Trøndelag - en integrert del av den globale utviklingen.

Like dokumenter
Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

Region Viken. Fra naboprat til forhandlinger

1 Om forvaltningsrevisjon

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Gode valg for den enkelte og samfunnet Bakgrunn 1. Økt kvalitet på og tilgang til karriereveiledning a. Hvorfor er dette viktig?

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen med alle formannskapsmedlemmer.

Handlingsplan

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Årsrapport BOLYST

Sak: Nasjonal transportplan Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

IKT-Strategi og handlingsplan For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

Tiltaksplan for at VRI og RFF skal bidra til flere større/ internasjonale FoUprosjekter

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Regional planstrategi for Finnmark

Amnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

HANDLINGSPLAN

ADMINISTRATIV ORGANISERING OG PROSESS FOR INNPLASSERING AV LEDERE I STRATEGISK LEDERGRUPPE I INNLANDET FYLKESKOMMUNE

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

27. september HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

HANDLINGSPLAN Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

Ekte opplevelser i ekte omgivelser

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

Fylkesplanens arealstrategi. Dialogmøte 2. Indre Østfold 17. november 2017

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

MELDING OM VIRKSOMHETEN

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Horten videregående skole Utviklingsplan

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

HØRINGSUTTALELSE FRA Mandal kommune Fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV

Oslo Havn KF Havnedirektøren

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

UTVIKLINGSPLAN Trondheimsregionen

Oppsummering fra innspillseminaret "Økonomiske, naturmessige, kulturelle og sosiale verdiar korleis vil vi bruke desse i kommunane våre?

Vår dato: Vår referanse: 2011/118. SRY - møte

UTVIKLINGSPLAN Rådmannsforum

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1

Jakten på tidstyvene i Asker

Høringsforslag til fylkesplan for Østfold. Indre Østfold regionråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prosjektleder, ØFK

Innledning:

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Grøntanleggsforvaltning i norske kommuner

FYLKESMØTE I SØR-TRØNDELAG Dato: kl. 13:00 Sted: Rica Hell Hotel, Stjørdal

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Hege Cecilie Bjørnerud

HØYRES VALGPROGRAM Rindal kommune

Offentlige anskaffelser - følges regelverket

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Gausdal kommune inn mot 2026

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Transkript:

Sør Trøndelag fylkeskmmune Pstmttak@stfk.n Vår dat 25.01.2016 Deres dat 01.12.2015 Vår referanse mgs Deres referanse 201515340 Høring Trøndelagsutredningen Styret i NHO Trøndelag har behandlet Trøndelagsutredningen g knkluderer med behv fr å slå sammen de t Trøndelagsfylkene. NHO har sm prinsipielt syn at fylkeskmmunene skal legges ned. Større g mer slagkraftige kmmuner ville kunne løst ppgavene. Det er ikke realistisk å tr at dette vil skje i tilstrekkelig grad i nærmeste framtid. I dette perspektivet mener NHO Trøndelag at det reginale flkevalgte rganet må styrkes g rganiseres i en større enhet. Med bakgrunn i det følgende anbefaler NHO Trøndelag en sammenslåing av dagens t fylkeskmmuner til ett felles Trøndelagsfylke. NHO Trøndelag representerer 2300 medlemsbedrifter. Disse representerer alle bransjer g er lkalisert i hele Trøndelag. Innledningsvis mtales NHO sin mverdensanalyse. Denne beskriver megatrender sm påvirker samfunnsutviklingen g synliggjør hvrfr det er viktig å med mstilling i årene sm kmmer. Trøndelag - en integrert del av den glbale utviklingen. Vi har i det nedenfr gjennmgått nen glbale utviklingstrender g relatert disse direkte til hva vi ppfatter sm viktig fr utviklingen av Trøndelag. Klimautfrdringen er ikke lenger en enkelt plitisk sak, men utfrdringer sm gjennmsyrer så vel nasjnal sm internasjnal plitikk. Omstillingen til lavutslippssamfunnet utfrdrer frretningsmdeller, men gir gså næringslivet stre muligheter ved å utvikle nye prdukter, endre prduksjnsprsesser g ta i bruk nye teknlgier. Slik sett kan klima regnes sm en megatrend i seg selv, g er kanskje den største g viktigste av dem alle. Derfr bør utfrdringen med hvrdan vi skal gjøre nrsk næringsliv knkurransedyktig g bærekraftig i et glbalt perspektiv gjennmsyre alt NHO jbber med. Dette utfrdrer gså ffentlig sektr sm skal legge til rette fr frtsatt vekst g verdiskaping. Vi skal styrke knkurransekraften til medlemsbedriftene, g vi skal samtidig sørge fr at nrsk næringsliv gjør det vi kan fr å løse klimautfrdringene. Andre viktige megatrender sm påvirker ss er blant annet: Glbaliseringen, med vergang fra nasjnal til glbal øknmi. Både klimautfrdringer g økende internasjnal handel krever internasjnale kjøreregler g internasjnale løsninger. Trønderske frsknings- g næringsaktører har fr eksempel bidratt til å utvikle sikkerhetsstandarder fr marint ppdrett. Dette er et viktig glbalt bidrag til utvikling av denne næringen. Urbanisering, med sterkere sentralisering g økt mbilitet. Vi ser det ver hele verden. Marsjen fra landsbygd til byene gir industrialisering g

