Vestnes kommune. Plan for kvalitetsutvikling Tomrefjord skule

Transkript

1 Vestnes kommune Plan for kvalitetsutvikling Tomrefjord skule

2 1. Innleiing Tomrefjord skule sin Plan for kvalitetsutvikling er forankra i Opplæringslova, Forskrift til Opplæringslova, St.meld.nr. 31 Kvalitet i skolen og Læreplanen for grunnskolen LK06 Kunnskapsløftet. Planen blir oppdatert ved rulléring kvart år. Planen skal vere eit verkty for tilsette i skulen, der det tydeleg kjem fram kva vi vil prioritere på nokre sentrale område. I handlingsplanen blir målsetjingar, tiltak og vurderingar synleggjort innanfor dei områda vi til ei kvar tid vektlegg mest. I tillegg gir handlingsplanen nokre signal om utviklingsfokus framover i tid. Planen har slik oppbygging: 1. Innleiing 2. Overordna visjon for Tomrefjord skule 3. Rapportering status for hovudsatsinga 2014/ Skulebasert vurdering 5. Fagkompetanse og vidareutdanningsbehov 6. Handlingsplan og satsingsområde 7. Økonomi Tomrefjord skule, april 2015 Arild Hustad rektor/driftsleiar

3 Planen er sist oppdatert april Overordna visjon for Tomrefjord skule «Alle skal trivast og lære mykje på Tomrefjord skule» Forpliktande samarbeid i team er grunnmuren i arbeidet for å nærme oss denne visjonen. Planen har ei kort rapportering frå målsetjingane vi hadde for skuleåret 2014/2015. Vidare presenterer og utdjupar planen dei målsetjingane vi vil halde fram med i Handlingsplan og satsingsområde. Handlingsplandelen tek òg med dei planlagte utviklingsområda som barnehagar og skular i Vestnes og Rauma (VeRa) har samla seg om i perioden Desse kan i planen identifiserast som standardar. Blå utheving tyder at det er klåre element av skulebasert vurdering innanfor alle dei fire utviklingsområda. 3. Rapportering status for hovudsatsinga 2014/ STL (Skrive seg til lesing) Lesemetoden er no i bruk på 1. og 2.årssteg. Metoden viser gode resultat, alle elevane har ei god utvikling ut ifrå eigne føresetnader. Lærarane hevdar at elevane får ei betre tilpassa opplæring og framdrift og at dei knekker lesekoden raskare enn det dei ville ha gjort elles, men det er likevel usikkert om elevane lærer betre enn ved andre metodar. Lærarane supplerer med andre læringsmetodar i opplæringa. Metoden er blitt drøfta på klasseteamnivå, mellom lærarar på ssteget og i kommunal gruppe. 3.2 Årsplanar

4 Årsplanane vart revidert ved oppstarten av skuleåret 2014/15. Oppdaterte versjonar vart lagt ut på PedIT i sept i dei fleste faga ( jfr. Årshjul for elevvurdering ved Tomrefjord skule og kommunale retningsliner for elevvurdering). Etter tilsynet frå Fylkesmannen der skulen fekk avvik på om rektor sikra at alle kompetansemåla vart dekt opp i dei lokale fagplanane, vil dette arbeidet bli kvalitetssikra ved at den kommunale malen for utarbeiding av lokale læreplanar skal nyttast i alle fag. Faggruppene som er oppretta, vil få ansvaret for innhaldet i årsplanane, og sikre at planane i norsk, matematikk og engelsk har med alle læringsmåla frå LK SOL (Systematisk observasjon av lesing) Lærarane har dette året vorte tryggare i «solinga» av elevane, men framleis er det for store variasjonar mellom stega og frå person til person. Alle elevar skal bli «sola» minst ein gong pr år, og resultata skal førast i kartleggingsverktyet VOKAL. Skulen har ikkje hatt fokus på SOL i fellestida i haust då vi måtte prioritere arbeidet med læringsmiljøet. Det er planlagt ei økt til våren til SOLarbeid i storteam. Her skal det hovudsakleg bli drøfta system, tolking av resultat og arbeidd med ressursbank og tiltak. I tillegg er enkeltelevar drøfta i klasseteam. Vi er på god veg innanfor målsetjinga i kvalitetsutviklingsplanen, men har ein del arbeid att for å få til ei implementert rutine som gjeld alle på teama. Andre satsingar på leseopplæringa: Detaking på ulike leselystaksjonar Samarbeid med folkebiblioteket. Forfattarbesøk. Bokbåten. Planmessig bruk av ulike lesestrategiar på alle årssteg. Ressurshefte med ulike metodar er utarbeidd. 3.4 Analysemodellen. Refleksjonsgrupper Det har vore gjennomført fleire økter med refleksjonsgrupper gjennom heile skuleåret. Gruppene opplever metoden som nyttig, og det er no planar om å avvikle dei faste refleksjonsgruppene som «øvingsgrupper» og at arbeidet framover blir vidareført i naturlege fora ( storteam og klasseteam) når det er behov for det. Bruk av analysemodellen skal no vere implementert rutine. Tema i refleksjonsgruppene har hovudsakleg vore saker knytt til tilpassa opplæring og tidleg innsats og elles til fritt valde tema som gruppemedlemmene har løfta fram som problemformulering. Skulen har 8 gruppeleiarar 2 på kvar gruppe desse har delteke i kommunale nettverksamlingar og på ein kursdag. Ei betre tilpassa opplæring med vekt på tidleg innsats vil truleg redusere behovet for spesialundervisning. Arbeidet i refleksjonsgruppene er meint å betre kvaliteten på den ordinære opplæringa.

