09 11 2013 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Spørsmål til rådmannen fra Senterpartiets kommunestyregruppe Økonomiske rammer 1. Vi ber om en oversikt over fondsutviklingen knyttet til de ulike selvkostområdene. i 1 000 kr. Pr. 31.12 2013 2014 2015 2016 2017 Vann 3 632 1 615 425-52 69 Avløp 2 512 1 136 52-385 -111 Renovasjon 6 329 6 805 5 817 4 010 1 504 Slam 887 1 211 1 132 832 436 2. Formannskapet har behandlet en sak om bosetting av flyktninger. Her ble måltallet endret fra å inkludere familiegjenforente, til at disse skal komme i tillegg. Dette må bety at kommunen kommer til å bosette noen flere flyktninger neste år, og årene deretter. Det bes om oppdaterte tall for integreringstilskuddet, jfr. tabell side 14. Kommunene mottar integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Integreringstilskuddsordningen omfatter tilskudd for år 1, tilskudd for år 2-5, ekstra engangstilskudd for personer over 60 år, ekstra engangstilskudd for barn 0-5 år (barnehagetilskudd), særskilt tilskudd til norsk- og morsmålsopplæring i grunnskolen (skoletilskudd) og ekstratilskudd for personer med alvorlige og kjente funksjonshemminger og atferdsvansker. Det samlede integreringstilskuddet kommunen mottar skal beregnes på grunnlag av bosatte og planlagt bosatte flyktninger (innenfor en 5 års periode), familieinnvandringer og flyttinger. Tilskuddet skal dekke direkte stønad til flyktninger i den perioden de er i introduksjonsprogrammet og utgifter som ulike tjenesteenheter har ifm med bosetting av flyktninger. Fra rådmannens side er budsjettert integreringstilskudd en anslått inntekt basert på usikre tall og som erfaringsvis vil avvike fra faktisk bosetting. Med henvisning til kommunestyrets forventninger om realistisk budsjettering d.v.s. nøkternt inntektsanslag i dette tilfelle, er kommunens samlede integreringstilskudd holdt på samme nivå som for 2013.
3. Steinkjer kommune mottar årlig et tilskudd fra staten som fordeles til ulike områder og tiltak for flyktninger. I 2013 er beløpet ca 23 mill kr. I budsjettet for 2014 antar vi at et ca tilsvarende beløp ligger inne. Hvor ligger dette i budsjettet for 2014 og hvordan fordeles beløpet på flyktningetjenestens tiltak og andre kommunale etater, barnehage, skole, barnevern m.v.? Integreringstilskuddet er frie inntekter på lik linje med kommunens øvrige frie inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter) og budsjetteres og regnskapsføres under samme ansvarsområde; ansvar 8100, jfr. egen linje i hovedoversikt for drift på s. 70 i rådmannens budsjettforslag 2014-2017. Integreringstilskuddet benyttes i hovedsak innenfor flyktningetjenesten, og fordeles både til direkte stønad til flyktninger i den perioden de er i introduksjonsprogram, og til mer indirekte tiltak som anses nødvendige for å få til en god introduksjon. Blant annet benyttes en del av integreringstilskuddet til godtgjørelse til Røde Kors for deres arbeid med flyktningeguideordningen, internasjonal cafe, leksehjelp og annet, og det ble i deler av året 2013 benyttet til en styrking av bemanningen innenfor arbeidet direkte opp mot de enslige mindreårige. Videre går deler av integreringstilskuddet også til tolketjenester for flyktningene i ulike situasjoner, eks ved behov for medisinsk behandling. Deler av integreringstilskuddet har også stått ufordelt på Rådmannens budsjett. Dette medfører at integreringstilskudde også benyttes til tiltak som ikke rettes direkte mot flyktningene i introduksjonsperioden, men er med på å understøtte kommunal drift også på enheter som etter introduksjonsperioden kan oppleve en kostnadsauke som følge av mottaket. Videre overføres deler av integreringstilskuddet til andre kommunale enheter som gjør en del av arbeidet for å få til en god introduksjon direkte i introduksjonsperioden. Nedenfor stående tabell gir et bilde på dette. Resten av tilskuddet nyttes som en del av samlet sum som fordeles den kommunale tjenesteproduksjonen og kommer således også flyktningene til gode. Område Overført fra flyktn.tjen. Administrasjon - boligformidling 90 000 Oppvekst - skolemateriell 30 000 Voksenopplæring - diverse 1 180 000 PPT 30 000 Barnevern 140 000 NAV - bemanning 200 000 NAV - økonomisk sosialhjelp 1 330 000 Helse - helsesøster / 265 000 helseundersøkelser Eiendom 135 000 3 400 000
4. Hva utgjør selgerkreditten til Steinkjerbygg AS videre i økonomiplanperioden etter 2014, og er det tatt hensyn til prisstigning? Selgerkreditten er i gjeldende økonomiplan 2013-2016 oppgitt slik: 2013 (7,4 mill. kroner), 2015 (7,4 mill. kroner), 2016 (7,3 mill. kroner). Tall i 2013 kroner. Prisjustert til 2014 kroner er selgerkreditten hvert av årene 2014-2017 budsjettert til: 7,6 mill. kroner. Steinkjerbygg AS er for øvrig orientert om prisjusteringen. 5. Renteinntektene er holdt på samme nivå hvert år i perioden, til tross for både anslag på stigende rente og økning i disposisjonsfond. Det bes om oppdatert anslag på renteinntektene i perioden. Det pekes på stigende rente og økt saldo på disposisjonsfondet som faktorer for å oppjustere rådmannens forslag til årlige budsjetterte renteinntekter. I motsatt retning trekker lavere bankinnskudd som følge av at ubrukte lånemidler planlegges disponert i 2013 (utgjør 98 mill. kroner). Vektlegges i tillegg forsiktighetshensynet når det gjelder inntektsanslag, tilsier dette uendret nivå på renteinntektene i perioden. Rådmannen/stabsfunksjonene 6. På side 23 går det fram at formannskapets konto for tilleggsbevilgninger er ført opp med kr 1.120.000,-, samme som i 2013, mens det i tabell side 22 linje 15 er foreslått å redusere formannskapets disposisjonspott med kr 300.000,- i samtlige år i perioden. Hva er riktig? Tabellen er korrekt d.v.s. formannskapets konto for tilleggsbevilgninger utgjør kr. 820.000,- hvert år i perioden. 7. I tabellen er det ført opp prosjektleder i inntil 50 % stilling i 6 måneder i fellesskapet, knyttet til ehandel. Likevel er det ført opp et beløp til dette formålet hvert år i perioden. Hva er forklaringen? Utgiften er opprettholdt ut fra behov for en begrenset ressurs ved oppgradering av øvrig infrastruktur.