2 velferdsøkning, men gså tilhørende miljøutfrdringer. Skal vi lykkes i å ha verdiskaping i hele landet må vi ha rammebetingelser sm er attraktive. Vi kan ikke stppe utviklingen, ei heller snu den. Vi må ha en aktiv plitikk sm er med å styre utviklingen slik at vårt næringsliv i hele Trøndelagsreginen kan delta i den nasjnale g internasjnale knkurransen. Fr å kunne være praktiv i frhld til denne utviklingen er det en frutsetning at vi evner å se hele Trøndelagsreginen under ett. Digitalisering, blant annet med flere g flere tjenester på nett, økt bruk av rbter g autmatisering, økt netthandel g økt selvbetjening. Denne megatrenden henger sammen med vergangen fra industrisamfunn til "infrmasjnssamfunn". Med landets fremste kmpetanseinstitusjner i Trndheim har vår regin et pplagt frtrinn. Vi må i sterkere grad klare å utnytte dette i utviklingen av det nye næringslivet. Individualisering, der tjenester skreddersys g individ tilpasses. Teknlgien gir muligheter fr spesialtilpasning g nisjeprduksjn g vi sm frbrukere kan shppe blant et utall av leverandører der vi frventer skreddersøm, her har vi gså gde eksempler på trønderske bedrifter sm allerede har klart å utnytte dette frtrinnet. Demgrafi, med eldrebølge g synkende fødselstall i den vestlige verden med de utfrdringer det fører med seg, kmbinert med frtsatt sterk fødselstall i den fattige del av verden utfrdrer ss. Økende ressursknapphet blant annet når det gjelder vann g energiressurser gir fare fr flere g større knflikter i kampen m ressursene. Blant annet tørke g øklgisk ubalanse endrer tilgangen til det livsviktige vannet. Trøndelag har samlet sett et sterkt frskningsmessig g industrielt vannmiljø på tvers av dagens fylkesgrenser. Dette har betydelige utviklingsmuligheter. Fra "nrd" til "syd". Maktfrskyvning fra den gamle, rike verden, g ver til nye framvksende øknmier sm India g Kina. Vi ser samtidig en internasjnal øknmisk nedgangsperide, sm øker behvet fr mstilling gså i Nrge. Imidlertid ser vi med rbtiseringen at frdelen med billig arbeidskraft får mindre relativ betydning i internasjnal knkurranse. Trønderske bedrifter vinner allerede kntrakter på basis av dette. Internasjnal sikkerhet. Terrrismen blir glbal. Fra nasjnale bevegelser sm IRA eller ETA til nettverk på tvers av landegrensene sm IS eller Al Qaida. Terrr, krig g fattigdm gir gså pphav til migrasjn g flyktningestrømmer. NHO vil i løpet av vinteren behandle dette temaet i et eget møte. Nasjnale utviklingstrekk Nye høykmpetansejbber. Utviklingstrekkene vi har gått gjennm ver, endrer vårt næringsliv g arbeidsliv. Mange tradisjnelle arbeidsplasser frsvinner. Samtidig skapes nye. Dette er ikke ne nytt, men denne utviklingen vil gå raskere fremver. Den raske g mfattende teknlgiske utviklingen skaper et marked fr jbber sm krever høyere kmpetanse. Samtidig blir arbeidstakerne med lavest kmpetanse stadig mer utsatt. I dag har hver femte arbeidstaker kun grunnskle sm høyeste utdanning, samtidig sm antall ufaglærte jbber blir færre år fr år. Beregninger viser at hver tredje ufaglærte jbb kan være brte allerede innen 15 år. Nen kmpetansemråder sm blir viktig framver er blant annet: *Kunnskap fr å skape, vedlikehlde g drifte systemer. *Kunnskap fr å utvikle g drifte rbter g tekniske systemer. *Ssial kmpetanse, det å frstå menneskelige relasjner, *Frstå kultur g tenke etisk. *Innvasjn g kreativitet.

