Medborgerskap i praksis - skolens segregering av elever i vanskeligheter

Transkript

1 Svein Erik Nergaard Medborgerskap i praksis - skolens segregering av elever i vanskeligheter Læringsmiljøsenterets konferanse, Oslo 2018

2 «Skolen er de voksnes sammensvergelse» Franz Kafka Skoleplikten - skoleretten Kravet om formell utdanning Den offentlige oppdragelsen -hva er verdiene i vår kultur?

3 De store linjene Opplæringsdyktige elever og andre Spesialskolesystem etter hvert statens ansvar Alle elever rett til opplæring Blom komite flest mulig elever skal gå i vanlig skole Spesialskoleloven inngår i Grunnskoleloven 1975 Tilpasset opplæring Rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak Statlige spesialskoler legges ned 1992 Salamanca-erklæringen 2018 flere elever utenfor fellesskapet?

4 Hva skjer i skolen? Demokratisk medborgerskap kan læres, erfares og praktiseres på skolen, både gjennom fagene og i måten skolen organiseres på (Stray 2011) En forutsetning for utvikling av demokratisk medborgerskap er elevenes opplevelse av tilhørighet i opplæringen Skolens sorteringsfunksjon (Boje 2018, Schaanning 2018)) Forfektede teorier Bruksteorier (Bang 1992)

5 Organisering av hjelpetiltak (Nordahl m.fl. 2018) Ca. 60 % av spesialundervisningen i grunnskolen foregår utenfor klassen 5686 elever i grunnskolen i spesialskoler/avdelinger eller alternative opplæringstilbud i 2017/18 (3206 elever i spesialskoler i 1975) Annen hver elev som får spesialundervisning får det av ufaglærte I videregående opplæring foregår mye av spesialundervisningen i egne segregerte tilbud

6 Segregert, men likevel inkludert? Fysisk dimensjon -hvor er elevene? Psykisk dimensjon -hva opplever elevene? Hvilken forståelse og hvilke intensjoner ligger bak? (Bachmann & Haug 2006) «Den ene dagen» -en undersøkelse i 6 segregerende tiltak (Jahnsen m. fl. 2009)

7 Nivåer og områder for inkludering (Nordahl, Qvortrup og Hansen 2014) Sosial inkludering Faglig inkludering Opplevd inkludering Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (Undervisning) Deltakelse i fellesskap under ledelse av lærer Feedback og faktisk læringsutbytte Autentisk mestring skolens fag Voksen-elev fellesskap (Interpersonlige fellesskap) Bli sett og hørt av lærere Medvirkning i undervisning og læring Positiv og støttende relasjon til lærere Elev-elev fellesskap (Interpersonlige fellesskap) Deltakelse i felles sosiale aktiviteter Undervisning og læring sammen med andre elever Trivsel/vennskap og fravær av mobbing/ krenkelser

8 Hvilke behov? Elevens behov Skolens behov Positivt uttrykt Negativt uttrykt Positivt uttrykt Negativt uttrykt Behov for å høre til og få god tilpasset opplæring. Mer tid i skole større konsekvenser av udekket behov. Behov for å slippe å være på skolen som gir mange nederlag. Skoleerfaringer som risikofaktorer. Behov for å løse samfunnsoppgaven med å gi alle elever god tilpasset opplæring og et godt grunnlag for positiv samfunnsdeltakelse. Behov for å slippe å ha de elevene som utfordrer og krever for mye. Noen elever ødelegger for skolen i konkurransen. (Nergaard 1995)

9 Kunnskap, holdninger og strukturer Hva tenker lærerne om elevene som strever eller utfordrer? Hvordan foregår undervisning for elever som trenger noe annet? Hvordan oppfatter elevene tilbudet om spesialundervisning? Har skolen fast etablerte tilbud til elever som «faller utenfor»? Blir elevenes opplæringssituasjon evaluert systematisk og grundig, dvs. faglig forsvarlig?

10 Hva skjer når problemelever forlater klassen? Når eleven blir fjernet fra det miljøet hvor han var, blir situasjonen bedre for de som mente at han måtte få et annet tilbud At det hjelper blir en bekreftelse på at det uansett var riktig å fjerne eleven Hvis eleven ikke fungerer bedre i det nye tilbudet blir det en bekreftelse på hvor vanskelig han er, - og at det dermed var riktig å flytte eleven likevel Hvis eleven blir tilbakeført uten at det er gjort vesentlige endringer i det miljøet hvor problemene opprinnelig fantes, vil negative handlings- og kommunikasjonsmønstrene raskt gjenoppstå og bekrefte at det er eleven det er noe galt med

