Prosjektrapport. Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt Rapport 1



Like dokumenter
Årsrapport BOLYST

1 Om forvaltningsrevisjon

IKT-Strategi og handlingsplan For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Handlingsplan

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Én journal for hele helsetjenesten

NOR BIA Nettverkskonferanse

Tips til oppstartsfasen

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Hvorfor skal Helse-Nord satse på strukturert journal? InnoMed møteplass

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

Regionalt samarbeidsutvalg et organ for samarbeid mellom KS Nord-Norge og Helse Nord RHF, revidert mandat

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Referat fra møte i koordineringsgruppen i Osloregionen

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

27. september HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Veileder til arbeid med årsplanen

Strategi for samhandling med pårørende

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

Norsk e-helsebarometer April 2018

Amnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Fullmakt til å forhandle om eierskap i nasjonal universitetsavis

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening

Referat Møte 3/2017 REGIONALT SAMARBEIDSORGAN FOR FORSKING OG INNOVASJON

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

3.1 Mål for nettløsningene

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

Styremøte 5. mars 2015

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Hemit-konferansen 2018

Bordtennis trenertreff 25. November 2010 NORGES SVØMMEFORBUND

Tiltaksplan for at VRI og RFF skal bidra til flere større/ internasjonale FoUprosjekter

HANDLINGSPLAN

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Willy Røstum Thelin BEHANDLING UTTALELSE

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Samarbeidsavtale mellom. Vardesenter for kreftrammede og pårørende

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Notat. Bakgrunn. Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ragnar Andresen [Klikk her og skriv inn navnet]

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Ekte opplevelser i ekte omgivelser

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, april

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Transkript:

Prsjektrapprt Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge Resultater fra frprsjekt 1 Nasjnalt senter fr Telemedisin, Innmed, Bedriftskmpetanse as, Eidissen Cnsulting

Frrd Prsjektet Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge startet pp mai 2004. Prsjektets bakgrunn er at det de siste 8 årene har vært gjennmført mange aktiviteter g prsjekter innen næringsrettet utvikling av telemedisinløsninger g Helse-IT løsninger. Nasjnalt Senter fr Telemedisin (NST) har utviklet seg til å bli et nasjnalt kmpetansesenter g vi har flere bedrifter i Nrd-Nrge sm jbber innen Helse IT. Spørsmålet Hva skal vi gjøre i Nrd-Nrge fr at vi skal lykkes med innvasjn g næringsutvikling innen telemedisin/helse IT, har flere ganger vært satt på dagsrden. Det har vært gjrt flere frsøk på å samle bedrifter, FU-miljøer g kunder til samarbeid, men aktiviteten har stppet pp når ressurspersner har skiftet jbb eller finansiering har tatt slutt. Vi er flere aktører sm nå mener at vi har så mye kmpetanse, så gde nettverk g så mange løsninger g bedrifter at det burde være mulig å etablere en permanent samarbeidsarena fr bedrifter, FU g helsesektr i Nrd-Nrge. Dersm vi i tillegg får et gdt samarbeid med ffentlig sektr sm myndighetsutøver, tjenesteprdusent g leverandør av infrastruktur, vil vi klare å åpne en arena fr vellykket utvikling g kmmersialisering av nye løsninger g tjenester innen Helse- IT. Frprsjektet skal legge grunnlaget fr et mer mfattende hvedprsjekt der målet er å: Etablere en livskraftig g prduktiv klynge i Nrd-Nrge der bedrifter g ffentlige krevende kunder samarbeider med FU miljøer m å utvikle g kmmersialisere eksisterende g nye løsninger innen IKT i helsesektren. I tillegg skal deltagernes knkurranseevne bedres gjennm kmpetanseheving g strategisk samarbeid. Frprsjektet har vært gjennmført av en arbeidsgruppe sm har fkusert på gjennmføring av t hvedaktiviteter: Relasjnsbygging g utvikling av tillit g samarbeid Idéutvikling g utvikling av innvasjnsprsjekter en er en av t rapprter fra frprsjektet. 2 er en bakgrunnsrapprt sm går mer i dybden på ulike prblemstillinger sm prsjektet reiser. Dette er rapprt1g den innehlder en ren beskrivelse av frprsjektet med fkus på gjennmføring, resultater g anbefalinger. I tillegg fremmes frslag til videre arbeid i arena satsingen samt alternativer til mulige innvasjnsprsjekter. Arbeidsgruppen har bestått av følgende persner: Gunn-Hilde Rtvld, BedriftsKmpetanse AS Tve Nrmann, Nasjnalt Senter fr Telemedisin Wenche Pppe, Innmed Oddbjørn Eidissen, Eidissen Cnsulting Side 2 av 15

