VURDERINGSRAPPORT FINSLAND SKOLE 01.11.2007
1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10 i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem vurderer? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2
2 FAKTA OM SKOLEN er en fulldelt 1-10 skole med elever. Skolen har 33 ansatte. Av disse er 21 pedagoger og 6 assistenter. Skolen ligger landlig til på Lauvslandsmoen i Finsland, Songdalen kommune. Skolen er bygget i 1946. Den er bygget på i flere etapper, den siste i 2005. Rektor ved skolen er Øystein Dybesland. Han har vært rektor ved skolen fra august 2006. Undervisningsinspektør er Anna Follerås. Hun har jobbet ved skolen i 37 år. Skolen har egen SFO der 25 barn holder til. De fleste elevene kommer til skolen med buss. 3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: har jobbet med arbeidsplan i mange år. Elever og ansatte er vant til å jobbe på denne måten. 1.-4. trinn jobber med en ukeplan som gir oversikt over ukas emner og oppgaver. 5.-10.trinn jobber med arbeidsplan som er et redskap for elevene til å jobbe strukturert med arbeidsoppgaver i de enkelte fag. Både ukeplan og arbeidsplan er i tillegg et viktig redskap i kommunikasjon med hjemmet. Skolen ønsker å få vurdert hvordan arbeidsplan brukes på skolen, spesielt med tanke på å sikre elevene tilpasset opplæring. 3
4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomførerer en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Glansbilde, arbeidsplan som verktøy i tilpasset opplæring: Skolen prioriterer bruk av arbeidsplan som metode i tilpasset opplæring Elevene er aktive i sin egen arbeidsprosess Læreren tilpasser opplæringen gjennom arbeidsplan 1. Bruk av arbeidsplan er nedfelt i skolens planer 2. Trinnene har en felles grunnmal for arbeidsplan 3. Det er fra administrasjonens side tilrettelagt for pedagogisk debatt, der det bl.a.diskuteres bruk av arbeidsplan som metode 4. Personalet driver erfaringsutveksling med hverandre, og er åpne for endringer 5. Administrasjonen forventer at læreren legger til rette for at elevene får tilpasset opplæring gjennom arbeidsplan 6. Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin 7. Skolen har system for elevsamtaler/utviklingssamtaler 8. Skolen benytter digital læringsplattform i arbeidet med arbeidsplan 1. Elevene er delaktige i planleggingen av læringsprosessen 2. Elevene kan forklare hensikten med det de gjør i arbeidet med arbeidsplaner 3. Elevene vet hva de må gjøre for å nå læringsmålene 4. Elevene vurderer eget arbeid 5. Elevene kjenner vurderingskriteria 6. Elevene blir motivert av å jobbe med arbeidsplaner 7. Elevene har fokus på arbeidsoppgavene 1. Arbeidsplanene er oversiktelige og lette å forstå 2. Læreren lager tydelige arbeidsmål på arbeidsplanen 3. Læreren differensierer arbeidsplanene ved å gi elevene mulighet til å velge oppgaver etter vanskegrad 4. Læreren differensierer arbeidsplanene ved å gi elevene mulighet til å velge arbeidsmåte 5. Læreren trener elevene i å evaluere seg selv, både faglig og hvordan de lærer 6. Arbeidsplanen bidrar til at elevene disponerer tiden sin rett og gjør selvstendige, gode valg i arbeidet sitt. 7. Arbeidsplan brukes som en metode som også favner elevenes studietid. 4
