VIRKSOMHETENES ÅRSMELDINGER 2009
2
INNHOLDSFORTEGNELSE POLITISK VIRKSOMHET... 4 RESSURSENHETEN... 6 ADMINISTRAJONSENHETEN... 7 ØKONOMIENHETEN... 9 UTVIKLINGSENHETEN... 12 SERVICETORGET... 17 ASKIMBYEN SKOLE... 20 EID SKOLE... 22 KORSGÅRD SKOLE... 24 MOEN SKOLE... 26 ROM SKOLE... 29 GRØTVEDT SKOLE OG TOPPEN... 34 LØKEN SKOLE... 37 GRØTVEDT BARNEHAGE... 39 HENSTAD BARNEHAGE... 42 PRESTENGA BARNEHAGE... 45 ROM BARNEHAGE... 50 TRIPPESTADLIA BARNEHAGE... 53 JAHRBO BARNEHAGE... 56 FAMILIENS HUS... 60 SOSIALE TJENESTER... 65 TILRETTELAGTE BO- OG AKTIVITETSTILBUD... 69 ÅPEN OMSORG ØST... 73 ÅPEN OMSORG VEST... 77 KULTUR OG FRITID... 81 ASKIM BIBLIOTEK... 84 EIENDOM OG INTERN SERVICE... 87 BRANN OG REDNING... 89 BYGGESAK OG REGULERING... 92 TEKNISK DRIFT... 95 3
POLITISK VIRKSOMHET Fakta om virksomheten Ordfører i 100 % stilling Varaordfører i 40 % stilling Nøkkeltall 2008 2009 Budsjettramme, mill. kr 5 295 5 516 Antall årsverk 1 1 Økonomisk resultat (mill.kr) -0,682 + 0,075 Antall møter Antall saker Antall møter Antall saker Bystyret 10 97 Formannskapet 13 101 Ungdommens bystyre 2 8 Komite for tjenesteutvikl. 10 31 9 32 Komite for samfunnsutvikl. 12 39 9 35 Fast utvalg for plansaker 10 58 10 71 Eldreråd 7 29 9 29 Råd for funksjonshemmede 8 30 9 52 Innvandrerråd 7 26 6 24 Mål for politisk virksomhet: 1. Styrke deltakelse og medvirkning til innbyggere og brukere 2. Bidra til økt politisk engasjement i befolkningen 3. Delta i regionale prosesser 4. Politisk bevissthet om sammenhengen mellom samfunnsutvikling og behov for tjenesteproduksjon Det er jobbet med målene gjennom hele året med: o Møter i brukerråd o Dialogmøte mellom brukere og politikere o Dialogseminar mellom politikere og virksomhetsledere Askim kommune er aktivt med i regionrådet for Indre Østfold med politisk og administrativ deltakelse. Fra 2010 er Askim kommune vertskommune for sekretærfunksjonen. Det arbeides aktivt med interkommunalt samarbeid og i mai 2009 kom felles overformynderisekretariat for regionen i drift med Eidsberg som vertskommune. Sekretariatet skulle vært i drift fra 01.01.2009, men ble noe forsinket. Skolestrukturen i Askim har hatt stort fokus med vekt på en eller to ungdomsskoler og valg av tomteareal for ny skole har vært til politisk behandling i 2009. 4
Andre viktige saker/planer som er vedtatt av Askim bystyre i 2009: Strategisk plan for tiltak og vedlikehold av kommunens bygninger rullering av tiltaksplanen for 2009-2011 Tiltakspakke for kommunesektoren Askim kommunes prioriteringer Kartlegging og analyse av det reelle behovet for omsorgsboliger for mennesker med psykisk utviklingshemming Etablering av vertskommunesamarbeid om skatteoppkreving Felles kommunal oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Østfold Ny vannforvaltning vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet rullering av handlingsplan 2010-2013 Samarbeidsavtale med Furuseth Boligstiftelse Et helhetlig diskrimineringsvern diskrimineringslov Ungdommens bystyre: I skoleåret 2008/2009 har Håkon Berge fra Løken ungdomsskole sittet som ordfører i ungdommens bystyre. Ungdommens bystyre har hatt 2 møter i 2009 og det er bevilget penger til 16. mai arrangement og årlig bevilgning til skolene. 5
RESSURSENHETEN Fakta om virksomheten Ressursenheten har endret karakter fra å håndtere overtallighet til å bli en buffer for de som av helsemessige årsaker ikke lenger kan stå i de jobbene de er ansatt til å gjøre. Nøkkeltall 2008 2009 Budsjettramme, mill.kr 1 252 2 999 Antall årsverk (gj.snitt i året) 2,38 3,94 Andel kvinner 1,08 2,84 Andel menn 1,3 1,1 Sykefravær 4,3 % 14 % Økonomisk resultat (overskudd), mill. kr 0,092 1,185 Til sammen 10 personer har vært lønnet av ressursenheten i kortere eller lengre perioder av 2009. Av disse var det 8 kvinner og 2 menn. Hva har vi lykkes med God løsning å ha lønnsmidler til disposisjon for ansatte som er i en omstillingsfase. Spesielle utfordringer Finne tilfredsstillende jobbløsninger tilsvarende stillingsstørrelsen den ansatte har med seg inn i ressursenheten Finne jobbløsning hvor vedkommende er kvalifisert 6
ADMINISTRAJONSENHETEN Fakta om virksomheten Virksomheten besto i 2009 av 2 team: Merkantilt team med møtesekretariat, arkiv og kontorstøtte Lønn og personal Nøkkeltall 2008 2009 Antall årsverk 12,0 12,5 Sykefravær i prosent*) 8,2 % 4,4 % *) Korttidssykefraværet i administrasjonsenheten har vært minimalt og langtidsfraværet (over 56 dager) ligger på 0,5 %. Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Måloppnåelse Meningen var å ha undersøkelse innenfor lønnsområdet, men fordi arbeidspresset var stort og store endringer var på gang, valgte vi å vente med dette. Samfunn Medarbeidere Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Godt arbeidsmiljø Myndiggjorte medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver Administrasjonsenheten definerer 3 møteplasser med kommunens innbyggere og ansatte: Annonser i lokalavisen, Internett og ved møte face to face. Vi var godt i gang med relasjonsbygging mellom avdelingene før omgjøringsarbeidene i rådhuset startet og resultatet i medarbeiderundersøkelsen økte med 0,4 prosentpoeng fra året før, til 4,4 på det tidspunktet som undersøkelsen ble gjort. Intensjonen har hele tiden vært å ha medarbeidere som har ansvar og som tar ansvar. Det er brukt mye tid på å få til dette og at de ansatte selv har kontroll på egen arbeidssituasjon. Medarbeiderundersøkelsen viser et score på 5,0 prosentpoeng for administrasjonsenheten og tyder på at de ansatte er fornøyd med kommunen som arbeidsgiver. Administrasjonsenheten har bl.a. lagt vekt på at de ansatte gis anledning til å benytte seg av helsefremmende tiltak i arbeidstiden. 7