8. Det er ført opp 200 000 kroner til økte utgifter lisenser og medlemskap for kontorstøttetjenesten. Hva gjelder dette? Dette er en tilpasning av budsjett til de utgiftene tjenesten allerede har i dag, dvs en mere realistisk budsjettering av en post som har overforbruk i 2013. Posten inneholder utgifter til bl.a. lisenser skjema kommuneforlaget, lisenser saksbehandlersystemet (Ephorte), lisenser Helsenett og noen mindre medlemskap som DDT, BRA-arkiv etc. 9. I tabellen på side 22 ligger økte utgifter til politisk virksomhet inkl. lønnsjustering med kr 400.000,- i hvert av årene, samt redusert innsparingstiltak politisk virksomhet på kr 682.000,- i hvert av årene. Dette vil med andre ord si en økning på kr 1.082.000,-. Gjennomgangen av godtgjørelsesreglementet etter vedtaket på økonomiplanen i fjor, innebar ikke den reduksjon som da ble forutsatt, men avdekket også at det ikke var budsjettert med lønnsøkning, jf reglementets oppbygning. Hvilke beregninger ligger bak forslaget om 400 000 i lønnsjustering? Er det relativt store beløpet som nå er avsatt samla sett til politisk virksomhet å se på som en bevilgning som tar igjen et akkumulert etterslep? Vi ønsker en nærmere forklaring på dette. Det er foretatt en gjennomgang av de utgiftene til møtegodtgjøring, fast godtgjøringer og tapt arbeidsgodtgjøring en ser ut til og få i 2013. dette er har da vært utgangspunktet for det beløpet en har behov for i 2013 etter som en anslår møtevirksomhet og fastgodtgjøringer på samme nivå som i 2013 også neste år. I tillegg er det så foretatt en lønnsjustering med 3,54 % i de faste satsene som anslått lønnsvekst i 2014 sammenlignet med 2013. Dette gir et samlet behov som gjenspeiler seg i økningen lik kr 1 082.000. 10. I tabellen på side 22 ligger økte utgifter til Inn-Trøndelag IKT på kr 1.360.000,- i hvert av årene. Rådmannen orienterte på siste formannskapsmøte om at det foretas en kritisk gjennomgang av økonomien i selskapet i disse dager. Vil denne gjennomgangen kunne påvirke denne avsetningen? For øvrig er det oppført et beløp på 1 163 000 kroner i tabellen på side 15 i endring beløp på Inn-Trøndelag IKT. Hva er forklaringen på differansen? Det har sneket seg inn en feil i budsjettbeløpet for 2013 i tabellen side 15. Økte utgifter i tabellen side 22 er det samme beløpet som skal fremkomme i tabellen side 15, dvs kr 1 360.000. 11. Det er ført opp 850 000 kroner til stilling som jurist. I teksten heter det at dette må ses i sammenheng med planlagt reduksjon på andre avdelinger. Ut av tabellene for de ulike avdelingene kan vi lese at det tas ned 100 000 kroner på rådmannens område, og inntil 100 000 kroner innen Oppvekst. Er det dette som er forutsatt effekt?
Rådmannen har gjennom budsjettavviksanalyser i år prognosert merforbruk på anslagsvis kr. 600.000,- på kjøp av advokattjenester innenfor barnevern. Det er ingen tegn som tyder på at utgiftene til advokat/juridiske tjenester innenfor barnevern blir lavere i årene framover. Rådmannen vurderer det samlet sett best for kommunen at egen stilling som jurist avhjelper behovet for kjøp av advokattjenester i noe omfang i tillegg til at stillingen styrker kommunens kompetanse innenfor flere juridiske områder. Ut fra dette er utgiftene til kjøp av advokattjenester innenfor barnevern holdt på samme nivå i 2014 som i opprinnelig budsjett 2013 (kr. 900.000,-). Oppvekst 12. I tabellen på side 28 linje 5, fra økonomiplanen 2013-16 ligger Tilskudd barnehager barnehagereformen (likeverdig behandling + økt antall barn) med hhv 2,5 mill, 5 mill, 5 mill, 5 mill, like nedenfor nulles dette ut med strukturendring bhg (endring fra høst 2013 anslag). I fjerde siste linje ligger ytterligere tilskudd private barnehager inkl lønns og prisvekst med hhv 6 mill, 6 mill, 7,5 mill, 7,5 mill. I tredje siste linje ligger strukturendring bhg ytterligere forskyving med hhv. 2,5 mill, 5 mill, 2,5 mill. a. Vi har lagt til grunn økt antall barn fra 2014, jf. økonomiplanen i 2013-16, og tabellen, men på side 31 går det fram at det nå ikke er tatt høyde for finansiering av nye plasser i noen av kretsene. Dette stemmer også dårlig med det inntrykket vi dannet oss etter de store barnehagesakene vi har hatt i 2013. b. 3. siste linje i tabellen, sammenholdt med 4. avsnitt side 30 om forskriftsendring vedr. beregningsgrunnlag for private barnehager stemmer vel ikke overens? Når det gjelder punkt b. så er det feil i tekstdelen side 30. Det er delvis tatt hensyn til forslaget til endring i forskriftene med at effektiviseringseffekten ved bygging av større kommunale enheter er forskjøvet et år ut i tid, jfr. tredje siste linje. Det er forutsatt at noen av endringene i kommunale barnehager står ferdig i løpet av 2015, men at effektiviseringen i form av tilskudd til private først kommer gradvis fra høsten 2016. Når det gjelder punkt a så er det tatt høyde for økning i antall plasser pr 15.12.13 innenfor allerede gitte godkjenninger. Økningen gir stort utslag i 2014 i tillegg til at det er "tatt høyde for noe merinntak i 2014" også knyttet til gitte godkjenninger ved eksisterende barnehager. Det betyr at det ikke er rom for nye plasser, jfr. avslag på søknad fra Marisletta barnehage.
13. I tabellen på side 28 ligger i 6. siste linje opprettholdelse lærerressurser på nivå skoleåret 13/14. Vi ønsker en forklaring på hva dette er. Skoleåret 2013/14 ble det tildelt timer til skolene ut over opprinnelig budsjett. Dette var i all hovedsak timer knyttet til fosterhjemsplasserte elever, noe som refunderes fra deres hjemkommuner. Det er imidlertid viktig at nivået i budsjett 2014 legges riktig, dvs med disse timene. Det er det som ligger i denne posten. Det er imidlertid viktig at dette sees i sammenheng med økte inntekter fra andre kommuner som er tilnærmet lik dette beløpet. Dette er lagt inn som merinntekt i tabellen side 28 i linjen under opprettholdelse av lærerressurs. I tillegg ligger det en innsparing lengre opp som heter opprettholdelse støttetjenester som også må sees sammen med dette. Totalt vil det da være tilnærmet balanse i disse tiltakene. 14. Vi blir overrasket over trangboddhet for Voksenopplæringa på Campus. Hva er gjort/gjøres/kan gjøres for å bedre på dette? Det er store arealer i området. Utvidelse av leiearealet krever større bevilgninger til husleie. Dette er det ikke funnet rom for i rådmannens budsjettforslag. 15. Hva er sammenhengen når redusert ramme til voksenopplæringa settes i sammenheng med logopedstillingen? Steinkjer sin andel til logoped er 410 000, fordelt likt mellom helse og oppvekst. Dette utgjør anslagsvis 60 % stilling totalt for oppvekst og helse. VO må kunne bruke inntil sin andel på 30 % på elever som etter opplæringslovens 4A har rett på logoped. Til nå har skolen leid inn slik kompetanse. Omsorg 16. I teksten går det flere steder fram at vikarutgiftene må reduseres, eksempelvis side 43, med kr 394.000,-. I tabellen på side 38 ser det ut som at det netto er en styrking mht vikarar/ekstra innleie, med en linje med omstillingskrav ekstra hjelp (-) og en med økte utgifter vikar og helligdagstillegg (+), med netto pluss. Hvordan henger dette sammen? Økte utgifter vikarutgifter og helligdagstillegg blir kompensert med kr 792 000 jfr. tabell. Den reelle merutgiften til økte vikarutgifter og tillegg pga. lønnsoppgjøret utgjør kr 1 186 000. Det betyr et effektiviseringskrav på kr 394 000, som skjerper kravet til vikarinnleie for de ulike enhetene.
