ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Møtested: Gml. herredshuset, 2. etg. Dato: 22.05.2012 Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf. 64 99 20 06 eller 64 99 20 07. Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1
Saksnr. PS 22/12 PS 23/12 PS 24/12 PS 25/12 PS 26/12 PS 27/12 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE BARNEHAGEDRIFT I ENEBAKK KOMMUNE GRUNNSTØNAD OG STØNAD TIL DRIFT OG VEDIKEHOLD IDRETTSORGANISASJONER 2012 GRUNNSTØNAD TIL SANG OG MUSIKKORGANISASJONER TTILSKUDD TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV LEKEPLASSER TILSKUDD TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KULTURBYGG PS 28/12 KULTURSTIPEND 2012 PS 29/12 DRIFT AV FRITIDSKLUBBENE PS 30/12 UTKAST TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 PS 31/12 EVENTUELT TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2012 KULTUR- OG OPPVEKSTAVDELINGEN Enebakk, 9. mai 2012 Side 2
Side 3
PS 22/12 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/12 Arkivkode: 202 Saksbehandler: Julie Størksen Hagesæter Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 23/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 Kommunestyret Barnehagedrift i Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: Grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager årsregnskap 2011 Dokumenter som ikke er vedlagt: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering SAKSUTREDNING: Sammendrag Oversikt over årsregnskap og tilskuddssatser for de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Årsregnskapet for de kommunale barnehagene viser at det er brukt mindre enn budsjettert. Det er beregnet nye tilskuddssatser for de ikke-kommunale barnehagene i forhold til det reelle forbruket på kommunal barnehage. Oversikt over mangel av faglært personale i kommunale og ikke-kommunale barnehager i de stillinger som har krav om utdannelse. Bakgrunn Fra 01.01.2011 gikk finansieringen av barnehagesektoren over fra øremerkede midler til rammefinansiering. For Enebakk kommune medførte den endrede finansieringsmodellen at kommunen fikk 6,5 millioner mindre i overføring til barnehagedrift i 2011 enn hva kommunen fikk i 2010. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager beregnes ut fra budsjett til kommunale barnehager, Enebakk kommune følger den nasjonale opptrappingsmodellen, tilskuddssatsen for 2012 er 92 % av det de kommunale barnehagene får. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon generelt og denne endringen for barnehagen ble det i budsjettforslaget for 2012 lagt frem forslag til kutt i de kommunale barnehagene. På bakgrunn av dette ble det i kommunestyret 19.12.2011 bedt om at administrasjonen skulle legge frem en sak hvor den gjorde rede for situasjonene for barnehagene i Enebakk. 26. Rådmannen utarbeider en sak for KOS utvalget og kommunestyret som viser utviklingen av den økonomiske driften i de kommunale og private barnehagene i kommunen innenfor økonomiperioden. Saken skal også inneholde antall ansatt med godkjent pedagogisk utdanning, samt antall ansatte som ikke har godkjent utdanning eller er ansatt på dispensasjon. Side 5
Saksopplysninger I Enebakk kommune har vi 13 barnehager hvorav 10 er ikke-kommunale. De ikke kommunale barnehagene har ulik driftsform. 3 av barnehagene eies og drives av FUS barnehager, 4 er andelsbarnehager som er foreldredrevet, 1 misjonsbarnehage, 1 familiebarnehage og en drives av Ytre Enebakk kvinne og familieforbund. Tilskudd 2011 2011 var første året med den nye finansieringsmodellen. Tilskuddsberegningen er korrigert to ganger i løpet av året. Den første korrigeringen ble gjort på bakgrunn av at det var gjort en summeringsfeil fra administrasjonens side. Den siste beregningen ble gjort etter en presisering av beregningen av administrasjonspåslaget på 4 % hvor de fleste kommuner hadde tolket forskriften feil i hvordan utregningen skulle gjøres. Den siste beregning og utbetalingen ble foretatt i desember. De som hadde fått for mye tilskudd, ble ikke trukket for dette pga saksbehandlingsfeil i administrasjonen. Tilskuddsberegning for foregående år er ikke avsluttet før årsregnskap for de kommunale barnehagene foreligger. Årsregnskapet for de kommunale barnehagene viser at det er brukt mindre på drift enn budsjettert, samt at brukerbetalingen har vært høyere enn det som lå i budsjettet for 2011. Enebakk kommune har mottatt klage på at forsikringskostnader knyttet til barnehage ikke lå inne i beregningsgrunnlaget. Dette blir ført på sentraladministrasjonen og ikke direkte på den enkelte barnehage. Kostnader til forsikring knyttet til barnehage er hentet ut og tatt med i beregning av tilskudd basert på årsregnskap. Grunnlag for beregning av tilskuddssatser Budsjett 2011 Årsregnskap 2011 Drift kommunale barnehager 28 005 022,- 27 740 641,- Tjeneste 2210, art 010 290 2 292 087,- 1 714 691,- Forsikring (barn, personal og bygg) 174 000,- Beregningsgrunnlag 30 297 109,- 29 629 332,- Beregningsgrunnlag + 4 % adm. kostnader 31 508 993,- 30 814 505,- Foreldrebetaling 5 476 000,- 5 848 910,- Tilskudd ikke-kommunale pr. heltidsplass, budsjett 2011 Kommunal sats 89,25 % Kapitaltilskudd Tilskuddssats 0-2 162 380,- 144 924,- 7 800,- 152 724,- 3-6 80 025,- 71 422,- 7 800,- 79 222,- Tilskudd ikke-kommunale pr. heltidsplass, regnskap 2011 Kommunal sats 89,25 % Kapitaltilskudd Tilskuddssats 0-2 156 735,- 139 886,- 7 800,- 147 686,- 3-6 76 195,- 68 004,- 7 800,- 75 804,- Side 6
Oversikt over tilskudd for ikke-kommunale barnehager Barnehage Tilskudd 2011 Tilskudd beregnet ut fra årsregnskap 2011 Tilskudd beregnet ut fra 100 % Bergskaug FUS 5 589 601,- 5 379 448,- 5 978 540,- barnehage As Mjær FUS barnehage AS 8 446 572,- 8 137 689,- 9 049 173,- Nylende barnehage BA 8 435 940,- 8 117 399,- 9 020 625,- Østmarkskollen FUS 6 004 234,- 5 777 183,- 6 419 822,- barnehage AS Melgård 6 307 623,- 6 191 730,- 6 747 648,- Andelsbarnehage Hauglia barnehage SA 5 985 713,- 5 758 468,- 6 398 515,- Fjellknatten barnehage 1 720 264,- 1 643 425,- 1 825 139,- Emaus barnehage 4 267 896,- 4 109 379,- 4 570 280,- Mari andelsbarnehage 1 494 760,- 1 401 220,- 1 555 301,- BA Totalt 48 252 603,- 46 395 354,- 51 565 043,- Oversikt over resultater årsregnskap for private barnehager i perioden 2007-2011 Barnehage 2011 2010 2009 2008 2007 Trollskogen 30 846,- 20 557,- 0,- 0,- familiebarnehage Bergskaug FUS 736 449,- 777 092,- 1 434 045,- 496 995,- 720 467,- barnehage As Mjær FUS barnehage AS 984 454,- 2 216 995,- 570 627,- 37 079,- Nylende barnehage BA -160 425,- 174 985,- - 294 618,- - 260 455,- 257 084 Østmarkskollen FUS 390 734,- 920 115,- 715 016,- 332 017,- 889 618,- barnehage AS Melgård - 416 179,- - 341 006 181 664,- 20 387,- - 904 511,- Andelsbarnehage Hauglia barnehage SA 277 656,- 870 725,- 306 245,- 87 964,- - 22 963,- Fjellknatten barnehage 422 729,- 145 489,- 307 431,- 231 430,- Emaus barnehage 115 801,- - 891 944,- - 30 952,- - 28 660,- 1 271,- Mari andelsbarnehage BA - 103 012,- - 36 920,- 57 988,- 23 882,- - 15 367,- Side 7
Personale Det er stor mangel på førskolelærere i Norge, det mangler 6000 førskolelærere på landsbasis. Presset er spesielt stort i Oslo-området, Enebakk merker at det er vanskelig å rekruttere førskolelærere til de stillingene som krever det. Mange med utdanning som førskolelærer og barne- og ungdomsarbeider velger å jobbe andre steder enn i barnehage. Det bør jobbes aktivt med hvordan gjøre våre barnehager til attraktive arbeidsplasser slik at vi kan rekruttere de fagpersonene vi trenger for å kunne oppfylle rammeplanens innhold til pedagogisk tilbud i barnehagene. Årsmeldingene rapportert i BASIL pr. 15.12.11 viste at det kun var to av barnehagene i kommunen som ikke hadde pedagoger på dispensasjon. Det var pr. 15.12.11 27 dispensasjoner fra utdanningskravet i barnehager i Enebakk kommune. Disse fordeler seg slik på de ulike barnehagene. Oversikt over dispensasjoner fra utdanningskravet pr. 15.12.11 Barnehage Styrer skal ha Utdannet På disp. Ped.leder- Skal ha Utdannet På disp Emaus 1 1 4 1,5 2,5 Mari andelsbarnehage 0,35 0,35 1 1 Fjellknatten barnehage 0,40 0,40 1 1 Trollskogen 0,10 0,10 0,70 0,70 familiebarnehage Bergskaug FUS bhg. As 1 1 4 1,80 2,20 Østmarkskollen FUS 1 1 4 4 bhg as Hauglia 1 1 5 4 1 andelsbarnehage Mjær FUS bhg as 1 1 6 3 3 Melgård 1 1 4 3 1 andelsbarnehage Nylende barnehage 1 1 6 4,10 1,90 Kirkebygden barnehage 1 1 + 1 6 3,73 2,27 ass.styrer Ytre Enebakk barnehage 1 1 + 1 6 3 3 ass.styrer Flateby barnehage 1 1+1 8 3 5 ass.styrer Totalt 10,85 10,10 0,75 55,70 31,83 23,87 Vurderinger og begrunnelse Saken tas til orientering Side 8