Læring og fornyelse Økonomi Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Noen av de ansatte opplever at de ikke har tid til verken opplæring eller refleksjon i hverdagen. Meningen var at alle ansatte på lønn og personal skulle gjennomføre samme vekttallsstudier for å få felles læringsplattform. Pga. stort arbeidspress og mye opplæring i forbindelse med innføring av ERV, var det ikke mulig å få gjennomført dette og det ble utsatt til 2010. Ellers legges det vekt på fagrelaterte kurs med varighet 1-3 dager. Administrasjonsenheten bidrar godt i prosessene for å bedre tjenestene på internett og mange tjenester kan nå utføres via elektroniske løsinger. Vi er helt avhengige av gode datasystemer og god drift fra det interkommunale selskapet. Driften har ikke vært helt optimal i 2009, særlig i forhold til sak- og arkivsystemet. Dette er tatt opp med selskapet i særskilte møter og de vil sette ekstra ressurser på dette sammen med systemleverandøren etter påske i 2010. Administrasjonsenheten hadde i 2009 en innsparing på 1,6 mill. kr. Vil du vite mer om våre resultater? Klikk her Hva har vi lykkes med Oppryddingsarbeidene i fjernarkivet er godt i gang Økonomien er under kontroll Elektroniske skjemaer er knyttet opp mot fagsystemene og funger slik de skal Opplæringstilbud til kommunens databrukere via E-læringsmoduler Godt samarbeid med virksomhetene Stabil og bra bemanning Spesielle utfordringer Sårbare ved sykdom Nye dataløsninger (nytt økonomisystem og turnus-/timeregistreringssystem) krever mye tid og ressurser av lønn/personal Turnover det tar tid å lære opp nyansatte 8
ØKONOMIENHETEN Fakta om virksomheten Virksomhetsleder: Trond Christensen Fagkoordinator Regnskap: Lisbeth Skjeldrum Fagkoordinator Bolig: Stein Robert Haugen Fagkoordinator Skatt: Anne M D Bogen Nøkkeltall 2008 2009 Antall årsverk per 31. desember 16,5 18,4 1 Startlån som er tildelt kr. 14.550.000,- kr. 16.365.000,- Kommunale krav - totalt utfakturert (mill. kr.) 147 151 Skatt innbetalt (mill kr.) 1.000,5 1.065 Sykefravær 4,3 % 4,9 % Resultat fra medarbeiderundersøkelsen (score) 4,6 4,8 Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Samfunn Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Måloppnåelse I 2009 gjennomførte enheten en undersøkelse blant brukere på området kommunal fakturering (gebyrer). Tilbakemeldingene fra brukerne var gjennomgående gode, med en skåre på 4,8 på en skala fra 1-6. Ambisjonen var en skåre på 4,5. Innføring av ERV har medført store utfordringer, men vi arbeider for at også brukerne på sikt skal tjene på det nye virksomhetsstyringssystemet. Faggruppe boligkontor er sekretariat for tildelingsteamet for kommunale boliger. Teamet som i tillegg til boligkontoret, består av NAV kommune, Familiens Hus og Utviklingsenheten har fungert godt. Likeens også samarbeidet mellom virksomhetene. 1 Økningen skyldes tilsetting av virksomhetsleder fra 1.2 2009 samt vertskommunesamarbeid med Skiptvet på skatt fra 1.5.2009 9
Medarbeidere Læring og fornyelse Godt arbeidsmiljø Myndiggjorte medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Økonomienheten har, i likhet med andre virksomheter arbeidet for å øke nærværet, og å redusere sykefraværet. Til tross for dette har vi opplevd en økning i fraværet fra 4,3 % i 2008 til 4,9 % i 2009. Hoveddelen av fraværet har sammenheng med langtidsfravær. Vi har utarbeidet oppfølgingsplaner for alle som har vært sykmeldt ut over 6 uker. I 2009 har vi, i motsetning til 2008, benyttet vikarer ved langtidsfravær. HMS-gruppen har arbeidet godt, og vi har gjennomført 5 faglige og sosiale samlinger. HMS-tiltak er i stor grad gjennomført (92 %) De langt fleste av medarbeiderne på enheten mener selv de har meningsfulle oppgaver, og blir gitt ansvar og myndighet (en skåre på 5 på en skala fra 1-6). For økonomienheten er det viktig at medarbeidere er stolt av arbeidsplassen sin, og føler lojalitet og medansvar for kommunens omdømme som arbeidsgiver. Ambisjonen på dette området ble innfridd i 2009, men dette er et tema enheten vil arbeide videre med. Vi har i 2009 lagt stor vekt på å forankre både resultater fra bruker- og medarbeiderundersøkelser i enheten, samt ambisjoner og arbeid med målkart. Vi har gjennomført bred dialog om resultater og ambisjoner, og definert forbedringsområder. Innføring av nytt virksomhetsstyringssystem (ERV) har vært en stor utfordring i 2009. Systemet ble satt i drift for enkelte kommunale selskaper 1. oktober, og for Askim kommune 1. november. Vi har stor tro på at ERV på sikt vil gi store forbedringer i den IKT-baserte støtten for virksomhetsstyring 10
Økonomi Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Virksomheten fikk et mindreforbruk på ca. 45 tusen kr i forhold til revidert budsjett. Vi er glad for at vi lyktes med å overholde rammen, og samtidig fikk gjennomført nødvendige avsetning blant annet for å være rustet mot økte tap på Startlåneordningen. Det er inngått 5 rammeavtaler i 2009. Restansene på kommunale krav var stabile fram mot 1. november 2009. Innfordringsmodulen i ERV er først tatt i bruk 1. kvartal 2010, tall per 31.12 er ikke klare. Hva har vi lykkes med Etter til dels svake resultater på skatteoppkrevingsområdet, ser vi i 2009 klare resultater av den styrkingen av bemanningen som har vært foretatt i 2008/2009. Etter å ha ligget nede gjennom noen år er kontrollen med arbeidsgivere igjen god, og kontoret gjennomførte 30 kontroller i 2009, mot 2 i 2008. Innfordringen av restskatt viste også klare resultatforbedringer. Innføringen av ERV har stilt mange medarbeidere overfor store utfordringer. Når brukerne ikke har merket overgangen i vesentlig negativ grad, mener vi dette er et tegn på at vi har lyktes med oppgaven. Innføring av et så stort system vil selvsagt merkes av alle som er i kontakt med fakturaflyt, bilagshåndtering, anvisning osv., men vi har ikke mottatt noen vesentlig kritikk fra brukerne, samtidig som mange har gitt positiv tilbakemelding på den opplæring, informasjon og brukerstøtte som vi har tilbudt. Tildelingsteamet, som ble opprettet i 2008, har satt seg i 2009 og fungerer nå i tråd med intensjonene. Vi er tilfredse med å ha lyktes med å etablere og drive en slik tverrfaglig og tverrsektoriell gruppe. Denne type teamarbeid vil være stadig viktigere framover. 11
UTVIKLINGSENHETEN Fakta om virksomheten Utviklingsenheten skal bidra til langsiktig og helhetlig utvikling av kommunen og Askimsamfunnet i samarbeid og samhandling med lederteam, virksomhetsledere og folkevalgte. Sentrale arbeidsområder er: personal- og organisasjonsutvikling herunder plan- og styringssystemer, kommunal- og regional planlegging, næringsutvikling, miljøvern- og naturforvaltning, skole-, barnehage- og helse- og sosial fagligarbeid på kommunenivå. Utredninger og politisk saksbehandling på de ulike områdene er en hovedoppgave for enheten. Nøkkeltall 2008 2009 Antall årsverk 12,3 11,7 Andel kvinner 67,5 % 68,3 % Andel menn 32,5 % 31,7 % Sykefravær 2,2 % 2,2 % 12