Arbeidsplanene fungerer som kommunikasjon mellom hjem og skole 1. De foresatte får informasjon om skolen sitt arbeid med arbeidsplaner som redskap for tilpasset opplæring 2. De foresatte opplever arbeidsplanene som nyttig redskap når de skal hjelpe barna hjemme 3. Arbeidsplanen bidrar til bedre kvalitet på konferansetimen 4. De foresatte opplever god dialog om barnas faglige og sosiale utvikling ved hjelp av arbeidsplanen. 5. Skolen tar innspill fra hjemmene på alvor 5 DELTAKERE I VURDERINGA Interne: De ansatte, elever og foreldre. Eksterne: Trond Eirik Jaabæk og Kjersti Østmoe fra Vurderingsgruppa Midt Agder. Grunngiving for valg av informanter Når det gjelder vurderingsområdet Arbeidsplaner valgte vi å fokusere mest på elever og lærere. Vi hentet også informasjon fra de foresatte for å få best mulig informasjon om området. Alle lærerne som bruker arbeidsplaner ble intervjuet. Fra hvert trinn ble to elever trukket ut vilkårlig og intervjuet. På foreldremøtet møtte FAU- representantene med vara. 5
6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. TIDSSKJEMA UKE 44 Mandag: 10.00 11.00 Møte og intervju med adm. + omvisning 11.00 11.30 Lunsj 11.30 12.10 Observasjon på 1.-2.trinn 12.20 13.05 Observasjon på 3.-4.trinn 13.05 13.50 Intervju med elever på 1.-3.trinn 14.00 15.30 Intervju med lærerne på 1.-4.trinn 16.00 Kort møte med rektor 16.30 18.00 klargjøre for foreldremøte 18.00 19.15 Foreldremøte Tirsdag: 8.30 10.00 Observasjon på 5.-7.trinn 10.10 10.50 Intervju med elever på 4.-5.trinn 11.00 11.30 Lunsj 11.30 12.20 Intervju med elever på 6.-7.trinn 12.20 13.30 Observasjon 8.-9.trinn 14.00 15.00 Intervju med lærere på 5.-7.trinn 15.00 Kort møte med rektor Onsdag: 8.30 9.30 Kort observasjonsrunde, der vi har lyst 9.30-10.30 Intervju med elever på 8.-9.trinn 11.00 11.30 Lunsj 11.30 12.45 Intervju med lærere på 8.-9.trinn 13.00 møte med rektor Torsdag: 12.30 13.30 Møte med rektor: framlegging av rapport 14.00 15.15 Møte med personalet: framlegging av rapport 6
7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et brett spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøfta på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandsskjema til deltagerne i vurderinga. Disse ble fylt ut av elever, lærere og foreldre, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og leder i FAU. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin her og nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vurdererne har observert i alle klasser tegn på god praksis i forhold til glansbildet. 7
8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Trivsel og læring. Samtlige grupper vi har intervjuet peker på at det er godt og trygt å gå på. Miljøet og samholdet på skolen er bra både for elever og ansatte. Dette er det helt tydelig het om. Både elever og lærere opplever at skolen er oversiktelig. En blir tatt godt hånd om, og problemer som oppstår løses raskt. Dette er også bekreftet i Elevundersøkelsen som er tatt tidligere i år (2007). Foreldre sier at de synes hver enkelt elev blir sett og tatt godt vare på. Skolen ligger i fine, rolige og trygge omgivelser som gir en god ytre ramme omkring elevers opplæring og de ansattes arbeidsplass. Skolen har gode og engasjerte lærere. Dette bidrar til et godt grunnlag for læring på. Bruk av arbeidsplan. På er arbeidet med ukeplan/arbeidsplan