STRATEGISK PLAN FOR ÅDNAMARKA SKULE 2012-2016 Skolens strategiske plan bygger på læreplanverket Kunnskapsløftet (2006) og andre kommunale og nasjonale føringer som omhandler kvalitetsutvikling i skolen. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Saman for kvalitet» 2012/2013 2015/2016 legger føringer for hvilke satsingsområder skolen vil vektlegge i perioden. 1 Skolens verdigrunnlag: A-Ådnamarka Ådnamarka skole har en visjon om å være et lærende felleskap. Gjennom samarbeid med foreldregruppen og lokalsamfunnet ønsker skolen å være et senter for livslang læring. Sirkulære prosesser vektlegges på veien mot et faglig læringsfellesskap der samarbeid, dialog, vurdering og læring skal gi elevene den kompetanse som er nødvendig for å lykkes i kunnskapssamfunnet. Dette skal skje på ulike arenaer som ivaretar hele mennesket og gir rom for kreativ tenkning og eksperimentering (jfr. Kunnskapsløftets generelle del). I skolens læringsprosesser legges det vekt på å utvikle sosiale ferdigheter, emosjonell intelligens og fokus på fellesskapet så vel som individuell utvikling. Skolen skal derfor også være et omsorgsfellesskap. 1.1 Læringssyn Ådnamarka skole vektlegger et sosiokulturelt læringssyn. Et slikt syn peker på at læring er en sosial prosess der individet lærer i samspill med omgivelsene, og at språket brukes både til kommunikasjon, tenkning og refleksjon. Kunnskapen er distribuert mellom mennesker ved at de kan ulike ting og har ulike egenskaper som alle er nødvendig for helhetsforståelsen. Fordi kunnskapen er fordelt, må også læringen være sosial. I et slikt læringssyn er det viktig å tilpasse undervisningen etter elevenes forutsetninger slik at elevene opplever både mestring og utfordring. Samtidig skal det stilles tydelige forventninger til den enkelte. Ved å sette seg høye realistiske mål, reflektere over og vurdere egen læring kan eleven bygge sine egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Behovet for å benytte seg av ulike læringsstrategier vil være viktig i dette arbeidet. Da må skolen legge til rette for modellering og samhandling når elevene innarbeider strategier som kan være nyttige for dem. Skolen legger vekt på at elevene skal ha gode grunnleggende ferdigheter (lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy). Samtidig skal elevene rustes til en verden i stadig endring, og derfor oppmuntres til å tenke kreativt og våge å mislykkes på veien mot læring.
1.2 Læringsmiljø Ådnamarka skole er en PALS-skole. PALS er en skoleomfattende tiltaksmodell som har et problemforebyggende og et kompetanseutviklende siktemål. Den legger vekt på proaktive tiltak. Et proaktivt læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventninger til elevenes atferd og kompetansemål for skolefaglige og sosiale ferdigheter. I et proaktivt læringsmiljø legger de ansatte vekt på positiv involvering, oppmuntring og anerkjennelse av positive handlinger, og umiddelbare forutsigbare reaksjoner ved negativ atferd og regelbrudd. Ådnamarka skole er videre en baseskole som legger til rette for fleksible løsninger og ulike læringsarenaer. Gjennom god klasseledelse, fleksible gruppestørrelser, samt kreativ og variert tilnærming til fagene, stimuleres læringsmiljøet. Elevene på Ådnamarka skal være i jevnlig fysisk aktivitet for å få bedre læringsutbytte. Skolen er med i Trivselsprogrammet, noe som skaper variert aktivitet i friminutt og god elevmedvirkning. Skolens uteområde skal stimulere til lek og varierte aktiviteter, og skolen gjennomfører hvert år fjellturer, idrettsdager, skidager etc for alle elevene på skolen. Ådnamarka skole deltar også på faste årlige idrettsaktiviteter sammen med andre skoler i Arna. 2 Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Ådnamarka skole forplikter seg til å følge føringene gitt av Utdanningsdirektoratet og Fagavdeling for skole og barnehage i Bergen kommune, og skal ha et spesielt fokus på Bergen kommune sine satsningsområder: Lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. For å nå målene innenfor satsningsområdene er det i tillegg viktig å arbeide med følgende områder: klasseledelse, vurdering, sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø, pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling. 2.1. Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing er basis for læring, kommunikasjon og deltagelse og er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Elevene skal utvikle god lesekompetanse etter sine forutsetninger. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: - Sette konkrete mål for egen lesing og velge strategi - Synliggjøre egne forkunnskaper - Avkode
- Utvide ordforråd, gjøre nye ord til sine egne - Lese med forståelse - Reflektere over egne lesestrategier (metakognisjon) Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring. Bedre skolens resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver og nå standardene satt av Bergen kommune. Strategi: Fokus på lesing i alle fag, blant annet ved implementering av den helhetlige leseplanen og revidert norskplan. Følge skolens plan for første lese- og skriveopplæring. Lære elevene å se sammenhenger mellom lese- og skriveferdigheter ved å jobbe parallelt med lesing og skriving i alle fag. Fokus på lese- og læringsstrategier. Forpliktende kartleggingsrutiner som dokumenterer leseutviklingen hos den enkelte elev, og sikrer mulighet for tidlig innsats. Videreutvikle struktur for spesialpedagogisk arbeid med tanke på å kvalitetssikre leseutviklingen for den enkelte elev. Utarbeide leseguider for foresatte og gjøre disse kjent for brukerne. Aktiv bruk av digitale verktøy som støtte for leseopplæringen. Det pedagogiske personalet skal delta på Leselos. 2.2 Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Regning er en grunnleggende ferdighet i alle fag, og vil være en forutsetning for å tilnærme seg enkelte emner. Elevene skal utvikle god regnekompetanse etter sine forutsetninger. Med gode regneferdigheter og god tallforståelse mener vi at elevene skal kunne: - Kommunisere, resonnere logisk, argumentere, presentere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag. - Veksle mellom å arbeide med forståelse, anvendelse og ferdighetstrening. - Forstå og bruke symboler, formler og begreper. - Forstå og anvende regneoperasjonene med hovedvekt på de fire regnearter. Elevene skal utvikle kunnskap og forståelse for å fremme bærekraftig utvikling. Læringsarbeidet for elevene preges av nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring. Bedre skolens resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver og nå standardene satt av Bergen kommune.