Mål og måloppnåelse for 2009 Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Utøve en pådriver- og støttefunksjon for tjenesteutvikling Måloppnåelse Det er gjennomført ulike evalueringer av enhetens arbeid ut mot innbyggerne og de øvrige virksomhetene. Disse gir en gjennomsnittlig høy karakter (5,5 av 6). Enheten har ansvar for flere store prosjekter initiert i 2009. Disse blir evaluert ved prosjektslutt i 2010. Initiering og drifting av prosjekt mangfold er i rute og retter seg mot kommunen som arbeidsgiver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler mtp det flerkulturelle Askim. Askim er med dette prosjektet og mangfoldsarbeidet i føresete blant norske kommuner. Brukere Samhandlingprosjektet innenfor helse startet i 2009. UTV har prosjektledelsen for 8 IØ kommuner og sykehuset Østfold. Vårt regionale prosjekt er nybrottsarbeid mtp omfanget av kommuner som deltar og tjenestespekteret. Resultatene vil legge føringer for en ny fremtidig tjenesteproduksjon innenfor rammen av primær og spesialisthelsetjenesten. Sektorspesifikk og virksomhetsovergripende sykefraværsarbeid som ledd i det generelle hms-arbeidet dekkes av HMS-teamet. Klimaprosjektet er et utviklingsprosjekt hvor vi på vegne av 10 IØ-kommuner nå tilrettelegger for at regionen tar nødvendige grep knyttet til miljø og klima. Det er gjennomført stedlig tilsyn ved 12 private og kommunale barnehager i Askim kommune. Innertieren er et eksempel på et vellykket etter- og videreutdanningsprogram for styrere i de kommunale og ikke kommunale barnehagene. (Skår på evaluering: 4,8 av 6). 13
Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Askim skal være attraktiv for næringsetablering og befolkningsvekst Plan- og utviklingsprosesser med deltakelse og medvirkning. Gjennom partnerskap med næringslivet og 3. sektor, har det vært gjennomført en mobilisering av Askim som bosted og arbeidssted. Det er ved utgangen av året registrert en økning av antall innbyggere på 161 personer. Arbeidet med å utvikle en interkommunal eierskapsmelding er ferdigstilt. Meldingen har så langt bidratt til et politisk fokus på omfang av selskap og samarbeid i regionen. SLT-koordinator har en sentral rolle i å utvikle og koordinere kriminalitetsforebyggende tiltak mellom ulike virksomheter i kommunen og politiet. Tall for 2009 viser at antall anmeldelser mot ungdom under 18 år er 48, mens antall anmeldte gjerningspersoner under 18 år er 34. Antall førstegangskriminelle er 7. Tallene er i tråd med nedgangen som ble påvist i 2008. Samfunn Askim kommune har som ledd i arbeidet mot gjengkriminalitet inngått en kontrakt for en ungdom som har blitt dømt for påtaleunnlatelse med ungdomskontrakt som vilkår. Det er planlagt inngåelse av flere ungdomskontrakter i 2010. Det er gjennomført svært mange dialog- og samhandlingsfora med høy grad av deltakelse fra næringsliv, 3.sektor og innbyggere generelt. Dette gjelder samarbeid om planlegging av frivillighetsbørs som arrangeres i 2010, åpne frokostmøter og Open Space samlinger med innbyggere hvor ulike tema innenfor samfunnsutvikling har stått på dagsorden. Det har vært arbeidet bredt med å utvikle en strategisk plan innenfor næring i 2009. Planarbeidet favner både Askim som kommune og som del av en større region. Det er lagt ned mye arbeid i å egne websider, bruk av lokalmedia og spørreundersøkelser til innbyggerne. Relevant informasjon om vårt arbeid gjøres tilgjengelig for offentligheten Arealplanlegging en er sentral del av samfunnsutviklingen hvor dialog med innbyggere og næringsliv er ivaretatt i hht ny plan og bygningslov. Det er mottatt og behandlet 35 søknader innenfor skjenk i 2009. Informasjon på web og i media. Det har vært en rekke oppslag i lokalavisen på nær sagt alle områder som UTV har ansvar for; klima, næringsutvikling, interkommunalt samarbeid, eierskap, skjenk, skole, helse, HMS. Web som arbeidsverktøy er også godt ivaretatt 14
Godt arbeidsmiljø Resultat fra undersøkelse: 4,8. Arbeidsmiljøet i enheten er svært bra. Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi Myndiggjorte medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver Prioritere utviklingsoppgaver Utvikle fellesskapet Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Utøve støtte- og pådriverfunksjon for utvikling av Askim kommune som organisasjon Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viste en økning fra 5.0 til 5,3 og reflekterer det gode arbeidsmiljøet. Resultater viser en skår på 4,8, dette er vi fornøyde med. Vi har etablert team som jobber på tvers av enkeltrådgivernes fagområder. Oppvekst og integrering, helse, OU og plan- og næringsutviklkng. Denne arbeidsformen har gitt en svært god effekt både ifht å redusere sårbarheten og styrke fagmiljøet. Alle har vært kurset i prosjektledelse og det er utviklet en egen mal for prosjektstyring. 4 ansatte har i 2009 startet videreutdanning innenfor sitt fagområde. Som ledd i kompetansestrategien, har alle deltatt på nødvendige kurs- og konferanser for å være oppdatert på nye lov- og forskriftsendringer. Det er innført en ny versjon av ITverktøyet for balansert målstyring. Overføring av data og teknisk tilrettelegging har tatt store ressurser i 2009. I rute ifht egne medarbeiderne. Rådgiver for IKT avsluttet arbeidsforholdet i 2009. Det er utviklet en eierstrategi for IKT-selskapet. Ny IKT-arkitekt er ansatt og på plass fra 1.april Det er initiert et lederutviklingsprogram for virksomhetsledere og mellomledere i kommunen, totalt 115 ledere. Programmet går over 1 år, med avslutning høsten 2010. I 2009 ble det gjennomført 2 økonomikurs, 2 virksomhetsledersamlinger og 1 fellessamling (både mellomleder- og virksomhetsledere). Samlingene er evaluert og har svært høy skår (mellom 5 og 6 av i alt 6 mulige). Resultat 2009 viste -71.555. Vil du vite mer om våre resultater? Klikk her 15
