Referat dialgknferanse 23.1.2015 1 Deltakarar m.m.... 2 2 Referat... 3 2.1 NHO Transprt v/t. Sundfjrd... 3 2.2 Scania... 4 2.3 Vest Buss, Ivec... 4 2.4 Bertel O. Steen, Mercedes-Benz... 4 2.5 Breal... 4 2.6 Nettbuss, Trgersen... 5 2.7 Nbina, Løvll... 6 2.8 Nrgesbuss, Rønning... 6 2.9 Tide, Harkestad... 7
1 Deltakarar m.m. Stad: Radissn Blu Ryal Htell, Bryggen. Dat:23.jan kl.09:30 15:15 Deltakere Tre Kavli Kristine Kvalbein Fjetland Nils Mldbrekke Odd Nesheim Rlf Thmassen Svein Brakstad Knut Erik Møster Nils Magne Helle Petter Kure Trgersen Øystein Gullaksen Terje Sundfjrd Erik Løvll Odd-Erik Hvde Alf Høyland Atle Rønning Bjørn Eidsheim Tmmy Pedersen Carl A. Aukan Stig Andersen Rune Sandøy Rger Harkestad Anita Slberg Frde Myre Jarle Jhansen Freddy Sandbakk Trbjørn Lundebrekke Målfrid Vik Sønstabø Bjørn Erik Linde Gudrun Einbu Bjarte Årvik Olav Lydv Karl Inge Nygård Vigdis Bjørg Eivind Draugsvld Christph Bierbaum Wenche Sleng Bertel O. Steen AS/Mercedes-Benz Nrge Breal Transprt Nrge AS Breal Transprt Nrge AS Firda Billag Buss AS MAN Truck & Bus Nrge AS MAN Truck & Bus Nrge AS Mdalen Eksingedalen Billag AS Mdalen Eksingedalen Billag AS Nettbuss AS knsern Nettbuss Sør, regin vest NHO Nbina Nrge AS Nbina Nrge AS Nbina Nrge AS Nrgesbuss Nrgesbuss Nrgesbuss Nrsk Scania AS Nrsk Scania AS Tide Buss Tide Buss Tide Buss Trucknr AS g Vlv Nrge AS Trucknr AS g Vlv Nrge AS Vest Buss Nrge AS Vest Buss Nrge AS
2 Referat Infrmasjn sm følger av innleverte filer, vil i utgangspunktet ikke bli tilstrebet gjengitt i referatet. 2.1 NHO Transprt v/t. Sundfjrd Markedssituasjnen. Pris i Hrdaland er prega av strategisk prising. Nå er det flere nasjnale selskap med kntrakter ver hele landet sm gjør at selskapene tåler å tape en kntrakt. Dette kmmer til å synes i neste anbudsrunde. Flere selskaper tjener ikke penger. Situasjnen bedre i 2014 enn 2013. Nasjnalt har kstnadsveksten har vært større enn prduksjnsvekst g enda mer enn passasjerutviklingen fr distriktstrafikk. Selskapene bør få større ansvar fr ruteplanlegging fr å få ned kstnadene mer ut av pengene. Prøv ut tilbudsknkurranse ved å åpne fr mulighet å levere parallelle tilbud. Standardkntrakter bør utarbeides g benyttes. Balanserte kntrakter Brev fra næringsministeren bruk av balanserte kntrakter på sikt str mulighet til lavere kstnader Kntantfri kllektivtransprt i dette anbudsmrådet Frikrt Knkurransenøytrale frikrtbestemmelser pris på frikrt til ansatte spesielt fr pensjnister, følg tariffavtalen. Tariffavtalen sier ne m frikrtbestemmelser Oppdragsgiver bør hlde seg til denne teksten. Operatører sm har alle pensjnistene må betale fr dette. Pensjnistenes rettigheter følger ikke med ved virksmhetsverdragelse. Dette blir ikke knkurransenøytralt, ulempe fr eksisterende peratør. Frikrt bør ikke dekke hele Hrdaland, burde bare dekke aktuelt mråde. I Møre g Rmsdal er det nå lagt pp til en løsning rundt frikrt sm bør ses på. Diskuter gjerne på nasjnalt nivå en måte å håndtere frikrtene på. Haukeliekspressen ta ut avgangene fra lkaltilbudet, gjør delkjøp. Utnytte det kmmersielle ekspressbussmarkedet inn i det lkale tilbudet. Knkurransegrunnlaget bør inkludere spesialtransprt g bestillingstransprt gjøre det mulig å lage