GRUNNLAG FOR BEREGNING ÅRSREGNSKAP 2011 BEREGNING AV HELTIDSPLASSER I KOMMUNALE BARNEHAGER Tabellene under viser hvordan antall heltidsplasser er beregnet: Oppholdstimer per uke 0-8 9-16 17-24 25-32 Snitt (SSB) 6 13 21 29 Antall barn 0-2 år 3 Oppholdstimer per år 0 0 0 4176 Antall barn 3-6 år Oppholdstimer per år 0 0 0 0 Antall barn er hentet fra årsmelding per 15.12.2010 Heltidsplasser barn i kommunale barnehager Oppholdstimer per år Heltidsplasser 0-2 år 181296 83,93 3-6 år 334800 155,00 Totalt 238,93 BEREGNING AV KOSTNAD PER HELTIDSPLASS DRIFT ANSVAR 2241, 42 OG 43 - tjeneste 201 27 740 641,00 TJENESTE 221 Sum tjeneste 221 - art 010-290 1 714 691,00 Forsikring 174 000,00 TOTALT 29 629 332,00 BEREGNINGSGRUNNLAG 29 629 332,00 BEREGNINGSGRUNNLAG pluss 4% 30 814 505,28 FORELDREBETALING 5 848 910,00 KOSTNADER FORDELT PÅ SMÅ OG STORE BARN: Driftskostnader 0-2 15 209 930,27 Driftskostnader 3-6 15 604 575,01 FORELDREBETALING FORDELT PÅ SMÅ OG STORE BARN: Foreldrebetaling 0-2 2 054 625,47 Foreldrebetaling 3-6 3 794 284,53 KOMMUNAL FINANSIERING: Kommunal finansiering 0-2 13 155 304,80 Kommunal finansiering 3-6 11 810 290,48 KOMMUNAL FINANSIERING PER HELTIDSPLASS: 0-2 156735,16 3-6 76195,42 TILSKUDD PRIVATE PER HELTIDSPLASS: KOM.SATS 89,25 % KAPITALTISK. SATS 0-2 156735,16 139886,13 7 800 147686,13 3-6 76195,42 68004,41 7 800 75804,41 Side 9
33-40 41-> Totalt 37 45 82 0 0 177120 181296 155 0 0 334800 334800 Side 10
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/200 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Eva Slyngstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 24/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 Grunnstønad og stønad til drift og vedlikehold idrettsorganisasjoner 2012 Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknadene fra organisasjonene RÅDMANNENS INNSTILLING: Tilskuddsrammen avsatt grunnstønad idrett, kap 2130 tjeneste 380 fordeles slik: I.L. Driv kr 98 208 Enebakk Idrettsforening kr 121 530 Fortuna Rideklubb kr 29 041 Enebakk Pistolklubb kr 4 524 Enebakk Vannskiklubb kr 21 068 Enebakk Motorsport K kr 33 626 Enebakk Skytterlag kr 7 912 Enebakk JFF kr 14 091 Tilskuddsrammen avsatt til drift og vedlikehold av idrettsanlegg kap 2130 tjeneste 380 fordeles slik: I.L. Driv kr 76 568 Enebakk Idrettsforening kr 78 875 Fortuna Rideklubb kr 29 717 Enebakk Pistolklubb kr 21 215 Enebakk Vannskiklubb kr 18 266 Enebakk Motorsport K kr 28 482 Enebakk Skytterlag kr 13 230 Enebakk JFF kr 63 647 SAKSUTREDNING: Sammendrag Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole vedtok i sak 7/28 sektorvis fordeling av tilskuddsrammen 2012 å avsette kr 330 000 i grunnstønad og kr 330 000 til drift og Side 11
vedlikehold av idrettsanlegg. Rådmannens innstilling til fordeling dekkes innenfor gitte tilskuddsrammer. Bakgrunn Saken fremmes i henhold til retningslinjene for stønad til kulturformål 3 Tilskudd til anlegg og vedlikehold og 4 grunnstønad til organisasjoner. Saksopplysninger Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole fastsatte i sak 7/28 rammene for grunnstønad og stønad til drift og vedlikehold av idrettsanlegg med hhv kr 330 000 og kr 330 000. Midlene ble utlyst i Enebakk avis 08.03. og 15.03.2011og 22.03 med søknadsfrist 13.april. I tillegg ble alle lag og foreninger invitert skriftlig til dialog/informasjonsmøte om tilskuddsordninger og frister. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 8 søknader som er forelagt Enebakk idrettsråd for uttalelse. Enebakk idrettsråd har gått igjennom alle søknadene og gitt sin tilrådning i tråd med gjeldende retningslinjer. Grunnstønad fordeles etter følgende fordelingsnøkkel: 10% av rammen fordeles som et fast tilskudd med like store beløp til alle. 90% av rammen fordeles etter antall betalende medlemmer under 19 år Årets grunnstønadsramme fordeler seg da slik: Kr 330 000 33 000 = 297 000 : 1701 medlemmer = kr 174,60 pr medlem Tilskudd til drift og vedlikehold av idrettsanlegg fordeles etter følgende fordelingsnøkkel: Inntil 20% av totalrammen fordeles skjønnsmessig i henhold til planer Resten, minimum 80% fordeles iht lagenes faktiske utgifter Årets ramme til drift og vedlikehold fordeler seg da slik: Kr 330 000 kr 66 000 = kr 264 000 Rådmannen fremmer innstilling i tråd med Enebakk Idrettsråds anbefalinger Grunnstønad Driv I.L. 472 4 125 94 083 98 208 Enebakk Idrettsforening 589 4 125 117 405 121 530 Fortuna Rideklubb 125 4 125 24 916 29 041 Enebakk Pistolklubb 2 4 125 399 4 524 Enebakk Vannskiklubb 85 4 125 16 943 21 068 Enebakk Motorsport K 148 4 125 29 501 33 626 Enebakk Skytterlag 19 4 125 3 787 7 912 Enebakk JFF 50 4 125 9 966 14 091 Sum 1490 33 000 297 000 330 000 Side 12
Tilskudd til drift og vedlikehold av anlegg Søknad ekstraord. Tilskudd Fordeling ekstraord. tilskudd Organisasjon Utgifter i 2011 Fordeling etter utgifter Sum drift og vedlikehold Driv I.L. 493 291 55 000 8 250 68 318 76 568 Enebakk Idrettsforening 509 953 390 000 8 250 70 625 78 875 Fortuna Rideklubb 155 000 80 000 8 250 21 467 29 717 Enebakk Pistolklubb 93 613 25 000 8 250 12 965 21 215 Enebakk Vannskiklubb 72 321 24 000 8 250 10 016 18 266 Enebakk Motorsport K 146 087 55 000 8 250 20 232 28 482 Enebakk Skytterlag 35 960 14 000 8 250 4 980 13 230 Enebakk JFF 400 000* 324 389 8 250 55 397 63 647 Sum 1 906 225 967 389 66 000 264 000 330 000 Samlet tilskudd Organisasjon Grunnstønad Drift og vedlikehold Sum stønad Kontonummer Driv I.L. 98 208 76 568 174 776 1100 42 44647 Enebakk Idrettsforening 121 530 78 875 200 405 9001 17 42008 Fortuna Rideklubb 29 041 29 717 58 758 1310 26 07109 Enebakk Pistolklubb 4 524 21 215 25 738 0540 08 46768 Enebakk Vannskiklubb 21 068 18 266 39 334 1100 42 18797 Enebakk Motorsport K 33 626 28 482 62 108 1645 05 96586 Enebakk Skytterlag 7 912 13 230 21 142 1286 42 68534 Enebakk JFF 14 091 63 647 77 739 1605 02 71688 Sum 330 000 330 000 660 000 Vurderinger og begrunnelse Rådmannen ønsker å fastholde prinsippet om å ivareta størst mulig mangfold innenfor idrettsaktivitetene, med særlig vekt på barne- og ungdomsidretten. I tråd med gjeldende retningslinjer og fordelingsnøkler som er førende for KOS administrasjonen og hovedutvalg for kultur, oppvekst- og skoles virksomhet, er hele den avsatte rammen fordelt til barne- og ungdomsaktivitet. Når det gjelder tilskudd til drift og vedlikehold av anlegg er det gjort endringer i tallgrunnlaget fra Enebakk Jeger og fiskeforening. I søknaden oppgir foreningen kr 724 389 i utgifter i 2011 med kommentar om at de høye utgiftene skyldes ekstraordinære kostnader pga opprusting til NM 2011 og 2012. Rådmannen har derfor, i tråd med idrettsrådets merknader, redusert utgiftene til 400 000, noe som er på linje med utgiftene oppgitt i søknadene de fire foregående år. Resterende utgifter, kr 324 389 relateres til avviklingen av NM i 2011 og 2012. Side 13
Side 14