I tillegg kommer omstillingskrav i forbindelse med innleie av ekstrahjelp på kr 450 100. Behovet for tjenester er til enhver tid uforutsigbart, da brukergruppene endrer seg. Kompleksiteten i brukernes helsetilstand, samt uro og utagering utløser merutgifter til tillitsskapende tiltak. Det er slike utfordringer som gjør at det er behov for ekstra innleie utover ordinær grunnbemanning ved tjenestestedene. Avdelingen har selv pålagt seg et innsparingskrav på innleie av ekstrahjelp på kr 450 100, for å holde seg innenfor tildelte økonomiske ramme. Det kan bety redusert tjenestekvalitet og flere klager på tjenestene. 17. Vi ber om en forklaring på de økte strømutgiftene som ligger i nest siste linje i tabellen på side 38. Økte strømutgifter på kr 1 025 000 skyldes at avdelingen har fått en merkostnad på strøm i forbindelse med endringer i husleieavtalen med Steinkjerbygg AS fra 01.01.12. Ved tidligere avtale betalte avdelingen husleien for fellesarealene inkl. strøm. Fra 01.04.12 fikk avdelingen ny beregnet husleie fra Steinkjerbygg AS uten strøm. Det viser seg at i forhold til fakturert husleie fra Steinkjerbygg AS, at avdelingen får en samlet merkostnad husleie og strøm for 2013 på kr 1 025 000. Dette uten at arealene for leieforholdet er endret. Samfunnsutvikling 18. Hva skyldes husleieøkningen til Steinkjer Rådhus AS? Husleieøkningen skyldes investeringstiltak selskapet har gjennomført i rådhuset bl.a. utskifting av vinduer og ventilasjonsanlegg. Selskapet planlegger i 2014 en grundig gjennomgang av status på bygget totalt sett samt en gjennomgang av selskapets avtaler, herunder avtale med kommunen som leietaker. 19. Vedrørende styrking av tilskudd til eksisterende frivilligsentraler til det nivå staten forutsetter. Er det angitte beløpet tilstrekkelig for å løse ut maks statlig støtte? Med planlagte styrking vil hver frivilligsentral motta 200.000 kr i tilskudd fra kommunen. Det forutsettes et kommunalt tilskudd på minimum 206.000 kr for å utløse maksimalt statlig tilskudd på 310.000 kr. Avsatte budsjettmidler er således ikke tilstrekkelig for å utløse maksimalt tilskudd fra staten. Tallene er basert på tilskuddssatsene for 2013. Satser for 2014 oppgis etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2014 (15.12.13). Departementet opplyser at om lag samme satser kan forventes for 2014.
20. Hvorfor er det en differensiering på de ulike renovasjonsgebyrene, jf. at det er foreslått en økning på gebyret for hytterenovasjon samtidig som det foreslås reduksjon av husholdningsgebyret? Det henvises her også til det oppbygde fondet. Renovasjonsenheten driver innsamling, sortering, behandling og gjenvinning av ulike fraksjoner av avfall fra flere aktører eller leverandører. Et hovedprinsipp er at det mht prissetting ikke skal finne sted noen form for kryss-subsidiering. Dvs at ingen av aktørene skal subsidiere noen av de andre aktørene, noe som betyr at kostnadene med håndtering av avfall skal betales av den aktøren som får utført tjenesten. Derfor ligger det grundige beregninger til grunn for prissettingen inn mot hver gruppe av avfallsleverandører. Disse beregningene kan være noe utfordrende, da man innenfor den totale renovasjonstjenesten i hovedsak benytter de samme innsatsfaktorene. Det gjelder biler og maskiner, faste anlegg og mannskap. Dette betyr at man benytter kostnadsfaktorer og nøkler i fordelingen mellom de ulike aktørene. Noe er faktiske nøkler, mens noe er basert på skjønn og vurderinger. Renovasjonstjenesten har følgende hovedgrupper av aktører i sin "portefølge": - Husholdningskunder og næringskunder - Husholdningskunder fra Steinkjer, Snåsa og Verran - Hytterenovasjonskunder innenfor de enkelte kommuner. Husholdning/næringsavfall: Kostnader mellom husholdning og næring fordeles i vha et sett nøkler, bl.a sammensatt av mengde avfall, arbeidsforbruk og bruk av mannskap og biler. Inntektene er spesifikke fra de to områdene. Husholdning, fordeling kommunene: Kostnader mellom de tre kommunene fordeles vha av antall abonnementer, samt fordeling av spesifikke kostnader knyttet til de enkelte kommunene. Det utarbeides egne kalkyler og regnskap for de tre kommunene, med fond tilhørende hver kommune. Når det gjelder fondene, har Steinkjer et forholdsvis stort positivt fond, Verran har et negativt fond, mens Snåsa er omtrent i null mht fond. Dette betyr at vi må operere med differensiert prissetting: I Steinkjer settes gebyret ned fra 2.880 til 2.700, i Verran holdes det uforandret på 2.980, mens det i Snåsa også holdes uforandret på 2.700. Målet er at gebyrene skal harmoniseres, når man er omtrent i balanse med fondene. Hytterenovasjon: Hytterenovasjon er pr definisjon å regne som husholdningsgebyr, og skal inngå i sjølkostberegningene. Men enheten har sett det som viktig å beregne de eksakte kostnadene knyttet til denne tjenesten også. Dette for å sikre riktig prissetting, og unngå at ordinære husholdningskunder ikke subsidierer hytterenovasjonskunder og vice versa. Disse beregningene viser at hytterenovasjon må opp 20 kroner ( fra 720 til 740 + mva) for å oppnå kostnadsdekning.