Helse-IT samarbeid i Nrd Nrge Innhld Side 1 Beskrivelse av frprsjektet...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Mål g strategi...4 1.3 Hvedaktiviteter...5 1.3.1 Relasjnsbygging g utvikling av tillit g vilje til samarbeid...5 1.3.2 Utvikling av ideer til innvasjnsprsjekt...5 1.4 Organisering...6 2 Gjennmføring av frprsjektet...6 2.1 Metdikk i arbeidet...6 2.1.1 Møter med ptensielle deltakere...6 2.1.2 Wrkshp...6 2.1.3 Bakgrunnsmateriale Nye markeder ( 2)...6 2.2 Aktører sm har vært med...7 3 Resultater fra frprsjektet...7 3.1 Ressurser i reginen...7 3.2 Hinder fr utvikling...8 3.3 Aktørenes frventninger...9 3.4 Bedriftenes behv g bidrag til klyngen...9 3.5 Kundenes behv g bidrag til klyngen...9 4 Mulige innvasjnsprsjekter...10 4.1 Tilgjengeliggjøre allerede eksisterende elektrnisk infrmasjn til interne/eksterne brukere/applikasjner...10 4.2 Ferdig mbil pakkeløsning fr helse g msrgstjenesten....10 4.3 Medisinkrt, tilgjengeliggjøring av medikamentinf til pasient g helsepersnell...10 4.4 Helseplis, en IT-Helseklynge sm jbber sammen fr å øke verdiskaping g styrke knkurransekraft...11 4.5 Utvikle en plattfrm fr kmmunikasjn av sensrdata fra krnisk syke via mbiltelefn til database med beslutningsstøtte...11 4.6 Kmpetanse - i riktig mengde på riktig sted til riktig tid...11 4.7 Kriterier fr valg av innvasjnsprsjekt...12 5 Videre arbeid med Helse-IT Arena prsjekt...12 5.1 Oppsummering av erfaringer g funn...12 5.2 Sentrale ppgaver i et Arena Helse IT prsjekt...12 5.2.1 Prsess...13 5.2.2 Prsjekter...13 5.3 Organisering av videre arbeid...13 5.4 Kritiske suksessfaktrer...13 5.5 Budsjettfrslag...14 5.6 Finansiering...15 Side 3 av 15

Sammendrag Frprsjektet Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge startet pp i mai 2004. Hensikten med frprsjektet var et ønske m å etablere en livskraftig g prduktiv klynge i Nrd-Nrge der bedrifter g ffentlige krevende kunder samarbeider med FU miljøer m å utvikle g kmmersialisere eksisterende g nye løsninger innen IKT i helsesektren. I tillegg skulle deltagernes knkurranseevne bedres gjennm kmpetanseheving g strategisk samarbeid. Frprsjektets hvedfkus var etablering av klyngen, relasjnsbygging g å finne frem til mulige innvasjnsprsjekter. Resultatene fra frprsjektet viser at vi har et gdt grunnlag fr å etablere en Helse-IT arena i Nrd-Nrge. en peker på at landsdelen har et reginalt helsemarked sm er kmmet langt når det gjelder elektrnisk samhandling. Vi har Helse-IT leverandører sm er markedsledende nasjnalt på sitt mråde g vi har kmpetente frskningsmiljøer med unik styrke i spesielt telemedisin g IKT. Arbeidsgruppen anbefaler at man sammen med Innvasjn Nrge utvikler prsjektplan fr arena hvedprsjekt. 1 Beskrivelse av frprsjektet 1.1 Bakgrunn Prsjektet Helse-It samarbeid i Nrd-Nrge startet pp mai 2004. Prsjektets bakgrunn er at det de siste 8 årene har det vært gjennmført mange aktiviteter g prsjekter innen næringsrettet utvikling av telemedisinløsninger g Helse-IT løsninger. Nasjnalt Senter fr Telemedisin (NST) har utviklet seg til å bli et nasjnalt kmpetansesenter g vi har flere bedrifter i Nrd-Nrge sm jbber innen Helse IT. Spørsmålet Hva skal vi gjøre i Nrd-Nrge fr at vi skal lykkes med innvasjn g næringsutvikling innen telemedisin/helse IT, har flere ganger vært satt på dagsrden. Det har vært gjrt flere frsøk på å samle bedrifter, FU-miljøer g kunder til samarbeid, men aktiviteten har stppet pp når ressurspersner har skiftet jbb eller finansiering har tatt slutt. Vi er flere aktører sm nå mener at vi har så mye kmpetanse, så gde nettverk g så mange løsninger g bedrifter at det burde være mulig å etablere en permanent samarbeidsarena fr bedrifter, FU g helsesektr i Nrd-Nrge. Dersm vi i tillegg får et gdt samarbeid med ffentlig sektr sm myndighetsutøver, tjenesteprdusent g leverandør av infrastruktur, vil vi klare å åpne en arena fr vellykket utvikling g kmmersialisering av nye løsninger g tjenester innen Helse- IT. Helsemarkedet i Nrge er i full gang med å tilrettelegge fr elektrnisk meldingsutveksling mellm ulike nivå i helsetjenesten. Etablering av Nrsk Helsenett har sørget fr sikker infrastruktur til å realisere vlumtjenester. Teknlgien er gså mden g mbile bæretjenester g sømløshet vil frsterke effektivitetsgevinster g legge til rette fr bedre kvalitet i tjenesten. Elektrniske henvisninger g epikriser er freløpig de tjenestene sm har størst vlum i helsenettet. Helse Nrd er kmmet lengst i landet når det gjelder å utnytte kapasiteten i nettet g er således et gdt barmeter fr hvilke typer tjenester sm er mdne fr elektrniske frmat. Fr mer infrmasjn m den teknlgiske utviklingen henvises til 2 1.2 Mål g strategi Frprsjektet har hatt følgende mål: Side 4 av 15