Strategi: Implementere de lokale læreplanene i matematikk og naturfag. Fokus på at alle lærere er regnelærere. Bruke konkretiseringsmateriell, NORM-utstyr og andre digitale verktøy aktivt. Forpliktende kartleggingsrutiner som dokumenterer regneferdigheter og tallforståelse hos den enkelte elev, og sikrer mulighet for tidlig innsats. Dynamisk vurdering av regneferdigheter og tallforståelse. Regnebyen skal vurderes i løpet av perioden. 2.3 Kommunikasjon Elevene skal kunne bruke sin skrivekompetanse samt sine muntlige og digitale ferdigheter for å møte, håndtere og kommunisere i kunnskapssamfunnet. Strategi for Kommunikasjon i en digital hverdag : Implementere den lokale læreplanen for digitale ferdigheter. Ha en aktiv hjemmeside. It s Learning skal være en aktiv læringsplattform. Digital dannelse tas opp som tema på alle trinn, med spesielt fokus på mellomtrinnet. Digital dannelse tas opp som tema på foreldremøter. Strategi for Språk og kultur : Legge til rette for systematisk skriveopplæring. Økt fokus på tydelige forventninger og mestring av muntlige ferdigheter. Kommunikasjon gjennom kunst, kultur, litteratur. Språklig bevissthet; utvikle språket som redskap for tanker og følelser. Utvikle den faglige standard i engelskfaget, muntlig og skriftlig. 2.4 Skolens egne prioriterte satsningsområder: Praktisk-estetiske fag Skolen må være mer enn det som kan telles og måles. Til grunn for skolens virksomhet ligger et helhetlig syn på læring som omfatter kreativitet, kulturell og sosial kompetanse. Dette er ikke bare av hensyn til individuell modning og mellommenneskelige relasjoner, men noe samfunnet og fremtidens arbeidsliv vil etterspørre. Skapende evner er vesentlig i alle fag, men de praktisk-estetiske fagene vektlegges fordi disse skaper en særdeles god arena for utvikling av kreativitet og mestringsopplevelser for alle elever.
Strategier for praktisk-estetiske fag: Utvikle en helhetlig plan for de praktisk-estetiske fagene. Grunnleggende ferdigheter og kreativ tenkning. Kompetente lærerkrefter. Gode læringsrom og utstyr. Arenaer for fremvisning. Kulturelle innslag i lokalsamfunnet. Spesialpedagogikk/tilpasset opplæring/alternative arenaer. Alle elever har rett til tilpasset undervisning. Dette betyr at for noen elever må undervisningen være mer praktisk rettet eller undervisningen tilrettelagt på annet vis. Dette ønsker vi å få til gjennom alternativ arena. Strategi: Opprette alternative arenaer som snekkeri, kantine, uteskole, film og foto m.m. Kurs i grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. 2.5 Klasseledelse og vurdering Klasseledelse Gjennom god klasseledelse skal læreren jobbe for å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Strategier for god klasseledelse: Klare forventninger til atferd - som blir fulgt opp av PALS-øvinger og refleksjon. Tydelige beskjeder. Tydelige og forutsigbare rutiner som skaper oversikt. Anerkjennelse og ros. Alle ansattes ansvar som gode rollemodeller. Vurdering Gjennom god vurdering skal en framelske alle elevers lærelyst, gi dem selvtillit og gjøre dem søkende etter nye kunnskaper og ferdigheter". Strategier for god vurdering: De ansatte må ha god kompetanse i vurdering. For å nå målene, må man vite hvor man er og i hvilken retning man skal gå. Underveisvurdering og framovermeldinger som skaper motivasjon for utvikling. Elevsamtaler gjennomføres med alle elever. Alle skal kunne bruke redskaper for vurdering, og i lys av det vurdere egen utvikling, faglig og sosialt.
