Funksjonsstruktur i sykehus HMN 2020 3 scenarier Namsos 300909
Scenario 0 Den demografiske utvikling legges til grunn Uendret institusjonsstruktur liggetid kvalitet oppgavefordeling (indexjustert) økonomisk ramme forbruket tilsvarer 2008 - nivå
Scenario 1 Den demografiske utvikling legges til grunn Økt etterspørsel legges inn (1,5 % per år basert på empiri) Forbedringsarbeidet fortsetter som i dag Uendret institusjonsstruktur oppgavefordeling (grovt sett) (indexjustert) økonomisk ramme
Scenario 2 Den demografiske utvikling legges til grunn Økt etterspørsel legges inn (1,5 % per år basert på empiri) Forbedringsarbeidet omfatter samhandlingsreformens virkemidler strukturelle tiltak (endret institusjonsstruktur, inkl DMS) bedre oppgavefordeling o Øyeblikkelig hjelp, elektive tilbud o Seng, dagbehandling, poliklinikk, primærhelsetjeneste Uendret (indexjustert) økonomisk ramme
10 Utfordringer 1. Økt fokus på kvalitet (Hvem er best?) 2. Den teknologiske utviklingen 3. Konsekvenser av samhandlingsreformen 4. Den demografiske utviklingen 5. Endringer i sykdomspanoramaet 6. Internasjonalisering 7. Endrede kommunikasjonsforhold 8. De nye ansatte 9. Tilgjengelig økonomi 10. Bedre kapasitetsutnyttelse
1. Konsekvenser av samhandlingsreformen 1a. Reformens bakgrunn 1b. Reformens virkemidler
3a. Reformens bakgrunn - Den norske utfordringen HELSEMOD (SSB): 2004: ca 230.000 årsverk i helse og omsorgssektoren 2025: ca 390.000 årsverk, estimert etterspørsel i denne sektoren 2025: ca 350.000 årsverk, estimert totalt tilbud for landet Dette betyr at 160.000 (44 %) av den nye arbeidsstokken som kommer på arbeidsmarkedet mot 2025 må inn i helse- og sosialtjenesten!? Dette er selvfølgelig verken mulig eller ønskelig
1a.(Forts) Helsetjenestens vertikalisering Regionnivå Lokalsykehus Avdeling Pol.klin Dagbeh. Primærhelsetjeneste Institusjon Åpen omsorg Egenomsorg
1b. Reformens virkemidler Styrket legetjeneste, og mer kommunal styring av fastlegene. Økt bruk av lovverket. Økt interkommunalt samarbeid ( Helsekommuner ) Bruk av økonomiske incentiver som fremmer bedre oppgavefordeling.
Folketall (01.01.009) Lokal sykehusenes opptaksområde
2. Endrede kommunikasjonsforhold Eiksundsambandet Kortere reisetid Molde -Kristiansund Ny vei Orkdal Trondheim Betydelig bedret veistandard Trondheim Levanger Økt bruk av fly og helikopter Utstrakt bruk av IKT I hvilken grad bør dette få betydning spesielt for organisering av ø.hj tilbudet?.
De nye ansatte Fremskrivningene til SSB konkluderer med at det vil være forholdsvis god tilgang på leger. SSBs hovedkonklusjon er at det for fysioterapeuter og sykepleiere er noe mer kritisk og spesielt kritisk er det for bioingeniører Fremskrivningene forutsetter at arbeidstidsordningene er konstante Hvordan vil den stadig sterkere spesialiseringen og den økte kvinneandelen slå ut for tilgjengelig arbeidstid for leger? Kvinnene velger i stor grad andre spesialiteter enn menn Mangelen på helsefagarbeidere vurderes som kritisk Hvordan vil samhandlingsreformen slå ut?
