1. Innleiing. Planen si oppbygging: Tresfjord, Anny Aklestad. -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert: mai 2015

Transkript

1

2 1. Innleiing Tresfjord oppvekstsenter sin Plan for kvalitetsutvikling er forankra i Opplæringslova, Forskrift til Opplæringslova (i sær kap. 2 og 3), St.meld.nr. 31- Kvalitet i skolen og Læreplanen for grunnskolen - LK06 Kunnskapsløftet. Planen blir årleg oppdatert ved rulléring. Dette er sentralt, i arbeidet for konkrete og etterprøvbare fokusområde, mål og tiltak. Planen skal vere eit verkty for alle tilsette i skulen, der det tydeleg kjem fram kva vi vil prioritere på nokre sentrale område. Del 6 er sentral i denne utviklingsplanen. Her blir m.a. målsetjingar, tiltak og vurderingar synleggjort innanfor dei områda vi til ei kvar tid vektlegg mest. I tillegg gir handlingsplanen nokre signal om utviklingsfokus framover i tid. Planen si oppbygging: 1. Innleiing 2. Overordna visjon for Tresfjord oppvekstsenter 3. Rapportering status for hovudsatsinga 2014/ Skulebasert vurdering 5. Fagkompetanse- og vidareutdanningsbehov 6. Handlingsplan og satsingsområde 7. Økonomi Tresfjord, Anny Aklestad -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert: mai 2015

3 2. Overordna visjon for Tresfjord oppvekstsenter «Eit trygt og godt fellesskap for leik og læring» Tresfjord oppvekstsenter (avdeling skule) sitt overordna mål er at elevane tileignar seg allmenn - og fagkunnskap. Læreplanane set klare mål for kva elevane skal kunne etter kvart hovudsteg i dei ulike faga. Desse måla er forpliktande for elevane og lærarane. Læring er hardt arbeid, og ein må trene for å bli god. Eit godt læringsmiljø er avhengig av driv og vilje hjå den einskilde elev, foreldra og læraren. Skulen legg vekt på å ha eit godt læringsmiljø både fysisk og mellommenneskeleg 3. Rapportering - status for hovudsatsinga 2014/ OPPVEKSTSENTER (barnehage og skule) Skule og barnehage har arbeidd mot å skape ein felles arena for personalet og barna. Målet er å skape ein felles kultur der ein deler god praksis. (Dette satsingsområdet vil skulen arbeide vidare med også komande skuleår.) 3.2 TILPASSA OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING (standard 1) Dette er den første av i alt fire standardar grunnskulane har som felles utviklingsområde/tema. Målet er å sikre at fleire barn får tilfredstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Vi har prøvd å utarbeide felles forståing og beste praksis innafor tilpassa opplæring og tidleg innsats.

4 3.3 REFLEKSJONSGRUPPER Våren 2014 gjennomførte vi nokre økter med bruk av refleksjonsgruppe. Tema var hovudsakleg saker knytt til tilpassa opplæring og tidleg innsats. Inneverande skuleår ha vi berre ein gruppeleiar, som har deltatt i nettverk. 3.3 SOL (Systematisk observasjon av lesing) SOL er eit viktig kartleggingsverktøy i vurderingsarbeidet. Lærarane arbeider no med å utarbeide ein felles ressursperm. 3.4 STL (Skrive seg til lesing) Lesemetoden blir no brukt i 1.klasse. Elevane bruker datamaskin og får gjennom programmet individuell nivåbasert leseopplæring. Metoden viser gode resultat. Alle elevane har god utvikling ut ifrå eigne føresetnader. 4. Skulebasert vurdering Vurdering av satsingsområda våre er ein kontinuerleg prosess. Oppfølging og «vedlikehald» av tidlegare satsingsområde (t.d. sosiale aktivitetar, PedIT og trivselsprogrammet) gjennom bruk av fellestid. e foreldre-, elev- og lærarundersøkingar. Diverse kartleggingar (SOL, nasjonale prøver m.m.) Fagleg og sosial vurdering gjennom elev- og foreldresamtalar. Vurdering av korleis vi organiserer veker/dagar/timar/elevar. Skulebesøk frå kommuneleiinga med evaluering av satsingsområda (med skuleleiar og plangruppe).

5 5. Fagkompetanse- og vidareutdanningsbehov 2015/2016 Lærarane treng å dele sin kompetanse med kvarandre i faga dei underviser i både reint fagleg, didaktisk og pedagogisk. Vidareutvikle kompetanse gjennom utviklingsarbeid og kursing av personalet (VeRa-samarbeidet). tek til på rektorutdanning hausten STL-kunnskapar (kurs for fleire ). SOL (erfaringsdeling/nettverk og ev. oppfølgingskurs). IKT og PedIT (erfaringsdeling/nettverk og ev. oppfølgingskurs). Analysemodellen/bruk av refleksjonsgruppe (vidare øving/skulering/nettverk). 6. Handlingsplan og satsingsområde I handlingsplanen har vi sett opp område Tresfjord oppvekstsenter har arbeidd med dei siste åra, for både å løfte fram utviklingshistorikk og skape samanheng. Dei nyaste satsingsområda kjem først/øvst i tabellen. Fargebruk i tabellen: Framtidige satsingsområde Fokusområde skuleåret 2015/2016 Tidlegare satsingsområde Område relatert til skulebasert vurdering