3 J flere kmpetanseintensive jbber vi vil få, j bedre kan det være fr Nrge. Vi har et høyt kstnadsnivå, men gså høyt kmpetansenivå g et rimelig fleksibelt arbeidsliv. Vår sammenpressede lønnsstruktur med internasjnalt sett små lønnsfrskjeller, gjør at viktig høykmpetanse er relativt rimelig i Nrge. Det kan gjøre at vi klarer ss gdt i knkurransen, g at vi gså kan se at arbeidsplasser flyttes tilbake til Nrge. Frafall i videregående skle. Frafallet i videregående skle er alarmerende høyt. Bare rundt 70 prsent av de elevene g lærlingene sm starter i videregående pplæring har fullført g bestått fem år senere. Frafallet er ekstra strt innenfr yrkesfag der under 60 prsent har fullført etter fem år. Dette er en utfrdring fr hele skleløpet. Vi ser at de elevene sm sliter allerede på barnesklen, har lavere karakterer gså i videregående g langt lavere sannsynlighet fr å fullføre utdanningen. Men selv m det ser lyst ut fr de med høyest kmpetanse, er det gså utfrdringer fr mange av dagens virksmheter. Elektrnisk selvbetjening gjør at selvbetjente tjenester på nett kan utfrdre både skranketjenester, enkel saksbehandling, regnskap g salg. I USA mtales dette sm at vi står igjen med "lusy and lvely jbs." Vi behlder kmpetansejbber g de enkle jbbene sm ikke kan autmatiseres. Rbter g autmatisering kan gjøre at vi får øknmisk vekst uten høyere sysselsetting. Cyberkriminalitet. En annen utfrdring er at gså kriminelle kan utnytte alle de teknlgiske nyvinningene. Det kan være å hacke pasientjurnaler på sykehus, ta ver trafikkstyringen av alle de selvkjørende kjøretøyene, verta kntrll ver telenett, elektrisitet g vannfrsyning sv. Både samfunnet g bedriftene vil ha stre kstnader i å sikre alle systemene. Samtidig er det vel ingen dristig spådm at sikkerhetsteknlgi g det å sikre persnvern vil være en vekstnæring framver. I tillegg frdrer denne utviklingen nødvendig nettkapasitet. Frskning g utvikling i en mstillingstid. Nrsk næringsliv står verfr en rekke kunnskapsbaserte g frskningsbaserte utfrdringer fr å styrke knkurransekraften. Disse utfrdringene blir enda større i en krevende øknmisk situasjn med strt behv fr mstilling. Arbeidskraft med frskningsbasert kmpetanse er en viktig frutsetning fr innvasjn g FU. I dag svarer næringslivet fr rundt halvparten av FU-arbeidet mt en tredjedel på 1980-tallet. Dette viser at fretakssektren er blitt en stadig viktigere FU-aktør, g at frskning g innvasjn er blitt viktigere knkurransefaktrer fr bedriftene. Vi har all grunn til å tr at denne utviklingen vil frtsette. Hvilke studier sm tilbys ved nrske læresteder, avgjøres i dag i hvedsak av hva studentene ønsker å studere. Studentene har ingen sterke øknmiske insentiver til å velge det samfunnet trenger av kmpetanse. I dag har studiestedene egeninteresse av å tilpasse seg studentenes ønsker, da det gir uttelling i finansieringssystemet. Hvilke knsekvenser får dette fr Trøndelag? Nrge g Trøndelag kan ikke velge seg brt fra disse megatrendene g utfrdringene. De vil få knsekvenser gså fr vår regin. Både privat næringsliv g ffentlig sektr må rganisere seg slik at vi kan møte disse trendene ffensivt. Trøndelag knkurrerer med blant andre Rgaland g Hrdaland nasjnalt, men gså med Brussel g andre reginer glbalt. Det er avgjørende at hele reginen står samlet fr å ha størst mulig kraft til å vinne knkurransen. Vi deltar ikke i et kretsmesterskap men verdensmesterskap!

