Velkommen til foreldremøte

Like dokumenter
Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Skolens strategiske plan

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Handlingsplan mot mobbing

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Tiltaksplan Varden skole

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Varden skoles IKT plan

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Sammen for kvalitet. Strategisk plan for Kringlebotn skole

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Årsplan Hjelteryggen sfo

Strategiplan for Vadmyra skole

P lan for skole hjem samarbeidet ved

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Virksomhetsplan 2016

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Forventninger fra foreldre.

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Foreldremøte 1. trinn. Velkommen!

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Årsplan Hjelteryggen sfo

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Plan for sosial kompetanse

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Førskoledag

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Handlingsplan for et godt skolemiljø

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Velkommen til foreldretreff. Bønes skole

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Sandved skole skoleåret

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Strategisk plan for Fridalen skole

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Plan for samarbeidet mellom skole/heim Orkanger barneskole

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Helhetlig plan for et godt læringsmiljø i skole og SFO. Bønes skole

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

Kvalitetsplan

Kunnskap og vennskap hånd i hånd. Plan for et godt læringsmiljø

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

Foreldremøte - høst 2015 HORDVIK SKOLE

Plan for å fremme et godt psykososialt miljø. ved. Hjellestad skole

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

Plan for et godt læringsmiljø

Transkript:

Velkommen til foreldremøte Varden skole september 2016 Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring skal være et gjennomgående perspektiv i hele skolens virksomhet

Varden i verden Læreplanen Kunnskapsløftet 06 Sammen for kvalitet - læring, Bergen kommune Varden skole, visjon og plattform Varden skoles tiltaksplan Årsplaner Ukeplaner

Varden skole i Lynghaugparken 2

Den aktive eleven Læringssynet (sosialkonstruktivistisk) læring skjer gjennom deltakelse og samspill med andre, språket og kommunikasjonen står sentralt i læringsprosessene. Barn konstruerer sin kunnskap med bakgrunn i sine erfaringer Den som lærer er aktiv, ikke en passiv mottaker Samarbeid og samhandling med medelever er en vesentlig del av læringsprosessen Læringskompetanse utvikles gjennom gode læringsprosesser Gode læringsprosesser kjennetegnes av Målretting Aktive og medvirkende elever Verdsettende vurdering Aktivitet, ikke bare handlinger, men også mål og strategier

Læresamtaler (og metakognisjon) Hva er målet? Hvordan skal vi jobbe? Hvordan evaluere, vise hva man har lært? Hva kan du fra før? Hva gjør lærer? Hva gjør du? Med lærer Med læringspartner Alene Hva gikk bra? Hvorfor gikk det bra? Hva må vi øve mer på?

Skolen skal legge til rette for at elevene utvikler seg til å bli subjekt i egen læring LeseLos, klasseledelse og læringsmiljø Sammenhengen mellom klasseledelse og LeseLos er lærerens utøvelse av sin pedagogiske rolle i samspill med elever i læringsarbeidet. En LeseLoslærer vet at lærerens møte med den enkelte elev i fagene, er av avgjørende betydning for samspill, trivsel og læring En LeseLoslær etablerer tydelige strukturer og gode rutiner for læringsarbeidet En LeseLoslærer bygger undervisningen sin på et konstruktivistisk læringssyn, planlegger undervisning og legger forholdene til rette for god læring på bakgrunn av sin kunnskap om læringens ulike komponenter En LeseLoslærer ser på alle elever som ressurser for læring i samspill og fellesskap En LeseLoslærer gir eleven tro på egne forutsetninger ved konkret å vise til faglig utvikling En LeseLoslærer gir elevene rom for å lære av og sammen med andre En LeseLoslærer bruker læresamtalen som verktøy i læringsarbeidet for å fremme elevaktivitet og møte elevene der de står En LeseLoslærer lar elevene være metakognitive på egen læring En LeseLoslærer legger vekt på modellering av læringsarbeidet og er sammen med elevene sine i læringen En LeseLoslærer gir elevene sine verktøy som gjør at de lærer å lære