Tilgjengelig økonomi St.meld.nr.47 (2008-2009) legger opp til at veksten i Helseog omsorgssektoren i stor grad kommer i form av frie inntekter til kommunene. HMN har gjennomført og planlagt store innvesteringer, og vil i planperioden måtte gjennomføre betydelige effektiviseringer og omlegginger av virksomheten for å mestre de økonomiske utfordringene. Jfr styresak 70/09
Krav til overskudd vises gjennom differansen mellom planlagte investeringer og beregnet tilgjengelige investeringsmidler Krav til overskudd i drift for å dekke planlagte investeringer 1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 SUM Investeringer i LTB Beregnet tilgjengelig finansiering i LTB
Krav til overskudd når inkludert planlagt nedbetaling av driftskreditt Krav til overskudd for å dekke investeringer og nedbetale driftskreditt 2 000 000 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 SUM Investeringer i LTB + nedbetaling driftskreditt Beregnet tilgjengelig finansiering i LTB
Kapasitetsvurderinger Har vi nok penger og senger?
Hovedpunkter Lavere produktivitet enn de vi bør sammenligne oss med. Vi har et høyt forbruk i somatisk spesialisthelsetjeneste Ventetider øker Veksten i driftskostnader fra 2007 til 2008 var høyest i HMN av alle RHF-ene (høyest somatikk, lavest psykisk helse og middels for rusbehandling) Vi prioriterer ikke psykisk helsevern høyere enn somatisk sektor, snarere tvert i mot Balanse i 2008, men utfordringer i forhold til Egenkapital Gjeld Likviditet
Produktivitet i somatisk sektor Mer kostnader i forhold til benchmark for HF-ene for kostnader per DRG-poeng (SAMDATA): Benchmark for HSM, HNR og HNT: Kr 34 979 Indeks 0,86 (gjennomsnitt av 7 HF med indeks lavere enn 0,9) Benchmark for St.Olavs Hospital: Kr 39 664 Indeks 0,99 (Helse Bergen) Helseforetak Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital Kostnadsindekser og kroner per DRG-poeng korrigert for kostnadsulemper fra Magnussenutvalget 1000 kroner 36 716 0,92 36 147 0,90 38 313 0,96 43 219 1,08 Merkostnader i forhold til beste praksis korrigert for indeks for kostnadsulemper fra Magnussenutvalget 1000 kroner 52 225 26 019 83 415 286 306 Sum HMN 447 965 HMN hadde hatt i underkant av 450 millioner lavere driftskostnader i 2008 dersom kostnader per DRGpoeng hadde vært på benchmark-nivåene
Produktivitet psykisk helsevern Det finnes indikasjoner på at vi har en dårlig produktivitetsutvikling for VOP poliklinikk, men holder oss stabilt høyt i antall utskrivninger per årsverk i døgnbehandlingen. Målt i tiltak per fagårsverk i BUP ligger vi lavest. Bør utvikle mer robuste produktivitetsmål
Psykisk helsevern HMN har en middels vekst i i antall opphold for voksne HMN har som den enste regionen en nedgang i antall polikliniske konsultasjoner for voksne Målt i antall tiltak for barn og unge har vi nest laveste vekst av RHF-ene
Driftskostnader HMN hadde den største prosentvise veksten i driftskostnader per innbygger fra 2007 til 2008. 20 15 12.3 14.9 Prosent endring 10 5 0 6.2 5.2 2.6 2.1 0.7 8.1 3.9 3.7 3.9 1.8 1.8 1.3 1.5 1.5 0.9 0.3 0.5-5 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord -3.3 Somatikk kostnadsvekst PHV-V kostnadsvekst Rusbehandling kostnadsvekst Psykisk helsevern kostnadsvekst PHBU kostnadsvekst Kilde: SAMDATA Nøkkeltall 2008
Driftskostnader per innbygger 2008 - prosent av landsgjennomsnittet 140 120 100 100 103 112 88 95 88 104 89 117 112 105 80 60 68 Somatikk Psykisk helsevern Rus 40 20 0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: SAMDATA Nøkkeltall 2008
