Industri, sysselsetting og teknologiutvikling

Transkript

1 Industri, sysselsetting g teknlgiutvikling

2 Industri knyttet til petrleumsvirksmheten Da det ble funnet lje g gass i Nrdsjøen var en av målsettingene at ressursene skulle legge grunnlag fr utvikling av en nrsk lje- g gassindustri. Overføring av kmpetanse fra utlandet g ppbygging av nrsk virksmhet var viktige ingredienser i en slik utvikling. Gradvis har det blitt bygd pp en kmpetent g knkurransedyktig nrsk industri fr leveranser til ljevirksmheten. I dag har vi et strt antall nrske leverandørselskaper sm har virksmhet innen de fleste ledd i verdikjeden fr lje- g gassutbygginger fra letevirksmheten via utbygging til prduksjn g drift. På enkelte mråder er nrske leverandører til petrleumsindustrien blant de ledende i verden. Dette gjelder spesielt innen mrådene seismikk, undervannsanlegg g flytende prduksjnsløsninger. Aktiviteten i leverandørindustrien har frem til i dag strt sett vært knyttet til nye investeringer, vedlikehld g driftsppgaver på nrsk kntinentalskkel. Utsikter til et lavere aktivitetsnivå på nrsk skkel i fremtiden, kmbinert med høy kmpetanse i industrien, fører til at industrien i større grad fkuserer på internasjnale markedsmuligheter. Det glbale markedet fr leveranser til lje- g gassvirksmheten er betydelig. I følge INTSOK vil markedet i den nærmeste fireårsperiden utgjøre mrd USD årlig. Markedet fr dypvannsteknlgi er det største vekstmrådet, g de viktigste vekstmarkedene frventes å ligge i Vest-Afrika, Mexicglfen g Brasil. I 1997 etablerte myndighetene i samarbeid med nrsk petrleumsindustri stiftelsen INTSOK - Nrwegian Oil and Gas Partners fr å fremme nrsk industri på det internasjnale markedet. INTSOK består i dag av 90 selskaper. INTSOK har sm målsetting at msetningen i utlandet skal øke fra dagens nivå på knappe 30 mrd til 50 mrd krner i året innen En slik vekst krever en betydelig g målrettet innsats. Olje- g energidepartementet har i statsbudsjettet fr 2003 bevilget 10 milliner krner til dette frmålet. I sitt internasjnaliseringsarbeid støtter OED Petrad. Stiftelsen Petrad er et rgan i nrsk bistandsarbeid når det gjelder frvaltning g kmpetanseppbygging innenfr petrleumsmrådet i utviklingsland. Et nytt frum fr tppledere ble intrdusert i september Olje- g energiministeren leder frumet sm består av mer enn 20 tppledere fra ljeselskaper, leverandørindustrien, fagfreninger g myndigheter. Dette er et felles initiativ fr å revitalisere den nrske petrleumssektren. Mandatet til tpplederfrumet er å identifisere g igangsette prsjekter fr å styrke skkelens g næringens knkurransekraft. Frumet har blant annet iverksatt prsjekter g arbeidsprsesser relatert til knfliktløsing, marginale felt g frbedringer i riggmarkedet. Frumet skal i tillegg følge pp etablerte prsesser sm OG21, Intsk g Miljøfrum. 63

3 antall sysselsatte i tuse n Figur 11.1 Ttal sysselsetting i nrsk petrleumsindustri (kilde Aetat) Sysselsetting i petrleumsvirksmheten Aetat Arbeidsdirektratet har siden 1973 utarbeidet årlige statistikker ver sysselsettingen knyttet til petrleumsvirksmheten. Den siste undersøkelsen ble utført i august (Figur 11.1 viser utviklingen i sysselsettingen fra 1984 til 2002.) I august 2002 var persner ansatt i petrleumsvirksmheten i Nrge. Dette er (ca. syv prsent) flere enn i 2001, g antallet utgjør mtrent fire prsent av den ttale sysselsettingen i Nrge. Fra august 1998 til august 2000 gikk antall persner ansatt i petrleumsvirksmheten i Nrge ned med hele persner (ca. 23 prsent). Dette var den største nedgangen siden undersøkelsene startet i Nedgangen ser altså ut til å ha stppet, men det er enda langt igjen til sysselsettingstppen i Denne tppen skyldtes gjennmføring av mange stre utbyggingsprsjekter i denne periden. Tabell viser sysselsettingen i de siste syv årene frdelt på fire funksjnsmråder. Etter det dramatiske fallet i antall sysselsatte fra august 1998 til august 2000, kan en registrere en svak økning innenfr alle de fire mrådene. Sysselsetting i petrleumsrettet virksmhet kan gså deles inn etter bedriftstype. Av de persnene ansatt i petrleumsindustrien arbeider i ljeselskapene, mens de resterende er ansatt i leverandørindustrien. I leverandørindustrien er det bedriftene innen industri, bygg g anlegg sm har flest ansatte med , deretter følger ingeniørselskapene med 8 658, serviceselskapene med g transprt- g rederivirksmheten med Industri, bygg g anlegg hadde størst ppgang i Tabell 11.1 Sysselsetting frdelt på funksjnsmråder. (Kilde: Aetat) Gruppe Undersøkelser, bring g prduksjn mm Baser, transprt, frpleining, administrasjn mm Bygging g vedlikehld av faste g flyttbare innretninger Bygging g drift av fredlingsg ilandføringsanlegg Sum

