STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte." Åstveit skoles visjon: Åstveit skole skal være en inkluderende skole som er lærings-og utviklingsorientert. Åstveit skole er en skole der elevene - opplever læring, mestring og utvikling. - trygghet, trivsel og tilhørighet. - får undervisning tilpasset sine behov. 1.2 Åstveit skoles læringssyn Vi ønsker elever med lærelyst! Vi har tro på at den enkelte kan ta ansvar og del i egen læringsprosess. Alle har et utviklingspotensiale. Elever har ulikt behov for oppfølging. "Noen blomster trenger mer vann enn andre." Åstveit skole er en organisasjon som legger til rette for at eleven er aktivt deltakende i egen læringsprosess. Vi har fokus på elevenes læringsutbytte. Den enkelte elev skal har det læringsutbyttet som det er mulig for vedkommende å oppnå. Metodevalg henger sammen med det nyere forskning sier om hva som har effekt på elevenes læringsutbytte. 1.3 Læringsmiljøet vårt Læringsmiljøet ved Åstveit skole skal være preget av læring og trivsel. Elevene skal oppleve trygghet og forutsigbarhet. Læringsmiljøet er ledet av tydelige voksne som stiller faglige og sosiale forventinger. * God klasseledelse er viktig for å skape er trygt læringsmiljø. Dette innebærer at elevene opplever: - Lærerne har forventninger til elevenes læring. Side 1 av 7 sist revidert 05.08.2013
- Lærer som leder. - Lærer som tar ansvar for at det er god relasjon mellom lærer og elev. - Et godt psykososialt læringsmiljø. - Felles håndheving av ordensreglement. - Tilrettelegging for fysisk aktivitet og sosial trivsel i friminuttene gjennom bruk av Trivselsprogrammet og ulikt uteutstyr på skolens område. 2. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES FAGLIGE OG SOSIALE KOMPETANSE 2.1 Strategi for å utvikle elevenes faglige kompetanse innenfor kommunens satsingsområder : Utvikle kompetente barn og unge gjennom særlig satsing på : *Lesing som grunnleggende ferdighet Elevene skal videreutvikle leseferdighetene sine i løpet av årene på Åstveit skole. - Elevene skal lære ulike lesestrategier. Bruke ulike lesestrategier hensiktsmessig i de ulike fagene. - Elevene skal kunne lese og orientere seg i digitale tekster. Elevene må kunne lokalisere, analysere og kritisk vurdere mye konkurrerende informasjon i en ukjent kontekst og sette opp kriterier for å vurdere teksten. - Alle faglærere skal SOLE. Resultatene fra ulike kartlegging skal legges inn i Vokal. Informasjonen i Vokal brukes i videre arbeid med elevene og i kommunikasjon med foreldrene. - Sammen med resultater fra nasjonale prøver i lesing skal SOL og annen kartlegging brukes til å få et bevisst forhold til elevenes leseferdigheter i de ulike fag. Resultatene skal prege valg av metoder og arbeidsmåter i fagene. - Elever med behov for mer leseopplæring får tilbud om lesekurs. - Skolens leseplan skal bli en del av det daglige arbeidet. Side 2 av 7 sist revidert 05.08.2013
*Kommunikasjon -Kommunikasjon i en digital hverdag - Være aktive brukere av It s learning som læringsplattform i læringsarbeidet. It s learning brukes til informasjon og kommunikasjon mellom personalet, med elevene og foresatte. - Eleven skal bli bevisst hva som er god bruk av digital kommunikasjon og på hvilken måte dette virker inn på kommunikasjon mellom mennesker. -Språk og kultur - Elevene skal utvikle gode grunnleggende ferdigheter knyttet til å bruke morsmål og andre språk. - Skape interesse for andre språk og kulturer. Utvikle ferdigheter i å kommunisere med jevnaldrende i andre land. - Øke kompetansen i engelsk hos elevene og synliggjøre viktigheten av engelsk. Innen forskning, arbeidsliv og kultur øker behovet for kompetanse i formidling og kommunikasjon. - Øke bruken av fagspråk i faglige diskusjoner. Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet * Elevene skal i sitt arbeid med realfag møte læringssituasjoner som bygger på prinsippene i NORM; nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring. Skolen har et nytt forskningsareal som står klart fra høsten 2012. Gjennom praksisnære, hverdagslige og naturvitenskapelige arbeidsmetoder i tilrettelagte læringsarealer skal det etableres læringssituasjoner med et tydelig fokus på eleven som forsker ute og inne. Det er utarbeidet ny lokal læreplan i naturfag som skal implementeres og bli en del av det daglige arbeidet. Planen inneholder metoder og aktiviteter som støtter opp under en naturvitenskaplig arbeidsmetode og den aktive elev. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Alle lærere som regnelærere. Utvikle grunnleggende ferdigheter som å kommunisere, resonnere logisk, argumentere, representere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag. Side 3 av 7 sist revidert 05.08.2013
NATURFAG -Prinsippene i NORM og grunnleggende ferdigheter har en sentral plass i naturfagundervisningen. -Det legges til rette for elevaktiviteter for alle elevene ute og inne. Noen aktiviteter skal være felles for alle. - Bruke den nye lokale læreplanen i naturfag. MATEMATIKK Mål : - Bedre elevenes eksamensresultater i matematikk. - Elevene er aktive i læringsprosessen. - Øke læringstrykket gjennom entusiasme og lærelyst i faget. -Styrke regning som grunnleggende ferdighet i matematikk. Elevene skal bli bedre til å løse problemløsninger i matematikk. Vi ønsker å få ut mer potensiale hos elevene. Flere elever har forutsetninger for å få et større læringsutbytte i matematikk Øke motivasjonen for å få ut mer potensiale. 2.2 Strategi for å utvikle elevenes sosiale kompetanse Et godt læringsmiljø er avhengig av god utvikling av elevenes sosiale kompetanse. I alle fag skal følgende dimensjoner være en del av det daglige arbeidet: *Empati *Samarbeid *Selvhevdelse *Selvkontroll *Ansvarlighet Disse dimensjonene jobbes med både på individnivå og systemnivå (i basen/klassen). Lærerne ved Åstveit skole framstår som gode rollemodeller innen disse fem dimensjonene. Kontaktlærer følger opp i forhold til enkeltindivider som trenger spesiell oppfølging. Høsten 2012 starter skolen implementering av Olweusprogrammet mot mobbing som et tiltak innen utvikling av elevenes sosiale kompetanse. 2.3 Skolens egne prioriterte satsingsområder Side 4 av 7 sist revidert 05.08.2013
Vurdering for læring God underveisvurdering som har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurderingen skal brukes til å hjelpe elever videre i læringsprosessen. Elevenes egenvurdering er en viktig del av vurderingen. Utarbeiding av gode og tydelige vurderingskriterier og god tilbakemeldingskultur skal være med på å ivareta vurdering for læring. Utvikle ressurssenter for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Ved å samle ressurser og kompetanse til et ressurssenter med få lærere vil vi kunne gi et bedre tilpasset tilbud til flere elever. Noen trenger hjelp til spesifikke vansker som gjerne gjøres i form av kurs eller tilbud i en avgrenset periode. Andre trenger et tilbud hele året. Det skal gis tilbud til enkeltelever, grupper og hele klasser. Utvikle Åstveit skole som praksisskole. Skoleåret 2011-2012 var et prøveår som praksisskole for NLA på Breistein. Vi ønsker å få til gode rutiner og systemer for oss som praksisskole. Innføring av Olweusprogrammet Kartlegging viser at vi skårer høyt på