SØNDRE LAND KOMMUNE Søndre Land levende og landlig Årsmelding med årsregnskap 2014
Innhold 1. Innledning... 4 2. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn... 6 2.1 Kommunens økonomiske situasjon... 6 2.2 Organisasjon og personell... 10 2.3 Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling... 11 2.4 Etikk og intern kontroll... 16 2.5 Demografi, arbeidsmarked, næringsliv... 18 2.6 Folkehelse... 21 3. Oppfølging av innsatsområder... 23 3.1 Samfunn... 23 3.2 Brukere... 26 3.3 Ansatte... 27 3.4 Økonomi... 27 4. Kommunalområde lokalsamfunn inkl. stab... 32 4.1 Måloppnåelse... 32 4.2 Økonomi... 38 5. Kommunalområde oppvekst... 40 5.1 Måloppnåelse... 40 5.2 Økonomi... 46 6. Kommunalområde helse, omsorg og velferd... 47 6.1 Måloppnåelse... 47 6.2 Økonomi... 54 7. Administrativ og politisk ledelse... 56 7.1 Politisk organisering... 57 ÅRSREGNSKAPET 2014 1. REGNSKAPSOVERSIKTER:... 5 Skjema 1A Drift... 5 Skjema 1B Driftsregnskapet... 6 Skjema 2A Investering... 7 Skjema 2B Investeringsregnskap... 8 2
Balanse... 10 Økonomisk oversikt drift... 12 Økonomisk oversikt investering... 14 2. NOTER:... 16 Organisering av kommunens virksomhet... 17 Note 1 Arbeidskapital... 18 Note 2 Årsverk og ytelser til ledende personer... 19 Note 3 Pensjoner... 20 Note 4 Anleggsmidler... 24 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie... 28 Note 6 Langsiktig gjeld... 29 Note 7 Avdrag på lån... 31 Note 8 Garantiansvar... 33 Note 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi... 34 Note 10 Avsetning og bruk av fond... 36 Note 11 Strykninger og korrigeringer... 39 Note 12 Endringer av regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merforbruk... 40 Note 13 Kapitalkonto... 41 Note 14 Investeringsoversikt... 42 Note 15 Selvkosttjenester... 45 Note 16 Interkommunale samarbeid... 48 Note 17 Tap på fordringer... 49 Revisors beretning 50 3
1. Innledning Årsmeldingen er hoveddokumentet i kommunens rapporteringssystem og beskriver resultat, måloppnåelse og ressursforbruk i kommunens drift. Årsmeldingen følger samme oppbygging som budsjett- og økonomiplandokumentet, som er kommunens viktigste styringsdokument. Gjennom styringssystemet skal både kvalitative og økonomiske resultat måles. Indikatorer har vært under utvikling og i meldingen for 2014 rapporteres det nå på de gjennomgående resultatindikatorene brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. Strukturen i årsmeldingen er i samsvar med administrativ organisering. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært svært anstrengt. Finanskrisen i 2008 bidro til en ytterligere forverring og førte til at hele bufferavsetningen ble tømt og inflasjonsjusteringen stoppet opp. I årene etter er rammevilkårene noe bedret med bl.a. innføring av nytt inntektssystem. Aksjemarkedet har i perioder svingt kraftig. Fremdeles er ikke bufferfondet og inflasjonsjusteringen bygget opp på det nivået som økonomireglementet beskriver. I tillegg til rammebetingelsene har Søndre Land kommune stått overfor store utfordringer med økonomisk ubalanse for høye driftsutgifter. På denne bakgrunn vedtok kommunestyret et omstillingsmål om å kutte 23 mill kr i perioden 2012 2014. I realiteten var målet 27 mill kr fordi det i 2011 var et merforbruk på 4,1 mill kr som også skulle dekkes inn. Ved utgangen av 2014 er driften kuttet med ca 22 mill kr. Noe av omstillingsmålet er skjøvet til 2015 og 2016 grunnet at Svingen Barnehage tas i bruk ved barnehageåret 2015/2016. Dermed er omstillingen for å få balanse i økonomien i prinsippet gjennomført. Dette betyr at kommunen har skaffet seg handlingsrom for nye tiltak. Likevel må det understrekes at på lengre sikt har kommunen utfordringer, bl.a. med nedbygging av vertskommuneansvaret og med pensjonsforpliktelser. Etter prognosene vil den siste vertskommunebrukeren være borte i 2028 og dermed faller også inntektsposten for denne oppgaven bort. Kommunen nedjusterer driften hvert år i takt med at det blir færre vertskommunebrukere. Dersom kommunen fortsetter nedjusteringen med dagens takt fram mot 2028, vil det oppstå et inntektsbortfall på bortimot 40 mill kr «over natta» når vertskommunetilskuddet blir borte. Dette illustrerer at drifta må nedjusteres sterkere i årene framover. Det kan best gjøres ved at det tas ut årlige beløp som bør avsettes til et pensjonsfond for å møte de ekstra høye pensjonsforpliktelsene kommunen har som følge av vertskommuneansvaret. Søndre Land kommune har hatt mange flere ansatte enn andre kommuner på tilsvarende størrelse som en følge av vertskommuneansvaret. Dette kommer til uttrykk ved at Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse pr innbygger i 2014 tall på kr 143 963, mens landsgjennomsnittet ligger på kr 86 114. Kommunen har også andre utfordringer, og den største er sannsynligvis befolkningsutviklingen. Riktignok ble det en gledelig oppgang på 71 personer i 2014. Imidlertid er befolkningen iløpet av en 10-års periode redusert med mellom 2-300 personer. Like viktig er det å være oppmerksom på en skjev alderssammensetning med økende andel eldre. Dette har i neste omgang negativ betydning for inntektsutviklingen og dermed kommunens handlingsevne. 4
I 2014 ble netto driftsresultat på ca 24,5 mill kr, tilsvarende ca 5 %. Dette kan forklares med god avkastning på fondskapitalen, positivt premieavvik, redusert arbeidsgiveravgift m.m. Det viktigste med årsresultatet for 2014 er imidlertid at driften er i tilnærmet balanse. Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket, og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. For å sikre tilfredsstillende bevaring av formuen samt handlefrihet har Teknisk beregningsutvalg nå redusert sine anbefalinger fra et resultat på om lag 3 % til 1,75 %. I 2014 ble resultatet for kommunen 5 % mot 1,6 % i 2013. Sykefraværet i 2014 er 8,6 % og viser en økning fra 8,2 % året før. Det har vært jobbet for å få sykefraværet ned mot 7,5 % i 2014. Da er det ikke tilfredsstillende at det går i motsatt retning. I 2014 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse. Dessuten er det gjennomført brukerundersøkelser på noen områder. Til sammen forteller disse undersøkelsene hvor tilfreds innbyggerne er med kommunens tjenester. Innbyggerne var mer tilfreds med kommunens tjenester, enn de var med å bo i kommunen, i følge undersøkelsen. Kommuneplanens samfunnsdel for 2014 2026 ble vedtatt i september med følgende hovedmål: Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser. Arbeidet med å få til en god oppfølging i det årlige budsjett- og økonomiplandokumentet er under utvikling. Kommunikasjonsstrategi for Søndre Land kommune ble vedtatt i desember. Målsettingen er å bidra til god informasjon og kommunikasjon med innbyggerne, ansatte og andre. Strategien skal bidra til at kommunikasjon skal være en naturlig del av kommunens planlegging og virksomhet. Kommunens ledere har ansvar for at lover, regler, prosedyrer, internkontroll m.m. overholdes. Både gjennom egenkontroll og tilsyn har det blitt avdekket svikt i kommunens rutiner. Høsten 2014 ble innføring av et elektronisk kvalitetssikringssystem satt i gang på bakgrunn av disse utfordringene. Søndre Land kommune har slitt med ressurser for å drive utviklingsarbeid som kan møte de utfordringene kommunen står overfor. Dette gjelder både oppgaver kommunen selv må ta tak i og det gjelder aktiv deltakelse i interkommunale og regionale samarbeidsprosjekter. For å møte disse utfordringene har kommunen fått omstillingsmidler til prosjekt Opptur. Rådmannen vil til slutt uttrykke tilfredshet med de resultater som oppnås og at økonomien nå er i balanse. Dette viser at kommunen har medarbeidere som står på, tar ansvar og viser budsjettdisiplin. Tilsatte, tillitsvalgte og folkevalgte spiller på lag. Det legger grunnlaget for at gode resultater både i omstillingsarbeidet og tjenestetilbudet også når rammene blir trangere. Nils Hesthagen Rådmann 5
2. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn 2.1 Kommunens økonomiske situasjon Driftsresultat: 2014 2013 2012 2011 Brutto driftsresultat 17 594 631 (3,6%) -5 033 505 (-1,0%) 12 577 968 (2,6%) -132 665 (0,0%) Brutto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av fond og momskomp. fra investeringer 1 756 061 (0,4%) 5 545 616 (1,1%) 745 486 (0,2%) 5 910 401 (1,3%) Tabellen viser brutto driftsresultat i ordinær drift inkludert avskrivninger, før finansinntekter og finansutgifter. Prosenten er beregnet av brutto driftsinntekter. 2014 2013 2012 2011 Netto driftsresultat 24 561 756 (5,0%) 7 814 115 (1,6%) 16 366 661 (3,3%) -3 593 836 (-0,8%) Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av fond og momskomp. fra investeringer 8 723 186 (1,8%) 18 393 236 (3,7%) 4 534 179 (0,9%) 2 449 230 (0,5%) I netto driftsresultat er finansinntekter og utgifter tatt med, mens avskrivningene er holdt utenfor. Årsaken til de store svingningene fra år til år, er blant annet det årlige premieavviket på pensjon som bl.a. påvirkes av lønnsoppgjørene. Årene med hovedoppgjør har ofte gitt store positive premieavvik som blir utgiftsført året etter. 6
Utvikling netto driftsresultat over år 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% -3,00% -4,00% -5,00% -6,00% -7,00% 5,04% 3,25% 1,80% 1,58% 1,10% -0,10% -0,80% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-6,00% Netto driftsresultat Netto driftsresultat korrigert for premieavvik, bruk av fond og momskompensasjon fra investeringer Nedre grense 3% til 2013, 1,75% fra 2014 Teknisk beregningsutvalg har nedjustert anbefalt nivå for netto driftsresultat fra 2014. Dette skyldes at merverdiavgift på investeringer tidligere ble inntektsført i drift og dermed påvirket driftsresultatet. Nå er imidlertid dette endret og blir i sin helhet ført direkte i investering. 2014 2013 2012 2011 Skatt på inntekt og formue 93 534 150 93 995 357 90 336 961 85 613 995 Ordinært rammetilskudd 207 300 979 198 812 594 193 653 359 184 709 770 Andre generelle statstilskudd 72 961 283 70 000 385 86 165 947 78 876 776 SUM frie inntekter 373 796 413 362 808 336 370 156 267 349 200 541 Andre generelle statstilskudd inneholder vertskommunetilskudd, investeringskomp, generelle statstilskudd flyktninger, momskompensasjon av investering (til og med 2013) og tilskudd til ressurskrevende tjenester (til og med 2012). 7
Fondsbeholdning: 2014 2013 2012 2011 Disposisjonsfond 37 513 323 30 681 381 23 346 748 18 743 417 Bundne driftsfond 20 278 775 17 561 123 15 219 526 12 897 502 Frie investeringsfond 157 332 788 158 003 183 159 325 990 161 725 990 Bundne investeringsfond 241 383 1 806 389 1 359 950 2 297 028 SUM fondsmidler 215 366 270 208 052 076 199 252 214 195 663 937 Næringsfondet: Fondskapital pr 1. januar 2014 kr 852 938,60 Årets tilførsel av midler fra KMD (via fylkeskommunen) og renter kr 534 929,13 Nye vedtatte tilsagn i året kr 605 000,00 Fondskapital pr 31. desember 2014 kr 782 867,73 Kraftfondet: I kapitalen inngår en urørlig grunnkapital på kr 3.981.667 som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Fondskapital pr 1. januar 2014 kr 4 935 103,27 Årets tilførsel av midler fra konsesjonsavgifter og renter kr 276 357,87 Nye vedtatte tilsagn i året kr 181 780,00 Fondskapital pr 31. desember 2014 kr 5 029 681,14 Fond for DA-midler, kommunens andel (60 %) Fondskapital pr 1. januar 2014 kr 2 343 835,00 Årets tilførsel av midler fra KMD (via fylkeskommunen) kr 1 026 600,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr 674 000,00 Fondskapital pr 31. desember 2014 kr 2 696 435,00 Pensjonsfond Fondet ble opprettet i 2013 for å møte de høye pensjonsforpliktelsene i forbindelse med vertskommuneansvaret. Fondskapital pr 1. januar 2014 kr 4 400 000,00 Avsetning i år (budsjettert) kr 3 100 000,00 Fondskapital pr 31. desember 2014 kr 7 500 000,00 8
