PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGA I RAUMA KOMMUNE

Transkript

1 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGA I RAUMA KOMMUNE DELPLAN KOMPETANSEUTVIKLING

2 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKULEN I RAUMA KOMMUNE SKULEÅRET Kompetansekartlegging, samarbeid og medverknad s Grunnlagsdokument s Statleg satsing på etter- og vidareutdanning 2011 s Kompetansekartlegging og kartlegging av behov for kompetanseutvikling s Interkommunalt og regionalt samarbeid s Handlingsplan 2011/skuleåret s Skulen som lærande organisasjon Skuleleiing s Norsk s Matematikk s Engelsk s Begynnaropplæring s Praktisk-estetiske fag s Rådgiving s /digital kompetanse s Elevvurdering s Lærings- og oppvekstmiljøet s Kultur s Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring s Skulevise, kommunale og interkommunale utviklingsarbeid/prosjekt s Ressursbruk s. 13 2

3 1 KOMPETANSEKARTLEGGING, SAMARBEID OG MEDVERKNAD 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENT Opplæringsloven Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Hovedavtalen 7. Kompetanseutvikling Partene erkjenner den store betydning øket kompetanse har for den enkelte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdannelse, kompetansegivende oppgaver og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere med eksterne eller interne tilbud. Partene er enig om at det er viktig med kontinuerlig etterutdanning i forhold til tempoet i den teknologiske utviklingen. Den enkelte kommune/fylkeskommune har et ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Kommunen/fylkeskommunen og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Hvor partene er enige lokalt kan det i kommunen/fylkeskommunen defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte kommune/fylkeskommunes forhold. Skuleeigar har såleis ansvar for å leggje langsiktige strategiar og med grunnlag i dette utvikle årlege planar for kompetanseheving. Arbeid med utvikling og gjennomføring av planen skal skje i samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane, og styringsdokumentet skal vere lokalt politisk forankra. Planen dannar grunnlaget for søknad om etter- og vidareutdanningsmidlar frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal, ved utdanningsdirektøren. Søknadsfrist for vidareutdanningsstudium vart sett til 15. mars. Frist for skoleeigar å prioritere søknadene er sett til 15.april. Søknadsfrist for midlar til etterutdanning er av Utdanningsdirektoratet sett til 15. mai (søknad til Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/utdanningsdirektøren). 1.2 STATLEG SATSING PÅ ETTER- OG VIDAREUTDANNING 2011 Satsinga på kompetanseheving av lærarar i grunnopplæringa held fram etter at reformperioden med innføring av Kunnskapsløftet er over. Regjeringa har sett av 260 millionar til vidareutdanning som skal dekkje vikarkostnader vår og haust, tilpassing og utvikling av tilbodet og til frikjøp av studieplassar på den einskilde høgskule/universitet. Det er totalt sett av 2500 plassar innanfor denne strategien, og pr har 1258 meldt si interesse til Utdanningsdirektoratet. Etterutdanningsmidlane er reduserte i strategiplanperioden, og for skoleåret var Møre og Romsdal tildelt til saman 4,5 mill. I tillegg vart fylket tildelt ekstra midlar 3

