgaver og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere med eksterne eller interne tilbud. Partene er enig om at det er viktig med kontinuerlig etterutdanning i forhold til tempoet i den teknologiske utviklingen. Den enkelte kommune/fylkeskommune har et ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Kommunen/fylkeskommunen og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Hvor partene er enige lokalt kan det i kommunen/fylkeskommunen defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte kommune/fylkeskommunes forhold. Skuleeigar har såleis ansvar for å legge langsiktige strategiar og med grunnlag i dette utvikle årlege planar for kompetanseheving. Arbeid med utvikling og gjennomføring av planen skal skje i samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane, og styringsdokumentet skal vere lokalt politisk forankra. Planen dannar grunnlaget for søknad om etter- og vidareutdanningsmidlar frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 1.2 Statleg satsing på etter- og vidareutdanning 2012 Satsinga på kompetanseheving av lærarar i grunnopplæringa held fram etter at reformperioden med innføring av Kunnskapsløftet er over. Regjeringa har sett av 106,25 millionar til vidareutdanning som delvis skal dekkje vikarkostnader hausten Midlar for våren 2013 blir tildelt etter deltaking studieåret 2012/13. Etterutdanningsmidlane utgjer ca. 47,5 millionar på landsbasis, og Møre og Romsdal vil få tildelt til saman 2,7 mill av dei. Av dei samla midlane til etterutdanning fekk Vestnes tildelt kr. i 2011, ein reduksjon på nærare kr. samanlikna med førre skoleår. 3

4 Desse midlane er i hovudsak brukt til språkstimulering/språkopplæring og SOL (systematisk oppfølging av lesing). Vidareutdanning Strategien Kompetanse for kvalitet vidareutdanning av lærarar, er eit nasjonalt samarbeid om kompetanseutvikling mellom KS, lærarorganisasjonane, Nasjonalt råd for lærarutdanninga og statlege utdanningsmyndigheiter. Føremålet er å styrke elevane si læring og motivasjon i grunnopplæringa ved å auke lærarane si faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målretta vidareutdanning. Nytt strategidokument er underteikna av partane og skal gjelde for strategiplanperioden Fordelinga av vikarkostnadene fastsett slik: Staten dekkjer 50 % av vikarkostnadene, skuleeigar 25 % og læraren 25 % i form av bruk av eiga. Studieåret 2012/13 kan lærarar søke om vidareutdanning på 74 tilbod ved 25 universitet og høgskular spreidd over heile landet. som får studieplass, blir kjøpte fri frå undervisning, og kostnaden er eit spleiselag mellom departement, skuleeigar og læraren, jf. fordelinga ovanfor. Dei prioriterte faga/ områda i Kompetanse for kvalitet er: Norsk Matematikk Engelsk Leseopplæring Yrkesfaglege programfag Andrespråkpedagogikk Rådgjeving Mat og helse Kroppsøving Musikk Kunst og handverk Tilbod for lærarar i VGS Etterutdanning. For 2012 er det sett av 47,5 mill. innanfor prioriterte område. Målgruppa for etterutdanningsmidlane er lærarar i heile grunnopplæringa. Dei prioriterte statlege områda er: - Lese- og rekneopplæring - Vurdering for læring - Spesialpedagogikk - Andrespråkspedagogikk - Klasseleiing I tillegg til desse prioriterte fagområda kan skuleeigar også søkje om midlar ut frå lokale behov. Frist for søknad frå skuleeigar til fylkesmannen er 1. mai. Eige søknadsskjema skal nyttast. 1.3 Kompetansekartlegging Skuleeigar har ansvar for kompetanseutvikling av eigne tilsette, jf. Opplæringslova Lokalt må difor ulike tiltak inngå i ei heilskapleg plan som omfattar alle typar kompetanseutviklingstiltak for målgruppene. 4