Lånegjeld: 2014 2013 2012 2011 Lånegjeld 31.12 232 567 446 221 400 819 207 484 290 220 343 243 Nye lån 31 000 000 30 000 000 4 950 000 12 300 000 2014 2013 2012 2011 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 218,1 % 202,1 % 191,3 % 196,8 % -herav pensjonsforpliktelser 170,4 % 156,5 % 147,9 % 148,1 % Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 38 969 35 083 35 725 35 515 Kommunens lån gjelder finansiering av investeringsprosjekter. De siste årene fram til og med 2012, hadde lånegjelden en synkende tendens, da kommunens investeringer var relativt små. Fra og med 2013 har investeringsnivået i kommunen økt, og lånegjelden har økt som en følge av det. Sammenligninger viser at vi ligger under gjennomsnitt for landet når det gjelder langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter, men over gjennomsnittet for Oppland og Kostragruppe 10. Pensjonsforpliktelsene er årsaken til de store utslagene her, da Oppland og Kostragruppe 10 ligger på henholdsvis 123,2 % og 125,1 %. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger viser at vi ligger under gjennomsnittet både for landet (54.025), Oppland (44.627) og Kostragruppe 10 (45.910). 9
2.2 Organisasjon og personell Administrativ organisering: Søndre Land kommune endret administrativ organisering fra 1.1.2014. Endringen innebar en reduksjon fra 4 til 3 kommunalområder ved at lokalsamfunn og stab ble slått sammen, samt at prosjekt- og rådgivningsenheten ble flyttet fra stab til rådmannen. Årsmeldingen er bygd opp i samsvar med ny administrativ organisering fra 1.1.2014. Rådmannen Kommunalsjef -stilling Fellesressurser Kommunalsjef LOKALSAMFUNN INKL STAB Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Teknsik drift - Arealforvaltning - Kultur - Fellesutgifter - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold - Fellesressurser inkl overføring til kirkene Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Odnes barnehage - Fluberg barnehage - Trevatn barnehage - Grime barnehage - Fellesressurser oppvekst Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilbud - Helse og familie - NAV - Fellesressurser H.O.V. 10
2.3 Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling Søndre Land Kommune hadde ved årsskiftet 2014/2015 totalt 503 årsverk, fordelt på 145 menn og 584 kvinner. Det er en klar overvekt av kvinner innen tradisjonelle kvinneyrker innenfor helse, omsorg og velferd, og oppvekst (skole og barnehage). Andelen menn er i overvekt innen teknisk drift og bygg og vedlikehold. På avdelingsledernivå er det en lik fordeling av kvinner og menn. 2014 2013 2012 2011 Antall årsverk 503 508 515,6 532 Antall ansatte* 729* 730* 734* 737* Antall kvinner 584 593 597 603 % andel kvinner 80,1 81,2 81,3 82 Antall menn 145 137 137 134 % andel menn 19,9 18,8 18,7 18 Ant. kvinner Ant. menn Sum % kvinner % menn ADM. OG POLITISK LEDELSE 1 5 6 17 % 83 % LOKALSAMFUNN INKL STAB: 62 57 119 52% 48% OPPVEKST: 136 35 171 80% 20% HELSE, OMSORG, VELFERD: 416 44 460 90% 20% Totalt 615 141 756* 81,3% 18,7% *Differansen mellom antall ansatte i disse to tabellene skyldes at en del ansatte har et ansettelsesforhold i flere ansvarsområder/avdelinger. Disse må være med i tellingen her for å få korrekt kjønnsfordeling i de forskjellige områdene. Søndre Land Kommune har i sin tilsettingspolicy nedfelt at begge kjønn ønskes representert på arbeidsplassene. Tilsettinger skjer etter kvalifikasjonsprinsippet, men i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser 2.2 skal det underrepresenterte kjønn foretrekkes når begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt. Generelt ligger det en utfordring i å rekruttere kvalifiserte menn til arbeid innen helse og omsorg og i barnehagene. Inndeling etter ulike ledernivå Rådmannens ledergruppe Avdelingsledere ANTALL 4 menn 1 kvinne 11 menn 12 kvinner PROSENTANDEL 80 % menn 20 % kvinner 48 % menn 52 % kvinner 11
Prosent Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2014 Sykefravær: 2014 2013 ADMINISTRATIV LEDELSE 4,9 12,2 LOKALSAMFUNN INKL STAB 5,8 6,9 OPPVEKST 7,4 7,6 HELSE, OMSORG, VELFERD 10,2 9,2 Totalt 8,6 8,2 For mer detaljerte tall, vises til målekartene under kapitlene fra hvert kommunalområde. S. Land kommune totalt sykefravær pr. år 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Det egenmeldte fraværet for 2014 er på 1,1 % og har holdt seg ganske stabilt de siste årene. Dette ligger inne i det totale sykefraværet for 2014 på 8,6 %. Sykefraværet har dessverre økt litt i 2014. Selv om det har vært jobbet godt ute på den enkelte arbeidsplass, er det nok enda noe å hente. Ekstern bistand fra bedriftshelsetjenesten IA-rådgiver har vært nyttig for lederne. Fravær ved barns og barnepassers sykdom kommer i tillegg til denne statistikken og utgjør for 2014 0,2 %. Uttaket fordeler seg på både kvinner og menn. 12
Sykefravær i prosent, gruppert på alder og fordelt på kjønn Kvinner Menn Aldersgr 2014 2013 2014 2013 0-19 4,5 7,7 0,0 1,4 20-29 16,4 7,4 2,2 4,7 30-39 11,6 10,2 5,5 1,4 40-49 9,4 9,4 4,0 2,3 50-59 8,0 9,6 4,3 5,3 60-65 7,7 6,2 7,7 4,7 66-70 1,0 4,7 0,0 5,1 Totalfraværet for kvinner er 9,7% og for menn 4,5%. Fraværet for yngre kvinner i aldersgruppen 20 40 år har steget ganske mye fra 2013 til 2014. Likelønn KS samler inn lønnsdata for arbeidstakere i kommuner og utgir disse statistikkene årlig i et PAIregister (Personal Administrativt Informasjonssystem). Statistikken brukes blant annet til å belyse lønns- og personalspørsmål i kommunesektoren. Gjennomsnittslønn til fast ansatte basert på PAI-kode: Kategori Kvinner 2014 Menn 2014 Kvinner 2013 Menn 2013 Assistent 333 481 341 565 321 846 320 295 Fagarbeider og hjelpepleier 375 414 390 355 360 067 370 842 Høgskolegrupper* 455 302 450 173 417 271 412 360 Avdelingsleder 592 266 618 995 515 364 574 555 * Unntatt lønn etter kapittel 5 i hovedtariffavtalen Sammenligningen på årslønn på assistent og fagarbeider har nå snudd, slik at i 2014 tjener menn mer enn kvinner i disse to stillingskategoriene. Innen Høyskolegruppen ligger kvinnene over i gjennomsnittslønn, men her har det vært en liten lønnsnedgang. Her er det ikke innberegnet alle de som får kompetansetillegg, statistikken baserer seg på grunnlønn. For avdelingslederne er det menn som ligger høyest på lønnsstatistikken. Her har forskjellen blitt noe mindre. 13