Utrede mulighetene g mtivasjn blant relevante parter fr å ta et felles krafttak fr helse/it Samle kunnskap m marked g muligheter Kartlegge hindre fr frretningsutvikling på dette mrådet Identifisere gde innvasjnsprsjekt sm kan iverksettes i et hvedprsjekt Frprsjektet skal legge grunnlaget fr et mer mfattende hvedprsjekt der målet er å: Etablere en livskraftig g prduktiv klynge i Nrd-Nrge der bedrifter g ffentlige krevende kunder samarbeider med FU miljøer m å utvikle g kmmersialisere eksisterende g nye løsninger innen IKT i helsesektren. I tillegg skal deltagernes knkurranseevne bedres gjennm kmpetanseheving g strategisk samarbeid. Hvedstrategi ved igangsettelse av frprsjekt: Samarbeidet i klyngen skal skje der vi har et nasjnalt knkurransefrtrinn Deltagerne må se nytte i g må kunne bidra aktivt til samarbeidet i klyngen Klyngen baserer utviklingsprsjekter på behv sm dens medlemmer ser i markedet. Dette krever gd markedskunnskap g sterkt markedsfkus, Utviklingsprsjekter skal være i samsvar med Helsedepartementets g Ssialdepartementets strategi S@mspill 2007. Gjennm frprsjektet skal minimum 3 innvasjnsprsjekter identifiseres. Disse skal i hvedprsjektet gjennmføres med knkrete ppgaver g aktiviteter å ta fatt i allerede fra starten. 1.3 Hvedaktiviteter 1.3.1 Relasjnsbygging g utvikling av tillit g vilje til samarbeid I løpet av frprsjektet har vi kjørt en prsess der vi har: 1. Kartlagt deltagernes behv, ønsker til nettverket, kmpetanse, løsninger, muligheter g hindringer. 2. Arbeidsgruppa har gjennmført til sammen 25 møter med aktuelle deltagere i prsjektet g skaffet seg innblikk i ppfatninger g erfaringer sm har betydning fr tillit g samarbeid. 3. Det har vært arrangert et arbeidsmøte (wrkshp) med ptensielle deltagere tilstede (45 stk). Her har markedsbehv, prsjektmuligheter g deltakernes behv vært diskutert. 1.3.2 Utvikling av ideer til innvasjnsprsjekt Fr å utvikle ideer g få frem mulige innvasjnsprsjekt har disse aktiviteter vært gjennmført: 1. Muligheter i markedet har vært kartlagt. Det har vært utarbeidet en rapprt (rapprt 2) der vi har analysert muligheter, hindringer g flaskehalser. Det har i tillegg vært gjennmført møter med brukere g bedrifter samt en wrkshp der brukere g de sm har behv fr nye løsninger har vært tilstede (Se vedlegg fr ppsummering fra wrkshp). 2. Aktørenes mening m muligheter g hinder fr utvikling har vært kartlagt. 3. Det har vært avhldt møter med viktige aktører sm Helse Nrd, UNN, Helse Finnmark HF g Trmsø kmmune fr å finne ut hvr det er størst behv g hvilke mråder det vil bli satset på de nærmeste årene. Side 5 av 15