godt innarbeidet. Elevene synes å bli motivert av å jobbe med oppgaver i planene. De kommer raskt i gang med arbeidsoppgavene i planen, og jobber stort sett rolig og konsentrert. Ved selvstendig arbeid, brukes tiden godt, og lærer har mulighet til å hjelpe de som trenger hjelp. Mange av elevene mener de lærer mye ved å bruke arbeidsplan, og synes det er greit å kunne disponere tiden litt slik de selv vil. Det virker og tydelig at oppgavene på planen er godt tilpasset elevene. Noen trinn har startet arbeidet med å skrive læringsmål på arbeidsplanen. Skolen som lærende organisasjon Det er stor åpenhet og interesse for den pedagogiske diskusjonen på Finsland skole. Den lever på formelle og uformelle arenaer. Utviklingen av arbeidsplanene har gått over tid, og det er åpenhet for å hjelpe hverandre med videre utvikling. Det er satt ned enkelte faggrupper som jobber med pedagogisk utviklingsarbeid i konkrete fag, eller viktige og nye satsingsområder for skolen. Slike grupper kan og brukes til å sikre oppfølgingen av skolevurderingsrapporten. Lesing - Nylundmodellen. I 1.-4. trinn hvor elevene har ukeplan, jobber en med Nylundmodellen til leseopplæringen. Dette er man svært godt fornøyd med, og vil fortsette å arbeide med. Lærere på trinnene ser helt klare forbedringer av resultater ved å bruke denne modellen. Det er pr. i dag ingen elever under kritisk nivå. Dette sikrer et godt grunnlag for videre læring. Elever trenes på ungdomskolen i å fremføre prosjekter muntlig. Her er det og gode resultater å vise til. 8
9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET 1. Forbedre arbeidsplanene a) Mer ens utforming av arbeidsplanene. Minstekrav av innhold. God lay-out. b) Opplæring i bruk av arbeidsplan på hvert nytt 5.trinn. Forberedende aktiviteter på småskoletrinnet med tanke på at de møter arbeidsplaner i 5.klasse. c) Velge gode oppgaver; gode ekstraoppgaver, vurdere metodevariasjon på planen. Reflektere over utsagnet: gjøre, kontra lære. 2. Synlige tegn på læring. a) Målformuleringer. Mer synlige for elevene på plan og i klasserom. b) Bruk av veggplass. Selge læringsstoffet. 3. Egenvurdering. Arbeide systematisk med opplæring i egenvurdering Prioritere tid til egenvurdering på lik linje med innledning til nytt emne. 4. Foreldremedvirkning. a) Avklare for foreldrene deres rolle i elevenes arbeid med arbeidsplaner. Tydeliggjøre foreldrenes medansvar og lærernes forventninger til oppfølging fra foreldrene. b) Foreldrene forteller om svært ulik praksis på konferansetimene. Skolen må vurdere å ta i bruk samtaleskjema. 5. Pedagogisk utviklingsarbeid. Administrasjonen må ta ledelse i det videre arbeidet med arbeidsplaner på. Skolen må også vurdere bruk av fellestid til mer pedagogisk refleksjon. 9
10 VIDERE ARBEID ETTER NOVEMBER 2007 FINSLAND SKOLE Utviklingsområde Ideer Dette er gjennomført etter 6 mnd Forbedre arbeidsplanene: a) Mer ens utforming av arbeidsplanene på skolen b) Opplæring i bruk av arbeidsplan på 5.trinn. Forberedende aktiviteter på småskoletrinnet mtp.at de møter arbeidsplaner i 5.klasse. c) Velge gode oppgaver a) Starte med å finne punkter som alle skal ha med. Eks.: målformulering, info til foreldre etc. Lærerne må se på alle skolens planer, diskutere og hente ut det beste. Lage en oversikt over hva