1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 Forbruk av DRG-poeng per 1000 innbygger i Mid-Norge 2008 sett i forhold til tilsvarende forbruk i de øvrige helseregioner. Etter HDG. NERVESYSTEMET ØYESYKDOMMER ØRE- NESE- OG HALS ÅNDEDRETTSORGANENE SIRKULASJONSORGAN FORDØYELSESORGAN LEVER, GALLEVEIER OG MUSKEL-SKJELETT HUD, UNDERHUD, BRYST INDRESEKRETORISKE NYRE- OG URINVEER MANNLIGE KJØNNSORG KVINNELIGE KJØNNSORG SVANGERSKAP, FØDSEL PERINATALPERIODEN BLOD, BLODDANNENDE MYELOPROLIFERATIVE INFEKSIØSE OG PARASIT PSYKISKE LIDELSER RUS SKADE, FORGIFTNINGER FORBRENNINGER FAKTORER SOM PÅVIRK SIGNIFIKANT MULTITRAUM SYKDOMMER I BRYST KATEGORIER UTENOM ALLE DIAGNOSER
Helse Midt-Norges merkostand/besparelse på grunn av høyt/lavt forbruk av DRG-poeng sammenlignet med de øvrige regioner. Per HDG og totalt. Mill kr. 250 200 150 100 50 0 NERVESYSTEMET ØYESYKDOMMER ØRE- NESE- OG HALS ÅNDEDRETTSORGANENE SIRKULASJONSORGAN FORDØYELSESORGAN LEVER, GALLEVEIER OG MUSKEL-SKJELETT HUD, UNDERHUD, BRYST INDRESEKRETORISKE- NYRE- OG URINVEER MANNLIGE KJØNNSORG KVINNELIGE KJØNNSORG SVANGERSKAP, FØDSEL PERINATALPERIODEN BLOD, BLODDANNENDE MYELOPROLIFERATIVE INFEKSIØSE OG PARASIT PSYKISKE LIDELSER RUS SKADE, FORGIFTNINGER FORBRENNINGER FAKTORER SOM PÅVIRK SIGNIFIKANT MULTITRAUM SYKDOMMER I BRYST KATEGORIER UTENOM ALLE DIAGNOSER -50-100 Mill. kr.
Veien Videre Gjennomgangen viser at vi har forbedringspunkter i HMN Fokus på produktivitetsforbedringer må fortsette Overgang fra døgn- til dagbehandling Redusere liggetid Fokus på personellproduktivitet vaktberedskap Fokus på prioritering av de rette pasientene Mellom sektorer Mellom spesialitetene i forhold til ventetider Forbedre datagrunnlag og mål for aktivitets- og produktivitetsmåling innen psykisk helsevern og rusbehandling
Fremskrivningsanalyser for HMN Scenario 0 September 2009
Befolkningsutviklingen i HMN Befolkningen fremskrevet fra 2008 til 2020 og 2030 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Menn 2008 Menn 2020 Menn 2030 Kvinner 2008 Kvinner 2020 Kvinner 2030 20 000 0 0-15 16-49 50-66 67-79 80+ Aldersgrupper
DRG-poeng samlet fremskrevet DRG-poeng samlet fremskrevet til 2020 og 2030 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 DRGpoeng samlet 2008 DRGpoeng samlet 2020 DRGpoeng samlet 2030 20 000 10 000 0 0-15 16-49 50-66 67-79 80+ Aldersgrupper Ren befolkningsfremskrivning (samlet for menn og kvinner) av aktiviteten i 2008 målt i DRG-poeng. I 2020 er det kun aldersgruppen 67 79 som får en vesentlig prosentvis økning. I 2030 gjelder dette i tillegg gruppen 80+
Liggedøgn samlet fremskrevet Liggedøgn samlet fremskrevet til 2020 og 2030 250 000 200 000 150 000 100 000 Liggedøgn samlet 2 008 Liggedøgn samlet 2 020 Liggedøgn samlet 2030 50 000 0 0-15 16-49 50-66 67-79 80+ Aldersgrupper Ren befolkningsfremskrivning (samlet for kvinner og menn) av liggedøgn fra 2008 til 2020 og 2030. I 2020 er det kun aldersgruppen 67-79 som får en vesentlig prosentvis vekst. I 2030 kommer gruppen 80+ i tillegg
Økning i liggedøgn og senger dersom ingen endring i praksis Økning i liggedøgn 2008 til 2020 Gruppe Liggedøgn i tillegg 0-15 2 314 16-49 5 337 50-66 13 366 67-79 67 999 80+ -51 Sum 88 965 Sengebehov ved 90 % utnyttelse av seng Antall senger i tillegg 219 Dersom alt er likt 2008-situasjonen krever befolkningsutviklingen om lag 200 senger mer enn i dag i 2020.