5 3.5 Tilpassa opplæring og tidleg innsats (standard 1) Vi har arbeidd vidare med utarbeiding av felles forståing og beste praksis innafor standard 1 om tilpassa opplæring og tidleg innsats. Vi har nytta framgangmåten i prosesskrivet frå rettleiaren i arbeidet med standarden. I handlingsplanen for inneverande periode har kvart storteam vald ut to hovudsatsingsområde. Tiltaka skulle vere avgrensa og målbare slik at vi kunne evaluere om satsinga hadde ført til endring i praksis. I arbeidet med standarden har vi prioritert praktiske tiltak. I arbeidet med standard 2 «Klasseleiing» vil vi også prioritere teori som bakgrunn og grunngjeving for tiltak vi set i verk. 4. Skulebasert vurdering Sjå pkt. 6 i handlingsplanen (blå farge): Dei 4 standardane Læringsmiljøet Brukarundersøkingar nyttiggjering Vokal Skulebesøk 5. Fagkompetanse og vidareutdanningsbehov 2015/2016 Betre fagkompetanse i realfag og kroppsøving og engelsk for barnesteget er særleg aktuelt i denne perioden. Skulen manglar også faglærar i tysk, så vi er sårbare i å kunne gje eit breitt tilbod i det 2. framandspråket. Det er starta opp statleg satsing på vidareutdanning for lærarar i grunnskulen.( Kompetanse for kvalitet). Dette ordninga gjer at vi framover skal kunne bygge naudsynt kompetanse i aktuelle fag viss lærar som søkjer får tilbod om å bli med.

6 Lærarane treng å dele sin kompetanse med kvarandre i faga dei underviser i både reint fagleg, didaktisk og pedagogisk. Vi vektlegg dette svært sentrale læringsarbeidet i teamarbeid, og meir styrt gjennom fag og refleksjonsgruppearbeid. Opprettinga av faggrupper er sentralt her. Skulen treng meir kompetanse innanfor rettleiing og undervisning av elevar med spesialpedagogiske behov og for elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. 6. Handlingsplan og satsingsområde Det er i den påfølgande handlingsplanen sett opp mange område Tomrefjord skule har arbeidd med dei siste åra, for både å løfte fram utviklingshistorikk og skape samanheng. Dei nyaste satsingsområda kjem først/øvst i tabellen. Det vil elles gå fram av oversikta kva utviklingsområde som er avslutta. Framtidige satsingsområde Fokusområde skuleåret 2015/2016 Tidlegare satsingsområde Område relatert til skulebasert vurdering HANDLINGSPLAN FOR LÆRINGSTEMA / UTVIKLINGSARBEID Tema IKT Mål / teikn på god praksis Interaktive tavler i bruk på alle klassesteg? Tiltak Tidsperpektiv Ansvar Samarbeidspartar Innkjøp og opplæring i pedagogisk bruk av Leiinga Felles satsing for skulane? Vurdering og status

7 Ipad til bruk for einskildelevar spes.u. interaktive tavler i klasseromma? Komande skuleår Uavklart Prioritert Standard 4: Vi vil ha eit vèlfungerande GOD BRUKAR elevdemokrati, og eit MEDVERKNAD godt samarbeid med føresette som styrkar eleven sitt læringsutbytte! Fagdagar i regi VeRaprosjektet. Assistentar, lærarar og leiing PPT Prosjektrettleiar Vi har god brukarmedverknad når; Standard 3: GODT LÆRINGS MILJØ Vi vil eit godt læringsmiljø for både elevar og tilsette! Vi har eit godt læringsmiljø når; Fagdagar i regi VeRaprosjektet. Assistentar, lærarar og leiing PPT Prosjektrettleiar Standard 2: Vi vil ha gode klasse Fagdagar V2015 Assistentar, PPT