4 hausten 2011 som ein følgje av at ubrukte midlar til vidareutdanning vart omgjort til etterutdanningsmidlar. For Møre og Romsdal utgjorde dette ca. 1,6 mill. Av dei samla midlane til etterutdanning fekk Rauma tildelt (juli og desember 2010) til saman kr. Dette er knytt til språkstimulering/språkopplæring, SOL (systematisk oppfølging av lesing), leseopplæring trinn og kursrekkje i læreplan for grunnleggjande norsk. Dei to siste kursrekkjene vert gjennomført i løpet av våren 2011, medan språkstimulering/språkopplæring og SOL-opplæring vil halde fram i heile planperioden. Vidareutdanning: Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere Strategien Kompetanse for kvalitet strategi for vidareutdanning av lærarar, er eit nasjonalt samarbeid om kompetanseutvikling mellom KS, lærarorganisasjonane, Nasjonalt råd for lærarutdanninga og statlege utdanningsmyndigheiter. Føremålet er å styrke elevane si læring og motivasjon i grunnopplæringa ved å auke lærarane si faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målretta og landsdekkande gjennomføring av vidareutdanning. Strategien skal vere med å auke statusen til læraryrket og styrke tilliten til kvaliteten i skulen. Bakgrunnen for strategien er for lav grad av fagleg fordjuping landet sett under eitt. Delmål Strategien skal gi: auka kompetanse for lærarar innanfor faga norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet auka talet på lærarar med spesialkompetanse i leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet auka kompetanse for lærarar i andre fag ut frå lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag), fortrinnsvis for lærarar i vidaregåande opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgiving. auka rektorkompetanse, gjennom tilbod om vidareutdanning gjennom rektorskolen deltaking frå alle kommunar og fylkeskommunar Studieåret 2011/12 vert det tilbod om vidareutdanning for lærarar ved meir enn 20 universitet og høgskular i regi av Kompetanse for kvalitet. Ein viser elles til studiekatalog. Lærarar som får studieplass, vert kjøpte fri frå undervisning, og kostnaden er eit spleiselag mellom departement (40 prosent), skuleeigar (40 prosent) og læraren (20 prosent). Deltakarene skal få vidareutdanning i eit omfang på inntil 60 studiepoeng. For Rauma kommune vil dette utgjere ein kostnad på ca kr. pr. lærar som tek 60 studiepoeng. I tillegg kjem utgifter til reise og opphald. Dei nasjonalt prioriterte fagområda for grunnskulen er: Norsk, matematikk, engelsk, leseopplæring, praktisk-estetiske fag og rådgjeving. Møre og Romsdal har fått førehandstilsegn på til saman 6,8 mill. kr for 2011, og er nærast dobla i høve

5 Etterutdanning. For 2011 er det sett av 44 mill. innanfor prioriterte område. Målgruppa for etterutdanningsmidlane er lærarar i heile grunnopplæringa og sentrale aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa. For skuleåret vert det dermed ytterlegare kutt i rammene til etterutdaning. Møre og Romsdal vil få tildelt ca. 2,5 mill. til fordeling mot 4,5 mill. for Dei prioriterte statlege områda er: - - Lese- og rekneopplæring - Klasseleiing - Fag- og yrkesopplæring I tillegg til desse prioriterte fagområda kan skuleeigar også søkje om midlar ut frå lokale behov. Frist for søknad frå skuleeigar til fylkesmannen er 15. mai. Eige søknadsskjema skal nyttast. For heile strategien sjå KOMPETANSEKARTLEGGING OG KARTLEGGING AV BEHOV FOR KOMPETANSEUTVIKLING Det vart våren 2009 gjort ei omfattande kartlegging av kompetansen til det pedagogiske personalet på skulane, og vidare ei kartlegging av behovet for kompetanseutvikling. I samband med rullering av planen for 2011/12 er det gjort supplerande kartlegging. Skuleleiinga uttrykkjer desse behova for kompetanseutvikling i : Vågstranda skule Vidareutdanning: Etterutdanning: Måndalen skule Vidareutdanning: Etterutdanning: Innfjorden skule Vidareutdanning: Etterutdanning: engelsk, musikk engelsk, musikk norsk, matematikk, engelsk, musikk naturfag, engelsk, mat & helse, samfunnsfag norsk og norsk,, spesialpedagogikk Åndalsnes barneskule Vidareutdanning: musikk, kunst & handverk, begynnaropplæring Åndalsnes ungdomsskule 5