Hva har vi lykkes med Vi har lykkes med å videreutvikle fagkompetanse gjennom teamorganisering. Dette er spesielt viktig i forhold til å redusere den faglige sårbarheten og styrke kompetansen på tverrfaglige områder som plan, politisk saksbehandling og organisasjonsutvikling. Nasjonale føringer (lov- og forskriftsverk) er også svært tydelige på helhetlig tilnærming, f eks ansvaret for å se hele opplæringsløpet i sammenheng. Fokus på kriminalitetsforebygging (SLT), mangfold, barnehage og skole sikrer både gode overganger og felles forståelse av kommunens samfunnsoppdrag. Samhandlingsreformen i Indre Østfold/SØ er et eksempel på et komplisert men spennende interkommunalt prosjekt som driftes av UTV. Prosjektet har et faglig fundament som er forankret i kommunene i de ulike fagmiljøene. Vi har også lykkes med dialogen og samarbeidet med næringslivet, når det gjelder nyetableringer og det å skape en regional forståelse av partnerskapet mellom kommunen, frivillige og næringsliv. Ny plan og bygningslov stiller tydelige krav til høring og innbyggerdialog. Vi registrerer at Askim kommune er klart i forkant av de nasjonale føringene når det gjelder innbyggerdialog og medvirkning. Dialogprosessen er også en spennende dialogform mellom brukere, ansatte og politikere i kontinuerlig utvikling som ivaretas av UTV som er unik i kommunal sammenheng. Vi har også lykkes med å skape et svært godt faglig og sosialt miljø som har bidratt til å beholde og rekruttere medarbeidere med et høyt engasjement og solid og bred fagkompetanse. Spesielle utfordringer Den største utfordringen for UTV ligger i mangel på økonomisk handlingsrom. 16
SERVICETORGET Fakta om virksomheten Det samarbeides med bibliotek, boligkontor, NAV, kafeteria og kino om å være et offentlig myldrerom. Servicetorget innholder også publikumsmottaket (1. linjen) for NAV Servicetorget består av en informasjons-/servicesjef/webredaktør (100 % stilling) og 9 servicekonsulenter (50-100 % stillinger). I tillegg er det tilknyttet saksbehandlere innen byggesak og boligkontor. I tilknytning til det fysiske Servicetorget er det elektroniske Servicetorget, som er kommunens hjemmesider. Dette driftes av hoved- og virksomhetsredaktører med ansvar for egne områder. I 2009 har virksomhetsleder vært leid ut i 30 % til det interkommunale prosjektet DDØ (Det Døgnåpne Østfold), og i 20 % som prosjektsekretær for Askim rådhus i forbindelse med ombyggingen av rådhuset. I tilegg har en servicekonsulent vært leid ut til Smaalensveven IKT i 50 %. Servicetorget leier ut tjenester tilsvarende 50 % til NAV-trygd. Virksomhetsleder har hatt utviklingsansvaret av Servicetorget, mens driftsansvaret av Servicetorget har vært ivaretatt av en av servicekonsulentene Nøkkeltall 2008 2009 Henvendelser snitt pr.mnd 8650 7800 Medarbeidertilfredshet på en skala fra 1 til 6. 5,3 5,4 17
Mål og måloppnåelse for 2009 Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Måloppnåelse Skal oppfattes som et naturlig og positivt henvendelsespunkt for publikums møte med det offentlige Har i 2009 ikke gjennomført brukerundersøkelse grunnet flytting til og fra midlertidige lokaler i forbindelse med utbygging av rådhuset. Brukere Samfunn Medarbeidere Skal kunne ferdigbehandle de aller fleste av publikumshenvendelser på Servicetorget Godt samspill med de andre virksomhetene Videreutvikle samarbeid om 1. linje med NAV Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Skal forenkle hverdagen for borgerne Godt arbeidsmiljø Myndiggjorte medarbeidere Har imidlertid kun mottatt positive tilbakemeldinger Alle virksomheter har egen kontaktperson. Egen arbeidsplass i byggesak og regulering. Utviklet og driftet nytt utleieprogram for kultur og fritid Begynt prosess for skjenkebevilling Påbegynt arbeid for felles kultur i 1.etasje Flere arbeidsoppgaver for NAV Kontinuerlig, daglig dialog med publikum om tjenestetilbudene og forbedringer. Dialogmøte med politikere en gang i året. Jobber aktivt med hjelp til selvhjelp på Servicetorget Vi har et meget godt arbeidsmiljø, det er rom for alt. Stor åpenhet og omsorg for hverandre. Tilbud om massasje, jobbfrukt og mosjon. Omgås sosialt utenom arbeidstid. Begynt å lage eget pauserom på dugnad. Klart å bevare det gode miljøet i et år med mange endringer. Medarbeiderundersøkelsen viser 5,5 på en skala fra 1 til 6. Lærng og fornyelse Attraktiv arbeidsgiver NAV/Servicetorget opplever felles kultur Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Medarbeiderundersøkelsen viser 5,5 på en skala fra 1 til 6 Høyskolestudie i service Opplæring av kollegaer Personlige utviklingssamtaler 18
Økonomi Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Samordnet IKT-opplæring i kommunen Tilgang til flere fagsystem Sørge for videreutvikling Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Generere midler til videre utvikling og drift Videreutvikling av funksjonalitet på bærbare pc`er God funksjonalitet og struktur på internett (5 av 6 stjerner fra norge.no) Utviklet utleieprogram for kultur og fritid Fått kølappsystem Har sammen med de andre støtteenhetene egen opplæringsgruppe ERV Alle på Servicetorget oppfordres til videreutvikling gjennom kurs/skole/konferanse og tilegning av kunnskap fra fagområder/fagnettverk. Regnskapet viser et overskudd på kr. 457.000,- Genererte inntekter for kr. 1.540.000,- Hva har vi lykkes med Fått flere arbeidsoppgaver (bl.a. for NAV) 5 av 6 stjerner fra www.norge.no på internettsidene til Askim kommune (elektronisk servicetorg) Klart å bevare et meget godt arbeidsmiljø i et år med store endringer Fått enda bedre samspill med de aller fleste virksomheter Spesielle utfordringer Flytting av Servicetorget og samspill biblioteket Elektroniske søknader: Driftsproblematikk - spesielt når det gjelder barnehageopptak 19
ASKIMBYEN SKOLE Fakta om virksomheten Askimbyen skole hadde 284 elever på 1.-7. trinn gjennom året. Elevene i 1919-gruppa flyttet inn i nytt bygg til skolestart 09. Skolen har 22 % tospråklige elever. Uteområdet ble oppgradert sommeren 09 med mange fine lekeapparater gjennom et spleiselag bestående av FAU, elevrådet og Eiendom & Internservice. Rektor: Nina Ullnæss Inspektør: Kari Weel Fransson SFO-leder: Lena Aune Nøkkeltall 2008 2009 Antall elever 283 283 Antall barn med flerkulturell bakgrunn 61 62 Antall årsverk på skole/sfo/1919 37 36 Andel kvinner av de ansatte 88 % 88 % Antall barn i SFO 94 95 Sykefravær 5.2 % 3,8 % Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Samfunn Medarbeidere Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Tilpasset opplæring Trygghet og trivsel Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Godt arbeidsmiljø Myndiggjorte medarbeidere Måloppnåelse Foreldreundersøkelsen viste et skår på: Hjemmet følger opp avtaler og beslutninger fattet i utviklingssamtalen: 73 % Skolens ledelse og lærernes håndtering av mobbing: 80 % Barnets sosiale utvikling: 94 % Samarbeid med vgs. om studenter som driver fysisk aktivitet i SFO Samarbeid med HiØ, Askim vgs. og Delta om utplassering av studenter Samarbeid med Askimbyen A/S (Stjernesmellen) Skolen har et skår på 4,9, en liten framgang fra 2008. Skolen har et skår på 5,2, et godt resultat som viser at ansatte tar ansvar og har ansvar. Attraktiv arbeidsgiver Her har skolen et skår på 4,3. 20
