Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF

Transkript

1 Stjørdal Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet gir bakgrunnsinformasjon til en diskusjon om de utfordringer vi står overfor og de valg som må treffes, både når det gjelder funksjonsog oppgavefordeling mellom sykehus generelt, når det gjelder de små lokalsykehusenes rolle og når det gjelder fremtidig sykehusstruktur i stort. Det skisseres ikke bestemte løsninger. Institusjoner og tjenesteytere i Helse Midt-Norge Tabell 1 gir en summarisk oversikt over de institusjoner og øvrige tjenesteytere som bidrar til Helse Midt-Norges tjenestetilbud til regionens befolkning. På de fleste områder er det vedtatt planer eller handlingsprogram for årene som kommer. For den desidert største del av virksomheten, den somatiske sykehustjeneste, har vi ennå ikke noen overordnet plan. I dette notatet er det den søkelyset skal settes på. Tabell 1. Institusjoner og andre tjenesteytere i Helse Midt-Norge Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF Psykiatriske Eies av HF sykehusenheter DPS og poliklinikk Eies av HF Apotek Eies av HF Rusinstitusjon Eies av HF 6 9 Rusinstitusjon Privat, driftsavtale 2 9 Regionalt handlingsprogram for psykisk helsevern. Vedtatt Regionalt program for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. På høring Opptreningsinstitusjon Privat, driftsavtale 4 11 Handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering i Midt- Norge. Vedtatt. Ambulanseoperatør Privat, driftsavtale 45 5 Prehospitale tjenester. Vedtatt Privat laboratorium og røntgeninst. Privat sykehus Privat, avtale om kjøp av tjenester avtale om kjøp av tjenester Avtalespesialist Privat, driftsavtale 17 9 Policy-dokument om bruk av private tjenesteytere bør utarbeides 1

2 Ventelister og kapasitetsforhold Helt fra starten av har Helse Midt-Norges har hatt reduksjon av ventelister og ventetider som sin første prioritet, og har oppnådd betydelige resultater. Da Helse Midt-Norge RHF overtok ansvaret i 22 var det om lag 51 Midt-Norske pasieneter som ventet på behandling i somatisk sykehus, og de hadde i gjennomsnitt ventet i 294 dager. De tilsvarende tall ved utgangen av 24 var knapt 33 og 84 dager. I begynnelsen gikk både antall ventende og ventetidene raskt nedover. Flere av dem som hadde stått lenge på listen var ikke lenger aktuelle for behandling, og kunne strykes. Etter hvert som pasientene med de lengste ventetidene forsvant fra listene fordi de ble behandlet eller fordi de kunne strykes sank den gjennomsnittlige ventetiden raskt. Denne perioden er snart over, selv om det fortsatt er et visst etterslep av pasienter som har ventet lenge. I 24 ble den gjennomsnittlige ventetiden redusert med ca. 2 prosent, mens antall ventende bare ble redusert med 2-3. Ventetidene er fortsatt for lange, men nå er ventelistene reelle; videre reduksjon krever større innsats enn tilfellet var ved starten av reformen. Figurene 1-6 viser hvordan antall ventende og de gjennomsnittlige ventetider på de respektive omsorgsnivå endret seg fra november 23 til november 24. Til nå har vi hatt bruk for all tilgjengelig behandlingskapasitet, inklusive kapasitet i andre regioner og i private sykehus for å redusere ventetidene til et akseptabelt nivå. Selv om vi ennå ikke har nådd målet, er nå tiden inne til å analysere kapasitetsforholdene nærmere med sikte på å identifisere områder med mulig over- eller underkapasitet, og til å overveie hvordan tilbudene bør dimensjoneres og organisere på lengre sikt nov.3 nov.4 5 Figur 1. Antall som ventet på innleggelse november 3 og november Antall dager nov.3 nov.4 Figur 2. Gjennomsnittlig ventetid for de som ventet på innleggelse november 3 og november 4. 2

3 nov.3 nov.4 Figur 3. Antall som ventet på dagbehandling november 3 og november 4. Antall dager nov.3 nov.4 Figur 4. Gjennomsnittlig ventetid for de som ventet på dagbehandling november 3 og november nov.3 nov.4 Figur 5. Antall som ventet på poliklinisk konsultas jon november 3 og november 4. Antall dager nov.3 nov.4 Figur 6. Gjennomsnittlig ventetid for de som ventet på poliklinisk konsultasjon november 3 og november 4. 3

