Referat Havnegården, Kystveien 14, Arendal Pstbks 701 Sta, 4808 Arendal tlf: 417 99 417 epst: avinet@avinet.n Oppdrag: Fulldigitale rmlige reguleringsplaner - Referansegruppe 3D arealplan Møtedat: 18-19.01.2016 Kl: 1200-1200 Sted: Vksenkllen Møtetittel: Arbeidsmøte 3D arealplan møte 2 Tilstede: Magnar Danielsen, KMD Hilde Jhansen Bakken, KMD Øivind Rth, DiBK Anne Gur Nøkleby, Kartverket Mrten Brrebæk, Kartverket Bjørge Stavik, Aukra kmmune Endre Leivestad, Bergen kmmune Michael Pande Rlfsen, KS Lars Elsrud, Kartverket Mathys Truyen, KMD Erling Onstein, Arkitektum Hilde Grevsktt Larsen, DiBK Olav Kavli, Gedata Bjarne Bge, Nrkart Erling Trnsmen, Via Nva Systems Knut Nrdahl, Nrcnsult Tr Gunnar Øverli, Asplan Viak (referent) Status pågående arbeid Tr Gunnar Krt rientering m arbeidet i teknlgigruppa g arbeidsgruppa fr digitale bestemmelser. Se presentasjn «20160118 Innledning» på drpbx. Mht arbeidsgruppa fr digitale bestemmelser ble dette arbeidet startet pp med et seminar 11. nvember på Hlmen. Presentasjnen referert til ver har utdrag fra nen av presentasjnene herfra, kmbinert med nen flere detaljer rundt arbeidsgruppa sitt pågående arbeid. Se https://www.regjeringen.n/n/tema/plan-bygg-g-eiendm/plan-- g-bygningslven/plan/pblarrangementer/seminar-m-digitalereguleringsbestemmelser/id2461685/ fr kmplette presentasjner. Orientering m resultatene fra avrp 3 teknlgigruppa Se presentasjner på drpbx. ViaNva, Gedata, Nrcnsult g Nrkart har laget eksempler basert på en reguleringsplan fra Bergen, en kmmunedelplan fra Trndheim g en reguleringsplan gså fra Trndheim. Utgangspunktet har vært Erling sin datamdell g samtaler i fellesskap.
Orientering m parallelle aktiviteter Øivind rienterte m at det arbeides med å avslutte g knkludere prsessene med IFG (IFC fr GIS) et arbeid sm pågikk fr m lag 8-10 år siden. Det arbeides nå med å innhente det sm er tilgjengelig av dkumentasjn fra den gangen g vurdere dette i lys av utviklingen sm har skjedd siden. Hilde g Mrten rienterte m ppstart av arbeid i arbeidsgruppe SOSI plan. Inspire tilpasning g SOSI 5.0 står på agendaen. Anne Gur rienterte m satsing på planregistre i kmmunene i 2016. Gruppearbeid Gruppe 1; Mrten Brrebæk, Olav Kavli, Bjarne Bge, Erling Trnsmen, Erling Onstein, Øivind Rth Oppgave: Gå gjennm Erling sitt applikasjnsskjema g ppdatere dette i tråd med gjeldende tilnærming. Drøfte aktuelle gemetrirepresentasjner (datatyper) g hvrdan applikasjnsskjema kan frhlde seg til et innsnevret antall muligheter. Mdellere bestemmelser, der bestemmelsene skal ha en tilknytning til gemetri, ha en type g selve bestemmelsen (sm kan ha ulikt frmat). Resultat / knklusjner: Oppdatert applikasjnsskjema, ref. Erling Onstein Bestemmelser skal ikke mdelleres sm egenskaper til gemetri-bjektene. Gruppe 2; Magnar Danielsen, Michael Pande-Rlfsen, Mathys Truyen, Endre Leivestad, Bjørge Stavik, Anne Gur Nøkleby, Lars Elsrud Oppgave: Med utgangspunkt i hvedmålet frenklet byggesak er «mulighetsrmmet» fyldiggjørende sm 3D data fr reguleringsplan? Eventuelt hvilke andre data bør være i 3D? Hva er knsekvensene av å innføre rmlige reguleringsplaner fra en planlegger g en utbyggers perspektiv? Hvilke strategier bør det være fr eldre planer vs nye planer både rmlig g fr bestemmelser? Rmlige planer fr andre «ting», eks. strandsne, fiskeppdrettsanlegg, masseuttak, underjrdiske anlegg kan en utvidet frståelse av «mulighetsrmmet» dekke disse? Eventuelt hva trengs mer eller annerledes?