Læring og fornyelse Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Skolens skår er 4,1. Personalet mener at det er for liten tid til refleksjon i en hektisk hverdag. Gjennomført gjennom innføring av Fronter Økonomi Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Skolen hadde et overforbruk på 412 000. Det ble meldt i 1. tertial om store utfordringer i spesialundervisningen med flere barn som må ha en voksen på seg alle timer og friminutt. Rammen ble allikevel ikke justert. Saken har vært drøftet med rådmannsteamet underveis. Hva har vi lykkes med Gode resultater på elev- og foreldreundersøkelser Innføring av LUS for å bedre elevenes leseferdigheter Elevene på 5.-7. trinn melder fra at ingen har vært mobbet en eller flere ganger i uka 1919-gruppa har flyttet inn i nytt bygg. Elevene og personalet blir stadig mer integrert i resten av skolens virksomhet Lavt sykefravær Spesielle utfordringer SMIKT og manglende tjenester Resultatet fra NP viste at for mange av elevene er på nivå 1 i lesing og engelsk lesing, og for få på nivå 3 i de samme områdene. Stort fravær fra FH, spesielt barneverntjenesten i 3 måneder. Vanskelig å finne felles treffpunkter med kontaktpersoner derfra Spesialundervisningen tar for mange ressurser fra ordinær undervisning 21
EID SKOLE Fakta om virksomheten Eid skole har stort uteområde, nytt klatrestativ, og det er bestilt en diamant til lek og klatring, gjennom et spleiselag bestående av Fau, elevråd og skolen. Skolen har 240 elever, hvorav noe i underkant av 100 benytter seg av SFO. Skolen har ca 16 % elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Rektor/virksomhetsleder: Undervisningsinspektør: SFO-leder: Skolens visjon: Skolens overordnede mål: Unni Løkke Linda Marie Berget Håkon Køhn Lund Kunnskap og glede Lære gjennom læringsaktivitetene Nøkkeltall 2008 2009 Antall elever 252 240 Antall barn med minoritetsbakgrunn 38 40 Antall årsverk 28,3 27,8 Andel menn av de ansatte 10,8 % 3 % Antall barn i SFO 97 95 Sykefravær (legemeldt) 9,3 % 4,4 % Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Samfunn Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Tilpasset opplæring Trygghet og trivsel Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Måloppnåelse Foreldreundersøkelsen viser 91 % på Jeg/vi følger opp avtaler og beslutninger som er fattet i konferansetimen/utviklingssamtalen TPO er en stadig utfordring, som det jobbes med kontinuerlig Skolens ledelse og lærere håndterer mobbing av elevene på en god måte, 67 % Jeg/vi er fornøyd med barnets sosiale utvikling, 95 % Samarbeid med bl.a.: Askimbyen AS Kulturelle skolesekken Askim videregående skole Høyskolen i Nesna 22
Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelsen viser 4,4. Det legemeldte sykefraværet har gått ned fra over 9 % i 2008 til 4,4 %. HMS-rapporten 100 % Myndiggjorte medarbeidere Medarbeiderundersøkelsen viser 5,5, hvilket må være bra Attraktiv arbeidsgiver Medarbeiderundersøkelsen viser 2,6 Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Medarbeiderundersøkelsen viser 4,4 Innføring av Fronter, digital læringsplattform er godt i gang. Skolen har 2 PC-traller med ½ klassesett Skolen har et lite overforbruk p.g.a. manglende, forventede refusjoner Vil du vite mer om våre resultater? Klikk her Hva har vi lykkes med Resultater fra Elevundersøkelsen viser score med en liten bedring på nesten samtlige spørsmål. Skolen ligger omtrent på landsgjennomsnittet i forhold til resultatene på nasjonale prøver. Spesielle utfordringer Det tar uforholdsmessig lang tid med ferdigstilling av nye Pc r. Andre problemer med IT utstyr, hvor vi er avhengige av Smikt, tar det også lang tid å få løst. Bedre resultater er alltid en utfordring, nå også ved hjelp av implementering av vurderingsforskriften. 23
KORSGÅRD SKOLE Fakta om virksomheten Korsgård skole gir skoletilbud tiltilbud til om lag 300 elever og SFO-tilbud til om lag 90 barn. Skolen er flerkuturell og over 20 % av barna har minoritetsspråklig bakgrunn 13 språk er representert. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser og har gode muligheter for fysiske aktiviteter. Skolen har i det siste året vært en byggeplass, men 3.juni 2009 innviet Askim kommune en totalrenovert skole med et flott tilbygg for 5. 7. trinn. Det er lagt til rette for å utvikle et flott læringsmiljø med gode arbeidsforhold for elever og ansatte. Skolen kan nå etter utbyggingen ta imot inntil 350 elever. Rektor: Rigmor Bidne-Mork Undervisningsinspektør: Marit Trollerud Jansen Leder SFO: Heidi S. Johansen Nøkkeltall 2008 2009 Antall elever 288 292 Antall elever med mino. bakgrunn 55 52 Antall årsverk 32.2 31.2 Antall barn i sfo 85 90 Sykefravær t.o.m.okt. 5.4 % 4.3 % Andel kvinner av de ansatte 76.7 % 80 % Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Samfunn Medarb eidere Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Tilpasset opplæring Trygghet og trivsel Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Godt arbeidsmiljø Måloppnåelse Foreldrene melder fra i brukerundersøkelsen at de følger opp avtaler og beslutninger fattet i utviklingssamtalen: 84 %. Området er stadig en utfordring. Skolens og lærernes håndtering av mobbing: 67 %. Barnets sosiale utvikling: 82 %. Skolen samarbeider med flere opplæringsinstitusjoner gjennom å ta imot både voksne til arbeidspraksis og studenter. Videre samarbeid med Askimbyen A/S Stjernesmellen. Medarbeiderundersøkelsen viser at skolen har et godt arbeidsmiljø score 5.0.(Askim kommune 4.6) 24