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/199 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Eva Slyngstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 25/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 Grunnstønad til sang og musikkorganisasjoner Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknadene fra organisasjonene RÅDMANNENS INNSTILLING: Avsatte grunnstønadsramme til sang, dans- og musikkorganisasjoner kr 200 000 kap 2130 tjeneste 231 fordeles på følgende måte: Ytre Enebakk skolemusikkorps kr 40 000 Enebakk Janitsjar kr 5 000 Stranden skolemusikkorps kr 60 000 Leikarringen Ignar kr 15 000 Flateby barne- og ungdomskor kr 30 000 Enebakk skolemusikkorps kr 30 000 Vestre Øyeren konsertorkester kr 0 Enebakk spelemannslag kr 10 000 Enebakk Soul Children kr 10 000 SAKSUTREDNING: Sammendrag Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole behandlet i sak nr 7/28 sektorvis fordeling av tilskuddsrammen. Kr 200 000 ble avsatt til sang og musikkorganisasjoner. Rådmannens innstilling dekkes innenfor gitte ramme. Bakgrunn Saken fremmes med utgangspunkt i vedtatte retningslinjer for kommunale stønader til kulturformål i Enebakk kommune 4 grunnstønad til organisasjoner. Saksopplysninger Hovedutvalg for kultur har i sak 7/28 avsatt kr 200 000 til grunnstønad sang og musikk for 2012. Tilskuddsmidlene ble lyst ut i Enebakk avis 08.03. og 15.03. og 22.03 2012 med søknadsfrist 13.april. I tillegg var alle lag og organisasjoner i Enebakk invitert til dialog/informasjonsmøte Side 15
om søknadsfrister og tilskuddsorninger 13.03.2012. Etter søknadsfristens utløp var det kommet inn 9 søknader, alle etter retningslinjene. 4 Grunnstønad til organisasjoner Stønaden er øremerket den ordinære driften av organisasjonen. Den utbetales etter søknad til fastsatt tidsfrist, vedlagt siste års godkjente regnskap og årsberetning. Grunnstønad utbetales i alminnelighet en gang pr. år. Grunnstønad kan søkes av organisasjoner med medlemmer til og med fylte 19 år. Stønaden gis etter skjønnsmessig vurdering ut fra antall medlemmer under 20 år, aktivitetsomfang og økonomi. Av opplysninger om lagenes medlemsmasse, inntekter og utgifter for 2011, og budsjett 2012 framgår følgende: Kr i 1000 Ytre Enebakk Skolemusikkorps Enebakk Janitsjar Stranden skolemusikkorps Leikarringen Ignar Flateby barneog ungdomskor Enebakk skolemusikkorps Vestre Øyeren konsertorkester Enebakk Spelemannslag Enebakk Soul Children Medl.u 20 år Inntekt 2011 Utgift 2011 Inntekt 2012 Utgift 2012 Omsøkt beløp Innstilling 20 342 373 274 380 40 40 1 109 96 99 134 10 5 42 604 638 702 702 104 60 27 61 61 45 45 15 15 28 156 134 142 153 30 30 11 151 174 187 174 35 30 9 - - 18 34 17 0 8 19 25 33 32 25 10 39 32 26 41 43 10 10 Vurderinger og begrunnelse Søknadene som foreligger gjenspeiler et aktivt og variert sang, dans og musikkliv i Enebakk til glede for både barn og ungdom som deltar aktivt og for hele enebakkmiljøet gjennom oppvisninger, konserter og ved høytidsdager. I år er det to nykommere blant søkerne; Vestre Øyeren konsertorkester og Enebakk Soul Children. Det er gledelig at et også er blitt et kortilbud for barn og unge i Ytre Enebakk. Det har vært lenge etterspurt. At det er kommet nok et korps byr på utfordringer og konkurranse for de eksisterende korpsene, og er muligens noe av årsaken til at de andre korpsene har hatt Side 16
en nedgang i medlemstall siden i fjor. Dette korpset spiller i hovedsak konserter, og baserer seg på å delta i konkurranser. Antall medlemmer under 19 år er 9, og korpset henter rekrutteringen blant annet fra våre skolekorps. Korpset øver på Flateby på Stranda skole, og deler dirigent med Stranden skolekorps. Rådmannen mener det er av stor betydning å opprettholde ett korps i hver krets, og prioriterer derfor tilskudd til de tradisjonelle korpsene i kommunen, samt Enebakk janitsjar. Selv om Enebakk janitsjar bare har ett medlem under 19 år, mener rådmannen det er viktig å prioritere dette orkesteret med tilskudd slik at de eldste korpsmedlemmene har en mulighet til å fortsette å spille i korps når skolemusikken ikke lenger er et alternativ. Det legges ned en formidabel dugnadsinnsats for at de ulike virksomhetene skal ha økonomi til å oppebære en forsvarlig drift. Likevel har korpsene problemer med at utgiftene i fjor var noe større enn inntektene, den store egeninnsatsen til tross. For alle søkerne gjelder at de er avhengig av den støtte de får gjennom den årlige kommunale tildelingen for å ha en stabil drift. På bakgrunn av foreliggende regnskapstall, budsjetter og aktviteter som framgår av årsmeldingene går rådmannen inn for at tilskuddet til sang og musikkorganisasjoner fordeles slik det framgår av tabellen under saksopplysninger. Side 17
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/203 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 Tilskudd til drift og vedlikehold av lekeplasser Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknader fra organisasjonene RÅDMANNENS INNSTILLING: Avsatte tilskuddsmidler til drift og vedlikehold av lekeplasser, kap 2130 tjeneste 231 fordeles på følgende måte: Flateby Vel kr 45 000 Våglia Vel kr 35 000 Det gjenstår etter dette ikke midler på kap. 2131 tjeneste 231. SAKSUTREDNING: Sammendrag Hovedutvalg for kultur, oppvekst- og skole avsatte i sak 7/28 Sektorvis fordeling 2012 å avsette kr 80.000 i tilskudd til vedlikehold av lekeplasser. Ved fristens utløp var det kommet inn to søknader om tilskudd. Rådmannen innstiller derfor på å fordele de avsatte midlene med kr 45 000 i tilskudd til Flateby Vel og kr 35 000 til Våglia Vel til vedlikehold av lekeplasser 2012. Bakgrunn Saken fremmes med bakgrunn i hovedutvalg for kultur, oppvekst- og skoles vedtak i sak 7/28 Sektorvis fordeling 2012 og retningslinjer for tilskudd til kulturformål i Enebakk kommune, 3 tilskudd til anlegg og vedlikehold. Saksopplysninger Tilskuddsmidlene ble lyst ut i Enebakk avis 08.03. og 15.03. og 22.03 2012 med søknadsfrist 13. april. I tillegg var alle organisasjoner skriftlig invitert via brev og e-post til dialog/informasjonsmøte 13.03.2011 om søknadsfrister og tilskuddsordninger Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 2 søknader; fra Flateby vel og Våglia vel. Flateby vel har nå ansvar for vedlikehold av 12 lekeplasser. Velet fikk i fjor tildelt kr 45 000 til drift og vedlikehold av lekeplasser, og arbeidet med å oppruste og vedlikeholde Side 18
lekeplassene er fortsatt en av Velets hovedoppgaver. Velet brukte i fjor kr 42 440 på lekeplassene, og i budsjett 2012 har de avsatt kr 61 000 til formålet. De søker om kr 45 000 i tilskudd. Arbeidet på Flateby Vels lekeplasser er hovedsakelig gjennomført på dugnad. Våglia vel ble i 2011 tildelt kr 35 000 til drift og vedlikehold av lekeplasser. Velet har de siste årene oppgradert og vedlikeholdt 3 lekeplasser. Utgifter på lekeplassene i 2011 var kr 124 271 og budsjetterte utgifter for 2012 er kr 38 000. I budsjettet er det tatt med kr 25 000 i tilskudd fra kommunen. Søknadssummen er kr 45 000. I 2012 planlegges oppsetting av fotballmål på en av lekeplassene, det skal kjøpes inn støtsand og foretas en del utbedringer på bakgrunn av påpekte mangler ved kontroll. Lekeplassen i Sløssåsen skal også oppgraderes. Mye av vedlikeholds og utbedringsarbeidene i 2011 ble utført på dugnad, men noe er også gjennomført med innleid entreprenør. Vurderinger og begrunnelse Gode trygge lekeplasser i nærområdene er svært viktig for trivsel og aktivitetsutfoldelse. Lekeplassene er også arenaer for mindre arrangementer i nærmiljøene, og de fungerer som sosiale treffplasser også for voksne i boligområder der de er lokalisert. Begge velene legger ned et stort dugnadsarbeid for å holde lekeplassene i hevd. I sin innstilling har rådmannen vektlagt at Flateby vel har flest lekeplasser å vedlikeholde, mens Våglia vel planlegger flere utbedringer og opprustinger i 2012. Rådmann innstiller derfor på å innvilge Flateby vel søknad om kr 45 000, og imøtekomme Våglia vels søknad med kr 35 000. Side 19
