HOW DO YOU DO? «Et implementeringsspørsmål»? 1
TO HERRER Dean Fixsen Seniorforsker ved Frank Porter Graham Child Development Institute ved Universitet i North- Carolina. Mark Greenberg Professor of Human Development and Psychology ved The Pennsylvania State University En av lederne av det føderale senteret for implementering og oppskalering av evidensbasert praksis (SISEP). Fixens forskningsfokus har vært implementering og utvikling av evidensbaserte programmer. Forsket på implementering av skoleutviklingsprogrammer. Grunnlegger av Director of The Prevention Research Center for the Promotion of Human Development. 2
Mark Greenberg «Høy implementeringskvalitet = God effekt» Planlagt intervensjon God levering (fra oss) bidrar til forpliktelse. Definert målgruppe: lærere, rektorer, skole/barnehageeiere, PPT Planlegging: Sentrale faktorer: Kartlegge ressurser. (Systemiske styrker og svakheter) SWOT Kvalitet på materiell; hefter, litteratur, filmer. Kvalitet på veiledning. En resiprok greie Hvem veileder veilederne? Lage implementeringsplan. Planlagt handling og utført handling. Stort avvik = lav effekt Lite avvik = stor effekt. 3
DEAN FIXEN SIN MODELL FOR IMPLEMENTERING 4
HVORDAN. FRA: Teori til Praksis Intensjon til Handling Hva til Hvordan «Being on the same page» 5
NOEN FORUTSETNINGER God kvalitet på program, modell og strategier er ikke tilstrekkelig. Nordahl Implementering avgjørende, Ogden De 10 Bud Forpliktelse, lojalitet, Midthassel, Ertesvåg Fotball eller håndball Tilpasninger: balansere mellom program og organisasjon. Veien til. Engasjement Paulus Ekstern veiledning, Nordahl Perspektivisme Aktivitetsterskel skape driv: Ertesvåg, Midthassel. Å fiske 6
the kind of education needed today requires teachers to be high-level knowledge workers who constantly advance their own professional knowledge as well as that of their profession. Istance and Vincent-Lancrin with Van Damme, Schleicher and Weatherby (OECD, 2012) Det er ikke vanskeligere enn det 7
De tre overlappende fasene i en utviklingsprosess( M. Miles et al, 1987). INITIERING IMPLEMEN- TERING INSTITUSJO- NALISERING 8
FORANKRING INNHOLD I forskning og teori - Relevant forskning som viser at satsingsområdet fremmer læring I opplevde behov - Paulo Freire, genuin subjektiv involvering i egne utviklingsprosesser I felles drøftinger - Alle involveres. STRUKTUR I allianse med skoleeier I team/refl.grp I plangruppe Med tillitsvalgte - Gjensidig støtte og utfordring, tilbakemeldingskultur. - Skriftlig referat med hovedpunkt. Planlegge praksis. - Sentral i utvikling av strategi, og videre drift. - Skape en felles forståelse og plattform for handling. 9
Endring og kompleksitet 1. Enkle endringer lettere å implementere mindre påvirkning. 2. Komplekse endringer vanskeligere å implementere stor påvirkning. M. Fullan. 10
OVERSATT TIL «REAL LIFE» Kjernekomponenter i Læringsmiljøprosjektet: 1. Mobbeteori 2. Autoritative voksne 3. Organisasjonsteori, (Kollektiv læring, Collectiveefficacy) Disse må tydeliggjøres sammen med skolene. Destinasjoner: 1. Skolene 2. Kommunene/skoleeier 3. PPT Her skal intervensjonen innføres 11
IMPLEMENTERING DESTINASJONER 1. Skolen 2. Kommunene/skoleeier 3. PPT KOMMUNIKASJONSLEDDET 1. Veiledning/Coaching 2. Administrativ støtte. 3. Personalet trener. Her skal intervensjonene innføres. Veiledning Relasjon Administrativ støtte Prioriteringer Trening Høy frekvens 12