Myndiggjorte medarbeidere De ansatte på Korsgård skole tar ansvar for sitt arbeid og får ansvar score 5.3 (AK 4.9) Attraktiv arbeidsgiver De ansatte er godt fornøyd med å arbeide i Askim kommune score 4.7 (AK 4.3). Læring og fornyelse Økonomi Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Vil du vite mer om våre resultater? Personalet melder inn at det er god kultur for læring og fornying score 4.8 (AK 4.1) Opplæring i den nye digitale læringsplattformen Fronter. I tillegg kursing i bruk av digitale tavler. Korsgård skole har fulgt opp anmodningen fra rådmannen om å spare inn på bruk av vikarer. Det har gjort at skolen kan vise til et overskudd i regnskapet. Klikk her Hva har vi lykkes med Skolen har klart målsettingen i forhold til å drive en god nok skolen i byggeperioden og videre at det høye fokuset på sikkerhet har ført til at byggeperioden er gjennomført uten uhell på elever og ansatte. Medarbeiderne har taklet de store utfordringene og melder i brukerundersøkelsen om godt arbeidsmiljø på tross av stor grad av både merarbeid og begrenset arbeidsmateriell Innføre LUS som et nyttig redskap i kartlegging av leseferdigheter og skolering av personalet i ny praksis i vurdering. Kartlegging viser at leseferdighetene er svært gode på noen trinn, men utfordrende i kvalitet på andre trinn. Spesielle utfordringer Resultatene på både nasjonale kartlegginger og prøver viser at skolen må skjerpe fokuset på faglige ferdigheter. Spesielt blir dette utfordrende når resurssene blir mindre samtidig med at det kan være grunn til å mene at behovene for spesialundervisning og særskilt opplæring i norsk øker. Å få til valide foreldreundersøkelser slik at de blir et godt verktøy i sikring av kvaliteten på skolen. Våre dataverktøy må være mer stabile og når problemer oppstår må det kunne repareres innen rimelig tid. avklaring av forventninger til SMIKT. 25
MOEN SKOLE Fakta om virksomheten Moen skole gir tilbud til 203 barn på barnetrinnet. Skolen har 18 pedagoger og 4 assistenter. Det siste året har andel minoritetsspråklige elever økt med 50 %. SFO har over 74 barn. Avdelingen har egen leder i 100 % stilling samt 5 assistenter i deltidsstillinger. Skolen ligger fint til og har et flott uteområde ikke minst takket være prosjekt hinderløype - et samarbeidsprosjekt mellom foreldre og skole skoleåret 2007/08. Uteområdet gir muligheter og utfordringer for de fleste. Elevene trives på Moen skole. Rektor: Undervisningsinspektør: SFO-leder: Kåre Mosdøl Vidar Olaussen Ingjerd Stordahl Nøkkeltall 2008 2009 Antall elever 203 203 Antall elever med flerkulturell bakgrunn 12 18 Antall årsverk på skolen 21,21 21,93 Andel kvinner av de ansatte 80 % 80 % Antall barn i SFO 71 74 Sykefravær 6,3 % 6,5 % Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Samfunn Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Tilpasset opplæring Trygghet og trivsel Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Måloppnåelse Kartleggingsprøver og de nasjonale prøvene har gitt gode resultater i 2009. LUS har sammen med de nasjonale prøver/kartleggingsprøver skapt en ny bevissthet i forhold til lesenivåer og leseutviklingen. Elevene trives. I desember evaluerte elevrådet arbeidsmiljøet for elevene. Elevrådet konkluderte med at de ikke kjente til mobbing mellom elevene. Samarbeid med Askimbyen as om Askim for full musikk (Stjernesmellen). Samarbeid med Askim videregående skole kroppsøving i SFO-tiden. Skolen har også samarbeid med Delta. 26
Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi Godt arbeidsmiljø Myndiggjorte medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Medarbeiderundersøkelsen ga en skår på 4,6. Skolen har ulike tiltak for et godt arbeidsmiljø. Skolens sosialkomitè gjør et stort og godt arbeid. Et av målene for Moen skole i 2009 var å få HMS-prisen. Skolen utarbeidet gode rutiner og systemer som faktisk resulterte i HMS-prisen 2009. Sykefraværet har vært stort grunnet flere langtidssykemeldinger. Medarbeiderundersøkelsen ga en skår på 4,9. De ansatte gjør en god jobb og tar ansvar. De ansatte er glade i arbeidsplassen sin. Medarbeiderundersøkelsen ga en skår på 4,3. I år har SFO ansatte en høyere skår enn i fjor. Årsaken er at de fleste har kombinasjonsstillinger: assistent på SFO og i skolen. Medarbeiderundersøkelsen ga en skår på 3,8. Lav skår gjenspeiler hverdagen som er hektisk. Når de ansatte ofte må omdisponeres på kort varsel, og bemanningen er i tillegg så lav at fylkesmannen ikke godkjenner rammene for Moen skole, da er det ikke så mye tid til refleksjon. Pedagogisk personale har bærbar PC, og skolen har hatt anledning til å kjøpe mange bærbare elevpc er. Fronter er innført som ny læringsplattform. Regnskapet for 2009 viser at Moen skole ikke har brukt opp 1,4 % av budsjettet. Årsaken til dette er lønninger fra september 2009 til vikarer som ikke er belastet 2009 budsjettet. Dette blir rapportert om i 1. tertial 2010. Jeg forventer at virksomhet Moen skole kan overskride 2010 budsjettet med samme kronebeløp som virksomheten gikk i pluss i 2009. Hva har vi lykkes med Det faglige: gode resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver Arbeidet med å skape trivsel og redusere uønsket atferd Hjem - skole samarbeidet Elevrådet 27
Spesielle utfordringer Høyt langtidssykefravær Imøtekomme fylkesmannens krav om gruppestørrelse Å lære mer om vurdering for å kunne være mer presise i tilbakemeldinger ift elevenes måloppnåelse Samarbeidet med SMIKT Foreldreundersøkelsen (deltakerprosent) 28
ROM SKOLE Fakta om virksomheten Rom skole var ny i 1990 og har fin beliggenhet med gode muligheter for fysisk aktivitet. Vi gir tilbud til elever fra 1. 7. trinn. Askimskolen har velkomstgruppe for minoritetsspråklige elever lokalisert på Rom skole (Tilbud til elever som nettopp har kommet til Norge og ikke kan norsk). Rom barnehage har en avdeling på Rom skole. Skole og barnehage har startet opp samarbeid rundt et felles prosjekt. Rektor/virksomhetsleder: 1/1 31/1, Gunnar Aandstad (Tilbake 1.3.2010) 1/2 31/12, Unni Løkke Undervisningsinspektør: Leder, SFO: Sekretær: Deltakere, plangruppe: Leder, Skolemiljøutvalget: Nestleder, Skolemiljøutvalget: 1/1 31/1, Unni Løkke Kristin Almaas Birkenes Merethe Knudsen Karen Korol Jannicke Halstvedt Berge Sandra Prusac Leif Gunnar Erlandsen Anne Berit Sultani Nøkkeltall 2008 2009 Antall elever 166 159 Antall trinn 7 7 Antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn 32 36 Antall årsverk i skolen 14,77 årsverk 14,51 Kjønnsfordeling, pedagoger Andel menn: 12,5 % Andel menn: 6,9 % Sykefravær Jan. okt.6,7 % Jan. okt. 4,1 % Bemanning SFO 2,3 årsverk 2,63 Antall barn i SFO (Hele plasser) 35 35 Velkomstgruppa, pedagoger 1,55 1,55 29