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/202 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Eva Slyngstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 27/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 Tilskudd til drift og vedlikehold av kulturbygg Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknader fra organisasjonene RÅDMANNENS INNSTILLING: Avsatte midler til drift- og vedlikehold av kulturbygg/forsamlingslokaler kap 2130 tjeneste 385 fordeles på følgende måte: Dalefjerdingen Vel, Granly kr 40 000 Husstyret for Ignarbakke kr 25 000 Flateby Samfunnshus kr 45 000 SAKSUTREDNING: Sammendrag Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole avsatte i sak 7/28 - Sektorvis fordeling av tilskuddsrammen kr 110 000 til drift og vedlikehold av kulturbygg/forsamlingslokaler. Rådmannens innstilling forholder seg til rammen som fordeles med kr 40 000 til Granly Forsamlingshus kr 25 000 til Ignarbakke og kr 45 000 til Flateby Samfunnshus. Bakgrunn Saken fremmes på bakgrunn i hovedutvalg for kultur,- oppvekst og skole vedtak i sak 7/28 - sektorvis fordeling og retningslinjer for stønader til kulturformål i Enebakk kommune 3B tilskudd til drift og vedlikehold av anlegg. Saksopplysninger Tilskuddsmidlene har vært utlyst i Enebakk avis 8., 15. og 22. mars 2012. I tillegg har organisasjonene fått skriftlig innkalling til informasjonsmøte vedrørende tilskuddsordninger. Ved søknadsfristens utløp har det kommet inn 3 søknader. Dalefjerdingen Vel søker om kr 43 000 i tilskudd til utvendig malerarbeid på Granly Forsamlingshus. Søknadssummen vil dekke utgiftene til absolutt nødvendig vedlikehold. I budsjettet for Ignarbakke er det beregnet et kommunalt tilskudd på kr 25 000. Flateby Samfunnshus har høye strømutgifter. Det er noe svikt i leieinntektene, og stort behov for vedlikehold. Side 20
Vurderinger og begrunnelse Kulturbygg og forsamlingslokaler er viktige arenaer for svært mange i Enebakk. Byggene brukes til mange ulike formål,- ikke minst til diverse kulturaktiviteter som konserter, utstillinger, men også til utleie for konfirmasjoner, bryllup, og lignende m.m. Det er nødvendig å jevnlig ta vare på byggene om man i framtiden skal kunne tilby lokaler - for alle - rundt om i hele kommunen. Dessuten er Enebakk en kulturkommune som selvsagt burde ha godt ivaretatte kulturbygg. Driften av lokalene er som vi vet hovedsaklig basert på inntekter fra utleie men det er uansett nødvendig å motta kommunale tilskudd til drift og vedlikehold. Det søkes her om tilskudd for kulturbygg/forsamlingslokaler som er av gammel dato og som krever mye kostbart og kontinuerlig vedlikehold. I sin begrunning har rådmannen tatt hensyn til: utleiefrekvens, byggenes totaløkonomi, bruken i de ulike kretsene samt vedlikeholdsbehov som er spesifisert i søknadene. I tillegg er hensyn til gitte tilskudd gjennom husleiebidrag og brannsikring tatt med i vurderingen. Granly: ble malt for ti år siden og må males nå. Lokalet blir hyppig brukt til bl.a. bursdager, konfirmasjoner, bryllup, minnestunder, m.m. Ignarbakke har leietakere fra alle kretsene og huset benyttes derfor svært hyppig. Flateby Samfunnshus er også veldig mye brukt. Det er viktig å understreke at alle de lokale kulturhusene/forsamlingslokalene som her har søkt trenger støtte til drift og vedlikehold. Rådmannen anbefaler at søknadene innvilges med ovenfor nevnte beløp. Side 21
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/763 Arkivkode: 076 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 28/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 Kulturstipend 2012 Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad fra Karoline Barbøl RÅDMANNENS INNSTILLING: Karoline Barbøl tildeles kulturstipend på kr 7 500. Stipendiet skal nyttes til formål som beskrevet i søknaden Beløpet belastes konto 14700-2160 -385 Overføringer til andre. Det gjenstår etter dette kr 7 500 på denne kontoen. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kulturstipendet er utlyst i lokalpressen med søknadsfrist 13.april. Ved fristens utløp var det kommet inn en søknad, fra Karoline Barbøl. Rådmannen innstiller på å innvilge søkeren et kulturstipend på kr 7 500. Bakgrunn Saken fremmes med bakgrunn i Enebakk kommunes retningslinjer for kommunale kulturstipend. Saksopplysninger Karoline Barbøl studerer ved Norges Musikkhøyskole. Søkeren oppgir at skolen har plukket henne ut til å reise på en kammermusikkfestival i Japan for å opptre. I den forbindelse er det ulike ting jeg trenger midler til, delvis booking av lokale så vi kan få holdt konserter på repertoaret før vi reiser, og i tillegg ønsker jeg å være så godt forberedt som mulig når jeg reiser, derfor går jeg til en terapeut/coach som hjelper meg både med fysisk- så vel som mental trening, skriver Barbøl i sin søknad. Retningslinjer for kommunale kulturstipend lyder som følger: Fra pnkt 3: Stipend kan tildeles enkeltpersoner som bor og/eller arbeider i Enebakk. Stipendmidlene skal nyttes til å gjennomføre særlige kulturarbeidsoppgaver, utdanning eller perfeksjonering for aktiv kulturinnsats Side 22
RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALE KULTURSTIPEND Kulturstipendet for Enebakk har til formål å hjelpe fram kulturarbeidet i kommunen. Stipendet dekker hovedutvalg for kultur, oppvekst og skoles samlede ansvarsområde. Enebakk kommune utdeler hvert år kulturstipend til et antall mottakere. Kulturstyret utpeker stipendmottakere. Stipendene deles ut innenfor rammen av den bevilgning som hvert år føres opp i budsjettet. Stipend kan tildeles enkeltpersoner som bor og/eller arbeider i Enebakk. Stipendmidlene skal nyttes til å gjennomføre særlige kulturarbeidsoppgaver, utdanning eller perfeksjonering for aktiv kulturinnsats. Stipendet blir kunngjort av hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole med søknadsfrist. Ved behandlingen legges vekt på at søkeren har en klar plan for bruken av midlene, og om stipendet vil gjøre det vesentlig letter å realisere planen. Stipendmottaker skal avgi en kort skriftlig rapport om hvordan stipendmidlene er blitt benyttet. Det er i årets budsjett satt av 15 000 kroner til kulturstipend(er) Vurderinger og begrunnelse Stipend kan i henhold til retningslinjenes pkt 3 tildeles enkeltperson som bor og/eller arbeider i Enebakk. Stipendmidlene skal nyttes til gjennomføring av særlige kulturarbeidsoppgaver, utdanning eller perfeksjonering for aktiv kulturinnsats. Kandidaten fyller kriteriene for å kunne tildeles stipend, og rådmannen anbefaler at søknaden om kulturstipend imøtekommes. Side 23
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/1580 Arkivkode: C11 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 29/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 Drift av fritidsklubbene Dokumenter som er vedlagt: Dokumenter som ikke er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen la i møte i utvalg for kultur, oppvekst og skole fram en orienteringssak om fritidsklubbene i Enebakk. Saken ble lagt fram på bakgrunn av anmodning fra utvalget. Det ble fattet følgende vedtak: Det legges fram en sak om ressursfordeling, bemanning og drift av fritidsklubbene i Enebakk innen 01.06.2012. Etter nøye og gjentatt gjennomgang av klubbdriften i de ulike kretsene finner rådmannen at bruken av ressurser på de ulike klubbtilbudene ikke står i rimelig forhold til hverandre, og at endring er nødvendig. Rådmannen innstiller derfor på at driften av miniklubben i Kirkebygden avvikles innen 31.012.12, og at ressursene brukes til å styrke ungdomsklubbene. Bakgrunn Saken legges fram med bakgrunn i vedtak av 17.01.12 om å legge frem en ny sak om driften av fritidsklubbene innen 01.06.12. Saksopplysninger Overordnet mål for klubbene: Fritidsklubbenes mål er å nå fram til unge med ulike sosiale forutsetninger, og legge særlig vekt på å nå den delen av barn og ungdom som ikke finner seg til rette i andre fritidstilbud. I kommunedelplan kultur 2010 2020 er det nedfelt følgende mål for fritidsklubbene Opprette ungdomsstyrer i alle klubbene Sikre universell utforming av alle klubblokaler. Sikre klubbansattes kompetanse gjennom nødvendig kursing Utvide åpningstidene ved to av fritidsklubbene. Øke klubbenes totale bemanning Side 24