hele dagsverk, kstnadseffektiv prduksjn, rekruttering av sjåfører. Spesialtransprt = individuell skleskyss. «Frutsette prisknkurranse» - dette kan ødelegge muligheten fr ttalen fr peratør. Materiellkrav Ønsker funksjnskrav fr materiell Utnytt levetida til bussene ved å bruke standard bussmateriell. Incentiver: Kutt i gebyrlisten bjektive målinger av kvalitet Kun incentiver på mråder der peratør har innvirkning Ta høgde fr infrastruktur kjøretider, redegjøre fr infrastrukturtiltak, prgnser fr biltrafikk Opsjner Gjensidig psjnsklausul i kntrakten
Operatør sm leverer i tråd med kvalitetskrav, skal ha rett til å løse ut psjn. Indeksregulering: 100 % av den ttale gdtgjørelsen må indeksreguleres. Bruk bussindeksen, ikke KPI. Krav m lærlingeplasser bør inn i knkurransegrunnlaget 2.2 Scania Det må planlegges med tilstrekkelig tid fra tildeling av kntrakt til ppstart. Risik når tidspunktet fr tildeling utsettes, men ikke ppstartstidspunkt. 9-10 måneder vil være dekkende fr materiell fra alle markeder. bør vurdere å eie bussmateriellet. Unngå frdyrende elementer: autmatisk hldeplasspprp, reservesystem med bryter fr sjåføren. Krav m treveisbryter er unødvendig. 2.3 Vest Buss, Ivec Detaljkrav vil være kstbare g gir mulig færre leverandører g prdukt, knflikt med typegdkjenning, mindre fleksibel vgnpark. Detaljkrav åpner heller ikke fr «smarte» løsninger fra prdusent. 2.4 Bertel O. Steen, Mercedes-Benz Funksjnelle krav gir mulighet fr standardisering g mulighet fr gjenbruk (nrske markeder g eksprt) Definerer ulike funksjner gdt, g hvrdan man vekter de ulike funksjnene unngå synsing Miljø: Hlde seg til standarder, ikke glemme at bussene skal gå en hel peride. Vugge-tilgravtenking. Diesel Eur VI er meget ren, her har det vært en vldsm utvikling. Materiell fra distriktsanbud bør brukes videre etter sju år. Kurant materiell er attraktivt på eksprtmarkedet. Standardiserte busser er attraktive både nasjnalt g til eksprt. Andre land har frtsatt krav til Eur III. Sikkerhet Savner krav til sikkerhet. Trepunktsbelter er særnrsk. Daimler mener at t-punktbelter er en sikrere løsning i buss. Liten etterspørsel etter elektriske busser i nær framtid g batteri. Mangler infrastruktur g høye kstnader. Fkus på utvikling av Eur VI g reduksjn av drivstffrbruk. 2.5 Breal Funksjnelle krav er psitivt Tydelige tildelingskrav, tydelig på hva man blir evaluert på Fleksibilitet i vgnkrav
Individuelt tilrettelagt skleskyss Dekning etter regning, Oppdragsgiver skal ha innsyn i prisknkurranser. Ansvar fr prisknkurranse verdras til ppdragsgiver ved uenighet. Kvalitetskrav Frståelige g frutsigbare måleparameter. Innsyn g frståelse av mdell. Måleparameter sm kan påvirkes av peratør. Unngå dbbel straff bøter g malus. Bnus knytta til passasjerer. Stre prduksjnsnedtrekk må kmpenseres i frhld til faktiske kstnader. Frdel med bestillingstransprt i hvedkntrakt. Utnytte ledigkapasitet, utnyttelse av administrasjn. Ulempe at det kan være ufrutsigbarhet. Gdtgjøring med fastpris pluss turpris. sitt frslag til framdriftsplan virker k. Må ha tydelige tildelingskriterier. Bruk bussindeksen. 