21. Det vises til SU-referat og henvendelser fra Ogndal skole vedr. manglende klasserom og grupperom fra høsten 2014, jf. stort kull og elevtallsprognoser. På side 56 står det at klargjøring av behovet for omgjøring ved Ogndal skole er i en tidlig fase og må utredes nærmere i økonomiplanperioden, og i investeringstabellen på side 55 er tiltaket oppført, men uten bevilgning. Hva er utført/skal utføres innenfor den ramme som ble avsatt for opprusting i 2013? Hva er det framtidige behovet for opprusting ved Ogndal skole, gitt nye elevtallsprognoser? Hvordan planlegges det at Ogndal skole skal løse rombehovet fra høsten 2014? Tiltakene som inngår i tiltaksplan for Ogndal skole i 2013 er iht oppsett fra enhet Eiendom og omfatter bygningsmessige utbedringer (dør, vindu, utvendig kledning, drenering). I tillegg omfatter tiltaksplanen utfasing av oljefyringsanlegg, nytt ventilasjonsanlegg for gymsal og skolekjøkken samt utskifting av varmtvannsberedere hvor det er lekkasjer. Tiltakene prioriteres i samarbeid med skolen. I tillegg til disse tiltakene er det satt av kr. 700' til ominnredning for nytt klasserom. Det viser seg vanskelig å gjennomføre dette uten at det bygges et tilbygg til eksisterende areal. Løsninger er skissert av arkitekt, og anslått kostnad er kr. 12 mill. Bygget kan stå ferdig til skoleåret 2014/1-15 dersom klarsignal for å starte detaljplanleggingen gis nå (må dekkes innenfor de ovenfor nevnte kr. 700'). Ytterligere opprustningstiltak ved skolen vil fremgå av den nye opprustningsplanen, som er under utarbeiding. Her har skolen meldt inn hva de anser som behov. 22. I 2015 ligger det inne 50 000 kroner i reduserte strømkostnader som følge av ENØK-tiltak, deretter ingen ytterligere økning, jf nettovirkning av linje 4 og 20. Dette til tross for at det i investeringsbudsjettet hvert år er satt opp 6 mill. kroner til kommunale bygg /ENØK. Det bes om forklaring. De planlagte ENØK-tiltak er i all hovedsak gjennomført, og de midlene som er satt opp i rådmannens budsjettframlegg har sin basis i tiltak som først og fremst er begrunnet i verdibevarende vedlikehold, HMS eller brannsikkerhet. Det er imidlertid en viss sammenheng mellom verdibevarende vedlikehold og også HMS-tiltak og en viss ENØK-effekt. De mest energieffektive tiltakene er likevel gjennomført, og det kan ikke påregnes samme kostnadseffektivitet i forhold til ENØK-effekt i framtidige tiltak. Effekten på 50.000 kr er derfor et anslag. 23. På side 49 står det at det i framlagte budsjett er gjort omdisponeringer som innebærer en styrking av tilskudd til Stiftinga Hilmar Alexandersen, i tråd med de forventninger som stilles dersom stiftinga får midler over statsbudsjettet. Det bes om konkretisering.
Det er i budsjettet lagt inn 320.000 kr i tilskudd til Stiftinga Hilmar Aleksandersen. Dette medfører at tidligere års tilskudd til MINK på 70.000 er tatt bort som særskilt tilskudd og lagt inn i samla tilskudd til Stiftinga. Helse 24. Det foreslås 189 000 kroner i økte kostnader knyttet til kommunehelsekoordinator i 100 % stilling. Hva er status for samarbeidet om kommunehelsekoordinator i Inn- Trøndelagssamarbeidet, og hvorfor denne økningen? I kommunesamarbeidet mellom Snåsa, Inderøy, Verran og Steinkjer kommuner har det vært 100 % stilling som kommunehelsekoordinator. Denne har i 2013 delvis vært finansiert av eksterne prosjektmidler, tidligere års prosjektmidler (fondsmidler) og kommunal egenandel etter en fast fordelingsnøkkel mellom kommunene i samarbeidet. I økonomiplan 2013 2016 for Steinkjer kommune var det forutsatt at stillingen i 2013 i stor grad skulle finansieres med eksterne midler, og at den i 2014 skulle opphøre (ev fortsatt finansieres tilnærmet med eksterne midler). I forslag til budsjett 2014 er det forutsatt at stillingen videreføres i hele økonomiplanperioden 2014 2017. Ekstern finansiering av stillingen vil være avhengig av eksterne prosjektmidler, noe som kan variere veldig fra år til år og kan være en ustabil finansiering av stillingen. Med utgangspunkt i dette er det i forslag til budsjett lagt inn en finansiering av stillingen med kommunale midler fordelt mellom de fire kommunene. Den økte utgiften som er ført opp t tabellen er det beløpet Steinkjer kommune må sette av i tillegg til det som allerede ligger i basis (budsjett 2013) for og dekke sin andel av stillingen. Totalt er det i budsjett 2014 beregnet at Steinkjer kommunes andel knyttet til stillingen vil være kr 434.000. 25. Hva gjelder kommunal egenandel til ulike prosjekter i kommunehelsesamarbeidet? Gjennom kommunesamarbeidet søkes det i løpet av året på flere prosjekter som betinger kommunal egenandel. I den forbindelse hadde det vært ønskelig med en kommunal ramme som kunne dekke disse egenandelene. I budsjett 2014 har dette ikke vært mulig, og det beløpet som er oppført gjelder to kommunal egenandel av prosjekter som er påstartet før 2014: - Kreftkoordinator - Web-basert individuell plan
26. Hva skyldes redusert driftsandel Inn-Trøndelag DMS? Redusert driftsandel Inn-Trøndelag DMS skyldes omleggingen som ble foretatt sommeren 2013 fra 16 intermediære senger til 12 intermediære senger + 4 ø-hjelps senger. I og med at det gis øremerket statstilskudd, samt tilsvarende tilskudd fra HF til ø-hjelpsplassene, vil kombinasjonsdriften gi en lavere kommunal kostnad enn det som ligger i basis (opprinnelig budsjett 2013). 27. Det opplyses om at det skal søkes om ytterligere tildeling av øremerkede midler til årsverk i barnevernet. Kommunen har allerede 3,25 slike årsverk. Det kan hende at denne bevilgningen på et tidspunkt vil bli innlemmet i rammetilskuddet. Hvordan kan det antas at en slik innlemming vil påvirke det totale tilskuddet til Steinkjer kommune? Hensikten med å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet er å øke kommunens handlefrihet. Når en bevilgning som før ble tildelt kommunen som øremerket tilskudd legges inn i rammetilskuddet, gir det kommunen en større mulighet til å målstyre bruken av midlene samt prioritere ut fra lokale forhold. Samlet sett taper ikke kommunene på denne endringen. Midlene vil fremdeles bli delt ut til kommunene, men med annen fordeling ettersom de fordeles etter samme nøkkel som øvrig rammetilskudd. Det er uråd å anslå i dag den økonomiske virkningen av en eventuell fremtidig endring. 28. Det foreslås store kutt på arbeidssentralen. a. Hvilke grupper tilbys etter dette arbeid og aktivitet på arbeidssentralen? b. Hvilke alternative tilbud er under vurdering? a. Dagtilbudet til psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede fortsetter som før. Leiret verksted, dagtilbud for mennesker med psykiske lidelser, reduserer med 50 % stilling. Dette medfører redusert åpningstid med 1 dag i uka. Ingen av dagens brukere mister tilbudet, men 12 personer får tilbudet redusert fra 3 til 2 dager i uka. Rehabilitering og kvalifisering Lia reduserer med 100 % miljøterapeutstilling. Avtale med Rusbehandling Midt-Norge videreføres ut året med et ekstra tilskudd på kr 169.000 (avklart 08.11.13). Dette medfører at Lia reduserer antall deltakere fra 27 til 17 og ikke til 15, og at hjelpemiddellageret kan åpent flere dager i uka enn forespeilet i budsjettframlegget. Tilbudet retter seg mot personer som av ulike årsaker står utenfor skole og arbeidsliv. De fleste av deltakerne har rus- og/eller psykiske lidelser. Dette er erfaringsvis mennesker som står langt utenfor arbeidslivet og trenger helhetlig og faglig oppfølging for å gjennomføre et rehabiliteringsløp. Tiltaket samarbeider tett med NAV.