4. Viktige dkumenter med betydning fr IT utviklingen de nærmeste årene har vært gjennmgått. (S@mspill 2007, IT strategi fr Helse Nrd RHF etc.) 5. Det er freslått nen mulige innvasjnsprsjekter i denne rapprten, men på grunn av reduksjn av prsjektmfang, må prsjektfrslagene utvikles videre i en evt videreføring av Arena Helse-IT prsjektet. 1.4 Organisering Arbeidet har vært gjennmført med høy innsats fra alle medlemmene i arbeidsgruppa. Tve Nrmann g Gunn-hilde Rtvld har delt prsjektadministrative ppgaver mellm seg g Gunn-Hilde har ført de fleste referater g ppsummeringer i pennen. 2 Gjennmføring av frprsjektet Arbeidsgruppa har vært pptatt av å skape en gd frankring fr prsjektet. Vi ønsket å la deltakerne få innflytelse fra dag 1. Et nettverkssamarbeid må funderes på knkrete ønsker g behv. Det er derfr viktig at deltakerne er premissleverandører til et klyngesamarbeid helt fra starten. I tillegg vet vi at det er stre kulturfrskjeller mellm næringsliv, FU g ffentlig sektr. Et samarbeid mellm aktørene krever frståelse fr ulikheter sm gjør seg gjeldende. Fr arbeidsgruppen var det viktig å skaffe seg versikt ver de mest uttalte frskjellene slik at dette kan settes rd på g være en del av prsessen framver. 2.1 Metdikk i arbeidet 2.1.1 Møter med ptensielle deltakere Gjennm møter med alle deltagere, interessenter g mulige finansiører har arbeidsgruppen frsøkt å danne seg et bilde av grunnlaget fr etablering av en IT- Helse Arena i Nrd-Nrge. Møtene har hatt preg av både dialg g åpne intervju. Vi har frsøkt å kartlegge deltagernes behv, frventninger til nettverket, kmpetanse, hindringer fr frretningsutvikling samt ideer til innvasjnsprsjekter. Ved etablering av en Arena-klynge må man påse at dette gir en mulighet til å tilfredsstille en eller flere interessenter på en bedre måte enn det sm er mulig der aktørene arbeider enkeltvis. Etableringen av klyngen må heller ikke medføre negative knsekvenser fr andre interessenter. Arena-klyngen må sees sm et middel til å nå andre mål. Gruppen har frsøkt å frstå de frskjellige aktørenes mtivasjn g å finne ut m det er grunnlag fr en slik etablering. Gjennm å innhente faglig infrmasjn med vurdering av muligheter hindringer, trender sv har vi fått en bredere faglig bakgrunn å sammenhlde våre funn med faktabasert infrmasjn fremskaffet av fagflk ved NST. 2.1.2 Wrkshp Gruppen arrangerte den 15. g 16 nvember 2004, en wrkshp der alle ptensielle deltagere var invitert fr å gi arbeidsgruppen enda bedre kunnskap m behv, g frventninger samt få pp frslag til mulige innvasjnsprsjekter. Møteplassen var gså en viktig aktivitet fr å starte arbeidet med relasjnsbygging mellm aktørene i klyngen. (Oppsummering fra wrkshp presenteres i vedlegg). 2.1.3 Bakgrunnsmateriale Nye markeder ( 2) Hensikten med utarbeidelsen av 2 har vært å få samlet g presentert faglig bakgrunn fr vurderinger g frslag til tiltak samt øke kunnskap hs deltagerne. Den har fkus på markedet g innehlder vurderinger av mdenhet, trender, muligheter g Side 6 av 15

barrierer når det gjelder utvikling g implementering av telemedisinske tjenester. en tar utgangspunkt i en vid frståelse av telemedisin hvr IKT/IT i helsetjenesten innlemmes i telemedisinbegrepet. 2.2 Aktører sm har vært med Nedenfr følger en liste ver aktører sm har deltatt i intervjuer g ved gjennmføring av wrkshp. Telenr Nrge AS g Telenr R & D Nasjnalt senter fr Telemedisin Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF (UNN) Helse Finnmark HF Helse Nrd RHF Trmsø kmmune NORUT IT AS NrInnva AS Well Diagnstics as Visma Unique imed AS Innvasjn Nrge Universitetet i Trmsø v/institutt fr infrmatikk DIPS ASA IBIS IKT Innmed Datakrtet AS IBM ElTele Nrd as itet AS Catch Cmmunicatin ASA Eidissen Cnsulting Bedriftskmpetanse as 3 Resultater fra frprsjektet 3.1 Ressurser i reginen Gjennm kartlegging av bedrifter g møter med aktører har arbeidsgruppen knstatert at Nrd-Nrge er en meget interessant regin mtp å øke innvasjn g nyskaping innen IT-Helse. Vi har følgende viktige miljøer å spille på: DIPS. Eneste heleide nrske jurnalleverandør i sykehussektren. Hvedleverandør i Helse Nrd g Helse Øst. Utviklingsavdeling g ledelse i Bdø. Side 7 av 15