Arbeidstid Heltid deltid Søndre Land kommune har i flere år arbeidet sammen med fagforeningene med å tilrettelegge for utvidelse til større stillings-størrelse og med fast tilsetting av vikarer. Flere ganger i løpet av året har vi gjennomgang av stillinger, også med krav til fast tilsetting og utvidelse av stillingsstørrelser. Like fullt er ikke resultatet godt nok og det arbeides med å finne løsninger. Ubekvem arbeidstid og helgevakter er en utfordring. Ikke alle kvinner ønsker 100 % stilling selv om de får tilbud om det. Mange av dem som faktisk eier en 100 % stilling søker reduksjon og arbeider allikevel deltid i veldig mange år. Det er fortsatt mange kvinner som eier en 100 % stilling og som for tiden arbeider deltid. (80% er en stillingsstørrelse mange kvinner ønsker seg.) Dette er en stor utfordring, for deltid avler deltid. Dette vil være noe av det en vil arbeide med i en ny arbeidsgiverstrategi. Stillingsstr Kvinner 2014 Kvinner 2013 Menn 2014 Menn 2013 100 % 216 188 75 73 70-99% 118 138 11 9 50-69% 58 122 3 12 21-49% 98 95 21 15 1-20% 94 91 35 33 Her er det tatt utgangspunkt i ansettelsesprosent. Dvs personer med en fast ansettelse, ikke vikariater. Det er derfor ganske mange som ikke inngår i statistikken. Fordeling heltid/deltid Tekst 2014 2013 Antall ansatte i deltidsstillinger 456 425 Antall kvinner i deltidsstillinger 391 369 % andel kvinner i deltidsstillinger 85,75 86,82 Antall menn i deltidsstillinger 65 56 % andel menn i deltidsstillinger 14,25 13,17 14
Arbeidsgiver- og personalpolitikk Kommunens visjon ligger til grunn for arbeidsgiverpolitikken: Levende og landlig Det skal arbeides for at kommunen skal: ha et positivt omdømme ha tilstrekkelig bemanning med rett kompetanse oppfattes som en arbeidsgiver som fremmer mangfold og inkludering ha medarbeidere som motiveres til kreativitet og læring ha vilje og kraft til å gjennomføre endringer ha helsefremmende arbeidsplasser hvor det er arbeidsglede ha høy faglig kvalitet og god tilgjengelighet på våre tjenester Søndre Land kommune ønsker en helhetlig satsning på arbeidsgiver-/personalpolitikk i Søndre Land kommune. Seniorpolitiske satsninger I 2007 ble det vedtatt seniorpolitiske retningslinjer for Søndre Land kommune tuftet på retningslinjene i Hovedtariffavtalen. De økonomiske seniortiltakene ble avviklet i 2012 som en del av omstillingsprosjektet. Delvis AFP 2014 Delvis AFP 2013 Full AFP 2014 Full AFP 2013 Menn 0 1 0 3 Kvinner 1 4 5 6 Totalt 1 5 5 9 Personalpolitiske satsninger Søndre Land kommune har store utfordringer med kompetansehevingstiltak. De siste årene er det arbeidet aktivt for at ansatte med lang fartstid skal kunne gå opp til fagprøve. Dette gjelder særlig kvinner innen helse og omsorg (helsefagarbeider) og barnehage (barne- og ungdomsarbeider). Innen lærlingeordningen satser kommunen på å opprettholde 6 lærlingeplasser og har et ønske om å kunne rekruttere unge menn til omsorgsyrkene. Kompetansebehov innen høyskolegrupper (barnevern, vernepleie, sykepleie, ingeniører m.fl.) er stort og merkes godt i en liten kommune. I 2014 har det lyktes å besette de fleste av disse stillingene, men det har vært noen utfordringer innen sykepleiefaget. Det å etablere gode fagmiljøer, samt satse på etter/videreutdanninger sammen med et aktivt arbeid på rekruttering er utfordringer for kommunen framover. Det viktige nå er arbeidet med å beholde medarbeidere, det er den beste rekruttering. Kompetanseutvikling er fortsatt veldig viktig framover. 15
Tilrettelegging Søndre Land kommune er en IA-bedrift, og arbeid med forebygging, tilrettelegging og tiltak for ansatte er en kontinuerlig prosess. Å få opp konkrete tall på tilretteleggingstiltak er vanskelig. Dette gjøres hele tiden på ulike nivå, og på ulike måter, av den enkelte leder på den enkelte arbeidsplass. Tilrettelegging er ikke bare store stillingsendringer, men også endringer av turnuser/arbeidsplaner, arbeidsoppgaver, arbeidsplass/arbeidssted, bruk av hjelpemidler og kompetanseheving/kurs. Det er de små endringene i det daglige, ute på den enkelte arbeidsplass som får ansatte til å stå lenger i jobb/komme tilbake i jobb. Tilrettelegging skal ikke være varige tiltak, men i en overgangsfase for å få den ansatte tilbake i jobb. Vi må tenke på den enkelte, men også på de andre på arbeidsplassen slik at ikke belastningen på dem blir for stor. Hvordan få utført de tjenestene som kreves? Samarbeidet med bedriftshelsetjeneste og IA-rådgiver har vært verdifullt i arbeidet med å finne løsninger, og dette samarbeidet skal utvikles videre. Året 2014 er året da samarbeidet, særlig med bedriftshelsetjenesten har blomstret opp. Det er laget en samarbeidsplan mellom kommunen og bedriftshelsetjenesten, der planlagte tiltak er satt inn, og forplikter begge parter på handling. Vi ønsker at IA-konsulenten også skal delta mer aktivt i tilretteleggingsarbeidet framover. 2.4 Etikk og intern kontroll Verdier og etiske retningslinjer Etiske retningslinjer ble vedtatt i 2011 for alle ansatte og folkevalgte i Søndre Land kommune. I 2013 startet et arbeid med å utarbeide arbeidsgiverstrategi for Søndre Land kommune. Dette er et viktig styringsdokument som bygger på kommunens verdiplattform og har overordnede mål og ulike satsningsområder som skal følges. Arbeidsgiverstrategien er planlagt vedtatt våren 2015. Videre har Søndre Land kommune arbeidet med verdigrunnlaget i forbindelse med omstillingsprosjekt som ble startet i 2012. I denne forbindelse ble lederfilosofien revidert med ytterligere fokus på lederrollene og dens innhold, samt ansvarliggjøring/myndiggjøring av medarbeidere. Det er inngått lederavtaler med alle avdelingsledere hvor etterlevelse av kommunens verdigrunnlag og ledelsesprinsipper er vektlagt. Overordnet intern kontroll og styring Rådmannen skal ha betryggende internkontroll, jfr kommuneloven 23. Dette ivaretas blant annet gjennom en tydelig intern organisering med klare ansvarsforhold og roller. Videre bidrar både politisk og administrativt delegeringsreglement til å tydeliggjøre ansvarsforholdene henholdsvis mellom politikk og administrasjon og internt i administrasjonen. Lederavtalene er et sentralt instrument i internkontrollen som regulerer kommunalsjefene og avdelingsledernes ansvar, fullmakter og hvilke mål som skal nås. Lederavtalene revideres årlig. Videre skal sentrale styringsdokumenter som kommuneplanens samfunnsdel, handlings- og økonomiplan samt virksomhetsplan tydeliggjøre hvilke mål og resultater organisasjonen skal arbeide for å nå. Dette er viktige elementer i styringssystemet hvor det nå er utarbeidet målekart på 16