8 GOD LEIING og læringsleiarar! Vi har god klasse og læringsleiing når; regi VeRa prosjektet. lærarar og leiing Prosjektrettleiar «Ungdomstrinn i utvikling» statleg satsing Leiinga, ressurslærar HIVolda nettverk Standard 1: TILPASSA OPPLÆRING OG TIDLEG INNSATS Vi vil sikre at fleire elevar får tilfredsstillande utbyte innanfor den ordinære opplæringa! Vi har god tilpassa opplæring/tidleg innsats når vi; Fagdagar i regi VeRaprosjektet. Drøfte i lag med PPT. Jamleg evaluere ressursutnyttinga. Drøfte praksis i refleksjonsgrupper. (H2012 ) Hovudsatsing f.o.m. H2014 Lærarar og leiing PPT Prosjektrettleiar Felles oppstart i Vestnes har god vurdering og kartlegging av elevane sin faglege og sosial kompetanse Drøfte utfordringar og dele erfaringer i faggrupper. drøftar utfordringar i lag, der ein har fokus på undersøkjing og utprøving innanfor den ordinære Arbeid i klasseteam og storteam

9 ramma og opplæringa har fokus på elevar som heng etter, og raskt setje inn tiltak for å hjelpe. Utprøving av tiltak før oppmelding (flytskjema) sikrar god variasjon i undervisninga, m.a. ulike læringsstilar sikrar at ny lærdom bygg på det elevane har lært før arbeide for gode relasjonar mellom lærar, elev og heim kjenner til og brukar felles rutinar og prosedyrar Refleksjonsgrupper Sikre gode refleksjonar, tiltak og evalueringar rundt vårt pedagogiske arbeid som lærarar Refleksjonsgrupper omlag kvar tredje veke, nokre gonger fritt tema, andre gonger styrt tema H2012V2014 Ein del av eit samarbeidsprosjekt mellom Vestnes og Rauma i denne perioden Refleksjonsgruppeleiarar og leiinga PPT Under arbeid SOL Gjere lærarane trygge i den direkte solinga av Setje av tid til drøfting rundt system og H2012 Faglærarar PPT/

10 (Systematisk observasjon av lesing) elevane Utarbeide ein ressursbank for alle årssteg, dette gjeld både SOLmateriell og tiltak enkeltelevar. LPmodellen sitt analyseverkty vil bli brukt i desse gruppene. Faggruppene må få ein meir aktiv rolle for å sikre gode rutinar for kartlegginga. skuleleiargrup pe Under arbeid fortløpande Rapportere inn kartleggingsresultat i vårhalvåret Årsplanar Revidere årsplanane i Dei reviderte årsplanane alle fag.(nytte felles skal leggjast ut på PedIT i kommunal maljfr avvik september kvar haust, slik ved tilsyn frå skulane i Vestnes er pålagt Fylkesmannen). Nokre å gjere, jfr årshjul for fag vil få meir fokus i vurdering. faggrupper, andre årsplanar er det den enkelte faglærar som arbeider med Kvalitetssikre årsplanane vidare utifrå målsetjingane i kvar faggruppe. Årsplanane skal bli meir tydelege på kva som er basiskunnskapar. Sikre at alle kompetansemåla i faget blir dekte i perioden. Samarbeid i faggrupper både på hovudsteg og på tvers av hovudstega H2012V2015 Faglærarane PedITansvarleg legg planane ut på PedIT Datapersonar i kommunen Under arbeid Årsplanarbeid gjennom året Drøftast i faggrupper Gjennomgang kvart år Implementere element