5 Forskinga syner at endringar som skal bidra til å styrke kvaliteten i opplæringa, må byggje på lokale erfaringar og utfordringar. Lokale tiltak og prioriteringar må difor ta utgangspunkt i behova til skuleeigar, skulen og lærarane sine kartlagde behov for kompetanseutvikling. I vidareutdanningstilboda skal skuleeigar normalt prioritere lærarar ved skular som manglar kompetanse i fag. Ein legg til grunn at ny kunnskap/kompetanse vert delt med andre både internt og mellom skolar. Nettverksbygging mellom skulane er derfor viktig i den samla kompetanseutviklinga. Det blei gjennomført ei omfattande kartlegging av kompetansen til det pedagogiske personalet på skulane våren Seinare har kartlegginga blitt supplert for nytilsette og for lærarar som har tatt vidareutdanning. Kommunal og administrasjons gjennomfører skulebesøk ein gong kvart år, og etterspør mellom anna behov for kompetanseutvikling. Behova kjem også fram i skulane sine kvalitetsutviklingsplanar: ETTERUTDANNING (Tabell bygger på innhaldsmoment i statlege prioriterte område for 2012) Skule Lesing/ norsk Rekning Vurdering Spes.- ped. Andrespråkped. Klasseleiing Anna Tresfjord X X Helland X X X Pedagogisk bruk av IKT Naturfag Tomrefjord X X Fiksdal X X X Digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT VIDAREUTDANNING (Tabell bygger på innhaldsmoment i statlege prioriterte område i strategiplanperioden ) Skule Lesing Norsk Mate. Eng. Mat og helse Rådgiving Andrespråkped. Kroppsøving Musikk Kunst og handv. Anna Tresfjord Spes. ped. Kroppsøving Helland X Naturfag Tomrefjord X X X X Det andre framand -språket Fiksdal X X Naturfag 5

6 KOMMENTAR Budsjettrammer 2012 (Sum skulane sine budsjett) Kurs/opplæring Reiseutgifter SUM* * I tillegg kjem evt. etterutdanningsmidlar frå fylkesmannen med grunnlag i søknad, jf. pkt Desse midlane, saman med etterutdanningsmidlar frå fylkesmannen, blir brukte til kortare ettetutdanningskurs og til eit forpliktande regionalt etterutdanningsløp når det gjeld språkstimulering/språkopplæring og SOL (systematisk oppfølging av lesing). Midlane frå fylkesmannen medfinansierer også innføringa av Trivselsprogrammet. Den kommunale innsatsen til kompetanseutvikling er etter måten låg. Rauma har til samanlikning budsjettert med i Vidareutdanning innanfor ordninga Kompetanse for kvalitet, der staten yter 50 % tilskot til vikarutgiftene, har dei to siste åra blitt dekt av fondsmidlar som har vore avsett legare. Desse midlane er no oppbrukt, og det er behov for å auke budsjettet til etter- og vidareutdanning. F.o.m må det opprettast ein budsjettpost under fellesutgiftene for grunnskulen til dette formålet. Kommunal kostnad for eit vidareutdanningsløp tilsvarande 30 stp i løpet av eitt skuleår vil bli på ca kr, noko avhengig av studiestad. Lærarane i Vestnes har jamt over høg utdanning, men svært mange tok utdanning for mange år sidan. 40 % av lærarane er over 55 år, og med nye læraplanar og nye satsingasområde som krev ny metodikk, er det eit stort behov for etter- og vidareutdanning. Til no har kome inn 3 søknader om vidareutdanning innanfor ordninga Kompetanse for kvalitet skuleåret 2012/2013. Vi har også ein undervisningsinspektør som søkjer på rektorutdanning. Kommunen skal prioritere søknadene, og er innstilt på å prioritere ein søknad på vidareutdanning i musikk og ein i engelsk. I tillegg vil vi godkjenne søknaden på rektorutdanning. Våre prioriteringar skal sendast Utdanningsdirektoratet innan 15. april, og vi må såleis ta atterhald om politisk godkjenning. 1.4 Interkommunalt og regionalt samarbeid I samband med det auka samarbeidet i Romsdalsregionen var det behov for å tilsette koordinator for å følgje opp satsingane. Dei siste åra har det vore tilsett koordinator i 25% stilling etter eit spleiselag mellom Romsdalskommunane. Inneverande skuleår har koordinatoren ansvar for m.a. å følgje opp regionale satsingsområde som: - SOL (systematisk observasjon av lesing) - Ulike etterutdanningstilbod (Romsdalsk barnehagestemne, sensorskolering, språkstimulering,..) - ROR-prosjektet, Kvalitet i skolen - Økonomi- og sekretærfunksjon Kompetanseutviklingstiltak knytt til regionsamarbeidet er delvis finansiert gjennom statlege tilskot. Kostnader som overstig tildelte statlege midlar, blir det kravd refusjon for frå den enkelte kommune. 6