STAFF TRAINING STAFF-TRAINING Trening kan ansees som en kjernekomponent i implementering. Kvalitet og Kvantitet Effekt styrkes ved å knytte opp mot litteratur/refleksjon. Det hjelper å bruke hodet. Joyce&Showers: Personaltrening skaper bedre elever. Kombinasjon av trening og veiledning gir særlig god effekt. 13
Mulige Barrierer BARRIERER: BARRIERER: Negativ Implementeringshistorie Manglende buy-in Manglende planlegging Lav kvalitet på samarbeid i team/gruppe Manglende kontinuerlig støtte. Manglende strukturer for fortløpende evaluering Liten støtte til implementører. Konkurranse fra andre prosjekter Manglende ressurser Lite åpen for endring Lite godt kollektivt klima Krevende klasser Lite forberedt Problem ikke godt nok beskrevet Skolens/barnehagens behov dekkes ikke av intervensjonen. 14
Suksessfaktorer Felles virkelighetsforståelse felles visjon Klare mål og tidsrammer Involvering av medarbeidere Toppleder er aktivt involvert og engasjert Små skrittvise forbedringer Skape tidlig og synlig suksess Åpen holdning til endring Utvikle kollegiets kompetanse Kontinuerlig evaluering/læring underveis 15
Endringskapasitet Aktive reaksjoner Endringer blir ikke gjennomført Motstand Proaktiv Endringer blir gjennomført BOHICA Lojalitet BOHICA - Bend over, here it comes again Passive reaksjoner 16
REFLEKSJONSSPØRSMÅL, PLENUM INNHOLD OG UTFØRELSE Kjernekomponenter: 1. Mobbeteori 2. Autoritative voksne 3. Organisasjonsutvikling MULIGE BARRIERER Ut fra hvordan prosjektet er «rigget» : 1. Hvilke faktorer kompliserer god implementering. 2. Hvordan? Ut fra hvordan prosjektet er «rigget» : 1. Hvilke faktorer bidrar til suksessfull implementering. 2. Hvordan? 17
RELEVANS FOR ARBEID I EGNE KOMMUNER Med utgangspunkt i Dean Fixsen sin modell: På hvilken måte speiler det lokale arbeidet seg i denne modellen: Med tanke på: 1. Felles forståelse av kjernekomponenter 2. Administrativ støtte og tilrettelegging 3. Trening Hva bør forbedres? Hvordan? 18
Suksessfaktorer Skjønne hva man er med på Skaffe seg en posisjon hos deltagerne Innholdet har en betydning for folks praksis Øke forståelsen hos lærere de kan bidra til endring hos elever Selge seg inn på en god måte viktig at kommunen får informasjon Tidlig designe gode prosesser God involvering på alle nivå (politikere) Skoleeier og skoleadm er sentral! Mellomarbeid mellom samlingene Skape tro på egne ferdigheter Viktig med en tidlig suksess; spekter Deltagere skjønner prosessen, hva de skal gjøre Initieringsfasen har betydning for suksess Veilederparene fungerer godt kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap Viktig med samlinger hvor kjernekomponentene trekkes fram Materiell filmer Komme raskt til poenget det som prosjektet handler om Rektor må gå god for prosjektet være leder Viktig at lærerne liker det første kurset har tro på prosjektet Klare faser i prosjektet, lett å holde fokus 19
Barrierer Barrierer Mange satsingsområder utvelgelseskriteriene? litt uklare? Alle forstår ikke hvorfor de er med Lav frekvens på veiledning Organisasjonsutvikling kommer sent Lav frekvens forutsetter en god struktur PPTs rolle er uklar Kommunene mangler et helhetlig system for eksempel etterspørre hva skolene gjør Manglende kapasitet på skoleeiernivå Skape endring hos voksne Barrierer Skoleeiere bruker ikke 13.10 20