11 frå IKTplanen i årsplanane for fag STL (Skrive seg til lesing) Sikre ei god leseopplæring for alle på småskulesteget. Elevane skal lære enkelt arbeid med tekstbehandling på datamaskin. Bruke datamaskina som hovudverkty og gi elevane individuell nivåbasert leseopplæring. H2013; innført på 1. steget. H2014; 1.og 2.steg arbeider med STL. H2015; 1. 3.steg arbeider med STL. Nedtrapping i.l.a. 3. steg. Lærarar på småskulesteget IKT systemansvarleg Trond Strandman Brita Kringstad Fræna kommune Under arbeid Drøfting og evaluering langsmed i team, storteam og faggrupper PPT Kommunalt samarbeid Det er mitt val Utvikle sosial kompetanse for elevane. Fast på timeplanen kvar veke. H2011 Lærarar og leiinga Implementert Knyttast til årsplanane i enkelte fag der det er samanfallande tema. Knyttast til andre fag og setjast inn i årsplanar der det er naturleg. MOT Utvikle MOTeigenskapar og anna sosial kompetanse hos elevane Eigne MOTambassadørar har opplegget steg H2011 MOT i kommunen Implementert TL (Trivselsleiar) Skape fysisk aktivitet og trivsel i friminutta. Utvikle sosial kompetanse. Halde fram med faste TLmøter med elevane. Delta på leikekurs. H2011 Teamleiarane, elevrådsleiarane, TLelevar og alle som har Regional TLkoordinator og Implementert kommunalt samarbeid

12 Plan for sosiale aktivitetar Plan for læringsstrategiar Plan for IKTopplæring for elevane Vurdering for læring Øve enkelte elevar til å ta ansvar og leie leik. Alle som arbeider i skulen skal vite rutiner og tiltak for trivselsrelaterte saker, m.a. fellesmåltid, aktivitetsdagar,overnatti ngsturar Elevane skal med stigande alder kunne eit utval læringsstrategiar dei kan bruke i læringsfremjande arbeid Kvart årssteg skal ha faste kompetansemål å arbeide med Eleven skal kjenne mål og meining med opplæringa, og få tydeleg rettleiing i kva og korleis han/ho kan bli betre. Kriteria for god vurderingspraksis skal nyttast. Bruke TLelevar som ressurspersonar i ulike aktivitetar Arbeide i tråd med planen. Planen vart ferdigstilt hausten Skal takast i bruk på alle årssteg. Skulen manglar ein heilskapleg plan for alle årssteg.skulen avventar no ein felles plan for alle skulane i kommunen, er venta ferdig vår 15. Kompetansemåla brotne H2007 ned til tydelege læringsmål. Klåre kriterie for måloppnåing. Fortløpande læringsdialog med elev og føresette med vekt på framovermelding inspeksjon Alle tilsette Implementert H2010 Lærarar Leiinga og lærarar Leiinga og lærarar Delvis implementert fornyingsarbeid pågår Under arbeid Delvis implementert

13 Plan for sosial kompetanse Kvart årssteg sjå kva dei skal jobbe med innafor sosial kopetanse Kontinuerleg Leiinga og lærarar Brukarundersøkingar Evaluere og forbetre læringsmiljøet for elevane ved å gjennomføre trivselsundersøking og elevundersøking Drøfte resultata på fleire nivå i skulen Spørjeundersøkin g kvar haust for klasse. Evaluere resultata over nyttår. Leiinga og lærarar Elevrådet FAU/SU/ SMU Under arbeid Evaluere og forbetre samarbeidet med heimane ved å gjennomføre foreldreundersøking Gjennomføre foreldreundersøkinga i kontaktmøta om hausten. Sikre god deltaking. (anna kvart år) Gjennomføre lærarundersøking Gjennomføre brukarundersøking SFO Vokal Registrering av kartleggingsprøver Drøfting av resultat og tiltak på ulike nivå i skulen Kontinuerleg Leiinga og lærarar PPT Implementert Registrering av symjedugleik Skulebesøk Status og framdrift i utviklingsarbeidet. Skulebasert vurdering. Evaluering av satsingsområda i kvalitetsutviklingsplanen. Kvart år i februar/mars Skuleleiinga Plangruppa, kommunalsjef og adm.sjef Årleg

14 7. Økonomi God økonomistyring handlar om å prioritere innanfor gitte rammer. Tomrefjord skule har fått tildelt ca kr over investeringsbudsjettet til innkjøp av datautstyr for både elevar og tilsette. Skulen har vald å prioritere nye elevmaskiner til S steget STL(leseopplæringa). Etterslepet på datautstyr til elevbruk ved skulen er svært stort. Ut i frå det som er løyvd til investeringar i 2015, vil innføring av interaktive tavler ikkje vere rett satsing i Innkjøp av nye lærebøker og læremiddel må dekkjast over driftsbudsjettet. Det har vore meirforbruk på drifta dei siste åra. Og utgiftene i 2015 må reduserast i forhold til forbruket i Dette kan synast vanskeleg og det gjev ikkje rom for fornying av oppdaterte læremiddel og utstyr.