7 Dei skulefagleg ansvarlege, som utgjer kompetansegruppa for skule i regionen, opplever samarbeidet som tenleg og som nødvendig for å ivareta det ansvaret som kviler på representantane for skuleeigarane. I tillegg syner rekneskapen at felles satsingsområde er kostnadseffektive tiltak, og langt rimelegare enn om ein sette i verk eigne kommunale tiltak innanfor dei same områda. Det har vore ei uttrykt målsetting at tiltak i regi av regionen skal vere tilpassa lokale behov. 2 STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING Fag/område Merknad Norsk Matematikk/realfag V V V Engelsk (V) V Leseopplæring Andrespråkpedagogikk V V Mat og helse Det blir vist til pkt. 3, Handlingsplan Kroppsøving V E (V)E Musikk V E V Kunst og handverk E V V Klassemiljø E E E V Anna E(V) E(V) (E) Spesialundervisning/ tilpassa opplæring V: Vidareutdanning E: Etterutdanning KOMMENTAR Dersom dette skal realiserast, vil det krevje auka rammer til kompetanseutvikling. 3 HANDLINGSPLAN SKULEÅRET Når det gjeld struktur og innhaldsmoment for årsplanen, blir det vist til pkt. 1.2, Statleg satsing på etter- og vidareutdanning I tillegg kjem lokale satsingsområde og lokale behov. Årsplanen vil difor ha fokus kring følgjande fag/fagområde: Skulen som lærande organisasjon Norsk Matematikk Engelsk Begynnaropplæring Praktisk-estetiske fag Rådgiving IKT/digital kompetanse Elevvurdering Lærings- og oppvekstmiljøet Kultur Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring 7

8 3.1 Skuleleiing utdanning Vidareutdanning Skuleleiarar Når Ansvar Samarbeid Vår/ NTNU haust Ressursbruk Vikar-bruk Skulen som lærande organisasjon Skuleleiarmøte Skuleleiarar Haust/v år 3.2 Norsk Aktuelle tema: Interne Aktuelle - Kartleggingsprøver drøftingar/ lærarar/ - Nasjonale prøver refleksjon Når Vår/ haust Ansvar Samarbeid Ressursbruk Arbeidsplanfesta Tidleg innsats/ språkstimulering og språkopplæring i barn Nettverk Følærarar/ på trinn/ leiarar Haust/v år PPT/ Arbeidsplanfesta SOL (Systematisk observasjon av lesing) Innføring av SOL Skuleleia rar Vår/ Haust Komm Arbeidsplanfesta 3.3 Andrespråkspedagogikk Tidleg innsats/ Fagdag Førskulelærarar/ språkstimulering og Nettverk språkopplæring i barn på trinn/ leiarar Når Vår Ansvar Samarbeid PPT/ RPPT* Ressursbruk Vikar Arbeidsplanfesta * RPPT = PP-tenestene i Romsdalsregionen 3.4 Begynnaropplæring - leseopplæring Når Ansvar Samarb eid Vår PPT/ RPPT Tidleg innsats/ Fagdag Førskulelærarar/ språkstimulering og Nettverk språkopplæring i barn på trinn/ leiarar Ressursbruk Vikar Arbeids-planfesta 8