Mål og måloppnåelse for 2009 Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Måloppnåelse Svarprosenten på Foreldreundersøkelsen var lavere enn i 2008. 53,5 % er for lavt for å kunne trekke klare konklusjoner. 63 % svarer at de følger opp de avtaler og beslutninger som er fattet i konferansetimen/utviklingssamtalene Brukere Tilpasset opplæring Elevene på 5. trinn oppnår gode resultater på nasjonale prøver. Vi er opptatt av at det ikke er for mange på laveste nivå. Vi gleder oss over at 37 % av elevene ligger på høyeste nivå (nivå 3) i engelsk. Tilpasset opplæring er en stadig utfordring. Mange lærere er flinke til å bevisstgjøre elevene rundt egen læring (Hvordan lærer jeg best? / Hvilke mål skal jeg nå? / Hva skal jeg gjøre for å komme dit?) Foreldre er fornøyd med barnets læring i skolefagene: 89 %. Samfunn Trygghet og trivsel Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Foreldre mener skolen og lærerne håndterer mobbing på en god måte: 60 %. Foreldre er fornøyd med barnets sosiale utvikling på skolen: 78 %. Skolen samarbeider med Familiens hus. Vi samarbeider med GuttaVoice om øvingslokaler. Det er et årlig samarbeid med Askimbyen as i forbindelse med Askim for full musikk - Stjernesmellen. Elever fra Askim videregående skole har praksisplasser på Rom skole (Elever fra Barne- og ungdomsarbeiderfaget). I tillegg har elever fra idrettslinja ved Askim videregående skole praksis med kroppsøving for SFO. Vi samarbeider med NAV og Deltagruppen rundt praksisplasser ved skolen. Medarb eidere Godt arbeidsmiljø Medarbeiderengasjementet ligger på 4,8 (Askim kommune: 4,6). 30
Myndiggjorte medarbeidere De ansatte ved Rom skole får ansvar og tar ansvar. Medarbeiderundersøkelsen viser 5,2 av 6. Læring og fornyelse Attraktiv arbeidsgiver Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Medarbeiderundersøkelsen viser en score på 4,2 (Askim kommune 4,3). Min vurdering er at lærerne opplever ressurssituasjonen som stram i forhold til de oppgaver som skal løses. Når det er fravær i lærerstaben, ryker planlagt undervisning. Dette går gjerne utover elever med behov for ekstra hjelp eller støtte. Skolen har i liten grad ekstra lærer/delingstimer i den ordinære undervisningen. Små skoler er ekstra sårbare. Personalet melder 4 (Askim kommune 4,1). Mange mener nok at det er lite tid til læring og fornyelse. De gripes av mange oppgaver. Innføring av Fronter digital pedagogisk læringsplattform- er gjennomført. Økonomi Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Skolen viser til et overskudd i regnskapet / mindreforbruk på 161.000 kr. Hva har vi lykkes med 8,4 % av elevene på 2. trinn befant seg under kritisk grense på vårens kartleggingsprøve i leseferdighet. Igangsetting av leseutviklingsskjema LUS som et verktøy for å kartlegge elevenes leseferdigheter. Rom skole er fornøyd med nok en gang å kunne vise til rimelig gode resultater på nasjonale prøver. Vi har fortsatt mye å jobbe med og er bevisste på utfordringene videre: Nivå 3 er høyest score. Vi ser positive og negative trender. Vennligst les verdiene ved sammenligning mot nasjonalt nivå. 31
Lesing, 5. trinn 70 50 60 50 40 30 20 Nivå1 Nivå 2 Nivå 3 40 30 20 10 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 10 0 2007 2008 2009 0 Norge, 2008 Norge, 2009 Regning, 5. trinn 70 50 60 50 40 30 20 Nivå1 Nivå 2 Nivå 3 40 30 20 10 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 10 0 2007 2008 2009 0 Norge, 2008 Norge, 2009 Engelsk lesing, 5. trinn 60 60 50 50 40 30 20 10 0 2007 2008 2009 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 40 30 20 10 0 Norge, 2008 Norge, 2009 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 32
Spesielle utfordringer Gjennom vurderingsforskriften som trådte i kraft 1. august 2009, har Rom skole en klar utfordring knyttet til å endre praksis. Elevene skal blant annet ha underveisvurdering knyttet til kompetansemål. De skal få dokumentert, halvårlig tilbakemelding knyttet til resultatoppnåelse. I vurderingsforskriften er det også flere forhold som krever endring av praksis. Skolen har en utfordring knyttet til å levere gode resultater på nasjonale prøver. Sammenligning med landsgjennomsnittet er mest reelt, da Østfold kommer generelt dårlig ut. Svarprosenten på Foreldreundersøkelsen er for dårlig. Lærerne skal i tiden fremover være strengere på at undersøkelsen gjennomføres i tilknytning til utviklingssamtalene. SMIKT. Det har tatt lang tid å få ferdigstilt datamaskiner. 33
GRØTVEDT SKOLE OG TOPPEN Fakta om virksomheten: Skolen har 12 klasser og elever fra 7. til 10.trinn. Skolen vektlegger arbeid med læring og vurdering (LOV), leseutvikling (LUS), digital læringsplattform (Fronter) og læringsmiljø med antimobbeprogrammet Zero. Skolen legger til rette for etterutdanning og videreutdanning av lærere. Toppen har elever både på heltid og deltid fra Løken og Grøtvedt. Toppen har et praktisk rettet skoletilbud i Vamma. Det er et lite og oversiktelig miljø som kan styrke elevenes sosiale kompetanse. Rektor: Marit Svinningen Undervisningsinspektør: Bent-Johnny Grønbech Leder Toppen: Vigdis Mørk Løken Skolesekretær: Karin Kleve Hagen Nøkkeltall 2008 2009 Antall elever 278 301 Antall elever på Toppen 15 15 Elever med rett til tospråklig opplæring/særskilt norsk 38 36 Elever med rett til spesialundervisning 5.1 27 36 Antall årsverk skolen 32 30 Antall årsverk Toppen 3 3 Sykefravær 3,5 % 5,2 % 34
Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Tilpasset opplæring Måloppnåelse Foreldreundersøkelsen: Svar fra 71 % av foreldrene Hjemmet følger opp avtaler fra utviklingssamtalen:96 % Skolen håndterer mobbing på en god måte: 76 % Hjemmet er fornøyd med elevens trivsel og sosiale utvikling: 93 % Eksamensresultatene på 10.trinn er på landsgjennomsnittet eller høyere. Alle elevene som har hatt hele eller deler av skolegangen på Toppen har fullført grunnskolen. Samfunn Medarbeidere Læring og fornyelse Trygghet og trivsel Elevundersøkelsen: Blir ikke mobbet 69,7 % Utvikle Askimsamfunnet i Skolen har et brobyggingsprosjekt med samarbeid med andre videregående skole og arbeidstreningstiltak samfunnsaktører for elever i næringslivet. Samarbeid med Turistforeningen med opptur for 8.trinn og Askimbyen AS om stjernesmellen Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelsen: 4,6 Et aktivt HMS-team arbeider på flere fronter for å heve scoren. Sykefraværet er 5,2 % Myndiggjorte medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Medarbeiderundersøkelsen 4,9. Nedgang fra fjoråret, 0,4 poeng. Årsaken til nedgang er ikke avslørt. Medarbeiderundersøkelsen 3,8 avspeiler fortsatt at de ansatte identifiserer seg lite med kommunen som arbeidsgiver. I medarbeidersamtalene sier de ansatte at de opplever arbeidsstedet som attraktivt. 5 lærere tar videreutdanning derav 2 i det statlige programmet og 3 i privat regi. Medarbeiderundersøkelsen 4,4 viser at skolen har et utviklingspotensial når det gjelder fornyelse og refleksjon Fronter som læringsplattform er under innføring for lærerne fra november 09 og elevene ved årsskiftet 35
Økonomi Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Skolen har et underskudd på kr. 224 000,- Dette skyldes kr. 100 000,- i manglende overføring fra kommune til skole til videreutdanning av lærere (politisk vedtak)og forsinket betaling vedr. spes.und. gjesteelev kr 108 000,-. Hva har vi lykkes med Gode eksamensresultater Systematisk arbeid med vurdering og veiledning Spesielle utfordringer Teknisk bistand til drift av skolens datautstyr Sikre elevene et godt nok skoletilbud i økonomisk trange tider Et læringsmiljø som er preget av ro, orden og respekt Stadig flere ungdommer trenger hjelp av et sammensatt hjelpeapparat Øke leseferdighetene hos elevene 36
LØKEN SKOLE Fakta om virksomheten Løken ungdomsskole har 335 elever fordelt på 14 klasser/grupper. Skolen har et stort antall minoritetsspråklige elever (ca. 17 %). Mer enn 15 språk/nasjonaliteter er representert. Skolen har lagt stor vekt på arbeid i forhold til mobbing og deltar i Zeroprogrammet. Skolebygget er fra 1965 og bærer preg av mangelfullt vedlikehold. Skolen har store utfordringer i forhold til HMS og miljørettet helsevern. Særlig gjelder dette når nødvendige utbedringer utsettes i påvente av nytt skolebygg. Skolen har også et mangelfullt uteområde i forhold til trivsel og fysisk aktivitet. Skolens satsingsområder er innføring av den digitale læringsplattformen Fronter, LUS (leseutvikling) og vurdering. Rektor: Terje Fredriksen Inspektør: Ivar Lundervold Sekretær: Gunn-Inger Jenic Nøkkeltall 2008 2009 Antall elever 327 335 Antall klasser/grupper 14 14 Antall elever med rett til spesialundervisning 22 30 Antall årsverk 37 32 Sykefravær 5,7 % 5,7 % Mål og måloppnåelse for 2009 Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Måloppnåelse Foreldre er godt fornøyde med informasjonen/dialogen med skolen Brukere Tilpasset opplæring Resultatene på nasjonale prøver viser at nesten 50 % av elevene leser på nivå 1 og 2. Det er en gedigen utfordring i å gi disse elevene et adekvat tilbud. Kutt i budsjettene samtidig som antall elevutfordringer øker, er en svært krevende om ikke umulig oppgave å løse. Trygghet og trivsel Elevundersøkelsen viser at elevene trives svært godt og at skolen har lite mobbing. 37
Samfunn Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører Skolen samarbeider med videregående skoler i Askim og Mysen om Brobygging. Skolen har også utviklet et samarbeid med Smaalenenes Avis Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi Godt arbeidsmiljø Gjennom medarbeidersamtaler kommer det fram at ansatte trives meget godt. Kommunens medarbeiderundersøkelse viser også en klar fremgang. Sykefraværet er som i fjor på 5,7 % og er litt høyere enn målsettingen, men ikke alarmerende. Myndiggjorte medarbeidere Skår på 4,6 mens målet var 4,5 Attraktiv arbeidsgiver Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Skår på 3,9 som kan ha sammenheng med at arbeidstakerne i liten grad ser på seg selv som kommunalt ansatte. Tallet gjenspeiler ikke det som blir uttalt i medarbeidersamtaler. Lav skår på 3,7 som vi ikke helt forstår, all den tid det er full satsing på kompetanseutvikling innenfor flere satsingsområder. Skolen har innført Fronter som digital læringsplattform. Det er fortsatt store problemer i samspillet med SMIKT Skolen har et overforbruk på 249.000,-. Dette skyldes manglende refusjoner for 2 lærere med utd.permisjon (100.000,-), manglende refusjon for gjesteelev (87.000,-) og økning i vikarbruk i siste tertial 2009. Hva har vi lykkes med Vi har greid å opprettholde det gode psykososiale miljøet blant elevene. Spesielle utfordringer Vi har enorme utfordringer i forhold til 8. trinn og mangelfulle leseferdigheter. Dette går ut over alle teorifag. Her må det en satsing til med friske midler. I tillegg får flere elever rett til spesialundervisning, samtidig som rammene har gått ned. 38
GRØTVEDT BARNEHAGE Fakta om virksomheten Grøtvedt barnehage er en pedagogisk virksomhet, drevet etter Lov om barnehager m/forskrifter og kommunale vedtekter. I tillegg kommer interne planer. Byggeår 1981, påbygd og renovert 2000, nytt vognrom 2006. Barnehagen har 50 plasser for barn i alderen 0-6 år, fordelt på 3 avdelinger. Et differensiert tilbud med 50 100 % plasser. Vi har 11,5 årsverk, i tillegg kommer tospråklige assistenter, ekstraansatte, vikarer og praksisplasser. Leder: Hanne Karin Rådal Antonsen, fra mars 2009 Nøkkeltall Opplysninger om barna: 2008 2009 Antall barn pr 15.12 52 52 Antall barn under 3 år 14 15 Antall barn over 3 år 38 37 Antall barn med minoritetsspråklig assistanse 7 0 Totalt antall minoritetsspråklige barn 9 11 Antall barn med funksjonshemninger 3 0 Opplysninger om stillinger og ansatte Antall årsverk 11,47 11,47 Antall kvinner 15 15 Antall menn 0 0 Antall ansatte med førskolelærerutdanning 2 4 Antall ansatte uten pedagogisk utdanning 13 11 Sykefravær 11,3 % 5,2 % t.o.m. oktober Mål og måloppnåelse for 2009 Brukere Mål God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Medvirkning fra små og store Måloppnåelse Godt dialog med brukerrådet mot felles mål. Må bedre informasjonsflyt fra barnas hverdag. Gjennomført brukerundersøkelsen med resultat 4,5. Lav deltakelse (53 %) Aktiv deltagelse fra brukerrådet i plan- og vurderingsprosesser. Barna har god innflytelse på sin egen hverdag. 39