Sikre ungdommens muligheter til å bestemme drift og opplegg for aktivitet gjennom demokratiske beslutninger. Enebakk kommune driver i dag fritidsklubb i alle kommunens tre kretser. Tilbudene drives på ulikt nivå og med ulik åpningstid. På Flateby er det juniorklubb og ungdomsklubb med henholdsvis 3 og 4,5 timer pr uke. I Kirkebygda er det miniklubb med 3 timer pr uke I Ytre Enebakk er det ungdomsklubb med 4 timer pr uke Miniklubb omfatter barn i 1. 4.klasse Juniorklubb omfatter barn i 5. 7.klasse Ungdomsklubb omfatter ungdom i 8.klasse til og med fylte 17 år. Klubbene har 6 ansatte, hvorav 1 har fagutdanning som barne -og ungdomsarbeider. Personalet i alle klubbene har vært stabilt over flere år. Ungdomsklubben (og juniorklubben) på Flateby har lokaler i Flateby samfunnshus. Det er kommunen som betaler husleien, noe som delvis forklarer at klubbens budsjett er mye større enn de andre klubbenes budsjetter. I tillegg drives det også juniorklubb innenfor dette budsjettet. Klubbene på Flateby har hele tiden hatt god oppslutning. Gjennomsnittlig besøkstall i 2011 var 75 for ungdomsklubben og 60 for juniorklubben. Et ungdomsstyre bestående av 13 medlemmer står for opplegg av ungdomsklubbdriften i samarbeid med lederne. Foreldre er ikke involvert i klubbdriften, men mange sponser med utstyr og matvarer. Juniorklubben drives i et samarbeid med barn fra Stranda skole og ungdomsskoleelever. Elever fra videregående skoler er også medhjelpere. Medhjelpere i juniorklubben søker på disse vervene. Kirkebygda miniklubb gikk over fra ungdomsklubb til miniklubb da det ikke lenger var driftsgrunnlag (besøkstall) for ungdomsklubben. Oppslutningen om miniklubbtilbudet varierer sterkt. Besøkstallene varierer mellom 6 20 barn på klubben hver tirsdag. Det har vært henvendelser angående å flytte tilbudet til en annen ukedag ettersom de fleste barna har/ønsker å ha andre aktiviteter som klubbtilbudet kolliderer med. Ytre Enebakk ungdomsklubb har i årenes løp hatt varierende oppslutning. Fram mot 2000 tallet hadde klubben stor oppslutning. Inntil da hadde klubben lokaler i bomberommet på Ytre Enebakk skole. Da de mistet dette lokalet, ble det stagnasjon. Et forsøk på klubbdrift i bomberommet på Mjær ungdomsskole var ikke vellykket, og i 2009 var besøkstallet jevnt over 5-6 ungdommer på hver klubbkveld. I mai 2010 fikk Ytre Enebakk ungdomsklubb nye lokaler på Bjerkely, og besøk og interesse for klubben har tatt seg opp. Gjennomsnittlig besøkstall på en klubbkveld i 2011 var 45. Klubben har i løpet av våren etablert et eget klubbstyre. Side 25
Klubb Budsjett Stillingsressurs Antall stillinger Åpningstid Gjennomsnittlig besøkstall Ytre Enebakk 225 000 0,41 2 Fredager 19 23 45 ungdomsklubb Kirkebygda 170 000 0,37 2 Tirsdager 17-20 13 miniklubb Flateby ungdomsklubb og juniorklubb 405 000 0,75 4* Junior: Onsdager 18 21 Ungdomsklubben: 19.30-24 Junior: 60 Ungdomsklubben 75 Aktiviteter På Flateby ungdomsklubb og juniorklubb er det tilbud om diskotek, biljard, bordtennis, airhockey, fotballspill, pc med internett, playstation og kafé. Forskjellen i drift av juniorklubb og ungdomsklubb er at man på ordinære juniorklubbkvelder i tillegg til nevnte aktiviteter gjerne arrangerer små lokale mesterskap i dans, bordtennis osv. I Kirkebygda miniklubb har fått pusset opp lokalene sine i løpet av våren. Det skjedde i forbindelse med at prosjekthuset og voksenopplæringen byttet lokaler, slik at det nå er prosjekthuset som deler lokaler med klubben. Miniklubben tilbyr forskjellige formingsaktiviteter, dans, disco og filmkvelder. Det bakes boller og stekes vafler. Klubben har også en liten kiosk. Ytre Enebakk ungdomsklubb har følgende tilbud: Diskotek, biljard, bordtennis, air-hockey, fotballspill, pc med internett, playstation og kafé. I tillegg arrangeres det ulike aktivitetsopplegg for junior- og begge ungdomsklubbene i vinterferien, og en tur til Sommarland i Bø i Telemark i august for aldersgruppen 5. - 8. kl. Miljøarbeider besøker begge klubbene annenhver fredag, og rapporterer om god oppslutning om klubbtilbudet begge steder. Hans funksjon er å prate med ungdommen, fange opp eventuelle problemer, og bistå ungdommer som trenger hjelp. Vurderinger og begrunnelse Det er i løpet av våren gjennomført møter med klubblederne for å drøfte hvordan vi best kan utnytte de samlede ressursene til fritidsklubbene våre. Klubblederne i Ytre Enebakk og på Flateby ønsker, i tråd med vedtatte mål for ungdomsklubbene å styrke driften, men innser at det pr i dag ikke kommer friske penger verken til stillinger eller utvidet åpningstid. Klubbleder i Kirkebygden miniklubb mener at det er behov for å opprettholde tilbudet der, og viser til tilbakemeldinger om at dette er et bra tilbud for de minste, og at de ungene som kommer stortrives. Rådmannen viser til at vi har et uttalt mål om å styrke ungdomsklubbene, mens miniklubb er noe som har kommet til gjennom at det ikke var driftsgrunnlag for ungdomsklubb i Kirkebygden. Nå viser besøkstallene at det heller ikke er forsvarlig grunnlag til miniklubbdrift i Kirkebygden. Med et gjennomsnittlig frammøte på over 15 ville driften muligens kunne forsvares. Dersom miniklubbtilbudet hadde vært det eneste fritidstilbudet for den aldersgruppen de dekker, ville det være en grunn til å opprettholde tilbudet. Det finnes imidlertid følgende aktivitetstilbud for 7-10 åringer i kretsen: Fotballag for både jenter og gutter, skolekorps (fra 9 år), og på Emaus er det barnelag og barnekor. Leikarringen Ignar har også tilbud til denne aldersgruppa. Side 26
Side 27
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/120 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Martin Langkaas/ Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 21/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 37/12 Utvalg for teknikk og utvikling 24.05.2012 Kommuneplanutvalget Utkast til kommunal planstrategi 2012 Dokumenter som er vedlagt: - Kommunal planstrategi 2012 (utkast til utvalgene) Dokumenter som ikke er vedlagt: - Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: - Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. SAKSUTREDNING: Bakgrunn Kommunal planstrategi skal etter Plan- og bygningslovens 10-1 være vedtatt av kommunestyret innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre, det vil si oktober 2012. Saksopplysninger Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov. Det skal gjennom planstrategien vedtas om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres Vurderinger og begrunnelse Forslag til fokusområder og vurdering av annet innhold har blitt behandlet i administrativt lederforum. I denne omgang legges forslagene fram for alle hovedutvalgene for å få innspill til endringer av eller tillegg til fokusområder og annet innhold innenfor hovedutvalgets arbeidsområde. Side 28
Dette vil bli bearbeidet administrativt før det legges fram for sluttbehandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret. Side 29
2012 Kommunal planstrategi for Enebakk kommune Utkast til utvalgene sist endret 09.05.2012 Side 30 1
Innholdsfortegnelse 1. Kommunens plansystem i dag... 2 2. Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven... 3 2.1 Kommunal planstrategi... 3 2.2 Planprogram... 4 2.3 Kommuneplan med samfunns- og arealdel... 4 3. Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov... 5 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging... 5 3.1.1 Klima og energi...5 3.1.2 By- og tettstedsutvikling...5 3.1.3 Samferdsel og infrastruktur...6 3.1.4 Verdiskaping og næringsutvikling...6 3.1.5 Natur, kulturmiljø og landskap...6 3.1.6 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø...6 3.2 Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i Markaloven... 7 3.3 Statlige planbestemmelser og planretningslinjer... 7 3.3.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging...7 3.4 Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging... 8 3.5 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus... 8 3.6 Regionale planer for vannforvaltning... 9 3.7 Fylkeskommunale føringer... 9 3.8 Follorådet... 10 3.8.1 Follorådets regionale føringer...10 3.8.2 Strategisk næringsplan for Follo...11 3.9 Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av kommunal planstrategi 11 3.10 Innsigelser... 11 4. Utviklingstrekk og utfordringer... 12 4.1 Samfunns- og arealutvikling... 12 4.1.1 Beskrivelse av regionale utviklingstrekk...12 4.1.2 Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene...12 4.1.3 Befolkningsprognose 2011-2025...14 4.1.4 Boligpriser og bomiljø...15 4.1.5 Omdisponering av dyrka mark...16 4.1.6 Næringsliv og pendling...16 4.1.7 Transport...17 4.2 Kommunal tjenesteyting... 18 4.2.2 Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling 2011-2025 for skole, barnehage og eldreomsorg...18 4.2.3 Helsestatistikk...18 5. Gjennomgang av eksisterende og framtidig planbehov... 21 5.1 Gjennomgang av eksisterende planer... 21 5.2 Framtidig planstruktur... 25 6. Vurdering av planbehovet og forslag til fokus i det videre planarbeidet... 27 6.1 Revisjon av kommuneplanen... 27 6.2. Kommuneplanens samfunnsdel... 27 6.2.1 Bærekraftig kommuneøkonomi...27 6.2.2 Bærekraftig samfunnsutvikling...27 6.2.3 Folkehelse...28 6.2.4 Samhandlingsreformen...28 6.2.5 Oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner...28 6.3 Kommuneplanens arealdel... 28 6.4 Økonomiplan... 29 Side 31 i