overordnet nivå for organisasjoner, per kommunalområde og per avdeling. Måloppnåelse rapporteres formelt gjennom tertialrapportering og årsmelding og for øvrig gjennom ledermøter. Lederutviklingsprogram ble gjennomført høsten/vinteren 2013 for alle ledere med personalansvar. Lederutviklingsprogrammet fokuserte blant annet på verdigrunnlag og dets betydning for utøvelse av lederrollen. Fase II av lederutviklingen ble gjennomført vinteren og våren 2014 med vektlegging av mestringsledelse. For øvrig er sentrale dokumenter for betryggende interkontroll på plass som f.eks.: Beredskapsplan og ROS-analyse Økonomireglement Innkjøpsreglement HMS-håndboka Personalhåndboka Etiske retningslinjer Det har i organisasjonen vært arbeidet med å innføre et elektronisk kvalitetssystem. Kvalitetssystemet skal gi organisasjonen tilgang til et system som understøtter arbeidet med internkontroll, gjennom å gi en god og enkel dokumentasjon av rutiner, sikre kontinuerlig forbedring, læring og avdekke sviktende kvalitet. Anvendelse av systemet skal bidra til å sikre kvaliteten på tjenesten, samt å hjelpe de ansatte til å utøve jobben på en effektiv måte samtidig som regler og instrukser blir fulgt. Prosjektet har som formål å innføre et elektronisk kvalitetssikringssystem i hele Søndre Land kommune og inkluderer: Utarbeide oversikt over alle aktuelle dokumenter, rutine- og prosedyrebeskrivelser, hvordan de skal gjøres tilgjengelig, vedlikeholdes og revideres. Med kvalitetsdokumenter menes alle relevante lover, regler og retningslinjer for den kommunale tjenesteorganisasjonen inkludert lokale rutiner og arbeidsprosesser etc. Elektronisk system for utarbeidelse av årshjul for hele organisasjonen, både på et overordnet nivå som er felles for hele organisasjonen, samt innenfor de enkelte kommunalområdene og på avdelingsnivå Elektronisk avvikshåndteringssystem som sikrer registrering, behandling, oppfølging og rapportering av avvik Kvalitetssikringssystemet skal inneholde løsning for å ivareta HMS området Kvalitetssikringssystemet skal inneholde løsning for risikostyring Prosjektet skal ta høyde for at kommunen ønsker å innføre kvalitetsstyringssystem Kvalitetssikringssystemet skal tilrettelegge for effektiv håndtering av tilsyn fra myndigheter og kunne gi grunnlag for fastsetting av kvalitetsmål/standarder 17
Opplæring av alle brukere av kvalitetssikringssystemet Alle avdelinger i organisasjonen forplikter seg til å bidra med ressurser og tid for å sikre gjennomføring av prosjektet Prosjektet skal søke samarbeid med andre kommuner i Gjøvikregionen som er i prosess med å innføre kvalitetsstyringssystemer. Årshjul er utarbeidet og innføres 2015. Videre fremdrift tilsier at prosjektet ferdigstilles i løpet av 2015. Det ble gjennomført flere tilsyn i 2014 innen fagområder og fra arbeidstilsynet og har bidratt til god kvalitetssikring og økt fokus på internkontroll i organisasjonen. 2.5 Demografi, arbeidsmarked, næringsliv Befolkning: Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet i Søndre Land fra 2005 til og med 2014. 6100 6000 5977 Utvikling i folketall Søndre Land 2005-2014 5932 5900 5800 5700 5853 5797 5811 5837 5761 5703 5701 5772 5600 5500 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tabell: Folketallet per 31.12. Kilde SSB Befolkningsutviklingen har vist en negativ trend fra 2005 til 2013 med unntak av en svak oppgang i 2009 og 2010. I 2014 har befolkningstallet vist en betydelig oppgang. 18
Spesifisert befolkningsutvikling i Søndre Land de siste årene 2010 2011 2012 2013 2014 Folketallet pr 31.12. 5 837 5 761 5 703 5 701 5772 Fødte 33 45 59 48 60 Døde 74 88 73 80 72 Fødselsoverskudd -41-43 -14-32 -12 Innvandring 74 48 53 99 114 Utvandring 11 17 16 17 4 Nettoinnvandring 63 31 37 82 110 Innflyttinger 290 264 251 277 265 Utflyttinger 285 325 331 332 292 Nettoinnflytting 5-61 -80-55 -27 Folketilvekst 26-76 -58-2 71 Tabell: Spesifisert utvikling i folketallet i Søndre Land kommune. Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Kilde SSB Tabellen viser detaljene i befolkningsendringene pr år. Fødselsunderskudd er mindre i 2014 enn tidligere år, noe som skyldes at det ble født flere barn enn tidligere år. Samtidig er nettoutflytting lavere enn de tre forrige årene. Hovedårsaken til økningen i befolkningstallet i 2014 er, som det fremkommer av tabellen, positiv nettoinnvandring. Nettoinnvandringen har økt de siste årene. Befolkning pr 31.12.2014 Søndre Land Landet Oppland 0 år 0,99 % 1,15 % 0,95 % 1-5 år 4,16 % 6,09 % 5,03 % 6-12 år 7,12 % 8,39 % 7,77 % 13-15 år 3,95 % 3,66 % 3,68 % 16-19 år 5,09 % 5,08 % 5,14 % 20-44 år 27,96 % 34,06 % 29,79 % 45-66 år 33,14 % 27,58 % 30,20 % 67-79 år 12,70 % 9,72 % 12,04 % 80-89 år 3,93 % 3,43 % 4,41 % 90 år eller eldre 0,95 % 0,84 % 0,98 % Tabell: Befolkningens alderssammensetning i S. Land sammenlignet med fylket og landet 2014. Kilde SSB Befolkningssammensetningen gir et godt grunnlag for å planlegge behov av tjenester fremover. Tabellen viser at Søndre Land kommune har noe lavere andel av befolkningen i aldersgruppene 1-5 år og 20-44 år enn Landet og Oppland. For aldersgruppene 45-66 år og 67-69 år har Søndre Land kommune noe høyere andel av befolkningen enn Landet og Oppland. 19
Sysselsetting, næringsliv og arbeidsliv: Sysselsetting og arbeidsliv i prosent 2010 2011 2012 2013 Søndre Land 61,3 61,4 60,7 60,4 Gjøvik 66,9 66,5 65,8 65,7 Østre Toten 68,4 67,8 67,1 66,9 Vestre Toten 65,1 65,4 64,6 64,8 Nordre Land 65,8 64,8 65,6 64,8 Oppland 68,5 68,2 67,6 67,5 Landet 69,1 69,1 68,7 68,6 Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal foregående år (prosent) Søndre Land kommune har den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet. Andelen sysselsatte er også synkende. Årsaken er at Søndre Land kommune har flere med uførepensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Oppland og landet. Arbeidsledighet og næringsliv i prosent 2010 2011 2012 2013 2014 Søndre Land 3,0 2,3 2,0 2,9 2,1 Gjøvikregionen 2,3 2,1 2,2 2,2 2,2 Oppland 2,3 2,3 2,2 2,2 2,1 Hele landet 2,9 2,7 2,5 2,6 2,7 Tabell: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av året. Kilde SSB Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav sammenlignet