Well Cmmunicatin AS. Markedsledende aktør innen sikker kmmunikasjn i helsesektren. Er eneleverandør fr Prfdc g DIPS på kmmunikasjnsløsninger. Prfdc ASA er leverandør av jurnal til primærhelsetjenesten. De har 70% av markedet g har strategisk samarbeid med Well i frbindelse med kmmunikasjnsløsninger g løsninger sm dreier seg rundt tilgjengeliggjøring av jurnaldata. Visma Unique. Markedsledende aktør inne løsninger fr pleie g msrgstjenesten. De har utviklingsavdeling i Trmsø. Catch. Markedsleder innen bredbåndskmmunikasjn. Hvedkntr i Bdø. Data Krtet. Dminerende aktør innen kntrll g sertifisering av ITkmpetanse. Har nylig kmmet inn i helsemarkedet. Hvedkntr i Kirkenes. UNN. Universitetssykehus sm gjennm mange år har satset tungt på IT g teknlgiske løsninger. Var blant de første sykehus i Nrge sm fikk digital røntgen. Nrsk Helsenett. Driftsrganisasjn fr det nasjnale helsenettet ligger i Trmsø. Basert på Nrd-Nrsk Helsenett sm siden etableringen har vært lengst fremme når det gjelder tjenester i nett g bruk av nettet fr kmmunikasjn av sensitive data. NST. Nasjnalt Senter med frskerkmpetanse, bred kunnskap g nasjnal rlle rundt utvikling g bruk av telemedisinske tjenester g ny teknlgi. Trmsø Kmmune. En av 5 nrske fyrtårnskmmuner sm skal utvikles sm fregangskmmuner innen Helsedepartementets g Ssialdepartementets strategi S@mspill 2007. Det er ingen andre reginer i Nrge sm har en slik interessant samling av aktører innen IT-Helse! 3.2 Hinder fr utvikling I møter med aktørene kmmer det fram en nøktern ptimisme med tanke på å lykkes med en prduktiv Helse-IT arena. Dette kan fremheves i tre hvedpunkter: 1. Fr liten grad av kmmersiell tenking Kmmersialiseringsfkus må være med helt fra starten i de ulike prsjektene. Man må sikre at prduktene først g fremst møter dagens behv g dermed gir mulighet fr vlum i tjenestene på krt sikt. 2. Manglende evne til samarbeid Leverandørene lever i en knkurranseutsatt næring g vil måtte se at knkurrenter gså er del av klyngen. Dette kan bidra til mindre åpenhet g vilje til å dele kunnskap. Det blir derfr viktig å skape felles resultater der man verbevises m at ved å dele kan man få mer selv. De fleste aktørene erkjenner behvet fr strategiske allianser g at man enkeltvis kan bli fr små. 3. Kulturfrskjeller mellm næringsliv g frskning Det uttrykkes str grad av utålmdighet blant leverandørene g de vil gjerne ha resultater frt. De med frskningsfkus har et mer langsiktig perspektiv g fremhever sterk interesse fr utvikling av tjenester sm er fran markedets etterspørsel. Frskningen tar utgangspunktet i trender, utviklingstendenser g Side 8 av 15

framtidig helsetjeneste, men leverandørene ønsker å jbbe med mdne løsninger. De er avhengig av et marked sm etterspør prduktene. Det blir viktig å ta høyde fr en evt interesseknflikt g sørge fr at prsjektprteføljen har element av utvikling på krt g på lang sikt. Vi vil understreke at disse barrierene gså kan være faktrer sm vil fremme utvikling. Dersm man er seg bevisst flaskehalser, identifiserer prblemet g setter i gang tiltak vil dette kunne bli knstruktive prsesser sm kan bidra til å øke gjensidig frståelse g mtivasjn til samarbeid. 3.3 Aktørenes frventninger Frventninger ble kartlagt både gjennm spørsmål i møter med deltagerne g gjennm en gruppeppgave med avstemning i wrkshpen sm ble arrangert. Wrkshpens avstemming fikk frem de viktigste, mest utbedte frventingene (se fr øvrig vedlegg 3). Det var: Frventninger m at klyngen skal klare å utvikle nye, knkurransedyktige løsninger sm dekker viktige behv i markedet. Frventninger m økt frståelse fr kundebehv. Frventninger m at deltagerne i klyngen skal styrke hverandre gjennm samarbeid g tydelige rller. Frventninger m at man gjennm samarbeid i klyngen vil øke interessen fr å investere i utvikling g implementering av nye løsninger 3.4 Bedriftenes behv g bidrag til klyngen Gjennm møter med bedriftene har de kmmet frem med følgende: De ønsker en langsiktig satsing g knkrete prsjekter å samarbeide m De trenger hjelp til å kmme i nærmere dialg med kunde g FU De trenger tilgang til kunnskap m - g tilgang til ffentlige virkemidler De trenger hjelp til å skrive søknader De ønsker samarbeid med andre bedrifter De trenger tilgang til kunnskap m andre bedrifter - g deres kmpetanse De trenger hjelp til distribusjn g internasjnalisering De ønsker å bidra til at brukerne får utviklet sin bestillerkmpetanse. 3.5 Kundenes behv g bidrag til klyngen Gjennm møter g kntakt med bruker/kundesiden, samt presentasjner i wrkshpen km det frem følgende: Det er behv fr bedre samhandling mellm systemer g nivåer i helsetjenesten Fretakene trenger hjelp til å etterleve g iverksette Helse Nrd RHF sin ITstrategi m.m. Kmmunen ønsker seg løsninger fr mnitrering g psisjnering av demente Helsearbeidere ønsker tilgang til viktige pasientdata fr alle behandlere Behandlere i pleie g msrgssektren trenger felles medisinkrt med tilgjengelige infrmasjn m alle medikamenter en pasient har fått freskrevet. Side 9 av 15

