Utfordringsbildet 2020

Transkript

1 Strategi 2020: Samhandlingsreformen. Utfordringsbildet 2020 Stiklestad Paul Hellandsvik

2 Styrets vedtak

3 Styrets utgangspunkt: Scenario 2 Forventet demografisk utvikling legges til grunn Økt etterspørsel etter helsetjenester legges inn med 1,5 % per år (basert på empiri) Forbedringsarbeidet omfatter samhandlingsreformens virkemidler strukturelle tiltak (endret institusjonsstruktur, inkl DMS) bedre oppgavefordeling Øyeblikkelig hjelp, elektive tilbud Innleggelser, dagbehandling, poliklinikk, primærhelsetjeneste Økonomisk ramme holdes konstant (men indeksjusteres)

4 Føringer i hht styrevedtak Strategi 2020 skal underbygge Helse Midt-Norges visjon: På lag med deg for din helse Helse Midt-Norges verdier: Trygghet, respekt og kvalitet. For å nå det overordnede målet må Strategi 2020: Være en styrende og stimulerende strategi til Ha autoritet i hele strategiperioden Være i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner

5 Forslag til hovedmål i Strategi 2020 HMN skal levere gode og effektive spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen og sikre at pasienten får et helhetlig helsetilbud i tett samhandling med våre samarbeidspartnere.

6 10 Utfordringer i planperioden 1. Økt fokus på kvalitet (Hvem er best?) 2. Den teknologiske utviklingen 3. Konsekvenser av samhandlingsreformen 4. Den demografiske utviklingen 5. Endringer i sykdomspanoramaet 6. Internasjonalisering 7. Endrede kommunikasjonsforhold 8. De nye ansatte 9. Tilgjengelig økonomi 10. Bedre kapasitetsutnyttelse

7 Hovedutfordringer mot Befolkningens sammensetning og behov endres 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. En ledelse som klarer å utvikle gode omstillingskulturer 5. Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, økonomisk vekst bremses

8 Faser i arbeidet med strategi Til styremøtet i november: Vedtakssak om organisering av arbeidet. Et av de 5 temaområdene legges fram som orienteringssak/drøftingssak 2. Til styremøtet i des. og januar: De andre temaområdene legges fram som orienteringssak/drøftingssak 3. Til styremøtet i februar: Vedtakssak om forslag til strategi Sendes deretter på høring. 4. Til styremøtet i mai-10 Vedtakssak etter høring.

9 Utfordring 1: Befolkningens sammensetning og behov endres Fra 2008 til 2020: - Antall personer fra år øke med 50 % - Antall personer over 80 år øker med bare 1.8 % Fra 2008 til 2030: - Antall personer fra år øker med 72 % Antall personer over 80 år øker med 48 % I tillegg har vi det siste tiåret hatt en etterspørselsvekst på 1.5% årlig som skyldes nye medisinske muligheter/økte forventninger.

10 DRG-poeng samlet fremskrevet DRG-poeng samlet fremskrevet til 2020 og DRGpoeng samlet 2008 DRGpoeng samlet 2020 DRGpoeng samlet Aldersgrupper

11 Økning i liggedøgn og senger dersom ingen endring i praksis Økning i liggedøgn 2008 til 2020 Gruppe Liggedøgn i tillegg Sum Sengebehov ved 90 % utnyttelse av seng Antall senger i tillegg 219 Dersom alt er likt 2008-situasjonen krever befolkningsutviklingen i 2020 om lag 200 senger mer enn i dag.

12 Økning i liggedøgn og senger dersom ingen endring i praksis Økning i liggedøgn 2008 til 2030 Gruppe Liggedøgn i tillegg Sum Sengebehov ved 90 % utnyttelse av seng Antall senger i tillegg 488 Dersom alt er likt 2008-situasjonen krever befolkningsutviklingen i 2030 i underkant av 500 senger mer enn i dag.