som skal med på hvilket trinn. b) Bevisst metodevalg på småskoletrinnet som forløper til arbeidsplanjobbing: arbeidsprogram, velgestund, trening i å disponere tiden sin. c) dele erfaringer med gode typer ekstraoppgaver: Leselystprosjekt, større prosjekt, vurdere annen metode som innfallsvinkel. Tanker om videre arbeid Synlige tegn på læring: a) Målformulering mer synlige for elevene på plan og i klasserom. b) Bruk av veggplass. Selge læringsstoffet. vurdering: a) Arbeide systematisk med opplæring i egenvurdering. b) sikre a) ha alle mål synlig og tilgjengelig for elevene: plakater med pil til gjeldende mål, flip-over, på arbeidsplanen. b) utnytte vegger i klasserommet til alle typer lærestoff: ord, regler, nye emner, elevenes egne arbeider (dette har vi lært) limt linjal, bokstavrekke, gangetabell? på pulten. a) Ta bort vurderingsbiten fra arbeidsplanen i denne omgang. Øve elevene systematisk i egenvurdering og prioritere tid til 10
gjennomføring av elevsamtaler. Foreldremedvirkning: a) Avklare for foreldrene deres rolle og ansvar. b) Skolen må vurdere å ta i bruk samtaleskjema. Pedagogisk utviklingsarbeid: Administrasjonen må ta ledelse i det videre arbeidet med arbeidsplaner på Finsland skole. Skolen må også vurdere bruk av fellestid til mer pedagogisk refleksjon. egenvurdering i timene, skriftlig og muntlig. b) Vurdere å bruke felles mal for elevsamtalen. Organisere slik at alle får gjennomført samtalene. a) Som tema på foreldremøte, kontaktmøter eller på info.skriv. b) Samtaleskjema kan kvalitetssikre innholdet i foreldrekonferansene, sikrer likhet og kan lett kobles mot arbeidet med målark. Det ligger godt til rette for at administrasjonen også kan bruke den pedagogiske arbeidsgruppen i det videre arbeidet. Det er viktig at minst en fra alle team deltar dette. Lage en plan over det videre arbeidet. 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvaglet vil få ei orientering. Finsland, 01.11.07 Trond Eirik Jaabæk Vurderingsgruppa- Midtregionen i Agder Kjersti Østmoe Vurderingsgruppa-midtregionen i Agder 11
VEDLEGG: 1. samtaleguide, administrasjon 2. samtaleguide, lærere 1-7. 3. samtaleguide, lærere 8.-9.trinn 4. samtaleguide, elever 1-5 trinn 5. samtaleguide, elever 6-10 trinn 6. oppgaver til samtale, foreldremøte 7. påstandsskjema, lærere 8. påstandsskjema, elever 5.-7.trinn 9. påstandsskjema, elever 8.-10.trinn 10. påstandsskjema, foreldre 12
Vedlegg 1 Samtaleguide, administrasjonen, 1. Fortell hva du mener er det beste ved. Kriterium 1 2. Hvilke arenaer bruker skolen til pedagogisk refleksjonsarbeid? 3. Har administrasjonen en forventning til lærerne om å bruke arbeidsplan som metode? 4. Hvordan tilrettelegges det for elevsamtalen fra ledelsens side? 5. Forklar begrepsbruken på mtp. arbeidsplan kontra arbeidsprogram, lekseplan etc. 6. Beskriv en god arbeidsplan. 7. Er en skole som er lett å lede? Kriterium 2 8. Hva signaliserer ledelsen til lærerne i forhold til elevmedvirkning, synlige læringsmål, oppfølgingsprosessen i arbeidet med arbeidsplan? 9. Kompetanseheving av lærerne i ovennevnte områder? 10. Kriterium 3 11. Som over på området differensiering og trening av elevene i å disponere tiden og evaluere seg selv. Kriterium 4 12. Er arbeidsplanen også et redskap for å gi informasjon til foreldrene? 13. Hvordan brukes arbeidsplanen utover undervisningen? 13