Fretakene har behv fr definerte telemedisinske pakker med standardiserte tjenester Fretakene trenger en felles plattfrm fr fremhenting g presentasjn av pasientdata Kmmune g fretak trenger å utvikle bestillerkmpetanse Ved å delta i samarbeid med bedrifter ønskes det at brukerperspektivet må ha strt fkus når nye løsninger skal utvikles Vi antar at de uttalte behvene representerer et lite utvalg av det ttale bildet. Vår vurdering er likevel at dette er de best knkretiserte g mest mdne behv sm kundegruppene har pr i dag. 4 Mulige innvasjnsprsjekter Gjennm idédugnad g videre utvikling av knkrete prsjekter km det frem en rekke frslag til innvasjnsprsjekter. Nedenfr følger en krt beskrivelse av disse. 4.1 Tilgjengeliggjøre allerede eksisterende elektrnisk infrmasjn til interne/eksterne brukere/applikasjner Kundebehv skriver seg fra et økende behv fr å se infrmasjn fra frskjellige kilder sm lagrer pasientdata på sykehus g helseinstitusjner. Det må lages en felles plattfrm sm andre plattfrmer kan arbeide mt når det skal fremskaffes pasientinfrmasjn til frskjellige type behandlere g bruksmråder. Prsjektet satser på i første mgang å få etablert en pilt mellm sykehus g primærhelsetjenesten der man kan bli enige m standarder g mellmvareløsninger sm må til. Sm deltagere må man ha med de viktigste interessenter i frhld til lagring g bruk av pasientdata. Det er viktig at man får på plass felles standarder g at datatilsynet bidrar til utvikling av gdkjente leverandøruavhengige løsninger. 4.2 Ferdig mbil pakkeløsning fr helse g msrgstjenesten. Mbile løsninger i Pleie g msrgssektren (PLO) har vært tatt i bruk på prøvebasis. Slike løsninger er ikke tatt i utstrakt bruk på grunn av hindringer i frhld til kmmunikasjnsplattfrm, tilgengelighet g brukervennlighet. Det er et klart g erkjent behv fr å kunne registrere g gi tilgang til pasientpplysninger g administrativ inf. Det sm mangler er en anvendelig løsning sm fungere på flere plattfrmer. I prsjektet må dagens applikasjner tilpasses til håndhldt terminal. Det må gjøres valg av terminaltyper, det må utvikles sømløs vergang mellm bærere g prblemer med manglende dekning fr frskjellige typer bærere må håndteres. Sm deltagere må man ha med både sentrale leverandører innen applikasjner fr PLO samt kmmunikasjnsleverandører g kmpetansemiljøer inne PLO/IT-Helse. Innfasingen av 3G nettet gjør det mulig å få tilstrekkelig kapasitet på mbil datakmmunikasjn. Det medfører mulighet fr utvidet tjenestetilbud i PLO sektren. 4.3 Medisinkrt, tilgjengeliggjøring av medikamentinf til pasient g helsepersnell Det er et tydelig behv fr å gjøre pasientinfrmasjn tilgengelig fr frskjellige brukergrupper. Med bakgrunn i alvrlige hendelser med feilmedisinering g svikt i infrmasjnsverføring mellm frskjellige behandlende instanser i helsevesenet, er Side 10 av 15

