Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Like dokumenter
Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Hva gjør et sted attraktivt?

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Bosteds- attraktivitet

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Bosteds- attraktivitet

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Bosteds- attraktivitet

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Attraktivitetsmodellen:

Workshop 24. mars Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Tanker om suksess. Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser

Bosteds- attraktivitet

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Representantskapets konferanse 2013

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Programteori for attraktivitet

Tanker om attraktivitet

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Anvendelse av programteori for attraktivitet. Milepelsnotat 3. Knut Vareide, Lars Kobro og Hanna Storm

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Bosetting. Utvikling

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst.

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Forskning i omstillingsarbeid. Oslo, 22. okt Knut Vareide

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Glåmdal og Kongsvinger

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Regional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018

Attraktivitetspyramiden

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Hva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Scenarier for Nye Stavanger. Stavanger 24 september 2018

Regional analyse Drammen 2017

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Transkript:

Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn 1. At oppdragstaker formulerer en programteori for midlene som blir brukt på attraktivitet. 2. Som gir et godt utgangspunkt for å bedre å kunne vurdere resultater og effekter av innsatsen for attraktivitet 3. Som gir et godt grunnlag for dialoger internt i fylkeskommunene og i KRD for bedre å kunne målrette midlene 25.06.2013 2

Nasjonale program: Prosjekt: Bolyst Småsamfunn Intensjoner fra KRD Merkur BLEST Boligetablering i distriktene Distriktssenteret LUK Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner 25.06.2013 3

Bosetting Nettoflytting Grunnleggende tjenester Attraktivitet Arbeid og inntekt Synliggjøring Kultur og fritidstilbud Nettverk for omsorg Tilgang på møteplasser Estetisk usjånad Identitet Friluftsopplevingar Bostedstilbud Barnehagetilbud Bygningsressurser i landbruket Vår tolking av stortingsmeldingen Hjarte for heile landet 25.06.2013 4

Policydokument, spesielt stortingsmeldinger Forskning om attraktivitet Systematisere og sette sammen til en konsistent modell Programteori for attraktivitet Hvordan attraktivitet oppfattes og behandles i praksis Ikke empiri eller målinger 25.06.2013 5

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 6

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 7

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 8

Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 9

Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen skyldes to 1: Fødselsbalanse 2: Flytting 10 Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling

Flytting Arbeidsplasser Andre Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen i selve stedet 2: Andre Har logisk isolert arbeidsplassendringer som årsaks for flytting. 11

4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt. 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 25.06.2013 12

Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi 4 3 2 1 Andre har systematisk høyere utflytting 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 25.06.2013 13

Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet størrelse, nabovekst Personrettede Andre enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: som størrelse og lokalisering Rammebetingelser som staten har innført Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet 14

Økt innvandring har gjort norske kommuner mer attraktive Mens regioner i f eks Litauen har blitt mye mindre attraktive 7 6 5 y = 0,004x - 0,8434 R² = 0,0007 Nettofltting inkl innvandring 4 3 2 1 0-1 -2-3 2003 2011 Lineær (2003) Lineær (2011) Net migration 2008-2010 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-50 -40-30 -20-10 0 10 Growth in employment 2008-2010 Litauen -4 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421 y = 0,2829x - 0,0638 R² = 0,2285-5 -10-5 0 5 10 Arbeidsplassvekst Nettoflytting og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 og 2001-2003 15

Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Norges flyttebalanse størrelse, nabovekst Personrettede Norges flyttebalanse kommer inn, dersom en ikke ser på flyttestrømmene i et relativt perspektiv innenfor Norge, men på flyttingen i absolutte tall. 16

Perioden 2000-2011 En eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting 25.06.2013 17

Perioden 2000-2011 Når struktureffekten er definert, vil også bostedsattraktiviteten bli definert 25.06.2013 18

Arbeidsplassene

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Rammebetingelsene Resten skyldes bedrifts- og besøksattraktiviteten 25.06.2013 20

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er 25.06.2013 21

Ny pyramide Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Nettoflytting Arbeidsplassvekst 25.06.2013 22

Hva skaper attraktivitet?

Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 25.06.2013 24

Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også 25.06.2013 25

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 26

Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! 25.06.2013 27

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: 28

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv Omdømme Men kan også skape endring i de andre attraktivitetsfaktorene Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur Kan et sted forandre seg selv?

Tradisjonell programteori Hvordan et tiltak virker: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål 25.06.2013 30

Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av 13.50 Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Mange andre påvirker resultat, effekter og måloppnåelse Arbeidsplassvekst offentlig sektor

0,6 20 18 16 19 0,4 0,2 14 0 12-0,2 10 8 6 4 2 0 1 2000 5 2001 0 2002 9 2003 4 2004 2 2005 6 2006 0 0 0 0 2010 2009 2008 2007 2011-0,4-0,6-0,8-1 2003 2004 2005 2006 2007 Bostedsattraktivitet Struktureffekt 2012 2011 2010 2009 2008 Antall fullførte boliger Hamarøy Bostedsattraktivitet og strukturelle Hamarøy 25.06.2013 32

Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken

Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst 25.06.2013 34

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 35

Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av 13.50 Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor

Er programteorien kontroversiell? Vi har forsøkt å lage en teori for attraktivitet og stedsutvikling som favner innhold i stortingsmeldinger, regionale strategidokument og den omfattende prosjektaktiviteten i de mange attraktivitetsprosjektene. Modellen er basert på logiske definisjoner, sortering og systematisering. Kontroverser vil komme når ulike miljø operasjonaliserer og analyserer hva som virker og hva som ikke virker, hva som er viktigst, etc 25.06.2013 37

Hvordan bruke programteorien? For distriktspolitikken generelt, for det enkelte sted spesielt

Sette distriktspolitikken i perspektiv

Flytting Personrettede Offentlige arbeidsplasser Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157,1 1 103,1 mill kr Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak 159 334,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr 13.50 midlene isolert 754,6 mill kr 40

Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157,1 1 103,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 754,6 mill kr Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak 159 334,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr Hele distriktspolitikken 25.06.2013 41

Statlig lokaliseringspolitikk Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157,1 1 103,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak 159 334,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr 754,6 mill kr 25.06.2013 42

Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske : Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke stedets evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 43

Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Lettere å prioritere når en ser alle i sammenheng! 25.06.2013 44

Videre bruk av programteorien:

1. KRD og Distriktssenteret: Systematisering og kategorisering av prosjekter. 2. Strategisk verktøy for kommuner og regioner 3. Innovasjon Norge, helhetlig omstilling 4. Empirisk forskning og analyser basert på modellen 5. Empirisk forskning på stedsutvikling: Kan et sted forandre seg selv?

Takk for meg Knut Vareide