Vedlegg 2: Samtaleguide, lærere,, 1.-7.trinn 14. Fortell hva du mener er det beste ved. Kriterium 1 15. Hvilke arenaer bruker skolen til pedagogisk refleksjonsarbeid? 16. Har administrasjonen en forventning til lærerne om å bruke arbeidsplan som metode? 17. Beskriv elevsamtalen, hyppighet, varighet, innhold. 18. Forklar begrepsbruken på mtp. arbeidsplan kontra arbeidsprogram, lekseplan etc. 19. Hva synes du er best med DIN arbeidsplan? Kriterium 2 20. Er elevene på ditt trinn delaktige i planleggingen av læreprosessen? 21. Hvordan synliggjør du læringsmålene for dine elever? 22. Er elevene mer motiverte når de jobber med arbeidsplan enn ved tradisjonell undervisning? 23. Synes du elevene får større faglig utbytte av metoden arbeidsplan enn de ellers ville fått? 24. Beskriv oppfølgingsprosessen av arbeidet med arbeidsplaner. (evaluering, læresamtale, kontrollprøver, foreldrekontroll) Kriterium 3 25. Hvordan differensierer du på arbeidsplanen? (nivå, arbeidsmåte, mengde) 26. Hvordan arbeider du med å trene elevene i å vurdere seg selv og til å disponere tiden sin? Kriterium 4 27. Er arbeidsplanen også et redskap for å gi informasjon til foreldrene? 28. Er arbeidsplanene et punkt i foreldresamtalene? 14
Vedlegg 3 SAMTALEGUIDE LÆRERE 8.-9.TRINN 1. Hva er bra med? 2. Hvorfor brukes arbeidsplan ved? 3. Er arbeidsplan et godt fundamentert verktøy i undervisningen på Finsland skole? 4. Er det planer for bruk av arbeidsplaner som dere kjenner til. 5. Er arbeidsplan opp som tema til pedagogisk diskusjon i kollegiet? Snakkes det i den forbindelse om tilpasset opplæring? 6. Er det vanlig at kollegaer veileder eller tipser hverandre i bruk av arbeidsplan? 7. Kjenner dere en forventning fra ledelsen om å arbeide med arbeidsplan. 8. En stadig uttalt forventning, eller noe som alle bare regner med at skal være slik? 9. Har alle elevene elevsamtaler, der en og snakker om arbeidsplanen? (5.-10.) 10. Brukes elevenes notater på arbeidsplanen til arbeidet med tilpasset undervisning? Foregår det og her en kommunikasjon med hjemmet? 11. Brukes It s til å legge ut arbeidsplanen? 12. Elevene er delaktige i planleggingen av læringsprosessen? 13. Elevene kan forklare hensikten med det de gjør i arbeidet med arbeidsplaner 14. Elevene vet hva de må gjøre for å nå læringsmålene 15. Elevene vurderer eget arbeid 16. Elevene kjenner vurderingskriteriene 17. Elevene blir motivert av å jobbe med arbeidsplaner 18. Elevene har fokus på arbeidsoppgavene 19. Er det tydelige læringsmål på arbeidsplanen? Eksempler? 20. Gir arbeidsplanen mulighet for differensiert oppgaver, metode? 21. Evaluerer elevene sitt eget arbeid? Blir dette fulgt opp? 22. Er det en felles mal for arbeidsplanen? Er dette viktig? 23. Brukes arbeidsplanen i elevsamtaler og til konferansetimer? 24. Angående arbeidsplanen. Brukes timeplanen til noe. Brukes egenvurdering? Blir den fulgt opp? Hva skjer dersom det blir endringer? 15