Økning i liggedøgn og senger dersom ingen endring i praksis Økning i liggedøgn 2008 til 2030 Gruppe Liggedøgn i tillegg 0-15 6 184 16-49 9 058 50-66 19 215 67-79 97 144 80+ 66 239 Sum 197 840 Sengebehov ved 90 % utnyttelse av seng Antall senger i tillegg 488 Dersom alt er likt 2008-situasjonen krever befolkningsutviklingen i underkant av 500 senger mer enn i dag i 2030.
Oppsummering Når aktiviteten fremskrives fra 2008 til 2020 og 2030 med ren befolkningsutvikling kan følgende forventes Dersom ingenting gjøres med liggetid kreves et tillegg på om lag 200 senger i 2020 og i underkant av 500 senger i 2030 Samlet kreves kun en reduksjon i liggetid på 13% til 2020 og 25% til 2030 for å ikke øke sengetallet. Dette er betydelig lavere enn liggetidsreduksjonen siste 10 og 19 år. Den polikliniske aktiviteten (inkludert avtalespesialister) øker med i overkant av 10% til 2020 og i overkant av 20% til 2030. Dette er betydelig lavere prosentvis vekst enn hva som har vært tilfelle de siste 6 årene (25%)
Liggetidsutvikling og hvordan dette vil påvirke behovet for sykehussenger. Data er tatt fra SHDIRs nettsider.
Gjennomsnittlig liggetid for alle sykdommer døgnpasienter i de ulike regionene. 7 6 5 4 3 2 1 0 Midt Vest Nord Sør/Øst 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.tert.2009 Forskjell mellom Helse Midt og Helse Sør/Øst er 0,4 døgn pr. opphold. Med ca. 120000 opphold blir det 50.000 liggedøgn eller vel 160 senger med 90% utnyttelsesgrad.
Gjennomsnittlig liggetid for alle sykdommer døgnpasienter, noen universitetssykehus. 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.tert.2009 St.Olav Helse Bergen UNN Oslo US Universitetssykehusene har hatt en utvikling fra relativt stor spredning i liggetid til lik liggetid. Liggetiden for disse er noe høyere enn gjennomsnittstallene for regionene.
Liggetid for sykdom i sirkulasjonsorganene, døgnopphold 7 6 5 4 3 2 1 0 Midt Vest Nord Sør/Øst 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.tert.2009 Sykdom i sirkulasjonsorganene er et område hvor vi har stor forbedringsgrad i forhold til Sør/Øst.
Har vi en utfordring med for lite sykehussenger? Gjennomsnittlig liggetid i Norge er redusert med ca. 26% for hvert tiår de siste 30 år. I det siste tiåret ble liggetiden redusert med 22% i Helse Midt-Norge Dersom HMN hadde ligget på nivå med Helse Sørøst i dag, hadde vi hatt behov for 160 færre senger. Dersom liggetiden kommer ned på samme nivå som Helse Sørøst og vi får samme relative reduksjon i det neste tiåret som vi har hatt i det siste, frigjøres ca 600 senger innen 2020. Det er mer enn nok til å dekke det estimert behovet for senger i 2030!