4 Hvor får pasientene behandling? Tabellen nedenfor viser hvor pasienter bosatt i Midt-Norge ble behandlet i perioden fra og med 3. tertial 23 til og med 2. tertial 24. Linjene i tabellen representerer de åtte lokalsykehusområdene i regionen, og kolonnene de sykehusene som ble benyttet. I linjen som representerer Volda bostedsområde ser vi at folk fra dette område hadde opphold Volda sykehus i løpet av perioden, 3846 opphold ved Ålesund sykehus, 174 ved Molde sykehus, osv. På samme måte kan vi lese hvor folk fra Ålesund, Molde og de øvrige lokalsykehusområdene ble behandlet. I kolonnen for Volda sykehus kan vi se hvor mange sykehusopphold pasienter fra de ulike lokalsykehusområdene hadde ved Volda sykehus. I tillegg til de 6232 oppholdene fra eget område hadde Volda sykehus 365 opphold med pasient fra Ålesund lokalsykehusområde, 13 opphold fra Molde, osv. Oppgaven over opphold er imidlertid ikke helt komplett både Volda og de øvrige sykehusene har også hatt noen opphold med pasient fra andre regioner. Nederste linje viser derfor ikke sykehusenes totale aktivitet. Tabell 2. Den midtnorske befolknings bruk av sykehus 23/4. Antall sykehusopphold etter pasientens bosted (lokalsykehusområde) og det sykehus som ble benyttet. Lokalsykehus- Sykehus Område Volda Åles Molde Krsnd Orkdal St.Olav Levanger Namsos HF Private Sum Volda Ålesund Molde Kristiansund Orkdal St. Olav Levanger Namsos Midt-Norge De skraverte feltene korresponderer med helseforetakenes opptaksområder og sykehus. Hovedtendensen er at befolkningen innen hvert foretaksområde har hovedtyngden av sykehusoppholdene i de sykehus som tilhører foretaket. I tillegg har de en del opphold ved St. Olavs Hospital, ved foretak i andre regioner (kolonne merket HF) og ved private sykehus. Vi ser at pasienter fra Nord-Trøndelag praktisk talt ikke benytter sykehusene i Møre og Romsdal, og at pasienter fra Møre og Romsdal praktisk talt ikke benytter sykehusene i Nord- Trøndelag. Enkelte sykehusopphold er langt mer ressurskrevende enn andre, og antall sykehusopphold er ikke alltid et godt mål på ressursbehovet. Tabell 3 er basert på de samme sykehusoppholdene som Tabell 2, men omfanget av aktiviteten er ikke uttrykt i antall sykehusopphold, men i DRG-poeng. DRG-poengene angir ressursbehovet. 4

5 Tabell 3. Den midtnorske befolknings bruk av sykehus 23/4. Antall DRG-poeng etter pasientens bosted (lokalsykehusområde) og det sykehus som ble benyttet. Lokalsykehus- Sykehus Område Volda Åles Molde Krsnd Orkdal St.Olav Levanger Namsos HF Private Sum Volda Ålesund Molde Kristiansund Orkdal St. Olav Levanger Namsos Midt-Norge Tabell 4, som er bygd opp som de to foregående, viser hvordan forbruket fra de respektive lokalsykehusområder, målt i DRG-poeng, fordeler seg prosentvis mellom sykehusene. Vi ser at private sykehus bidro med 4,5 prosent av pasientbehandlingen. Tabell 4. Sykehusenes prosentvise andel av pasientbehandlingen. Prosent av DRG-poeng etter pasientens bosted (lokalsykehusområde). Lokalsykehus- Sykehus Område Volda Åles Molde Krsnd Orkdal St.Olav Levanger Namsos HF Private Sum Volda 48,3 24,8 1,6,3, 12,4,, 8,5 4,1 1, Ålesund 1,4 75, 1,3,1, 9,7,, 6, 6,6 1, Molde,1 8,9 62,8 7,4,1 11,6,, 4,6 4,4 1, Kristiansund, 2,3 1,6 56,3 6,6 17,3,1, 4,3 2,4 1, Orkdal,,,2,4 43,4 46,5,4 1,5 4,3 3,3 1, St. Olav,,,1,1 3,8 85,8,5,3 4,1 5,2 1, Levanger,,,,1,3 21,7 66,2 3,6 4, 4,1 1, Namsos,,,,,1 17,1 6,6 69,6 4, 2,5 1, Midt-Norge 3,5 13,4 8,2 5,4 5,4 4,4 9,2 5,2 4,7 4,5 1, Her er det spesielt interessant å se hvordan befolkningen i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal benytter St. Olav. I Møre og Romsdal benytter folk fra Kristiansundområdet St. Olavs Hospital i langt større utstrekning enn folk fra lengre sør i fylket. Det er trolig at dette skyldes nærheten til tilbudet, og ikke bare den nødvendige bruk av de regionale funksjoner St. Olav er tillagt. Bruken av St. Olav fra Volda, Ålesund og Molde lokalsykehusområder indikerer at regionfunksjonene i høyden kan tilsvare 1-12 prosent av forbruket. Vi ser at folk i Nord-Trøndelag benytter St. Olav i større grad enn dette. Tallet for Levanger lokalsykehusområde tyder på at nærhet spiller en vesentlig rolle også her. 5