mrådet rundt medikamentinfrmasjn et tydelig avgrenset mråde der man vil kunne ppnå stre gevinster ved å utvikle en løsning sm gjør medikamentinfrmasjn fr pasienter tilgjengelig fr alle behandlere i helsesektren. Det er behv fr å utvikle en pilt sm kan utvikles videre til en permanent løsning. I prsjektet må man få med interessenter sm behandler pasienter g registrerer data med tilknytning til medikamentell behandling av pasient. I tillegg må leverandører sm ivaretar lagring av pasientdata i dagens helse IT løsninger samt aktører sm jbber med sikkerhet g standardisering være med. 4.4 Helseplis, en IT-Helseklynge sm jbber sammen fr å øke verdiskaping g styrke knkurransekraft. Dette prsjektfrslaget er det samme sm Arena IT-Helse, g minner m klyngemtren sm mtales i kap 5.2. Prsjekts drivkraft skal være ønske m økt verdiskaping gjennm kunnskapsdeling g kunnskapsutvikling. Prsjektet må ta fatt i aktiviteter sm å etablere prsjektgruppe, jbbe frem felles visjn g strategi, søke etablert kunnskap g gjenbruke deler av denne, invlvere aktuelle fagmiljø etc. Hvedppgavene i dette prsjektet vil være bygging av brand fr Arena Helse g bidra til felles utvikling av distribusjn, frretningsutvikling g kmmersialisering. I tillegg må prsjektet se på utvikling av strategisk kmpetanse g sørge fr at det er sammenheng mellm FOU strategier i bedriftene g FOU institusjnene. Prsjektet skal skape en identitet fr aktørene i klyngen, g gi kundene g andre interessenter følelse av at satsingen er tverrfaglig, kmmersiell g internasjnal. 4.5 Utvikle en plattfrm fr kmmunikasjn av sensrdata fra krnisk syke via mbiltelefn til database med beslutningsstøtte. Flere pasienter med krnisk sykdm trenger hjelp til ppfølging g veiledning. Gjennm autmatisk registrering a vitale data samt etterfølgende respns g veiledning i frhld til innsamlede data skal bedre behandling g reduserte følgeskader ppnås. Gjennm et frprsjekt kan pasientgrupper med størst behv identifiseres. I et hvedprsjekt kan man i samarbeid med de viktigste interessenter g eiere utvikle en løsning sm etter hvert kan tas i bruk i str skala. Frprsjekt: Definere pasientgruppe/behv, Definere deltagere i hvedprsjekt, planlegge g finne finansiering. 4.6 Kmpetanse - i riktig mengde på riktig sted til riktig tid Fr å sikre g dkumentere at helsepersnell har riktig pplæring fr å håndtere medisinsk teknings utstyr g andre teknlgiske hjelpemidler, er det behv fr å utvikle en pakke med verktøy fr kmpetansebehvsbeskrivelse, kartlegging av status g sertifisering av persnell sm jbber i helsesektren. I et utviklingsprsjekt må behv fr basiskmpetanse defineres på frekjellige nivåer. Status må kartlegges g pplæringsbehv beskrives ut fra status. Det anbefales løsning basert på dkumentert behv g tilgjengelige ressurser/infrastruktur g det utvikles en pakke fr å sertifisere ppnådd kmpetansenivå. Prduktet sm utvikles vil bestå av elementene: Kmpetansebeskrivelser, Kmpetansetester g løsning fr å sertifisere ppnådd kmpetanse. I prsjektet må det finnes nen med erkjent behv sm kan bistå aktivt ved utvikling av pakken. Side 11 av 15

4.7 Kriterier fr valg av innvasjnsprsjekt Ved valg av innvasjnsprsjekter sm skal gjennmføres i et Arena prsjekt bør følgende frhld vektlegges: 1. Vi må ha minst en kunde. 2. Vi må ha en bedrift med gd markedskunnskap sm vil satse på innvasjnen ut fra kunnskap m markedsbehv. Fr bedriften må det være et interessant marked, g helst et større marked enn de allerede jbber mt. 3. Vi må ha nen prsjekter sm gir resultater på krt sikt, nen på mellmlang g nen på lang sikt. Dermed får en tilstrekkelig balanse mellm perasjnalisering, utvikling g frskning. 4. Prsjektet må være i tråd med tilbakemeldinger m satsingsmråder g kunnskap m strategier i våre kmmuner g helsefretak. 5. Bedriften sm skal delta må vise vilje til å søke synergier gjennm samarbeid med andre aktører i klyngen. 6. Bedriften må ved utvikling av prsjektet være i stand til å utvikle en verbevisende strategi fr distribusjn av løsningen. 7. Løsningen må være relatert til markeds vlumer sm gir tilstrekkelig frretnings gevinst fr deltakende bedrifter. 8. Løsningen må ha et internasjnalt ptensial. 5 Videre arbeid med Helse-IT Arena prsjekt 5.1 Oppsummering av erfaringer g funn Arbeidsgruppen mener det er et gdt grunnlag fr å etablere en Helse IT arena i Nrd-Nrge. Vi har en interessant samling med markedsledende IT-Helse aktører g vi har aktive brukermiljøer sm kan fungere sm kravstre kunder i utviklingsprsjekter. Vi har kmpetente frskningsmiljøer med unik styrke spesielt innen telemedisin/ikt. Vi mener det er gdt grunnlag fr g tydelig behv fr etablering g utvikling av et arena Helse-IT prsjekt i Nrd-Nrge. Det må jbbes sammen med IN ved utvikling av prsjektplan fr arena hvedprsjekt. Viktige arbeidsppgaver er arbeid med: Felles visjn g strategi Frankring i RHF/HF, Fylkeskmmuner g kmmuner Mer søk etter felles behv g prblemer fr utvikling av tilbud til klyngen Kntinuerlig prsess fr å hlde deltakerne infrmert g engasjert Utvikling av prsjektideer til prsjekt sammen med enkeltinteressenter fr å ta vare på de gde ideene g fr å hlde interessen varm 5.2 Sentrale ppgaver i et Arena Helse IT prsjekt I et arena Helse-IT-prsjekt vil ppgavene dreie seg rundt prsessledelse eller drift av klyngemtr g prsjektppfølging eller utvikling. Side 12 av 15