b. Et samarbeid med renovasjonsenheten om arbeidstrening ved Raubua er under vurdering for de som mister tilbudet om rehabilitering og kvalifisering, Lia. Det er avholdt møte med renovasjon om dette spørsmålet. Både Arbeidssentralen/Lia og renovasjon ser utfordringer med omplassering av 12 deltakere til Raubua. Dette knytter seg først og fremst til mangel på rehabiliteringsfaglig kompetanse, og tett nok oppfølging. Det er også vurdert drift av kafeteria ved Dampsaga kulturhus med utgangspunkt i behov for arbeidstrening. Dette er vurdert i samarbeid med Jarlegårdens kafeetablering, Hjerterknekten og evt samdrift av disse arenaene. I en slik samhandling vil det også kreves ressurser og faglig oppfølging for å kunne lykkes. Per dato er dette de alternativene som er diskutert. Samlet sett legges det i budsjettforslaget opp til redusert tilbud til de personer som trenger bistand/oppfølging på grunn av rusproblemer og psykiske lidelser. Steinkjer, 12.11.2013 Torunn Austheim rådmann
09 11 2013 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Spørsmål til rådmannen fra Arbeiderpartiets kommunestyregruppe Rådmannen/stabsfunksjonene 1. Hvordan har anslaget i statsbudsjettet på frie inntekter de siste fire år truffet i forhold til regnskapstall? 2010 2011 2012 2013 i 1 000 kroner Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap 1) Frie inntekter 739 177 742 408 877 056 889 354 961 215 961 686 1 000 221 1 004 900 2. Hva er bakgrunnen for behovet for en økning i rådmannens stab med ett årsverk samfunnsplanlegger? Dette er en omdisponering av to stillingshjemler (som hadde avgang i 2013) til en stillingshjemmel som samfunnsplanlegger. Omdisponeringen begrunnes med økt behov for utredningskapasitet bl.a. som følge av økt etterspørsel fra politisk hold. 3. Det bes om en nærmere redegjørelse for en økning på 1,3 mill til IKT Inn-Trøndelag for å tilpasse budsjettet til den reelle aktiviteten. Merutgiften skyldes økte lisenskostnader og økte kostnader generelt innenfor IKT enheten for å sikre forsvarlig og stabil drift inkl. tilpasning til det reelle utgiftsnivået i 2013. Oppvekst 4. Hvor stor prosentvis endring i elevtallet har Steinkjer kommune hatt de siste fire årene, og hvor stor prosentvis endring har vi hatt i lærerårsverk? Tabellen nedenfor viser endringer i elevtall og undervisingsårsverk de siste fire årene. Samlet har elevtallet blitt redusert med 5,7 %, mens antall årsverk er redusert med 5,5 %. Dette gir en reell økning på 0,2 %. 1,25 årsverk er knyttet til utvidet timetall i 2010 og 3 av årsverkene er knyttet til innføring av valgfag i 2012 og 2013. 5 årsverk er statlige øremerkede midler til Steinkjer ungdomsskole for en 4-årsperiode. Dersom disse holdes utenfor har det vært en reell reduksjon med 3,8 % undervisingsårsverk de siste fire årene. SKOLEÅR ELEVTALL ENDRING IFT SISTE ÅR LÆRER-ÅRSVERK ENDRING IFT SISTE ÅR REELL ENDRING IFT SISTE ÅR
2009-10 2583 235,3 2010-11 2550-1,3 % 233,4-0,8 % 0,5 % 2011-12 2549 0,0 % 229,4-1,7 % -1,7 % 2012-13 2474-2,9 % 229,6 0,1 % 3,0 % 2013-14 2436-1,5 % 222,3-3,2 % -1,6 % SUM -5,7 % -5,5 % 0,2 % 5. På hvilken måte er Befolkningsprognoserapporten brukt når en har prioritert investeringer i skolene? Befolkningsprognoserapporten er benyttet ved dimensjonering av utbyggingsbehov ved den enkelte skole iht. opprustingsplanen. 6. Hvilke konsekvenser får foreslått reduksjon på kr. 200. 000,- i svømmetilbudet? Prosessen rundt inngåelse av ny leieavtale med Dampsaga Bad vil klargjøre konsekvensene av dette, men det må påregnes redusert tilbud tilsvarende om lag 10 %. Eksempelvis kan dette innebære at 3. klassingene får 33 timer svømmeopplæring i stedet for 37 timer. 7. Hva ligger bak behovet for kr. 300.000 til IKT-investeringer i barnehagene? I Investeringsplan for 2014 er det planlagt å skifte ut bærbare PC for barn og ansatte i barnehagene samt stasjonære Barne-PC som avdelingene har i dag (utstyret holder ikke dagens fastsatte minimumsstandard). I tillegg er det under vurdering å begynne å bruke nettbrett for aktuelle barnegrupper som trenger ekstra språkstimulering og har spesielle behov for tidlig innsats. 8. Hva er årsaken til at Kulturskolen har hatt en nedgang i elevtallet? Nedgang i elevtallet skyldes trolig flere ulike årsaker. Blant annet er antall grunnskoleelever lavere enn på lenge. Andre mulige årsaker er flere tilbud fra private aktører. I tillegg er forholdsvis høye betalingssatser uten moderasjonsordninger en mulig årsak. 9. Hva ligger bak kr. 100.000 til ny læringsplattform? Steinkjer kommune har i dag en læringsplattform basert på teknologi som ikke lengre understøttes av leverandørene i den grad som er ønskelig for å gi et godt tilbud både pedagogisk og i forhold til samarbeidet skole/hjem. Kort beskrevet bærer dagens læringsplattfom preg av å være en portefølje av tjenester som krever betydelig oppfølging av skolenes IKT-veiledere for å fungere tilfredsstillende i forbindelse med skolenes aktiviteter. Som en del av ELEV-nett prosjektet ønsker man derfor å ta høyde for å utvikle en samlet arbeidsflate for læring i Steinkjerskolen.