2.6 Skolens fokus på elevenes sosiale kompetanse Gjennom fokus på sosial kompetanse skal elevene utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger slik at de opplever økt trivsel, mestrer ulike miljøer og er i stand til å etablere og vedlikeholde relasjoner og vennskap. Strategier for sosial kompetanse: Gode resultater på elevundersøkelsen og interne brukerundersøkelser PALS-øvinger og refleksjoner rundt forventet atferd. Implementere sosial læreplan. Fadderordning for å opprettholde trygghet og trivsel på tvers av alder. Opprettholde og utvikle alternative mestringsarenaer. Følge opp skolens forpliktende plan for skole-hjemsamarbeid. Tilrettelegge utemiljøet for økt fysisk aktivitet og trivsel gjennom bruk av Trivselsprogrammet. Sikre gode rutiner for Opplæringsloven 9a. Forebygge mobbeproblematikk, samt ha tydelige rutiner i mobbesaker. 3 Utvikling av egen organisasjon Ådnamarka skole er et læringsfellesskap for kontinuerlig individuell og kollektiv læring. Gjennom sirkulære prosesser som gir rom for å holde frem grunnleggende antakelser og verdier, dialog og rom for å eksperimentere vil det oppstå læring. Gjennom å gi rom for kunnskapsdeling og dialog etableres et læringsfellesskap. Dette læringssynet skal gjenspeiles på alle nivåer i organisasjonen. Skolen skal være en fremtidsrettet arena og derfor utvikle seg i takt med den kompetanse kunnskapssamfunnet fordrer. Samtidig skal skolen være et omsorgsfellesskap for både elever og ansatte. Trivsel blant elevene, så vel som de voksne, skal tuftes på mellommenneskelige hensyn der sosiale tiltak, latter, åpenhet og hensyn til den enkeltes situasjon skal vektlegges. På alle nivåer i organisasjonen er det viktig å utvikle et støttende miljø som gir rom for hele mennesket og ulike livssituasjoner. I dette landskapet har vi alle ansvar for organisasjonens utvikling:
Rektor Videreutvikle lederteamet. Gi retning for utførelse av ledelse i et læringsfellesskap og et omsorgsfellesskap. Systemisk arbeid for å sikre strukturer og prosesser. Utvikle skolen som lærende organisasjon i en forskningsbasert kontekst. Kvalitetssikre læringsarbeid på avdelingene. Sørge for lærende møteplasser. Skolevandring. Forpliktende elev læringssyn. Fokus på resultatkvalitet i forhold til satsingsområder. Lojalitet til beslutninger på alle nivå i Bergen kommune og egen organisasjon. Avdelingsleder/avdelinger (småtrinn mellomtrinn) Lede et læringsfellesskap og et omsorgsfellesskap på avdelingene. Etablere og gjennomføre faste møteplasser for samhandling, refleksjon og deling omkring praksis på avdelingsnivå Utvikle delingskultur på områder som fag, kompetanse, utstyr og undervisningsopplegg Samhandle om tilpasset opplæring for elevene gjennom fagkurs, nivåorganisering, temaorganisering og avdelingsblanding Sikre kompetanseheving, kartleggingsrutiner, planarbeid, vurdering for læring, fem ferdigheter, digital møteplass på It s Learning og lojalitet til Kunnskapsløftet og lokale læreplaner gjennom læringsledelse. Delegere ansvarsområder som sikrer den faglige og sosiale kvaliteten for elevene på avdelingen. SFO Veiledning og oppfølging gjennom rektor og SFO-leder. Møteplasser for SFO-ansatte. Lojalitet til organisasjonens beslutninger. Samhandling om felles elever i SFO og skole. Vedlikeholde den gode samordningen mellom sfo og skole. Trinnteam Forpliktende samhandling om sosialt miljø, læringsmiljø og samhandling skole/hjem. Utvikling til lærende team. Lojalitet til skolens elev og læringssyn, og til skolens føringer gitt i håndbok. Rullerende trinnlederfunksjon med ansvar og mandat for ledelse av trinnmøter, resultatoppfølging og forpliktende møteplasser med alle voksne på trinnet.
Individ Ansvarlige kollegaer og voksne i et læringsfellesskap og et omsorgsfellesskap. Autonomi i praksisfeltet. Medansvar for profesjonsutvikling. Ansvarsområder på avdeling og medansvar for organisasjonsutvikling. Lojalitet til beslutninger og arbeidstidsavtalen. 4 Evaluering av skolens strategiske plan: Ådnamarka skoles strategiske plan er dynamisk og skal evalueres hvert år i forbindelse med utarbeidelse av den årlige tiltaksplanen for skolen.