6 Situasjonen er ikke statisk. Tabell 5 viser endringene i de interne pasientstrømmer i regionen fra før eierskapsreformen til i dag. Tabell 5. Endringer i den midtnorske befolknings bruk av sykehus fra 21 til 23/4. Antall DRGpoeng etter pasientens bosted (lokalsykehusområde) og det sykehus som ble benyttet. Lokalsykehus- Sykehus Område Volda Åles Molde Krsnd Orkdal St.Olav Levanger Namsos HF Private Sum Volda Ålesund Molde Kristiansund Orkdal St. Olav Levanger Namsos Midt-Norge Prosent 2,6 7,9 6,2 3,8 4, 32,5 7,4 2,1 6,6 26,8 1, Første linje viser at befolkningen i Volda lokalsykehusområde har økt sin bruk av Volda sykehus i et omfang som tilsvarer 615 DRG-poeng fra 21 til 23/4, og at de totalt har økt sin bruk av sykehus med 1966 DRG-poeng i løpet av denne perioden. Innenfor Helse Sunnmøre og Helse Nord-Trøndelag er det en klar sentraliseringstendens. Folk fra den minste sykehusområde øker sin bruk av det største sykehuset; det motsatte skjer ikke. At denne tendensen ikke finnes i Nordmøre og Romsdal kan skyldes de vanskelige forholdene ved Molde sjukehus. Tallene for St. Olav indikerer at det har skjedd endring i oppgavefordelingen; folk fra St. Olavs sykehusområde brukte Orkdal sykehus i langt større grad i 23/4 enn i 21, samtidig som folk fra Orkdal sykehusområde benytter St. Olavs Hospital i langt større utstrekning. Levanger sykehusområde har en betydelig økning i bruk av St. Olavs Hospital. 149 DRGpoeng tilsvarer drøyt 3 mill. kr. Alle sykehusområder bortsett fra Molde har relativt sett en markert vekst i bruken av St. Olav. Noe av dette kan tilskrives planlagt endring i oppgavefordeling, men mye skyldes pasienters og henvisende legers valg. Når vi skal vurdere fremtidig funksjons- og oppgavefordeling og fremtidig struktur må vi ta stilling til slike endringer, og til hvilken utvikling vi ønsker: o I hvilken grad vil vi styre denne utviklingen? o I hvilken grad kan vi styre den? o I hvilken grad bør vi tilpasse oss det som skjer? 6

7 Blir behovene dekket? Reduksjonene i ventelister og ventetider indikerer at vi er på rett vei. Behovet for sykehustjenester kan imidlertid ikke måles objektivt, og det endrer seg over tid. Figur 7 viser bruken av sykehustjenester i Midt-Norge og de enkelte foretaksområder i Midt- Norge sammenlignet med bruken i de øvrige regioner. Det er bruk av de ulike typer tjenester per 1 innbygger som ligger til grunn for diagrammet. Antall opphold eller konsultasjoner per 1 innbygger i de respektive områder er sammenlignet med landsgjennomsnittet, og avvikene er uttrykt i prosent. I beregningene er det også tatt hensyn til befolkningens alderssammensetning. 3, 2, Prosent avvik 1,, -1, Døgn Dag Pol -2, -3, Sunnmøre Nordm.& R St. Olav Nord-Trdlg. Helse Midt Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Nord Figur 7. Bruk av sykehustjenester i Midt-Norge og de øvrige regioner sammenlignet med landsgjennomsnittet. En slik sammenligning gir en indikasjon på graden av behovsdekning. Vi ser at Helse Midt- Norge har et forbruk som ligger nær landsgjennomsnittet når det gjelder døgnopphold og dagopphold, og en god del over gjennomsnittet når det gjelder bruk av poliklinikk. Det siste kan forklares med at Helse Midt-Norge har langt færre praktiserende spesialsiter enn regionene Øst, Sør og Vest. Variasjonene internt i Midt-Norge er moderate. Bildet tyder på at Midt-Norge sett under ett har en behovsdekning som noen lunde tilsvarer den i de øvrige regioner. Skal man belyse dette nærmere, kreves det mer inngående analyser for de ulike fagområder og pasientgrupper. 7

8 Fremtidige kapasitetsbehov Når vi skal vurdere sykehusstrukturen, er det de fremtidige behov for sykehustjenester vi må legge til grunn. Behovet avhenger av utviklingen på flere områder, bl.a: o Befolkningens størrelse og alderssammensetning o Sykeligheten i befolkningen o Medisinsk kunnskap og teknologi o Konkurranse og lett adgang til tjenester o Holdninger og forventninger i samfunnet Det vi kan si mest om, er befolkningsutviklingen. Tabell 6 viser hvordan folkemengden i de respektive sykehusområder forventes å utvikle seg frem mot 22. Vi ser at endringene er små, og at veksten blir litt sterkere rundt Ålesund og Trondheim enn i regionen for øvrig. Tabell 6. Fremskrevet folkemengde etter sykehusområde (Kilde: SSB;alt. MMM) Sykehusområde % endring Volda ,7 Ålesund ,8 Helse Sunnmøre HF ,7 Molde ,13 Kristiansund ,1 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,69 Orkdal ,1 St. Olavs Hospital ,87 St. Olavs Hospital HF ,5 Levanger ,82 Namsos ,36 Helse Nord-Trøndelag ,88 Helse Midt-Norge ,16 Behovet for sykehustjenester er aldersavhengig. Figur 8 viser hvordan antall innbyggere i de ulike aldersgrupper vil endre seg frem mot 23. Det er ingen dramatikk i denne utviklingen. Antall personer over 8 år vil først skyte fart fra 225, når de store etterkrigskullene kommer til. Fra i dag og frem til 22 vil endringene i befolkningens størrelse og sammensetning medføre en økning i behov som tilsvarer,5 prosent per år. At antall eldre ikke vil øke vesentlig i de nærmeste 15-2 år betyr ikke at bekymringen over utviklingen i de eldres bruk av sykehus er grunnløs. Eldre mennesker benytter nemlig sykehustjenester med stadig økende hyppighet, og dette er en trend som har vart i mange år. Selv om for eksempel antall personer over 8 år ikke vil øke, må vi regne med at deres sykehusbruk kan øke betydelig i årene som kommer. Denne gruppen, som i dag utgjør ca. 2,3 prosent av befolkningen, står for om lag 15 prosent av døgnoppholdene og for en noe større andel av liggedagene. En betydelig økning i sykehusbruk i denne gruppen vil få store konsekvenser. Den største utfordring er imidlertid ikke å møte det ressursbehov dette vil medføre, men å utvikle tjenestetilbud som er godt tilpasset behovene. Noe av økningen i gruppens sykehusbruk kan skyldes at tilbudet ikke er tilpasset behovet. 8

9 Antall innbyggere År Figur 8. Utviklingen i den Midt-Norske befolkning i perioden Antall innbyggere etter aldersgruppe. Det skjer imidlertid raske endringer bruken av sykehustjenester, slik det fremgår av Tabell 7. Tabell 7. Endring i bruk av sykehustjenester i Midt-Norge PROSENT ENDRING Antall døgnopphold per 1 innbygger ,9 Gjennomsnittlig liggetid 6, 5,8-3,3 Antall dagopphold per 1 innbygger ,5 Antall polikliniske konsultasjoner per 1 innbygger ,6 Det er tre ting å merke seg i tabellen. Det er en betydelig volumvekst; den betraktes som ekstraordinær og ikke som indikasjon på langsiktig trend. Det er naturlig å se denne veksten i sammenheng med helsereformen og de siste års målrettede innsats for å redusere ventelistene. Kapasiteten er økt gjennom kjøp av tjenester fra private sykehus. Kapasitetsutnyttelse er økt gjennom fritt sykehusvalg og ISF. Det er usikkert hva trenden vil bli på lengre sikt. Tidligere har den langsiktige trend gitt en volumvekst på 1-2 prosent per år. Veksten i dagopphold er langt sterkere enn veksten i døgnopphold. Dette er en trend som har vedvart i mange år, og som forventes å fortsette. Den innebærer at behovet for døgnplasser relativt sett vil avta; en synkende andel av alle sykehusoppholdene er døgnopphold. Det tredje er at døgnpasientenes gjennomsnittlige liggetid avtar. Dette er en trend som har vært stabil gjennom flere årtier og som har medført at behov for senger har avtatt selv om antall døgnopphold har økt. (Den ekstraordinære veksten i døgnopphold har riktig nok gitt en svak økning i behovet for sengeplasser i Helse Midt-Norge de siste par årene). Helse Midt-Norge gjorde en analyse av fremtidige kapasitetsbehov indikerer at behovet for sykehussenger ikke vil endre seg nevneverdig frem mot 22, og at dagens sengetall i de enkelte sykehus vil være tilstrekkelig, gitt dagens funksjons- og oppgavedeling. Slike analyser bygger i stor grad på dagens tjenestetilbud. For pasientgrupper som i dag ikke har adekvate tilbud, bl.a. enkelte grupper eldre pasienter, kronikere og andre grupper hvor god samhandling er viktig, må det benyttes andre metoder i analysene av fremtidige behov. 9

