Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015
Foto: Knut Opeide Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byområder - Et sentralt tema også i neste NTP
Muligheter og utfordringer Sterk befolkningsvekst i de største byområdene Urbanisering gir muligheter til å planlegge for byområder som det er godt å bo i Men: gir også miljø- og kapasitetsutfordringer som må løses i fellesskap mellom kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter Oslo/Akershus Bergensområdet Nord-Jæren Trondheimsområdet 20% 19% 17% 20% 37% 35% 41% 41% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Forventet endring i antall turer. 2014 til 2028 og 2014 til 2050 (ÅDT). Kilde: NTM/RTM 2028 2050
Ambisiøse mål for byområdene Nullvekstmålet for personbiltrafikken må videreføres og gjelde alle større byområder Det bør settes konkrete mål for overgang til lav- og nullutslippsteknologi for person- og godstransport alle transportformer EUs mål om tilnærmet CO2-fri varedistribusjon i by innen 2030 bør følges opp Illustrasjon: http://alainfassottedotcom.files.wordpress.com/2013/02/goal.jpg
Behov for satsing både på kollektivtransport, sykkel og gange Kollektivtransport kan ta 40-50 prosent av veksten i antall reiser Gange: 40-50 prosent Sykkel: 10-20 prosent Kollektivtransport må ta det meste av veksten i transportarbeid Men det skjer ikke av seg selv! Foto: Knut Opeide
Dagens satsing bør videreføres og forsterkes Tre hovedgrep for å øke gjennomføringskraften: 1) Satse mer 2) Satse helhetlig 3) Satse smartere Foto: Jernbaneverket
Stort investeringsbehov Osloregionen, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland, Tromsø Kollektivtransport utenom jernbane: minst 50 mrd. kr fram mot 2030 og 200 mrd. kr fram mot 2050 Jernbanesatsing i og rundt byområdene: 240-300 mrd. kr Anlegg for syklende og gående: 30 til 50 mrd. kr. Befolkningen i byene vokser behov for økt statlig satsing for å møte det økte kapasitetsbehovet gjelder både drift og investering, både gående, syklende og kollektivtransport
Tilskuddsbehovet blir en stor utfordring Mrd kr. 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Økt tilskuddsbehov i de ni største byområdene (mrd. kr årlig, ekskl. jernbane) 17 10 8 5 2030 2050 2030 2050 Kombinasjon av fortetting, parkeringsregulering og tilbudsforbedring Kun tilbudsforbedring
Det store spørsmålet: hvordan løse finansieringsbehovet framover? Fylkeskommunene har per i dag ikke rammer til å dekke økningen i tilskuddsbehovet Staten må bidra mer, men hvordan? Rammetilskudd vs øremerking Takstene dekker 40-50 prosent av tilskuddsbehovet Mer markedsorientert prising av både bilbruk og kollektivtrafikk kan gi bedre styring av kapasitetsbehovet Foto: Jernbaneverket Foto: Knut Opeide
Alternativet til nullvekst for personbiltrafikken er dyrere for samfunnet Vi har ikke råd til bilbasert vekst verken areal- eller miljømessig Samfunnsnytten av miljøvennlige transportformer må med i regnestykket Foto: Knut Opeide
Bred faglig enighet om nødvendigheten av kombinerte virkemidler Tilbudsforbedring, fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport må til men også fortetting, parkeringsregulering og prising Reduserer både investerings- og tilskuddsbehovet og gir best måloppnåelse. Krever samarbeid på tvers av forvaltingsnivåene Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
Måloppnåelse forutsetter helhetlig virkemiddelbruk Bymiljøavtalene er et svar på behovet for samordning av virkemiddelbruk, langsiktighet og gjensidige forpliktelser Vi anbefaler Videreføring (=oppstart ) Større helhet Flere byområder
I et 10-15 års perspektiv: Større helhet og flere byområder Løsninger som sikrer enhetlig driftsstandard på hovedsykkelvegnettet, uavhengig av vegeier Tilskudd til kollektivtransport Bylogistikk og godstransport, med mål om overgang til lav-/nullutslipp Flere byområder forutsatt miljø- og kapasitetsutfordringer som tilsier at nullvekstmål for personbiltrafikken er formålstjenlig Foto: Umeå kommun
Arealbruksutvikling for mer konsentrerte byområder Bymiljøavtalene bør brukes som instrument for å sikre oppfølging av regionale areal- og transportplaner Indikatorer for arealbruk og parkering på høring, frist 30.4.15 Utviklingsavtaler vil være et instrument for oppfølging av arealdimensjonen i bymiljøavtalene
Bymiljøavtalene: Hva skjer nå? Forhandlingsmandat fra regjeringen ventes i løpet av kort tid Vegdirektoratet skal være statens representant i forhandlingene og lede styringsgruppene Jernbaneverket skal være med der jernbane er en del av transportsystemet i byene Sikte på forhandlinger med de fire største byområdene i 2015 Foto: Knut Opeide
Nasjonale myndigheters rolle? Bymiljøavtalene Være med på spleiselaget både finansielt og faglig Nullvekstmålet skal ligge til grunn, og det er resultatene som skal telle Flere veier til målet: Ulike byområder = ulike behov = ulike løsninger! Det er byene selv om sitter med nøkkelen. Foto: Jernbaneverket
Foto: Knut Opeide Strategirapporten kan lastes ned her: www.ntp.dep.no Takk for oppmerksomheten!