9 3.5 Rådgiving Når Ansvar Samarbeid Ressursbruk Rådgivingsnettverk Deltaking Rådgjevarar Haust/ vår M&R fylkeskommune Vikar 3.6 IKT/digital kompetanse Når Ansvar Samarbeid Ressursbruk PedIT - Bruk av kontaktboka - Bruk av vurderingsverktyet Lokal kursing IKT ansvarlege Lærarane Haust 12 Norsk nettskule Arbeidplanfesta 3.7 Lærings- og oppvekstmiljøet Når Ansvar Samarbeid Ressurs bruk Trivsel Trivselsprogrammet Alle elevane Trivselsleder AS Ordinær skule 3.8 Kultur Kulturtorget Deltaking Kulturniste -kontakt Når Ansvar Samarbeid Ressursbruk Jan. Fylkeskulturavd. Vikarbruk Fag Aktuelle tema Den kulturelle skolesekken - kulturnista/ kulturlauget Ass. Haust/ vår Fylkeskulturavd. Nistekont Vikarbruk Arbeidsplan -festa 3.9 Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring Når Ansvar Sam - arbeid Haust/ vår Div. Arbeid med Grunnskulane kartleggingsresultat Skoleporten - Elevundersøkelsen - Nasjonale prøver - Kartleggingsprøver Ressursbruk Arbeidsplan -festa Aktuelle tema: Skolebasert vurdering oppfølging av Skuleleiarmøte Skulebesøk/ leiaroppfølging Skuleleiarar Plan- Haust/ vår Arbeidsplan -festa 9

10 Skoleporten, lokale satsingsområde (IKT), planarbeid Skulebesøk, arbeid/ utvikling av sentrale område m/særskilt vekt på skolebasert vurdering gruppe Grunnskulane Vår / Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering styret Adm. Vår 3.10 Andre satsingsområde Tilpassa opplæring - spesialundervisning Tema Tiltak Målgrup pe Tidleg innsats og Utvikle tilpassa opplæring prosjektskisse Søke prosjektmidlar Samling skoleleiarar, plangruppe, PPT, Representantar barnehagar (styrar) HT. Når Ansvar Samarbeid Ressursbruk Plangrupper ar Utvalde lærarar HT PPT KFU ar PPT Rauma komm. Høgskolen i Hedemark Vikar Elevvurdering Tema Tiltak Målgrup pe Vurdering for læring Revisjon av ar retningslinjer Når Ansvar Samarbeid Ressursbruk Vår Arbeid med mål-kriterie Haust/ vår Arbeidsplan -festa 10

11 4 RESSURSBRUK Tabellen syner stipulert ressursbruk relatert til punkta i handlingsplanen, sjå s Område Tiltak 3.1 Skuleleiing q Vidareutdanning NTNU, (2) q Skuleleiarmøte 3.2 Norsk q SOL-opplæring q Språkstimulering/språkopplæring i Type kostnader Vikar Skyss/ Delt.avg diett/ Studieavg. honorar/ Samla kostnad bh/skole* 3.4 Engelsk Vidareutanning Begynnaropplæring q RPPT* q Nettverk Praktisk-estetiske fag q Musikk - vidareutdanning Rådgiving/Karriererettleiing q Etterutdanning/fagleg ajourføring IKT/digital kompetanse q Etterutdanning/fagleg ajourføring Lærings- og oppvekstmiljøet Trivselsprogrammet Kultur q Den kulturelle skolesekken, kulturtorget 3.13 Andre satsingsområde q Spesialundervisning - tilpassa opplæring** SUM Merknad: * Fagsamlingar over 2 år med ulike fokusområde i regi av regional PPT ** Undre planlegging i samarbeid med Rauma PPT og Vestnes PPT. Kostnad usikker pr. dato KOMMENTAR Vikarutgiftene er rekna ut med eit snitt på 4,5 t/d à kr