Vurdering for læring All vurdering på barnetrinnet, både faglig og sosialt er underveisvurdering ha læring og utvikling som mål. Det betyr at den skal gi eleven informasjon som de kan bruke i eget læringsarbeid underveis i opplæringen. være et grunnlag for å tilpasse opplæringen. Det betyr at elevene har krav på å få vite hva de mestrer og hva de må få til bedre for å øke kompetansen sin Elever lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem de får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på eget arbeid og egne prestasjoner de får råd om hvordan de kan forbedre seg de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling foreldre og lærere sammen støtter opp om elevenes læring og læringsmiljø

Læresamtaler (og metakognisjon) Hva er målet? Hvordan skal vi jobbe? Hvordan evaluere, vise hva man har lært? Hva kan du fra før? Hva gjør lærer? Hva gjør du? Med lærer Med læringspartner Alene Hva gikk bra? Hvorfor gikk det bra? Hva må vi øve mer på?

Egenvurdering Eksempel på egenvurdering. Oppgaven ble gitt i lekse: Lag en tegneserie på 3 4 ruter ut fra en vits. Arbeidet skal i mappen. Som oppfølgingsoppgave dagen etter, skulle de vurdere sitt eget arbeid med punkter fra PERSONLIG TILNÆRMING Emma, 5A Når jeg ser på tegneserien min, legger jeg spesielt merke til at jeg glemte stor bokstav. Jeg liker at den er litt morsom. Jeg er ikke fornøyd med at bakgrunnen er helt hvit. Arbeidet skal i mappen, det er jeg glad for fordi jeg er fornøyd. Innsatsen min var bra.

Magnus 5A Når jeg ser på tegneserien min legger jeg spesielt merke til at det hadde vært finere om jeg hadde fargelagt alt. Jeg liker veldig godt vitsen for den er veldig morsom. Jeg er ikke fornøyd med snakkeboblene fordi de er litt små og da var det ikke så god plass til skriften. Arbeidet skal i mappen og det er litt dumt for tegneserien er ikke så fint tegnet. Innsatsen min var sånn middels med den hadde vært bedre om jeg hadde farget mer.

Om læringsmiljøet og sosial kompetanse Forebygging sosiale aktiviteter og fellesopplevelser i årshjulet etablere sosiale arenaer læring av sosiale ferdigheter klassemiljøarbeid elevråd trivselslederprogrammet fadring melkevakter ordenselever Zippys venner Forebyggende arbeid - på skolenivå klart ordensreglement for skole og SFO egne, detaljerte inspeksjonsrutiner, inspiserende voksne med gul vest ansvarlige for spesifiserte områder tilrettelegging for ulike aktiviteter på faste steder i friminuttene arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse i alle sammenhenger skolen forpliktende Forebyggende regler for skolens arbeid personale på og trinnivå elever trivsel og trygghet fast punkt på elevrådsmøter trivselsledere relasjonsbygging lærer elev Forebyggende arbeid - på individnivå Zippys venner grundig gjennomgang av ordensreglement med fokus på fore fadderordning tydelige og samarbeid trinnregler på tvers av trinn relasjonsbygging elev - elev vennegrupper trivselsfremmende tiltak etablere positive holdninger til medelever og d skolens plan fleksibel for et godt inspeksjon læringsmiljø observasjon gjennomgås av enkeltelever/elevgrupp jevnlig i personalet forventninger om å vise respekt og toleranse fo rikelig med trygge lekemateriell rammer, (SFO klare og forventninger trivselslederne) og konsekvente reaksjon overholde klassens regler og skolens ordensreg fellessamlinger tett skole-hjem-samarbeid oppmuntre til positiv atferd samarbeid sosiometrisk mellom assistenter undersøkelse og lærere inkludere alle i leken plan for tiltak trivselsundersøkelse om noen oppfører seg uakseptabelt arbeide for at elevene gir beskjed til en voksen elevundersøkelsen elevmedvirkning på 5.-7.trinn gjennom elevråd elever bruker stopp-regel trivselsundersøkelse varierte arbeidsmåter i alle klasser og hvert tilpasset semester opplæring elevsamtaler analyse og legge oppfølging til rette av for elevundersøkelsen at elevene lærer og av skolens hverandre egen trivselsundersøkelse foresatteundersøkelse om hvordan skolemiljøet oppleves