6.5 Planer til politisk behandling... 29 6.6 Administrative tiltaksplaner... 30 6.7 Reguleringsplaner... 30 6.8 Regionale planer som Enebakk kommune bør engasjere seg i... 30 7. Vedlegg... 31 Side 32 ii
1. Kommunens plansystem i dag Kommuneplan Økonomiplan SENTRALADM. HELSE/OMSORG TEKNISK KULTUR/OPPVEKST Krise- og beredskapsplan Rehabiliteringsplan Hovedplan Avløp Skolebruksplan IKT-plan Pleie- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Veivedlikeholdsplan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Personalpolitisk handlingsplan Psykiatriplan Trafikksikkerhetsplan Barnehageplan/utbygging Arkivplan Ruspolitisk handlingsplan Landbruksplan Strategiplan for kulturskolen Klima- og energiplan Flyktningeplan Renholdsplan Kulturminnevernplan Vedlikeholdsplan bygg Arealplan Kirkebygda Helseberedskapsplan Skogbruksplan Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Flerbruksplan for kommuneskogen Administrative strategiplaner for enhetene 2 Side 33
2. Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven Det overordnede plansystemet etter plandelen i plan- og bygningsloven gjeldende fra 2009 består av kommunal planstrategi, planprogram for kommuneplanen, selve kommuneplanen med arealdel og samfunnsdel, økonomiplan, kommunedelplaner og andre typer overgripende planer. De enkelte plantypene er nærmere beskrevet under. I forhold til det plansystemet vi har hatt tidligere er det den kommunale planstrategien og planprogrammet som er nytt. Disse er derfor nærmere beskrevet. 2.1 Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen (se kap. 5 og 6). Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i plan- og bygningsloven av 1985. Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien skal være et hjelpemiddel for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperiodene for å møte kommunens behov. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Kommunen skal vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens 10-1. Kommunal planstrategi: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Side 34 3
2.2 Planprogram Planprogram er et program for gjennomføring av kommuneplanarbeidet både med hensyn til innhold og prosess. I planprogrammet skal det gjennomføres en mer omfattende vurdering av behov og fokusområder som identifiseres under arbeidet med kommunal planstrategi, også med hensyn til formål, frister, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning m.v. Planprogrammet har mer omfattende medvirkningskrav enn planstrategien, slik at innholdet blir mer tilgjengelig for offentlig debatt og diskusjon. Ved politisk behandling av planprogrammet vil dermed kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og fastsette innholdet i revisjonsarbeidet til ny kommuneplan. Planprogrammet skal fungere som et bindeledd mellom kommunal planstrategi og ny kommuneplan. Planprogram for ny kommuneplan skal legges ut offentlig ettersyn samtidig som oppstart med kommuneplanarbeid kunngjøres (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens 11-13. Utarbeiding av planprogram: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. 2.3 Kommuneplan med samfunns- og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal gi rammer for (ønsket) utvikling av kommunen. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet og om nødvendig foreta endringer. Vurderingen av kommuneplanen gjøres i den kommunale planstrategien. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til og gi retningslinjer til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunens utvikling. Samfunnsdelen skal samordne planlegging mellom og innenfor sektorer. Kommuneplanens arealdel skal fastsette framtidig arealbruk i kommunen og være styrende for videre planarbeid i kommunedelplaner og reguleringsplaner. Arealdelen skal vise sammenheng mellom bruk av areal og mål og strategier i samfunnsdelen. Side 35 4
3. Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet en liste over overordnede føringer. Denne finnes som vedlegg til dette dokumentet. De mest sentrale er nevnt under. 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme bærekraftig utvikling har den nye plan- og bygningsloven fått bestemmelser hvor Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Bestemmelser om nasjonale forventninger kom samtidig med bestemmelser om kommunal og regional planstrategi. Bestemmelsene skal følges opp i arbeidet med planstrategi og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktige fokusområder i den kommende fireårsperioden. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende. Det ble vedtatt nasjonale forventninger i juni 2011 med følgende overordnede temaer for denne perioden (med viktige underpunkter i kulepunkter): 3.1.1 Klima og energi tilpassning til klimautfordringer tilrettelegging for redusert energibruk hensynta mer robust energiforsyning i planleggingen vurdere reguleringsområder ut fra klimatiske forhold vurdere tiltak for å redusere klimagassutslipp tilrettelegge for fornybar energi risiko og sårbarhetskartlegging i sårbare områder 3.1.2 By- og tettstedsutvikling tiltak for å redusere bilbruk og øke kollektiv-, gang- og sykkelandel hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder følge opp regionale planer med tanke på lokalisering av handels-, tjenesteog servicefunksjoner fortetting og omforming av tettsteder som knutepunkt for kollektivtransport hensynta tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming i planlegging tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet Side 36 5
3.1.3 Samferdsel og infrastruktur delta i statlig og regional samferdselsplanlegging vektlegge planlegging av gang- og sykkelveier forebygge klimagassutslipp og luftforurensning samt redusere og forebygge støy i planlegging sikre helsemessig trygt drikkevann tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon 3.1.4 Verdiskaping og næringsutvikling bidra til næringsutvikling over flere sektorer og bransjer gjennom planleggingen hensynta næringers behov for beliggenhet samtidig som denne vurderes opp mot andre interesser legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutvikling bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet gjennom planleggingen bidra til å opprettholde bærekraftig skogbruk 3.1.5 Natur, kulturmiljø og landskap benytte oppdatert kunnskap om areal, natur, kultur og landskap i planlegging følge opp naturmangfoldlovens bestemmelser hensynta landbruksareal og kulturlandskap hensynta 100-meterssonen langs vassdrag tilrettelegge for friluftsliv registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi og innarbeide dette i planer sikre målrettet bruk av miljøvirkemidlene i landbruket 3.1.6 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelse gjennom planlegging utfordringer som følge av endret alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen inngår i arbeid med kommunal planstrategi tilrettelegge for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse gjennom planlegging tilrettelegge for fysisk aktivitet tilrettelegge for økt bruk av landbruksarealer og -virksomheter i folkehelsearbeid hensynta barn og unges oppvekstmiljø i planlegging bidra til universell utforming gjennom planlegging Side 37 6