trivsel. Vi ønsker likevel vi å innføre et system som kvalitetssikrer arbeidet vårt med elevenes psykososiale skolemiljø med et forskningsbasert program. Implementeringen av programmet starter september 2012 og går over 1,5 år. Deretter går programmet over i en driftsfase. Den aktive elev - Vårt valg av metoder i undervisningen skal i stor grad være preget av at elevene er aktive i sin egen læreprosess. Dette kan være metoder som gjør undervisningen mer praktisk og konkret, forskende og undrende, læringsfremmede dialoger mellom lærer elev og elev-elev, bevisst bruk av lærings- og lesestrategier. - Gode rutiner for bruk av digitale verktøy. - Digitale tavler brukes aktivt i læringsarbeidet. Utvikling av effektive lærerteam. Side 5 av 7 sist revidert 05.08.2013
Refleksjon og deling av den gode praksis skal være en del av teamsamarbeidet. Fokus og utgangspunkt for refleksjon og deling av god praksis er hva som fungerer i forhold til elevenes læringsutbytte. Team kjennetegnet av funksjonsavhengighet og felles ansvarlighet. Skolen skal være preget av en «Vi praksis». Skolevandring Være tettere på læringsarbeidet gjennom implementering av ny lederstruktur. Innføre og implementering av skolevandring (SKV) som et verktøy i dette arbeidet. 3. SKOLENS STRATEGI FOR UTVIKLING AV EGEN ORGANISASJON 3.1 Skolens som lærende organisasjon Lederteamet Avdelingsteam Lærerteam Mål : Utvikle effektive team. Et effektivt team kjennetegnes ved : - Felles ansvarlighet - Funksjonsavhengighet - Deling av den gode praksis - Refleksjon og læring Utvikling av en bedre praksis Lærende møter som arena i utvikling av effektive team: Utviklingstid for det pedagogiske personalet Avdelingstid for pedagoger og andre fagarbeidere/assistenter. Ledet av avdelingsleder. Faste møtetider for lederteamet. En halv dag er satt av til pedagogisk ledelse. Man 2. og 3.t er satt av til koordinering av administrative oppgaver «daglig drift». Fagsamarbeid i ulike lærerteam. Lærende møter kjennetegnes ved: Side 6 av 7 sist revidert 05.08.2013
Erfaringsdeling. Deling av den gode praksis. Refleksjon rundt elevenes læring. Utviklingsorientert og endringsvillig. Utvikling av bedre praksis. Styrke den pedagogiske ledelsen. Være tettere på læringsarbeidet. Økt læringsutbytte for den enkelte elev. Å være tettere på innebærer en tydelig ledelse med oppfølging og veiledning. - Tema i lærende møter. - Avdelingsledere tettere på. Skolevandring som verktøy - Systematisk analysearbeid med utgangspunkt i elevenes læringsresultater. - Indikatorer på undervisningskvalitet. - Hva sier nyere forskning om hva som betyr noe for elevenes læring? - Refleksjon og erfaringsdeling. 3.2 Evaluering av skolens strategiske plan - Kvalitetsoppfølging Lokal kvalitetsoppfølging i desember /januar som forberedelse til den kommunale kvalitetsoppfølgingen. Med utgangspunkt i kvalitetsstanderne innenfor de kommunale satsingsområdene er det refleksjon rundt «dette fungerer hos oss» og «områder til forbedring». Det som kommer fram er med å danne utgangspunkt for justering av tiltaksplanen og utarbeiding av neste tiltaksplan. I tillegg vil etterarbeid med vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingen gi innspill til tiltaksplanen. - Evaluering av strategisk plan og utvikling av ny tiltaksplan. Evaluering av tiltak i inneværende års tiltaksplan i forhold til mål gjøres i lærergruppen i starten av mai. Forslag til tiltak i ny tiltaksplan som utarbeides innen 1.juli. Milepæler i tiltaksplanene. Tiltaksplanene justeres underveis. Åstveit skole, 10.august 2012 Ragnhild Kaarstad rektor Side 7 av 7 sist revidert 05.08.2013