6 Vidareutdanning: Etterutdanning: Isfjorden skole Vidareutdanning: Etterutdanning: Åfarnes skole Vidareutdanning: Etterutdanning: musikk, kunst & handverk, engelsk, matematikk musikk, kunst & handverk, matematikk, norsk musikk, spesialpedagogikk,, vurdering engelsk, tilpassa opplæring, matematikk, tysk leseopplæring, matematikkvanskar KOMMENTAR Rauma kommune har ikkje sett av midlar til vidareutdanning for lærargruppene i budsjettåret Avsette kommunale midlar til etterutdanning og evt. statlege tilsko,t er i utgangspunktet øyremerka til anten planlagde eller allereie ivertsette aktivitetar i tråd med politisk vedtatt plan. Etterutdanningsmidla skal og dekkje lokale satsingar i vidareutdanning som ikkje direkte er knytt til Kompetanse for kvalitet. Dette gjeld m.a. vidareutdanning i skoleleiing og mentorutdanning, begge i regi av Høgskulen i Volda. Desse to vidareutdanningstiltaka vert prioritert i kommande planperiode. Elles er Rauma kommune inne i eit forpliktande regionalt etterutdanningsløp når det gjeld språkstimulering/språkopplæring og SOL. Når det gjeld behovet for kompetanseheving i personale på dei ulike skulane, må dette også ivaretakast ved eventuelle tilsetjingar. 1.4 INTERKOMMUNALT OG REGIONALT SAMARBEID Det vert vist til K-sak 075/09, der skule- og barnehageeigar vedtok å leggje til rette for og støtte opp om dei etablerte strukturane for kompetanseutvikling på regionalt nivå. Region Romsdal (+ kommunane Eide og Gjemnes) har utvikla eit forpliktande samarbeid kring kompetanseutvikling av tilsette i barnehage, skole og PPT over år. - Frå region C samarbeidet på 1990-talet, primært knytt til erfaringsutveksling og kompetanseutvikling for etatsleiing og skuleleiarar, til omfattande kompetanseutviklingstiltak retta mot alle målgrupper i sektoren. I dette samarbeidet inngår arbeidstakarorganisasjonane, representert gjennom Utdanningsforbundet. I samband med det auka samarbeidet var det behov for å tilsette koordinator for å følgje opp dei satsingane som dei ulike regiongruppene samla seg rundt og ønskte å setje ut i livet. Dei siste åra har det vore tilsett koordinator i 25% stilling, tilsett i Molde kommune, med base på skuleseksjonen i Molde rådhus. Inneverande skuleår har koordinatoren ansvar for m.a. å følgje opp regionale satsingsområde som: - Eit løft for engelsk, i samarbeid med region Nordmøre (sluttført haust 2010) - Ulike etterutdanningstilbud (Romsdalsk lærarstemne/barnehagestemne, språkstimulering,..) - Økonomi- og sekretærfunksjon - 6

7 Kompetanseutviklingstiltak knytt til regionsamarbeidet er delvis finansiert gjennom statlege tilskot, og desse midla er kanalisert gjennom Molde kommune. Kostnader som overstig tildelte statlege midlar vert kravd refusjon for av den enkelte kommune. Dei skulefagleg ansvarlege, som utgjer kompetansegruppe skule i regionstrukturen, opplever samarbeidet som særs tenleg og som nærast naudsynt for å ivareta det ansvaret som kviler på representantane for skuleeigar. I tillegg syner rekneskapen at felles satsingsområde er kostnadseffektive tiltak, og langt rimelegare enn om ein sette i verk eigne kommunale tiltak innanfor dei same områda. Det har vore ei uttrylt målsetting at tiltak i regi av region skal vere tilpassa uttrykte lokale behov, og har framstått som fagleg relevante, nær praksisfeltet og vore tilpassa lærarar i aktivt arbeid. Fagsamlingar i løpet av studia har vore prioriterte tiltak m.a. for å gje plass til felles refleksjon og erfaringsutveksling. I samband med innføring av den nye strategien i 2009, er den regionale modellen utfordra. Strategien har som målsetting å sikre naudsynt kompetanse i høve til endringar i kompetansekrav, jf. forskrift. Strategien legg til grunn ei omfattande statleg finansiering av studieplassar til skuleleiarar og pedagogisk personale innanfor sentralt gitte satsingsområde, men føresett ein tilsvarande kommunal eigendel. Studieplassane er fordelte rundt om i dei ulike høgskulesystema, frå Kristiansand i sør til Alta i nord. Deltakarar frå vår region kan risikere å få tildelt studieplassar milevis unna eigen skule, i tillegg til at det kan ha som konsekvens at studenten i liten grad i studiea vil ha liten kontakt med praksisfeltet. Dette bryt med dei prinsipp og det arbeidet som er utvikla over år i regionen. Desse synspunkta er lagt fram/gjort kjent for Utdanningsdirektøren i Møre og Romsdal. 7