forebygge nye miljø- og helseulemper (forurensning, radon, støy m.v.) gjennom planleggingen 3.2 Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i Markaloven Plan- og bygningsloven 1-8 fastsetter forbud mot tiltak m.v. langs sjø og vassdrag. I paragrafen heter det for områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Markaloven lovfester markagrensen. Innenfor lovens virkeområde innføres et generelt byggeforbud (unntatt landbrukstiltak). Igangsetting av arbeid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven krever tillatelse fra Miljøverndepartementet. Kommunale planvedtak må stadfestes av departementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Loven er videre tilpasset de særskilte utfordringer som gjør seg gjeldende for eksisterende bebyggelse og virksomhet i Marka, for eksempel etablerte lokalsamfunn og hytteområder. 3.3 Statlige planbestemmelser og planretningslinjer Statlige planbestemmelser og planretningslinjer vedtas etter plan- og bygningslovens kap. 6 De het etter den gamle plan- og bygningsloven henholdsvis rikspolitiske bestemmelser og rikspolitiske retningslinjer. Disse gjelder også etter den nye loven. Følgende har betydning for Enebakk kommune: - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - RPR for barn og planlegging - Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder 3.3.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Disse retningslinjene gir prinsipper for en utbyggingsstruktur med bl.a. avgrensing av by- og tettstedsområdene, senter- og servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer som skal bygge opp under en arealbruk for bedre miljø i byer og tettsteder og mer ressursøkonomisk arealbruk. Mål: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig Side 38 7
perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 3.4 Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Hovedbudskapet i Fylkesmannens forventningsbrev er en forventning om følgende: Et konsentrert utbyggingsmønster som bygger opp under knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet blir en sentral oppgave. Det er videre nødvendig med bymessig utvikling og planlegging for urbane miljøer med gåavstand til daglige gjøremål. En slik utvikling vil ivareta hensynet til befolkningens helsetilstand, godt lokalmiljø, klima, naturmangfold, jordvern og effektiv arealutnyttelse. Med klimaendringer som fører til mer ekstremvær, bør kommunene vurdere klimatilpasninger og det må ikke planlegges for utbygging i flom- og skredutsatte områder. 3.5 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus Planen er planlagt vedtatt i 2013, men foreløpige mål er uttrykt i planstrategi og planprogram: - Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur - Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. Side 39 8
Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. I planprosessen skal man identifisere målkonflikter og angi en avveining av disse. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. 3.6 Regionale planer for vannforvaltning Gjennom vannforvaltningsplaner kan kommunene bli pålagt kostnadskrevende tiltak for å redusere forurensningen i vassdragene eller inngrep i vassdraget for å tilfredsstille EUs vanndirektiv. Enebakk berøres av følgende planer (vannområder) under vannregion Glomma: Regional plan for vannforvaltning i Glomma vannregion og Handlingsplan for Morsa (Vansjø/Hobøl- og Hølenvassdragene) Det er fra 2012 startet opp samarbeid for vannområde Øyeren. Deler av Enebakk (Lyseren) tilhører vannområde Glomma sør for Øyeren uten at kommunen foreløpig deltar i samarbeid her. Vannområdet Morsa er utpekt av Miljøverndepartementet som et pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs vanndirektiv. 3.7 Fylkeskommunale føringer Etter den nye plan- og bygningsloven kan den regionale planmyndigheten (d.v.s. fylkeskommunen) utarbeide regionale planer og planbestemmelser. Regionale planer skal i henhold til plan- og bygningsloven legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet i regionen, mens regionale planbestemmelser er direkte bestemmende også for kommunal planlegging og virksomhet. Det er foreløpig ikke vedtatt noen regionale planer eller planbestemmelser etter den nye loven i Akershus. Det er imidlertid startet opp eller varslet oppstart av arbeid med følgende regionale planer: PLAN PLANLAGT VEDTAK Regional plan for masseforvaltning 2013 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Rullering av handlingsdelen i 2012 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og 2012/13 Akershus Regional plan for handel, service og senterstruktur 2012/13 Regional plan for utdanning og kompetanse sett i 2012/13 forhold til næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskaping 2013 Regional plan idrett, friluft og fysisk aktivitet 2014 Side 40 9
Samferdselsplan for Akershus 2014 Regional klima- og energiplan 2014 Regional plan for vannforvaltning i Glomma 2015 vannregion Videre finnes det en fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur fra 2001 som gjennom RPB om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder er gitt en bestemmende virkning for etablering av nye eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre. Denne planen skal erstattes av den nye regionale planen for handel, service og senterstruktur nevnt over. 3.8 Follorådet Enebakk kommune samarbeider med de andre Follokommunene under Follorådet. Målsetningene med dette samarbeidet er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon. De største fokusområdene er areal og samferdsel, klima og energi, næringsutvikling og helse. 3.8.1 Follorådets regionale føringer Follorådets regionale føringer inneholder følgende overordnede regionale mål: Lokalisering av boliger Follo skal legge til rette for en boligbygging som kan ta i mot en vekst på 30.000 nye innbyggere til 2025 og med en reserve for ytterligere 10.000. Lokalisering av næringsvirksomhet, handel og service Folloregionen skal bidra til en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av Osloregionen og til utvikling av et variert tilbud av arbeidsplasser i Follo i samsvar med Strategisk næringsplan for Follo. Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling ved en næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Grønne områder Folloregionens sammenhengende grønnstruktur skal sikres som grunnlag for rekreasjon og livskvalitet. Produksjonsgrunnlaget og det biologisk mangfoldet i regionen skal bevares. Transportsystem Transportsystemet i Follo skal bidra til at kollektivtrafikken kan ta hovedtyngden av veksten i trafikken. Videre skal transportsystemet bidra til å styrke konkurransekraften for hele Osloregionen dels gjennom regionforstørring og dels ved å understøtte en flerkjernet utvikling. Dette må gjøres gjennom utvikling av skinnegående kollektivmidler, vegsystem med tilstrekkelig kapasitet, god bussframkommelighet, og god båtforbindelse til Nesodden. Side 41 10
3.8.2 Strategisk næringsplan for Follo Det er utarbeidet en strategisk næringsplan for Follo for perioden 2008-12. Planen innholder regionale strategier for næringsutvikling i Follo. De følgende punktene er satsingsområder: Nyskaping i eksisterende og nye virksomheter Markedsføring av regionen som lokaliseringssted Utvikling av møteplasser mellom FoU, det offentlige og næringslivet Samordnet arealstrategi 3.9 Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av kommunal planstrategi Kommunen har deltatt i dialogmøter om regionalt og kommunalt plan(strategi)arbeid i forbindelse med LUK-prosjektet i regi av Akershus fylkeskommune. Det ble fokusert på utfordringene i Follo og eventuelle felles planbehov. Disse møtene svarte ut lovkravet om innhenting av synspunkter fra regionale myndigheter og nabokommuner. 3.10 Innsigelser Krav i lover, forskrifter og statlige planbestemmelser er kommunen pliktig til å følge opp i kommuneplanen. Som navnet sier er statlige og fylkeskommunale retningslinjer og forventninger av mer veiledende karakter. Det skal imidlertid være tungtveiende grunner til stede for å gå på tvers av disse. Dersom vedkommende myndighet som har ansvar for oppfølgning av bestemmelsen finner at kommunen ikke følger den opp på en tilfredsstillende måte og heller ikke har tungtveiende grunner for å ikke gjøre dette kan den fremme en innsigelse til planen. Dersom kommunen ikke tar hensyn til planen og endrer den i forhold til den varslede innsigelsen, er konsekvensen at kommunen selv ikke har myndighet til å godkjenne denne delen av planen. Den må da sendes til Miljøverndepartementet til godkjennelse. Side 42 11