13 Utfordring 2: Økte krav til dokumentert kvalitet Det er i økende omfang dokumentasjon for at det på noen områder er en positiv sammenheng mellom volum og kvalitet både på spesialist og avdelingsnivå samt for nytten av nært multidisiplinært samarbeide mellom flere spesialiteter. Det må forventes at den fremtidige utvikling vil forsterke denne tendensen. Samtidig vil det etterspørres dokumentert kvalitet og effektivitet og i økende grad vil sykehusene bli utsatt for internasjonal konkurranse bl.a i EØS/ EU sammenheng. Dette vil kreve en samling av en del medisinske funksjoner på færre enheter.

14 Økte krav til samhandlingskvalitet Regionnivå Lokalsykehus Avdeling Pol.klin Dagbeh. Primærhelsetjeneste Institusjon Åpen omsorg Egenomsorg

15 Utfordring 3: Ansatte i helsesektoren blir en knapphetsfaktor Hvordan skal vi som nasjon opprettholde en god offentlig sektor og et velfungerende næringsliv når antallet eldre øker mye mer enn tilgangen på ny arbeidskraft?

16 Den norske utfordringen HELSEMOD (SSB): 2004: ca årsverk i helse og omsorgssektoren 2025: estimert etterspørsel i denne sektoren ca årsverk, 2025: vi vil trenge nye årsverk hvis vi ikke endrer oss Total tilgang på nye årsverk på landsbasis frem mot 2025 er årsverk. Dette betyr at 44 % av den nye arbeidsstokken går til helse og omsorgssektoren. Dette er selvfølgelig verken mulig eller ønskelig!

17 De nye ansatte SSBs fremskrivinger: (antatt konstante arbeidstidsordninger) Forholdsvis god tilgang på leger og i økende grad er de kvinner(61.8% i 2008) Kritisk tilgang på fysioterapeuter og sykepleiere Spesielt kritisk for bioingeniører og helsearbeidere Kvinnene velger i stor grad andre spesialiteter enn menn Hvordan vil den stadig sterkere spesialiseringen og den økte kvinneandelen slå ut for tilgjengelig arbeidstid for leger? Hvordan vil samhandlingsreformen slå ut?

18 4. God ledelse må skape kulturer for gode omstillings- og samarbeidsevner Selv de beste systemer for overordnet styring kan ikke erstatte behovet for god ledelse. Kvalitet og effektivitet i helsetjenesten skapes i økende grad ved flerfaglig samarbeid og samhandling mellom tjenestenivå og i nært samarbeid med pasient og pårørende.

19 Utfordring 5: Trangere budsjetter redusert vekst Samhandlingsreformen legger opp til at veksten i helsebudsjettene vil komme til tilbud utenfor sykehusene. Det foreslås innføring av økonomiske incentiver på oppgavedelingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. HMN vil få betydelige utfordringer som følge av vedtatte investeringer i planperioden.

20 Krav til overskudd når inkludert planlagt nedbetaling av driftskreditt Krav til overskudd for å dekke investeringer og nedbetale driftskreditt SUM Investeringer i LTB + nedbetaling driftskreditt Beregnet tilgjengelig finansiering i LTB

21 Kan vi klare disse utfordringene? Mulighetene: 1. Den teknologiske utviklingen 2. Bedre kommunikasjoner 3. Samhandlingsreformen 4. Rom for produktivitetsvekst?

22 1. Den teknologiske utviklingen Det er allerede spent kraftige digitale nett mellom primærhelsetjeneste, sykehus, andre helseinstitusjoner og forskningsinstitusjoner. En økende andel av befolkningen er parat til å kommunisere med helsetjenesten via digitale kanaler. Disse venter på å bli utnyttet i langt større grad enn i dag. En stadig større andel av pasientopplysningene er digitale og kan transporteres over nett. Landets fremste IKT miljøer ligger i vår region.

23 2. Endrede kommunikasjonsforhold Eiksundsambandet Kortere reisetid Molde -Kristiansund Ny vei Orkdal Trondheim Betydelig bedret veistandard Trondheim Levanger Økt bruk av fly og helikopter Utstrakt bruk av IKT I hvilken grad bør dette få betydning spesielt for organisering av ø.hj tilbudet?.

24 Folketall ( ) Lokal sykehusenes opptaksområde

25 3. Samhandlingsreformen Styrket legetjeneste, og mer kommunal styring av fastlegene. Økt bruk av lovverket. Økt interkommunalt samarbeid ( Helsekommuner ) Bruk av økonomiske incentiver som fremmer bedre oppgavefordeling

26 4. Er det rom for produktivitetsvekst? HMN har: Lavere produktivitet enn de vi bør sammenligne oss med Et høyt forbruk i somatisk spesialisthelsetjeneste Økende ventetider Høyere vekst i driftskostnader fra 2007 til 2008 enn i noen andre RHF (høyest somatikk, lavest psykisk helse og middels for rusbehandling) Ikke prioritert psykisk helsevern høyere enn somatisk sektor, snarere tvert i mot

27 Produktivitet i somatisk sektor Benchmark for HSM, HNR og HNT: Kr Indeks 0,86 (gjennomsnitt av 7 HF med indeks lavere enn 0,9 Benchmark for St.Olavs Hospital: Kr Indeks 0,99 (Helse Bergen) Helseforetak Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital Kostnadsindekser og kroner per DRG-poeng korrigert for kostnadsulemper fra Magnussenutvalget 1000 kroner , , , ,08 Merkostnader i forhold til beste praksis korrigert for indeks for kostnadsulemper fra Magnussenutvalget 1000 kroner Sum HMN HMN hadde hatt i underkant av 450 millioner lavere driftskostnader i 2008 dersom kostnader per DRGpoeng hadde vært på benchmark-nivåene

28 Produktivitet psykisk helsevern Det finnes indikasjoner på at vi har en dårlig produktivitetsutvikling for VOP poliklinikk, men holder oss stabilt høyt i antall utskrivninger per årsverk i døgnbehandlingen. Målt i tiltak per fagårsverk i BUP ligger vi lavest Bør vi utvikle mer robuste produktivitetsmål for psykisk helsevern?

29 Psykisk helsevern HMN har en middels vekst i i antall opphold for voksne HMN har som den enste regionen en nedgang i antall polikliniske konsultasjoner for voksne Målt i antall tiltak for barn og unge har vi nest laveste vekst av RHF-ene

30 Driftskostnader HMN hadde den største prosentvise veksten i driftskostnader per innbygger fra 2007 til Prosent endring Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord -3.3 Somatikk kostnadsvekst PHV-V kostnadsvekst Rusbehandling kostnadsvekst Psykisk helsevern kostnadsvekst PHBU kostnadsvekst Kilde: SAMDATA Nøkkeltall 2008

31 Driftskostnader per innbygger prosent av landsgjennomsnittet Somatikk Psykisk helsevern Rus Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: SAMDATA Nøkkeltall 2008

32 Veien videre Gjennomgangen viser at vi har forbedringspunkter i HMN Fokus på produktivitetsforbedringer må fortsette Overgang fra døgn- til dagbehandling Redusere liggetid Fokus på personellproduktivitet vaktberedskap Fokus på prioritering av de rette pasientene Mellom sektorer Mellom spesialitetene i forhold til ventetider Forbedre datagrunnlag og mål for aktivitets- og produktivitetsmåling innen psykisk helsevern og rusbehandling

33 Oppsummering Når aktiviteten fremskrives fra 2008 til 2020 og 2030 med ren befolkningsutvikling kan følgende forventes: Dersom ingenting gjøres med liggetid kreves et tillegg på om lag 200 senger i 2020 og i underkant av 500 senger i 2030 Samlet kreves kun en reduksjon i liggetid på 13% til 2020 og 25% til 2030 for å ikke øke sengetallet. Dette er betydelig lavere enn liggetidsreduksjonen siste 10 og 19 år. Den polikliniske aktiviteten (inkludert avtalespesialister) øker med i overkant av 10% til 2020 og i overkant av 20% til Dette er betydelig lavere prosentvis vekst enn hva som har vært tilfelle de siste 6 årene (25%)

34 Liggetidsutvikling og hvordan dette vil påvirke behovet for sykehussenger. Data er tatt fra SHDIRs nettsider.

35 Gjennomsnittlig liggetid for alle sykdommer døgnpasienter i de ulike regionene Midt Vest Nord Sør/Øst tert.2009 Forskjell mellom Helse Midt og Helse Sør/Øst er 0,4 døgn pr. opphold. Med ca opphold blir det liggedøgn eller vel 160 senger med 90% utnyttelsesgrad.

36 Gjennomsnittlig liggetid for alle sykdommer døgnpasienter, noen universitetssykehus tert.2009 Universitetssykehusene har hatt en utvikling fra relativt stor spredning i liggetid til lik liggetid. Liggetiden for disse er noe høyere enn gjennomsnittstallene for regionene. St.Olav Helse Bergen UNN Oslo US

37 Liggetid for sykdom i sirkulasjonsorganene, døgnopphold Midt Vest Nord Sør/Øst tert.2009 Sykdom i sirkulasjonsorganene er et område hvor vi har stor forbedringsgrad i forhold til Sør/Øst.

38 Har vi en utfordring med for lite sykehussenger? Gjennomsnittlig liggetid i Norge er redusert med ca. 26% for hvert tiår de siste 30 år. I det siste tiåret ble liggetiden redusert med 22% i Helse Midt-Norge Dersom HMN hadde ligget på nivå med Helse Sørøst i dag, hadde vi hatt behov for 160 færre senger. Dersom liggetiden kommer ned på samme nivå som Helse Sørøst og vi får samme relative reduksjon i det neste tiåret som vi har hatt i det siste, frigjøres ca 600 senger innen Det er mer enn nok til å dekke det estimert behovet for senger i 2030!

39 Endringer i behandlingsopplegg og omsorgsnivå Samhandlingsreformen legger opp til at oppgaver og pasienter skal overføres fra sykehus til DMS og intermediære institusjoner. Den gjennomsnittlige liggetid for døgnpasienter er blitt redusert med 2,9% per år de siste 10 årene. Det antas at denne utviklingen vil vedvare og gi en reduksjon på 30% i perioden Også overgangen fra døgnopphold til dagbehandling og poliklinikk ventes å fortsette

40 Fire hovedgrupper pasienter Utviklingen frem mot 2020 drøftes med utgangspunkt i fire hovedgrupper pasienter: Øyeblikkelig hjelp Elektive opphold Kirurgisk DRG 1 2 Medisinsk DRG/Annet 3 4

41 For alle fire gruppene vil det bli endringer i måten de blir behandlet på Bedre diagnostikk og enklere behandlingsmetoder vil flytte behandlingssted fra innleggelser i sykehus til dagbehandling, poliklinikk og i økende grad til behandling i DMSer og andre intermediære enheter Vi har sett på hvordan dette vil påvirke sengebehovet frem mot 2020.

42 Fremskrivning gruppe 1(Kir. Ø.hj) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst en liggedag, vil bare halvparten bli innlagt i sykehus i De øvrige vil få poliklinisk behandling, og mange av disse kan få behandling i DMS eller tilsvarende institusjon. I 2020 vil de pasienter i gruppe 1 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.

43 Fremskrivning gruppe 2 (Kir. Elektive) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil samtlige i aldersgruppen 16-79, og halvparten av de øvrige, bli behandlet dagkirurgisk i I 2020 vil de pasienter i gruppe 2 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008

44 Fremskrivning gruppe 3(Med. Ø.hj.) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil 25 prosent av pasientene under 50 år, 50 prosent av pasientene i aldersgruppen år, og 75 prosent av de som er 67 år eller eldre, ikke bli innlagt i sykehus i Mange vil bli tatt hånd om i poliklinisk eller i observasjonsenhet, i mange tilfeller i DMS. I 2020 vil de pasienter i gruppe 3 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.

45 Fremskrivning gruppe 4(Med. Elek) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil halvparten ikke bli innlagt i sykehus i 2020, men tatt hånd om i poliklinikk eller dagenhet vil de pasienter i gruppe 4 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.

46 Tre sengebehovsscenarier 0. Ren fremskrivning etter demografi. 1. Vi antar at trenden med liggetidsreduksjon fortsetter. 2. Vi antar fortsatt reduksjon i liggetid og en utvikling som i de fire behandlingsscenariene.

47 Fremtidige behov Fremskrevet behov for somatiske sykehussenger i Midt-Norge Antall sykehussenger Scenario 0 Scenario 1 Scenario

48 Fremskrivninger oppsummert Faktisk 2008 SCENARIO 2020 Antall døgnopphold Antall liggedager Konvertert til dag/pol/obs Antall døgnopphold Antall ligged. i sykehus Antall ligged. i DMS etc. Kirurgi, ø. hjelp Kirurgi, elektiv Medisin, ø.hjelp Medisin, elektiv SUM

49 Kan sengetallet reduseres med 1/3 til 2020? Fremskrivningene kan med fullt utslag, gi oss muligheten til å redusere antall senger med godt og vel 1/3 til I tillegg sier Samhandlingsmeldingen at ca 250 senger kan overføres fra sykehus til DMS

50 Hvordan møter vi vår tid? Det neste tiåret vil revolusjonere måten vi tilbyr helsetjenester til befolkningen på- alt annet vil betinge en revolusjon. (egen senkvelds betraktning)

51 Faglige utfordringer Hvem og hvor mange skal være på vakt og hvor skal de være? Kan vi skille ø.hj medisin fra ø.hj kirurgi? Kan fremtiden bli samlokaliserte og samarbeidende DMSer og lokalsykehus? Hvordan forene ønsket om 6 delt vakt og god spesialistutdanning? Hvordan redusere senger i sykehus og samtidig gi pasientene en seng de kan sove trygt i?

52 Forebyggende arbeid Da leserne av British Medical Journal, nylig ble spurt om hva de anså som den viktigste medisinske utviklingen siden tidsskriftet startet i 1840, kåret de offentlig renhold og kunnskapen om rent vann og fjerning av søppel og kloakk som vinnere.

53 Vi vet at det virker WHO har anslått at 80% av forekomsten av hjerteinfarkt, 90% av diabetes type-2 og over 30% av forekomsten av kreft kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner % av barns uhelse kan forklares ut i fra foreldrenes sosiale posisjon. (Små och fattiga, Vibeke Bing)

54 Hvordan få mer fokus på forebyggende arbeid? Helsetjenesten betyr mye for at den syke skal bli frisk, men lite for at den friske skal forbli frisk.skal vi endre på det? Er forebyggende arbeid så viktig at det bør overtas av andre slik at vi unngår at de friske må konkurrere med de syke? Konkret: Bør vi i planperioden velge ut noen satsningsområder eks. fedme og barns uhelse og sammen med kommunene lage evaluerbare forebyggingsstrategier?

55 Helsetilbudet som et velferdsgode Noen provoserende utsagn til ettertanke: Truer velferden velferdsstaten? Sykehusene som velferdsstatens gjøkungehelseimperialismen? Flere fødetilbud eller flere lærere hva gir mest helse? Hvordan skal vi klare å prioritere mellom velferdsgodene når helsetjenesten ikke klarer sine interne prioriteringsutfordringer?

56 Hva er velferdsgode godt nok? : Realveksten (eksklusive nye oppgaver) i somatikken er på 11.5 % og i psykiatrien på hele 19.9 % Primærhelsetjenesten utenom pleie og omsorg bruker under 15% av de totale utgifter til helsetjenesten og mindre enn en fjerdedel av det som går til spesialisthelsetjenesten.

57 Gjør vi de friske syke? ) Skal vi følge WHO sine nye grenser for hva som er høyt blodtrykk > 140/90, vil 6 av 10 nordmenn over 40år eller ca 1mill få en hypertensjonsdiagnose. Skal vi følge norske retningslinjer for hva som er høyt kolesterol og la de som er over grensen, få en legekontroll årlig, vil vi trenge 600 nye fastleger for bare denne jobben.( Prof. Irene Hetlevik Okt 2009)

58 Noen konkrete utfordringer - vaktordninger Eks : En moderne fødeavdeling krever: - vaktteam for jordmor - vaktteam gynekolog - vaktteam for anestesilege - vaktteam for anestesisykepleier - vaktteam operasjonssykepleier - vaktteam for billeddiagnostikk - vaktteam for laboratoriefag - (muligens etter hvert også for pediater) I dag har HMN 7 fødeavdelinger og 1 fødeklinikk. Mange av våre vaktordninger opprettholdes gjennom brudd på vernebestemmelsene og ca 1/3 av all legelønn går med til å finansiere vakt. Hva med et forventet krav om seksdelte vaktordninger for leger?