6 HANDLINGSPLAN FOR LÆRINGSTEMA/UTVIKLINGSARBEID Tema IKT Mål/ teikn på god praksis Interaktive tavler som er i bruk dagleg i alle klasser. Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Samarbeidspartar Innkjøp og opplæring i Snarast råd Felles satsing for pedagogisk bruk av skulane? interaktive tavler i klasseromma? Vurdering og status Fleire datamaskiner som er i bruk dagleg. Innkjøp og opplæring. Snarast råd. Standard 3: GOD BRUKAR- MEDVERKNAD Standard 4: GODT LÆRINGS- MILJØ Prosjektor på alle undervisningsrom. Vi vil ha eit godt fungerande elevdemokrati, og eit godt samarbeid med føresette som styrkar eleven sitt læringsutbytte! Vi vil ha eit godt læringsmiljø for både elevar og tilsette!. Innkjøp Snarast råd Fagdagar Januar 2016 Assistentar, og rektor Fagdagar Okt./nov Assistentar, og rektor PPT Prosjektrettleiar PPT Prosjektrettleiar

7 Standard 2: GOD LEIING Oppvekstsenter (barnehage og skule Vi vil ha gode klasse- og læringsleiarar! Dette gjer vi ved: - å utøve støttande og anerkjennande relasjonar - å bidra til positiv læringskultur - å ha struktur og reglar - å ha tydelege forventningar - å motivere Skape felles kultur for deling av god praksis. Oppstart/innleiande aktivitetar V2015 Fagdagar 12.august 2015 PPT Prosjekt-rettleiar Høgskulen i Volda. Dialogseminar PPT Prosjekt-rettleiar Høgskulen i Volda. Refleksjonsgruppe PPT Samråding Samrådingstid PPT Nettverk Tysdagar ar PPT Felles planleggingsdag for vaksne i barnehage og skule. Min. ein i året Lærar, rektor, barnehagelærar og assistentar Felles arena og aktivitetar for personalet og borna. Felles arena for foreldre i barnehage og skule. Sikre gode refleksjonar, tiltak og evalueringar rundt vårt pedagogiske arbeid. Gjennomføre «besøk» hos kvarandre. Fellesmøte for foreldrerepresentantar. Refleksjonsgruppe Nettverk for gruppeleiarar. Kurs for nye gruppeleiarar. Min. ein gong i kvartalet. Min. ein gong i kvartalet. Lærar, rektor, barnehagelærar og assistentar Refleksjonsgrupper Refleksjonsgruppeleiar og rektor ane Kommunen? PPT? PPT

8 Skulevandring Kartlegging STL (Skrive seg til lesing) Trivselsleiarar (TL) Gje skuleleiar god kjennskap til undervisningskvardagen til lærarane, og gje rom for refleksjon og konkret tilbakemelding til den enkelte lærar. Drøfting av kartlegging, resultat og tiltak. Sikre ei god leseopplæring for alle på småskulesteget. Elevane skal lære enkelt arbeid med tekstbehandling på datamaskin. Skape fysisk aktivitet og trivsel i friminutta. Utvikle sosial kompetanse. Øve enkelte elevar til å ta ansvar og leie leik. skulevandrar. Alle skal bli skulevandra omlag kvart tredje år. Drøfting i grupper: - stegvis: og 5.-7.kl - faggrupper Bruke datamaskina som hovudverkty og gi elevane individuell nivåbasert leseopplæring med tydelege grafemfonemforbindingar i H2015 Tysdagar/ samrådingstid H2015: 1.og 2.kl. H2016: kl. (Nedtrapping i løpet av 3.kl.) Lærarar Lærarar på småskulesteget Lærarar på småskulesteget skrivearbeidet. Kursing av. V2015 Lærarar på småskulesteget Halde fram med faste TL-møte med elevane. H2011 Heile året Heile året Heile året Ev. PPT Ev. føresette PPT Brita Kringstad Kommunalt samarbeid Regional TLkoordinator og kommunalt samarbeid Drøfting og evaluering langsmed.

9 Trivselsarbeid Brukarundersøkingar Alle som arbeider i skulen skal kjenne til rutinar og tiltak for trivselsrelaterte saker, m.a. når det oppstår mobbesaker. Evaluere og betre læringsmiljøet for elevane. Evaluere og betre samarbeidet med heimane. Arbeide i tråd med reglar og retningslinjer. Gjennomgang av reglar og retningslinjer. Gjennomføre trivselsundersøking og elevundersøking. Drøfte resultata på fleire nivå i Gjennomføre foreldreundersøking Drøfte resultata på fleire nivå i Evaluere og samanlikne Gjennomføre undersøkingane. lærarundersøking. Drøfte resultata på fleire nivå i Kartlegging SOL (alle elevar) Drøfting av resultat og Nasjonale prøver (5.kl.) Nasjonal kartlegging (lesing, rekning, engelsk og digitalt; 1.-4.kl.) M-prøver (3.-7.kl.) Drøfting av resultat og Drøfting av resultat og Drøfting av resultat og Heile året Alle tilsette Føresette Ved skulestart Haust og vår Når resultata er klare. Når resultata er klare. Haust (og vår) Lærarar Assistentar Føresette FAU/SU/SMU FAU/SU/SMU FAU/SU/SMU FAU/SU/SMU

10 Skulebesøk Carlsten (3.-7.-kl.) Språkprøve (Ringeriksmateriell,1.kl.) Drøfting av resultat og Drøfting av resultat og Haust og vår Haust og vår Symjing Registrere tame. Etter symjeperioden Kartleggingsregistrering Registrere resultat i Etter kvart VOKAL. Status, drift og Drøfting Kvart år i utviklingsarbeid. februar/mars / plangruppe. Plangruppa, kommunalsjef og adm.sjef 7. Økonomi Skulen ønskjer å fornye læreverk i fleire fag, men i første omgang norskverket (frå tredje til sjuande klasse). Vi ønskjer også å kjøpe inn prosjektorar til alle klasserom som er i dagleg bruk. Uteområdet har og bruk for oppussing og fornying av utstyr. Budsjettet er dessverre så stramt at det er vanskeleg å få gjort noko som verkeleg monnar.