4 Følgende punkter er avgjørende fr frtsatt psitiv utvikling i Trøndelag. Sterkere b- g arbeidsmarkedsreginer Sterke kmpetansemiljø Bygge en sterk trøndelagsregin sm vinner knkurransen med andre reginer. Økt verdiskaping representert ved privat næringsliv. NHO Trøndelag mener fylkeskmmunene har lagt pp til en gd prsess sm ivaretar behvet fr bred innflytelse fra fylkets innbyggere, rganisasjner g næringsliv. Flere av dagens fylkeskmmunale ppgaver har innvirkning på utviklingen av næringslivet i Trøndelag. Spesielt vil vi nevne fylkeskmmunens ansvar g rlle når det gjelder samferdselsutvikling, kmpetanseutvikling, tilrettelegging fr næringsutvikling gjennm plan- g utviklingsarbeid g en sterkere utnyttelse av ffentlig innkjøpsplitikk fr å bidra til et frtsatt seriøst, knkurransedyktig, kmpetansesterkt g innvativt næringsliv. Fruten å ha en felles kultur g histrie dekker stre deler av dagens fylker i dag en sammenhengende b- g arbeidsmarkedsregin. Denne arbeidsmarkedsreginen kmmer til å utvides ytterligere med gjennmføring av vedtatte samferdselsplaner. Vi har gså flere sterke både reginale- g bransjemessige klynger sm har ett strt vekstptensiale g sm vil styrkes med et enda tettere samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Effektiv g ressursriktig drevet NHO Trøndelag legger til grunn at den nye reginale enheten rganiseres på en effektiv g gd måte sm ivaretar brukernes behv. Det er i seg selv viktig at vi får mest mulig ut av ressursene i reginen g vi frutsetter at en sammenslåing av våre t fylker vil medføre en mer kstnadseffektiv drift. NHO Trøndelag tar ikke stilling til lkalisering av de enkelte avdelingene i en sammenslått regin. Vi viser i denne frbindelse til utvikling innen ny teknlgi g mulighetene sm ligger i dette. Planarbeid g reginal utviklingsarbeid De fleste reginale planer har betydning fr næringslivet. Nrd- g Sør-Trøndelag fylkeskmmune har i dag ett utstrakt samarbeid, men vi har stre frventninger til at en sammenslåing i en felles regin vil føre til ytterligere synergieffekter g effektivisering til beste fr Trøndelags næringsliv. I lys av fregående prsesser eksempelvis plitirefrmen dkumenteres behvet fr at vi er nødt til å tenke kmpetanse g denne kan ikke spres. Flere mråder mfattes av dette. Eksempelvis frvaltning av sjøareal, samrdning rundt infrastruktur ffentlige tjenester g utdanning. Mange felles ressurser sm krever felles strategier på hvrdan vi bruker dette mer ffensivt. Nedgang i ljesektren fører til større press på fellesressurser. Rgaland g andre er inne i en tøff mstilling hvr de bruker mye ressurser på å bøte på tap av arbeidsplasser. Trøndelagsfylkene må bruke ressursene på det sm skal vkse i vår regin. Vi må stå sammen med tydelig strategi. Reduksjn i ffentlige arbeidsplasser vil kmme sm knsekvens av det nye arbeidslivet g ikke sm en knsekvens av fylkessammenslåing. Det er gså avgjørende at Trøndelag blir styrket i frhld til gjennmslagskraft på sentralt nivå Vi velger å nevne t spesifikke bransjer sm pplever dette sm hindringer fr en gd utvikling. Havbruksnæringen sm i dag går på tvers av unaturlige grenser. Næringa pplever tydelige begrensninger. Innenfr dette mrådet ville det vert ptimalt m man kunne se Hele Midt-Nrge under ett. I erkjennelsen av at dette ikke er gjennmførbart nå viser