med andre kommuner, og tilsvarende som i Oppland. Sysselsatte personer etter arbeidssted 2008 2009 2010 2011 2012 2013 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 144 136 140 126 134 123 05-43 Sekundærnæringer 294 250 227 212 232 193 45-82 Varehandel, etc 305 312 281 277 281 286 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 89 101 86 85 79 87 85 Undervisning 129 124 144 147 138 133 86-88 Helse- og sosialtjenester 898 896 915 918 855 857 90-99 Personlig tjenesteyting 32 30 31 34 37 39 00 Uoppgitt 16 15 14 8 10 9 1907 1864 1838 1807 1766 1727 Tabell: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Kilde SSB Søndre Land har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Helse- og sosialtjenester er den desidert største sektoren i kommunen. Det er flere private institusjoner innen helse og rehabilitering. I nesten alle de andre bransjene har antall arbeidsplasser sunket de siste årene. Det betyr at nedgangen i antall arbeidsplasser i Søndre Land ikke er knyttet til en bestemt bransje, men 20
er spredt på flere. Det er fortsatt behov for å øke antallet arbeidsplasser i kommunen. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land er utsatt. Blant annet blir Sykehuset Innlandet sin avdeling i Hov nedlagt i februar 2015. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting reduseres i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang, har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges som kjent opp gjennom prosjekt Opptur. 2.6 Folkehelse Med samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fra 2012 et større og tydeligere ansvar for folkehelsearbeid. Folkehelseperspektivet skal være synliggjort i alle kommunale planer og saker som fremlegges for politisk behandling. Kommunen har fått et særskilt ansvar for å overvåke folkehelsen i befolkningen, kartlegge påvirkningsfaktorer og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende og sykdomsforebyggende. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner i landet. Nedenfor gjengis noen trekk ved folkehelsen i Søndre Land kommune. Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Befolkning I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene høyere enn i landet som helhet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Miljø Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht E.coli og stabil drikkevannsleveranse er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Statistikken gjelder den delen av befolkningen som får vann fra rapportpliktige vannverk. Når man vurderer kommunens drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til hvor stor del av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk, se indikatornummer 12, forsyningsgrad. Skole Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafall er en viktig folkehelseutfordring i hele landet. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. 21
Levevaner På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Indikatorene under temaområdet helse og sykdom kan også indirekte gi informasjon om levevaner i befolkningen. Helse og sykdom Forventet levealder for kvinner er lavere enn i landet som helhet. Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på sosiale helseforskjeller i kommunen målt som forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andel som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Denne indikatoren bør vurderes i sammenheng med andre indikatorer på hjerteog karsykdom. Profilen bygger på et utvalg av eksisterende statistikk, der noe kan være av eldre dato. Statistikken må derfor leses mer som en indikator enn som et helhetsbilde. Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. Folkehelseprofilen kan i tillegg vise noen spesielle utfordringer der Søndre Land skiller seg negativt ut i forhold til gjennomsnittet. Samtidig vil det i folkehelsearbeidet være viktig å fokusere på de faktorer i lokalsamfunnet som kan være med å styrke innbyggernes helse. Søndre Land kommune arbeider med folkehelsen i samsvar med vedtatt strategi for folkehelsearbeidet. I 2015 skal det utarbeides folkehelseoversikter for Søndre Land. 22
3. Oppfølging av innsatsområder Gjennom kommunens styringssystem skal både kvalitative og økonomiske resultater måles. Resultat indikatorer har en tid vært under utvikling og i årsmeldingen for 2014 rapporteres det nå på like resultatindikatorer for alle avdelinger; brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. I dette kapittelet beskrives overordnet måloppnåelse, mens måloppnåelse for kommunalområdene med respektive avdelinger beskrives i kapittel 4, 5 og 6. Dette kapittelet beskriver oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026, handlingsplanen 2014-2017 og virksomhetsplanen for 2014. Hovedmål og innsatsområder i kommuneplanen, samt oppgavene i virksomhetsplanen beskrives ut ifra de fire perspektivene; samfunn, brukere, ansatte og økonomi. 3.1 Samfunn Kommuneplanens tre mål med samfunnsperspektiv: Slik vil vi ha det Delmål Status 31.12.2024 1) Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. Antall nyfødte: 60 Nettoinnflytting: -27 2) Folkehelsen skal bedres. Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring. 3) Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. Levekår og folkehelseundersøkelse gjennomført Forprosjekt næringsvennlig kommune gjennomført Kommuneplanarbeid I 2014 ble det nedlagt mye arbeid i revidering av kommuneplanens samfunnsdel- og arealdel. Samfunnsdelen ble vedtatt i kommunestyret september 2014. Med det har kommunen lagt langsiktige føringer for det videre arbeidet med utviklingen av Søndre Land samfunnet og kommunen som organisasjon. Planprosessen resulterte i at kommunen vedtok den nye visjonen «Søndre Land levende og landlig». Planen fastsetter ett hovedmål og syv innsatsområder for utvikling av de kommunale tjenester, virksomhet og Søndre Land samfunnet. I handlings- og økonomiplanen 2015-2018, samt virksomhetsplanen 2015 er kommuneplanen fulgt opp med strategier og tiltak for hvert innsatsområde. Kommuneplanens arealdel ble lagt ut til 1. gangs høring med høringsfrist i juni og det kom inn mange innspill som har resultert i en noe forskjøvet fremdriftsplan. Sluttbehandling i kommunestyret er nå planlagt til oktober 2015. 23