Faktorer som vil påvirke utviklingen av pasientvolum i perioden Befolkningens størrelse og alderssammensetning. Fremskrivningen gir en vekst i folkemengden på 8,9% og den er størst i den eldre del av befolkningen, og tilsvarer, isolert sett, en økning på 15% i antall DRG-poeng Det vil i perioden skje en reell vekst i befolkningens behov for tjenester, ut over det som følger av befolkningsutviklingen. Denne er primært tilbudsdrevet(ny teknologi) På grunnlag av tidligere års utvikling, anslås realveksten til 1,5% per år, tilsvarende 20% i perioden 2008-2020 Det forutsettes en relativt strengere prioritering, slik at forbruket i Midt-Norge kommer på samme nivå som forbruket i de øvrige regioner. Medfører en reduksjon på 1,7% Til sammen gir disse faktorene en volumvekst på 35% i perioden
Endringer i behandlingsopplegg og omsorgsnivå Samhandlingsreformen legger opp til at oppgaver og pasienter skal overføres fra sykehus til DMS og intermediære institusjoner. Den gjennomsnittlige liggetid for døgnpasienter er blitt redusert med 2,9% per år de siste 10 årene. Det antas at denne utviklingen vil vedvare og gi en reduksjon på 30% i perioden 2008-2020 Også overgangen fra døgnopphold til dagbehandling og poliklinikk ventes å fortsette
Fire hovedgrupper pasienter Utviklingen frem mot 2020 drøftes med utgangspunkt i fire hovedgrupper pasienter: Kirurgisk DRG Medisinsk DRG/Annet Øyeblikkelig hjelp 1 3 Elektive opphold 2 4
Fremskrivning gruppe 1(Kir. Ø.hj) 1. Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst en liggedag, vil bare halvparten bli innlagt i sykehus i 2020. De øvrige vil få poliklinisk behandling, og mange av disse kan få behandling i DMS eller tilsvarende institusjon. 2. I 2020 vil de pasienter i gruppe 1 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.
Fremskrivning gruppe 2(Kir. Elektive) 1. Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil samtlige i aldersgruppen 16-79, og halvparten av de øvrige, bli behandlet dagkirurgisk i 2020. 2. I 2020 vil de pasienter i gruppe 2 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008
Fremskrivning gruppe 3(Med. Ø.hj.) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil 25 prosent av pasientene under 50 år, 50 prosent av pasientene i aldersgruppen 50-66 år, og 75 prosent av de som er 67 år eller eldre, ikke bli innlagt i sykehus i 2020. Mange vil bli tatt hånd om i poliklinisk eller i observasjonsenhet, i mange tilfeller i DMS. I 2020 vil de pasienter i gruppe 3 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.
Fremskrivning gruppe 4(Med. Elek) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil halvparten ikke bli innlagt i sykehus i 2020, men tatt hånd om i poliklinikk eller dagenhet. 2020 vil de pasienter i gruppe 4 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.
Fremtidige behov Fremskrevet behov for somatiske sykehussenger i Midt-Norge 2008-2020 2500 2000 Antall sykehussenger 1500 1000 Scenario 0 Scenario 1 Scenario 2 500 0 2008 2020
Fremskrivninger oppsummert Faktisk 2008 SCENARIO 2020 Antall døgnopphold Antall liggedager Konvertert til dag/pol/obs Antall døgnopphold Antall ligged. i sykehus Antall ligged. i DMS etc. Kirurgi, ø. hjelp 13379 99527 1957 15502 64268 18127 Kirurgi, elektiv 16100 78392 3692 17374 60412 Medisin, ø.hjelp 75657 339123 12185 85754 209165 58995 Medisin, elektiv 14302 72360 4141 14494 52271 SUM 119438 589402 21976 133125 386115 77122
Kan sengetallet reduseres med 1/3 til 2020? Fremskrivningene kan med fullt utslag, gi oss muligheten til å redusere antall senger med godt og vel 1/3 til 2020. I tillegg sier Samhandlingsmeldingen at ca 250 senger kan overføres fra sykehus til DMS
Hovedscenario 2 Gitt at vi bør redusere sengetallet med 1/3 Gitt at økt spesialisering og krav om mindre vaktbelastning gjør det nødvendig med en radikal omlegging av funksjonsstrukturen Bedre kommunikasjonsnett- land, luft nettbasert gjør regionen mindre Gitt full effekt av samhandlingsreformen
Scenario 2- effekter Færre sykehus med ø.hj funksjoner Flere sykehus med spesialfunksjoner for hele/deler av regionen Flere sykehus er kombinerte lokalsykehus og DMSer eller blir rene DMSer Mer vaktsamarbeid
Hvordan møter vi vår tid? Det neste tiåret vil revolusjonere måten vi tilbyr helsetjenester til befolkningen på- alt annet vil betinge en revolusjon. (egen senkvelds betraktning)