8 2 HANDLINGSPLAN 2011/SKULEÅRET Når det gjeld struktur og innhaldsmoment for årsplanen, blir det vist til pkt. 1.2, Statleg satsing på etter- og vidareutdanning I tillegg kjem lokale satsingsområde og lokale behov. Årsplanen vil difor ha fokus kring følgjande fag/fagområde: Skulen som lærande organisasjon Norsk (Matematikk) (Engelsk) (Begynnaropplæring) Praktisk-estetiske fag Rådgiving /digital kompetanse Elevvurdering Lærings- og oppvekstmiljøet Kultur Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring 2.1 Skulen som lærande organisasjon - Skuleleiing Tema Tiltak Målgruppe Når Ansvar Samarbeid Ressurs- Bruk Skolar i utvikling Vidareutdanning Skuleleiarar Vår -11 HVO Adm. Aktuelle tema Skuleleiarmøte Skuleleiarar Adm. Jobbrotasjon/ hospitering Ped.pers / Adm. Utvikle plan i løpet av Norsk Aktuelle tema: Interne drøftingar/ Aktuelle Vår/haust Arbeidsplanfesta - Kartleggingsprøver refleksjon lærarar/ - Nasjonale prøver Tidleg innsats/ språkstimulering og språkopplæring i barn Fagsamlingar Nettverk Fø-lærarar/ Lærarar på 1.-2.trinn/ leiarar RPPT/ Statped Vest/ Arbeidsplanfesta Vikar SOL (Systematisk observasjon av lesing) Innføring av SOL Skoleleiarar Lærarar Haust / rektor Region Romsdal 2.3 Matematikk Ingen tiltak 8

9 2.4 Engelsk Ingen tiltak 2.5 Begynnaropplæring Sjå RPPT-tiltak (under F planlegging) under pkt Praktisk-estetiske fag Verdens beste kommune for Viser til skulevise Ped.pers, Arbeidsplanfesta naturglade mennesker planar 2.7 Rådgiving Rådgiving Vidareutdanning Lærarar/ / HVO Vikar Rådgjevarar rektor Rådgivingsnettverk Deltaking rådgjevarar M&R fylkeskommune Vikar 9

10 2.8 /digital kompetanse PedIT Administratorsamling feb -11 Norsk Adm. PedIT ansvarelge nettskole Lokal kursing i nye funksjonar ansvarlege april - 11 ansvarlege Adm. Lokal kursing i nye funksjonar Lærarar Vår - 11 ansvarlege Arb.pl.festa Evaluering PedIT Skuleleiarar Vår - 11 Kåre S/ Per H Utviklingsprosjekt PedIT Skuleleiarar/ iktasnvarlege/ lærarar Vår/haust -11 Leiarar/ ansvarlege Norsk nettskole Nytt AD for elevane med nytt grensesnitt og funksjonar Kursing Kursing ansvarlege Lærarar Vår/haust 11 Vår/haust - 11 ansvarlege Adm. Arb.pl. festa Opplæring i bruk av ny LærarWeb Visma Skole Kursing Skuleleiarar og ansvarlege Haust -11 Visma Adm. Avhengig av økonomi Opplæring i bruk av ny LærarWeb Visma Skole Kursing Lærarar Haust 11 ansvarlege Arb.pl. festa Utrulling nye berbare fase I Utrulling Lærarar Vår - 11 Leverandør 2.9 Elevvurdering Elevvurdering/ for Utvikling av Lærarar Arbeidsplanfesta læring målkriterier i fag Skoleleiarar Gjennomgang retningslinjer og dokumentasjon Lærarar, foreldre og elevar Haust-11 / rektor Munnleg eksamen Samling sensorar, erfaringsutveksling/ samordning Oppgåver til munnleg eksamen Aktuelle skolar m/u.trinn Vår -11 Arbeidsplanfesta 10