Omsorg 10. Hva skjer med de 2,5 årsverkene som ble opprettet for de fem ekstra sykehjemsplassene, når avdelingen ikke foreslår å videreføre tiltaket? Hvordan organiseres dette fram til opprettelse av nye sykehjemsplasser? Avdeling for omsorg fikk et engangsbeløp i 2013 (budsjettrevisjon i mai) på 2,6 årsverk for å opprette 5 ekstra sykehjemsplasser i dobbeltrom fra 01.06.13 31.12.13. Avdelingen har ikke ressurser til å videreføre dette tiltaket i 2014 fram til opprettelse av nye sykehjemsplasser i 2014. De ansatte blir overflyttet i vakante stillinger og vikariater i enhet sykehjem. Tjenesteenhet sykehjem har flere ansatte som nærmer seg pensjonsalder og det er behov for dem i disse stillingene etter hvert. Ingen av de nytilsatte blir oppsagt. Målet har vært at pasienter i dobbeltrom skal ha korttidsopphold, hvis det viser seg at behovet er langtidsplass skal disse pasientene flyttes over til enkeltrom ved ledighet. Dobbeltrommene avvikles gradvis over nyttår, når det blir ledige rom å flytte pasientene til. 11. Hva prisberegnes en sykehjemsplass til i budsjettforslaget? I budsjettet for 2014/økonomiplan for 2014-2017 er det tatt høyde for å styrke sykehjems kapasiteten med 4 plasser uten at det foreløpig er definert lokalisering. Kostnadene ved drift av disse plassene er beregnet til 2 mill. pr. år. Det forutsettes at sykehjemsplassene plasseres i samlokalisering med DMS. En slik ordning vil gi stordriftsfordeler i forhold til turnus. Kostnaden på en sykehjemsplass iflg. KOSTRA er om lag kr 900 000 pr. år. Samfunnsutvikling 12. Slik vi oppfatter det ligger ikke støtte til Stiftinga Hilmar Aleksandersen i Statsbudsjettet i en post som krever kommunale tilskudd. Hvor mye er omdisponert til dette i budsjettet? Det er i budsjettet lagt inn 320.000 kr i tilskudd til Stiftinga Hilmar Aleksandersen. Dette medfører at tidligere års tilskudd til MINK på 70.000 er tatt bort som særskilt tilskudd og lagt inn i samla tilskudd til Stiftinga. 13. Når går avtalen med Fylkesbiblioteket ut? Avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune vedrørende samarbeid knytta til bibliotektjenestene går ut i juni 2015, men er pga naturlige avganger i personalet hos Fylkeskommunen allerede delvis iverksatt. Dette medfører at det allerede er foretatt en reduksjon i bemanningen hos fylkeskommunen som påvirker muligheten til å benytte personalet fra fylkeskommunen i en sammenheng med vårt eget personale. Dette har gitt noe utfordring i opprettholdelse av samme omfang av skrankevakt, noe som påvirker muligheten til opprettholdelse av bemanna åpningstid.
14. Hva er bakgrunnen for en økning i husleia til Rådhuset AS? Hvilke investeringer er planlagt? Husleieøkningen skyldes investeringstiltak selskapet har gjennomført i rådhuset bl.a. utskifting av vinduer og ventilasjonsanlegg. Selskapet planlegger i 2014 en grundig gjennomgang av status på bygget totalt sett samt en gjennomgang av selskapets avtaler, herunder avtale med kommunen som leietaker. Helse 15. Det bes om en redegjørelse rundt utfordringene i rus og psykiatri som beskrives både i Folkehelseprofilen for Steinkjer og i budsjettforslagets side 63. Hvordan ivaretas dette med en reduksjon i ressursene både i psykiatrisk sykepleietjeneste (- 0,8 årsverk), på NAV (1,8 årsverk) på bolig- og tildelingskontoret (0,7 vakant årsverk) og Arbeidssentralen (1,5 årsverk)? Hvilke andre tilbud får for eksempel de 12 som mister tilbudet ved Lia? Det som finnes av ressurser i forhold til personer som har utfordringer i forhold til rus/psykiatri er; TIO-stillinger (1,8 stillinger) og Felten 2 årsverk. I tillegg brukes tiltaksplasser i Lia, og det kjøpes plasser ved Jarlegården. Felten er et lavterskeltilbud til rusmisbrukere. Det foregår bl.a. medisinutdeling i forhold til LAR-S (legemiddelassistert rehabilitering) og urinprøvetaking. Felten har i utgangspunktet åpent hver dag. Ved sykdom og opplæringsbehov må Felten holde stengt. Det jobbes med å involvere frivillige organisasjoner i arbeidet ved Felten, for hjelp til å ordne mat/kaffekoking osv. Psykiatrisk sykepleiere deltar i utdeling av medisin ved Felten. Ved reduksjon av psykiatriske sykepleierressurser, må det vurderes om de kan fortsette med dette. Det er strenge krav til utlevering og observasjon ved LAR. Det må minst være to personer tilstede i forhold til medisineringen. Fra 2014 krever lovverket og Samhandlingsreformen at forsvarlighet skal vurderes ved oppfølging av brukere med rus/psykiatriutfordringer. Psykiatritjenesten har kontakt med brukere som i dag er svært hjelpetrengende, og som har behov for oppfølging i bolig og i aktivitet. Ungdomsteamet kartlegger alle ungdommene. Det er en forutsetning at det er et godt samarbeid mellom Ungdomsteamet, OT/skolene og barnevernstjenesten i forhold til felles brukere. Ungdomsteamet har ikke oppfølging av brukere som har spesielt tilpasset innsats. De fleste av disse brukerne har sammensatte utfordringer. Oppfølgingen av disse brukerne ligger i markeds- og velferdsavdelingen ved Nav Steinkjer. Det er en utfordring å fordele ressurser i oppfølging av denne målgruppen. Skal det settes inn tilstrekkelig ressurser i forhold til de som har innvilget AAP (arbeidsavklaringspenger og KVP (kvalifiseringsprogrammet), så er det ingen ressurser igjen til å følge opp de som har store sammensatte utfordringer. Resultat av dette er at de blir gående lengre på sosial stønad. Ved å bruke TIO-ressurs til de som trenger hjelp til oppfølging og kartlegging osv, har dette gitt en gevinst i å få avklart flere brukere av sosialhjelp tidligere, slik at de får den ytelsen som de har krav på, som f.eks. AAP/uføretrygd/KVP.
16. Hvordan tenker NAV å ha fokus på målgruppen ungdom mellom 17 25 år, med en reduksjon på 1,8 årsverk? Jfr. svar på spm:15. Det vil ikke være aktuelt å jobbe med ungdommer under 18 år med store sammensatte problemer. De må da henvises til andre tjenester. Dette kan være skole/videregående/ungdomsskole/helsesøster/ppt/barnevern. Ungdommer med lettere utfordringer vil bli ivaretatt av ungdomsteamet som jobber med målgruppen 16-24 år, og jobber tett i mot skolene. Steinkjer, 14.11.2013 Torunn Austheim rådmann
09 11 2013 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Spørsmål til rådmannen fra Høyres kommunestyregruppe Økonomiske rammer. 1. På side 12 er det i tabellen oppført 639.100 som sum rammetilskudd, men på side 70 er det oppført 547.686 som rammetilskudd. Hva skyldes differansen? Differansen skyldes inntektsutjevningen d.v.s. kompensasjonen som gis minsteinntektskommuner for svak skatteinngang. Enkelte ganger fremstilles dette som en del av rammetilskuddet, andre ganger som en del av kommunens samlede skatteinntekter. Begge fremstillingsmåtene er "like riktige". 2. Hva vil en reduksjon i sykefraværer på halv prosent bety rent økonomisk. Korttidsfravær dekkes fullt ut av arbeidsgiver. Arbeidsgiver har også en egenandel på langtidsfravær. Denne egenandelen er 11,8% etter arbeidsgiverperioden og ut måned 3, og 21,3% fra og med måned 4. Totalt sykefravær i kommunen i 2013 antas å bli ca. 9,5%, hvorav korttidsfraværet utgjør ca. 2? De endelige tallene vil ikke foreligge før ultimo januar 2014. Innsparinger ved 0,5% reduksjon i sykefraværet avhenger av hvor i fraværsforløpet reduksjonen skjer: 1. Dersom reduksjonen fullt ut tas på korttidsfravær - 3 210 000 kroner 2. Dersom reduksjonen fullt ut tas på langtidsfravær første periode 380 000 kroner 3. Dersom reduksjonen fullt ut tas på langtidsfravær andre periode 685 000 kroner 4. Henholdsvis 0,2%, 0,2% og 0,1% reduksjon fordelt på de 3 periodene - 1 575 000 kroner Den reelle innsparing i kroner vil imidlertid bli mindre, da dette regnestykket bygger på at det leies inn sykevikar ved alt fravær. Det er kanskje riktig å antyde at vikarinnleie skjer i 75% av fraværet, men dette varierer mye fra tjeneste til tjeneste.