5 bransjen til gde erfaringer med interkmmunale selskap sm har lagt et gdt grunnlag - men IKS er ikke tilstrekkelig fr å få en enhetlig frvaltningsstruktur. Riktig arealplanlegging i sjø er en frutsetning fr at bransjen skal kunne utvikle g levere fr fremtiden. NHO Trøndelag viser gså til arenaprsjekter sm finner sammen på tvers av fylkesgrenser sm fr eksempel aqua arena g smart water cluster. Reiselivsnæringen. Tilbakemeldinger fra bedrifter innenfr denne bransjen er tydelig på at reginale utviklingsmidler ikke er krdinert nk g gir en utfrdring fr næringen. Pririteringen av midlene gjøres i dag ikke ut fra bedriftenes behv. Struktureringsarbeidet av bransjen har gså vert prblematisk med ulik frståelse g håndtering fra de respektive fylkeskmmunene. Samferdsel Transprtsystemet vårt er en sentral rammebetingelse fr bedrifter i Trøndelag. Trønderske bedrifter pplever daglig fremkmmelighetsprblemer fr transprt av varer, gds g persner. Statlige etater innenfr transprt er allerede rganisert i større enheter. Vi trr en sammenslåing vil medføre en samlet samferdselsplitikk g riktigere bruk av ressurser. En ny Trøndelagsregin vil gså trlig medføre at Trøndelag får mer gjennmslag i nasjnal plitikkutfrming g i kampen m de nasjnale bevilgningene. Siden en ny Trøndelagsregin vil dekke en arbeidsmarkedsregin, sm i dag splittes i t fylkeskmmuner, vil alt ligge til rette fr at man kan lage en samlet g mer brukervennlig plitikk på mrådet. Dette gjelder både fr gdstransprt g persntransprt g kllektivtrafikk er ett knkret mråde hvr vi i dag ser utfrdringer i at t fylkeskmmuner dekker samme arbeidsmarkedsregin. Reginens prsjekter står i kø fr å gjennmføres. Vi må sammen sørge fr at disse finansieres snarest g i tråd med vedtatte planer. Skle g kmpetanse Tiden er gså vermden fr at utdanning g kmpetanseutvikling utøves i en samlet Trøndelagsregin. Både Nrd- g Sør Trøndelag har utfrdringer sm frsøkes løst med frskjellig utøvelse av plitiske satsinger. Dette er ineffektivt g gir ikke ungdm de mulighetene de frtjener. Nrd Trøndelag fylkeskmmune har Oppvekstprgrammet sm verktøy fr å se hele ppvekstløpet i sammenheng. Et gdt redskap i nært samarbeid med kmmunene. Dette må videreføres i et sammenslått Trøndelag. Vi har ver tid sett at antall søkere til yrkesfag er synkende, samtidig sm NHOs kmpetansebarmeter viser at våre bedrifter har strt behv fr denne kmpetansen i årene fremver. Gd karriereveiledning, kvalitet g relevans i fagpplæringen g riktig dimensjnering av skletilbudet er nen av de mrådene det må jbbes gdt g grundig med. Det er gså viktig å heve statusen til yrkesfagene. Siden fylkene delvis dekker sammenhengende b- g arbeidsmarkedsreginer vil en sammenslåing legge til rette fr en mer helhetlig utvikling av skletilbud i Trøndelag g gså en bedre ressursutnyttelse. Dette gjelder ikke bare der vi har verlappende b- g arbeidsmarkedsreginer, men gså på felles fagmråder. Fr eksempel vil næringslivet kunne ha fått mer ut av satsingene m Blått kmpetansesenter på Frøya g kmpetanseutviklingen i Ytre Namdalen hadde blitt sett enda mer i sammenheng. Marin- g maritim næring er ett eksempel på en næring i sterk vekst i begge dagens fylker. Bransjen frventer vekst, behv fr flere flk g det er da viktig med riktig kmpetanse. Vi trenger her, sm i flere andre bransjer en gd sammensetning av riktig faglært arbeidskraft g persner med fagskle g høyere utdannelse.