Månedens mål. Å kunne samarbeide Trinn 2 Jeg kan stille spørsmål til det andre forteller høyt i klassen. Jeg bruker stopp-regelen og stanser lekene hvis jeg eller andre ikke synes det er gøy lenger. Jeg lar de andre få være med i leken. Jeg kan la andre bestemme i leken. Trinn 4 Jeg kan samarbeide med alle. Jeg kan sette ord på følelsene mine. Jeg hjelper andre når jeg ser de trenger det. Jeg gir beskjed til en voksen når noe skjer med meg eller andre elever

Klassetrivsel - kartlegging

Skolens IKT-plan IKT plan.no + lokal plan for bruk av It s learning Mål for bruk av It's Learning ved skolen, slik at vi kan kvalitetssikre hva elevene behersker innenfor læringsplattformen på de ulik trinn Etter 2.trinn: Eleven kan logge seg på ITSL og finne faget til sin klasse. Eleven kan finne og benytte seg av ressurser som er gjort tilgjengelig i elevens fag. Eleven kan besvare en oppgave. Etter 4.trinn: Eleven kan levere lekser som ligger vedlagt i en fil ved å åpne filen, besvare oppgave, lagre filen og laste den opp igjen for å så levere den. Eleven kan svare på oppgaver ved å laste opp en fil og levere. Eleven kan svare på oppgaver og tester på ITSL Eleven kan lese og svare på meldinger. Etter 7.trinn: Eleven kan lese inn og levere en lydfil. Eleven kan bruke ITSL til å samarbeide med andre elever i gruppearbeid. Eleven kan redigere dokument inne i ITSL Eleven kan bruke arbeidsmappen til lagring, og flytte over til utvalgsmappen.

Forventninger til personalet ved Varden skole fremstå som profesjonell i lærerrollen som tydelig voksen og fagperson søke veiledning eller hjelp ved behov møte hver enkelt elev ut fra elevens forutsetninger holde hjemmet kontinuerlig Forventninger orientert til foresatte om skolens med arbeid barn på Varden skole arbeide for gjensidig ta respekt, ansvar for toleranse, at barnet inkludering møter presis, og likeverd er uthvilt og har spist frokost være gode rollemodeller sørge for at barnet er kledd etter været og har med seg matpakke og nødvendi fremme et trygt og skoleutstyr godt læringsmiljø bidra til god og konstruktiv ta medansvar kommunikasjon for orden i med sekken hjemmet og ta vare i forhold på skolens til det materiell enkelte barn støtte skolen og barnet i læringsarbeidet vise gjensidig forståelse Forventninger og ansvar til overfor elevene skolen, ved Varden andre foresatte skole og deres barn ønske å samarbeide på en møte positiv presis og konstruktiv og godt forberedt måte møte på foreldremøter og vise til utviklingssamtaler respekt for de voksne, medelever, medelevers eie ta ansvar for å søke veiledning medelevers eller hjelp egenverd dersom og det ulikheter er behov for det vise prososial adferd, være høflige, hyggelige, omtenk skrive melding i meldingsboken når elevene har vært syke. inkluderende og positive snakke positivt om skolen inkludere og lærerne alle når i lek barn og sosialt hører på, samvær og ta kontakt i skoletiden med sko det er noe dere er misfornøyd bidra med. aktivt til fellesskapet både faglig og sosialt i alle Lese informasjon fra skolen, sammenhenger levere etterspurte underskrifter og tilbakemelding returneres innen tidsfrist bidra aktivt til nulltoleranse mot mobbing og uaksepta lese skolens reglement språkbruk ta aktivt del i sitt eget og klassens læringsarbeid gi beskjed til en voksen dersom de oppdager uønsket

Helt til slutt Kartleggingsprøver Permisjonssøknader Melding etter fravær Cd ord nytt lese og skrive verktøy, feidepålogging Stairs listen feidepålogging Multi smart-øving, feidepålogging Bursdagsfeiring, invitasjoner og inkludering Ukeplan på papir, eller på nett i vår digitale hverdag?