2.6 Nettbuss, Trgersen Mener det bør legges pp til funksjnelle krav Den sm utfrmer knkurransegrunnlag må kjenne til driftsutfrdringer. Viktig å svare gdt på spørsmål/svar i frbindelse med knkurransen. Bør benytte færrest mulig vgntyper. Mini/midibuss ekstra vanskelig med spesifiserte krav fr disse bussene. Må kjenne til hva sm finnes. Bør ikke ha prfileringskrav fr underleverandør. «individuelle leselys, bagasjehylle inni» - krav sm er stilt til stre busser sm verføres til små der dette ikke er standard. Diskusjn: Lite buss i markedet på midi, ut ver 21-22 seter. Lite utvalg standard nrdeurpeisk midi, ver 22 seter. Spesifikasjner på minibuss ikke samme krav, autmatisk brannslukking fr eksempel. Firehjulstrekk gir begrensninger på antall seter. Sikre pplysninger m behv fr sitteplasser. Tenke vgnløp ved fastsettelse av avganger. Ta høyde fr framkmmelighetsprblem. Reservevgner mange vgngrupper g spesifiserte krav gjør det vanskelig med reservemateriell. Gde funksjnskrav vil bedre dette. Miljø diesel Eur VI er svært ren. Mulig med hybrid nen steder, men lager utfrdringer. Nytt vs. brukt materiell Krav til kilmeter istedenfr alder? (Møre g Rmsdal). Unngå gjennmsnittsalder lavere enn anbudsårene (med psjn). Vgner ver 90 000 km i året kan være pp til fire år sv.. Individuelt tilrettelagt skleskyss.
Må ha versikt ver hva sm kjøres g av hvem, med gde statistikker g framskrivinger. Risik: lang tmkjøring, gdtgjøring kun fr rutekilmeter. Kvalitetskrav. Måling av kundetilfredshet gd rdning der den fungerer gdt, fungerer ikke gdt i dag. Gitt at nivåene er rett, g at ting ligger fast kan denne fungere bra. Unngå kundeundersøkelser der utvalget er lite. Mindre g mindre kntakt med sjåføren fr kundene. Prismdell Alternativ 4. med mulighet til «fritt» å prise endringer? Bestillingstransprt. Dersm dette er en del av peratørs kjøring må det pplyses. Framdrift: Tilbudsfrist 17. august bedre enn 10. august. Eur V greit vgnkrav. Dersm det er krav m universell utfrming ekskluderer dette vgner fra de første åra med Eur V. 2.7 Nbina, Løvll Men der det bør benyttes funksjnelle vgnkrav peratørene må få knkurrere m løsningene. bør legge frem pålitelige passasjerstatistikker, peratør kan finne riktig kapasitet Reservemateriell: bør være peratørs ansvar å sikre dette Frmidle miljøkrav sm faktiske utslipp, ikke eurkrav. Ikke stille spesifikke mtrkrav, gir lite muligheter fr ny teknlgi Miljø bør inngå i tildelingskriteriene gi insentiv til miljøvennlig drivstff Tilrettelagt skleskyss. Ambivalente. Må i så fall ha versikt ver den enkelte tur, kilmeter g priser. Nbina ønsker dette sm et eget anbud. Dagens peratør har en frdel med å kjenne dette markedet. Gdtgjørelse. Få gdtgjrt alle kstnadselementene: timer, km g kapital. Bruk bussindeks g fire årlige indeksreguleringer. Bestillingstransprt ønskes sm eget anbud, vanskelig å prise. Samkjøring av anbud mellm ppdragsgivere. Gjensidige psjner må ha mulighet til å gå ut av kntrakt. Ikke spesifiser sted fr trafikkledelse. Framkmmelighetsprblemer er ansvar. 2.8 Nrgesbuss, Rønning Vgnkrav, hva er frdyrende? Mange vgnklasser (dyrt ift. reservemateriell g å måtte kjøpe fra flere leverandører) Krav til sitteplasser g dører kan gjøre at man må ver på en annen g dyrere buss. Nytt anbud i Osl: Busskstnadene ned 20 % på grunn av standardisering.