11 Generelle utviklingstrekk Større transparens i opplæringen Flere elever diagnostiseres Kunnskap om kontekstens betydning for læring og adferd Vurdering av kvalitet og effekt av spesialundervisning Elevenes subjektive opplevelse, rettigheter barnekonvensjonen, 9A Læringsutbyttet sterkere i fokus

12 Et mangfold av ulike tiltak positive utviklingstrekk Heltid Praktiske aktiviteter Isolert fra hjemskole Opplæring av elever Ensidig syn på elever Deltid Skolefaglige aktiviteter Nært samarbeid Veiledning lærere Helhetlig syn på elever (Nergaard 2016, Jahnsen m.fl. 2011, )

13 Kjennetegn på tiltak Etablert på kommunalt nivå, det vil si arbeider på flere skoler Teamet er en faglig og administrativ enhet Redusere/forebygge problematferd og utvikle læringsmiljøet Veileder lærere og skoleledere Arbeider for å hindre at elever blir fjernet fra klassen Kan noen ganger ta elever ut for kortere perioder, men er ikke en permanent base/tiltak (Nergaard 2016)

14 Kartlegging I 2014; 35 tiltak i stor økning 3-5 ansatte med formell utdanning og relevant praksis Stor variasjon i arbeidsmåter Søknad via skoleledelsen Skoleledelsen engasjert i arbeidet Varierende grad av samarbeid med PPT Stor grad av tilfredshet hos lærere og ledelse Stort potensiale i samarbeid og erfaringsutveksling (Nergaard & Grini 2015)

15 Framveksten av tiltak Kunnskap om læringsmiljøets betydning Kunnskap om utilsiktede negative effekter Lokale erfaringer / endrings- og utviklingsprosesser Økt kunnskap og fokus på skoleeierrollen/ ledelse og utvikling Tiltak som reaksjon på behov i en lokal kontekst Organisering Arbeidsmåte Kapasitet Ønske om sentral styring og initiering, - i motsetning til lokale behov?

16 Lokal forankring Skoleeier har en klar strategi for drift og utvikling av skolene Politisk nivå, administrativt nivå og skoleledere kommuniserer godt - og har en felles forståelse Arbeid for god lokal forankring blir prioritert Skriftlighet og distribusjon av planer og evalueringer

17 Inkludering som forutsetning for skolens arbeid med utvikling av medborgerskap «Det er bare én måte å oppnå større sammenheng på, og det er gjennom målrettet handling og samhandling, ved å arbeide med kapasitet, tydelighet, en presis praksis, transparens, overvåkning av fremdrift og kontinuerlige forbedringer. Alt dette avhenger av den riktige blandingen av «trykk og støtte», det vil si trykk som skaper fremdrift innenfor støttende og målrettede kulturer.» (Fullan & Quinn 2017)

18 Referanser Bachmann, K., & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring (Vol. Nr 62). Volda: Høgskulen i Volda. Boje, Jacob Ditlev (2018) Sorteringens forglemmelse -og herav følgende absurditeter. Dansk pædagogisk tidsskrift nr Fullan, M., Quinn, J., & Goveia, I. (2017). Koherens i skoleutviklingen : De riktige lokale, regionale og nasjonale driverne. Oslo: Kommuneforl. Jahnsen, H., Nergaard, S., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den Ene Dagen : Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd : Aktørenes begrunnelser og opplevelser : En Kasusstudie. Jahnsen, Hanne, J., Nergaard, Svein, N., & Grini, Nina, G. (2011). Få dem ut av klassen! Men hjelper det? Bedre skole (2011) Nr. 3, S Nergaard, S., & Universitetet i Stavanger. (2016). Hjelp til lærere i klasserommet : Lokale tiltak for bedre læringsmiljø og økt inkludering : En nasjonal kartlegging av ambulerende team (Vol. Nr. 54, Rapporter fra Universitetet i Stavanger (trykt utg.)). Stavanger: Universitetet i Stavanger. Nergaard, Svein og Nina Grini (2015). Lærere får hjelp i klasserommet: lokalt utviklingsarbeid for inkludering og utvikling av læringsmiljø. I: Spesialpedagogikk 2, Nergaard, S. (1995). Alternativ Opplæring - Alternativ for Elevene Eller Skolen? : En Drøfting Av Forholdet Mellom Alternative Opplæringstiltak Og Grunnskolens Ideologi, Iv, 155, 42. Nordahl, T. (2018). Inkluderende fellesskap for : Fagbokforl. Schaanning, E. (2018). Til alle barns beste? : Intervensjoner i skolefeltet. Oslo: Kolofon.

19