Vedlegg 4 Samtaleguide elever 1.-5.trinn 1. Hva synes du er kjekt med å gå på? 2. Har dere arbeidsplaner i klassen? 3. Hvordan trives du med å arbeide med arbeidsplaner? 4. Hvor ofte jobber dere med arbeidsplaner? 5. Vet du hva som er ukas mål, hva du skal lære denne uka? 6. Blir du alltid helt ferdig med arbeidsplanen? 7. Klarer du å bruke tiden rett slik at du blir ferdig? 8. Hva gjør du dersom du blir ferdig med hele arbeidsplanen? 9. Hvordan er planen på ditt trinn: arbeidsplan på skolen, lekseplan hjemme, begge deler. 10. Har alle samme plan? 11. Hvordan får du tilbakemelding på at du har gjort et godt arbeid? 12. Får du være med på å vurdere ditt eget arbeid? Vedlegg 5 Samtaleguide 6.-10.trinn Finsland 44 1. Får dere arbeidsplan hver uke? 2. Er det lett å forstå arbeidsplanen? 3. Hvorfor har dere arbeidsplan? 4. Er det passelig med oppgaver på arbeidsplanen? 5. Synes dere oppgavene passer til dere? 6. Virker arbeidsplanen slik at dere får jobbe på deres egen måte? 7. Hvis dere ikke hadde hatt arbeidsplan hadde dere da lært mer? 8. Er arbeidsplanen til hjelp for å få gjort viktig arbeid til rett tid? Slik at det ikke hoper seg opp med arbeid? 9. Har dere kunnskapsmål for hver uke? 10. Klarer dere å nå dette målet hver uke? 11. Hva skjer hvis dere ikke når målet og ikke blir ferdig med oppgavene i arbeidsplanen? 12. Får du greie på av læreren din at du har gjort en god jobb? 13. Får foreldre/foresatte se planen? Må de skrive under på den? 14. Får dere være med å bestemme litt på arbeidsplanen? 15. Vurderer dere eget arbeid? Hvordan? 16
Vedlegg 6 Oppgaver til gruppesamtale på foreldremøte, 29.10.07 Gr1 a) Hva er god på? b) Prøv å beskriv foreldre-engsjementet på skolen? Hva blir dere utfordret på? Hva er det foreldrene engasjerer seg i? Hva ønsker dere som foreldre å bli engasjert i? Gr 2 a) Hva er god på? b) Har dere inntrykk av at arbeidsplanene motiverer elevene til godt arbeid? c) Differensierer skolen nok på arbeidsplanene som brukes? Gr 3 a) Hva er god på? b) Hva synes dere om planene (ukeplan/ arbeidsplan/ lekseplan) og målarkene til elevene? Er de nyttige redskaper i læringsprosessen? Har dere forslag til ting som bør endres? Gr 4 a) Hva er god på? b) Utviklingssamtalen. Hvordan blir det på konferansetimen drøftet hva som fører til læring og framgang hos eleven? c) tar skolen innspill fra foreldrene på alvor? 17
Vedlegg 7 Påstandskjema, lærere Kriterium I Skolen prioriterer bruk av arbeidsplan som metode i tilpasset opplæring Nr. Påstand Helt 1. Skolen har en eller flere arenaer for pedagogisk diskusjon 2. Det er het i personalet om at arbeidsplaner skal brukes på alle trinn 3. Det er utarbeidet en felles grunnmal (elementer som skal være med, ikke felles lay-out) for arbeidsplaner 4. Skolen bruker elevsamtaler/ veiledningssamtaler 5. Arbeidsplaner blir brukt som en metode i tilpasset opplæring på Kriterium II Elevene er aktive i sin egen arbeidsprosess Nr. Påstand 6. Elevene kjenner læringsmålene 7. Elevene vurderer eget arbeid Helt Delvis Delvis 8. Elevene er motivert for arbeidet med arbeidsplaner 9. Elevene har fokus på arbeidsoppgavene Kriterium III Læreren tilpasser opplæringen gjennom arbeidsplan Nr. Påstand Helt 10. Jeg/ vi lager tydelige læringsmål på arbeidsplanene 11. Jeg/vi har klar differensiering på arbeidsplanen Delvis U Vet ikke U Vet ikke U Vet ikke 12 Jeg/vi trener elevene, gjennom arbeidet med arbeidsplan, i å disponere tiden sin rett Kriterium IV Arbeidsplanene fungerer som kommunikasjon mellom hjem og skole Nr. Påstand Helt 13 Jeg opplever samarbeidet hjem-skole som godt 14 Arbeidsplanene gir god informasjon til hjemmene 15 Arbeidsplanen er et nyttig redskap i konferansetimen Delvis U Vet ikke 18