Designkrav innvendig, farger, setetrekk kan frt bli frdyrende. Sanntidssystem. Oppdragsgiver er låst til en leverandør det blir mnpl på denne installasjnen. Osl g med leverandør Init: Dyrt med skjermer, krever mye å få kablet pp bussen, prsjektering, spesialkabler. Kr 150 000 pr. buss, ingen mulighet til å frhandle. Frhandlet prsedyre: Psitivt. Viktig å gi relative tilbakemeldinger, gd tilbakemelding på evaluering g vekting. Balanserte kntrakter. Må ha felles mål m samarbeid inn i kntrakten Oppstartsdag kntrakt: Oppstartsdag første skledag er ikke heldig. Anbefaler at ppstart kntrakt legges til rlig peride, gjerne en søndag. Første søndag rundt månedsskiftet juni/juli. F.eks. 1. juli Gjensidig psjn. Skånetrafiken har vurdering etter tre, fem, sju år mulighet til å gå ut av kntrakten. Individuelt tilrettelagt sklekjøring g bestillingstransprt: Skeptisk til det sm ikke er en del av rdinær rutekjøring. Gdtgjørelse. Bussindeks, regulering fire ganger årlig, gjerne gså timegdtgjørelse i kmbinasjn med vgn g km. 2.9 Tide, Harkestad De aktuelle rutemrådene: Krevende med ras g stengte veier, hyppige rutemlegginger. Høy snittalder på sjåfører i mrådet. Vgnkrav: Bør tilstrebe funksjnskrav. Bør stille minimumskrav knytta til sjåførens arbeidsmiljø. Skal ikke knkurrere på sikkerhet g sjåførens arbeidsmiljø. Bussen bør være anvendelig slik at den vil kunne brukes hvr sm helst i Nrge Still krav sm mange leverandører kan levere på. Færrest mulig vgngrupper. Krav til setekapasitet er frnuftig. Reservevgner: still gjerne krav m 10-12 % (vanlig i Danmark). Spesielt i H/V mange stasjneringer. Må ha fleksibilitet i bruk av reservevgner. Miljø freslår minimum Eur V. Individuelt tilrettelagt skleskyss. Operatør av hvedkntrakten bør administrere individuelt tilrettelagt skyss av samfunnsmessige msyn. Vanskelig å frutsi mfang i hele kntraktens levetid. Undertransprt bør dekkes etter regning. Prvisjn fr peratør, med incentivrdning fr å ppnå lavest mulig priser. Krevende administrativ ppgave å finne gde løsninger. Kan være vanskelig å skaffe undertransprtører. Kvalitetskrav. Gebyrer rimelig der det har betydning fr kunden.
Bruttkntrakt frutsatt strt handlingsrm. H/V gdt utgangspunkt fr å teste ut nye frmer fr samarbeid større grad av insentivbasert samarbeidsfrmer. Bnus/malus Bnus/malus rdning må være frutsigbar hele kntraktsperiden periden, Ordningen må værekmmuniserbar, Elementene sm måles må være frhld peratør kan gjøre ne med. Prismdell. Rutekilmeter g vgninnsats er rimelig frutsigbar. Rutetimer kan være kmpliserende, fremkmmelighet er ikke en utfrdring her. Betaling fr ventetid ved avvik. Med funksjnskrav blir utfrdringen med økning i antall vgner i periden mindre. Kan brukes fleksibelt mellm anbud. Bestillingstransprt bør være en del av rutepakken. Da får vi rbuste løsninger g unngår fr mange deltidsstillinger i mråder med rekrutteringsutfrdringer Gdtgjøres fullt ut fr faste kstnader sm buss g sjåførtimer, men etter avtale fr variable kstnader knyttet til kilmeter. Balansert kntrakt. Terskel på 1 % av årlig kntraktsverdi ved endringer i ffentlige avgifter (5 er alt fr høyt, gså 2 er fr høyt). Bør være gjensidig psjn på frlengelse av kntrakt. Endringspriser: bør være større grad av frhandlinger. Mer fkus på felles mål m flere reisende! Regulering etter bussindeks, seks ganger pr år. Utdanningstiltak fr å få tilfredsstillende rekruttering på mindre steder. Frhandlinger under gjennmføringen av knkurransen: Krever knkrete tilbakemeldinger. Frslag til fremdriftsplan må sikre tilstedeværelse fr spørsmål g svar. Kmmuniser eventuelle stillstandsperider der det ikke kmmer svar fra. Frdyrende elementer Fargevalg på setetrekk g stenger.