4. Utviklingstrekk og utfordringer 4.1 Samfunns- og arealutvikling I dette kapittelet vil det vises til statistikk som påvirker kommunens tjenesteyting og økonomi, samt statistikk som er interessant i forhold til foreslåtte fokusområder som nevnes i kapittel 5. 4.1.1 Beskrivelse av regionale utviklingstrekk Beskrivelse av forventet befolkningsutvikling i O/A-regionen hentes fra SSB. Inkl beskr av forventet levealder, fødselsoverskudd og innvandring. 4.1.2 Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene Grafen under viser utviklingen i befolkningen i perioden 1990 2010. Tall hentet fra SSB per mai 2011. Grafen viser at det har vært en sterk befolkningsvekst fra midten av nittitallet til 2008. Etter dette har økningen flatet ut. I kommuneplanen for perioden 2007-2018 er det lagt opp til en årlig befolkningsvekst på 1,5 %. Side 43 12
Grafen under viser faktisk befolkningsøkning i kommunen sammen med planlagt økning i kommuneplanen 2007-18. 10400 10200 10000 9800 9600 9400 9200 9000 2006 2007 2008 2009 2011 Folkemengde Kpl 2007-18 (1,5 % vekst) Grafen under viser planlagt boligbygging i kommuneplanperioden (80 pr. år) mot faktisk boligbygging i perioden 2007-2011 (snitt på 47,6 pr. år). 140 120 100 80 60 40 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 Nye boliger Kpl 2007-18 13 Side 44
4.1.3 Befolkningsprognose 2011-2025 Folkemengde pr 31/12 hvert år, 2010-2025, Kommune - Alt 2 Region 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 0 år 110 136 133 175 131 136 137 137 141 142 146 149 151 154 156 159 160 161 162 162 163 1-5 år 605 623 660 707 754 773 797 790 808 775 791 805 819 837 852 865 877 885 892 898 905 6-12 år 1015 1023 1016 1035 1016 1011 1018 1070 1092 1163 1184 1226 1252 1278 1279 1306 1277 1301 1320 1339 1357 13-15 år 445 449 446 432 429 460 491 488 473 469 481 470 477 486 535 540 599 578 590 550 566 16-18 år 386 407 428 414 433 425 420 419 447 474 469 453 450 462 457 461 467 511 508 562 538 19-24 år 585 586 613 663 668 710 715 732 748 737 755 774 789 781 789 802 800 779 783 795 822 25-66 år 5552 5668 5791 5899 5877 5929 5986 6050 6087 6183 6220 6309 6402 6507 6601 6680 6769 6849 6906 6944 6992 67-79 år 525 531 571 592 630 676 733 786 868 915 987 1025 1058 1092 1124 1141 1145 1153 1167 1188 1200 80-89 år 192 209 204 204 206 200 208 215 223 219 221 232 241 239 246 266 277 294 313 345 378 90 år + 27 28 31 32 32 33 35 38 36 39 40 43 44 46 46 45 48 51 54 51 51 Alle aldre 9442 9660 9893 10153 10176 10353 10540 10725 10923 11116 11294 11486 11683 11882 12085 12265 12419 12562 12695 12834 12972 Abs vekst 218 233 260 23 177 187 185 198 193 178 192 197 199 203 180 154 143 133 139 138 %- vis vekst 2,3 % 2,4 % 2,6 % 0,2 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Follokommunene samarbeidet i 2010 om en felles befolkningsprognose for Follo for perioden 2010-25 basert på en videreføring av vedtatt boligbyggeprogram. Prognosen ble utarbeidet i to alternativer med en noe ulik fordeling av boligene geografisk og et noe ulikt antall boliger totalt i Follo. Boligbyggingen i Enebakk var den samme i begge alternativene. Nedenfor gjengis det alternativet som gir den høyeste befolkningsveksten i Enebakk, fordelt på aktuelle aldersklasser: Med de utbyggingsplaner som nå eksisterer i Enebakk kan det være aktuelt også å beregne et alternativ med en høyere boligbygging pr. år. Dette vil bli gjort som en del av en ny regional befolkningsprognose som skal utarbeides i 2012. Det vil bli redegjort for denne i kommuneplanen. Side 45 14
4.1.4 Boligpriser og bomiljø Boligpriser i Enebakk sammenlignet med nabokommunene, i kr/m² primære rom (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Undersøkelse av i hvilken grad bomiljøet oppfattes attraktivt. Sammenligning mellom Enebakk og nabokommunene. Tall i netto driftsutgifter for kultursektoren (inkl. idrett) pr. innbygger i kr. (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Side 46 15
4.1.5 Omdisponering av dyrka mark Det nasjonale målet for jordvernpolitikken som ble fastsatt i 2004, er i den nye landbruksmeldingen som ble lagt fram i desember 2011 videreført og konkretisert ved at den årlige omdisponeringa av dyrka mark skal holdes under 6.000 daa. Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0229 Enebakk 6 5 6 2 35 28 2 EKA02 Akershus 24 11 69 22 24 : : Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0229 Enebakk 7 5 14 2 95 29 3 EKA02 Akershus 145 44 129 35 48 : : 4.1.6 Næringsliv og pendling 68,4 % av Enebakk kommunes befolkning er i yrkesaktiv alder (pr. 12.07.11). Antall registrerte arbeidsplasser i kommunen er xx. Herav er xx i primærnæringene. Det er registrert følgende ut- og innpendling til kommunen: Side 47 16
Det kan gis følgende oversikt over handelslekkasjer i Follo (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): 4.1.7 Transport Gjennomsnittlig kjørelengde blant bileierne i Enebakk kommune er 15 047 km. Enebakk er med dette blant de 30 kommunen i Norge hvor bileierne kjører lengst. Gjennomsnittet i Norge er til sammenligning lavere, med 13 257 km pr. bileier. 17 Side 48
Kollektiv markedsandel (gjennomsnitt 2007-09) i kommunen er på 9 %, som er lavest i Follo. Snittet for Follo er 22 %, mens snittet for Akershus er 17 %. 4.2 Kommunal tjenesteyting Befolkningsøkningen de siste ti årene har gitt stort press på tjenestene i kommunen. Økningen har vært spesielt merkbar innenfor hjemmetjenesten, barnevern, helsetjenester barn/unge, samt skole og barnehage, herunder barn med enkeltvedtak. Behovet for tekniske tjenester har også økt merkbart. Kommunens alderssammensetning, hvorav ca 30 % av befolkningen er i pensjonsalder, vil gi store utfordringer spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Økningen i denne gruppen samt flyttingen av funksjoner over til kommunene sett i forhold til bevilgningene fra statsbudsjettet vil innebære store driftsmessige konsekvenser for tjenestene til innbyggerne. Framtidig økning i befolkning vil gi stadig økende behov for tjenester til innbyggerne innenfor alle tjenesteområder. Hvordan samhandlingsreformen vil påvirke kommunens økonomi er fortsatt uvisst. Reformen starter gradvis i 2012 og skal være 100 % implementert fra og med januar 2016 (fra Økonomiplan 2012-2015). 4.2.2 Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling 2011-2025 for skole, barnehage og eldreomsorg I henhold til befolkningsprognosen for perioden 2010-2025 vil barneskolekapasiteten i Ytre bli sprengt ca 20xx, selv med maksimal bruk av de arealer som disponeres i dag, inklusive modulbygget på Ytre Enebakk skole. (For å kunne oppnå målet om full barnehagedekning anslås det nødvendig å bygge) (Antall eldre ) 4.2.3 Helsestatistikk Lov om folkehelsesarbeid trådte i kraft 1.1.2012. I forbindelse med dette har Folkehelseinstituttet utarbeidet statistikk for kommunene som hjelp i arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstanden i kommunens befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet beskriver folkehelse på følgende måte: Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Tiltak for å bedre befolkningens helse kan rette seg mot for eksempel oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Side 49 18
På neste side finnes folkehelsebarometeret fra denne statistikken. Enebakk kommune skiller seg positivt ut (både på lands- og fylkesbasis) på andel med lav inntekt, drikkevannskvalitet (E.coli), skoletrivsel (10. klasse) og andel med psykisk lidelse (legemiddelbrukere). På noen punkter skiller Enebakk seg positivt ut på landsbasis men er dårligere enn fylkesgjennomsnittet. Dette gjelder andel uføretrygdede og andel med psykisk lidelse (behandlet på sykehus). På følgende områder ligger kommunen dårligere an enn gjennomsnittet for land og fylke: andel med grunnskole som høyeste utdanning, andel frafall i videregående skole, andel med hjerte- og karsykdom (behandlet på sykehus), og andel KOLS (behandlet på sykehus). Side 50 19
Side 51 20