Er det nen «knflikt» mellm reguleringsplan i 3D g matrikkelen evt. hva g hvrdan løse dette? Bestemmelser synspunkter på hvrdan mdellere? Resultat: Mulighetsrmmet er et fyldiggjørende begrep Synliggjøring av maksimalt byggevlum skal gjøres med generiske Mulighetsrmmet. Begrepet «Gjennmsnittlig planert terreng» må fjernes. Kan erstattes av Maks byggehøyde beskrives av maksimal ktehøyde innenfr et mråde g i tillegg maksimal bygg høyde. Maksimal byggehøyde beskrives av maks ktehøyde. Maksimal bygg høyde beskrives av maksimal bygg høyde ver eksisterende terreng. Eventuell ppfylling kan begrenses i frmålsmrådet. Hvrdan skal garasjebygg utenfr byggegrense beskrives. Vanlig å unnta garasje fra byggegrenser. Sikringssner g hensynssner må mdelleres sm vlum. Her må det gjøres en jbb fr å rydde i regler. Må man ta inn hvrdan hensynssner påvirker mulighetsrmmet? Frisiktsner, faresner (ras, flm), kulturminner. Planers relasjn må synliggjøres gjennm et digitalt register sm gir mulighet til å «se» hvilke planer sm berører et tiltak. Finne en gd måte å løfte gamle planer pp til 3D slik at de tekniske tilpasningene er akseptable innenfr lvverket. Tlking av gamle bestemmelser til nytt regelverk må gjøres. Kmmunens nye tlkning bør kunne vedtas i kmmunestyret slik at tlkningen gjelder fr fremtiden. Kan utvikles gjennm testing i pilt i kartverket. Matrikkelen bør benytte tilsvarende datamdell fr å mdellere anleggseiendm. Plenum felles samtale rundt gruppearbeidet; Det følgende er nen betraktninger g mmenter fra samtalen sm ikke er dekket av venstående. Et mulighetsrm gitt med krdinater (inkludert høyde) kan erstatte maksimal byggehøyde sm begrep. En unngår da gså å måtte frhlde seg til «gjennmsnittlig planert terreng». Er det mulig å synliggjøre maks byggevlum innenfr et mulighetsrm? Sm rektangulære bkser basert på utnyttelsesgrad. Gir prblemer knyttet til frm g plassering g frutsetter at planlegger har vært knkret på dette. Mindre bygg utenfr vanlig byggegrense en løsning kan være å egne mulighetsrm fr disse.
En mulighet fr å ivareta gamle planer inn i nytt system er å skille mellm «tlket» mulighetsrm g «vedtatt» mulighetsrm. Kan evt. gså utvides til å gjelde regelverk. Diskusjn m det skal åpnes fr at alle krdinater skal eller kan ha z-krdinat. Ikke samstemt at alle sner skal mdelleres sm vlum. Et alternativ kan være å lage «sjekkliste» fr hvilke elementer sm avgrenser et mulighetsrm (hva er det hjemmel fr?). Applikasjnsskjema bestemmelser kan knyttes til flere bjekter enn arealfrmål, eksempelvis hensynssner. Diskusjn skal en bruke vlum eller rm sm navn på gemetriegenskapen fr mulighetsrm? Ingen knklusjn. Mulighetsrm trenger ikke representasjnspunkt Mulighetsrm trenger det mråde i tillegg til vlum ftavtrykk? Ingen knklusjn. Mdellen må ivareta gså mdell fr gammel PBL. Kan en avgrense det slik at en kun kan bruke en type utnyttelsesgrad i en plan? På sikt vurdere m en kan slå sammen mdell fr reguleringsplan g kmmuneplan. Muligheter fr å avgrense gemetrityper ut fra SOSI 5.0. Arendal 21.02.16 Tr Gunnar Øverli Innspill til referatet; Endre Leivestad: "Finne en gd måte å løfte gamle planer pp til 3D slik at de tekniske tilpasningene er akseptable innenfr lvverket. Tlking av gamle bestemmelser til nytt regelverk må gjøres. Kmmunens nye tlkning bør kunne vedtas i kmmunestyret slik at tlkningen gjelder fr fremtiden. Kan utvikles gjennm testing i pilt i kartverket.» Mulig jeg tlker hva dette innebærer helt feil, men jeg steiler med tanke på mfanget av rmlig digitalisering av eldre planer dersm plan fr plan skal gjennmgås g tas pp i kmmunestyret.