jan.07 nov.07 sep.08 jul.09 mai.10 mar.11 jan.12 nov.12 sep.13 jul.14 mai.15 mar.16 jan.17 nov.17 3. Hvor mye er det budsjettert ekstra med bakgrunn i forventet stigende rente i perioden? (side 17) Rådmannen viser til fordelingen mellom fast og flytende rente angitt i kommentarene til Årsbudsjett 2014. Nivået på eksisterende fastrenter er kjent - og enkel å budsjettere. Det er mer krevende å budsjettere nivået på flytende lån. Kommunens flytende lån prises med utgangspunkt i nivået på 3M nibor. Kommunen benytter forwardrenten (som er det nivået som låntagere og långivere finner å kunne handle fremtidig 3M nibor-rente på) for å budsjettere fremtidige renteutgifter. For å illustrere budsjettrenten på flytende lån er det i grafen under vist historisk nivå på 3M nibor-rente. Denne grafen er forlenget med dagens forwardkurve og som viser den renten som er lagt til grunn i rådmannens budsjettforslag. 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Kortrenten - historisk og forventninger 3M nibor 3M nibor forward I tillegg til nivået på forwardkurven, har kommunen tatt høyde for en kredittmargin på 0,4 prosentpoeng (samme margin som gjelder pr. dato). 4. Hva betyr «mer enn tilstrekkelig» sammenlignet med kravet om minimumsavdrag i sum. Regnearkmodellen for beregning av minimumsavdrag baseres på aktiverte verdier pr. årsskiftet. Det betyr at eksakt størrelse på minimumsavdrag for 2014 først kan beregnes når avskrivninger og aktiverte verdier knyttet til anleggsmidler foreligger i regnskapet pr. 31.12.13. Dette forklarer begrepet "mer enn tilstrekkelig".
5. Hvordan ligger Steinkjer kommune (i forhold til arbeidene-kapital), med tanke på likviditet i et langsiktig perspektiv? Kommunen har de seinere årene hatt akseptabel likviditet, mye på grunn av ubrukte lånemidler og økte fond (både disposisjonsfond og bundne driftsfond). I løpet av 2013 disponeres ubrukte lånemidler til finansiering av deler av årets investeringer. Bundne fond er planlagt redusert i årene framover. Likviditetssituasjon kommende årene vil bli krevende men avhjelpes noe av videre avsetninger til disposisjonsfondet (budsjettert styrking i hele økonomiplan perioden). 6. Steinkjer kommune mottar utgiftsutjevnende rammetilskudd. Sammenlignet med gjennomsnitts kommunen er Steinkjer 2,43 % dyrere pr innbygger. Hva er hovedsakelig grunn til dette? Hvilke tiltak/virkemidler har Steinkjer kommune for å motvirke dette på sikt.. eller som eventuelt innfelt i budsjett for 2014? At en kommune er "tyngre å drive" sammenlignet med gjennomsnittskommunen skyldes i hovedsak: befolkningssammensetningen (tjenestebehovet knyttet til eldre er mer omfattende sammenlignet med bl.a. aldersgruppen 30 60 år), spredtbygdhet (medfører økte utgifter forbundet med desentralisert tjenestetilbud), antall personer i kommunen med lav inntekt (påvirker behovet for økonomisk sosialhjelp), antall flyktninger som har vært bosatt i kommunen i mer enn 5 år (påvirker behovet for kommunale tjenester) mv. Rådmannen / stabsfunksjoner 7. På side 25 i tabellen tiltak er det satt av 1.000.000 til telefoni. Hva ligger til grunn for denne kostnaden? Det beskrives i teksten at dette m.a. er på grunn av felles betjening av sentralbord. Hvilken kostnad vil ligge på de andre kommunene i dette arbeidet? Det sies også at det må gjennomføres en gjennomgående plan. Når vil en slik plan foreligge? Er det tatt høyde for at en reduksjon av sentraler og overgang til ip-telefoner vil bety reduserte kostnader? Til grunn for denne kostnaden ligger en betydelig investering i å bygge telefoniløsning for Steinkjer kommune på IP-teknologi og mobiltelefoni samtidig som digitale sentraler med høy driftskostnad avvikles. Som beskrevet er ikke detaljene og kostnadsbildet for dette tiltaket klart, men må utarbeides som en plan for telefoni for kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet samlet. Det tas sikte på å utarbeide denne planen i første kvartal 2014 for å kunne lykkes med gjennomføring av investeringen innenfor budsjettåret. Rammen for tiltaket på kr 1.000.000 er satt på grunnlag av anslag gjort av Steinkjer kommunes driftspartner på telefoni. I den sammenheng ser man at kostnaden må fordeles over flere år både med hensyn til økonomi og
praktiske forhold omkring implementering. Investeringer som ligger til grunn for å få på plass felles betjening av sentralbord må fordeles mellom kommunene i samarbeidet. I tillegg til utfordringer knyttet til vedlikehold av gamle telefonsentraler, har kostnadsreduksjoner i drift ved overgang til ip-telefoni ligget til grunn for prioritering av dette tiltaket. 8. Vil ikke en viritualisering av serverparken også føre til at serverplattformen også blir fornyet? (i lys av punktet om livsløpsvedlikehold på side 26) Serverparken til Steinkjer kommune består både av en plattform for virtualisering og en plattform bestående av dedikerte servere. Bakgrunnen for at ikke alle servere driftes på basis av viritualiseringsteknologi er både historikk og tekniske krav til enkelte av de tjenestene som skal produseres i datasenteret. Dette forklarer hvorfor man gjennom budsjettet peker på behovet for midler til å ivareta livsløpsvedlikeholdet til en portefølje dedikerte servere og til å ivareta kapasitetsbehov og livsløp til maskinvare benyttet til viritualisering. 9. Hva ligger i punktet om læringsplattform? Betyr dette at skoleportalen skal skiftes ut og er det i så fall etablert et prosjekt omkring dette arbeidet. Hva skal 100.000 benyttes til? Steinkjer kommune har i dag en læringsplattform basert på teknologi som ikke lengre understøttes av leverandørene i den grad som er ønskelig for å gi et godt tilbud pedagogisk og et godt tilbud til samarbeidet skole/hjem. Kort beskrevet bærer dagens læringsplattfom preg av å være en portefølje av tjenester som krever betydelig oppfølging av skolenes IKT-veiledere for å fungere godt under skolenes aktiviteter. Som en del av ELEV-nett prosjektet ønsker man derfor å ta høyde for å utvikle en samlet arbeidsflate for læring i Steinkjerskolen. I dette punktet ligger altså en oppgradering av dagens læringsplattform som inkluderer den store samlingen av læringsressurser og tjenester elever og lærere har tilgang på i dag. Oppvekst. 10. For budsjettet for 2012 ble dette spørsmålet reist: «Det skal være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer i våre barnehager, og der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Oppfylles disse kravene i våre kommunale barnehager?» Svaret var at noen barnehager oppfylte ikke normen. Hva er situasjonen i dag når det gjelder dette spørsmålet?