11 2.10 Lærings- og oppvekstmiljøet Tema/utviklingsarbeid i tråd Oppfølging og Ped.pers. med kommunen si vidareutvikling PPT Arbeidspl.- satsing/skulane sine internt Assistentar festa kvalitetsplanar (PSM-satsing, Skolen som kulturarena,.. ) og staten Målretta Ped.pers./ / Ulike Vikar sin strategi for betre kompetanseutvikling PPT/ass. kompetansemiljfesta Arbeidsplan- læringsmiljø på nærare definerte område* Aktuelle tema Pedagogisk forum Ped.pers. Skuleleiarar PPT Utd.forb. Ar.pl.festa * Vil bli planlagt i nært samarbeid med skulane. Ein viser m.a. til funn og tilrådingar i tilstandsrapport Kultur Kulturtorget Deltaking Nistekontakt Jan. Fylkeskult.avd. Aktuelle tema Den kulturelle skolesekken - kulturnista/ kulturlauget Ped.pers. Ass. Fylkeskulturavd. Nistekont Arb.pl.festa Lysfest Planlegging/ gjennomføring Elevar på u.trinnet Des. Skulen som kulturarena / Skulen sitt kulturforum Planlegging/ gjennomføring av prioriterte tiltak Elevar i gr.sk. Kulturkontaktar Div. lokale og regionale aktørar Arb.pl.festa 2.12 Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring Div. kartleggingsresultat Arbeid med Grunnskulane Arb.pl.festa - Elevundersøkelsen Skoleporten - Foreldreundersøkelsen - Nasjonale prøver - Ståstadsanalyse, med vekt på elevvurdering Aktuelle tema: Skolebasert vurdering oppfølging av Skoleporten, lokale satsingsområde (,..), planarbeid,.. Skuleleiarmøte Skolebesøk/ leiaroppfølging Skuleleiarar Plangruppe Adm. Arb.pl.festa System for kvalitetsvurdering, med vekt på 2-1 i forskrift; Skolebasert vurdering Vidare arbeid/utvikling av sentrale område m/særskilt vekt på skolebasert vurdering Grunnskulane / Adm. Rettleiing (mentor) Vidareutdanning Lærarar Vår/haust HVO Vikar Tilstandsrapport Utarbeide rapport på sentrale område Skuleeigar Vår Skulane Adm. 11

12 2.13 SKULEVISE, KOMMUNALE OG INTERKOMMUNALE UTVIKLINGSARBEID/PROSJEKT Ved alle grunnskulane i Rauma skal det finne stad kontinuerleg utviklingsarbeid i tråd med intensjonane i L I tråd med ny kommunal organisering skal det utarbeidast verksemdsplanar som avløyser legare planverk på skulane. Verksemdsplanane skal utformast på bakgrunn av kommunal plan. Det interkommunale og regionale samarbeidet vil halde fram. Dette gjeld t.d. planlegging og gjennomføring av tiltak i samband med L 2006 og innan særskilte satsingsområde. Dette inneber m.a. vidare satsing på : - Språkstimulering/språkopplæring - SOL-opplæring - Andre aktuelle område 12

13 2.14 RESSURSBRUK Tabellen syner stipulert ressursbruk relatert til punkta i handlingsplanen, sjå s. 6 Område Tiltak Type kostnader Samla Vikar Skyss/diett/ honorar/ Delt.avg. studieavg. kostnad Skulen som lærande organisasjon - Skuleleiing Vidareutdanning (2) Skuleleiarmøte (12) Norsk SOL-opplæring Språkstimulering/språkopplæring i bh/skole* Matematikk Etterutdanning Engelsk Etterutdanning Begynnaropplæring RPPT/ nettverk Praktisk-estetiske fag Rådgiving/Karriererettleiing Etterutdanning/fagleg ajourføring Vidareutdanning /digital kompetanse Etterutdanning/fagleg ajourføring Elevvurdering Nettverk Lærings- og oppvekstmiljøet Pedagogisk forum Kultur Den kulturelle skolesekken, kulturtorget (7) Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring Vidareutdanning, mentorutdanning (7) Skuleleiarmøte (12) SUM Merknad: * Sjå pkt KOMMENTAR Vikarutgiftene er rekna ut med eit snitt på 4,5 t/d à kr