Demografi Befolkningsutviklingen har vist en negativ trend fra 2005 til 2013 med unntak av en svak oppgang i 2009 og 2010. I 2014 har befolkningstallet vist en betydelig oppgang. Fødselsunderskudd er mindre i 2014 enn tidligere år, noe som skyldes at det ble født flere barn enn tidligere år. Samtidig er nettoutflyttingen lavere enn de tre forrige årene. Hovedårsaken til økningen i befolkningstallet i 2014 er primært positiv nettoinnvandring. Nettoinnvandringen har økt de siste årene. Søndre Land økte med 71 innbyggere i 2014. Kommunen har nå 5 772 innbyggere og hadde regionens størst folketallsøkning etter Gjøvik. Gjøviks befolkning økte med 1,3 %, Søndre Land økte med 1,2 %, Nordre Land og Vestre Toten økte med 0,6 % og Østre Toten med 0,1 %. For nærmere beskrivelse, se kapitel 2. Reguleringsplan Hov sentrum og FV247 Hov Rådyrveien Reguleringsplan for Hov sentrum ble vedtatt i 2014 og gir føringer for ønsket utvikling i sentrum. Ønsket utvikling er blant annet forbedring av parkeringsforholdene, flere boliger i sentrum, bedre muligheter for næringsutvikling og forretningsdrift, samt ivaretaking av kulturminner. Det ønskes også forbedring av transport- og trafikkforhold, bedret framkomst for barn, unge og eldre samt øvrige myke trafikanter. Bedre universell utforming og mer grøntarealer i bruk som friområder/park/lek og gatetun i Sentrumsvegen. Altså en positiv utvikling og forbedring av tettstedet Hov sitt miljø for alle innbyggere. Siktemålet er økt trivsel samtidig som at næringsvirksomheten i sentrum ivaretas og bygges oppunder. Forretningsdrift prioriteres foran boliger i 1.etg i sentrum. Det er gitt føringer for vektlegging av offentlig og privat tjenesteyting på vestsiden av fv.34, mens næringsvirksomhet/forretningsvirksomhet konsentreres på østsiden. Videre ble rehabiliteringen av fv247 Hov Rådyrveien ferdig sommeren 2014, med nytt fortau for syklende og gående. Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Kunstgressanlegget Nytt friidretts- og kunstgressanlegg ble ferdigstilt sommer 2014 til stor glede for mange av Søndre Lands innbyggere. Folkehelse Folkehelse og levekårsundersøkelsen viser at folk trives bedre i Oppland enn i resten av landet. Tallene viser at i Gjøvikregionen trives 88 prosent godt eller meget godt i sin kommune mot 77 prosent i landet ellers. Funnene viser at kvinner trives noe bedre i sin kommune enn menn. Alle aldersgrupper trives godt i kommunen, men de eldste (67+ år) trives bedre enn de yngste (16-34 år). Det er stort behov for leiligheter og det fysiske miljøet er viktig for at man velger å bo i kommunen. I Oppland er det en lavere andel som rapporterer daglig røyking (13 prosent) og daglig snusing (7 prosent) enn på landbasis (hhv. 15 og 9 prosent). 24
Opptur I 2014 har prosjekt opptur arbeidet ut fra de to innsatsområdene bo- og servicekommune og næringsutvikling, hvor det har blitt gjennomført prosjekter innenfor disse satsningsområdene. Handlingsplanen 2014 for prosjekt opptur gjengis nedenfor: INNSATSOMRÅDE 1 Fase 3.1 Rekruttere nye innbyggere 3.1.1 Tilflytting og boligmarked Forprosjekt -Hovedprosjekt 3.1.2 "Liv i alle Husa" Hovedprosjekt 3.2 Engasjere egne innbyggere 3.2.1 Identitet og attraktivitet Tiltak 3.2.2 Velkomstpakke Tiltak 3.2.3 Forebygge fraflytting Forstudie 3.3 Omdømmebygging Hovedprosjekt INNSATSOMRÅDE 2 Fase 4.1 Satse på eksisterende SMB- bedrifter 4.1.1 Bedriftsutvikling Forstudier-Forprosjekt 4.1.2 Nettverksbygging Tiltak/prosjekt 4.1.3 Nærutvikling gjennom økt fritidsbebyggelse Forprosjekt 4.2 Forsterke grunnlaget for reiselivsrelaterte bedrifter Forstudie - Forprosjekt 4.3 Forsterke handels- og servicebedrifter 4.3.1 Stedsutvikling Hov Forprosjekt 4.4 Kompetanseheving og utvikling for næringsdrivende Tiltak 4.5 Næringsvennlig kommune Forprosjekt Oppturprosjektet går nå inn i sitt siste år med ekstern finansiering og det blir viktig i 2015 å avklare hvordan prosjektet skal videreføres i kommune organisasjonen. Kommunereform/interkommunalt samarbeid Regjeringen fikk i juni tilslutning fra Stortinget til å gjennomføre en betydelig kommunereform. Det forventes at kommunene fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Da slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Målene med reformen er; gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styrket lokaldemokrati og større kommuner med flere oppgaver. Det er lagt opp til at kommunene senest skal fatte vedtak om en eventuell sammenslåing innen sommeren 2016, og at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Kommunene i Gjøvikregionen har lagt opp til en felles fremdriftsprosess, hvor arbeidet er delt inn i tre faser; planlegging, utredning og gjennomføring. I 2014 ble en felles barneverntjeneste for Nordre og søndre Land kommuner planlagt og Land barneverntjeneste åpnet 2. mars 2015 lokalisert på rådhuset i Dokka. 25
3.2 Brukere Kommuneplanens tre mål med brukerperspektiv: Slik vil vi ha det Delmål Status 31.12.2024 4) Brukerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyd. 5) Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. 6) Større andel av befolkningen med høyere utdanning. Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og helse, omsorg og velferd. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn og i grunnskolepoeng på 10. trinn, samt elevtilfredshet > 3,5. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med universitets- eller høyskoleutdanning innen 2026. Innbyggerundersøkelse 2014: 4,5 (de med brukererfaring) Landsgjennomsnittet er 2. SLK lesing: 2,0 SLK regning: 1,9 SLK engelsk: 2,0 Andel oppland: 23,2 Andel SLK: 17,7 Innbyggerundersøkelse Det ble i 2014 gjennomført innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 14. november til 15. desember 2014 og omfattet 1000 tilfeldig utvalgte innbyggere over 18 år som fikk tilsendt invitasjon til å delta per post. Undersøkelsen kunne besvares på nett eller ved å returnere det vedlagte spørreskjemaet. Til sammen 265 personer svarte på undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 27 %. Verktøyet som ble brukt var bedrekommune.no. Innbyggerne kan sies å være mer fornøyde med tjenestene fra kommunen, enn med hvor fornøyd de er med å bo i kommunen. Innbyggerne er mer eller like fornøyd som sammenligningsgrunnlaget med 6 av 11 typer kommunale tjenester og mindre fornøyd enn sammenligningsgrunnlaget med 5. Innbyggerne er mindre fornøyd enn sammenligningsgrunnlaget på alle de 17 temaene og 55 av 75 spørsmål. De er mer fornøyd enn sammenligningsgrunnlaget på 11 av de 75 spørsmålene og svarer likt på 9. Læringsresultater Grunnskolepoeng er gjennomsnitt av standpunkt og eksamenskarakterer multiplisert med 10. Tabellen viser at Søndre Land kommune for avgangselevene våren 2014 lå 0,4 karakterer under gjennomsnittet ved begge kjønn samlet. Resultatet fra guttene er lavere enn landsgjennomsnittet, mens resultatet for jentene ligger noe over gjennomsnittet. For nærmere beskrivelse se kapitel 5 Oppvekst. Andel av befolkningen med høyere utdanning Søndre Land har betydelig lavere andel av befolkningen med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. 26
3.3 Ansatte Kommuneplanens mål med de ansattes perspektiv: Slik vil vi ha det Delmål Status 31.12.2024 7) I Søndre Land utvikler vi hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. Medarbeidertilfredshet > 4,6 på en skala fra 1-6 og et sykefravær < 7,5. Medarbeidertilfredshet 2013: 4,5 Jobbnærvær 2014: 91,4 % Det skal gjennomføres ny medarbeiderundersøkelse i 2015 og det blir spennende å se om målsetningen om et resultat tilsvarende landsgjennomsnittet nåes. Jobbnærværet viste en negativ utvikling i 2014 og endte på 91,4 %. Det er et fokusområde å snu denne utviklingen i 2015 for å nå et jobbnærvær på 92,5 %. Videre er det arbeidet med en arbeidsgiverstrategi i 2014 som skal vedtas våren 2015. Til slutt nevnes gjennomføring av lederutvikling fase II i 2014 for alle ledere med personalansvar. 3.4 Økonomi Kommuneplanen mål med det økonomiske perspektiv: Slik vil vi ha det Delmål Status 31.12.2024 8) Kommunen skal forvalte sine ressurser på en god måte. Netto driftsresultat > 3 %, 10 % av kapitalen settes på inflasjons- og bufferfond årlig, pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen 2026. Netto driftsresultat: 5 % Avsetn. inflasjonsfond 2014: 1,1 mill Avsetn. bufferfond 2014: 3 mill Avsetn. Pensjonfond 2014: 3,1 mill Internt omstillingsprosjektet ble formelt sett avsluttet 31.12.2014 og den økonomiske måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende. For nærmere vurdering av måloppnåelse på driftsresultat og avsetning til inflasjons-, buffer- og pensjonsfond se kapitel 3.1 nedenfor. Pensjonskostnadene har økt og vil øke kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Basert på KOSTRAtall for 2014 har Søndre Land kommune en pensjonsforpliktelse per innbygger på kr 143 963, mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr 86 114. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler øker i takt med lønnsøkningen. Når det i tillegg er lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering må avsetningen til å dekke framtidig pensjonsutbetaling øke. Det er gledelig at kommunen har kunnet påbegynne oppbygging av et pensjonsfond for å imøtekomme de store fremtidige pensjonsforpliktelsene kommunen har. Årets avsetning ble 3,1 mill kroner og akkumulert avsetning utgjør per 31.12.2014 7,5 mill kroner. 27
På lengre sikt har Søndre Land kommune utfordringer med nedtrappingen av driftskostnadene i takt med at vertskommuneansvaret reduseres. Samtidig med denne nedtrappingen blir brukerne eldre og pleiebehovet øker og blir mer komplekst. Nedbyggingen skjer i samsvar med vedtatte plan. Vertskommunetilskuddet dekker imidlertid mer enn direkte utgifter knyttet til brukerne. Det var i 2012 oppmerksomhet rundt om vertskommunetilskuddet benyttes og forvaltes i samsvar med forutsetningene. Etter krav fra sentrale styresmakter, ble det i 2013 derfor nedsatt en arbeidsgruppe for å gå igjennom både direkte og indirekte kostnader som grunnlag for å utarbeide et prosjektregnskap. Prosjektregnskapet ble ferdigstilt i 2014 og dokumenterer at kommunen benytter vertskommunetilskuddet i samsvar med intensjonen. Driftsresultat Regnskap 2014 Budsjett inkl endr 2014 Avvik i kroner Omstillingsmål inkl i budsj OPPVEKST 87 195 312 89 474 502-2 279 190 1 200 000 HELSE, OMSORG OG VELFERD 177 850 636 183 277 085-5 426 449 LOKALSAMFUNN INKL STAB 61 930 945 59 526 249 2 404 696 Administrativ ledelse 6 825 861 6 597 069 228 792 Politisk ledelse 4 506 246 3 953 095 553 151 Sum ordinær drift 338 309 000 342 828 000-4 519 000 1 200 000 Skatter og rammetilskudd -372 116 563-375 549 000 3 432 437 Renter og finans 20 150 734 32 721 000-12 570 266 TOTALT 13 656 829 0 13 656 829 Sum ordinær drift har et mindreforbruk i forhold til budsjett på 4,5 mill. En vesentlig årsak er at Søndre Land kommune fikk redusert arbeidsgiveravgift fra 14,1% til 10,6% med virkning fra 1. juli 2014, mens det i lønnsbudsjettet var beregnet 14,1% for hele 2014. Effekten av redusert arbeidsgiveravgift i 2014 ble ca 5,5 mill. Korrigerer man for effekten av redusert arbeidsgiveravgift ble det et merforbruk på ca 1 mill. kroner i 2014 innen ordinær drift. I 2014 var omstillingsmålet på 1,2 mill. kroner. Tar man i betraktning reelt merforbruk i 2013 innen ordinær drift på kr 3,5 mill. kroner ble reelt omstillingsmål i 2014 på ca kr 4,7 mill. kroner. Med et reelt merforbruk innen ordinær drift på ca 1 mill. kroner i 2014 tilsier det en måloppnåelse på ca 3,7 mill. kroner i 2014. Totalt for 2012, 2013 og 2014 er måloppnåelsen i overkant av 21,7 mill. kroner. Omstillingsprosjektet ble formelt sett avsluttet 31.12.2014, og den økonomiske måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende, noe som også understrekes ved oppnåelse av netto driftsresultat i samsvar med målsetningen for prosjektet. Gjennomgang og effektivisering av arbeidsprosesser er ikke gjennomført i samsvar med intensjonen i omstillingsprosjektet, men planlegges startet i slutten av 2015. Rådmannen er godt fornøyd med gjennomføringen av omstillingsprosjektet og understreker viktigheten av at det gode arbeides videreføres som kontinuerlig endringsarbeid i linjeorganisasjonen. 28