5.2.1 Prsess 1. Klyngemtren må legge til rette fr et innvativt miljø der kunnskap utvikles g deles der tillit bygges g kunnskap m medlemmene utvikles der medlemmer identifiserer seg med hverandre 2. Klyngemtren må være pptatt av å ta vare på g frmidle felles kunnskap innen rettighetsprblematikk samarbeidsavtaler frretningsutvikling - distribusjnsstrategier prsjektdkumenter 3. Klyngemtren må ta initiativ til g gjennmføre eller drive møteplasser (virtuelt g fysisk). 5.2.2 Prsjekter Oppgaver i et arena Helse-IT-prsjekt vil gså være mer prsjektrettede ppgaver. Det kan være: 1. Å finne, bidra til utvikling av, hjelpe til med å skaffe finansiering til g bistå ved igangsetting av nye innvasjnsprsjekter. 2. Sikre at det ppnås synergier mellm innvasjnsprsjekter g bedrifter sm deltar i arenaprsjektet. Sikre at ikke innvasjnsprsjektene utvikles løsrevet fra de andre aktørene i klyngen. 3. Sikre brukermedvirkning g frankring ved utvikling av nye løsninger. 4. Legge frhldene til rette fr at det utvikles nye prsjekter g prdukter i arenanettverket. 5.3 Organisering av videre arbeid Arbeidsgruppen vil fremme følgende mmenter til rganisering av videre arbeid. - Prsjekteierskap g prsjektledelse hs nøytral aktør - gjerne hs NST Gde erfaringer med prsess g resultater fra metdikk g arbeid i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppe; en frutsetning fr det videre arbeid Medlemmer i arbeidsgruppe. Finn ptimal sammensetning mtp kmpetanse g erfaring Styringsgruppe med representanter fra de viktigste interessentene Prsjektleder er plassert ute i innvasjnsmiljøene g driver prsessen fremver 5.4 Kritiske suksessfaktrer Fr å lykkes med videre arbeid med etablering av et Arena IT-Helse prsjekt kreves: Stabilitet g kntinuitet Mtivasjn hs arbeidsgruppe g deltakere Gd kunde g brukerinvlvering Side 13 av 15

Sjenerøs finansiering Innvasjn Nrge sm aktiv samarbeidspartner Aktiv styringsgruppe Gd frankring hs mulige finansiører g stre aktører i næringslivet 5.5 Budsjettfrslag Nedenfr presenteres et utkast til budsjett fr en klynge innen Arena IT-Helse. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i erfaringer fra frprsjektet når kstnader har vært estimert. Det er frutsatt at arbeidsfrmen med arbeidsgruppe videreføres g det frutsettes at persner utenm prsjektleder må frikjøpes til dette. Det er budsjettert med aktivt engasjement fra Innmed gjennm deltagelse i arbeidsgruppe g ved frberedelse g gjennmføring av møteplassarrangement. Det er frutsatt at det arbeides med å utvikle 2 innvasjnsprsjekter i løpet av 2005. Det er ikke gjrt beregninger av alle kstnader deltagerne vil få. Det er kun i frbindelse med møteplassarrangement at det er gjrt estimat ver bedriftenes egeninnsats. Direkte kstnad timer klyngemtren Direkte Direkte kstnader kstnader klyngemtr aktører Timer aktører Innmed Prsjektledelse 600 000 Arbeidsgruppe 315 000 135 000 Reiser 100 000 50 000 20 000 Møteplasser 60 000 100 000 160 000 720000 54000 Prsjektadministrasjn 100 000 Web, infrmasjn/markedsføring 200 000 Prsessledelse 100 000 Juridisk rådgivning 150 000 Styringsgruppe 50 000 Diverse 100 000 Prsjektutvikling 200 000 SUM 1 075 000 1 000 000 160 000 770 000 209 000 Timepris: 900,- Ttale kstnader med deler av egeninnsats: 3 214 000,-. Side 14 av 15

5.6 Finansiering Arbeidsgruppen sm har drevet frprsjektet håper at den gjennm dialg med Innvasjn Nrge kan utarbeide frslag til hvrdan prsjektet kan finansieres. Muligheter sm må diskuteres er m dette kan samfinansieres mellm Innvasjn Nrge sine kntrer i Finmark, Trms g Nrdland g m evt RDA midlene kan søkes brukt til dette frmål. Vi ser frem til videre dialg m dette tema. Side 15 av 15