4 sysselsettingen i 2002, denne gruppen hadde en økning på persner. I ljeselskapene var økningen på 1 281, i transprt g redervirksmheten 922 g i serviceselskapene 399 persner. Ingeniørselskapene hadde en svak ppgang på 229 persner. Teknlgiutviklingens betydning fr verdiskaping g knkurransekraft i lje- g gassvirksmheten Fr å møte de bredere verdiskapings- g miljøutfrdringene knyttet til videreutvikling av nrsk skkel g styrking av nrsk industris internasjnale knkurranseevne, ble det basert på et frarbeide i 2000, igangsatt et bredt samarbeid i lje- g gassnæringen i 2001 rettet mt å etablere en nasjnal strategi fr frskning g utvikling, OG21 Olje- g gass i det 21. århundre. Et viktig siktemål med initiativet var å sikre et helhetlig g mer effektivt samarbeid i lje- g gassklyngen mkring langsiktig g krtsiktig frskning, samt demnstrasjn g kmmersialisering av teknlgi. Fkus skulle være rettet mt å generere synergier i hele frskningskjeden fra grunnleggende til krtsiktig FU gjennm styrking av FU-relasjner mellm ljeselskaper, leverandørindustri g frskning, jfr. figur 11.2 nedenfr. OG21 er i dag rganisert gjennm et styre med representanter fra ljeselskaper, leverandørindustri g frskningsinstitusjner. Styret la i juni 2002 frem et strategidkument til høring i lje- g gassnæringen med knkrete frslag til pririteringer g verrdnede teknlgimål fr disse. I lys av de viktigste utfrdringene fr lje- g gassvirksmheten er følgende fem hvedpririteringer innen OG21-samarbeidet identifisert: miljø økt utvinning dypt vann industriell utnyttelse av gass småfelt Det er videre initiert en bred dialg med sentrale aktører i ljeindustrien fr å få en gd frankring når det gjelder implementeringen av strategien g samarbeid m denne blant ljeselskapene, herunder Utdanning Strategisk Krtsiktig Pilt/ FU FU Demnstrasjn Figur 11.2 OG21 FU verdikjede 65

5 å legge til rette fr mer dynamiske FU-relasjner mellm lje- g leverandørindustrien. Sm et ledd i implementeringen av OG21 er det tildelt såkalt Lead Party ansvar innen de 9 mest sentrale teknlgimrådene under OG21 strategien til berørte ljeselskaper sm hver fr seg har et særskilt ansvar fr initiering av prsjektaktiviteter innen eget Lead Party mråde. Figur 11.3 viser hvilke teknlgimråder sm er satt pp med et eget Lead Party- ansvar i lje- g gassindustrien g hvrdan disse er relatert til OG21s hvedpririteringer. OG21 baserer gså dialgen med lje- g gassklyngen på et OG21-frum sm arrangeres årlig g sm vil fungere sm et rådgivende rgan mellm OG21-styret g næringen. Dem 2000-samarbeidet innen prsjektrettet teknlgiutvikling har bidratt til en reduksjn på 2 3 USD/fat i balanseprisene ved nye utbygginger på nrsk skkel. Det ligger et mfattende verdiskapingsptensiale i å utvikle neste generasjns utbyggings- g utvinningsløsninger. Jfr. mtalen av Dem 2000-samarbeidet i Strtingsmelding nr. 38 ( ), m lje- g gassvirksmheten, er fremtidige teknlgiske sprang en frutsetning fr å nå den langsiktige utviklingsbanen. Lead Party-mråder; 1. 0-utslipp til sjø 2. halverte utslipp til luft Mi lj Miljø Økt utvinning Dypt vann Småfelt Gass verdikjede 3. Økt utvinning 4. Kstnadseffektiv bring 5. Sanntids reservarstyring 6. Flytende prsduksjn 7. Brønnstrøm transprt 8. Prsess havbunn/ned i hull 9. Verdiskapning i gasskjeden Figur 11.3 OG21 Hvedpririteringer 66

6 67