Det vil i praksis ikke være mulig slik jeg ser det. Sm du ser av mine ntater (markert med gult), ble dette mderert ne av KMD/Magnar gjennm diskusjnen på møtet. Ntater fra Endre (verlapper delvis med punkter fra pprinnelig referat) Rmlige planer Vksenåsen 17-18/1-2105 Mdellere mulighetsrm i reguleringsplanen subtrahere hensynsrm. Synliggjøre maksimalt bygningsvlum sm generiske bjekter i tillegg til mulighetsrmmet? Kreve at evt. 3D-illustrasjn sm er illustrasjn til planen er testet mt mulighetsrmmet g at resultatet er dkumentert Tillatte høyder skal ppgis i ktehøyder g med bruk av RpRegulertHøyde - desimeter/meter Skal relative høyder benyttes, må terrenghøyde ved eller i mulighetsrmmet være regulert med ktehøyde Gjøre RpRegulertHøyde til et 3D-bjekt sette pp regler fr hvilke knekkpunkt sm må vises med RpPåskrift/høydetall. KMD må klargjøre m garasjer kan ligge utenfr byggemrådet - uten at det gis dispensasjn, da dette er innarbeidet praksis. Nye regler m bygging uten søknad sementerer dessverre i nen grad denne rettstridige praksisen. Det må mdelleres slik at planer etter eldre lvverk kan inngå i en rmlig frvaltningsbase fr digitale planer Digitalisering av eldre planer sm regel er teknisk tilpasning nk, men reguleringsendring (mindre endring) må nen ganger benyttes når det er åpenbart at hjemler eller restriksjner gitt i planen endres under digitaliseringen. Vil gså gjelde fr rmlig tlkning. Skille med attributt mellm tlket mulighetsrm g vedtatt mulighetsrm - unngå frskjellsbehandling må være målet Vi trenger en samlet versikt fra KMD ulike veglver med tilhørende avstandsbestemmelser fr alle vegklasser, g ikrafttredelse fr disse lvene Ikke nødvendig å ha med "umulighetsrm/hensynsrm" i reguleringsplaner, men disse bør kunne fremstilles sm vlumer i KPA/KDP. Eks. flystøy kmplekst elipsidisk rmlig bjekt. Rmlig datamdell g digitale (parametriserte) bestemmelser Digital fremstilling av bestemmelser er i nen grad mulig med i dagens SOSI Plan 4.5 Ikke bare bestemmelsesmråde g frmålsflater, men gså hensynssner kan ha bestemmelser eller retningslinjer må inn i datamdellen sm assssiasjner Flere mulighetsrm eller ingen mulighetsrm fr hver enkelte frmålsflate Drppe representasjnspunkt fr bestemmelser g mulighetsrm, det hlder med flater g slids Mulighetsmrådet dette må mdelleres sm ftavtrykket av slid-bjektet nedfelt på det terrenget (regulert terreng/eksisterende terreng) Mulighetsrm kan ikke finnes sm bjekt i planen uten tilhørende RpArealfmålsOmråde (pbl.2008) eller RbFrmålOmråde (eldre lvverk) Planbestemmelse parametrisert g planbestemmelser fritekst, fritekst kan refereres med URL til dkument Mrten g Erling ser nærmere på skissen til datamdell g lager en mastermdell. Tar gså fr seg planregistermdellen g ser på sammenhengen mellm de t (ref. Steinar Høseggens utkast til frent planmdell) Kan evt. utfrmes slik at mulighetsrm g bestemmelsesbjekt kan benyttes gså i KPA. KPA hensynssner disse bør disse mdelleres sm hensynsrm Hvilke gemetriske primitiver skal benyttes? GML er svært innhldsrik, vi må begrense ss.
Bør buer blir til kurver? Bør kltider g bezier-bjekter blir til kurver? Bjarne Bge: Eg trur gså at «Maksimal bygghøyde» må vera relatert til gjennmsnittlig planert terreng. Dette seier nk m kr høgt bygget blir ver det ferdige terrenget, g det er relevant fr brannflka. Nedanfr har eg lagt til «et felt»: Kan en avgrense det slik at en kun kan bruke en type utnyttelsesgrad på et felt i en plan? Årsaka til mitt ønske er at TEK 10 5-1 har slik frmulering: Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metder: a) bebygd areal (BYA) b) prsent bebygd areal (%-BYA) c) bruksareal (BRA) d) prsent bruksareal (%-BRA). Eg tk pp behv fr fleire mulighetsrm frdi små bygg blir tillatt utanfr byggegrensene. Her er nkre eksempel frå eksisterande reguleringsplanar Eksempel på byggegrense fr garasjer mm i Nesdden (planid 20120170, vedtatt 18.06.2015): Eksempel frå Sula: