Terroir på norsk produkter med lokal identitet



Like dokumenter
Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter. Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken

FOKUS. Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet. Bolette Bele og Hanne Sickel. Bioforsk I Vol. 10 I Nr.

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi?

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser?

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam

Hva er verdien av beitegraset?

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

INNHOLD TENK NYTT STEM GRØNT! 1. Et bærekraftig landbruk 2. Naturvern 3. Oppvekst 4. Kultur og fritid 5. Integrering 6. Nærings- og arbeidsliv

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Helse, miljø og klima

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Økolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk produksjon og mat. Kristia Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Store programmer som virkemiddel

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? - et norsk-svensk NordGen-prosjekt som skal avsluttes i 2011

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

1 INGEN HEMMELIGHETER

Last ned Gifter - Jørgen Stenersen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Gifter Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Gifter - Jørgen Stenersen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Gifter Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Høsting fra naturens spiskammer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

TINE si satsing på rådgiving for geit. Geitehelg i Jølster Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Sunn og økologisk idrettsmat

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt?

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Helse, mat, miljø og klima

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september Signy. R. Overbye

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

Matproduksjon og mattrygghet

Transkript:

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon av unike kvaliteter Bioforsks forskningsstasjoner i Norge

Bakgrunn Studiebesøk hos INRA Clermont-Theix «Herbivores Research Unit - Treårig strategisk institutt satsing (2012-2014) med midler fra NFR - Prosjektgruppe: Bolette Bele Ragnar Eltun (prosjektleder) Odd-Arild Finnes Gustav Fystro Knut Anders Hovstad Marit Jørgensen Vibeke Lind Anna Gudrun Thorhallsdottir Jørgen Todnem Hanne Sickel Håvard Steinshamn

Hva er «terroir» og «terroirprodukter»? Terroir: «(.) et system, hvor det etableres et komplekst samspill mellom menneskelige faktorer (teknikk, kollektive praksiser), en jordbruksproduksjon og et fysisk miljø» (Amilien 2007) Et «terroirprodukt» er karakterisert av et spesifikt geografisk område, der det over en lengre periode har utviklet seg et samspill mellom lokale tradisjoner, lokale miljøforhold og lokale kunnskaper om hvordan det produseres (Hegnes 2012)

Prosjektgruppen har bl.a. fokusert på: Hva betyr «terroir» under norske forhold? Hvilke innholdsstoffer i beite- og fôrplanter kan påvirke kvaliteten til mjølk og kjøtt og på hvilken måte? Hvilke kjemiske stoffer i råvarene kan karakterisere opphavssted og type driftsform?

Variert naturgrunnlag for matproduksjon i Norge Faktorer som påvirker vekstforholdene: Berggrunn Løsmaterialer Jordsmonn Klima Klimavariasjon: Fra sør til nord Fra kyst til innland Fra lavland til fjell Store geografiske forskjeller men også lokale variasjoner

Variasjonene i forekomster av berggrunnstyper og løsmaterialer bidrar til den store variasjonen i naturgrunnlaget for norsk matproduksjon. Berggrunnstyper Kilde: Norge Digitalt, Norges Geologiske Undersøkelse

Løsmaterialer Kilde: Norge Digitalt, Norges Geologiske Undersøkelse

Klimaseksjoner Vegetasjonssoner

Gras- og urterik vegetasjon på morenemateriale, utvikla gjennom beiting med husdyr i generasjoner. I liene i fjelldalene representerer dette store beiteressurser. Fra Budalen, Sør-Trøndelag. Foto: B. Bele/Bioforsk.

På elveavsetningene i fjellet har folk ofte høstet vinterfôr. Fra Endalen, Sør-Trøndelag.. Foto: B. Bele/Bioforsk.

Stor variasjon i vegetasjonstyper og artssammensetning Strandengvegetasjon på Helgelandskysten. Foto: B. Bele Fjellbjørkeskog, rishei og lavrabber i Valdres

Tradisjonell økologisk kunnskap og lokal matidentitet Lokalt forankret kunnskap hos folk som lever nært på naturen Kan bidra til bevaring av biologisk mangfold og kulturbetingete naturtyper Kunnskap om f.eks. beiting i utmark, høsting av vinterfôr, ulike mat- og fôrplanter Kan bidra til lokale mathistorier og gir produktene merverdi Immateriell kulturarv

Illustrasjon: Bolette Bele

Fôret dyrene eter påvirker produktene Produktenes fettsyresammensetning: Beite gir sunnere fettsyresammensetning enn konservert fôr og kraftfôr Botanisk allsidige beiter gir gunstigere fettsyresammensetning enn grasdominerte beiter Botanisk allsidig surfôr gir gunstigere fettsyresammensetning enn grassurfôr Beite i fjellet gir gunstigere fettsyresammensetning enn beite i lavlandet

Stoffer som i varierende grad finnes i planter og som påvirker produktkvaliteten Omega 3 fettsyrer: alfa-linolensyre Vitaminer: E-vitamin (antioksidant) Beta-karoten: orange/gult fargestoff, antioksidant Andre sekundære plantestoffer: terpener, tanniner og fenoler: antibakterielle stoffer, bidrar antakelig til en gunstigere fettsyresammensetning i kjøtt og melk og kan også påvirke produktenes smak og modningsprosesser i ost Jod? Andre sporstoffer og vitaminer?

Dyrevelferd og produktkvalitet «Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø» (NFR 2005) Stress utløst av f.eks. håndtering av dyret og transport, påvirker mørheten til kjøtt Tilgang til beite er en viktig indikator på god dyrevelferd

«Terroir» og bærekraft «Terroir» handler i vid forstand om levende og innovative krefter, der grupper av folk kan skape livskraftige og bærekraftige lokalsamfunn bygget på naturgrunnlag, felles kulturarv og identitet.

Hvorfor dokumentere egenskaper og forhold knyttet til «terroirprodukter»? Viktig for lokal næringsutvikling: Gir produktene tilleggsverdier som kan medføre økt etterspørsel og større betalingsvilje hos forbrukerne Har produktene særskilte gunstige effekter på human helse? Merking («Spesialitet», «Beskyttede betegnelser») krever dokumentasjon

Kunnskapsmangler og behov for tverrfaglig samarbeid Ungt forskningstema i Norge Mange uløste oppgaver knyttet til utvikling og innarbeiding av «terroir produkter» og markeder Manglende kunnskap og dokumentasjon om bl.a.: produktegenskaper relatert til sted/jord, genetikk, klima, kultur/identitet og driftsformer produktenes mulige helsemessige virkninger forbrukerpreferanser og forbrukeropplevelser bærekraftige driftsformer og produksjoner i vår tid Tverrfaglig forskningsfelt ønskelig med bredt samarbeid mellom samfunnsfaglige og naturfaglige forskningsmiljøer, produsenter, næringsaktører og forvaltning

Vil du vite mer? «Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet». Bioforsk FOKUS publikasjon under utarbeidelse. Takk for oppmerksomheten! Kystlynghei. Foto: B. Bele