6 Fylkeskmmunene har i dag ansvar fr fagsklene i reginen. Dette frhldet er ikke mtalt i Trøndelagsutredningen. Så lenge dette er ett ansvarsmråde under fylkeskmmunene er det viktig at arbeidet rganiseres g jbbes med på en måte sm best mulig ivaretar arbeidslivets kmpetansebehv. Nrd-Trøndelag har i dag en mdell sm ivaretar ett gdt g frpliktende samarbeid mellm skleeier g partene i arbeidslivet. NHO Trøndelag anbefaler at en ny Trøndelagsregin bruker samme mdell. Ungt Entreprenørskap her flere prgram sm kan være gde verktøy fr å trene entreprenørskapsmuskelen i hele skleløpet. UE må benyttes i sterkere grad i fremtidens utdanning. Det ffentliges innkjøpsmakt Gjennm en aktiv innkjøpsstrategi g gd praksis kan det ffentlig bidra til et frtsatt seriøst, knkurransedyktig, kmpetansesterkt g innvativt næringsliv. NHO, sammen med flere nasjnale aktører, har prsjektledelse fr prgrammet Innvative ffentlige anskaffelser. I tett samarbeid med fylkeskmmunene gjennmføres det kntinuerlig dialgmøter g wrkshps hvr ffentlige innkjøpere møter næringslivet. Offentlige aktører bidrar slik til å utløse ny verdiskaping g får samtidig innvative prdukter g tjenester. En gd innkjøpsstrategi har gså i seg krav g praksis m hvrdan man sikrer seriøsitet, kvalitet g bruk av lærlinger på ppdragene. Knklusjn: NHO har sm prinsipielt syn at fylkeskmmunene skal legges ned. Større g mer slagkraftige kmmuner ville kunne løst ppgavene. Det er ikke realistisk å tr at dette vil skje i tilstrekkelig grad i nærmeste framtid. I dette perspektivet mener NHO Trøndelag at det reginale flkevalgte rganet må styrkes g rganiseres i en større enhet. Med bakgrunn i venstående anbefaler NHO Trøndelag en sammenslåing av dagens t fylkeskmmuner til ett felles Trøndelagsfylke. Følgende punkter er avgjørende fr frtsatt psitiv utvikling i Trøndelag. Sterkere b- g arbeidsmarkedsreginer Sterke kmpetansemiljø Bygge en sterk trøndelagsregin sm vinner knkurransen med andre reginer. Økt verdiskaping representert ved privat næringsliv. Med bakgrunn i venstående anbefaler NHO Trøndelag en sammenslåing av dagens t fylkeskmmuner til ett felles Trøndelagsfylke. Fr NHO Trøndelag Karl Almås /s/ Styreleder Merethe Strødegård /s/ Regindirektør