Vedlegg 8 PÅSTANDSSKJEMA, ELEVER, FINSLAND SKOLE 5.-7.klasse Påstand Jeg forstår arbeidsplanen, og hva jeg skal gjøre Helt Litt Ikke Vet ikke Arbeidsplanen viser hva som er mål for uken Jeg får være med og vurdere mitt eget arbeid Jeg liker å jobbe med arbeidsplan Jeg får lyst til å jobbe med skolearbeidet når jeg bruker arbeidsplan Jeg får oppgaver som er passe vanskelige på arbeidsplanen Jeg vet hvordan jeg må bruke tiden min for å bli ferdig med arbeidsplanen Jeg kan velge mellom ulike nivå på arbeidsplanen Jeg kan velge mellom ulike måter å løse noen av oppgavene på Arbeidsplanen skal vises hjemme og få underskrift De hjemme følger godt med i skolearbeidet mitt 19
Klassetrinn: Vedlegg 9 PÅSTANDSSKJEMA, ELEVER, FINSLAND SKOLE 8.-10. klasse Påstand Jeg forstår arbeidsplanen, og hva jeg skal gjøre Helt Litt Ikke Vet ikke Arbeidsplanen viser hva som er mål for uken. Jeg får være med og vurdere mitt eget arbeid. Jeg liker å jobbe med arbeidsplan. Jeg får lyst til å jobbe med skolearbeidet når jeg bruker arbeidsplan Jeg får oppgaver som er passe vanskelige på arbeidsplanen Jeg vet hvordan jeg må bruke tiden min for å bli ferdig med arbeidsplanen Jeg kan velge mellom ulike nivå på arbeidsplanen Jeg kan velge mellom ulike måter å løse noen av oppgavene på Arbeidsplanen skal vises hjemme og få underskrift De hjemme følger godt med i skolearbeidet mitt Jeg kan bruke data til å gjennomføre deler av, eller hele arbeidsplanen. Jeg kan bruke pc for å løse en del av oppgavene på arbeidsplanen Arbeidsplanen og oppgaver jeg gjør, legges ut på It s learning Jeg føler at jeg lærer mye ved å bruke arbeidsplan. Jeg har anledning til å løse arbeidsoppgaver på arbeidsplanen på den måten jeg synes er best. 20
Vedlegg 10 Påstandsskjema til foreldre/foresatte. Fyll ut skjemaet slik du opplever det sett fra ditt/dine barns forhold til skolen. Kriterium I Skolen prioriterer bruk av arbeidsplan som metode i tilpasset opplæring Nr. Påstand Helt Delvis U Vet ikke 9. Det er tydelig at bruker arbeidsplan flittig i opplæringen av mitt/mine barn 10. Det gis veiledning og elevsamtaler på skolen, slik at mitt/mine barn får nok hjelp til å jobbe med arbeidsplanene 11. Skolen benytter digital læringsplattform i arbeidet med arbeidsplan Kriterium II Elevene er aktive i sin egen arbeidsprosess Nr. Påstand Helt Delvis U Vet ikke 12. Mitt/mine barn vet hva de skal kunne lære hver uke 13. Mitt/mine barn vurderer eget arbeid 14. Mine/mine barn er motivert for arbeidet med arbeidsplaner 15. Mitt/mine barn jobber grundig med arbeidsoppgavene i arbeidsplanen Kriterium III Læreren tilpasser opplæringen gjennom arbeidsplan Nr. Påstand Helt Delvis U Vet ikke 16. Det er lett å se hva mitt/mine barn skal lære hver uke. 17. Oppgavene på arbeidsplanen passer til det mitt/mine barn kan klare å gjøre. 18. Mengden av oppgaver og arbeid på arbeidsplanen er passelig for mitt/mine barn Kriterium IV Arbeidsplanene fungerer som kommunikasjon mellom hjem og skole Nr. Påstand Helt Delvis U Vet ikke 19. Jeg opplever samarbeidet hjem-skole som godt 20. Arbeidsplanene gir god informasjon til hjemmene 21. Arbeidsplanen er et nyttig redskap i konferansetimen 21