10 Dagens struktur Tabell 8 gir noen nøkkelopplysninger om dagens sykehusstruktur i Midt-Norge. Den består av fire helseforetak, hvert med to sykehus. Disse er i hovedsak hensiktsmessig lokalisert, sett i forhold til geografi, transportnett og bosettingsmønster. Hvert foretak har et tradisjonelt lokalsykehus med mindre enn 5 innbyggere i opptaksområdet, og ett noe større sykehus. Ut fra dagens krav til teknologi og spesialisering i et moderne akuttsykehus er alle enhetene små. Tabell 8. Nøkkelopplysninger om dagens sykehusstruktur. Helseforetak Sykehus Befolkningsgrunnlag Innbyrdes avstand / reisetid Helse Sunnmøre Volda 4 64 km + ferge Ålesund 87 1:25 t + 2 min ferge Helse Nordmøre og Molde km Romsdal Kristiansund 45 1:2 t St. Olavs Hospital Orkdal km St. Olav min Helse Levanger km Nord-Trøndelag Namsos 41 2: t Det synes ikke aktuelt å bygge flere sykehus i regionen, men det arbeides med spørsmål om desentralisering av spesialisthelsetjenester, bl.a. i form av distriktsmedisinske sentra. Slike sentra kan få en viss betydning for sykehusenes kapasitetsbehov, men neppe for strukturen. Utbyggingen av St. Olav på Øya i Trondheim er i full gang, og er en er viktig premissleverandør for all tenkning om sykehusstruktur i Midt-Norge i overskuelig fremtid. Før alle detaljer i dette prosjektet er låst, kan det være nyttig å vurdere det på nytt i et regionalt perspektiv. Molde sjukehus har en gammel, nedslitt og funksjonelt uhensiktsmessig bygningsmasse, og det er ikke endelig avklart hva som skal gjøres med dette. Også dette bør gjennomtenkes i et regionalt perspektiv. De øvrige sykehusene har gjennomgående tilfredsstillende arealer. Høye utbyggingskostnader og krav fra eier om å redusere arealkostnadene tilsier at bruken av eksisterende arealer må bli et viktig tema når fremtidig struktur skal vurderes. 1

11 Spørsmål om fremtidig tilbud og struktur De spørsmål og problemstillinger som tas opp nedenfor er eksempler på problemstillinger i tilknytning til dagens tema, men er det er ikke meningen at de skal sette dagsorden for styrets debatt. Andre innfallsvinkler er velkomne. Sentralisering og desentralisering o Nødvendig å styrke lokale tilbud til pasienter som bruker spesialisthelsetjenesten hyppig, og/eller er avhengig av god samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste o Det kan fortsatt bli nødvendig å sentralisere enkelte tilbud som stiller store krav til pasientvolum o Nisjespesialisering av ukompliserte elektive tjenester av hensyn til konkurranse fra private? o Desentralisering av poliklinikk etc. basert på ambulante tjenester? (St. Olav har hvert år ~1 konsultasjoner fra Møre og Romsdal og ~13 fra Nord-Trøndelag) Spesielle utfordringer o Kan de små lokalsykehusene opprettholde akutt kirurgi og fødeavdeling? o Styring av pasientstrømmer og fritt sykehusvalg vil St. Olav overta alt? o Regionfunksjoner ved andre sykehus enn St. Olav? o Endringer i foretaksstrukturen? o Kan vi overlate enkelte oppgaver helt og holdent til de private? Kriterier for valg o Faglig kvalitet o Kostnader, inklusive transport o Tilgjengelighet for pasient og pårørende o Valgmuligheter for pasient o Konkurranseevne o Realiserbarhet politisk o Realiserbarhet fagpersonell o Styrbarhet for RHF 11