Videreføring. Den vanskelige videreføringen

Transkript

1 Videreføring Den vanskelige videreføringen

2 Systematisk arbeid mot mobbing Program Skippertak Vansker med bærekraftig effekt Mange skoler har vansker med implementering av program (Greenberg et al 2005, Domitrowich et al 2008)) Svake skoler trenger dette arbeidet mest. Disse får det i liten grad til.

3 Sustainability opprettholde, bærekraftig forlenge, videreføre. Change in education is easy to propose, hard to implement, and extraordinarily difficult to sustain Hargreaves og Fink, 2006 Odda skolen Zero - meget gode resultaterprogrammet godt implementert eierforhold rektornettverk som framstår kollektivt- en kommune som fronter foreldregrupper involvert. Har gode forutsetninger for videreføring. Skien skolen- fronter endringen sentralt, tydelige mål, dyktige på implementeringen, kompetanseheving.

4 En modell som kontekst (Fullan, 2007) Clarity Need Complexity Practicaly God videreføring er avhengig av god implementering.

5 Et suksess case (Ertesvåg et al 2009) Respektprogrammet Følger implementeringsprosessen to år etter programtiden er ferdig. Tre skoler har enten bevisst avsluttet programarbeidet, eller arbeidet har gradvis avtatt. En skole er preget av balkanisering. En skole vedtatt å avslutte programmet. En skole opprettholder arbeidet.

6 Karakteristikk 1 Arbeidet frontes høyt i ledergruppa Sustainable improvement depends on sustainable leadership Hargreaves and Fink, De har opplevd en mestring Stor grad av kollektiv lojalitet- hvordan bygge slike kulturer? Det sitter i ryggmargen Det sitter i veggene Nyansatte får systematisk opplæring

7 Karakteristikk 2 Holdning: Hvordan kan vi utvikle videre det vi har lært i programarbeidet? Holdningen er innovativ Skolen har arbeidet mye med implementeringsprosessen Prinsippene i programmet er tatt inn i skolens kjernevirksomhet God kollektiv self efficacy Jfr Leithwood og Beatty 2008)

8 Organisasjonsutvikling Skolene må utvikle egen organisasjon for å kunne forbedre programarbeidet (Ertesvåg og Roland, 2007) Et annet kunnskapsbehov: håndtering av endringsprosesser. Lærere er sentrale endringsagenter i skolen. De har liten kunnskap om endring. (Fullan, 2003)

9 Revitalisere og forbedre antimobbeprogram Problemløsingsmetoden hvordan øke påtrykket. Sakene må ikke dra ut i tid. Mer forskning på problemløsingsmetoden.. Saker som rapporteres må registreres hos skoleeier. Skoleeier tettere på skolene etterspør. Mer forskning på oppfølging av mobbeoffer og mobber i et langsiktig perspektiv. Hva skjer etter problemløsingsmetoden?

10 Mer forskning på nyere former for mobbing Digital mobbing Mer skjult fjernt fra voksnes kontroll Aronson, 2005 Begrepet Overkill Mobbeprogrammene må fornyes.

11 Mobber og mobbeoffer Hva må de lære i et langt perspektiv? K Dodge (1991) sier at barn og unge med en proaktiv aggresjonsproblematikk kan tenkes å kanaliseres over til positiv lederstil? Outcome når de gjør positive ting.. Tremblay et al 2010 aggresjon må avlæres tidlig. Kopling mellom antimobbearbeid og tidlig intervensjon.

12 Mobbeoffer Fokus på selvhevdelse Utestengt over tid hvordan koples til jevnaldersosialiseringen. Det å vokse inn i et fellesskap.

13 Suksessfaktoren En sentral drivkraft bak mobbing ser ut til å være opplevd belønning, sosial gevinst, et utbytte. Proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe, 2001,Vitaro og Brendgen 2005) Hvordan øke kompetansen på proaktiv aggresjon i skolen Et viktig spørsmål blir hvordan vi ødelegger denne suksessfaktoren???

14 Generell og spesifikk kapasitet Flashpooler et al (2008) Generell kapasitet i en organisasjon Innovasjonsspesifikk kapasitet

15 P. Senge organisasjonslæring Felles visjon Personlig mestring Mentale modeller Gruppelæring Systemperspektivet