Fortsatt er det to av våre barnehager som ikke oppfyller normen. Det jobbes i samarbeid med de aktuelle styrerne, for å oppfylle pedagognormen. Samtidig ses dette i sammenheng med den pågående endringen av barnehagestruktur. 11. Det er ønskelig med en helhetlig redegjørelse omkring de økonomiske forholdene for Voksenopplæringen. Det er ønskelig med en oversikt over de tapte inntektene fra nabokommunene om salg av norskopplæring. Kostnadene med leie av tilleggsarealer. «Tapte» inntektene fra hero og NAV i forhold til de som ikke har rett og plikt til opplæring. På grunn av plassproblem beregner VO ca. kr. 950 000,- i mindre inntekt på salg av undervisningstjenester til arbeidsinnvandrerne fra Europa. Dette utgjør ca. 50 elever per år. Elevene betaler 200.- per dag for opplæringen dvs. kr. 38 000,- per skoleår. Det betyr 1,9 millioner per år. I og med at mange arbeidsinnvandrere går deltid og kommer seg raskt ut i jobb, reduseres inntektstapet til det halve. Når det gjelder elever gjennom Hero og NAV gis nødvendig opplæring. Tapte inntekter på norskopplæring stipuleres til å bli om lag kr. 775 000,- per år. VO tar i mot noen elever fra nabokommunene i grunnskole og i alfabetiseringsgruppen. Avtalen om norskopplæring for elever fra nabokommuner opphørte høsten 2013 da VO flyttet til Campus. Mindre salg av tjenester av norskopplæring til nabokommunene og norskopplæring til private/arbeidsinnvandrere tilsvarer bortfall av to hele stillinger. Høsten 2013 har VO leid rom i idrettsgaten og i auditoriet på Campus, Grand hotell og på Dampsaga. Utgiftene til leie av areal utgjør om lag kr. 50.000,-. Ekskl. mva. 12. Bemanningsttetheten i de kommunale barnehagene er nå lavere enn i sammenlignbare kommuner, foreligger det noen plan eller virkemidler på hvordan vi på sikt kan få økt tettheten? Det foreligger ingen plan for å få økt tettheten. Gjennom den vedtatte strukturplanen for barnehagene i Steinkjer kommune er det lagt opp til en effektivisering, som innebærer en ytterligere reduksjon av bemanningstettheten. Bemanningstettheten i barnehagene vurderes årlig i forbindelse med utarbeiding av budsjett og økonomiplan.
Omsorg 13. Det nevnes på side 42 at det ikke har vært full utnyttelse av de 5 dobbeltrommene i sykehjemmet i perioden. Hvor stor utnyttelse har det vært? Det har vært ca. 100 % belegg på 4 dobbeltrom fra 01.06.13. En kombinasjon av tilgjengeligheten av ledig rom for om definering til dobbeltrom og pasientenes helsetilstand har medført at avdelingen ikke har hatt mulighet til å drifte 5 dobbeltrom. 14. I tabellen på side 39 vises det til at vi kjøper 22 sykehjemsplasser hos Betania i dag. Hvor fleksibel er de i forhold til at vi kan kjøpe 4 nye sykehjemsplasser i påvente av avklaringen som nevnes angående m.a. utvikling av Skjefteområdet? Lukasstiftelsen, Betania Sparbu er villige til å selge 4 nye sykehjemsplasser midlertidig. Men tilbakemeldingen er at kommunen må forvente en høyere pris pr. plass, hvis bestillingen er 4 plasser. Nye plasser ved Betania må plasseres i en annen fløy og etasje enn dagens sykehjemsavdeling, og det betyr at de må ha en ekstra nattevakt. Kostnadene på natt vil være den samme enten det er 4 eller 10 pasienter. 15. Hvordan er leieforholdet mellom Helse Midt-Norge med tanke på oppsigelsestid for eventuelle reduksjoner av antallet intermediære senger på Egge? Helse Nord-Trøndelag og Steinkjer kommune har inngått særavtale når det gjelder DMS Inn- Trøndelag som gjelder fra signering til den utløper 31.12.2017. Denne avtalen skal evalueres innen 2013, og deretter årlig. Punkt 16 i avtalen nevner spesielt at antallet etterbehandlingssenger skal evalueres innen september 2013, samt at Helse Nord-Trøndelag sin oppfatning er at 10 etterbehandlingssenger ivaretar kriteriegrunnlaget tilstrekkelig. På bakgrunn av dette, er det igangsatt en evalueringsprosess som ikke er avsluttet ennå. 16. Det er ønskelig med en nærmere beskrivelse av hvordan kostnadene for resurskrevende brukere blir beregnet og hvordan tilskuddet blir beregnet. Kommunen mottar hvert år i januar et rundskriv: Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene.
Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og er bevilget over Kommunal- og regiondepartementet. Kostnadene beregnes med utgangspunkt i tildelte tjenester i.h.t. vedtak og evt. dokumenterte tjenester ut over dette i løpet av helt år. Tjenester som gis og som inngår i refusjonskravet kan omfatte flere tjenesteenheter/avdelinger. I statsbudsjett 2014 er det lagt inn redusert statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester d.v.s. kommunene overtar en større andel av finansieringen. Tilskuddet fra staten beregnes slik at staten dekker 77,5 % (foreslås redusert fra 80 % til 77,5 %) av utgiftene ut over innslagspunktet på kr. 1.010.000,-. 17. Hvordan kan det forklares at samhandlingsreformen har ført til tidligere utskriving av pasienter til hjemmetjenesten og sykehjem? St.meld. nr.47 Samhandlingsreformen sier at et av grepene for å løse helseutfordringene i framtida er en ny kommunerolle der kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Den nye Helse- og omsorgstjenesteloven sier dessuten at kommunene har et "sørge-for-ansvar". Det er et mål i Samhandlingsreformen at innbyggerne skal få den hjelp de trenger så nærme der de bor som mulig. Innbyggerne er derfor på sykehus bare så lenge behandling foregår, og de blir deretter ført tilbake til hjemkommunene for videre oppfølging. Dette har resultert i tidligere utskrivning til hjemmetjenesten og sykehjem, men også til oppfølging av fastlege, fysioterapitjenester, rehabilitering mm. Bolig og tildelingskontoret har følgende tilføyelse: Rutinene er endret etter samhandlingsreformen. Det er nå skriftliggjort når en pasient er utskrivningsklar. Dette kunne være litt mer uklart tidligere. Sykehuset melder pasientene når aktiv behandling er avsluttet, og de definerer videre oppfølging som et kommunalt ansvar. Kommunen er effektiv i arbeidet med å ta pasienter tilbake til kommunen grunnet døgnbetaling for overliggere. Samfunnsutvikling 18. I hvilke situasjoner er det innleid vikarer i kinodriften? Bruken av vikarer og ekstrahjelp fordeler seg på ulike situasjoner og behov.