Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialundervisning. Presentasjon til kommunestyret i Vestnes

Transkript

1 Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialundervisning Presentasjon til kommunestyret i Vestnes

2 Innhald Bakgrunn for prosjektet Målsettingar i prosjektet. Status prosjektet så langt. Kva har vi oppnådd? Kva står att? Vegen vidare.

3 Om prosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Vestnes og Rauma kommuner Finansiert av prosjektmidlar frå Fylkesmannen Oppstart Bakgrunn: Høgt omfang spesialundervisning i begge kommunar, og et ønskje om å redusere dette for å bruke ressursane annleis

4 Bakgrunn for prosjektet

5 Prosjektgruppa Prosjektleiar Medlemmar Aina Tomren, einingsleiar vågstranda oppvekstsenter Kåre Straume, fagsjef oppvekst Rauma Gisela Smith-Nilsen, kommunalsjef oppvekst Vestnes Greta Grøtta, barnehagefagleg ansvarleg Rauma May-Britt Skavnes, barnehagekonsulent Vestnes Lise Brandli, leiar PPT Rauma Aase B. Alme, leiar PPT Vestnes Idunn Frøyshov, einingsleiar Åfarnes oppvekstsenter Håvard Siem, inspektør Tomrefjord skule Randi Kirkeeide, lærar Åndalsnes barneskole Elisabeth Selnes, lærar Helland skule Hilde Kavli Ree, styrar Leiktun barnehage Anny Aklestad, driftsleiar Tresfjord oppvekstsenter (representant for barnehage i Vestnes)

6 Utviklingsplana Felles for grunnskular og barnehagar 23 sider totalt, 62 tiltak Innhald Mål, indikatorar, tiltak, ansvar og tidsfristar Framdriftsplan Implementeringsstrategi Kriterier for avslutting av prosjektet Omgrep / definisjonar Frå Prosjektplan til Utviklingsplan

7 Målsettingar for prosjektet Hovudmål 1: Auka læringsutbytte innafor rammene av ordinær opplæring Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage og kva som forsterkar ordinær opplæring Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering

8 Forts. målsettingar Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Delmål 2: Kvalitetssikring og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak

9 Resultatkrav Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinær og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule

10 Status prosjektet så langt Kick-off Thomas Nordahl: Tilhøvet mellom ordinær og spesialpedagogisk opplæring Prosjektgruppa konstituerte seg Formøte med Statped i høve etablering av refleksjonsgrupper Fagdag: Auka kvalitet i det ordinære Vår 13 Prosjektleiar ut til alle skular og barnehagar Fagdag: Etablering prosjektgrupper v/ Læringsmiljøsenteret Læringsmiljøsenteret deltok i møte med prosjektgruppa Fagdag: Utfordringar for framtidas PP-teneste Utviklingsplana endeleg godkjent.

11 Forts. status Fagdag barnehage: Jeg ser deg, du er unik Fagdag skule: Feedback som motiverer elevane til å lære Oktober Nettverk for gruppeleiarar Fagdag bhg: Grenselandet mellom normalitet og avvik Fagdag skule: God spesialundervisning for alle Januar Nettverk for gruppeleiarar Fagdag for gruppeleiarar, v/ Læringsmiljøsenteret April Nettverk for gruppeleiarar Fagdag: Skulen som lærande organisasjon Fagdag: Barnehagen som lærande organisasjon Avsluttande møte i prosjektgruppa

12 Kva har vi oppnådd? Redusert spesialundervisning. Tettare samarbeid mellom kommunane. PPT tettare på. Kompetanseutvikling på kva som har effekt på elevane/barna si læring. Etablert refleksjonsgrupper. Auka refleksjon og større merksemd rundt spenningsfeltet tilpassa opplæring spesialundervisning.

13 Refleksjonsgrupper Praksisutvikling føreset refleksjon Verktøy/modell for relfeksjon Praksisnære refleksjonsgrupper Opplæring og info ved Læringsmiljøsenteret Nettverk for gruppeleiarar PPT tett samarbeidspart Etterkvart: krav om drøfting i refleksjonsgruppe før tilvising til PPT Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed untill it s faced. James Baldwin

14 Forts. kva har vi oppnådd? Gode møteplassar for skule-/barnehageeigar, PPT, einingsleiarar med drøfting av spenningsfeltet mellom det ordinære og det spesielle. Reviderte spesialpedagogiske skjema. Rettleiar SMARTE mål Flytskjema. Fokus på skuleleiar som pedagogisk leiar. Skuleleiar tettare på skulevandring. Felles standardar/kjenneteikn på den gode barnehage og den gode skule.

15 Den gode barnehage og skule Barnehagen i Vestnes er god når 1. Det er godt foreldresamarbeid. 2. Ein legg vekt på tidleg innsats. 3. Både vaksne og barn har eit godt psykososialt miljø. 4. Den er ein god stad for læring, leik og omsorg. 5. Tilsette er lojale mot beste praksis og Vestnes kommune si etiske plattform. Skulen i Vestnes er gode når: 1. Vi har tidleg innsats. 2. Vi har eit trygt og godt læringsmiljø. 3. Vi har samarbeid med heimen. 4. Vi har god læringsleiing. 5. Tilsette er lojale mot beste praksis og Vestnes kommune si etiske plattform.

16 Kva står att? Vegen vidare. Evaluering av utviklingsplanen. Vidare kompetanseheving. Implementering og institusjonalisering. Prosjektgruppa avviklast. Fortsatt prosjektleiar. Rettleiing/rådgjeving. Vidareføre refleksjonsgrupper. Vidare arbeid med standardar. Beste praksis. Ansvarleggjering. Styringsdokument.

17 Avslutting Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208)